5 Folketrygdens utgifter og inntekter

5.1 Folketrygdens utgifter

Folketrygdens budsjett omfatter utgifter under programområdene 28 Stønad ved fødsel og adopsjon, 29 Sosiale formål, 30 Stønad ved helsetjenester og 33 Arbeidsliv. Ansvaret for de ulike delene av folketrygden er fordelt mellom fire departementer. Barne- og familiedepartementet (BFD) har ansvaret for programområde 28 Stønad ved fødsel og adopsjon. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har ansvaret for programområde 29 Sosiale formål og for størstedelen av programområde 33 Arbeidsliv. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har ansvaret for programområde 30 Stønad ved helsetjenester. I tillegg har Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) ansvaret for ett budsjettkapittel på programområde 33 Arbeidsliv.

Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2006 er på 240 591,6 mill. kroner. Dette er en økning på 846,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005. Justert for tekniske omlegginger (flytting mellom statsbudsjettet og folketrygden) er økningen på om lag 2,0 mrd. kroner.

Programområde 28 Stønad ved fødsel og adopsjon

Programområde 28, kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger, omfatter fødselspenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon, feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere og adopsjonspenger mv. Stønadsordningene under dette kapitlet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til kvinner som ikke har rett til løpende fødsels- og adopsjonspenger. Stønadsordningene under kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger er hjemlet i folketrygdlovens kap. 14.

Foreslått bevilgning under programområde 28 Fødselspenger er på vel 10,7 mrd. kroner. Totalt sett innebærer dette en økning i forhold til saldert budsjett for 2005 på om lag 3,2 prosent.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble det vedtatt å utvide fedrekvoten fra fire til fem uker fra 1. juli 2005. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med ytterligere en uke fra 1. juli 2006. Anslaget på fødsels- og adopsjonspenger i 2006 er økt med 130 mill. kroner som følge av dette, hvorav 10 mill. kroner er knyttet til utvidelsen til seks uker. Helårseffekten av å utvide fedrekvoten med en ekstra uke er anslått til vel 170 mill. kroner.

Programområde 29 Sosiale formål

Programområde 29 Sosiale formål omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, samt enkelte andre stønader. Det foreslås bevilget 188,4 mrd. kroner i 2006, mot 186,8 mrd. kroner i saldert budsjett for 2005.

Sykepenger

I perioden fra 1994 til 2003 var det en sammenhengende og betydelig økning i sykefraværet og folketrygdens utgifter til sykepenger. Fra 2003 til 2004 falt imidlertid sykefraværet betydelig. Det trygdefinansierte fraværet (antall fraværsdager per sysselsatt erstattet av folketrygden) ble redusert med vel 12 pst.

Nedgangen i sykefraværet skyldes trolig i hovedsak endringer i regelverket for sykepenger som ble iverksatt fra 1. juli 2004. Regelendringene betyr bl.a. at det ble innført et aktivitetskrav for å få rett til sykepenger utover 8 uker. Videre ble ordningen med aktiv sykmelding strammet inn og gjort mer målrettet. Graderte sykepenger skal benyttes dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver.

Utviklingen første halvår 2005 viser fortsatt betydelig reduksjon i sykefraværet sett i forhold til samme periode året før. Siden 3. kvartal 2004 har det imidlertid vært forholdsvis små endringer i nivået på sykefraværet. På denne bakgrunn er budsjettet for 2006 basert på forutsetninger om nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet på årsbasis på 14 pst. i inneværende år og 0 pst. i 2006.

Intensjonsavtalens mål er å redusere det totale sykefraværet (både sykefravær betalt av arbeidsgiver og sykefravær i trygdeperioden) med minst 20 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2005. Det totale sykefraværte i henhold til SSBs sykefraværsstatistikk var 7,0 pst, 2. kvartal 2001, mens det tilsvarende tallet for 2. kvartal 2005 er 6,3 pst. Dette tilsvarer en nedgang i sykefraværet på 10 pst. i IA-perioden. Det er det legemeldte fraværet som er redusert i perioden, mens det egenmeldte fraværet har økt noe. Det egenmeldte fraværet utgjør imidlertid en forholdsvis liten andel av det totale antallet fraværsdager.

Målet i IA-avtalen om 20 pst. reduksjon i sykefraværet er ikke nådd. Regjeringen mener likevel at samarbeidet med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv er godt forankret, og at det er riktig å videreføre dette samarbeidet. Sluttevaluering av IA-avtalen er nå satt i gang, og skal fullføres innen utgangen av 2005. Med utgangspunkt i evalueringen skal Regjeringen og partene i arbeidslivet diskutere hva man har oppnådd, og drøfte form og innhold for det videre samarbeidet.

Medisinsk rehabilitering

Rehabiliteringspenger kan ytes etter utløpet av stønadstiden for sykepenger fra folketrygden. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel bare for inntil ett år, men kan i unntakstilfeller gis for et lengre tidsrom.

Antall mottakere av rehabiliteringspenger falt betydelig i løpet av 2004, og det forventes en ytterligere reduksjon i 2005. Hovedårsaken til denne utviklingen er at det i 2004 ble strammet inn på muligheten til å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen i mer enn ett år. Redusert sykefravær har også ført til at færre går over fra sykepenger til rehabiliteringspenger. Antall mottakere av rehabiliteringspenger falt fra vel 61 000 personer ved årsskiftet 2003/2004 til vel 50 000 ett år senere.

Hittil i 2005 har det vært en mer moderat reduksjon, og budsjettanslagene bygger på forutsetningen om en middelbestand av rehabiliteringspengemottakere på 47 500 personer i 2005 og 44 500 personer i 2006.

Utgiftsanslagene er også nedjustert som følge av større innslag av graderte rehabiliteringspenger.

Uførhet

Det har vært en jevn økning i tilgangen til uføreordningene over flere år. I 2001 var tilgangen på 25 300 nye uførepensjonister, mens tilgangen i de påfølgende årene var henholdsvis 26 800, 28 000 og 30 400 personer. I de reviderte forutsetningene for 2005, regnes det med en tilgang på nærmere 33 000 personer samlet, herav om lag 35 pst. som vil motta tidsbegrenset uførestønad. Et betydelig antall uførepensjonister går over til alderspensjon i løpet av året. Antall mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad sett under ett økte fra vel 301 000 ved utgangen av 2003 til nærmere 311 000 ved utgangen av 2004. Ved utgangen av 2005 forventes det å være nærmere 322 000 mottakere av disse ytelsene.

En del av den økte tilgangen i 2004 og 2005 er en forventet effekt av innstramningene i rehabiliteringsordningen (begrensninger i lengden på perioden en kan motta rehabiliteringspenger), og må ses i sammenheng med reduksjonen i mottakere og utgifter i denne ordningen. Det har imidlertid også vært en økning i den underliggende veksten (tilgang ekskl. effekten av tiltak) på uføreområdet. Den underliggende tilgangen til uføreordningene for 2005 og kommende år anslås nå til 30 000 personer per år.

Som ledd i arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister har samlet sett om lag 2 400 personer kommet i arbeid på heltid eller deltid, eller trappet opp arbeidsinnsatsen i løpet av 2004. Av disse har om lag 1300 økt innsatsen i tilstrekkelig grad til at pensjonen er blitt redusert. Fra 2005 er det etablert en forsøksordning i fem fylker der den enkeltes uførepensjon kan utbetales direkte til arbeidsgiver som er villig til å prøve ut uførepensjonistenes arbeidsevne med sikte på senere ansettelse.

Alderdom

Utgiftene til alderspensjon har steget jevnt de siste årene. Dette skyldes først og fremst høyere gjennomsnittlig utbetaling som følge av at nye pensjonister har større opptjening av tilleggspensjon enn eldre pensjonister. Bl.a. skyldes dette en årlig økning i antallet kvinnelige alderspensjonister som har vært i lønnet arbeid og tjent opp tilleggspensjon.

Antallet alderspensjonister har holdt seg tilnærmet konstant de siste fem årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå forventes det en svak økning fram til 2010, og deretter en meget sterk økning når de store barnekullene fra etterkrigstiden kommer i pensjonsalder.

Enslige forsørgere

Etter en kraftig nedgang i antallet enslige forsørgere med overgangsstønad fra 2000-2001 har det i de siste årene vært bare mindre endringer i antall stønadsmottakere. Fra 2003 til 2004 økte antallet med 1 365 mottakere til 27 012. Per 30.06.2005 var det 27 578 mottakere av overgangsstønad.

Evalueringer og erfaringer fra omleggingen av stønadsordningen viser at dagens stønadsordning virker positivt for et flertall av enslige forsørgere, selv om enkelte grupper kan se ut til å få noe kort tid til utdanning og omstilling med sikte på selvforsørgelse gjennom eget arbeid. På bakgrunn av dette har Regjeringen foretatt justeringer i stønadsordningen for enkelte grupper enslige forsørgere. I 2003 ble det innført rett til å beholde overgangsstønaden ut skoleåret for enslige forsørgere som er under utdanning, og fra 1. januar 2004 ble overgangsstønaden under utdanning utvidet fra 2 til 3 år for personer som er under 18 år når de blir enslige forsørgere, samt for enslige forsørgere med 3 eller flere barn. Fra 1. januar 2005 ble kravet om at arbeid eller utdanning måtte skje utenfor hjemmet for å få rett til stønad til barnetilsyn, opphevet.

Programområde 30 Stønad ved helsetjenester

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, bl.a. lege- og psykologhjelp, fysioterapi og legemidler på blå resept. Det foreslås bevilget 19,5 mrd. kroner i 2006, mot 20,5 mrd. kroner i saldert budsjett for 2005.

Utgiftene på området har vokst betydelig over tid. I budsjettet for 2006 fremmes forslag om budsjettiltak som samlet reduserer utgiftene med drøyt 300 mill. kroner. Dette omfatter blant annet innsparinger på legemiddelområdet og økte egenandeler. Det foreslås utvidelse av ordningen med fritak for helsetjenester for barn opp til 7 år til også å gjelde barn opp til 12 år, og avvikling av henvisningsplikt fra lege for å få refusjon hos kiropraktorer. Det vises til nærmere omtale av budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet i kapittel 3.

I 2004 ble det samlet solgt legemidler for 15,6 mrd. kroner, som innebærer en nominell økning på knapt 7 pst. fra året før. En vesentlig del av omsettingen av legemidler betales av folketrygden gjennom blåreseptordningen. Utgiftene var om lag 8 mrd. kroner i 2004, som gir en nominell øking på 9 ¾ pst. fra året før. Utgiftene til legehjelp var vel 3,2 mrd. kroner i 2004, tilsvarende en reduksjon på. 15 pst. fra 2003. Dette skyldes bl.a. flytting av ansvar for legeerklæringer til Arbeids- og sosialdepartementets område og overføring av midler til de regionale helseforetakene for å øke driftstilskuddsandelen for legespesialister. I tillegg har egenandelene økt i perioden.

I 2004 ble det utstedt 992 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling. Folketrygdens utgifter til ordningen var 2,9 mrd. kroner, som er en nominell øking på vel 12 ¾ pst. fra året før.

Private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester som supplement og korrektiv til det statlige tilbudet. I 2004 ble det utbetalt 703 mill. kroner til denne typen virksomhet, som er en vekst på 9 pst. fra året før. Fra september 2005 er finansieringen for private laboratorie- og røntgentjenester lagt om. Folketrygdens takster er halvert. Formålet med endringen er at regionale helseforetak skal få ansvar og mulighet til å planlegge og prioritere det samlede tilbudet innen egen region, og at laboratorie- og røntgentjenestene sees i sammenheng med øvrig behandling og diagnostikk.

Programområde 33 Arbeidsliv

Programområde 33 Arbeidsliv omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, attføringspenger og attføringsstønader, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Det foreslås bevilget 22,0 mrd. kroner, mot 22,1 mrd. kroner i saldert budsjett for 2005.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Antall dagpengemottakere gikk noe opp fra om lag 88 900 mottakere i 2003 til om lag 90 000 mottakere i 2004, mens de samlede utbetalingene ble redusert med om lag 55 mill. kroner til 11 050 mill. kroner. Flere endringer i dagpengeregelverket har bidratt til å redusere utbetalingen av dagpenger de senere årene, og det ventes en ytterligere reduksjon i 2005 og 2006 som følge av dette. Arbeidsgivers lønnspliktperiode under permittering foreslås utvidet fra 5 til 10 dager fra 1. januar 2006. Endringen vil isolert sett redusere dagpengebevilgningen med om lag 65 mill. kroner i 2006. Arbeidsmarkedet er i bedring og det ventes nedgang i den registrerte ledigheten både i 2005 og 2006. Dagpengebevilgningen for 2005 er satt til 9 728 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005. Det foreslås en dagpengebevilgning for 2006 på 8 700 mill. kroner.

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Det foreslås enkelte forenklinger i lønnsgarantiordningen som vil kunne bidra til raskere saksbehandling og utbetaling til arbeidstakerne. Endringene anslås å gi en samlet innsparing i 2006 på 46 mill. kroner. Samtidig øker utgiftene i 2006 med 86 mill. kroner som følge av at lønnsgarantiordningen i 2005 er foreslått utvidet ved at også arbeidstakere som har vært daglig leder eller aksjonærvalgt styremedlem i bedriften, omfattes av ordningen. Samlet foreslås en bevilgning på 393,3 mill. kroner til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs i 2006.

Ytelser til yrkesrettet attføring

I løpet av de siste årene har det vært en betydelig økning i antallet personer som mottar attføringsytelser. Antallet attføringspengemottakere har økt med 55 pst. fra 2000 til 2004. I 2004 mottok i gjennomsnitt om lag 62 500 personer attføringspenger. Første halvår 2005 var det økning i gjennomsnittlig antall mottakere av attføringspenger på om lag 12 pst. i forhold til samme periode i 2004. Den sterke veksten ventes avløst av en utflating i antall mottakere. Gjennomsnittlig antall mottakere ventes å øke til om lag 68 500 i 2005 og videre til vel 69 000 i 2006.

Den sterke veksten de siste årene har blant annet sammenheng med at Regjeringen har iverksatt flere omfattende endringer i regelverket og innretningen av de helserelaterte ytelsene. Blant annet er kravet om at attføring skal prøves før evt. tilståelse av uførepensjon skjerpet. En dreining fra passive ytelser som sykepenger og rehabilitering til aktive tiltak som yrkesrettet attføring har vært ønsket. Formålet er å stimulere til økt yrkesdeltakelse og å forhindre lange, passive stønadsforløp med varig utstøting fra arbeidslivet. Dette vil gi en midlertidig vekst i antallet attføringspengemottakere.

En betydelig andel av de yrkeshemmede som er registrerte i Aetat, mottar andre livsoppholdsytelser fra folketrygden som sykepenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon og dagpenger. Videre vil en noe mindre andel til enhver tid være i tiltak der de får lønn fra arbeidsgiver, og der arbeidsgiver får kompensert hele eller deler av lønnen fra Aetat.

Utgiftsutviklingen i folketrygden - realvekst

I tabell 5.2 framstilles realveksten i trygdeutgiftene i faste 2006-kroner og i prosent. Det er foretatt en gruppering av utgiftsformål som sikrer forholdsvis ensartede grupper 1. Beløpene for perioden 1999-2004 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2005 og 2006 gjelder anslag på regnskap.

Dagpenger ved arbeidsledighet er ikke tatt med i tabellen. Det samme gjelder forskuttering av underholdsbidrag, idet denne ordningen har en stor, separat inntektsside. Enkelte mindre ordninger er også utelatt.

Realveksten framkommer ved at sykepenger og fødselspenger er deflatert med lønnsveksten. De G-regulerte ytelsene er deflatert med utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G). For de G-regulerte ytelsene vil regulering av grunnbeløpet utover konsumprisindeksen følgelig ikke fremkomme som realvekst. For de øvrige ytelsene vises det til forklaringene i tabellen.

Tabellen illustrerer bl.a. endring i sykepengeutgiftene som følge av endring i fraværstilbøyeligheten og sysselsettingen. For uførepensjon gjenspeiler realveksten både økt uførepensjonering og økt poengopptjening. Tilsvarende er endringer i utgiftene til alderspensjon effekten av økt poengopptjening og endring i antall pensjonister.

I tabellen er tallene for 2006 ikke justert for virkningen av nye budsjettforslag. Foreslåtte budsjettiltak for 2006 innenfor folketrygdens områder vil bidra til å redusere realveksten med om lag 300 mill. kroner.

Hovedtrekkene i tabellen er:

• Etter en lengre periode med sterk realvekst i sykepengeutgiftene, falt sykefraværet og sykepengeutgiftene betydelig i 2004. Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt falt med vel 12 pst. i 2004 sammenlignet med året før. Det er i budsjettet for 2006 lagt til grunn en fortsatt reduksjon i sykefraværet på 14 pst. i 2005, mens det er lagt til grunn 0-vekst i 2006.

• Utgiftene til rehabiliterings- og attføringspenger har økt sterkt i de senere årene, spesielt i årene 2001-2003. Veksten i antall mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger har sammenheng med økningen i sykefraværet, samt økt vekt på attføring for å unngå uførepensjonering. I 2004 var det en avtakende utgiftsvekst på disse områdene samlet sett, og i 2005 og 2006 ventes en svak reduksjon i utgiftene. Dette skyldes en betydelig reduksjon i antall mottakere av rehabiliteringspenger, og en avtakende vekst innen attføring. Reduksjonen i antall rehabiliteringspengemottakere henger sammen med innstramming i lengden på perioden en kan motta rehabiliteringspenger fra 2004, samt redusert tilstrømming som følge av fallet i sykefraværet.

• Utgiftene til uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad har økt betydelig. Antallet uførepensjonister økte fra om lag 270 000 ved utgangen av 1999 til vel 310 000 ved utgangen av 2004, inkl. mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Veksten i uføreordningene ventes å fortsette. Det forventes at antallet stønadsmottakere for begge ordningene sett under ett vil være nærmere 322 000 ved utgangen av 2005 og om lag 327 000 ved utgangen av 2006.

• Utgiftene til alderspensjon viser en moderat reell vekst. Det er fortsatt reell vekst i tilleggspensjonene på grunn av økt pensjonsopptjening, men antallet pensjonister har vært relativt stabilt i den siste 10-årsperioden. Økningen i grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister i perioden 2003-2005 har også bidratt til utgiftsveksten. I de kommende årene forventes en svak vekst i antall alderspensjonister, og fra om lag 2010 vil veksten på området bli sterk.

• Utgiftene til familiestønader har vært avtakende de senere årene. Omleggingen av stønadsordningen for enslige forsørgere i 1998 med høyere overgangsstønad, men samtidig kortere varighet på stønaden, har bidratt til utgiftsreduksjon i noen år (spesielt i 2001, da reformen fikk full effekt som følge av tidsbegrensningen). Denne utgiftsreduksjonen har nå flatet ut, og fra 2005 til 2006 forventes bare en svak reduksjon.

• Det har vært en betydelig vekst i utgiftene til medisiner og tekniske hjelpemidler. Ulike tiltak knyttet til legemidler har over tid bidratt til å dempe en sterk, underliggende vekst. Trinnprismodellen for generiske legemidler som ble innført i 2005, gir for eksempel en betydelig innsparing. Refusjonsutgiftene er gjennom fastsettelse av maksimalpriser avhengig av prisnivået i et utvalg av europeiske land. En styrking av den norske kronen vil gi noe reduserte utgifter i 2006.

Samlet sett har utgiftsveksten på trygdeområdet vært sterk over mange år fram t.o.m. 2003. Med unntak av ett år (2001) har utgiftsveksten vært på over 6 mrd. kroner årlig hvert år i perioden 1997-2003. Utgiftsøkningen skyldes i hovedsak økt tilstrømming til ordningene, og i mindre grad utvidelse av rettigheter eller satsøkninger. Utviklingen har dermed et preg av automatisk utgiftsvekst. Utgiftsveksten har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad. Selv om spesielt fallet i sykefraværet har bidratt til å dempe utgiftsveksten de siste to årene, er det fortsatt en sentral utfordring for Regjeringen å begrense tilstrømningen til folketrygdens stønadsordninger. Dette er særlig viktig med tanke på den sterke økningen i antall alderspensjonister og aldersrelaterte utgifter som vil komme om noen år.

5.2 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. Fram til og med statsbudsjettet for 2002 var de ulike departementenes budsjettforslag vedrørende folketrygdens utgifter samlet i et eget vedlegg (St.prp. nr. 1 (2001-2002) Folketrygden). Vedlegget til statsbudsjettet for 2002 inneholdt forslag vedrørende folketrygdutgiftene under Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Fiskeridepartementet og det daværende Sosial- og helsedepartementet. Fra og med forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden for budsjetterminen 2003, er de ulike departementenes utgiftsforslag under folketrygden innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.

Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder med bevilgningsforslag for 2006 angitt i parentes: Stønad ved fødsel og adopsjon (10 741,3 mill. kroner), Arbeidsliv (22 016,0 mill. kroner), Sosiale formål (188 351,3 mill. kroner) og Stønad ved helsetjenester (19 483,0 mill. kroner), med en samlet foreslått sum på 240 591,6 mill. kroner for 2006.

Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2006 anslått til 169 256,5 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift 69 400,0 mill. kroner (jf. kap. 5700.71), arbeidsgiveravgift 97 700,0 mill. kroner (jf. kap. 5700.72), samt enkelte mindre inntekter (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kap. 5701, 5704, 5705) på til sammen 2 156,5 mill. kroner.

Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter utgjør et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2006 på 71 335,1 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 15 078,5 mill. kroner for 2006, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.