6 En enklere og mer tilgjengelig barnevernslov

6.1 Gjeldende rett

Dagens barnevernlov ble vedtatt i 1992 og avløste barnevernloven av 1953. Loven er inndelt i 11 kapitler: Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde, kapittel 2 Ansvarsfordeling og administrasjon, kapittel 3 Kommunens og barnevernstjenestens generelle oppgaver, kapittel 4 Særlige tiltak, kapittel 5 Institusjoner, kapittel 5 A Omsorgssentre for mindreårige, kapittel 6 Generelle saksbehandlingsregler, kapittel 7 Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda, kapittel 8 Ansvaret for å gi hjelp etter loven, kapittel 9 Finansiering, egenbetaling og kapittel 10 Lovens ikrafttredelse og overgangsregler. Paragrafnummereringen er løpende i hvert kapittel med en kombinasjon av kapittelnummer og paragrafnummer.

Loven er endret en rekke ganger. Videre har forskrifter blitt endret og nye vedtatt. Det er ikke foretatt en revidert vurdering av hva som bør være regulert i henholdsvis lov og forskrift samt hvor detaljert reguleringen bør være på ulike områder. Heller ikke lovens oppbygning og struktur er revidert som følge av etterfølgende lovendringer. Dagens lov kan derfor fremstå som fragmentert og lite pedagogisk.

6.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

6.2.1 Bakgrunnen for høringsforslaget

Barnevernslovutvalgets forslag til språklige og strukturelle endringer i loven var en vesentlig del av utvalgets utredning. Utvalget tok utgangspunkt i at rettigheter for barn og det som antas å være viktigst for barn skal komme først i loven. Den videre kapittelinndelingen bygget på fasene i en barnevernssak. Saksbehandlingsregler samt bestemmelser om ansvar, organisering og tilsyn inngikk i de siste kapitlene. Lovteksten som ble foreslått var mer omfattende enn dagens lov og inkluderte bestemmelser som i dag inngår i forskrift, samt enkelte uttalelser i forarbeider. Utvalget la vekt på at loven skulle ha et forståelig og klart språk. En rekke begreper ble foreslått endret, blant annet «plassering», «atferdsvansker» og «akuttvedtak».

Utvalgets forslag til struktur og kapittelinndeling fikk bred overordnet støtte i høringen. Det ble særlig vist til barneperspektivet og at loven ble bygget opp rundt fasene i en barnevernssak. Enkelte høringsinstanser syntes imidlertid å foretrekke dagens inndeling eller var usikre på om forslaget ville føre til en forbedring. En rekke instanser hadde forslag til mindre justeringer i lovstrukturen og til plasseringen av de enkelte bestemmelser. Noen mente enkelte kapitler eller bestemmelser ble uforholdsmessig lange. Flere støttet at forskriftsbestemmelser tas inn i lov, særlig bestemmelser om medvirkning og tvang på institusjon. Andre mente lovteksten ble for ordrik og upresis. Utvalgets forslag til begrepsendringer fikk blandet mottakelse.

6.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet tok utgangspunkt i utvalgets forslag om at bestemmelser om rettigheter for barn kommer først i loven, og at kapittelinndelingen ble bygget opp etter fasene i en barnevernssak. Departementet foreslo at bestemmelsene i utvalgets forslag til kapittel 3 Tiltak der barnet er under foreldrenes omsorg og kapittel 4 Omsorgsovertakelse og tiltak der barnet er under barnevernets omsorg, ble fordelt på tre kapitler. Departementet la vekt på at disse kapitlene inneholdt bestemmelser som regulerer svært ulike typer tiltak. Utvalgets forslag til kapittel 3 omfattet blant annet både frivillige hjelpetiltak i hjemmet og vilkår for tvangsvedtak på grunn av alvorlige atferdsvansker. Kapittel 4 omhandlet blant annet både vilkår for omsorgsovertakelse og fratakelse av foreldreansvar og regler om beskyttelse av barn som er utsatt for menneskehandel. Etter departementets vurdering ga det bedre oversikt å fordele disse bestemmelsene på tre kapitler slik at ett kapittel handler om hjelpetiltak (kapittel 3), ett kapittel om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon (kapittel 5) og ett kapittel om atferdstiltak og beskyttelsestiltak mot menneskehandel (kapittel 6). Departementet la også vekt på at et eget kapittel om hjelpetiltak understreket barnevernstjenestens rolle som hjelpetjeneste. Departementet foreslo for øvrig at utvalgets forslag til kapittel 5 Hastevedtak ble flyttet frem som lovens kapittel 4 fordi akuttvedtak vanligvis kommer tidlig i et saksforløp.

Departementet foreslo videre, i samsvar med utvalget, egne påfølgende kapitler (kapittel 7 flg.) for samvær etter omsorgsovertakelse, oppfølging av barn og foreldre, fosterhjem, institusjon, omsorgssentre samt to kapitler om saksbehandlingsregler, ett generelt og ett for behandlingen av saker i fylkesnemnda. Departementet foreslo imidlertid å samle taushetspliktregelverket i et eget kapittel 13. Kapittelet inneholder bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger. Etter departementets vurdering vil et eget kapittel gi bedre oversikt og bidra til at det blir lettere å se sammenhengen i regelverket.

Barnevernslovutvalget foreslo et kapittel 13 om ansvar, finansiering og organisering som omfattet både kommunalt og statlig barnevern. Utvalget foreslo også et kapitel 14 om tilsyn, straff og sanksjoner. Departementet foreslo at bestemmelsene i disse to kapitlene ble fordelt på tre kapitler slik at ny barnevernslov inneholder ett kapittel som regulerer kommunens og barnevernstjenestens oppgaver og ansvar, ett kapittel som gjelder statlig barnevernsmyndighet og ett kapittel som gjelder statlig tilsyn. Etter departementets vurdering ga dette bedre oversikt. Disse kapitlene utgjør lovens tre siste kapitler før kapittelet om avsluttende bestemmelser.

For øvrig foreslo departementet at en rekke bestemmelser ble plassert i andre kapitler enn hva som følger av utvalgets forslag. Også den foreslåtte paragrafstrukturen og paragrafinndelingen i det enkelte kapittelet er vesentlig endret fra utvalgets forslag.

I likhet med Barnevernslovutvalget la departementet stor vekt på at forslag til ny barnevernslov skal ha et klart språk, og departementet hadde et omfattende samarbeid med Norsk Språkråd.

Departementet fulgte ikke opp utvalgets forslag om å endre begrepet akuttiltak til hastevedtak. Det ble lagt vekt på at dagens begrep er mest i samsvar med realiteten i situasjonen. Departementet foreslo videre ikke å følge opp utvalgets forslag om endringer i dagens begrep «alvorlige atferdsvansker», men foreslo å erstatte dagens begrep med «alvorlig utagerende atferd». Departementet fulgte heller ikke opp utvalgets forslag om å benytte begrepet «bosted» i stedet for «plassering». Departementet merket seg at begrepet «plassering» kan oppleves fremmedgjørende av barna selv. Slik andre høringsinstanser har påpekt, har imidlertid begrepet «bosted» et definert rettslig innhold i annet lovverk. Dette gjør det uheldig å bruke begrepet med en annen betydning i barnevernsloven. Departementet fant heller ikke frem til et annet egnet begrep. I høringsnotatet ble likevel «plassering» erstattet med «opphold» der det dreier seg om frivillige vedtak. Begrepet «plassering» benyttes primært i forbindelse med tvangsvedtak.

Departementet fulgte i hovedsak utvalgets anbefaling om å ta bestemmelser som i dag fremgår av forskrift, inn i loven. Dette gjaldt for det første bestemmelser som i dag er tatt inn i forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon, og der rettssikkerhetshensyn taler for at reglene lovfestes. Departementet foreslo i tillegg å tydeliggjøre enkelte andre overordnede forskriftsbestemmelser ved å ta dem inn i loven. Dette gjaldt bestemmelser som i dag inngår i forskrift om fosterhjem og i forskrift om krav til kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner.

6.3 Høringsinstansenes syn

Det er bred overordnet støtte til lovforslagets oppbygning og struktur. Om lag 60 høringsinstanser fremhever at forslaget til ny barnevernslov gir en mer tilgjengelig og brukervennlig lov. Dette er bl.a Barneombudet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), flere av Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) regioner, Domstolsadministrasjonen, enkelte tingretter, Statens helsetilsyn, Norges institusjon for menneskerettigheter, RVTS, Helse Midt-Norge RHF, Universitetet i Stavanger, VID vitenskapelig høgskole, Universitets- og høyskolerådet, Universitetet i Agder, Høgskulen i Volda, flere kommuner blant annet Bærum, Drammen, Fredrikstad, Færder, Horten, Kristiansand, Lier, Marker og Trondheim, Numedal barnevernstjeneste, barnevernvakten i Romerike, statsforvalterne i Agder og i Nordland, KS, Norsk barnevernlederorganisasjon, Landsoganisasjonen i Norge, Fellesorganisasjonen, Unio - Hovedorganisasjonen og universitets- og høyskoleutdannede, Norsk Barnevernssamband, Redd Barna,Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB),Stine Sofies Stiftelse og Voksne for Barn.

KS uttaler at forslaget til ny lovstruktur vil gjøre loven mer tilgjengelig for barn, foreldre og offentlige tjenester. Statsforvalteren i Nordland skriver blant annet:

«Vi finner at forslaget er godt, og tror ny barnevernslov vil være enklere og mer tilgjengelig slik at den enkelte bedre kan forutberegne sin rettsstilling og at loven vil virke som et godt faglig verktøy.»

Barnevernvakten i Romerike skriver at «redigeringsarbeidet har vært nødvendig og viktig.» Barn av rusmisbrukere – BAR «ønsker å gi skryt til departementet for jobben som er gjort med språklige og strukturelle endringer».

Numedal barnevernstjeneste uttaler:

«Forslaget til ny barnevernlov er godt gjennomarbeidet og utredet gjennom barnevernsutvalget og høringer underveis. Den nye inndelingen med kapitler som følger saksgangen i en barnevernssak gjør loven både praktisk og til et bedre faglig verktøy i det daglige arbeidet.»

Landsforeningen for barnevernsbarn skriver:

«Barnevernloven er den loven som betyr mest i et barnevernsbarn sitt liv, og hvordan den tolkes, og følges ute i kommunene har mye å si for hvordan livet til et barnevernsbarn kommer til å se ut. Dagens barnevernlov er over 25 år gammel, og vi i Landsforeningen for barnevernsbarn berømmer departementet og barnevernlovutvalget for å komme med forslag til en ny barnevernlov hvor barnet skal stå i sentrum.»

Noen helt få instanser er kritiske til lovforslaget som sådan. Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett mener at dagens lov fortsatt fungerer relativt godt og stiller spørsmål ved behovet for å vedta en ny lov fremfor å foreta nødvendige endringer i gjeldende lov. Stiftelsen Barnas Rettigheter uttaler at bedre strukturerte og formulerte regler ikke er tilstrekkelig til å løse den dyptgående krisen i norsk barnevern, og mener lovens enklere og mer tilgjengelige form tilslører at det ikke foreslås reelle endringer. Forandringsfabrikken mener departementets forslag i større grad enn Barnevernslovutvalgets forslag, er en videreføring av dagens lov. Dette er på flere områder et tilbakeslag, og det henvises særlig til begrepsbruk.

En lang rekke høringsinstanser har konkrete innspill til deler av lovstrukturen.

Høringsinstansene gir i hovedsak støtte til den foreslåtte kapittelinndelingen. Blant annet er det bred støtte til forslaget om et eget kapittel om taushetspliktregelverket. Enkelte høringsinstanser, bl.a Sandnes kommune, mener imidlertid at bestemmelsene om planer og oppfølging av tiltak og omsorgsplaner ikke bør samles i et eget kapittel, men heller bør tas inn under tilhørende kapitler om det konkrete tiltaket eller tjenesten. VID vitenskapelige høgskole, Norsk Barnevernssamband og Organisasjonen for barnevernsforeldre stiller spørsmål ved om det bør være et eget kapittel om ettervern. Det er også delte meninger om hvordan bestemmelsene om menneskehandel skal plasseres i loven. Redd Barna og Røde Kors støtter forslaget om å fordele bestemmelsene om plassering i institusjon ved fare for menneskehandel mellom ulike kapitler, mens Bufdir, Bufetat region øst, Sandnes kommune, Gjesdal kommune, Time kommune og Barnevernvakten Romerike mener denne løsningen kan virke fragmentert og uoversiktlig. Enkelte mener at bestemmelser om menneskehandel uansett ikke passer inn i kapittelet om atferdstiltak m.m.

Andre instanser har synspunkter på kapittelrekkefølgen. Forandringsfabrikken mener at lovforslagets kapittel 12 om saksbehandlingsregler må flyttes frem som lovens kapittel 2. Sandnes kommune1 mener at de foreslåtte kapitlene om omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon (kapittel 5), samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse (kapittel 7) og fosterhjem (kapittel 9) bør følge etter hverandre. Bufetat region øst foreslår å plassere bestemmelsene om akuttiltak (kapittel 4) etter kapittelet om omsorgsovertakelse (kapittel 5). Barneombudet mener at reglene om taushetsplikt og plikten til å samarbeide kommer for sent i lovforslaget og mener at dette bør fremgå av lovens kapittel 1. Bufdir mener at barnevernstjenestens plikt til samarbeid på individnivå bør komme tydeligere frem, blant annet ved å plassere bestemmelsen i kapittel 1.

Nærmere omtale av høringsinnspill til kapittelinndelingen fremgår i de enkelte kapitler. Ytterligere innspill som gjelder flytting av bestemmelser mellom kapitler samt paragrafstruktur og paragrafinndeling i det enkelte kapittel, omtales ikke i detalj, men er vektlagt i arbeidet med proposisjonen. Enkelte høringsinstanser, bl.a Statens helsetilsyn, påpeker at det er flere eksempler på språklige endringer som kan oppfattes som materielle endringer, og at dette bør klargjøres. Disse innspillene drøftes i de etterfølgende kapitlene knyttet til konkrete bestemmelser.

Enkelte høringsinstanser mener at hensynet til barnets beste og barnets rett til medvirkning ikke kommer godt nok frem i loven (Stavanger kommune, Forandringsfabrikken, Oslo kommune, Barneombudet). Stavanger kommune henviser til at barnets beste og barnets rett til medvirkning kun fremgår av §§ 1-3 og 1-5, og at dette bidrar til en mer utydelig lov. Forandringsfabrikken, Oslo kommune og Barneombudet mener at hensynet til barnets rett til medvirkning bør innarbeides i en lang rekke av lovens øvrige bestemmelser. Oslo kommune fremhever at en slik løsning ville bidratt til at praksis faktisk endres og at bevisstheten om barns medvirkning øker. Barneombudet uttaler følgende:

«Vi erfarer at mange saksbehandlere i barnevernstjenesten bruker loven aktivt i sitt arbeid, og det vil derfor være et godt virkemiddel å knytte retten til medvirkning til de ulike kapitlene og bestemmelsene i loven. Innholdet av retten til medvirkning vil også kunne variere ut fra hvor barnevernstjenesten er i saksgangen. På enkelte områder vil det i tillegg være nødvendig å presisere i lovteksten hva retten faktisk innebærer. Vi anbefaler derfor at departementet inntar bestemmelser om medvirkning i hvert kapittel der dette er relevant.»

Enkelte høringsinstanser mener at loven har blitt for lang og ordrik. Justis- og beredskapsdepartementet stiller spørsmål ved om lovteksten er for deskriptiv og utførlig. Stavanger kommune og Forandringsfabrikken mener at særlig kapittel 10 om barnevernsinstitusjoner og kapittel 14 om saksbehandlingsregler i fylkesnemnda er unødig lange. Etter deres oppfatning kunne detaljerte prosessregler for fylkesnemnda heller vært tatt inn i en egen prosessforskrift. Sandnes kommune støtter departementets forslag om å innta deler av ulike forskrifter i loven, men opplever forslag til ny lov som svært lang og omfattende, noe som kan redusere intensjonen om brukervennlighet. Et alternativ er at det i lovverket tydelig henvises til forskrifter.

Enkelte høringsinstanser, blant annet Forandringsfabrikken og flere kommuner er uenige i flere av begrepene som ble foreslått. Dette gjelder særlig begrepene «akuttvedtak» og «alvorlig utagerende atferd». Disse høringsuttalelsene omtales i de respektive kapitlene i proposisjonen.

Justis- og beredskapsdepartementet og Stavanger kommune er kritiske til bruken av fuge-s i barnevernsloven. Enkelte instanser, bl.a Sandnes kommune mener at loven fremstår som lite konsekvent i bruk av henvisninger til andre lovhjemler og lovverk. Stavanger kommune mener at det i for liten grad benyttes henvisninger til andre hjemler, forskrifter eller annet lovverk. Dette gjelder særlig klageadgang og partsrettigheter.

6.4 Departementets vurdering og forslag

Barnevernet skal gi hjelp, omsorg og beskyttelse til barn. Departementet fastholder derfor forslaget om å innlede loven med bestemmelser som fremhever barnets rettigheter.

Etter departementets oppfatning er en enklere og mer tilgjengelig lov i seg selv et viktig virkemiddel for å styrke barn og foreldres rettssikkerhet og bidra til bedre faglig arbeid. Barnevernsloven har en svært sammensatt brukergruppe som både omfatter profesjonelle brukere og private parter. Det er ulike typer profesjonelle brukere og de private partene kan både være barn og foreldre. Videre inneholder loven regler om frivillige hjelpetiltak og hjemler for inngripende tvangsvedtak. Departementet har lagt vekt på at en ny barnevernslov må ha et klart og tilgjengelig språk slik at den blir mest mulig forståelig. Dette hensynet er søkt balansert mot hensynet til at loven skal være tilstrekkelig presis, noe som er særlig viktig ved formuleringen av hjemler for tvangsvedtak.

Departementet har gjennomgått lovforslaget med sikte på at klart lovspråk skal gjenspeile seg ikke bare i den enkelte bestemmelse, men også i overskrifter, lovstruktur og kapittelinndeling. Også fordelingen mellom hva som skal reguleres i henholdsvis lov eller forskrift er vurdert. Arbeidet er utført i nært samarbeid med Språkrådet. Departementet har merket seg at høringen gir bred overordnet støtte til lovforslagets struktur, og at lovforslaget som hovedsak oppfattes som tilgjengelig og oversiktlig. Departementet har derfor videreført grunnstammen i høringsforslaget.

Departementet fastholder forslaget til kapittelinndeling og kapittelrekkefølge. Departementet har tatt utgangspunkt i Barnevernslovutvalgets forslag til kapitteloppbygning. Det innebærer at flere overordnede bestemmelser om sentrale rettigheter for barn kommer først i loven. Videre er rekkefølgen av kapitlene i lovforslaget basert på gangen i en barnevernssak, slik at regler som gjelder bekymringsmeldinger og undersøkelser er tatt inn i kapittel 2, mens saksbehandlingsregler og organisatoriske bestemmelser kommer i lovens siste kapitler. Videre fastholder departementet forslaget om å ha egne kapitler for henholdsvis hjelpetiltak (kapittel 3), akuttiltak (kapittel 4), omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon (kapittel 5) og atferdstiltak m.m. (kapittel 6). Når det gjelder ettervern, understreker departementet at dette er en viktig del av barnevernets ansvar. Departementet mener likevel at det er mest hensiktsmessig med en egen bestemmelse om ettervern, og ikke et eget kapittel. Siden ettervernstiltak er hjelpetiltak, passer dette naturlig inn i kapittelet om hjelpetiltak. Departementet har videre merket seg at det har kommet innspill til reguleringen av hjemlene som gjelder ved fare for menneskehandel. Dette er hjemler som sjelden kommer til anvendelse, og departementet mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å fremheve disse bestemmelsene ved å ta disse inn i et eget kapittel. Departementet har merket seg at det også har kommet enkelte andre innspill, men finner etter en samlet vurdering å videreføre høringsforslagets kapittelstruktur. Det vises for øvrig til nærmere vurderinger i enkelte kapitler.

Departementet viderefører også i hovedsak den foreslåtte inndelingen mellom forskrift og lov. Dette innebærer at enkelte prinsipielle bestemmelser i forskrift om fosterhjem og forskrift om kvalitet og internkontroll i barnevernsinstitusjoner, er tatt inn i loven. Departementet fastholder videre forslaget om å ta inn i loven bestemmelser som fremgår i dagens forskrift om rettigheter og bruk av tvang på institusjon. Enkelte høringsinstanser mener at lovens kapittel om barnevernsinstitusjoner på denne måten blir svært langt. Departementet understreker at begrunnelsen for å flytte sentrale bestemmelser fra dagens rettighetsforskrift til lov, er å styrke rettssikkerheten. Departementet foreslår videre enkelte ytterligere presiseringer i lovforslaget for å tydeliggjøre regelverket og de menneskerettslige kravene til inngrep. Det er derfor en nødvendig konsekvens at lovens kapittel om barnevernsinstitusjoner blir omfattende. Forslaget har videre fått støtte fra flertallet av høringsinstanser som har uttalt seg om dette. Når det gjelder forslaget fra blant annet Oslo kommune om å flytte saksbehandlingsregler for barneverns- og helsenemnda fra lov til forskrift, er dette ikke fulgt opp. Saksbehandlingsreglene for nemnda er tilpasset tvistelovens regler, og dette bør videreføres i ny barnevernslov.

Departementet bemerker for øvrig at lovforslaget inneholder en rekke grunnleggende bestemmelser som er inntatt i lovens kapittel 1. Dette gjelder blant annet prinsippet om barnets beste, retten til medvirkning og forsvarlighetskravet. Dette er bestemmelser som kommer til anvendelse i alle faser i saksbehandlingen, ved vedtak om tiltak, ved oppfølging av barn i tiltak og ved tilsyn. Bestemmelsene har dermed betydning for tolkningen av bestemmelsene i alle lovens øvrige kapitler. Etter departementets oppfatning ville en utstrakt gjentakelse av disse grunnleggende bestemmelsene gitt en mer omfattende og uoversiktlig lov. Det vil også skape usikkerhet om tolkningen av bestemmelsene der de ikke tas inn, og om det innebærer at disse bestemmelsene ikke skal legges til grunn der de ikke er nevnt særskilt. Departementet ønsker ikke en lovteknikk der det kan reises tvil om betydningen av disse grunnleggende bestemmelsene.

Departementet har derfor langt på vei lagt opp til en rendyrket lovteknikk, blant annet ved at barnets rett til medvirkning, i tillegg til i lovens kapittel 1, kun fremgår av enkelte bestemmelser i lovens øvrige kapitler. Barnets rett til å bli hørt i saker for barneverns- og helsenemnda er særskilt regulert i § 14-13 og retten til medvirkning fremgår også i reglene om begrunnelsesplikt for vedtak i §§ 12-5 og 14-20. Dette er bestemmelser som gir særskilte prosessuelle krav. Hensynet til medvirkning er også videreført i enkelte bestemmelser der dette allerede følger av dagens lov. Etter departementets oppfatning bør retten til medvirkning ikke tas inn i flere av lovens bestemmelser. En motsatt løsning ville gitt risiko for å svekke betydningen av den overordnede bestemmelsen. Departementet viser for øvrig til at hjemmelen til å lage forskrift med utfyllende bestemmelser om barnets rett til medvirkning, videreføres i lovforslaget. Etter departementets oppfatning er det mer hensiktsmessig at mer utførlige regler om barns medvirkning fremgår av forskrift.

Når det gjelder lovhenvisninger, understreker departementet at svært mange bestemmelser i loven har innbyrdes sammenheng. Det er verken mulig eller ønskelig å ha en henvisningsteknikk som gjenspeiler denne sammenhengen. Utgangspunktet er derfor at henvisninger i lovens bestemmelser brukes der det rettslige innholdet i bestemmelsen delvis bygger på en annen bestemmelse.

Loven bruker både begrepet barnevernet og begrepet barnevernstjenesten. Barnevernet benyttes når både statlig og kommunalt barnevern omfattes. Barnevernstjenesten benyttes når det eksplisitt menes den kommunale barnevernstjenesten.

Lovens begrepsbruk drøftes i de enkelte kapitler.