St.prp. nr. 1 (2005-2006)

Den kongelige proposisjon om statsbudsjettet for budsjettåret 2006

Til innholdsfortegnelse

10 Flerårige budsjettkonsekvenser 2007-2009

10.1 Bakgrunn

I Gul bok 2004 la Regjeringen opp til at det skal presenteres detaljerte budsjettframskrivinger for departementenes utgifter og inntekter for en periode på tre år utover budsjettåret. Dette var en del av Regjeringens oppfølging av forslagene fra Statsbudsjettutvalget. Regjeringens anbefalinger om oppfølging fikk tilslutning i Stortinget, og i tråd med dette ble det i Gul bok 2005 lagt fram en framskriving av budsjettforslagets konsekvenser for årene 2006-2008. De flerårige framskrivingene for perioden 2007-2009 er basert på de samme prinsippene som i Gul bok 2005.

Regjeringen har lagt til grunn at budsjettframskrivingene skal synliggjøre de samlede budsjettmessige konsekvensene av politiske vedtak, og at dette avgrenses til å gjelde antatte, framtidige budsjettkonsekvenser av Regjeringens konkrete budsjettforslag. Budsjettframskrivingene omfatter ikke anslåtte bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner om framtidig satsing og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede tiltak. I avsnitt 10.5 nedenfor er det gitt en nærmere omtale av større planer og satsingsambisjoner som ikke inngår i Regjeringens budsjettforslag og budsjettframskriving. Budsjettmessig oppfølging av slike planer mv. vil bli innarbeidet i framtidige budsjettforslag.

En av målsettingene med å synliggjøre de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Det er derfor viktig at framskrivingene gir et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen fra Petroleumsfondet, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Framskrivingene gir dermed et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger og planer vil det kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

10.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2007-2009 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

  • Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

  • Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret reelt nivå eller i tråd tidligere vedtak.

  • Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

  • Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3 Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet «overslagsbevilgning», utgjør om lag 50 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet, eksklusiv petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen til Statens petroleumsfond. Dette gjelder i stor grad utgifter under folketrygden. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bl.a. bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, kontantstøtte, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og Statens Pensjonskasse. Ikke alle disse ordningene har stikkordet «overslagsbevilgning» knyttet til bevilgningen.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Det beste faglige skjønn legges til grunn for framskrivingene, gitt eksisterende regelverk. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret innarbeides også. Alle regelstyrte ordninger er vurdert i forbindelse med framskrivingene.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør knapt 19 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2006, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter og byggeprosjekter hvor det budsjetteres med igangsettelse i budsjetteringsåret. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel de særskilte tilskuddene til sykehusinvesteringer som budsjetteres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og store IT-prosjekter.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger har gitt store inntekter som normalt ikke kan påregnes på tilsvarende nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Ett eksempel på dette er at fedrekvoten i forbindelse med fødselspermisjon foreslås økt med én uke fra 1. juli 2006, hvor vi først får helårseffekt av tiltaket i senere år, noe som fører til økte utgifter framover.

10.4 Tallmessig presentasjon

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2007-2009, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett for 2006 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden. På inntektssiden er det større stabilitet, selv om enkelte inntekter settes vesentlig ned i 2007.

Tabell 10.1 Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer fra Gul bok 2006, utgifter

Mill. 2006-kroner

2007

2008

2009

Utgiftsøkninger totalt

9 677

13 256

18 534

Av dette:

Utgiftsøkninger, folketrygden

4 530

9 666

15 473

Utgiftsøkninger, ekskl. folketrygden

5 147

3 590

3 061

Kilde: Finansdepartementet

Alle tallene i tabellen er endringer målt i 2006-priser i forhold til Regjeringens forslag til 2006-budsjettet. Det vil si at de ikke uttrykker endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på om lag 9,7 mrd. kroner fra 2006 til 2007, og ytterligere 3,6 mrd. kroner i 2008 og 5,3 mrd. kroner i 2009. Sett bort fra endringen fra 2006 til 2007, er det den forventede utgiftsutviklingen i folketrygden som i hovedsak bidrar til netto økte utgifter i framskrivingen. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk mv., anslås til om lag 5 mrd. kroner årlig. Øvrige utgifter er i beregningene samlet sett anslått å øke med 5,1 mrd. kroner fra 2006 til 2007, for deretter å gå noe ned gjennom 2008 og 2009. Det understrekes imidlertid at framskrivingene blir mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre tallene. Metoden for framskrivingene innebærer at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden for framskrivingene.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om lag 1,7 mrd. kroner under departementene i 2007 som følge av endringer i utbyttebetalinger, inntekter fra eiendomssalg og omorganisering av beredskapslagrene for drivstoff. Inntektene i 2008 og 2009 holdes stabile. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen vel 11 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2008 og 2009 utgjør henholdsvis om lag 3,6 og 5,3 mrd. kroner i forhold til året før.

Under forutsetning av at skattegrunnlagene om lag følger den trendmessige veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien, kan den underliggende veksten i skatteinntektene anslås til 10-12 mrd. kroner per år i tiden framover. Deler av skattelettelsene i 2006 vil først ha budsjettvirkning i 2007. Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2006 innebærer dermed isolert sett en reduksjon i statsbudsjettets skatte- og avgiftsinntekter på knapt 5 mrd. kroner fra 2006 til 2007.

I tillegg til bindingene på budsjettets utgifts- og inntektsside, trekker økte reallønninger i retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere enn prisveksten for skattegrunnlagene. Med dagens aktivitetsnivå vil denne priseffekten legge beslag på i størrelse 1-2 mrd. kroner årlig. Virkningen vil bli større dersom lønnsveksten blir høyere i offentlig sektor enn i resten av økonomien.

Bruken av petroleumsinntekter i 2006 er beregnet å ligge vel 12 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond. Med et uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet fra 2006 til 2007 kan imidlertid bruken av petroleumsinntekter være tilbake på forventet realavkastning i 2008. Det må ses i lys av at høye oljepriser nå forventes å bidra til at fondskapitalen vil vokse raskt i noen år framover. Den videre utvikling i oljeprisen er imidlertid usikker. I tillegg innebærer den oppjusterte oljeprisbanen som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2006, at økningen i vil fondskapitalen avta etter 2010. Dette kan tale for at en bør være særlig tilbakeholden med å øke bruken av oljeinntekter i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Petroleumsfondet de nærmeste årene. På denne måten kan mulighetene bedres til å møte økningen i de aldersrelaterte utgiftene som for alvor setter inn når de store etterkrigskullene om få år når pensjonsalderen.

Samlet viser framskrivingene at det må gjøres omfattende innsparinger i 2007 om en skal holde det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reelt uendret fra 2006. For 2008 og 2009 viser framskrivingene svakere bindinger i budsjettpolitikken. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at konsekvensene av ytterligere bevilgningsøkninger knyttet til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger ikke er regnet med, jf. omtale i avsnitt 10.5. I vurderingen av handlingsrommet for 2008 og 2009 må det også understrekes at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer. Når en også tar hensyn til behovet for å møte den sterke veksten i aldersrelaterte utgifter noen år fram i tid, viser budsjettframskrivingene derfor at det vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer på budsjettet for å finne rom for nye og allerede varslede satsinger innenfor rammen av en opprettholdbar bruk av petroleumsinntekter.

Mill. 2006-kroner

2007

2008

2009

Utenriksdepartementet

950,0

1 310,0

1 470,0

Finansieringsordningene EØS

950,0

310,0

1 470,0

Utdannings- og forskningsdepartementet

1 682,0

2 014,6

2 376,1

Statens lånekasse for utdanning

206,9

389,9

563,9

Frittstående skoler

199,0

417,0

654,0

Avkastning Forskningsfondet

1 365,0

1 365,0

1 365,0

Øvrige endringer

-89,0

-157,4

-206,9

Kultur- og kirkedepartementet

16,2

98,4

58,4

Justisdepartementet

-276,8

-480,1

-485,1

Nødnett fase 1

-197,9

-401,2

-406,2

Øvrige endringer

-78,9

-78,9

-78,9

Kommunal- og regionaldepartementet

-483,8

-640,6

-698,1

Integreringstilskudd

-419,2

-687,1

-839,4

Oppstartingstilskudd og rentekompensasjon sykehjem

-62,7

-9,3

27,9

Rentekompensasjon skole- og kirkebygg

95,6

147,3

175,0

Rammetilskudd til kommunene

-66,1

-71,7

-77,8

Øvrige endringer

-31,4

-19,8

16,2

Arbeids- og sosialdepartementet

2 646,5

5 732,4

9 518,6

Attførings- og rehabiliteringspenger

-465,0

-495,0

-545,0

Alderspensjon

1 294,0

2 684,0

4 358,0

Sykepenger

185,0

350,0

525,0

Midlertidig uførestønad

1 705,0

3 275,0

5 065,0

Uførepensjon

-275,0

-595,0

-750,0

Grunn- og hjelpestønad

365,0

760,0

1 170,0

Øvrige endringer

-162,5

-246,6

-304,4

Helse- og omsorgsdepartementet

3 021,2

3 321,2

4 888,0

Legemidler og sykepleieartikler

925,0

1 940,0

3 055,0

Refusjoner

575,0

1 210,0

1 894,0

Sykehusinvesteringer

1 455,2

39,2

-259,0

Øvrige endringer

66,0

132,0

198,0

Barne - og familiedepartementet

423,0

465,0

418,0

Fødsels- og adopsjonspenger

228,0

335,0

373,0

Barnehager

400,0

400,0

400,0

Kontantstøtte

-195,0

-220,0

-245,0

Øvrige endringer

-10,0

-50,0

-110,0

Nærings- og handelsdepartementet

-82,3

-143,8

-173,2

Internasjonal romvirksomhet

-28,2

-88,7

-118,1

Øvrige endringer

-54,1

-55,1

-55,1

Fiskeri- og kystdepartementet

-39,9

-60,2

-60,2

Trafikksentral Nord-Norge

-39,9

-60,2

-60,2

Landbruks- og matdepartementet

0,0

0,0

0,0

Samferdselsdepartementet

-81,0

-88,5

-91,7

Flyttekostnader

-65,1

-65,1

-65,1

Øvrige endringer

-15,9

-23,4

-26,6

Miljøverndepartementet

-57,8

-112,5

-98,5

Nikkelverkene på Kola

-65,0

-101,0

-87,0

Skogvern

-11,3

-30,0

-30,0

Avkastning kulturminnefondet

18,5

18,5

18,5

Moderniseringsdepartementet

537,2

511,0

186,1

Statens Pensjonskasse

449,9

917,0

1 413,5

Videreføring av byggeprosjekter

104,2

-309,9

-1 057,6

Øvrige endringer

-16,9

-96,1

-169,8

Finansdepartementet

1 439,6

1 346,4

1 243,3

IT-prosjekter i skatteetaten

9,8

-158,3

-189,0

IT-prosjekter i toll- og avgiftsetaten

64,7

101,2

37,9

Rentekostnader fondsavsetninger

1 383,5

1 383,5

1 383,5

Øvrige endringer

-18,4

20,0

10,9

Forsvarsdepartementet

0,0

0,0

0,0

Olje- og energidepartementet

-17,3

-17,3

-17,3

Totalsum, utgifter

9 676,7

13 255,9

18 534,2

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen. Som nevnt ovenfor vil det på flere områder være vesentlig usikkerhet knyttet til anslag på framtidige budsjettkonsekvenser av gjeldende regelverk mv. I tillegg skjer det ofte uforutsette hendelser som innebærer at bevilgninger må justeres. Tallene i tabell 10.2 må derfor ses på som tekniske framskrivinger av utgiftene i perioden 2007-2009 basert på beste faglige skjønn.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger (ekskl. dagpenger) forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 5 mrd. kroner hvert år i 3-årsperioden 2007-2009. Samlet sett forventes folketrygdens utgifter (ekskl. dagpenger) å øke med om lag 15 mrd. kroner i løpet av denne perioden. Dette skjer til tross for at det er lagt til grunn nullvekst i sykefraværet på sykepengeområdet og svak nedgang i utgiftene til rehabiliteringspenger i perioden. Det har vært sterk vekst i utgiftene til disse to ordningene i de senere årene. Også utgiftene til attføringspenger ventes å bli noe redusert i perioden 2007-2009.

Det er først og fremst utgiftene til uførestønader (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) og alderspensjon som drar opp utgiftene under folketrygdens programområde 29, sosiale formål. Utgiftene til uførestønader ventes å øke samlet med om lag 4,3 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden. Det legges til grunn samme underliggende tilgang til uføreordningene i kommende periode som i 2006. Utgiftene til alderspensjon anslås å øke tilsvarende. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at disse har høy poengopptjening. Utgiftene til alderspensjon vil imidlertid få en enda sterkere vekst i årene etter 2009, som følge av at antallet pensjonister om noen år vil øke betydelig. Videre er det forventet fortsatt vekst i utgiftene til tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede.

Basert på utviklingen de siste årene, regnes det med at den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester vil være på i overkant av 5 mrd. kroner fra 2007 til 2009. Av dette gjelder om lag 60 pst., eller i overkant av 3 mrd. kroner, utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon av egenbetaling forventes å øke med nær 1 mrd. kroner i løpet av perioden. Også utgiftene til refusjon for lege- og fysioterapitjenester forventes å øke noe.

Utgiftene til fødsels- og adopsjonspenger forventes å øke med om lag 370 mill. kroner i løpet av perioden. Om lag 210 mill. kroner av dette er helårsvirkningen av utvidelsen av fedrekvoten fra 4 til 5 uker i 2005 og forslaget i 2006-budsjettet om en ytterligere utvidelse av fedrekvoten til 6 uker.

Finansieringsordninger under EØS-avtalen

Gammel ordning

Fristen for å gi tilsagn til prosjektfinansiering under finansieringsordningen opprettet i 2000 under EØS-avtalen, gikk ut 31. desember 2003. Den norske andelen av ordningen er beregnet til om lag 107,9 mill. euro. Det foreslås en bevilgning på 220 mill. kroner for 2006. Det er i framskrivingen forutsatt at det norske bidraget til ordningen for 2007 vil utgjøre om lag 180 mill. kroner, og at de siste utbetalingene på om lag 40 mill. kroner vil finne sted i 2008. Ordningen fases dermed ut fra 2008. Anslagene er usikre.

Nye ordninger

I 2003 ble det opprettet to nye finansieringsordninger i forbindelse med den utvidede EØS-avtalen. Norge har forpliktet seg til å delta med 567 mill. euro eller om lag 4,8 mrd. kroner i perioden 1. mai 2004 til 30. april 2009 til hver av ordningene. I 2006 foreslås det samlet bevilget 410 mill. kroner til ordningene. Beløpene vil stige etter hvert som prosjektene tar form. I 2007 antas den samlede bevilgningen å øke til 1 400 mill. kroner, i 2008 til 1 900 mill. kroner og i 2009 til 2 100 mill. kroner. Anslagene er usikre.

Statens lånekasse for utdanning

Det forventes en vekst i bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning. Bakgrunnen for veksten er en forventet økning i antallet elever i videregående opplæring, mens antallet studenter i høyere utdanning forventes å være stabilt. Det er stipendutbetalingene som øker som følge av flere elever.

Den nye ordningen med skolepengestøtte i utlandet som ble innført i 2004-2005, bidrar til en reduksjon i utbetalingen av andre stipend i 2005 og 2006. Denne effekten forventes å bli vesentlig mindre i 2007. Det forventes en fortsatt økning i utbetalingene til lån som følge av prisjustering og økte renter. Disse forholdene fører også til en økning i rentestøtten.

Rentestøtten har en kumulativ effekt under hele studentenes utdanningsperiode. Økte utlån som følge av en generell vekst i utlånsmassen eller omlegginger, medfører dermed at denne kostnaden er stigende i flere år.

Fondet for forskning og nyskaping

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner i 2006. Med dagens rentenivå gir denne kapitaløkningen en økt avkastning fra fondet som bevilges til forskningsformål i 2007, på knapt 1,4 mrd. kroner sammenliknet med 2006-budsjettet.

Økt kapital i fond som skal finansiere aktiviteter innenfor særskilte sektorområder (forskning, kulturminner mv.) gir både økte inntekter og utgifter på det berørte departementets budsjett. Samtidig økes statens netto rentekostnad. Nettobelastningen for statsbudsjettet blir dermed tilsvarende de økte bevilgningene på utgiftssiden til de berørte fagdepartementene, jf. også omtalen nedenfor om Norsk kulturminnefond og rentekostnader i forbindelse med fondsavsetninger.

Frittstående skoler

Det anslås en årlig vekst på om lag 8,5 pst. i bevilgningen til frittstående skoler over kap. 228, post 70 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Dette skyldes hovedsakelig en anslått økning i antallet elever i frittstående skoler, en økning i antallet godkjente frittstående skoler og endringer i satsene for tilskudd. Det er ikke lenger et krav om at frittstående skoler skal være et pedagogisk alternativ til offentlige skoler. Flere skoler som ønsker status som frittstående skoler, vil derfor bli godkjent. Det er knyttet stor usikkerhet til anslagene. Som følge av en forventet økning i elevtallet i friskoler og statlige skoler, reduseres rammetilskuddet til kommunesektoren i årene framover, jf. omtalen nedenfor om rammetilskudd til kommunesektoren.

Nødnett

Bevilgningen under kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for nødetatene, skal dekke utgiftene til utbygging av et første utbyggingsområde som omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Kontrakt for bygging og drift planlegges å foreligge tidligst mulig i første halvår 2006. Utbyggingsperioden og det meste av bevilgningsbehovet for det første utbyggingsområdet vil derfor finne sted i 2006 og 2007, med hovedvekt i 2006. Utgiftene går derfor ned utover i perioden. Det vises til omtale i avsnitt 10.5 om kostnader ved en eventuell videre utbygging av nødnettet.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, integreringstilskudd

Det legges til grunn reduserte utbetalinger av integreringstilskudd de nærmeste årene. Dette skyldes en nedgang i antall asylsøkere og dermed færre bosatte i kommunene i årene framover. Det understrekes imidlertid at disse prognosene er svært usikre.

Eldre- og psykiatriplan, oppstartingstilskudd og rente- og avdragskompensasjon

Oppstartingstilskuddet er knyttet til bygging og utbedring av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under eldreplanen og psykiatriplanen. Alle tilsagn er gitt, og posten er planlagt avviklet i 2007. Utbetalingene til kompensasjon for renter og avdrag vil øke i årene framover. Dette skyldes i hovedsak en forventet økning i rentesatsene.

Rentekompensasjon for skoleanlegg

Som følge av innvilget investeringsramme på 12 mrd. kroner, vil utbetalingene til rentekompensasjon for skoleanlegg øke i årene framover. Dette skyldes i hovedsak en forventet økning i rentesatsene. Økte rentesatser vil også øke utgiftene til rentekompensasjon for kirkebygg.

Rammetilskudd til kommunesektoren, innbyggertilskudd

Som følge av en forventet økning i elevtallet i friskoler og statlige skoler reduseres rammetilskuddet til kommunesektoren med 66 mill. kroner i 2007, 72 mill. kroner i 2008 og 78 mill. kroner i 2009.

Sykehusene

Foruten utgiftsveksten i folketrygdens ordninger, er det under Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn en vekst i det særskilte statlige tilskuddet i forbindelse med nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, Nye Ahus og fase en og fase to i utbyggingen av universitetssykehuset i Trondheim. Det antas imidlertid at utgiftene i 2008 og 2009 vil være på om lag samme nivå som i 2006. Dette må ses i sammenheng med en forutsatt utbetaling i 2007 i tilknytning til fase en av utbyggingen av universitetssykehuset i Trondheim på om lag 0,9 mrd. kroner som ikke videreføres i senere år.

Barnehager og kontantstøtten

Økte utgifter fra 2007 til 2009 under Barne- og familiedepartementets budsjettområde gjelder hovedsakelig helårseffekt av måltall for drift og investering av nye barnehageplasser i 2006. Som følge av dette nedjusteres også kontantstøtten.

Internasjonal romvirksomhet

Utfasing av frivillige programmer som Norge deltar i under European Space Agency (ESA), gir en gradvis reduksjon i utgiftene til internasjonal romvirksomhet i årene framover. Eventuelle nye programmer er ikke tatt med i tallene.

Trafikksentral Nord-Norge

Bevilgningene til trafikksentral Nord-Norge i Vardø reduseres i tråd med investeringsplanen. Trafikksentralen vil være operativ fra 2007.

Flytting av Luftfartstilsynet og Post- og teletilsynet

I forbindelse med flytting av Luftfartstilsynet og Post- og teletilsynet ut av Oslo, ble det foretatt beregninger av flyttekostnadene fordelt på årene 2004, 2005 og 2006. Flyttekostnadene trekkes ut fra 2007 i tråd disse beregningene.

Nikkelverkene på Kola

Stortinget har vedtatt at Norge skal gi tilskudd til modernisering av nikkelverkene på Kola under forutsetning av at utslippene av tungmetaller og støv blir vesentlig redusert og at tilskuddet ikke går til skatter. Prosjektet har blitt om lag 2 år forsinket på grunn av mer omfattende arbeid enn forutsatt med avtaleverket knyttet til tilskuddet og lån fra Den nordiske investeringsbanken. Det er også behov for å vurdere den tekniske løsningen nærmere. Det er bygd en prototyp av ny smelteovn og forsøkene med denne er så langt tilfredsstillende. Prosjektet forventes nå å bli gjennomført i normalt gjennomføringstempo med ferdigstilling ved utgangen av 2008.

Skogvern

Alle vernevedtak i barskogplanen fram mot 2000 er gjennomført, men enkelte erstatningsprosesser strekker seg ut i tid. I forbindelse med at ubetalingene går mot slutten trappes bevilgningene ned. 2008 vil være det siste året det er nødvendig med bevilgninger til gjennomføring av denne barskogplanen. Økning i bevilgningen til nytt skogvern medfører imidlertid at de samlede bevilgningene til skogvern går mindre ned enn avslutningen av den gamle barskogplanen skulle tilsi.

Norsk kulturminnefond

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble kapitalen i Norsk kulturminnefond økt med 200 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i fondet med ytterligere 400 mill. kroner i 2006. Disse kapitaløkningene gir en økt avkastning fra fondet i 2007 på 18,5 mill. kroner sammenlignet med 2006-budsjettet. Dette nivået videreføres i 2008 og 2009.

Statens Pensjonskasse

For årene 2007-2009 er det lagt til grunn en årlig vekst i pensjonsutbetalingene, med unntak av AFP, på om lag 3,5 pst. Det totale antallet pensjoner som administreres av Statens Pensjonskasse, forventes å stige til nærmere 300 000 i 2015 fra dagens nivå på om lag 200 000.

Videreføring av byggeprosjekter (Statsbygg)

Framskrivingen viser en nedjustering av utgiftene i forhold til 2006 med om lag 310 mill. kroner i 2008 og knapt 1,1 mrd. kroner i 2009. Dette skyldes at en rekke prosjekter forventes faset ut i 2008 og 2009. Med unntak av prosjekter igangsatt gjennom den såkalte «kurantordningen» er det i framskrivingen ikke tatt hensyn til eventuell igangsetting av nye byggeprosjekter fra 2007. En framskriving tre år framover i tid vil derfor normalt vise gradvis reduserte utgifter etter hvert som igangsatte byggeprosjekter ferdigstilles.

IT-prosjekter

På Finansdepartementets budsjett ventes det en nedgang i bevilgningene til IT-prosjekter i skatteetaten etter hvert som SKARP-prosjektet ferdigstilles. De første årene trekker økte utgifter i forbindelse med TVINN-prosjektet i Toll- og avgiftsdirektoratet i motsatt retning.

Rentekostnader fondsavsetninger

I forbindelse med de økte fondsavsetningene til Fondet for forskning og nyskaping og Norsk kulturminnefond vil staten få økte netto renteutgifter. Disse føres på Finansdepartementets budsjett. Rentesatsen for å beregne utgiftene er satt lik avkastningen på fondene og tilsvarer renten på 10-års statsobligasjoner.

Beredskapslagre for drivstoff

Omleggingen av ordningen med beredskapslagring av drivstoff vil medføre at utgiftene til lagerleie og rullering av beredskapsprodukter kan reduseres fra og med 2007. I 2006 foreslås det bevilget 17,3 mill. kroner til lagerleie og salg av beredskapsprodukter.

Inntekter

Samlet viser tallene en inntektsreduksjon utenom skatter og avgifter på om lag 1,7 mrd. kroner i 2007 i forhold til forslaget for 2006, jf. tabell 10.3. Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert utbytte fra Statkraft, reduserte inntekter fra eiendomssalg og omorganisering av beredskapslagrene for drivstoff. For 2008 og 2009 antas det ingen vesentlige ytterligere endringer i inntektene under departementene.

Tabell 10.3 Flerårige budsjettkonsekvenser, inntekter 2007-2009, ekskl. petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Endringer i forhold til Gul bok 2006

Mill. 2006-kroner

2007

2008

2009

Utdannings- og forskningsdepartementet

1 366,0

1 367,0

1 368,0

Fondet for forskning og nyskaping

1 365,0

1 365,0

1 365,0

Øvrige endringer

1,0

2,0

3,0

Nærings- og handelsdepartementet

-1 212,3

-1 253,7

-1 282,1

Utbytte Statkraft

-960,0

-960,0

-960,0

Garantiprovisjon Statkraft

-50,8

-90,9

-118,5

Tilbakeføringer GIEK

-109,9

-109,9

-109,9

Verftstøtteordningen

-90,0

-90,0

-90,0

Øvrige endringer

-1,6

-2,9

-3,7

Moderniseringsdepartementet

-581,8

-595,9

-588,8

Salg av eiendom

-550,0

-550,0

-550,0

Øvrige endringer

-31,8

-45,9

-38,8

Miljøverndepartementet

18,5

18,5

18,5

Norsk kulturminnefond

18,5

18,5

18,5

Olje- og energidepartementet

-1 201,9

-1 202,1

-1 205,0

Salg av beredskapslager for drivstoff

-1 200,0

-1 200,0

-1 200,0

Øvrige endringer

-1,9

-2,1

-5,0

Øvrige departementer

-128,4

-109,5

-88,0

Totalsum, utgifter

-1 740,0

-1 775,6

-1 777,4

I framskrivingene nedjusteres utbyttet under kap. 5656, post 80 Nærings- og handelsdepartementets budsjett med om lag 1 mrd. kroner for årene 2007-2009 i forhold til forslaget for 2006. Dette skyldes at det for Statkraft SF legges til grunn et utbytte på 78 pst. av anslått resultat, noe som innebærer et utbytte på om lag 3,7 mrd. kroner.

Utbyttebetalingene vil være svært usikre og avhenger bl.a. av utviklingen i selskapenes framtidige overskudd. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn uendrede utbytter fra 2007 til 2009.

Videre nedbetaling av de statsgaranterte lånene innebærer lavere garantiprovisjon fra Statkraft SF de kommende årene. Tilbakeføringer fra gammel alminnelig ordning og gammel særordning for utviklingsland under GIEK anslås redusert med om lag 110 mill. kroner fra 2006 til 2007. Dette anslaget er imidlertid svært usikkert. Tilbakeføring av 90 mill. kroner fra gammel og midlertidig skipsfinansieringsordning i 2006 vil være en éngangsinntekt.

Både Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet får økte inntekter som følge av høyere fondsavsetninger. Dette utgjør til sammen knapt 1,4 mrd. kroner, jf. omtale ovenfor.

Inntektene fra ekstraordinære eiendomssalg settes ned med 550 mill. kroner, hvorav 450 mill. kroner gjelder Vestbanetomten.

Olje- og energidepartementet arbeider med forslag til omlegging av ordningen med beredskapslagring av drivstoff. Ny modell vil innebære at raffinerende og/eller importerende selskaper pålegges å holde beredskapslagre tilsvarende dagens nivå, dvs. lagring av petroleumsprodukter tilsvarende 20 dagers dekning av normalforbruket i Norge. Det tas sikte på å legge fram forslag om ny beredskapslagringslov for Stortinget i 1. kvartal 2006. Det legges opp til at beredskapslagringskostnadene dekkes av de lagringspliktige selskapene, som vil eie produktene selv. Ved en slik omlegging har ikke staten behov for egne lagre. I budsjettet for 2006 budsjetteres det på denne bakgrunn med éngangsinntekter på 1,2 mrd. kroner fra salg av beredskapsbeholdninger av drivstoff.

10.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas kun med de framtidige konsekvensene av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse satsingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret, målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen, nasjonal transportplan, barnehagesatsingen, bistand og etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), jf. nærmere omtale nedenfor.

Stortinget har sluttet seg til en forpliktende opptrappingsplan innen psykisk helse over ti år (1999-2008). Regjeringen foreslår en styrking på om lag 785 mill. kroner i 2006. En tilsvarende styrking i 2007 og 2008 vil realisere målene i opptrappingsplanen for psykisk helse.

I vedtatt langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005-2008 (St.prp. nr. 42 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004)), er det lagt til grunn en samlet forsvarsramme over fireårsperioden på 118 mrd. 2004-kroner. Omregnet til 2006-priser og fratrukket merverdiavgift som følge av nettoordningen som foreslås innført fra 2006, tilsvarer dette 116,8 mrd. kroner. I gjennomsnitt over årene fra 2005 til 2008 gir det en forsvarsramme på 29,2 mrd. kroner. Foreslått forsvarsbudsjett for 2006 på 28,7 mrd. 2006-kroner ligger dermed om lag 0,5 mrd. kroner under dette gjennomsnittsnivået. Dersom en i løpet av de to gjenværende årene i perioden skal ta igjen etterslepet fra 2005 og 2006 komme opp på forutsatt samlet totalramme for perioden, må budsjettnivået i 2007 og 2008 være om lag 900 mill. kroner høyere enn i foreslått budsjett for 2006.

Regjeringens mål om at samlet norsk forskningsinnsats skal økes fra 1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010 har tilslutning i Stortinget. Som en del av dette er det et mål at offentlige forskningsbevilgninger skal utgjøre 1 pst. av BNP innen 2010. For å nå dette målet anslås de offentlige forskningsbevilgninger å øke med 6,5 mrd. kroner fra 2006 til 2010. Regjeringen foreslår i 2006-budsjettet en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping på 39 mrd. kroner. Det gir økt avkastning fra fondet på knapt 1,4 mrd. kroner i 2007, jf. nærmere omtale ovenfor. I opptrappingsplanen for offentlige forskningsbevilgninger tar Regjeringen sikte på å øke fondskapitalen med ytterligere 25 mrd. kroner i 2007. Med dagens rentenivå vil dette gi en økning i avkastningen på ytterligere om lag 875 mill. kroner per år fra og med 2008.

Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 ble den økonomiske rammen til etatene økt med 2,2 mrd. kroner i gjennomsnitt per år i planperioden. Dette innebærer statlige midler til etatene i 2006 på om lag 19,4 mrd. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer statlige midler til etatene på om lag 17,4 mrd. kroner, som er 2,0 mrd. kroner lavere enn det årlige gjennomsnittet i NTP 2006-2015. Dersom en sammenligner budsjettforslaget for 2006 med Regjeringens forslag i NTP 2006-2015, er oppfølgingsgraden på over 100 pst.

Barnehageforliket omhandler bl.a. full behovsdekning og innføring av maksimalgrense for foreldrebetaling på 1 500 kroner (2002-kroner, pris og kostnadsjustert). Basert på bevilgningsnivået i 2005-budsjettet, medregnet de justeringene som ble foreslått i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, er merkostnadene ved full behovsdekning og innføring av en maksimalpris på 1 750 kroner per måned i 2005-priser, anslått til om lag 3,6 mrd. kroner på årsbasis. Dette er imidlertid et meget usikkert anslag, og det kan ikke ses i direkte sammenheng med budsjettforslag for 2006 bl.a. som følge av at kapasitetsveksten i 2006 ikke er medregnet.

På bistandsområdet varslet Regjeringen gjennom tiltredelseserklæringen at norsk ODA-godkjent bistand skal trappes opp til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) innen 2005. For 2006 foreslår Regjeringen at bistandsbevilgningen øker til om lag 0,96 pst. av anslått BNI. En bistandsramme på 1 pst. av anslått BNI innebærer en økning på om lag 850 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bistandsbevilgning for 2006.

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) vil kreve betydelige gjennomføringskostnader i årene som kommer. Samlet er kostnadene til en IKT-plattform og organisatoriske omstillingskostnader for NAV-reformen anslått til 3 mrd. kroner. Det tas sikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010. Gjennomføring av pensjonsreformen vil også kreve betydelige administrative gjennomføringskostnader i årene fram til 2010, spesielt gjelder dette nødvendig IKT-utvikling.

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Kontrakt om en første utbyggingsfase skal inngås i 2006, og omfatter seks politidistrikter i Oslofjord-området. Stortinget har i tillegg vedtatt at Justisdepartementet kan innhente tilbud fra leverandør på landsdekkende utbygging. Investerings- og driftskostnadene for første utbyggingstrinn er estimert til om lag 600 mill. kroner. Landsdekkende utbygging vil innebære investerings- og driftskostnader i utbyggingsfasen på om lag 3,6 mrd. kroner. Første utbyggingstrinn skal være gjennomført i løpet av 2007 og det legges opp til en prosess med sikte på ferdigstillelse av et landsdekkende nett i løpet av 2009. Et forslag om igangsetting av utbygging for resten av landet vil forelegges Stortinget etter at evaluering av første utbyggingstrinn er gjennomført.

På andre områder er det varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene vil kreve til dels kraftige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset og det vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer på budsjettet i perioden 2007-2009 for å følge opp politiske målsettinger om økt innsats på ulike områder.

Til forsiden