Utvalde hurtiglenker

    Rapportar og planar

    Effektive kosthaldstiltak

    Til innhaldsliste
    Neste kapittel
    Forrige kapittel

    10 Referansar

    1. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldinga. Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2023. Meld. St. 15 (2022–2023). Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20222023/id2969572/
    2. Helsedirektoratet. Kostrådene og næringsstoffer [nettdokument]. Helsedirektoratet.no; 2016. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen
    3. Jungsberg L, Berlina A, Gudmundstottir H. Nordic Food Environments and Behavior Change for Better DietsStockholm: Nordregio, [lese]. Tilgjengeleg frå: https://nordregio.org/research/nordic-food-environments-and-behavior-change-for-better-diets/
    4. Finansdepartementet. Utredningsinstruksen [nettdokument]. Oslo: Finansdepartementet [lese 19.02.2016]. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/
    5. Helsedirektoratet. Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger, inkludert samfunnsøkonomiske analyser. Temaveileder til Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) [upublisert]. Oslo: Helsedirektoratet; Helsedirektoratet; 2024.
    6. Direktoratet for økonomistyring. Veileder til utredningsinstruksen. Oslo: DFØ; 2018. Tilgjengeleg frå: https://dfo.no/fagomrader/utredning-og-analyse-av-statlige-tiltak/veileder-til-utredningsinstruksen
    7. Direktoratet for økonomistyring. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo: 2023. Tilgjengeleg frå: https://dfo.no/fagomrader/utredning-og-analyse-av-statlige-tiltak/samfunnsokonomiske-analyser/veileder-i-samfunnsokonomiske-analyser
    8. Finansdepartementet. Samfunnsøkonomiske analyser [nettdokument]. Oslo: Finansdepartementet [oppdatert 25.06.2021; lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/samfunnsokonomiske-analyser/id438830/
    9. Sælensminde K, Johansson L, Helleve A. Frukt og grønt i skolen. Samfunnsøkonomiske vurderinger 2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-2434. Tilgjengeleg frå: https://kudos.dfo.no/documents/15651/files/15852.pdf
    10. Sælensminde K, Johansson L, Helleve A. Samfunnsgevinster av å følge helsedirektoratets kostråd. Helsedirektoratet; 2016. IS-2451. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnsgevinster-av-a-folge-helsedirektoratets-kostrad/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf/_/attachment/inline/aedaf6ba-fa35-4fcf-9e86-cb936ca6ccb4:f43531d1bb8588d090ee55b5d46ddeb4b2da6b23/Samfunnsgevinster%20av%20%C3%A5%20f%C3%B8lge%20Helsedirektoratets%20kostr%C3%A5d.pdf
    11. Helsedirektoratet. Skolemåltid i Norge – kunnskapsgrunnlag, nytte-kostnadsvirkninger og implementering. Oslo: Helsedirektoratet; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/skolemaltid-i-norge-kunnskapsgrunnlag-nytte-kostnadsvirkninger-og-implementering
    12. Helsedirektoratet. Samfunnsøkonomiske beregninger av tiltak innen kosthold og fysisk aktivitet. Oversikt og forslag til beregninger. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. IS-2273.
    13. Helsedirektoratet. Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. IS-2839. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samfunnskostnader-ved-sykdom-og-ulykker
    14. Særavgiftsutvalget. Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019. NOU 2019: 8. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-8/id2640964/?ch=5
    15. Statens forvaltningstjeneste. Flere gode leveår for alle. Forebyggingsstrategier Oslo: 1991. NOU 1991: 10.
    16. Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 2001;30(3).
    17. Nordic Council of Ministers. Nordic nutrition recommendations [nettdokument]. [lese 25.10.23]. Tilgjengeleg frå: https://www.norden.org/en/publication/nordic-nutrition-recommendations-2023
    18. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/search?searchquery=korsr%C3%A5d%20for%20%C3%A5%20fremme%20folkehelsen
    19. Helsedirektoratet. Revisjon av de norske kostrådene [nettdokument]. [lese 20.06.23]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/kostradene/revisjon-av-de-norske-kostradene
    20. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023). 2017. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/
    21. Helsedirektoratet. Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18–70 år, 2010–2011. 2012. IS-2000. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/statistikk-og-undersokelser-om-ernaering
    22. Abel M, Totland T. Resultater fra den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekt hos voksne i Norge basert på selvrapportering. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/rapport-nhus-2020.pdf
    23. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2023. Helsedirektoratet; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023
    24. Holvik K, Abel MH, Holmen J, Krokstad S, Totland TH, H.E. M. No change in 24-hour salt intake estimated from spot urine in Norwegian adults from 2006 to 2019. The population-based HUNT Study (preprint). Medrxiv; The Preprit Server for Health Sciences 2023.
    25. Nasjonalt råd for ernæring. Vitamin D i Norge: Behov for tiltak for å sikre god vitamin D-status? Oslo: Helsedirektoratet; 2018. IS-2772. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/vitamin-d-i-norge-behov-for-tiltak-for-a-sikre-god-vitamin-d-status/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf/_/attachment/inline/b307f785-c4cc-4fde-aec1-ebc86fdd0b4f:829f3ad84cbdf0322f46b3f44d1c6fc14f151a97/Vitamin%20D%20i%20Norge%20%E2%80%93%20Behov%20for%20tiltak%20for%20%C3%A5%20sikre%20god%20vitamin%20D-status.pdf
    26. Nasjonalt råd for ernæring. Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-0591. Tilgjengeleg frå: https://www.ernaeringsradet.no/wp-content/uploads/2016/06/IS-0591_RisikoForJodmangeliNorge.pdf
    27. Sund E, Rangul V, Krokstad S. Folkehelseutfordringer i Trøndelag. Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017–19). 2019. Tilgjengeleg frå: https://www.ntnu.no/documents/10304/1269212242/Folkehelseutfordringer+i+Tr%C3%B8ndelag+2019.pdf/153c78b4-ad78-4b5a-a65b-2c1b9ff1252b
    28. Midthjell K, Lee CM, Langhammer A, Krokstad S, Holmen TL, Hveem K, et al. Trends in overweight and obesity over 22 years in a large adult population: the HUNT Study, Norway. Clin Obes 2013;3(1-2):12–20.
    29. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. 2022. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/?term=
    30. Meltzer HM, Eneroth H, Erkkola M, et al. Moving food production and consumption toward sustainable diets in the Nordics: Challenges and opportunities. A narrative review. 2023.
    31. O’Neil CE, Keast DR, Fulgoni VL, Nicklas TA. Food sources of energy and nutrients among adults in the US: NHANES 2003–2006. Nutrients 2012;4(12):2097–120.
    32. Whitton C, Nicholson SK, Roberts C, Prynne CJ, Pot GK, Olson A, et al. National Diet and Nutrition Survey: UK food consumption and nutrient intakes from the first year of the rolling programme and comparisons with previous surveys. Br J Nutr 2011;106(12):1899–914.
    33. Krokstad S, Ernstsen L, Sund ER, Bjorngaard JH, Langhammer A, Midthjell K, et al. Social and spatial patterns of obesity diffusion over three decades in a Norwegian county population: the HUNT Study. BMC Public Health 2013;13:973.
    34. Wandel M, Raberg M, Kumar B, Holmboe-Ottesen G. Changes in food habits after migration among South Asians settled in Oslo: the effect of demographic, socio-economic and integration factors. Appetite 2008;50(2-3):376–85.
    35. Helsedirektoratet. Statistikk og undersøkelser om ernæring [oppdatert 13.04.2023; lesen]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/statistikk-og-undersokelser-om-ernaering
    36. Folkehelseinstituttet. UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, 2015. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/le/studier/nasjonale-kostholdsundersokelser/kosthold-blant-9--og-13-aringer-i-norge/
    37. NOVA. Upubliserte tall om kostholdsvaner fra Ungdata 2020–2022. NOVA/OsloMet; 2022. Tilgjengeleg frå: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3011548
    38. Haug E, Robson-Wold C, Helland T, Jåstad A, Torsheim T, Fismen A, et al. Barn og unges helse og trivsel. Forekomst og sosial ulikhet i Norge og Norden. Bergen: Institutt for helse, miljø og likeverd- HEMIL; 2020. HEMIL-rapport 2020. Tilgjengeleg frå: https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/hevas_rapport_v10.pdf
    39. Helseetaten. Oslohelsa 2023. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Oslo. Oslo: Oslo kommune; Helseetaten; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.oslo.kommune.no/statistikk/oslohelsa/
    40. Nilsen SM, Krokstad S, Holmen TL, Westin S. Adolescents’ health-related dietary patterns by parental socio-economic position, the Nord-Trondelag Health Study (HUNT). Eur J Public Health 2010;20(3):299–305.
    41. Institute of Health Metrics and Evaluation. Diet [nettdokument]. [lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.healthdata.org/research-analysis/health-risks-issues/diet
    42. Folkehelseinstituttet. Ti store folkehelseutfordringer i Norge. Hva sier analyse av sykdomsbyrde? Oslo: Folkehelseinstituttet; 2018. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/publ/2019/ti-store-folkehelseutfordringer-i-norge.-hva-sier-analyse-av-sykdomsbyrde
    43. Clarsen B, Nylenna M, Klitkou ST, Vollset SE, Baravelli CM, Bolling AK, et al. Changes in life expectancy and disease burden in Norway, 1990–2019: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet Public Health 2022;7(7):e593–e605.
    44. Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Verdien av et statistisk liv (VSL) [nettdokument]. [oppdatert 27.11.23; lese]. Tilgjengeleg frå: https://dfo.no/fagomrader/utredning-og-analyse-av-statlige-tiltak/samfunnsokonomiske-analyser/verdien-av-et-statistisk-liv-vsl
    45. Skogli E, Lønstad C, Vinter C, Stokke O. Samfunnskostnader knyttet til overvekt og fedme. Oslo: Menon economics; 2023. Menon-publikasjon nr. 24/2023. Tilgjengeleg frå: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-24-Samfunnskostnader-knyttet-til-overvekt-og-fedme.pdf
    46. Oslo Economics. Diabetes type 2 i Norge. En analyse av forekomst, sykdomsbyrde, behandling og samfunnsvirkninger. Utarbeidet for Novo Nordisk. Oslo: Oslo Economics; 2021. Tilgjengeleg frå: https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2021/06/Diabetes-i-Norge-En-analyse-av-forekomst-sykdomsbyrde-behandling-og-samfunnsvirkninger.pdf
    47. Edwards C, Waaler Bjørnelv G, Øvretveit K, Hveem K, Bjørngaard J. Helsetjenestekostnader ved overvekt og fedme på individnivå versus populasjonsnivå – en HUNT-studie. Tidsskriftet Den Norske Legeforening 2023;143(13).
    48. Brandsæther A, Arnstein M. Kosthold og psykiske helse. Oppfølging av punkt 5.5 i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/publ/2023/kosthold-og-psykisk-helse--oppfolging-av-punkt-5.5-i-nasjonal-handlingsplan/
    49. Stephenson J, Schoenaker DA, Hinton W, Poston L, Barker M, Alwan NA, et al. A wake-up call for preconception health: a clinical review. Br J Gen Pract 2021;71(706):233–6.
    50. Bjelland M, Brantsaeter AL, Haugen M, Meltzer HM, Nystad W, Andersen LF. Changes and tracking of fruit, vegetables and sugar-sweetened beverages intake from 18 months to 7 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Public Health 2013;13:793.
    51. Folkehelseinstituttet. Folkehelserapportens temautgave 2022. Framtidens utfordringer for folkehelsen. Sykdomsbyrde, bruk av helse- og omsorgstjenester, og smittsomme sykdommer Oslo: Folkehelseinstituttet; 2022. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/contentassets/1da364574c4d46649008cd300acb4602/folkehelserapporten---temautgave-2022.pdf
    52. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). LOV-2011-06-24-29. Sist endra: LOV-2021-06-18-122. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/lov/2009-06-19-65
    53. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). LOV-1998-07-17-61. Sist endra: 31.03.2022. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
    54. Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. FOR-2023-03-28-449. Sist endra: 31.03.2023. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2023-03-28-449
    55. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV-2005-06-17-62. Sist endra: 08.04.2022. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62
    56. Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften). FOR-2014-11-28-1497. Sist endra: 05.12.2014. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-11-28-1497
    57. Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler. FOR-2010-02-17-187. Sist endra: 14.02.2017. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-17-187
    58. Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven). LOV-1992-12-04-127. Sist endra: 08.11.2022. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-12-04-127
    59. Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven). LOV-2009-01-09-2. Sist endra: 25.10.2023. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-01-09-2
    60. Helsedirektoratet. Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider (utenom heldøgns forpleining). Nasjonal veileder. 2020. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ernaeringshensyn-i-offentlige-anskaffelser-av-mat-og-drikkeprodukter-og-maltider
    61. Direktoratet for økonomistyring. Bærekraftig kjøp av mat og måltidstjenester [nettdokument]. Oslo: Direktoratet for økonomistyring [oppdatert 13.01.2023; lese]. Tilgjengeleg frå: https://anskaffelser.no/verktoy/veiledere/baerekraftig-kjop-av-mat-og-maltidstjenester#anchorTOC_DF%C3%98s_krav_til_mat_og_m%C3%A5ltidstjenester_0
    62. Helsedirektoratet. Lokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunen. Oslo: Helsedirektoratet; 2020. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/hva-er-veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak
    63. Helsedirektoratet. Program for folkehelsearbeid i kommunene. Oslo: Helsedirektoratet; 2018. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/tema/folkehelsearbeid-i-kommunen/program-for-folkehelsearbeid-i-kommunene
    64. Klima- og miljødepartementet. Klimaplan for 2021–2030. 2021. Meld. St. 13 (2020–2021). Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20202021/id2827405/
    65. Helsedirektoratet. Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold [nettdokument]. [oppdatert 08.09.2023; lesen]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/matbransje-serveringsmarked-og-arbeidsliv/intensjonsavtalen-for-et-sunnere-kosthold
    66. Kompetansebehovsutvalget. Fremtidige kompetansebehov 3 – Læring og kompetanse i alle ledd. Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2020. NOU 2020: 2. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/
    67. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Kunnskapsgrunnlag for handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021 [nettdokument]. [lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-for-handlingsplan-for-bedre-kosthold-2017-2021
    68. Helse- og omsorgsdepartementet. Strategi for å øke helsekompetanse i befolkningen 2019–2023. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf
    69. Helsedirektoratet. Helsekompetanse – kunnskap og tiltak. [nettdokument]. [lese 16.2.2021]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse/helsekompetanse
    70. Pettersen K. “Health literacy” og “Nutrition literacy”. I: Universitetsforlaget, red. Samfunnsernæring s. 45–58 Oslo: Engset, D. Torheim, LE.; 2019.
    71. Vidgen HA, Gallegos D. Defining food literacy and its components. Appetite 2014;76:50–9.
    72. Helsedirektoratet. Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold. En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som en del av helse- og omsorgstjenstestene. 2017. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-for-handlingsplan-for-bedre-kosthold-2017-2021
    73. World Health Organization. Global action plan for the prevention and control of noncommunicable diseases 2013–2020. World Health Organization; 2013. Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/publications/i/item/9789241506236
    74. Terragni LG-H, L. Naess, T.V. Hussain, A. Eriksen, A.M. A healthy start: Development of nutrition education for newly resettled immigrants and refugees living in Norway. International Journal of Home Economics 2018;11(1).
    75. Plana-Ripoll O, Pedersen CB, Agerbo E, Holtz Y, Erlangsen A, Canudas-Romo V, et al. A comprehensive analysis of mortality-related health metrics associated with mental disorders: a nationwide, register-based cohort study. Lancet 2019;394(10211):1827–35.
    76. Bugge AB. Spis deg sunn, slank, sterk, skjønn, smart og sexy – finnes en diett for alt? SIFO; 2012. SIFO-rapport nr. 4 – 2012. Tilgjengeleg frå: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/928?show=full
    77. Mathiesen T, Olsen T. Når kroppsfokus blir patologisk. Sosiale medier, fitness og spiseforstyrret atferd. Norsk tidsskrift for ernæring 2016;14–3.
    78. Helsedirektoratet. Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten 2012. Tilgjengeleg frå: https://www.fagbokforlaget.no/Kosth%C3%A5ndboken/I9788245023053
    79. Turner CA, A. Walls, H, Herforth, A. Drewnowski, A. Coates, J.Kalamatianou, S. Kadiyala, S.,. Concepts and critical perspectives for food environment research: A global framework with implications for action in low- and middle-income countries. Global Food Security 2018;18.
    80. Granheim SI, Opheim E, Terragni L, Torheim LE, Thurston M. Mapping the digital food environment: a scoping review protocol. BMJ Open 2020;10(4):e036241.
    81. Vermeulen Sea. Changing diets and transforming food systems. CGIAR Research Program on Climate Change, Agriculture and Food Security (CCAFS),; 2019. Working Paper No 282. Tilgjengeleg frå: https://www.researchgate.net/publication/336371093
    82. HLPE. Nutrition and food systems. A report by the High Level Panel of Experts on Food Security and Nutrition of the Committee on World Food Security, Rome. Rome: Committee on Word Food Security; (FAO) FaAOotUN; 2017. HLPE Report 12. Tilgjengeleg frå: https://www.fao.org/fileadmin/user_upload/hlpe/hlpe_documents/HLPE_Reports/HLPE-Report-12_EN.pdf
    83. Liem D, Russell C. The Influence of Taste Liking on the Consumption of Nutrient Rich and Nutrient Poor Foods. Front Nutr 2019;6:174.
    84. Chen PJ, Antonelli M. Conceptual Models of Food Choice: Influential Factors Related to Foods, Individual Differences, and Society. Foods 2020;9(12).
    85. Farrar SaG, red. Kahneman D. Thinking, Fast and Slow. USA: Penguin Books Ltd.; 2011.
    86. Wansink B. From mindless eating to mindlessly eating better. Physiol Behav 2010;100(5).
    87. NTNU HiTo, red. HUNT4. Overvekt og fedme i Trøndelag 2019. Helsestatistikk-rapport nummer 11 fra HUNT4 Levanger: HUNT forskningssenter; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.ntnu.no/documents/10304/1269212242/Delrapport11_Overvekt+og+fedme.pdf/5a529ffb-a1eb-8168-9195-3c892e9e5f8b?t=1685950186973
    88. The Lancet. Commercial determinants of health [nettdokument]. [lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.thelancet.com/series/commercial-determinants-health
    89. Chater NaL, George F. (in press). The i-Frame and the s-Frame: How Focusing on Individual-Level Solutions Has Led Behavioral Public Policy Astray 2023.
    90. Michie S, van Stralen MM, West R. The behaviour change wheel: a new method for characterising and designing behaviour change interventions. Implement Sci 2011;6:42.
    91. Folkehelseinstituttet. Midtveisevaluering av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! 2019. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/contentassets/fe37d6e03e1c4afdb2d8780899074274/midtveisevaluering-av-handlingsplan-for-bedre-kosthold-2017-2021.pdf
    92. Totland TH, Lyshol H, Ljøsne IB, Helleve A, Torheim L. Kartlegging av hvordan fylker og kommuner arbeider for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2023. Tilgjengeleg frå: www.fhi.no
    93. Torheim L, Løvhaug A, Huseby C, Terragni L, Henjum S, Roos G. The Healthy Food Environment Policy Index (FOOD-EPI). Evidensdokument for Norge. Oslo: OsloMet; OsloMet; 2020. Tilgjengeleg frå: https://uni.oslomet.no/se/wp-content/uploads/sites/11/2020/08/Food-EPI-Evidensdokument-Norge-2020-1.pdf
    94. INFORMAS. International Network for Food and Obesity / Non-communicable Diseases (NCDs) Research, Monitoring and Action Support [nettdokument]. [lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.informas.org/about-informas/
    95. Fismen AS, Mathisen JR, Vlad I, Oldridge-Turner K, O’Mara J, Klepp KI, et al. Pilot test of the NOURISHING policy index-Assessing governmental nutrition policies in five European countries. Obes Rev 2023;24 Suppl 1:e13532.
    96. Meyer HE, Holvik K. Kunnskapsgrunnlag til ny handlingsplan for bedre kosthold. En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold. Folkehelseinstituttet; 2017. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/contentassets/96a3ef7f96a44b82a7950b3867c4d437/kunnskapsgrunnlag-til-ny-handlingsplan-for-bedre-kosthold.pdf
    97. World Health Organization. WHO Discussion Paper on the development of an implementation roadmap 2023–2030 for the WHO Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2023–2030. World Health Organization; 2021. Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/publications/m/item/implementation-roadmap-2023-2030-for-the-who-global-action-plan-for-the-prevention-and-control-of-ncds-2023-2030
    98. World Health Organization. Updated Technical Appendix 3 of the WHO Global NCD Action Plan 2013–2030 Geneva: World Health Organization; 2022. Tilgjengeleg frå: https://cdn.who.int/media/docs/default-source/ncds/mnd/2022-app3-technical-annex-v26jan2023.pdf?sfvrsn=62581aa3_5
    99. Helsedirektoratet. Kunnskapsoppsummering om ulikheter i helse og livskvalitet i Norge siden 2014 – sammendrag. Oslo: Helsedirektoratet; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsoppsummering-om-ulikheter-i-helse-og-livskvalitet-i-norge-siden-2014--sammendrag
    100. Lovhaug AL, Granheim SI, Djojosoeparto SK, Harrington JM, Kamphuis CBM, Poelman MP, et al. The potential of food environment policies to reduce socioeconomic inequalities in diets and to improve healthy diets among lower socioeconomic groups: an umbrella review. BMC Public Health 2022;22(1):433.
    101. Hansen KL, Golubovic S, Eriksen CU, Jorgensen T, Toft U. Effectiveness of food environment policies in improving population diets: a review of systematic reviews. Eur J Clin Nutr 2022;76(5):637–46.
    102. Langfield T, Marty L, Inns M, Jones A, Robinson E. Healthier diets for all? A systematic review and meta-analysis examining socioeconomic equity of the effect of increasing availability of healthier foods on food choice and energy intake. Obes Rev 2023;24(6):13565.
    103. Collado-Soler R, Alferez-Pastor M, Torres FL, Trigueros R, Aguilar-Parra JM, Navarro N. A Systematic Review of Healthy Nutrition Intervention Programs in Kindergarten and Primary Education. Nutrients 2023;15(3).
    104. Medeiros G, Azevedo K, Garcia D, Oliveira Segundo VH, Mata ANS, Fernandes AKP, et al. Effect of School-Based Food and Nutrition Education Interventions on the Food Consumption of Adolescents: A Systematic Review and Meta-Analysis. Int J Environ Res Public Health 2022;19(17).
    105. Yoong SL, Lum M, Wolfenden L, Jackson J, Barnes C, Hall AE, et al. Healthy eating interventions delivered in early childhood education and care settings for improving the diet of children aged six months to six years. Cochrane Database Syst Rev 2023;8(8):CD013862.
    106. Bel-Serrat S, von der Schulenburg A, Marques-Previ M, Mullee A, Murrin CM. What are the determinants of vegetable intake among adolescents from socioeconomically disadvantaged urban areas? A systematic review of qualitative studies. Int J Behav Nutr Phys Act 2022;19(1):158.
    107. Obita G, Alkhatib A. Effectiveness of Lifestyle Nutrition and Physical Activity Interventions for Childhood Obesity and Associated Comorbidities among Children from Minority Ethnic Groups: A Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients 2023;15(11).
    108. Robinson E, Polden M, Langfield T, Clarke K, Calvert L, Colombet Z, et al. Socioeconomic position and the effect of energy labelling on consumer behaviour: a systematic review and meta-analysis. Int J Behav Nutr Phys Act 2023;20(1):10.
    109. Robinson E, Boyland E, Christiansen P, Haynos AF, Jones A, Masic U, et al. Is the effect of menu energy labelling on consumer behaviour equitable? A pooled analysis of twelve randomized control experiments. Appetite 2022;182:106451.
    110. Helsedirektoratet. Mat og måltider i skolen. Nasjonal faglig retningsinje. Oslo: Helsedirektoratet; 2015. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen
    111. Helsedirektoratet. Mat og måltider i barnehagen. Nasjonal faglig retningslinje. 2018. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen
    112. Opplysningskontoret for frukt og grønt og Helsedirektoratet. Skolefrukt.no [nettdokument]. [lese]. Tilgjengeleg frå: https://skolefrukt.no/
    113. Angelsen T, Prognose for skolefrukt for høsten 2023.
    114. NIFU, red. Bergene A, Vika K, Lynnebakke B, Ramberg I, Wollscheid S. Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2022. 2022. Tilgjengeleg frå: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/sporsmal-til-skole-norge-varen-2022/
    115. Overby N, Klepp K, Bere E. Introduction of a school fruit program is associated with reduced frequency of consumption of unhealthy snacks. Am J Clin Nutr 2012;96(5):1100–3.
    116. Micha R, Karageorgou D, Bakogianni I, Trichia E, Whitsel LP, Story M, et al. Effectiveness of school food environment policies on children’s dietary behaviors: A systematic review and meta-analysis. PLoS One 2018;13(3):e0194555.
    117. Bere E, Veierod MB, Bjelland M, Klepp KI. Free school fruit--sustained effect 1 year later. Health Educ Res 2006;21(2):268–75.
    118. Bere E, te Velde SJ, Smastuen MC, Twisk J, Klepp KI. One year of free school fruit in Norway--7 years of follow-up. Int J Behav Nutr Phys Act 2015;12:139.
    119. Ovrebo B, Stea TH, Te Velde SJ, Bjelland M, Klepp KI, Bere E. A comprehensive multicomponent school-based educational intervention did not affect fruit and vegetable intake at the 14-year follow-up. Prev Med 2019;121:79–85.
    120. Stea TH, Hovdenak IM, Ronnestad J, Rennestraum K, Vik FN, Klepp KI, et al. Effects of 1 y of free school fruit on intake of fruits, vegetables, and unhealthy snacks: 14 y later. Am J Clin Nutr 2018;108(6):1309–15.
    121. Richardsen HK, Bere ET, Stea TH, Klepp KI, Engeset D. Effect of Ending the Nationwide Free School Fruit Scheme on the Intake of Fruits, Vegetables, and Unhealthy Snacks in Norwegian School Children Aged 10–12 Years. Int J Environ Res Public Health 2023;20(3).
    122. Halkjelsvik T, Bere E. The effect of free school fruit on academic performance: a nationwide quasi-experiment. Sci Rep 2023;13(1):20815.
    123. Hovdenak I, Bere E, Selstø A, Helleve A. Effekten av et gratis skolemåltid – en kunnskapsoppsummering. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/publ/2023/effekten-av-et-gratis-skolemaltid/
    124. Vestlandet Hp, red. Musland M, Vildmyren I, Bakke L, Bjørndal B, Greffel N, Leversen I. Erfaringer fra skolematordninger i Norge. Høgskulen på Vestlandet; 2022. HVL-Rapport;6/2022. Tilgjengeleg frå: https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3035174
    125. sentralbyrå S. Lærerkompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2018/2019. Oslo: SSB; 2019. Tilgjengeleg frå: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/laererkompetanse-i-grunnskolen--390746
    126. Landslaget for mat og helse i skolen. Tidlig innsats i skolefaget mat og helse. Mat og helse i skolen. 2020.
    127. Rådgivende utvalg for rekruttering til mat- og måltidsbransjen. Uten fagarbeidere – ingen matnasjon. 2021. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/uten-fagarbeidere-ingen-matnasjon/id2834629/
    128. Bel-Serrat S, Greene E, Mullee A, Murrin CM. Theoretical and practical approaches for dietary behavior change in urban socioeconomically disadvantaged adolescents: a systematic review. Nutr Rev 2022;80(6):1531–57.
    129. Vik Fea. Differences in formal education among Norwegian Home Economics teachers. Journal of the International Society for Teacher Education 2020;24(2).
    130. Totalberedskapskommisjonen. Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet; 2023. NOU 2023: 17. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-17/id2982767/
    131. Norges sjømatråd. Fiskesprell [nettdokument]. [lese].
    132. Swensson LFJ, Hunter D, Schneider S, Tartanac F. Public food procurement as a game changer for food system transformation. Lancet Planet Health 2021;5(8):e495-e6.
    133. World Health Organization. Action framework for developing and implementing public food procurement and service policies for a healthy diet. World Health Organization; 2021. Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/publications/i/item/9789240018341
    134. Food and agriculture organization (FAO). Public food procurement for sustainable food systems and healthy diets 2021.
    135. Nguyen M, Jarvis SE, Tinajero MG, Yu J, Chiavaroli L, Mejia SB, et al. Sugar-sweetened beverage consumption and weight gain in children and adults: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomized controlled trials. Am J Clin Nutr 2023;117(1):160–74.
    136. World Health Organization. Reducing consumption of sugar-sweetened beverages to reduce the risk of unhealthy weight gain in adults. Biological, behavioral and contextual rationale. World Health Organization; 2014. e-Library of Evidence for Nutrition Actiona (eLENA). Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/tools/elena/bbc/ssbs-adult-weight
    137. Vasanti S. M. Frank B Hu. The role of sugar-sweetened beverages in the global epidemics of obesity and chronic diseases. Nat Rev Endocrinolol 2022;18(4).
    138. Efsa Panel on Nutrition NF, Food A, Turck D, Bohn T, Castenmiller J, de Henauw S, et al. Tolerable upper intake level for dietary sugars. EFSA J 2022;20(2):e07074.
    139. Slogli E, Von Hanno I, Raitikaninen L, Stokke O. Samfunnøkononomisk vurdering av helsebegrunnet avgift på sukker. Oslo: Menon economics; 2022. Menon-publikasjon nr. 141/2022. Tilgjengeleg frå: https://www.menon.no/wp-content/uploads/2022-141-Samfunnsokonomisk-vurdering-av-helsebegrunnet-sukkeravgift-1.pdf
    140. World Health Organization. Sugars and dental caries [nettdokument]. [oppdatert 9.11.17; lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/sugars-and-dental-caries
    141. Backholer K, Sarink D, Beauchamp A, Keating C, Loh V, Ball K, et al. The impact of a tax on sugar-sweetened beverages according to socio-economic position: a systematic review of the evidence. Public Health Nutr 2016;19(17):3070–84.
    142. Paraje GR, Jha P, Savedoff W, Fuchs A. Taxation of tobacco, alcohol, and sugar-sweetened beverages: reviewing the evidence and dispelling the myths. BMJ Glob Health 2023;8(Suppl 8).
    143. Cabrera Escobar MA, Veerman JL, Tollman SM, Bertram MY, Hofman KJ. Evidence that a tax on sugar sweetened beverages reduces the obesity rate: a meta-analysis. BMC Public Health 2013;13:1072.
    144. Powell LM, Chriqui JF, Khan T, Wada R, Chaloupka FJ. Assessing the potential effectiveness of food and beverage taxes and subsidies for improving public health: a systematic review of prices, demand and body weight outcomes. Obes Rev 2013;14(2):110–28.
    145. Schmacker R, & Smed, S,. Do prices and purchases respond similarly to soft drink tax increases and cuts? Economics & Human Biology, 2020;37:100864.
    146. World Health Organization. Global report on the use of sugar-sweetened beverage taxes. World Health Organization; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/publications/i/item/9789240084995
    147. Allcott H LB, Taubinsky D,. Should we tax sugar-seetnened beverages? An overview of theory and evidence. Journal of Ecoomic Perspectives 2019;33(3):202–27.
    148. Public Health Wales. Identifying evidence to support action to reduce socioeconomic inequalities in health. Wales: Public Healt Wales; 2023. Tilgjengeleg frå: https://phwwhocc.co.uk/resources/identifying-evidence-to-support-action-to-reduce-socioeconomic-inequalities-in-health-a-systematic-scoping-and-mapping-review/
    149. Helsedirektoratet. Ti tiltak for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen. 2018. Tilgjengeleg frå: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ti-tiltak-for-a-redusere-sykdomsbyrden-og-bedre-folkehelsen/Ti%20tiltak%20for%20%C3%A5%20redusere%20sykdomsbyrden%20og%20bedre%20folkehelsen%20(NCD).pdf/_/attachment/inline/fdeec3bc-0b2f-4370-9ed6-4dcbcd8dbe35:4b883ef837ea70e2dfd217c287163f2d1bc0d1b3/Ti%20tiltak%20for%20%C3%A5%20redusere%20sykdomsbyrden%20og%20bedre%20folkehelsen%20(NCD).pdf
    150. Nnoaham KE, Sacks G, Rayner M, Mytton O, Gray A. Modelling income group differences in the health and economic impacts of targeted food taxes and subsidies. Int J Epidemiol 2009;38(5):1324–33.
    151. Niebylski ML, Redburn KA, Duhaney T, Campbell NR. Healthy food subsidies and unhealthy food taxation: A systematic review of the evidence. Nutrition 2015;31(6):787–95.
    152. Uldahl M, Bugge AB, Schøll A. Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat? OsloMet; OsloMet; 2023. SIFO-rapport;6-2023. Tilgjengeleg frå: https://hdl.handle.net/11250/3085387
    153. Valizadeh P, Popkin B, Ng S. Linking a sugar-sweetened beverage tax with fruit and vegetable subsidies: A simulation analysis of the impact on the poor. The American Journal of Clinical Nutrition 2022;115(1).
    154. Gaasland I. Verdikjeden for mat – importbeskyttelse eller konkurranse? I: IF Steen & I Pettersen (Red.) Mot bedre vitende i norsk matsektor (Kap. 5, s. 158–192): Cappelen Damm Akademisk; 2020.
    155. Andreyeva T, Marple K, Moore TE, Powell LM. Evaluation of Economic and Health Outcomes Associated With Food Taxes and Subsidies: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Netw Open 2022;5(6):e2214371.
    156. Andreyeva T, Long MW, Brownell KD. The impact of food prices on consumption: a systematic review of research on the price elasticity of demand for food. Am J Public Health 2010;100(2):216–22.
    157. Gustavsen G, Rickertsen K. Adjusting VAT rates to promote healthier diets in Norway: A censored quantile regression approach. Food Policy 2013;42.
    158. World Health Organization. Fiscal policies for diet and prevention of noncommunicable diseases: technical meeting report, 5–6 May 2015, Geneva, Switzerland. World Health Organization; 2016. Tilgjengeleg frå: https://www.who.int/docs/default-source/obesity/fiscal-policies-for-diet-and-the-prevention-of-noncommunicable-diseases-0.pdf?sfvrsn=84ee20c_2
    159. Gustavsen G, Rickertsen K. A censored quantile regression analysis of vegetable demand: the effects of changes in prices and total expenditure. Canadian Journal of Agricultural Economics/Revue canadienne d’agroeconomie 2006;54(4).
    160. Broeks M, Biesbroek S, Over E, van Gils P, Toxopeus I, Beukers M, et al. A social cost-benefit analysis of meat taxation and a fruit and vegetables subsidy for a healthy and sustainable food consumption in the Netherlands. BMC Public Health 2020;20(1):643.
    161. WHO/UNICEF. Taking action to protect children from the harmful impact of food marketing: a child rights-based approach. World Health Organization; 2023. Tilgjengeleg frå: https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/370355/9789240047518-eng.pdf?sequence=1
    162. Forbrukertilsynet. Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring overfor barn og unge. Oslo: Forbrukertilsynet; 2022. Tilgjengeleg frå: https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/forbrukertilsynets-veiledning-om-handelspraksis-overfor-barn-og-unge-2
    163. Øvrebø B, Helleve A. Evaluering av Matbransjens faglige utvalg (MFU). En evaluering av den norske selvreguleringsordningen som skal begrense markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/publ/2020/evaluering-av-matbransjens-faglige-utvalg-mfu/
    164. Boyland E, McGale L, Maden M, Hounsome J, Boland A, Angus K, et al. Association of Food and Nonalcoholic Beverage Marketing With Children and Adolescents’ Eating Behaviors and Health: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatr 2022;176(7):e221037.
    165. Abel M, Lund-Iversen K, Torheim L, AL. B. Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10–18 år. Resultater fra landsrepresentative spørreundersøkelser i perioden 2015–2023. Folkehelseinstituttet; 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.fhi.no/nyheter/2023/mange-norske-ungdommer-drikker-mye-energidrikk/
    166. Tanken H, Schjøll A. Eksponering for usunn mat- og drikkemarkedsføring. Reklame rettet mot barn og unge i sosiale medier. Oslo: Statens institutt for forbuksforskning (SIFO); OsloMet; 2023.
    167. Stortinget. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar [nettdokument]. [lese]. Tilgjengeleg frå: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-398s/?m=-1
    168. Egnell M, Ducrot P, Touvier M, Alles B, Hercberg S, Kesse-Guyot E, et al. Objective understanding of Nutri-Score Front-Of-Package nutrition label according to individual characteristics of subjects: Comparisons with other format labels. PLoS One 2018;13(8):e0202095.
    169. Ikonen I, Sotgiu F, Aydinli A, Verlegh P. Awareness and use of the heart symbol by Finnish consumers. Public Health Nutrition 2020;15(3).
    170. Shrestha A, Cullerton K, White KM, Mays J, Sendall M. Impact of front-of-pack nutrition labelling in consumer understanding and use across socio-economic status: A systematic review. Appetite 2023;187:106587.
    171. Pettigrew S, Jongenelis M, Jones A, Hercberg S, Julia C. An 18-country analysis of the effectiveness of five front-of-pack nutrition labels. Food Quality and Preference 2023;104.
    172. Pettigrew S, Jongenelis MI, Talati Z, Dana LM, Hercberg S, Julia C. The ability of five different front-of-pack labels to assist Australian consumers to identify healthy versus unhealthy foods. Aust N Z J Public Health 2023;47(1):100017.
    173. Ovrebo B, Brantsaeter A, Lund-Iversen K, Andersen L, Paulsen M, Abel M. How does the updated Nutri-Score discriminate and classify the nutritional quality of foods in a Norwegian setting? Int J Behav Nutr Phys Act 2023;20(1):122.
    174. Fassier P, Rabes A, Ducrot P, Serry AJ. Impact of a French social marketing campaign promoting pulse and whole grain consumption: results from a longitudinal cohort study. Front Nutr 2023;10:1208824.
    175. Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet. FOR-2015-02-18-139. Sist endra: 24.02.2015. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-02-18-139
    176. Tognon G, Beltramo B, Schilpzand R, Lissner L, Roodenburg AJC, Don R, et al. Development of the Choices 5-Level Criteria to Support Multiple Food System Actions. Nutrients 2021;13(12).
    177. Smed S, Edenbrandt AK, Jansen L. The effects of voluntary front-of-pack nutrition labels on volume shares of products: the case of the Dutch Choices. Public Health Nutr 2019;22(15):2879–90.
    178. Roberto CA, Ng SW, Ganderats-Fuentes M, Hammond D, Barquera S, Jauregui A, et al. The Influence of Front-of-Package Nutrition Labeling on Consumer Behavior and Product Reformulation. Annu Rev Nutr 2021;41:529–50.
    179. Lahti-Koski M, Helakorpi S, Olli M, Vartiainen E, Puska P. Awareness and use of the Heart Symbol by Finnish consumers. Public Health Nutr 2012;15(3):476–82.
    180. Farrell LC, Warin MJ, Moore VM, Street JM. Socio-economic divergence in public opinions about preventive obesity regulations: Is the purpose to ‘make some things cheaper, more affordable’ or to ‘help them get over their own ignorance’? Soc Sci Med 2016;154:1–8.
    181. Institute of Health Equity. Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014. 2023. Tilgjengeleg frå: https://www.instituteofhealthequity.org/resources-reports/rapid-review-of-inequalities-in-health-and-wellbeing-in-norway-since-2014/read-the-full-report.pdf
    182. Khalesi S, Williams E, Irwin C, Johnson DW, Webster J, McCartney D, et al. Reducing salt intake: a systematic review and meta-analysis of behavior change interventions in adults. Nutr Rev 2022;80(4):723–40.
    183. Afshin A, Penalvo J, Del Gobbo L, Kashaf M, Micha R, Morrish K, et al. CVD Prevention Through Policy: a Review of Mass Media, Food/Menu Labeling, Taxation/Subsidies, Built Environment, School Procurement, Worksite Wellness, and Marketing Standards to Improve Diet. Curr Cardiol Rep 2015;17(11):98.
    184. Forskrift om nasjonal retningslinje for medisinutdanning. FOR-2020-01-03-21. LOV-2005-04-01-15-§3-2. Sist endra: 01.02.2020. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-03-21
    185. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. FOR-2020-01-03-21. LOV-2005-04-01-15-§3-2. Sist endra: 01.12.2019. Tilgjengeleg frå: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-03-15-412
    186. Wrieden W GA, Barton K. Have food portion sizes increased in the UK over the last 20 years?; Scotland 2008. Tilgjengeleg frå: https://www.cambridge.org/core/journals/proceedings-of-the-nutrition-society/article/have-food-portion-sizes-increased-in-the-uk-over-the-last-20-years/EB987FA86E3255919BAC4B47420EC37F
    187. Eyles H, Jiang Y, Blakely T, Neal B, Crowley J, Cleghorn C, et al. Five year trends in the serve size, energy, and sodium contents of New Zealand fast foods: 2012 to 2016. Nutr J 2018;17(1):65.
    188. Hollands GJ, Shemilt I, Marteau TM, Jebb SA, Lewis HB, Wei Y, et al. Portion, package or tableware size for changing selection and consumption of food, alcohol and tobacco. Cochrane Database Syst Rev 2015;2015(9):CD011045.
    189. Zlatevska N DC, Holden S,. Sizing Up the Effect of Portion Size on Consumption: A Meta-Analytic Review. Journal of Marketing 2014.
    190. Reale S, Hamilton J, Akparibo R, Hetherington MM, Cecil JE, Caton SJ. The effect of food type on the portion size effect in children aged 2–12 years: A systematic review and meta-analysis. Appetite 2019;137:47–61.
    191. Hatløy A, Bråthen K. Saltpartnerskapet 2019–2021. 2022. Fafo-rapport 2022:31. Tilgjengeleg frå: https://www.fafo.no/images/pub/2022/20815.pdf
    192. Robinson E, McFarland-Lesser I, Patel Z, Jones A. Downsizing food: a systematic review and meta-analysis examining the effect of reducing served food portion sizes on daily energy intake and body weight. Br J Nutr 2023;129(5):888–903.
    193. Thaler R, Sunstein C. Nudge: Improving decisions about health, wealth, and happiness: Penguin Books; 2009. Tilgjengeleg frå: https://www.amazon.com/Nudge-Improving-Decisions-Health-Happiness/dp/014311526X
    194. Poppe C, Kempson E. Dyrtid under oppseiling 2. Husholdenes økonomiske trygghet i 2022. Oslo: Senter for velferd- og arbeidslivsforskning OsloMet; 2022. Sifo rapport nr. 8. Tilgjengeleg frå: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3021799/SIFO-rapport%208-2022%20Dyrtid%20under%20oppseiling%20II.pdf?sequence=3
    195. The Alliance of Champions for Food Systems Transformation (ACF) [nettdokument]. allianceofchampions.org [oppdatert 2023; lese 11.12.23]. Tilgjengeleg frå: https://allianceofchampions.org
    196. Helsepersonellkommisjonen. Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2023. NOU 2023: 4. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/contentassets/337fef958f2148bebd326f0749a1213d/no/pdfs/nou202320230004000dddpdfs.pdf
    197. Klimautvalget 2050. Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050. Oslo: Klima- og miljødepartementet; 2023. Særtrykk av NOU 2023: 25. Tilgjengeleg frå: https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/479/2023/10/Klimautvalget-2050.pdf
    198. Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringa vil forankre ein nasjonal strategi for livskvalitet i folkehelsemeldinga [nettdokument]. [lese 15.11.22]. Tilgjengeleg frå: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-vil-forankre-ein-nasjonal-strategi-for-livskvalitet-i-folkehelsemeldinga/id2947291/
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsida
    Til toppen