11 Forslag om å innføre krav om kommunal- og fylkeskommunal planlegging for å styrke samiske språk
11.1 Bakgrunn og gjeldende rett
Plan- og bygningsloven § 3-1 angir viktige oppgaver og hensyn som kommunestyret og regionale planmyndigheter skal ivareta i planleggingen. Bokstav c stiller krav om at planleggingen skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, samisk næringsutøvelse og samisk samfunnsliv. Videre er det i samme bestemmelse i bokstav a krav om at planleggingen også sette mål for den kulturelle utviklingen i kommunen.
Regional og kommunal planlegging skal sikre en helhetlig, demokratisk, desentralisert planprosess og sikre informasjon, innsyn og offentlighet, slikt at alle kan delta i planprosessen. Planleggingen har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i fylkeskommunen og kommunen.
Fylkeskommunen skal minst én gang i hver valgperiode vedta en planstrategi som redegjør for viktige regionale utviklingstrekk, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Dette følger av plan- og bygningsloven kapittel 7.
Videre skal fylkeskommunen utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Dette følger av plan- og bygningsloven kapittel 8. Regionale planer skal ha et handlingsprogram for gjennomføringen av den regionale planen. Handlingsprogrammet skal tas opp til vurdering årlig. Fylkestinget er regional planmyndighet.
Kommunestyret skal også vedta en planstrategi i hver valgperiode i tråd med plan- og bygningsloven § 10-1. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til blant annet samfunnsutviklingen.
Videre skal kommunen ha en kommuneplan etter plan- og bygningsloven kapittel 11. Kommuneplanen består av flere deler, blant annet arealdelen og samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger:
Kommunesamfunnet som helhet
Kommunen som organisasjon
Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon.
Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Til samfunnsdelen skal det utarbeides en handlingsdel som igjen skal knyttes opp mot kommunens økonomiplan. Det vises her til plan- og bygningsloven § 11-1 til § 11-4 og kommuneloven kapittel 14.
Kommunen kan dessuten utarbeide kommunedelplaner for bestemte temaer.
11.2 Svensk og finsk rett
Etter svensk rett skal kommuner og regioner vedta mål og retningslinjer for sitt minoritetspolitiske arbeid. Oppgaver fordeles til myndighetsorganer med særskilt oppfølgingsansvar.
Krav om kommunal- og fylkeskommunal planlegging foreligger ikke i finsk rett.
11.3 Språkutvalgets forslag
Språkutvalget foreslo en ny bestemmelse i sameloven om at kommuner og fylkeskommuner i det samiske språkområdet, skulle utarbeide en overordnet plan for hvordan samelovens språkregler og tilhørende forskrifter skulle oppfylles.
Forslaget var fra språkutvalgets side tenkt som et tiltak for å styrke etterlevelsen av samelovens språkregler. Samisk språkutvalg påpeker at en rekke undersøkelser om samiske språk har vist at mange kommuner og offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk i dag ikke oppfyller sine forpliktelser etter språkreglene.
Språkutvalget mener derfor at det er behov for et tydeligere regelverk for hvordan kommuner, fylkeskommuner og statlige organer skal planlegge hvordan de over tid kan oppfylle sine samiskspråklige forpliktelser.
Etter utvalgets syn er samarbeidsavtalene et viktig instrument for samarbeid og dialog mellom Sametinget og kommunene/fylkeskommunene. Gjennom samarbeidsavtalene kan Sametinget legge viktige premisser for kommunenes og fylkeskommunens langsiktige planlegging av hvordan de skal oppfylle sine forpliktelser overfor sine samiskspråklige innbyggere. Utvalget viser til at kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomheten. Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi og kan utarbeide regional plan.
Utvalget mener videre at alle kommuner med samisk befolkning skal ha en plan for styrking av samiske språk og samisk kultur i sitt ordinære tjenestetilbud, og da særlig i kommunens barnehage- og skoletilbud og helse- og omsorgstjenester. Utvalget har ikke forslått en egen bestemmelse med et slikt krav. Det er derfor nærliggende å tro at det ikke er tenkt som et rettslig tiltak, men en anbefaling. Utvalget framhever videre betydningen av at offentlige organer tar inn retningslinjer om rekruttering av samiskspråklig kompetanse i organets rekrutterings- og kompetanseplaner.
11.4 Høringsforslaget
Med utgangspunkt i plan- og bygningslovens eksisterende plansystem, foreslo departementet en bestemmelse om at kommuner og fylkeskommuner i det samiske språkområdet skal drøfte utfordringene for samiske språk som ledd i henholdsvis regional planstrategi og kommunens planstrategi. Videre foreslo departementet at fylkeskommunene skal fastsette overordnede mål for å styrke samiske språk i regional plan, og at kommunene fastsetter sine mål for å styrke det samiske språket i kommunen, enten som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel.
11.5 Høringsinstansenes syn på høringsforslaget
Sametinget, Snåsa kommune, Samisk forlegger- og avisforening, Statsforvalteren i Trøndelag, Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter, Norske Samers Riksforbund, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Hamarøy kommune, Nesseby kommune, Samisk høgskole, Røyrvik kommune, Karasjok kommune, Hattfjelldal kommune, Tjeldsund kommune, Lavangen kommune og Tana kommune støtter i all hovedsak forslaget.
Tana kommune støtter språkutvalgets forslag om at «kommuner og fylkeskommuner i det samiske språkområdet skal utarbeide en overordnet plan for hvordan samelovens språkregler og tilhørende forskrifter skal oppfylles». Kommunen uttaler at dette synliggjør ansvaret for samisk språk for hver ny valgperiode og vil være et hjelpemiddel for politikere og administrasjon i språkområdet.
Snåsa kommune støtter forslaget og peker på at det vil være naturlig at kommunene tar utgangspunkt i den 3-årige aktivitetsplanen som er grunnlaget for bevilgninger fra Sametinget, når kommunene innarbeider mål og strategier for samiske språk i tematisk kommunedelplan eller kommuneplanens samfunnsdel. Statsforvalteren i Trøndelag viser til at det allerede foreligger et plankrav gjennom at Sametingets tospråklighetstilskudd forutsetter språkplan og aktivitetsplan.
Samisk forlegger- og avisforening støtter forslaget, men mener det også er behov for å lovfeste at kommunale og regionale planutkast etter plan- og bygningsloven skal foreligge både på samisk og norsk når planene legges ut til offentlig ettersyn. Dette for å ivareta demokratiaspektet om aktiv innbyggermedvirkning i planprosesser. I dag tilsier norsk lov at forskrifter først skal oversettes når de er vedtatt, mens informasjonsbehovet er minst like stort i forkant av og underveis i planprosessene.
Nesseby kommune mener det må gjøres konkrete tiltak som styrker samisk språk i kommunal planlegging. Dette gjøres gjennom samfunnsdelen i kommuneplanen noe som gir kommunene et verktøy i det daglige språkarbeidet.
Samisk høgskole og Karasjok kommune uttaler at strategisk planlegging kan sette klare mål for språkutviklingen og vitaliseringen, og danne grunnlag for å måle resultatet og evaluere tiltak og strategier.
11.6 Departementets vurdering
Departementet fastholder forslaget om at kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet skal drøfte utfordringene for samiske språk som ledd i henholdsvis regional planstrategi og kommunens planstrategi. Videre foreslår departementet at fylkeskommunene skal fastsette overordnede mål for å styrke samiske språk i regional plan, mens kommunene fastsetter sine mål for å styrke det samiske språket i kommunen, enten som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel.
Forslaget tar utgangspunkt i plan- og bygningslovens eksisterende plansystem. Selv om det følger av plan- og bygningsloven at planleggingen skal sikre samisk samfunnsliv, mener departementet at det er behov for å gi kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med å styrke samiske språk en fast og langsiktig forankring gjennom fastsettelse av overordnede mål og strategier. Språkarbeid krever planlegging over tid på mange av kommunens ansvarsområder. Det kan handle om å utvikle språkmiljøer, legge til rette for familier som ønsker å bruke samisk og tiltak for barn og unge. Planleggingen vil også være viktig for å sikre rekruttering av samiskspråklig kompetanse, og for å finne løsninger for hvordan kommunen best kan betjene språkbrukerne.
I planleggingen vil det være viktig å involvere lokale samiske språkbrukere, språkarbeidere og Sametinget. Medvirkningsmekanismene i plan- og bygningsloven åpner for deltakelse og medvirkning både fra interesser, representanter fra befolkningen som er berørt og Sametinget. I saker der det foreligger konsultasjonsplikt etter sameloven kapittel 4, vil det komme i tillegg. Videre vil samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet, være et verktøy for å gjøre forventningene til planleggingen tydelige. Sametinget har ved revidering av regelverk for tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innført et krav om 3-årige utviklingsplaner.
Tana kommune uttaler i sitt høringsinnspill at de støtter språkutvalgets forslag om å innføre et plankrav for kommuner og fylkeskommuner for hvordan samelovens språkregler skal oppfylles. Departementet viser til at utvalgets forslag i realiteten er en internkontrollbestemmelse. Det følger allerede av lov om kommuner og fylkeskommuner § 25-1 at kommuner og fylkeskommuner skal ha internkontroll med administrasjonens virksomhet, for å sikre at lover og forskrifter følges. Departementet har derfor valgt å ikke følge opp utvalgets forslag.