8 Økonomiske og administrative konsekvensar

Iverksetting av verknadsfulle tiltak vil vere nødvendig for å nå politiske mål på ernæringsområdet. Ekspertgruppa meiner at både den betydelege sjukdomsbyrda relatert til kosthald og kostnadseffektiviteten av aktuelle tiltak er tilstrekkeleg belyste til at ei iverksetting truleg er i godt samsvar med preferansane til befolkninga og dermed godt innanfor det politiske moglegheitsrommet.

Grunngivinga for tilrådinga ligg i dei kostnadseffektivitetsvurderingane som WHO har utført (98). Desse viser at mange ulike tiltak truleg kan realisere det ønskelege målet om å betre folkehelsa til ein kostnad som vanlegvis blir akseptert for helsetiltak i Noreg. I ei samla vurdering av kva tiltak som er det/dei mest kostnadseffektive, skal også eventuelle ikkje-prissette kostnadsverknader reknast med (7). Blant anna grunna manglande eksakt kunnskap om nytte og kostnader i ein norsk kontekst er det for tidleg å vurdere dei økonomiske og administrative konsekvensane i detalj. Trass i atterhald om kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsemd vil ekspertgruppa likevel tilrå at alle dei foreslåtte tiltaka blir vurderte med tanke på iverksetting. Der det trengst meir kunnskap om effekt, nytte og kostnader, vil ei gradvis og delvis implementering som inkluderer evaluering, vere i samsvar med utgreiingsinstruksen.

I Helsedirektoratets rapportar om samfunnskostnader går både storleiken på sjukdomsbyrda (tapte leveår og helsetap) og storleiken på helsetenestekostnader og produksjonstap fram. Dette gir grunnlag for å vurdere storleiken på både eksternalitetar og internalitetar, som begge er gode grunnar for å sette i verk folkehelsetiltak. Liv og helse blir tilrådde i dei fleste tilfella, inkludert i dei samfunnsøkonomiske berekningane med utgangspunkt i den økonomiske verdien av heile sjukdomsbyrda utan fråtrekk for konsumentsuverenitet (5). Dette gjer at tiltak på folkehelseområdet som korrigerer for eksternalitetar og/eller internalitetar, i større grad vil framstå som samfunnsøkonomisk lønnsame.

Ekspertgruppa tilrår at dei kommande, meir detaljerte, utgreiingane av enkelttiltak på kosthaldsområdet blir baserte på Helsedirektoratets oppdaterte rapportar om samfunnskostnader og Helsedirektoratets temarettleiing til utgreiingsinstruksen om korleis liv og helse bør bli inkluderte og verdsette økonomisk i samfunnsøkonomiske analysar (5). Ein slik metodisk praksis vil gjere det mogleg å prioritere mellom ulike kosthaldstiltak, ulike andre alternative førebyggande folkehelsetiltak og eventuelt ulike behandlingstiltak.