4 Oversikt over budsjettets utgifter og inntekter

4.1 Innledning

I dette kapitlet gis det en oversikt over statsbudsjettets utgifter og inntekter, gruppert etter utgiftsart, jf. boks 4.1. Regjeringens politiske prioriteringer i budsjettet er beskrevet i kapittel 2. Folketrygdens utgifter er omtalt i kapittel 5. Fagproposisjonene gir mer utfyllende og detaljerte framstillinger av Regjeringens budsjettforslag.

4.2 Oversikt over budsjettets utgifter

4.2.1 Oversikt over budsjettets samlede utgifter

De samlede forslag til utgiftsbevilgninger på statsbudsjettet for 2006 utgjør 1099,4 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringer til Statens petroleumsfond. I forhold til saldert budsjett 2005 øker de samlede utgiftene med om lag 170,6 mrd. kroner. Bevilgninger i utgiftsavdelingen «Overføringer til andre» utgjør 78 pst. av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Utgifter til Statens petroleumsfond og Folketrygden utgjør hovedvekten av disse bevilgningene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring til Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner, foreslås det samlede utgifter på 649,0 mrd. kroner, som er en økning i forhold til saldert budsjett 2005 på 14,5 mrd. kroner. Endringer fra saldert budsjett 2005 til anslag på regnskap 2005 er nærmere omtalt i kapittel 7.

4.2.2 Driftsutgifter (postene 1-29)

Driftsutgiftene budsjetteres over postene 1-29. Driftsutgiftene omfatter lønn til statsansatte og kjøp av varer og tjenester til statlige virksomheter, i tillegg til statens forretningsdrift. I forslaget til statsbudsjett for 2006 utgjør driftsutgiftene 99,2 mrd. kroner. Det blir ikke bevilget driftsutgifter og driftsinntekter for statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, ettersom disse ikke er inkludert i statsbudsjettet. Det bevilges heller ikke driftsutgifter på driftspostene (1 - 29) for statlige nettobudsjetterte virksomheter eller helseforetak.

Tabell 4.2 gir en oversikt over de største utgiftsområdene innenfor statens driftsutgifter. De spesifiserte utgiftsgruppene summerer seg til 74,1 mrd. kroner, tilsvarende 75 pst. av driftsutgiftene. Tabellen viser at store statsetater som Forsvaret, samferdselsetatene, politi og rettsvesen og forvaltningen av skatte- og trygdesystemet representerer de største driftsutgiftene.

Reserveavsetningen under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter, post 01 Driftsutgifter foreslås bevilget med 6,0 mrd. kroner. Denne bevilgningen benyttes til å dekke økte utgifter blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, samt uforutsette utgifter i løpet av det kommende budsjettåret. Ved regnskapsavslutningen vil således ikke hele det bevilgede beløpet på denne posten bli regnskapsført som driftsutgifter. I anslag på regnskap for 2005 er bevilgningsøkningen som følge av trygdeoppgjøret våren 2005 fordelt på ulike overføringskapitler, mens det er lagt til grunn at kapittel 2309 Tilfeldige utgifter reduseres tilsvarende. Forslag om nedsettelse av bevilgningen under kapittel 2309 i vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen senere i høst.

Den største andelen av beløpet under Statens Pensjonskasse er utgifter til pensjoner til statsansatte som dekkes etter lov om Statens Pensjonskasse. Den resterende delen av beløpet omfatter driftsbevilgninger til Statens Pensjonskasse, utgifter til tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen og arbeidsgiveravgift til folketrygden på pensjonsinnskuddet.

I 2006 innføres det en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningorganer. For å sikre en budsjettnøytral omlegging, er bevilgningene til de berørte forvaltningsorganene i utgangspunktet redusert tilsvarende forventede utgifter til merverdiavgift i 2006. Samlet er det trukket ut vel 4,9 mrd. kroner fra departementenes drifts- og investeringsutgifter. Tilsvarende beløp foreslås bevilget på en sentral bevilgning for betalt merverdiavgift, jf. omtale i Finansdepartementets fagproposisjon.

Driftsresultatet til statens forretningsdrift består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Driftsresultatet skal ifølge bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjettkapitlene 2445-2490. Driftsresultatet føres på post 24. Statsaksjeselskap, statsforetak eller andre statsbedrifter som er organisert som egne rettssubjekter, tas ikke med på statsbudsjettet med brutto inntekter og utgifter.

Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrifts tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for 24-posten totalt betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra bruttoprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprinsippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversiktene over de ulike utgiftsartene nedenfor.

Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter beregnet som om statens nettoinvesteringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som underposter på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside.

4.2.3 Nybygg, anlegg mv. (postene 30-49)

Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30-49 og omfatter nybygg og anlegg, vedlikehold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering. Investeringer i forretningsdriften vil også framkomme i statens balansekonto som fast kapital, mens investeringer i konsumkapital ikke aktiveres.

Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, Forsvaret og samferdselssektoren. Utenom disse investeringsformålene, utgjør de statlige byggebevilgningene, som er samlet under Statsbygg, en stor del av investeringene. Det samlede investeringsnivået utgjør 38,3 mrd. kroner i 2006. Utgifter til vedlikehold, utstyrsanskaffelser og ombygginger er fordelt på de ulike etatenes utgiftskapitler. Tabell 4.3 viser de største statlige investeringsformålene. De spesifiserte formålene utgjør 95 pst. av investeringsomfanget.

4.2.4 Overføringer til andre (postene 50-89)

Overføringer til andre budsjetteres på postene 50-89 i statsbudsjettet. Overføringene deles inn i tre faste undergrupper:

• 50-59 Overføringer til andre statsregnskap

• 60-69 Overføringer til kommuneforvaltningen

• 70-89 Andre overføringer

Overføringer til statlige fond eller avsetningskonti i Norges Bank budsjetteres på overføringspostene til andre statsregnskap (postene 50-59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det respektive departement midlene til et slikt fond, og utbetaling fra fondene skjer dels i budsjettåret og dels i påfølgende år.

Postene brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor brutto drifts- og investeringsutgifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjoner er underlagt departemental instruksjonsmyndighet og defineres ikke som selvstendige rettssubjekter. Blant annet Norges forskningsråd, universitetene og statlige høyskoler er nettobudsjetterte. Bevilgningene føres derfor på 50-post. Den dominerende bevilgningen på 50-post er overføring til Statens petroleumsfond.

Postene 60-69 omfatter overføring til kommunenes og fylkeskommunens forvaltningsbudsjetter. Overføring til kommunale og fylkeskommunale bedrifter som er organisert som selvstendige rettssubjekter, føres under postene fra 70-89. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og dels som øremerkede tilskudd som bevilges over flere departementers budsjetter.

Utgiftspostene fra 70 til 89 omfatter overføringer til private, f.eks. husholdninger, organisasjoner, private bedrifter mv. Postene omfatter også overføringer til statlige og kommunale foretak som er organisert som selvstendige rettssubjekter, samt overføringer til utlandet. Dette omfatter bl.a. tilskudd til regionale helseforetak, tilskudd til internasjonale organisasjoner og bistandsmidler. Postene omfatter også utgifter under folketrygden som er omtalt nærmere i kapittel 5. Overføringer til private utenom folketrygden beløper seg i det foreslåtte budsjettet for 2006 til 174,6 mrd. kroner. Overføringene inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hensyn til målgrupper, formål og bevilgningsstørrelse.

4.2.5 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90-99)

Postene 90-99 på statsbudsjettets utgiftsside inneholder bevilgninger som endrer sammensetningen av statens formuesportefølje i kapitalregnskapet. De største postene i 2006 er økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping og utlån til statsbankene.

4.3 Oversikt over statsbudsjettets inntekter

4.3.1 Oversikt over statsbudsjettets samlede inntekter

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2006 er anslått til 1051,9 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Skatter og avgifter utgjør 528,0 mrd. kroner, mens inntektene fra statlig petroleumsvirksomhet utgjør 348,4 mrd. kroner. Disse bevilgningene utgjør i alt 83 pst. av de samlede inntektene. Utenom petroleumsvirksomheten, overføring fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner, foreslås det økte inntekter i forhold til saldert budsjett 2004 på 14,6 mrd. kroner.

4.3.2 Statsbudsjettets driftsinntekter (postene 1-29)

Postene 1-29 på statsbudsjettets inntektsside nyttes for inntekt fra salg av varer og tjenester, f.eks.:

• Salg av materiell, publikasjoner og andre varer

• Utleie av materiell, bygninger og anlegg

• Oppdrag

• Gebyrer

• Tilfeldige inntekter

Driftsinntektene foreslås bevilget med 133,6 mrd. kroner i 2006. Driftsinntektene fra petroleumsvirksomheten utgjør 121,1 mrd. kroner som er 91 pst. av driftsinntektene.

Statens forretningsdrift

Statens forretningsdrift vil i 2006 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

I 2006 er det budsjettert med 1,7 mrd. kroner i inntekter under statens forretningsdrift.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2006 beløper seg til 435,7 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidraget det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 61,6 mill. kroner i 2006.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbudsjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2006 er 736 mill. kroner.

I tabell 4.8 er inntektene på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tallene nevnt i tabellen er det inntekter under forretningsdriften fra GIEK, salg av eiendom på Fornebu og fra salg av utstyr under NVE Anlegg. Inntektene under GIEK er på 400 mill. kroner og er knyttet til tilbakeføring fra gammel portefølje. Inntektene knyttet til salg av eiendom på Fornebu utgjør knapt 42 mill. kroner, mens salgsinntektene under NVE Anlegg utgjør 1,0 mill. kroner.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten er knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel slik at den reflekterer rentenivået i Norge.

Kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

4.3.3 Inntekter i forbindelse med nybygg og anlegg (postene 30-49)

Inntektspostene fra 30 til 49 på statsbudsjettets inntektsside deles i to grupper.

Postene 30 til 39 inneholder inntektsbevilgninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretningsdrift i forbindelse med bygg og anlegg.

Post 30 brukes for øvrig også for avskrivninger under kapittel 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Det er budsjettert med inntekter på 15,8 mrd. kroner på denne posten i 2006, og den utgjør således 89 pst. av bevilgningene i denne kategorien.

Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eiendom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige særregnskap, kommuner og andre. Som eksempler kan nevnes tilskudd og refusjoner vedrørende byggearbeider ved statlige skoler, samt anleggsarbeider ved statens havneanlegg, flyplassanlegg og veganlegg.

4.3.4 Overføringer fra andre (postene 50-89)

Inntektspostene fra 50 til 89 på statsbudsjettets inntektsside deles inn i følgende undergrupper:

• Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel statlige fond.

• Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunenes forvaltningsbudsjetter.

• Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på formue og inntekt, avgifter på omsetning, produksjon og driftsmidler, avgifter på arv, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.

• Under postene fra 80 til 89 føres renteinntekter, utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, tilbakebetaling av gitte tilskudd mv.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Skatte- og avgiftsanslagene for 2006 tar utgangspunkt i de reviderte anslagene for 2005, hvor bl.a. ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er skatte- og avgiftsanslagene basert på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2006. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og gjennomføringen av skattereformen.

Anslagene for skatteinntektene til staten i 2006 er også påvirket av gjeninnføring av kommunal selskapsskatt og av forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører gjennom opplegget for kommuneøkonomien.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 528 mrd. kroner i 2006, en økning på 13,2 mrd. kroner eller 2,6 pst. fra anslag på regnskap for 2005.

Skatter på inntekt og formue er anslått til 122,9 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2006, en reduksjon på knapt 5 pst. fra anslag på regnskap for 2005. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2006 er samlet anslått til 167,1 mrd. kroner, som tilsvarer en økning på 5,9 pst. fra 2005. Merverdiavgiften er anslått å utgjøre 157,8 mrd. kroner i 2006, som tilsvarer en økning på 5,5 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter, er samlet anslått til 80,2 mrd. kroner i 2006, som tilsvarer en økning på 2,6 pst. fra året før.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2006 er nærmere omtalt i kapittel 2, i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - Lovendringer.

Utbytte

Statens samlede inntekter fra utbytte er budsjettert til 17,9 mrd. kroner for 2006. Dette er en reduksjon i forhold til anslag på regnskap for 2005 på 419,1 mill. kroner. Reduksjonen knytter seg i hovedsak til Posten Norge AS og Statnett SF.

For de børsnoterte selskapene er utbetalt utbytte i 2005 videreført i 2006, justert for eventuelle endringer i statens eierandeler. For Norsk Hydro ASA er imidlertid ikke det ekstraordinære utbyttet som ble utbetalt i 2005, forutsatt videreført i 2006. Det samlede utbyttet fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning øker likevel noe. Dette skyldes i hovedsak at det budsjetteres med et høyere utbytte fra Statkraft SF. Det vises for øvrig til nærmere omtale i de enkelte departementers fagproposisjoner.

Tabell 4.11 viser anslag på regnskap for utbytte fra de enkelte selskapene i 2005 og forslag i 2006.

4.3.5 Tilbakebetalinger mv. (postene 90-99)

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås til 54,5 mrd. kroner i 2006. Nedgangen i tilbakeføringen fra anslag på regnskap for 2005 til 2006 kan i stor grad tilskrives salg av aksjer i Statoil ASA våren 2005.

4.4 Petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

4.4.1 Oversikt over petroleumsvirksomhetens utgifter og inntekter

Utgiftene til petroleumsvirksomheten består av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetens (SDØEs) andel av investeringene på norsk kontinentalsokkel og overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Budsjetterte utgifter for 2005 framgår av tabell 4.13.

SDØEs andel av investeringene på sokkelen forventes i 2006 å bli 19,4 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 2,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. De største prosjektene med hensyn til investeringsmidler i 2006 er Gassled, Gullfaks, Heidrun, Ormen Lange, Langeled, Snorre, Snøhvit, Troll og Åsgard.

Overføringene til Statens petroleumsforsikringsfond anslås til 1,0 mrd. kroner i 2006. Dette er en reduksjon på 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Overføringene gjenspeiler hva SDØE alternativt måtte ha betalt i forsikringspremier i det private forsikringsmarkedet.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten omfatter skatt og avgift på utvinning, (inkludert CO₂-avgift), aksjeutbytte fra Statoil og inntekter fra SDØE. Inntektene fra SDØE omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter.

Driftsresultat fra SDØE er anslått til 121,1 mrd. kroner for 2006. Dette er en øking på 47,9 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2005. Økningen skyldes hovedsakelig en høyere forventet oljepris i 2006. Mens det i saldert budsjett 2005 var lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 230 kroner per fat, er det i budsjettforslaget for 2006 lagt til grunn en forventet pris på 350 kroner per fat.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter ved beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂-avgift, er anslått til 196,2 mrd. kroner i 2006. Dette er 32,5 mrd. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2005.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 184,8 mrd. kroner i 2005 og 208,0 mrd. kroner i 2006. Forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Når det gjelder aksjeutbytte fra Statoil foreligger det ikke offentlig informasjon med foreløpig prognose for årsresultat. Regjeringen har derfor ikke beregnet anslag for utbytte for selskapets resultat i 2005 som kommer til utbetaling i 2006. I budsjettet for 2006 legges det foreløpig til grunn betalt i utbytte i 2005. Dette er i tråd med tidligere praksis. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 4.15 viser hvordan netto kontantstrømmen framkommer.

4.4.2 Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal i sin helhet overføres til Petroleumsfondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995.

Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret, basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet for 2005 vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2005. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed endelig ut fra regnskapsførte netto petroleumsinntekter som fremkommer først etter terminavslutning.

4.5 Oppsummering. Saldering av statsbudsjettet og finansieringsbehov

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 47,4 mrd. kroner i 2006.