5 Budsjettkonsekvenser 2025–2027

5.1 Bakgrunn

Fremskrivingene for perioden 2025–2027 skal gi et realistisk bilde av konsekvensene for kommende års budsjetter av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir fremskrivingene et bidrag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene.

Nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor handlingsrommet. Politiske ambisjoner om fremtidige satsinger, mål og varslede tiltak som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2024, omfattes ikke direkte av de flerårige budsjettkonsekvensene. Dette gjelder blant annet oppfølging av langtidsplan for forsvarssektoren. Denne type ambisjoner oppsummeres i avsnitt 5.5. Disse vil kunne legge betydelige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

5.2 Beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Større endringer i utgifter og inntekter i perioden 2025–2027 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger fremskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

• Utgifter til store, igangsatte investeringer fremskrives i takt med fremdriftsplanen.

• På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

• Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

• Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret fremskrives med helårsvirkningen.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2025–2027 sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett for 2024, målt i 2024-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i fremskrivingene.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger følger av et regelverk bestemt av Stortinget, og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger er barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene fremskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i 2024, innarbeides også.

De regelstyrte ordningene omfatter også strømstønadsordningen for husholdninger som gjelder energiforbruk til og med desember 2024, jf. strømstønadsloven.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30–49. De største er investeringer i riksveier, forsvarsmateriell i Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Ofte vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre et begrenset bevilgningsbehov det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Byggeprosjekter med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel etter forventet fremdrift i prosjektene. Dette gjelder også andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer som inngår i Nasjonal transportplan 2018–2029, og investeringer i forsvarsmateriell, er det lagt til grunn at investeringsrammene videreføres uendret.

Investeringene på postene 30–49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres for eksempel med tilskudd eller investeringslån over statsbudsjettet, mens deler av veiutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres til senere år.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være tiltak innenfor utdanningssektoren som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For noen ordninger kan innfasingen vare over flere år.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2025–2027

Oppsummering

Tabellene 5.1 og 5.2 oppsummerer fremskrivingene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2025, 2026 og 2027 av regjeringens forslag til budsjett for 2024.

Sett bort fra strømstøtten øker utgiftene med 5,1 mrd. kroner i 2025. Folketrygdens utgifter øker med vel 10 mrd. kroner i 2025. Utgiftene øker også som følge av høyere kvotepris i CO₂-kompensasjonsordningen for industrien og redusert makspris i barnehagene. I motsatt retning trekker blant annet utfasing av redningshelikopteranskaffelsen, avslutning av bygge- og investeringsprosjekter, reduserte utgifter til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, lavere utgifter til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, og forventet fremdrift i Langskip fra 2023-budsjettet.

I årene etter 2025 bidrar utviklingen under folketrygdens ordninger mest til økte utgifter, med en vekst på vel 10 mrd. kroner i året. Det er særlig utgiftene til alderspensjon som øker mye. Alderspensjon står for mellom 2/3 og 3/4 av utgiftsveksten i folketrygden frem til 2027. Utgiftene til uføretrygd forventes også å øke sterkt, som følge av demografisk utvikling og høy overgang fra arbeidsavklaringspenger. Det er også lagt til grunn en betydelig vekst i utgiftene på helseområdet.

Utover i perioden reduseres andre utgifter blant annet i tråd med at investeringsprosjekter ferdigstilles og at bevilgningsbehovet til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere er forventet redusert.

I tabell 5.2 er fremskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre.

Innenfor kategorien driftsutgifter forklares økningen i utgifter i stor grad av økt tilskudd til Statens pensjonskasse fra 2025 sammenlignet med forslaget til budsjett for 2024.

For flere store investeringsprosjekter går utgiftene betydelig ned i perioden. Dette skyldes at vedtatte prosjekter ferdigstilles, eller får lavere utgiftsbehov gjennom perioden. Dette gjelder blant annet igangsatte byggeprosjekter og redningshelikopteranskaffelsen. Eventuell igangsettelse av nye investeringsprosjekter i årene fremover er ikke inkludert i tallene.

Utgiftsreduksjonen under Overføringer til andre mv. skyldes i hovedsak utfasing av strømstøtteordningene. Det er blant annet også nedgang i utgiftene til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser og nye investeringsprosjekter under helseforetakene. I motsatt retning trekker blant annet økte utgifter til folketrygden, CO₂-kompensasjonsordningen og tilskudd knyttet til redusert makspris i barnehagene.

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste tiltakene som fremkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene forventes å avta i tråd med at inneværende avtale utløper i 2025. Det pågår forhandlinger om ny periode med EØS-midler.

Rentekompensasjonsordninger i skolen

I 2009 ble det opprettet en rentekompensasjonsordning for investeringer i skoler og svømmehaller. Ordningen ble avviklet i 2016, men det hefter fremdeles utgifter til rentekompensasjon for investeringer i perioden 2009–2016. Rentekompensasjonen anslås å falle i årene som kommer som følge av nedbetaling av lån det gis rentekompensasjon for.

Regjeringen foreslår oppstart av en ny rentekompensasjonsordning i 2024 for investeringer i læringsarenaer og større utstyr for mer praktisk og variert opplæring. Investeringsrammen er inntil 1 mrd. kroner hvert år i åtte år frem til 2031. De gis rentekompensasjon over 20 år. Gitt en uendret rente, vil utgiftene til ordningen øke hvert år frem til 2031.

Ny tilskuddsmodell private grunnskoler

Regjeringen foreslår å innføre en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler og å endre utregningspraksisen for kombinerte barne- og ungdomsskoler slik at disse skolene ikke lenger får høy sats for de første elevene både på barne- og ungdomstrinnet. Endringene skal fases inn over fem år fra høsten 2024.

Studieplasser, rekrutteringsstillinger og innføring av studieavgift

Utgiftene til midlertidige studieplasser i høyere utdanning opprettet i forbindelse med Utdanningsløftet 2020 er ventet å bli gradvis redusert i takt med utfasing av studieplassene. Planlagt reduksjon i rekrutteringsstillinger i høyere utdanning vil også føre til reduserte utgifter i perioden. Videre er bevilgningen til universiteter og høyskoler ventet å bli redusert i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandske studenter f.o.m. studieåret 2023–2024. Nye studieplasser i høyere utdanning som er foreslått i statsbudsjettet for 2024, herunder studieplasser i medisin, femårig master i praktiske- og estetiske skolefag og i fysioterapi, bidrar isolert sett til økte utgifter i årene fremover.

500 nye fagskoleplasser

Utgiftene til fagskolene er ventet å øke fremover som følge av forslaget om 500 nye høyere yrkesfaglige studieplasser samt utviklingsmidler i statsbudsjettet for 2024.

Redusert maksimalpris barnehager

Maksimalprisen i barnehage foreslås nedjustert til 2 000 kroner fra 1. august 2024. I kommuner i sentralitetssone 5 og 6 foreslås maksimalprisen nedjustert ytterligere til 1 500 kroner. Helårseffekten av forslaget er 3,17 mrd. kroner fra 2025.

NTNU Campussamling

Utgiftene til bygging av NTNU Campussamling er ventet å øke i årene fremover. Samlet foreslått kostnadsramme for prosjektet er 7,8 mrd. kroner.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning forventes å øke i årene fremover som følge av økte utgifter til borteboerstipend i videregående opplæring og inntektsavhengige stipend. Utgiftene til å gi rentefrie lån under studietiden øker som følge av høyere markedsrenter. En forventet reduksjon i antall studieplasser i årene fremover som følge av utfasing av studieplasser i forbindelse med Utdanningsløftet i 2020, bidrar til å dempe utgiftsveksten i Lånekassen i perioden fremover.

Kontingentutgifter til enkelte internasjonale organisasjoner og EUs rammeprogrammer

Norge deltar i flere av EUs rammeprogrammer samt i en rekke internasjonale grunnforskningsinstitusjoner. Det er lagt inn et betydelig merbehov i 2024 for å dekke økte kontingentutgifter, hovedsakelig som følge av økt relativ BNP og svakere valutakurs. Det forventes at det samlede bevilgningsbehovet reduseres fremover.

Strømstøtte til frivillig sektor

Strømstøtteordningen under KUD til frivillige organisasjoner er besluttet videreført ut 2024. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov fra 2025 på 140 mill. kroner, forutsatt at ordningen ikke videreføres utover 2024.

Implementering av Schengen IKT-systemer

Norge er gjennom Schengen-samarbeidet forpliktet til å implementere nytt regelverk samt endringer i IKT-systemer og arbeidsformer på grense-, asyl- og migrasjonsområdet. Investering i Schengen IKT-systemer under Justis- og beredskapsdepartementet medfører økte utgifter fremover, i tråd med fremdriften i prosjektene.

Byggeprosjektet Bergen tinghus

Utgiftene til byggeprosjektet Bergen tinghus øker de nærmeste årene i tråd med rasjonell fremdrift.

Anskaffelse av nye redningshelikoptre

De nye redningshelikoptrene vil, i tråd med gjeldende fremdriftsplan, bli innfaset på siste gjenstående base innen 1. oktober 2024. Etter dette vil det i hovedsak gjenstå tiltak knyttet til landingsplasser ved enkelte sykehus. Som følge av dette reduseres utgiftene til anskaffelsen i årene etter 2024.

Midlertidig kapasitet i politiet, UDI og IMDi til håndtering av høye asylankomster

Grunnet høyt ankomstnivå fra Ukraina foreslås det bevilget ekstraordinære driftsmidler på totalt 355 mill. kroner til politiet (140 mill. kroner), UDI (160 mill. kroner) og IMDi (55 mill. kroner). Fra 2025 vil bevilgningene bli redusert tilsvarende.

Byggeprosjekter

Det er satt i gang mange nye byggeprosjekter de siste årene. Gitt Statsbyggs nåværende portefølje av byggeprosjekter tilsier fremdriften i prosjektene at utgiftene øker noe i 2025, og reduseres fra 2026, ettersom byggene ferdigstilles. Endringene skyldes i hovedsak bevilgninger til nytt regjeringskvartal byggetrinn 1, Livsvitenskapsbygget, Norsk havteknologisenter og Vikingtidsmuseet. I fremskrivingene er det ikke tatt høyde for at det pågår prosjektering av store byggeprosjekter som kan gi betydelige bindinger fremover, eksempelvis byggetrinn 2 i nytt regjeringskvartal.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes i gjennomsnitt å øke med om lag 1,6 pst. per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Denne veksten tilsvarer den gjennomsnittlige veksten i perioden 2020–2023.

Bostøtte

Utgiftene til bostøtte ventes å gå ned i perioden, blant annet som følge av at midlertidige tiltak og regelverk i bostøtten utfases.

Tilskudd til utleieboliger

Utgiftene til tilskudd til utleieboliger reduseres i takt med at tilskuddsordningen avvikles.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Bevilgningsbehovet til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere er forventet redusert i perioden som følge av at integreringstilskuddet utløser høyest tilskuddssats i de første to årene og lavere satser i de siste tre årene. Anslagene bygger på planleggingstall fra beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen (BGU). Ankomster av flyktninger i 2024 og årene fremover, som følge av krigen i Ukraina, er imidlertid svært usikre. Det er lagt til grunn at reduksjonen i kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000 gjøres varig.

Statens tilskudd til AFP og SPK

Statens tilskudd til ny Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor forventes å øke fremover, ettersom ordningen fortsatt er under innfasing, og det blir flere mottakere av pensjon.

Tilskuddet til Statens pensjonskasse (SPK) øker i takt med at det blir flere pensjonister.

Utgiftsveksten i folketrygden ekskl. dagpenger

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger eksklusive dagpenger, forventes å øke med om lag 8,2 mrd. kroner årlig i snitt over treårsperioden 2025–2027, tilsvarende en samlet vekst på 25,4 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av flere alderspensjonister. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med 22,8 mrd. kroner i løpet av treårsperioden.

Det legges til grunn en forsiktig nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet. Som følge av dette er utgiftene til sykepenger ventet å reduseres noe, også til tross for en svak økning i sysselsettingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) er ventet å holde seg relativt stabilt, med relativt små endringer under 100 mill. kroner i løpet av treårsperioden. Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Den demografiske utviklingen tilsier fortsatt vekst i antall uføre.

Utgiftene til hjelpemidler mv. ventes å øke med 1,0 mrd. kroner i løpet av treårsperioden, blant annet grunnet demografisk utvikling. Utgiftene til etterlattepensjoner anslås redusert med om lag 0,8 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av etterlattereformen. På kort sikt innebærer reformen en stor økning i utgiftene sammenlignet med 2023, som følge av nye regler for barnepensjon. På lengre sikt blir det derimot innsparinger, fordi etterlatteytelsene gradvis erstattes av ny omstillingsstønad.

Basert på utviklingen de siste årene anslås den underliggende veksten i folketrygdens utgifter under Helse- og omsorgsdepartementet å øke med i overkant av 6 mrd. kroner frem til 2027. Dette skyldes i stor grad at utgiftene til legemidler er forventet å øke med om lag 4 mrd. kroner.

Utgiftene til foreldrepenger under Barne- og familiedepartementet ventes å øke frem til 2027, i hovedsak som følge av at det forventes flere mottakere.

Investeringer i helseforetakene

Større investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og statlige investeringslån. Utgiftene til investeringslån i helseforetakene forventes redusert i 2025 til 2027 i tråd med fremdriften i prosjektene. Utgiftene til investeringslån vil motsvares av inntekter over tid når lånene betales tilbake.

Heldøgns omsorgsplasser

Utgiftene til tilskudd til heldøgns omsorgsplasser reduseres fra 2025 til 2027. Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, mottar bevilgningen fordelt over en seksårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av bevilgningen to til tre år etter at tilsagn er gitt, dvs. i 2026 og 2027 for tilsagn som gis i 2024. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert.

Foreldrepenger og barnetrygd

Utgiftene til foreldrepenger forventes å øke fremover, som følge av at det forventes flere mottakere. Videre foreslås det å forlenge foreldrepengeperioden med 80 pst. inntektsdekning. Utgiftene til barnetrygd går ned, i hovedsak som følge av en forventet reduksjon i antall barn i alderen 0–17 år.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Utgiftene til tilskudd til tros- og livsynsafunn utenom Den norske kirke (Dnk) ventes å øke fremover. Veksten skyldes en forventet økning i antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenom Dnk, kombinert med økt sats for tilskudd som følge av en forventet reduksjon i antall medlemmer i Dnk. Satsen for tilskudd per medlem skal være lik for Dnk og andre tros- og livssynssamfunn.

Tiltak på det nukleære området

Staten skal dekke nødvendige oppryddingskostnader etter nukleær virksomhet ved Institutt for energiteknikk (IFE). De samlede utgiftene til planlegging av det kommende oppryddingsarbeidet og andre nødvendige utgifter til sikkerhet og sikring forventes å øke i årene som kommer.

Strømstøtte til jordbruket

Strømstøtten for jordbruks- og veksthusnæringen er foreslått videreført ut 2024. Forslaget innebærer en kompensasjonsgrad på 80 pst. med en maksimalgrense på 60 000 kWt per foretak per måned. Forutsatt at ordningen avvikles etter 2024 medfører forslaget et redusert bevilgningsbehov på 102 mill. kroner fra 2025.

Kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

Det skal utbetales kompensasjon for pelsdyroppdrettere i forbindelse med avvikling av pelsdyranlegg. Kompensasjonen vil trappes ned og utbetales frem til 2026.

Kjøp av innenlandske flyruter

Regjeringen skal inngå nye kontrakter på FOT-rutene med oppstart fra april 2024. I de nye kontraktene foreslår regjeringen en halvering av maksimaltakstene på billetter, flere ruter og mer kapasitet på flyrutene. De økte utgiftene i de nye kontraktene vil bli gjeldende når de nye kontraktene inngås i april 2024, og medfører et anslått økt bevilgningsbehov fra 2025 på 410 mill. kroner.

Ulønnsomme posttjenester

Statens utgifter til kjøp av ulønnsomme posttjenester (2,5 dager brevomdeling) har de siste årene økt og ventes fortsatt å øke betydelig i årene fremover. Dersom Posten skal opprettholde posttilbudet som i dag, har selskapet anslått at det årlige kompensasjonskravet overfor staten vil øke med 200–300 mill. kroner årlig. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til disse fremskrivingene, ventes behovet for kjøp av ulønnsomme posttjenester å forbli på et høyt nivå med dagens krav til leveringspliktige posttjenester.

CO₂-kompensasjonsordningen for industrien

Utgiftene til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien forventes å øke betydelig i årene fremover, hovedsakelig som følge av høyere anslått kvotepris. Utbetalingene anslås til hhv. 6,4 mrd. kroner i 2024 og 8,8 mrd. kroner i 2025, 2026 og 2027 hensyntatt et kvoteprisgulv på 375 kroner. Anslagene for kompensasjon utover i perioden er meget usikre. Utgiftene vil blant annet påvirkes av utviklingen i kvoteprisen, nivået på de kompensasjonsberettigede bedriftenes produksjon og kraftforbruk, og eventuelle nye bedrifter som blir kompensasjonsberettiget i løpet av perioden. Regjeringen vil gå i dialog med industrien om fremtidige rammer i ordningen for å holde den forutsigbar og på et budsjettmessig bærekraftig nivå.

IKT-prosjektet Fremtidens innkreving i Skatteetaten

Utgiftene til Skatteetatens IKT-prosjekt for modernisering av innkrevingsområdet (Fremtidens innkreving) ventes å øke fra 2025, i tråd med oppdatert fremdriftsplan for prosjektet.

Tiltak på Andøya

I forbindelse med Stortingets behandling av RNB 2023 ble det bevilget 167,3 mill. kroner til å iverksette tiltak på Andøya for å legge til rette for sivil næringsvirksomhet, samt legge til rette for bedre evne til å understøtte alliert mottak i nord. I 2024 foreslås det en bevilgning på 310 mill. kroner til tiltakene, som forventes ferdigstilt i løpet av 2024. Tiltakene medfører varige merkostnader på om lag 27 mill. kroner fra 2025.

Strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag

Strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag er foreslått videreført ut 2024. Stønad for strømforbruk i desember 2024 vil utbetales i januar 2025. Det medfører et redusert bevilgningsbehov på 8 mrd. kroner i 2025 og 9,75 mrd. kroner i 2026 sammenlignet med forslaget for 2024, forutsatt at ordningen ikke videreføres.

Langskip – fangst og lagring av CO₂

Det forventes at statens årlige utbetalinger til Langskip-prosjektet vil reduseres, etter hvert som delprosjekter ferdigstilles. Lagerprosjektet til Northern Lights er i rute til ferdigstilling høsten 2024. Fangstprosjektet til Heidelberg Materials i Breivik har forventet ferdigstillelse i mars 2025, om lag seks måneder senere enn opprinnelig estimat. Ved forsinket ferdigstilling i et ledd av fangst-, transport- og lagerkjeden, er staten gjennom tilskuddsavtalene forpliktet til å dekke kostnadene for den delen av kjeden som ikke er forsinket. Slike kostnader er antatt å kunne komme i 2025. Gassnova samarbeider med industriaktørene for å best mulig samkjøre oppstarten av hele kjeden. Hafslund Oslo Celsio har satt gjennomføringen av CO₂-fangstprosjektet på Klemetsrud på vent for å redusere kostnadene. Etter bygging forventes delprosjektene å gå over i en driftsfase, hvor staten vil dekke en betydelig andel av årlige driftskostnader i en periode.

Inntekter

Det forventes ikke vesentlige endringer på inntektssiden (utover skatter og avgifter) i perioden.

5.4 Handlingsrommet i de nærmeste årene

Fremskrivingene viser de fremtidige konsekvensene av regjeringens budsjettforslag for 2024. Fremskrivingene omfatter ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av regjeringens budsjettforslag for 2024. Flere av disse innebærer i sum vesentlige bindinger på handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Planlagte satsinger og ambisjoner er nærmere omtalt i avsnitt 5.5.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene fremover er usikkert og avhenger av politiske beslutninger, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss. Beregninger fra Perspektivmeldingen 2021 viste at inntektene på statsbudsjettet er ventet å vokse mindre i perioden frem mot 2030. Anslagene indikerte både at petroleumsinntektene etter hvert vil avta, og at veksten i sysselsetting og produktivitet vil være lavere enn i foregående tiårsperiode. Dette gir svakere vekst i skatteinngangen, samtidig som en økende andel eldre vil innebære økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg. Med en bruk av fondsmidler i tråd med handlingsregelen viste beregningene at handlingsrommet i inneværende tiår vil reduseres og være på størrelse med utgiftsveksten som anslås å følge fra økte demografidrevne kostnader i kommuner og helseforetak. Ser man lengre frem enn 2030, vil utfordringene med økende utgifter som følge av en aldrende befolkning tilta.

Bærekraften i offentlige finanser avhenger videre av utviklingen i fondsverdien og kontantstrømmen fra petroleumsnæringen. Fondsverdien har de siste årene utviklet seg gunstigere enn tidligere lagt til grunn, noe som vil påvirke nye beregninger av inndekningsbehovet. Usikkerheten om fondsverdien fremover er stor, både på grunn av stor usikkerhet om utviklingen i internasjonale finansmarkeder og på grunn av betydelig usikkerhet om statens kontantstrøm fra petroleum fremover, se avsnitt 3.1 i Nasjonalbudsjettet 2024.

5.5 Planer, satsinger og ambisjoner

Flere langsiktige planer og mål vil kreve økte bevilgninger de nærmeste årene dersom de følges opp. Det kan bli nødvendig å redusere andre utgifter for å gi rom for disse. I tillegg kan uforutsette hendelser kreve store utgifter over statsbudsjettet. Finanskrisen (2009), oljeprisfallet (2014), koronapandemien (2020) og krigen i Ukraina er eksempler på dette.

Utgiftsvekst til befolkningsendringer

Flere eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester, og behovet øker med gjennomsnittsalderen i befolkningen. Gruppen som er eldre enn 80 år, vil øke mye raskere fremover. De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt om lag 2 600 flere personer i denne gruppen hvert år. I årene 2023–2026 blir det i gjennomsnitt 15 000 flere hvert år, og veksttakten tiltar. Aldring bidrar til å øke demografikostnadene i helseforetakene og kommunene. Endringene i befolkningen samlet anslås å bidra til å øke kostnadene i helseforetak og kommuner med 4,5–6 mrd. kroner årlig de nærmeste årene.

Satsinger og ambisjoner

Nasjonal transportplan

Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033 legger opp til en ramme for statlige midler på 1 076 mrd. kroner i årene 2022–2033, i tillegg til 123 mrd. kroner i bompenger (prisnivå 2021). I meldingen ble det slått fast at ressursbruken i det enkelte budsjettår vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget i statsbudsjettet, innenfor rammene som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi. Etter at meldingen ble lagt frem har det vært en ekstraordinær situasjon som følge av virkningene av koronapandemien, krigen i Ukraina og stigende priser. Det har ikke vært rom for å følge opptrappingen av midler fra Nasjonal transportplan 2022–2023 fullt ut. Regjeringen prioriterer likevel å starte opp og drive forberedende arbeid på noen store investeringsprosjekter på riksvei og jernbane. I budsjettet for 2024 foreslås utgiftene til NTP-formål økt reelt med 1,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2023, til totalt 89,6 mrd. kroner.

Langtidsplan for forsvarssektoren og regjeringens ambisjon om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål

I de økonomiske planrammene for gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren tas det sikte på at forsvarsbudsjettet i 2024 skal ligge om lag 9,7 mrd. kroner over Saldert budsjett 2020 (2024-prisnivå), og at forsvarsbudsjettet i 2028 skal ligge om lag 19,3 mrd. kroner over Saldert budsjett 2020 (2024-prisnivå). Våren 2023 kunngjorde regjeringen at den vil benytte minst 2 pst. av BNP til forsvarsformål innen 2026. Regjeringen meldte inn tilsvarende mål til NATO i forbindelse med NATOs toppmøte i juli 2023. Regjeringen fremmer forslag til den konkrete opptrappingen og innretningen av forsvarsrammen i det enkelte budsjettår. Regjeringens budsjettforslag for 2024 innebærer en økning av forsvarsbudsjettet med i overkant av 15 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Med dette utgjør forsvarsutgiftene om lag 1,81 pst. av anslått BNP for 2024.

FoU-bevilgninger – 1 pst. av BNP

Regjeringen har et mål om at den offentlig finansierte forskningsinnsatsen skal utgjøre 1 pst. av BNP, jf. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er et mål som må vurderes over tid. I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024 ligger de samlede FoU-bevilgningene på om lag 52 mrd. kroner inkludert utgifter til Skattefunn. Det tilsvarer rundt 0,98 pst. av anslått BNP for 2024. Kostnaden ved å videreføre en FoU-innsats på 1 prosent over tid avhenger av utviklingen i BNP.

Bistand

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 51,7 mrd. kroner for 2024. Dette er en økning på 7,5 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Bistandsbudsjettet utgjør 0,94 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI). Regjeringen vil fortsette å øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.