Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Avgiftsplikten omfatter også varer som ved kjøp eller som gave innføres etter samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. Departementet kan videre gi forskrift om den avgiftspliktige alkoholstyrken og at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første og annet ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

1. innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

2. innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

3. til eller fra produsents og importørs lager

   1. utføres til utlandet,

   2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

   3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

   4. leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og den Nordiske investeringsbanken etter tolloven § 5-3,

   5. kommer i retur,

4. leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

5. brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer,

6. framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2

Departementet kan fatte vedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften betales med samme beløp som for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som

1. innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

2. innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

3. til eller fra produsents og importørs lager

   1. utføres til utlandet,

   2. leveres direkte eller via tollager til proviant etter tolloven § 4-23,

   3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på lufthavn etter tolloven § 4-30,

   4. leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og den Nordiske investeringsbanken etter tolloven § 5-3,

   5. kommer i retur,

4. kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om avgrensing og utfylling av §§ 1 og 2.

Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det betales avgift når

1. betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

2. en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,

3. en oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registrering.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Avgiften skal betales med følgende beløp:

Total engangsavgift for motorvogn med CO₂-utslipp under 120 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke bli negativ.

Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

Departementet kan gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 3

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO₂-utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes i forbindelse med motorvognens godkjenning i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere drivstofforbruk og utslipp av CO₂ følger av kjøretøyforskriften kapittel 49.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

§ 4

For motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift (hybridbiler); inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

For motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet gjøres fradrag i den engangsavgift som beregnes etter § 2.

Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av engangsavgiften for disse gruppene.

§ 5

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift på

1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

2. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,

5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurokonkurransekjøring,

6. ambulanser,

7. begravelseskjøretøy,

8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,

10. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

    1. innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

    2. institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

11. motorvogner som innføres som arvegods etter reglene i tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

12. motorvogner som innføres til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,

13. beltevogner til Forsvaret,

14. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

15. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff gjøres et fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.

Motorvogner som nevnt i bokstav a til c er også fritatt for vrakpantavgift, jf. § 2.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Det skal skje tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift dersom

1. bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h, opphører innen 3 år etter registreringen,

2. bruken av buss, jf. § 5 bokstav j, opphører innen 1 år etter registreringen.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift

§ 7

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 9

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 10

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte motorvogner med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp:

1. kr 2 740 for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

2. kr 3 185 for dieseldrevne motorvogner som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,

3. kr 2 740 for årsprøvekjennemerker for motorvogner,

4. kr 1 025 for campingtilhengere med egenvekt over 350 kg,

5. kr 1 675 for motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge,

6. kr 390 for

   1. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

   2. motorvogner som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

   3. motorvogner som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

   4. motorvogner som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

   5. motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

   6. motorredskap,

   7. beltekjøretøy,

   8. trekkbiler som ikke faller inn under bokstav a eller b,

   9. mopeder,

   10. traktorer,

   11. motorvogner som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er

1. motorvogner som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

2. motorvogner som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

3. motorvogner som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

4. motorvogner registrert til bruk på Svalbard,

5. campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For motorvogner som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar eller som blir tildelt i første halvår, skal det betales full avgift.

Det skal ikke betales avgift for motorvogner som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det betales halv avgift på motorvogner som

1. leveres til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om at betalt årsavgift kan refunderes dersom motorvognen stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

Motorkjøretøy

Kombinasjoner av kjøretøy - vogntog

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

§ 2

Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrift om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrift om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og miljødifferensiert årsavgift

1. traktorer,

2. kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

3. motorredskaper,

4. kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt tilhengere,

5. kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

6. kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy

1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

2. på ektefelle,

3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

4. som er 30 år eller eldre,

5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

9. som har vært registrert på samme eier i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/ registreringstid),

10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp per liter:

1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,46,

2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,50,

3. annen bensin: kr 4,50.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

1. utføres til utlandet,

2. fly, unntatt Forsvarets fly,

3. innføres etter tolloven § 5-1,

4. innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

5. leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og den Nordiske investeringsbanken etter tolloven § 5-3,

6. vare av mindre verdi som innføres etter tolloven § 5-9,

7. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

8. teknisk og medisinsk formål,

9. som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

10. båter og snøscootere i veiløse strøk,

11. motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

12. bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

13. kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje til framdrift av motorvogn med følgende beløp per liter:

1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,50,

2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,55,

3. annen mineralolje: kr 3,55.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at

1. fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje,

2. avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje

1. I følgende motorvogner:

   1. traktorer,

   2. motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

   3. motorredskaper,

   4. tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

   5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje

1. som innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

2. som innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

3. som er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

4. for andel av biodiesel i mineraloljen,

5. til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

6. til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 147,81 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som

1. innføres som reisegods etter tolloven § 5-1,

2. innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig virksomhet etter tolloven § 5-2,

3. leveres til eller innføres av diplomater, NATO, styrker fra landene som deltar i Partnerskap for fred og den Nordiske investeringsbanken etter tolloven § 5-3,

4. er av mindre verdi og som innføres etter tolloven § 5-9,

5. senere skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

6. til eller fra produsents, importørs og forhandlers lager

   1. utføres til utlandet,

   2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

   3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

   4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

   5. kommer i retur,

7. benyttes i Forsvarets marinefartøy,

8. selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2009 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,82 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh for kraft som leveres

1. til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

2. i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som

1. er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

2. er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

3. er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

4. leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

5. leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

6. brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

7. leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

8. leveres til veksthusnæringen,

9. leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

10. er produsert i mottrykksanlegg,

11. leveres til husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

12. leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

13. leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Om grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)