16 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 1-5 Samiske språk

Overskriften blir endret for å gjøre det tydelig at bestemmelsen gjelder flere samiske språk.

Første punktum slår fast at samiske språk i Norge og norsk er likeverdige språk. Det er kun gjort en språklig endring for å presisere at bestemmelsen gjelder samiske språk i flertall. Med samiske språk menes sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og østsamisk/skoltesamisk. Det følger ingen særlige rettigheter av bestemmelsens første punktum. Rettigheter og plikter følger av andre punktum som slår fast at bestemmelsene i sameloven kapittel 3 skal gjelde for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk. Endringen innebærer ikke realitetsendringer, men departementet ser behov for å gjøre det tydelig hvilke samiske språk kapittel 3 gjelder for. Det vises til nærmere omtale i punkt 14.1.5.

Til § 2-1 Sametingets arbeidsområde og myndighet

Nytt tredje ledd fastslår at Sametinget kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd. Bestemmelsen omfatter både fordeling og bruk av midler til fylkeskommuner og kommuner for gjennomføring av samelovens språkregler, og andre midler som tildeles Sametinget over det årlige statsbudsjettet. Sametingets forskriftskompetanse vil gjelde alle Sametingets midler som ikke er regulert av annet særskilt regelverk.

Det vises til nærmere beskrivelse under de alminnelige merknadene i punkt 14.7.2.

Til § 3-1 Definisjoner

I første ledd bokstav a defineres forvaltningsområdet for samiske språk. Forvaltningsområdet for samiske språk er delt inn i tre kommunekategorier og omfatter alle språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner, språkstimuleringskommuner og fylkeskommuner som fastsatt av Kongen i forskrift, jf. § 3-15. Det vises til nærmere omtale av de ulike kommunekategoriene i de alminnelige merknadene i punkt 5.6.1.

I første ledd bokstav b defineres begrepet offentlig organ slik det er å forstå i lovens kapittel 3. Som offentlig organ menes ethvert organ for stat eller kommune som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter en eller flere av kommunene i forvaltningsområdet for samiske språk, og fylkeskommuner som Kongen i forskrift har fastsatt skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk. Den sentrale stats-, fylkeskommune- og kommuneadministrasjon med underliggende organer, og statsforvalterembetet, regnes som offentlig organ. Det samme gjelder statlige selskaper, herunder selskaper som er opprettet særskilt ved lov, som helseforetakene. Offentlig oppnevnte råd og utvalg, som Språkrådet, vil også være et offentlig organ etter bestemmelsen. Med tjenestekrets menes det geografiske området som det offentlige organet har ansvar for å betjene. Nærmere beskrivelse følger av punkt 6.6.1.

Til § 3-2 Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende § 3-2 om oversettelse av offentlig informasjon. Endringene skal gjøre det tydelig hvilke organ som har plikt til å sørge for at den aktuelle informasjonen blir oversatt til samisk eller gis på samisk.

Det følger av første ledd at det enkelte departement har ansvar for å oversette lover og forskrifter på sitt eget ansvarsområde til samisk, når disse er av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen. Med «særlig interesse for den samiske befolkningen» menes først og fremst regler som spesielt gjelder samisk kultur- og samfunnsliv. Det er ikke nødvendig at de aktuelle lover eller forskrifter gjelder utelukkende for samer, men det må foreligge en spesiell tilknytning til den samiske befolkningen. Det innebærer at departementet allerede i prosessen med å utarbeide forslag til lov eller forskrift, må vurdere om innholdet kan være av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen. Kommuner og fylkeskommuner som vedtar forskrifter, må også vurdere om innholdet kan være av interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen.

Andre ledd slår fast at kunngjøringer fra offentlige organer som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet for samiske språk, også skal skje på samisk. Det framgår videre at det er kommunen, fylkeskommunen eller det statlige organet som offentliggjør kunngjøringen, som har ansvaret for at dette blir gjort. Regelen gjelder for alle offentlige organer, også de landsomfattende. Vilkåret om at kunngjøringen særlig skal rette seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet for samiske språk, gjør likevel at bestemmelsen først og fremst er aktuell for kommuner og fylkeskommuner og statlige organer i forvaltningsområdet for samiske språk.

Det framgår av tredje ledd at papirbaserte og digitale skjemaer til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet for samiske språk, skal foreligge på samisk og norsk. Papirbaserte og digitale skjemaer til bruk overfor landsomfattende organ er ikke omfattet. Det er kommunen, fylkeskommunen eller det statlige offentlige organet med tjenestekrets i forvaltningsområdet, som utarbeider skjemaet, som har ansvaret for at dette blir gjort. Presiseringen skal ta høyde for at offentlig forvaltning i økende grad har gått over til digitale skjema som erstatter tidligere papirbaserte løsninger. Digitale skjema vil også omfatte mer avanserte skjema hvor brukerne fyller ut informasjon gjennom flere trinn.

Fjerde ledd retter seg særlig mot offentlige organer som har en tjenestekrets som dekker flere samiske språk. Det offentlige organet må vurdere hvilket eller hvilke samiske språk informasjonen skal oversettes til. Hvem informasjonen retter seg mot og hva den gjelder, vil være relevant ved vurderingen av hvilket eller hvilke samiske språk informasjonen skal oversettes til. En kunngjøring fra et lokalt offentlig organ, som retter seg mot befolkningen i kommuner hvor lulesamisk og sørsamisk tales, må skje på henholdsvis lulesamisk og sørsamisk. Kunngjøringer fra et landsomfattende organ må skje på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.

Det vises til de alminnelige merknadene i punkt 9.6.

Til § 3-3 Rett til svar på samisk

Bestemmelsen viderefører gjeldende bestemmelse om rett til svar på samisk. Endringene i lovteksten er en følge av endret begrepsbruk, hvor begrepene kommune, fylkeskommune og statlig organ erstatter begrepene lokalt offentlig organ og regionalt offentlig organ, samt innføringen av flere kommunekategorier i forvaltningsområdet. I tillegg er bestemmelsen strukturert slik at det skal gå tydeligere fram hva som gjelder for skriftlige henvendelser og hva som gjelder for muntlige henvendelser.

Første ledd første punktum slår fast atenhver som henvender seg skriftlig på samisk til et kommunalt organ i en språkutviklingskommune eller en språkvitaliseringskommune, eller til en fylkeskommune i forvaltningsområdet for samiske språk, har rett til skriftlig svar på samisk. Etter andre punktum gjelder dette også ved skriftlige henvendelser til et statlig organ som har en språkutviklingskommune eller en språkvitaliseringskommune i sin tjenestekrets. Alle statlige organer med landsomfattende funksjon har forvaltningsområdet inkludert i sin tjenestekrets. Det gjøres derfor i utgangspunktet unntak for landsomfattende organer i siste ledd.

Rett til skriftlig svar på samisk gjelder ved henvendelser til både kommunens og fylkeskommunens administrasjon og til de ulike kommunale og fylkeskommunale organer som leverer tjenester i en kommune som er omfattet av bestemmelsen. Bestemmelsen gjelder ved henvendelse til et organ fra en utenforstående, regelen omfatter ikke kommunikasjon mellom offentlige organer. Klagesaker må regnes som henvendelser fra en utenforstående, selv om en klage som for eksempel gjelder kommunen, behandles av kommunen før den sendes videre for behandling hos Statsforvalteren.

Andre leddførste punktum slår fast at enhver som henvender seg muntlig til et kommunalt organ i en språkutviklingskommune, har rett til samtidig muntlig svar på samisk. Presiseringen om at muntlig svar skal gis samtidig, innebærer at den som tar muntlig kontakt, skal kunne kommunisere på samisk på tidspunktet for henvendelsen. Dersom den samisktalende blir henvist til en annen person for å kommunisere på samisk, må det fremdeles anses som et samtidig svar. Retten vil ikke være oppfylt dersom den samisktalende kun får en norskspråklig respons med beskjed om å ta kontakt på et annet tidspunkt.

Retten til samtidig muntlig svar innebærer ikke rett til et raskere svar på det saken gjelder enn hva som følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Med muntlig svar menes ikke endelig svar i saken kontakten gjelder, men svaret som gis i forbindelse med den aktuelle kontakten. Mange saker avsluttes først når det gis et skriftlig svar, for eksempel i form av et enkeltvedtak. Andre leddandre punktum slår fast at det samme gjelder ved muntlige henvendelser på samisk til en fylkeskommunal tannklinikk eller et lokalt statlig organ, som har en tjenestekrets som omfatter en språkutviklingskommune. Bestemmelsen viderefører i praksis gjeldende rett, selv om benevnelsene for hvem som har plikt til å svare på samisk er endret. Et lokalt statlig organ vil for eksempel være den statlige delen av et lokalt NAV-kontor og lokale politistasjoner.

I mange situasjoner vil ansatte i kommunen, fylkeskommunen eller i statlige organ komme i kontakt med publikum utenfor kontoret. Det følger av tredje punktum at rett til muntlig svar på samisk likevel ikke gjelder ved muntlige henvendelser til offentlige ansatte som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Dette er videreføring av gjeldende rett. Det er det offentlige organet som skal kunne svare muntlig på samisk, ikke nødvendigvis alle ansatte. Det betyr at rett til muntlig svar ikke gjelder overfor ansatte fra kommunen, fylkeskommunen eller statlige organer som er på oppdrag utenfor organets kontor. Som eksempel kan nevnes når teknisk etat er på oppdrag utenfor kontoret og når ansatte fra kommunens helse- og omsorgstjenester er på besøk/oppdrag hjemme hos pasienter og brukere. Men uttrykket «organets kontor» skal også omfatte de tilfellene der for eksempel kommunen leier lokaler til møter, som for eksempel ved høringer om reguleringsplaner. Da vil det være organet som av praktiske eller andre hensyn flytter sitt «kontor» til et annet sted.

Tredje leddførste punktum slår fast at enhver som henvender seg muntlig til et kommunalt organ i en språkvitaliseringskommune, har rett til muntlig svar på samisk. Selv om det i ordlyden ikke er presisert at muntlig svar skal gis samtidig, er dette utgangspunktet for det organet som mottar henvendelsen. Ordlyden gir imidlertid språkvitaliseringskommunene noe mer handlingsrom og tar hensyn til at flere språkvitaliseringskommuner må finne praktiske løsninger for hvordan muntlig svar skal gis på best mulig måte. Ordlyden i andre og tredje punktum tilsvarer ordlyden i andre og tredje punktum i andre ledd, og gjelder på samme måte.

Det følger av fjerde ledd at retten til svar på samisk gjelder på det eller de samiske språkene som er omfattet av det offentlige organets tjenestekrets. Det innebærer at organet må kunne gi svar på det eller de samiske språkene som tradisjonelt har tilknytning til det geografiske området organet dekker. Offentlige organer med landsdekkende funksjoner må følgelig kunne svare på både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Det følger av femte ledd at retten til skriftlig svar på samisk likevel ikke gjelder overfor landsomfattende organ, med mindre en slik rett er gitt i forskrift.

Det vises for øvrig til de alminnelige merknadene i punkt 6.6.

Til § 3-3 a Informasjon om språkrettigheter

Bestemmelsen er ny og pålegger de offentlige organer som er omfattet av bestemmelsen en plikt til å informere sine brukere om muligheten til å bruke samisk i kontakten med organet. Plikten til å informere ligger på det enkelte offentlige organ som er forpliktet etter bestemmelsene i §§ 3-3, 3-4, 3-4 a, 3-4 b og 3-5. Pliktsubjektene er kommuner, fylkeskommuner og statlige organer som er omfattet av de nevnte bestemmelsene.

Informasjonsplikten skal bidra til å synliggjøre de språkrettighetene som til enhver tid gjelder ved de ulike offentlige organene som er omfattet av samelovens regler, og bidra til at flere kan benytte seg av disse rettighetene.

Plikten til å aktivt informere innebærer at organet må sørge for at de som henvender seg får informasjonen uoppfordret og på en slik måte, og på et så tidlig tidspunkt, at de kan dra nytte av den. Det vil ikke være tilstrekkelig at organet bare på forespørsel opplyser om hvilken rett den enkelte har til å bruke samisk. Informasjonen må gis på en slik måte at den er tilgjengelig for alle. Organet kan for eksempel opplyse om retten i tilknytning til kontaktinformasjon på en nettside, i et automatisk generert svar ved skriftlig kontakt og ved telefonkontakt.

Bestemmelsen overlater til det enkelte organ å vurdere hvordan det vil informere. Hva som skal til for å oppfylle regelen i det enkelte tilfellet vil bero på skjønn. Det vil likevel være en nedre terskel for hva som vil oppfylle kravet. Det kan være i strid med bestemmelsen dersom informasjonen er vanskelig tilgjengelig eller lite forståelig.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.5.

Til §§ 3-4, 3-4 a, 3-4 b og 3-4 c

Gjeldende bestemmelse i § 3-4 regulerer samiske språkbrukeres utvidede rett til bruk av samisk i rettsvesenet, som kommer i tillegg til rett til svar på samisk etter § 3-3.

Bestemmelsen er delt opp i tre slik at tidligere første ledd skilles ut som en egen bestemmelse om domstoler i ny § 3-4. Tidligere andre ledd skilles ut som egen bestemmelse om politi og påtalemyndighet i ny § 3-4 b, og tidligere tredje ledd skilles ut som egen bestemmelse i ny § 3-4 c om kriminalomsorgen. Oppdelingen til tre bestemmelser har kun pedagogisk betydning og innebærer ingen materielle endringer. Det vises for øvrig til omtale i punkt 14.2.

§ 3-4 a er en ny bestemmelse som gjelder Husleietvistutvalget. Bestemmelsen slår fast hvilke av reglene som gjelder for domstoler etter § 3-4, som skal gjelde tilsvarende eller så langt de passer for Husleietvistutvalget. Bestemmelsen skal sikre videreføring av rettighetene som gjaldt da husleietvistsaker ble behandlet i forliksrådene, og var omfattet av § 3-4. Det føres ikke rettsbok i Husleietvistutvalget, tredje punktum slår derfor fast at vedtak eller forlik skrevet på norsk, skal oversettes til samisk når en part krever det. Fjerde punktum slår fast at rettsgebyrloven § 2 annet ledd tredje punktum gjelder for kostnader til oversettelser til og fra samisk. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 14.5.2.

§ 3-4 c, første ledd nr. 3, slår fast at § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte i kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark. Dette innebærer at retten til å bli betjent på samisk etter § 3-5 også gjelder for innsatte i møte med helse- og omsorgstjenestetilbudet i kriminalomsorgen.

Til § 3-5 Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner

Bestemmelsen er en spesialbestemmelse i forhold til forslaget til § 3-3. Offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner som er omfattet av bestemmelsen, vil også ha plikt til å svare på samisk etter reglene i § 3-3. Rett til å bli betjent på samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner etter § 3-5 går imidlertid lengre enn rett til svar etter § 3-3, slik at bestemmelsene til dels vil overlappe.

Bestemmelsen viderefører og presiserer det som er gjeldende rett.

Første ledd i bestemmelsen slår fast at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og i språkvitaliseringskommuner, har rett til å bli betjent på samisk. Det innebærer at man ikke har en tilsvarende rett når det gjelder andres interesser. Et hovedformål med regelen er å sikre at brukere og pasienters interesser blir ivaretatt. Retten til å bli betjent på samisk omfatter både den administrative og den pasientnære (kliniske) eller brukernære kontakten mellom pasient/bruker og helse- og omsorgstjenesten og barnevernsinstitusjoner. «Å bli betjent på samisk» betyr at kommunikasjonen mellom tjenesteyteren og den som skal motta tjenesten, foregår på samisk. Sett i sammenheng med bestemmelsens hovedformål innebærer det at samhandlingen med brukeren og pasienten må foregå på samisk, og at brukere og pasienter får all nødvendig informasjon, både skriftlig og muntlig, på samisk. Bestemmelsen omfatter alle barnevernsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. Som følge av at Bufetat har ansvaret for institusjonstilbudet etter barnevernsloven, gjelder kravet også private barnevernsinstitusjoner som Bufetat benytter.

Bestemmelsens annet ledd slår fast at offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner med landsomfattende funksjoner ikke er omfattet av bestemmelsen, med mindre det følger av forskrift.

Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 14.3.6.

Til § 3-6 Individuelle kirkelige tjenester

Bestemmelsen slår fast at enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester i Den norske kirkes menigheter i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. Bestemmelsen viderefører gjeldende regel, men er tilpasset inndelingen i nye kommunekategorier. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 14.6.2.

Til § 3-7 Rett til utdanningspermisjon

Første punktum slår fast at ansatte i offentlige organer har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk, dersom organet har behov for slik kompetanse. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende bestemmelse, men er utvidet til også å gjelde landsomfattende offentlige organer som har behov for samiskspråklig kompetanse. Retten til permisjon er betinget av at organet selv vurderer at det har behov for samisk språkkunnskap. Andre punktum slår fast at organet kan sette som betingelse for retten til permisjon, at den ansatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen. Det vises ellers til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 13.6.

Til § 3-9 Samisk i kommuneadministrasjonen og folkevalgte organer

Første ledd første punktum innfører en plikt for språkutviklingskommunene til å likestille samisk med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Dette var tidligere valgfritt for alle kommuner. Bestemmelsen innebærer en ny forpliktelse for språkutviklingskommunene. Kravet gjelder det eller de samiske språkene som er i bruk og som har tradisjonell geografisk tilknytning til kommunen.

Det følger av andre punktum at kommunestyret i språkutviklingskommunene kan bestemme at også andre folkevalgte organer skal likestille samisk med norsk. Med folkevalgte organer menes organer som er listet opp i kommuneloven § 5-1 og andre kommunale organer som er listet opp i kommuneloven § 5-2. Kommunestyret kan likevel ikke bestemme likestilling for interkommunale organer slik som organer nevnt i kommuneloven § 5-1 annet ledd bokstav f, i og j og i § 5-2 bokstav c. Kommunestyret kan bare beslutte likestilling av samisk med norsk for egen kommunes del, og det er ikke en beslutningsmyndighet som kan delegeres. Kommunestyret kan heller ikke bestemme likestilling av samisk med norsk for eventuelle direkte valgte kommunedelsutvalg som nevnt i kommuneloven § 5-1 bokstav d og § 5-8.

Det følger av andre ledd at regelen om valgfrihet videreføres for øvrige kommuner, med en presisering av at kommunen kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i den interne kommunale administrasjonen og i folkevalgte organer. Kommunen kan velge at likestillingen bare skal gjelde deler av den interne kommunale administrasjonen. Kommunen kan videre velge om samisk skal være likestilt med norsk i folkevalgte organer, og i så fall hvilke organer det gjelder. Når det gjelder folkevalgte organer gjelder likevel den samme begrensningen for øvrige kommuner etter andre ledd, som for språkutviklingskommuner etter første ledd. Kommunen vedtar selv hvilket eller hvilke samiske språk som skal likestilles med norsk i de deler av den interne kommunale administrasjonen, eller i de folkevalgte organer, som kommunen bestemmer.

Likestilling av samisk og norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret innebærer at behandlingen av en sak innad i kommunen skal kunne skje både på det aktuelle samiske språketog på norsk. Det samme gjelder når kommunestyret bestemmer at samisk skal være likestilt i andre folkevalgte organer.

Bestemmelsen gir ikke kommunen rett til å benytte samisk i skriv til andre offentlige organer, eller å kreve at andre offentlige organer bruker samisk i skriv til kommunen.

Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 10.6.

Til § 3-10 Samisk språk- og kulturtilbud

Bestemmelsen er ny og innfører en plikt for språkstimuleringskommuner til å sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre. Formålet med tilbudet er å gi samiske barn, unge og eldre i språkstimuleringskommuner nærhet til samisk språk og kultur. Bestemmelsen innebærer et minstekrav om at kommunen skal etablere et slikt tilbud, men kommunen har stor frihet til å utforme og fastsette det nærmere innholdet. Tilbudet skal tilpasses behovene til den samiske befolkningen som bor i kommunen.

Kommunen kan velge å gi samisk språk- og kulturtilbud som et selvstendig tilbud eller i tilknytning til andre kommunale tjenester, men det skal ikke komme i stedet for eller legge føringer på andre lovpålagte kommunale tjenester. Tilbud til barn og unge skal komme i tillegg til de rettighetene som allerede følger av barnehageloven og opplæringsloven.

Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 7.2.

Til § 3-12 Organisering av samisk språkarbeid

Nytt andre ledd fastslår at Sametinget tildeler midler til kommuner og fylkeskommuner for gjennomføringen av samelovens språkregler. Endringen lovfester gjeldende praksis. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 14.4.6.

Sametingets kompetanse til å forvalte bevilgninger til samiske formål og til å fastsette forskrift om fordeling og bruk av tilskudd, er nærmere regulert i sameloven § 2-1 tredje ledd.

Regelen om at Sametinget hvert fjerde år skal utarbeide en rapport til Kongen om situasjonen for samiske språk i Norge, blir ikke videreført.

Til § 3-13 Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Bestemmelsen er ny. Første setning pålegger fylkeskommuner og kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk å drøfte utfordringene for samisk språk som ledd i henholdsvis regional planstrategi og kommunens planstrategi. Plikten gjelder det eller de samiske språkene som fylkeskommunen og kommunen vurderer som aktuelle.

Fylkestinget er regional planmyndighet, og skal etter andre punktum i bestemmelsen fastsette sine overordnede mål for å styrke samiske språk i regional plan. Kommunene skal fastsette sine mål for å styrke det samiske språket i kommunen, enten som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel. Bestemmelsen hindrer ikke kommunene å gjøre begge deler.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt av Kongen i statsråd, vil være et viktig grunnlag for arbeidet. Overordnede mål for samiske språk vil også kunne følge av disse forventningene. Regjeringen skal hvert fjerde år legge fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Medvirkningsmekanismene i plan- og bygningsloven åpner for deltakelse og medvirkning fra interesser og representanter fra berørt befolkning og Sametinget.

Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 11.6.

Til § 3-14 Rekruttering av ansatte med samiskspråklig kompetanse

Bestemmelsen er ny og fastslår at et offentlig organ som har behov for å ha ansatte med samisk språkkompetanse, kan stille krav om slik kompetanse ved utlysning av stillinger, og legge vekt på slik kompetanse ved ansettelse. Organet kan etterspørre muntlig og/eller skriftlig kompetanse, i ett eller flere samiske språk, avhengig av hva organet har behov for. Bestemmelsen forutsetter at organet har behov for den etterspurte samiske språkkompetansen for å utføre sine oppgaver. I dette ligger det at behovet for å ha ansatte med samisk språkkompetanse, har et saklig formål slik det følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Det vises til nærmere omtale i punkt 12.6.

Til § 3-15 Forskriftshjemler

I første ledd første punktum videreføres departementets kompetanse til å gi forskrift som fastsetter hvilke kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk. Forskriftshjemmelen lå tidligere i § 3-1 nr. 1. Det er nytt at hjemmelen også gjelder fastsetting av hvilke fylkeskommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk. Det følger av andre punktum at departementet også får kompetanse til å fastsette hvilke kommuner som skal regnes som språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.

Andre ledd viderefører departementets kompetanse til å fastsette i forskrift at bestemmelsene i kapittel 3 også skal gjelde helt eller delvis for andre statlige offentlige organer, eller for private rettssubjekt når det treffer vedtak på vegne av stat eller kommune. Det følger rettigheter etter kapittel 3 overfor lokale og regionale statlige organer med tjenestekrets i forvaltningsområdet. Bestemmelsen gir hjemmel til å utvide virkeområdet til også å gjelde andre statlige offentlige organer, for eksempel organer med landsomfattende funksjon. Slik utvidelse av virkeområde kan blant annet være aktuelt etter § 3-3 femte ledd.