4 Utviklingstrekk på statsbudsjettets utgiftsside i perioden 2017–2024
4.1 Innledning
Kapittelet presenterer realvekst for utgiftsområder i perioden 2017–2024. Beregningene av realvekst gir uttrykk for ressursbruken på utgiftssiden i budsjettet. De innledende avsnittene viser utviklingen i bevilgningene til utgiftsområdene over tid, korrigert for prisstigning og endret oppgavefordeling. I avsnitt 4.4 vises utviklingen i utgiftsområdene sammenlignet med veksten i økonomien ellers, og avsnitt 4.5 går gjennom folketrygdens utgifter. I avsnitt 4.6 omtales bevilgningene til forskning over statsbudsjettet.
Endringer i statsbudsjettets utgifter følger både av nye prioriteringer og tidligere vedtak. Enkeltområder kan vise sterk eller svak utgiftsvekst som følge av demografiske endringer og lovfestede forpliktelser. Eksempler på dette er utgifter til pensjons- og trygdeutbetalinger.
Beregningene av realvekst er ikke et mål for resultatet av politikken på utgiftsområdene. På enkelte områder kan det over tid være store forbedringer i tjenester uten økt ressursbruk. Økt produktivitet vil i mange statlige virksomheter bidra til både økt tjenesteproduksjon og økt kvalitet. Slike forbedringer er imidlertid vanskelige å måle presist i statsforvaltningen. Hvordan tildelte midler brukes er også viktig for resultatoppnåelsen på områdene. Utviklingen i statens utgifter gir ikke nødvendigvis et godt uttrykk for prioriteringen på områder hvor skatte- og avgiftspolitikken er viktig for rammevilkårene. For eksempel vil et nytt tilskudd til et formål dekkes i disse analysene, men ikke et skattefradrag til samme formål.
Beregningene tar utgangspunkt i tall fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2023 og forslag til budsjett for 2024. Anslag på regnskap 2023 inkluderer tilleggsbevilgninger våren 2023. Særskilte bevilgninger knyttet til pandemien trekker opp veksten for perioden 2017 til 2021. Dette bidrar samtidig til å forklare lav og negativ vekst på noen utgiftsområder fra 2021 til 2023.
Det er i hovedsak korrigert for endringer i statsbudsjettets inndeling. Beregningen er basert på statsbudsjettets kapittel- og postinndeling for 2024-budsjettet, jf. nærmere omtale av datagrunnlaget og beregningsmetoden i boks 4.1.
Figur 4.1 Reell, underliggende utgiftsvekst på statsbudsjettet. Prosentvis vekst
Kilder: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå
4.2 Samlet utgiftsvekst for statsbudsjettet
Figur 4.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst (medregnet folketrygden) i perioden 2017–2024. Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.
I 2020 ble utgiftsveksten svært høy som følge av de ekstraordinære tiltakene i møte med pandemien. Også i 2021 var det et betydelig omfang av tiltak i møte med pandemien. Den reelle underliggende utgiftsveksten for 2021 er beregnet til -1,3 pst., mens veksten i 2022 er beregnet til 1,1 pst. Veksten fra 2022 til 2023 er nå anslått til 2,3 pst., mot 1,3 pst. da budsjettet for 2023 ble fremmet høsten 2022. Økningen skyldes en rekke tilleggsbevilgninger gjennom 2023, blant annet som følge av krigen i Ukraina.
Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2023 til 2024 anslås til 0,7 pst., som er noe lavere enn i tidligere år. Dette skyldes blant annet tilleggsbevilgninger i 2023, som for eksempel Nansen-programmet for Ukraina og ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger i 2023.
Boks 4.1 Datagrunnlaget for beregningene
Grunnlagsdataene for kapittelet er hentet fra offisielle regnskaper, budsjettets stilling for 2023 og budsjettforslaget i Gul bok 2024. For noen bevilgninger har det vært nødvendig å foreta en skjønnsmessig gruppering på områder. Lånetransaksjoner er i sin helhet holdt utenfor beregningene.
I analyseperioden har det vært foretatt funksjonsendringer mellom departementene, omlegginger i budsjetteringspraksis og omorganiseringer av statlige virksomheter. Det er derfor foretatt flere korreksjoner for at dataene skal bli mest mulig sammenlignbare mellom år. Det gjelder for eksempel overgang til bruttobudsjettering og omdanning av statlige virksomheter.
Fra og med 2017 har de fleste statlige virksomheter som ikke tidligere betalte pensjonspremie, betalt en sjablongmessig beregnet pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Fra 2022 er det innført virksomhetsspesifikk hendelsesbasert pensjonspremie for statlige virksomheter. I den forbindelse ble tilskuddet til Statens pensjonskasse under kap. 612 økt med 1,1 mrd. kroner mot en tilsvarende netto nedjustering av virksomhetenes bevilgninger. Bevilgningene i tidligere år er korrigert for omleggingen, slik at realveksten mellom år ikke skal påvirkes av 2017- og 2022-reformen. Korreksjonene medfører at det for utgiftsområdene ikke er direkte samsvar mellom de tallene som er brukt her, og de som finnes i andre publikasjoner.
Ved endret funksjonsdeling som følge av endret regjeringssammensetning i 2019, presenteres likestillingsområdet som Kultur- og likestilling, mens Kirke- og livssynsamfunn inngår i Barn, familie, tros- og livssynssamfunn. Etter ny regjering høsten 2021 ble ansvaret for integreringsområdet overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men integreringsområdet presenteres i oversikten under Utlendingsområdet inkludert inkludering. Kystverket, som er overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet, presenteres i oversikten fortsatt under Andre samferdselsformål.
I enkelte tilfeller kan store overførte beløp mellom budsjettårene, bruk av merinntektsfullmakter og lignende gi feil inntrykk av reelle endringer fra ett år til ett annet.
Alle beløp er oppgitt i nominelle priser. For årene 2017–2022 er det tatt utgangspunkt i regnskapstall, mens 2023-tallene er budsjettets stilling inkludert tilleggsbevilgninger hittil i år, samt forventede tilleggsbevilgninger i høst.
Realveksten er beregnet ved hjelp av prisindekser fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå, blant annet fra nasjonalregnskapet. Disse prisindeksene er valgt for å gi et best mulig uttrykk for utgiftsveksten. Prisindeksene i beregningene gjelder for relativt brede grupper som statlig lønn, andre driftsutgifter, investeringer og overføring til kommuneforvaltningen og private. Siden en analyserer ressursbruken sett fra utgiftssiden på statsbudsjettet, benyttes flere prisindekser som reflekterer prisutviklingen for disse områdene, og disse kan være ulike.
Realveksten er beregnet basert på bruken av innsatsfaktorer i de enkelte statlige virksomheter. Den årlige veksten i statlige virksomheters produktivitet vil dermed ikke være reflektert i realveksten i dette kapittelet.
4.3 Realvekst på statsbudsjettets utgiftsområder
Tabell 4.1 viser årlig realvekst i prosent innenfor utgiftsområder. Figur 4.2 viser utgiftenes størrelse i 2024. Tallene er fra statsregnskapet, anslag på regnskap for 2023 og forslag til budsjett for 2024. Folketrygden er holdt utenom i dette avsnittet og omtales i avsnitt 4.5.
Bevilgningene til internasjonal bistand i 2024 foreslås redusert nominelt fra anslag på regnskap i 2023. Dette må ses i sammenheng med betydelige økninger i bistandsbudsjettet gjennom 2023. Dette gjaldt i hovedsak 7,5 mrd. kroner til Nansen-programmet for Ukraina og 5 mrd. kroner til den ettårige krisepakken til særlig rammede utviklingsland. Bevilgningene som er inkludert i kategorien for internasjonal bistand i tabell 4.1, sammenfaller ikke helt med det som inngår i regjeringens forslag til bistandsbudsjett. Blant annet er ikke flyktningutgifter i Norge og klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet inkludert, siden disse utgiftene inngår i andre kategorier. Regjeringens forslag til bistandsbudsjett for 2024 utgjør 51,7 mrd. kroner, som er 7,5 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2023. Som andel av anslått BNI utgjør bistandsbudsjettet 0,94 pst. Utgifter innenfor bistand har økt vesentlig de senere år, noe som reflekteres i den årlige realveksten på 11,6 pst. fra 2021 til 2023.
Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager gjelder i all hovedsak bevilgninger til grunnopplæring (herunder kvalitetsutvikling og private skoler), statlige øremerkede tilskudd til barnehager og voksenopplæring. Tabellen viser en reell økning på området fra 2023 til 2024. Fra 2021 til 2023 var det en nedgang som kan tilskrives utfasing av ekstraordinære pandemitiltak. Veksten fra 2017 til 2021 kan i stor grad tilskrives økte utgifter i grunnopplæringen, hvor utgiftene har økt med 4,5 pst. årlig i perioden. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet.
Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet består i hovedsak av bevilgninger til universiteter, høyskoler, fagskoler og forskningsbevilgninger under Kunnskapsdepartementet. Økningen fra 2023 til 2024 fordeles med 16,5 pst. økning til forskning og 1,0 pst. til høyere utdanning. Veksten skyldes i stor grad økte kontingentutgifter til internasjonale samarbeidstiltak på om lag 2,3 mrd. kroner, deriblant til EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, Erasmus+ og EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Økningen skyldes endret relativ BNP-andel og svakere valutakurs. I perioden 2017 til 2021 utgjør den gjennomsnittlige årlige utgiftsveksten i høyere utdanning utenom forskning 1,7 pst. SSB publiserer årlig en oversikt over nivået på de samlede bevilgningene til forskning og utvikling (FoU) på statsbudsjettet og utviklingen over tid, jf. omtale i avsnitt 4.6.
Boks 4.2 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen
Flere offentlige velferdsordninger finansieres av kommunene. Dette gjelder blant annet barnehage, grunnskole, primærhelsetjenester og eldreomsorg. Kommuneforvaltningens viktigste inntektskilder er kommuneskatt og overføringer fra staten. Overføringene fra staten er generelle rammeoverføringer og øremerkede tilskudd til spesifikke formål. Rammeoverføringene fra staten til kommuner og fylkeskommuner er ikke fordelt på de enkelte kommunale utgiftsformålene. Beregningene for de statlige bevilgningene under utgiftsområdene inkluderer bare de øremerkede tilskuddene til kommunene og ikke finansiering gjennom rammetilskudd.
I analyseperioden er det foretatt enkelte endringer i oppgavefordelingen mellom staten og kommunene/fylkeskommunene, blant annet på samferdselsområdet. Fra 2020 er en rekke øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette utgjør om lag 5 mrd. kroner. Fra 2022 er rammetilskuddet økt med 1,3 mrd. kroner, som følge av barnevernsreformen. Det er korrigert for disse innlemmingene i tallene for rammeoverføringer til kommuner og fylkeskommuner og i presentasjonen av realveksten for de berørte politikkområdene.
Skattenes andel av samlede inntekter for kommunene og fylkeskommunene har blitt justert i løpet av perioden, og dette reflekteres i størrelsen på de statlige overføringene til kommuneforvaltningen. Disse endringene er det i hovedsak ikke korrigert for i rammeoverføringene til kommuneforvaltningen i beregningene i dette kapittelet. For en samlet omtale av kommuneøkonomien henvises det til kap. 3.2 i Nasjonalbudsjettet 2024.
Tabell 4.1 Utviklingen i utgiftsområder 2017–2024. Nominelle tall i mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Utgiftsområde | 2017 | 2021 | 2023 | 2024 | 2017– 2021 | 2021– 2023 | 2023– 2024 |
Internasjonal bistand1 | 28,7 | 35,2 | 48,5 | 42,7 | 2,1 % | 11,6 % | -14,0 % |
Utdanning | |||||||
– Statlige bevilgninger til opplæring og barnehager | 12,7 | 16,3 | 17,0 | 17,6 | 3,3 % | -3,3 % | 1,5 % |
– Høyere utdanning og forskning under Kunnskapsdepartementet | 55,1 | 66,2 | 75,1 | 79,5 | 1,8 % | 1,0 % | 3,2 % |
Kultur og likestilling | 17,2 | 25,6 | 23,2 | 24,3 | 7,2 % | -9,7 % | 2,5 % |
Rettsvesen og beredskap inklusiv Svalbardbudsjettet | 34,8 | 41,7 | 46,4 | 47,6 | 1,4 % | 0,0 % | 0,3 % |
Utlendingsområdet inkl. integrering av innvandrere | 23,9 | 11,5 | 30,8 | 34,9 | -19,3 % | 54,2 % | 10,8 % |
Kommunal- og distriktsformål utenom rammetilskudd til kommunesektoren | 18,5 | 21,2 | 28,6 | 29,2 | 0,6 % | 8,5 % | -1,1 % |
Arbeid og sosiale formål | 31,8 | 39,9 | 40,9 | 42,8 | 2,8 % | -3,8 % | 2,3 % |
Helse | |||||||
– Spesialisthelsetjenesten | 144,0 | 185,5 | 206,3 | 215,1 | 3,3 % | 0,0 % | 0,0 % |
– Andre helseformål | 17,0 | 27,6 | 19,5 | 19,0 | 9,6 % | -20,3 % | -5,6 % |
Barn, familie, tros- og livssynssamfunn | 28,2 | 32,9 | 38,0 | 40,7 | 1,5 % | 1,7 % | 3,6 % |
Næringsformål | |||||||
– Næring og fiskeri | 12,6 | 27,6 | 17,8 | 19,1 | 17,8 % | -23,8 % | 5,0 % |
– Landbruk og mat | 18,0 | 20,5 | 28,7 | 31,2 | 0,1 % | 12,8 % | 3,9 % |
Olje og energi, inkl. strømstønad (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) | 3,1 | 5,5 | 23,1 | 17,3 | 10,4 % | 94,6 % | -26,5 % |
Samferdselsformål | |||||||
– Vei- og jernbaneformål | 54,4 | 71,3 | 74,4 | 75,4 | 3,4 % | -3,4 % | -1,2 % |
– Andre samferdselsformål | 6,9 | 6,9 | 14,4 | 19,0 | 17,2 % | -6,4 % | 27,8 % |
Forsvarsformål2 | 47,0 | 60,7 | 75,7 | 82,3 | 3,1 % | 5,2 % | 5,7 % |
Klima og miljø3 | 12,5 | 16,1 | 22,7 | 23,0 | 2,7 % | 12,4 % | -1,0 % |
Statlig administrasjon, EØS-finansierings-ordninger mv. | 24,6 | 29,0 | 35,5 | 32,4 | 0,9 % | 5,0 % | -10,9 % |
Underliggende utgiftsvekst i statsbudsjettet, samlet | 2,4 % | 1,7 % | 0,7 % | ||||
Rammeoverføringer til kommunesektoren | 137,9 | 150,4 | 223,8 | 236,9 | |||
Kompensasjon for merverdiavgift til offentlig forvaltning og private | 31,0 | 38,6 | 44,6 | 46,5 | |||
Renter på statsgjeld | 8,9 | 9,9 | 11,4 | 13,6 | |||
Statlig petroleumsvirksomhet | 26,6 | 24,7 | 27,0 | 26,0 | |||
1Internasjonal bistand inkluderer ikke bevilgninger som regnes som bistand under andre departementer enn Utenriksdepartementet, herunder klima- og skogsatsingen under Klima- og miljødepartementet. Utgiftsområdet inkluderer heller ikke ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge og kapitaltransaksjoner (kapital til Norfund/Klimainvesteringsfondet).
2Forsvarsformål er her definert annerledes enn ved rapportering til NATO. Blant annet er ikke bevilgninger til anskaffelsen av nye redningshelikoptre inkludert i tabellen.
3 Politikkområdet omfatter utgifter til klima- og miljøtiltak kun på Klima- og miljødepartementets områder.
Kilde: Finansdepartementet
Innenfor området kultur og likestilling1 øker nivået i 2024 med 2,5 pst. sammenlignet med 2023. Den gjennomsnittlige årlige veksten var på 7,2 pst. i perioden 2017 til 2021, som i stor grad skyldes ekstraordinære bevilgninger i forbindelse med pandemien. Fra 2021 til 2023 var det en årlig nedgang på 9,7 pst., blant annet som følge av utfasing av tiltak etter pandemien. Samlet er ressursinnsatsen på området økt etter 2017, selv etter den nevnte utfasingen.
Bevilgningene til rettsvesen og beredskap har hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 1,4 pst. i perioden 2017 til 2021 og en reell videreføring fra 2021 til 2023. Veksten skyldes blant annet investeringer i landsdekkende nødnett, redningshelikoptre, politihelikoptre, nytt beredskapssenter for politiet og sikrede datasentre i justissektoren samt økt bevilgning til politiet. I motsatt retning trekker blant annet virkningene av at refusjoner til kommunene og statsforvalterne for ordningen med karantenehotell er falt bort etter pandemien. Samlet går bevilgningsnivået opp med 0,3 pst. fra 2023 til 2024. Bevilgningen til vergemål er i hovedsak flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet i 2024.
Utlendingsområdet omfatter Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, utgifter i forbindelse med innkvartering av asylsøkere og integrering av innvandrere, i tillegg til grunnopplæring av asylsøkere, barnevernets omsorgssentre for enslige mindreårige og statlige utgifter til kommunale barneverntiltak for flyktninger og asylsøkere. Utgiftene varierer fra år til år som følge av variasjoner i tilstrømningen av asylsøkere. Det store antallet ankomster høsten 2015 medførte spesielt høye utgifter på området i 2015, 2016 og 2017. I perioden 2017 til 2021 gikk utgiftene kraftig ned. Bevilgningsnivået fra 2021 til 2023 har økt kraftig og skyldes økte ankomster som følge av krigen i Ukraina. Høye ankomster fra Ukraina og flere fordrevne bosatt i kommunene er også årsaken til økning i bevilgningsnivået fra 2023 til 2024. For 2024 foreslås det imidlertid å videreføre integreringstilskuddet nominelt, noe som bidrar til å dempe bevilgningsøkningen. Fra 2023 til 2024 er det lagt til grunn at utgiftene til asylmottak går ned.
Figur 4.2 Statsbudsjettets utgifter i 2024. Mrd. kroner
Kilde: Finansdepartementet
Området kommunal- og distriktsformål2omfatter i hovedsak statsforvalterembetene, statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning mm. Utgiftene til kommunal- og distriktsformål utenom rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner anslås å gå ned reelt med 1,1 pst. fra 2023 til 2024. Det er da tatt hensyn til at vergemålsbevilgningen i hovedsak er flyttet fra området Rettsvesen og beredskap. Det var en kraftig økning som skyldes statlige byggeprosjekter i perioden 2021–2023, som i all hovedsak videreføres i 2024. På grunn av oppstart og ferdigstillelse av byggeprosjekter vil utgiftene til slike prosjekter kunne variere betydelig mellom år.
Utgiftsområdet arbeid og sosiale formål viser en økning fra 2023 til 2024. Dette skyldes blant annet at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak foreslås økt. I 2022 og 2023 var det en nedgang på utgiftsområdet blant annet fordi de midlertidige bevilgningsøkningene til Nav i forbindelse med koronapandemien ble faset ut. Tilskuddet til Statens pensjonskasse øker noe i 2024, blant annet som følge av flere pensjonister. Det er korrigert for innføring av virksomhetsspesifikk hendelsesbasert premiebetaling for statlige virksomheter fra 2022, jf. boks 4.1. Det er også korrigert for overføring av Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet) til Olje- og energidepartementet i 2023. Samlet er det en reell økning i bevilgningsnivået på området gjennom perioden 2017 til 2024.
Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten anslås samlet reelt uendret fra 2023 til 2024. Bevilgningene til aktivitetsvekst og basisbevilgninger til de regionale helseforetakene økes fra 2023 til 2024. Samtidig reduseres utbetaling av investeringslån i takt med fremdriften i investeringsprosjektene. Dette trekker isolert sett realveksten ned. Bevilgningene til investeringslån kan variere mye fra år til år, blant annet avhengig av fremdriften i tidligere igangsatte prosjekter. Bevilgninger til investeringslån tilbakebetales av helseforetakene over tid. Betaling av avdrag på investeringslån er trukket fra de samlede utgiftene i tabell 4.1. Holdes investeringslån utenfor, viser området en reell vekst på 1,0 pst. i 2024. I perioden 2021–2023 er de samlede bevilgningene også reelt uendret. Dette skyldes blant annet utfasing av ekstraordinære bevilgninger som følge av pandemien. For perioden 2021–2023 er det en reell reduksjon på 0,5 pst. dersom investeringslån holdes utenom.
Helseforetakene har frem til 2021 overtatt ansvaret for finansieringen av enkelte legemidler fra folketrygden som det er korrigert for i realvekstberegningene.
Området Andre helseformål består av tiltak for folkehelsen, helseforvaltning, støtte til helse- og omsorgstjenester i kommunene, tannhelse og oppbygging av kunnskap og kompetanse. Fra 2023 til 2024 anslås det at utgiftene går ned med 5,6 pst. etter en allerede kraftig nedgang i 2023. Fra 2021 til 2023 reduseres bevilgningen årlig med 20,3 pst. Nedgangen skyldes fortsatt utfasing av ekstraordinære bevilgninger i 2021, 2022 og 2023 som følge av pandemien, herunder bevilgninger til vaksine mot covid-19 og innkjøp av hurtigtester. For perioden 2017 til 2021 var det en gjennomsnittlig årlig realvekst på 9,6 pst. Det skyldes blant annet utbetaling av investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i kommunene, samt ekstraordinære bevilgninger som følge av pandemien.
Området barn, familie, tros- og livssynssamfunn omfatter barne- og familievern, barnetrygd, kontantstøtte og tiltak innen tros- og livssynssamfunn. Utgiftene anslås samlet å øke med 3,6 pst. i 2024. Mens utbetalingene av barnetrygd ventes å øke med 4,4 pst., synker utbetalingene av kontantstøtte med 19,9 pst. Øvrige utgifter øker med 4,0 pst. Satsene for barnetrygd ble holdt nominelt uendret i perioden fra 2009 til 2019, og i 2022 for barn over 6 år. Det innebar en reell nedgang i utbetalt barnetrygd, som har redusert veksten på området barn, familie og likestilling i disse periodene. Økte utgifter til barnetrygden i 2023 og 2024 skyldes både økte satser i 2020, 2021 og 2023 (herunder omlegging av særfradraget for enslige forsørgere), og at det forventes at flere barn får barnetrygd i 2023 og 2024. Volumøkningen skyldes hovedsakelig utbetalinger til ankomne fra Ukraina som kvalifiserer til ytelsen. Utgiftsnedgangen for kontantstøtte må sees i sammenheng med forslag om endringer i ordningen fra august 2024. Utgiftene til tilskudd til tros- og livssynssamfunn har økt betydelig som følge av at staten i 2021 overtok ansvaret for den kommunale delen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tidligere finansiert gjennom kommunenes rammetilskudd under det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og på grunn av endringer i medlemstall samt ny lov om tros- og livssynssamfunn.
Området næring og fisk øker med 5,0 pst. fra 2023 til 2024. Dette skyldes blant annet økte bevilgning til det næringsrettede virkemiddelapparatet, økte utbetalinger fra Havbruksfondet, oppstart av prosjektet Brukervennlige registertjenester i Brønnøysundregistrene og økte utgifter knyttet til oppryddingen på det nukleære området. Utgiftene til internasjonale samarbeidsprogrammer reduseres, som må ses i sammenheng med at det i 2023 blir utbetalt kontingent for deltakelse i InvestEU som skal dekke to år. Den årlige, gjennomsnittlige realnedgangen på 23,8 pst. i perioden 2021–2023 skyldes i hovedsak utfasing av midlertidige støtteordninger fra koronapandemien.
Området landbruk og mat gjelder i hovedsak bevilgninger i forbindelse med jordbruksavtalen. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen var reelt sett stabil i perioden 2017–2021. Det er en markant økning i 2022 og 2023 med en årlig vekst på 12,8 pst. For 2024 er det en reell vekst på 3,9 pst. Antall årsverk i næringen har blitt redusert med i overkant av 1,5 pst. per år de siste årene. Budsjettstøtten over jordbruksavtalen per bruk og per årsverk har økt i faste priser gjennom perioden 2017–2023 sett under ett. Støtte via importvernet og jordbruksfradraget fremkommer ikke på utgiftssiden av budsjettet.
Området olje og energi, inkl. strømstønad (eksklusiv statlig petroleumsvirksomhet) inkluderer Sokkeldirektoratet (Oljedirektoratet til 31.12.2023), Norges vassdrags- og energidirektorat, overføring til Norges forskningsråd over Olje- og energidepartementets budsjett og tiltak for å fremme CO2-håndtering. Havindustritilsynet (Petroleumstilsynet til 31.12.2023) er fra 2023 overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Området viser en nedgang på 26,5 pst. fra 2023 til 2024. Nedgangen skyldes lavere anslag for den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag. Bevilgningen ble etablert i 2022 og regnskapsført med 26,4 mrd. kroner. I perioden 2021–2023 har området økt med 94,6 pst. Økningen er særlig knyttet til etablering av strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag.
Utgiftene til vei- og jernbaneformål3har hatt en gjennomsnittlig realvekst per år på 3,4 pst. fra 2017 til 2021. Fra 2021 til 2023 er det en årlig nedgang på 3,4 pst. og fra 2023 til 2024 anslås en realnedgang på 1,2 pst. Realnedgangen under veiformål er 1,1 pst., mens jernbaneformål reduseres med 1,4 pst. Reduksjonen under jernbaneformål skyldes i hovedsak redusert planlegging av nye effektpakker og igangsetting av færre store infrastrukturprosjekter enn tidligere år. For veiformål henger nedgangen i hovedsak sammen med redusert vedlikehold av riksvei og frafall av en engangsutgift til et erstatningsoppgjør som kom til utbetaling i 2023. Det er i tallene korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd i fylkeskommunenes rammetilskudd. Den årlige gjennomsnittlige realveksten i vei- og jernbaneformål fra 2017 til 2023 er på 1,1 pst.
Den gjennomsnittlige årlige realveksten til andre samferdselsformål enn vei- og jernbaneformål har vært på 17,2 pst. fra 2017 til 2021. Fra 2021 til 2023 var det en årlig nedgang på 6,4 pst., mens realøkningen fra 2023 til 2024 er på 27,8 pst. I hovedsak skyldes økningen fra 2023 til 2024 økt tilskudd til Avinor til bygging av nye lufthavner i Bodø og Mo i Rana samt halverte maksimaltakster og økt kapasitet på flyrutene staten kjøper på kortbanenettet (FOT-rutene).
Utgiftene til forsvarsformål anslås å ha økt med 3,1 pst. gjennomsnittlig per år fra 2017 til 2021. Den markerte veksten skyldes blant annet opptrapping av bevilgningene til langtidsplanen for forsvarssektoren, økte bevilgninger til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning og økte investeringskostnader i store investeringsprosjekter i forsvarssektoren fordi utenlandsk valuta har blitt dyrere. Fra 2021 til 2023 er det en årlig økning på 5,2 pst., og fra 2023 til 2024 anslås det en økning på 5,7 pst. Økningen fra 2023 skyldes i hovedsak en videre opptrapping av forsvarsbudsjettet i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, økte utgifter som følge av valutajustering av investeringskostnader i store investeringsprosjekter og opptrapping av forsvarsbudsjettet ut over ambisjonene i gjeldende langtidsplan. Korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen øker utgiftene til forsvarsformål med 7,8 pst. fra 2023 til 2024. Utgifter til redningshelikoptre bevilges delvis over Forsvarsdepartementets budsjett, men er holdt utenfor forsvarsformål slik det er angitt i tabellen.
Utgifter til utgiftsområdet klima- og miljø omfatter tiltak under Klima- og miljødepartementet, herunder Miljødirektoratet og Enova. Utgifter til klima- og miljøtiltak under andre departementer er ikke medregnet. Utgiftene i denne kategorien gir derfor ikke et fullstendig uttrykk for de samlede prioriteringene av norsk klima- og miljøpolitikk på utgiftssiden. Klima- og miljøpolitikken føres dessuten i stor grad ved hjelp av skatter, avgifter, kvoter og reguleringer. Det var en betydelig vekst i utgiftene til Klima- og miljødepartementet frem til 2021. Fra 2021 til 2023 var årlig realvekst 12,4 pst. blant annet som følge av økt overføring til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova. Fra 2023 til 2024 vil reelt nivå for Klima- og miljødepartementet reduseres noe. Dette skyldes blant annet redusert bevilgning til Enova knyttet til utfasingen av den midlertidige energitilskuddsordningen.
Utgiftsområdet statlig administrasjon, EØS-finansieringsordningene mv. omfatter i hovedsak utgifter til Kongehuset, Stortinget, regjeringen, administrasjonen av departementene og deler av budsjettene til Utenriksdepartementet og Finansdepartementet som har karakter av fellesadministrasjon, herunder EØS-finansieringsordningene. Nedgangen fra 2023 til 2024 anslås til 10,9 pst. Bevilgningene til EØS-finansieringsordningene reduseres fra 6,6 mrd. kroner i 2023 til 1,4 mrd. kroner i 2024, tilsvarende en reell nedgang på 79,4 pst. Historisk sett har det vært svingninger i bevilgningene på dette området. Bevilgningen til EØS-finansieringsordningene varierer mye, og avtar nå frem mot utløp av inneværende avtale i 2025. Det pågår forhandlinger om ny periode med EØS-midler. Utgiftene til området er samlet sett i perioden 2017–2021 økt med en gjennomsnittlig årlig rate på 15,8 pst. Utenom EØS-finansieringsordningene øker bevilgningene nominelt med 2 mrd. kroner fra 2023 til 2024, som innebærer en reell økning på om lag 4,9 pst.
Tabell 4.1 viser nominelle tall for rammeoverføringene til kommuner og fylkeskommuner. Ettersom rammeoverføringene kun er én av flere finansieringskilder for kommuner og fylkeskommuner, er det ikke beregnet realvekst for dette området. Videre kan rammeoverføringene endres betydelig mellom år som følge av innlemming av øremerkede tilskudd og fastsettelsen av skattørene for kommunene og fylkeskommunene. Det er i tabell 4.1 korrigert for store reformer som påvirker nivået på rammetilskuddene, jf. boks 4.2 Rammeoverføringer til kommuneforvaltningen. Når en beregner den samlede underliggende realveksten i statsbudsjettet medregnet folketrygden, korrigeres ofte de kommunale rammeoverføringene for skatteendringer som påvirker veksten i kommuneforvaltningens økonomi. Det er ikke korrigert for endringer i skattereglene i tabell 4.1. Kommuneøkonomien omtales utførlig i den årlige kommuneproposisjonen og av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Det gis årlig et betydelig beløp i kompensasjon for merverdiavgift til kommuner, statlige virksomheter og private. I tabell 4.1 er ikke disse bevilgningene fordelt på formål.
Utgiftene til renter av statsgjelden varierer som følge av statens lånestrategi og endringer i rentenivået. Bevilgningene er et resultat av tekniske forutsetninger om låneopptak og renteutviklingen mer enn prioriteringer i budsjettet. I Norge dekkes det oljekorrigerte underskuddet av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets renteutgifter er dermed uavhengig av den oljekorrigerte balansen på statsbudsjettet.
Statlig petroleumsvirksomhet omfatter utgifter til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utgifter i forbindelse med disponering av innretninger på kontinentalsokkelen. Utgiftene til petroleumsvirksomheten varierer til dels betydelig mellom år. Det er særlig investeringsutgiftene som varierer mye.
4.4 Utvikling i statsbudsjettets utgifter i forhold til BNP-veksten
Utviklingen i statsbudsjettets utgiftsområder over tid kan sees i sammenheng med at økonomien vokser og politiske prioriteringer. Beregningene av realvekst i avsnitt 4.3 tar utgangspunkt i ressursbruken på utgiftssiden av budsjettet, og viser utviklingen på utgiftsområder i perioder. Under hvert område er det blant annet tatt hensyn til prisutviklingen og endret oppgavefordeling for å kunne gjøre sammenligninger over tid.
Samtidig vil det normalt være en årlig vekst i økonomien. Dette avsnittet viser utviklingen i utgiftsområder sammenlignet med veksten i økonomien ellers, dvs. i hvilken grad utgiftsområdene følger utviklingen i brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlandet. Høyere vekst på et utgiftsområde enn i økonomien generelt kan peke i retning av at området har vært særlig prioritert, men høyere vekst kan også skyldes endringer i sammensetningen i befolkningen eller andre forhold som ikke er politisk bestemt.
Figur 4.3 sammenligner gjennomsnittlig årlig vekst for de enkelte utgiftsområdene med veksten i fastlands-BNP i perioden 2017–2024. Fra 2017 til 2024 anslås nå reell vekst i fastlands-BNP til 11,1 pst., eller 42 pst. nominelt. I figuren er samme utgiftsområder fra avsnitt 4.3 vist etter årlig vekst i mrd. 2024-kroner. Folketrygden er holdt utenom, jf. egen omtale i avsnitt 4.4.
I perioden er det utgifter til forsvarsformål, olje- og energi med strømstønad, spesialisthelsetjenesten og andre samferdselsformål som viser størst vekst målt i kroner utover det en vekst tilsvarende fastlands-BNP skulle tilsi. Veksten under forsvar må blant annet sees i sammenheng med opptrappingen av forsvarsbudsjettet i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. omtale under 4.3. Selv med lavere anslag for den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger og borettslag for ekstraordinære strømutgifter bidrar denne til høy vekst på olje- og energiområdet. Under andre samferdselsformål er det særlig kjøp av innenlandske flyruter og tilskudd til Avinor for bygging av nye lufthavner i Mo i Rana og Bodø som trekker opp veksten.
De områdene som går mest ned i forhold til det en vekst i tråd med BNP skulle tilsi, er kategorien andre helseformål, med blant annet lavere utgifter til vaksiner, og vei og jernbaneformål. Samlet har utgiftssiden på statsbudsjettet vokst mer enn BNP-veksten i perioden.
Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres av skatte- og avgiftsinntekter og oljeinntekter. Siden 2017 har strukturelle skatter mv. reelt vokst svakere enn trendveksten i Fastlands-BNP. Det skyldes blant annet betydelige skatteletter i perioden, samt skattefordeler for null- og lavutslippskjøretøy. Veksten i utgiftene utover utviklingen i BNP har derfor blitt finansiert gjennom økt bruk av oljepenger. Utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i kap. 3 i Nasjonalbudsjettet 2024.
Figur 4.3 Årlig gjennomsnittlig vekst i statsbudsjettet fra 2017 til 2024 målt mot utviklingen i BNP Fastlands-Norge. Mrd. 2024-kroner
Kilde: Finansdepartementet
4.5 Realvekst i folketrygdens utgifter
Utviklingen i folketrygdens utgifter vises i tabell 4.2 og figur 4.4–4.5, delt inn etter stønadstype. Dagpenger mv. er ikke inkludert.
Beløpene for perioden 2017–2022 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2023 er anslag på regnskap. For 2024 brukes utgiftsanslag som følger av regjeringens budsjettforslag i Gul bok 2024. Utgiftene i 2020–2022 er påvirket av midlertidige regelendringer og andre konsekvenser av koronapandemien. På usikkert grunnlag anslås de midlertidige regelendringene i folketrygden, utenom dagpenger, å ha økt utgiftene med 3,5 mrd. kroner i 2020, 3,1 mrd. kroner i 2021 og 2 mrd. kroner i 2022. Dette gjelder i hovedsak midlertidige særregler for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. I tillegg økte utgiftene som følge av økt bruk innenfor de ordinære reglene for disse ordningene.
Tall for realvekst i tabellen under illustrerer endringer i utgiftene utover det som skyldes generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringer som gjelder for de ulike stønadene. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes blant annet endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes først og fremst flere pensjonister og at nye pensjonister i gjennomsnitt har høyere pensjon enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.
For sykepenger fremkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens alderspensjon er justert med G fratrukket 0,75 pst.4 Realveksten viser dermed ikke effekten av at alderspensjon i hovedsak har blitt regulert med en lavere sats enn for eksempel arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette vises imidlertid i de nominelle tallene. For legemidler vurderes hele den nominelle veksten som realvekst.
Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2017. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å gjelde også i de kommende årene ved en videreføring av dagens regelverk.
Tabell 4.2 Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype1 2017–2024. Nivå i nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst i pst.2
Nominell verdi | Gjennomsnittlig årlig realvekst | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
Stønadsutgifter | 2017 | 2021 | 2023 | 2024 | 2017–2021 | 2021–2023 | 2023–2024 |
Sykepenger | 39,8 | 50,3 | 60,0 | 62,2 | 2,7 % | 4,1 % | -1,1 % |
Arbeidsavklaringspenger | 34,8 | 33,7 | 40,9 | 44,7 | -3,6 % | 4,7 % | 3,9 % |
Uførhet | 83,1 | 104,0 | 118,0 | 125,7 | 2,8 % | 1,1 % | 1,3 % |
Alderspensjon | 211,2 | 256,9 | 296,5 | 316,7 | 2,7 % | 2,7 % | 2,3 % |
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte | 4,9 | 4,3 | 4,3 | 5,5 | -6,1 % | -5,2 % | 23,1 % |
Foreldrepenger | 19,7 | 23,3 | 24,2 | 25,6 | 1,1 % | -2,7 % | 0,7 % |
Legemidler mv. | 11,0 | 16,6 | 19,3 | 20,8 | 10,1 % | 6,8 % | 7,1 % |
Andre helseformål | 18,8 | 24,0 | 26,1 | 26,7 | 3,4 % | -0,6 % | -2,4 % |
Stønader til merutgifter | 10,2 | 10,7 | 12,4 | 13,3 | -1,1 % | 1,8 % | 2,8 % |
Sum | 433,4 | 523,7 | 601,7 | 641,2 | 2,2 % | 2,3 % | 1,9 % |
1 Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. For eksempel er utgiftene til legemidler korrigert for overføring av legemidler til helseforetakene.
2 Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen i statsbudsjettet, med følgende unntak: Stønader til enslige forsørgere og etterlatte omfatter kap. 2680 Etterlatte, kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far og kap. 2531 Bidragsforskott (nytt kapittel f.o.m. 2024-budsjettet). Bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. Legemidler mv. omfatter i tillegg til kap. 2751, deler av kap. 2752 (refusjon egenbetaling blåreseptmedisiner). Andre helseformål omfatter programområde 30 Stønad ved helsetjenester, unntatt ovennevnte utgifter under kap. 2751 og kap. 2752. Stønader til merutgifter omfatter kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og kap. 2686 Stønad ved gravferd.
Kilde: Finansdepartementet
Sykepenger
Sykepenger er blant områdene med høyest vekst gjennom perioden, selv om det har vært noe variasjon fra år til år. Høy sysselsettingsvekst, økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende samt pleiepengereformen i 2017 har bidratt til å trekke utgiftsveksten opp. I tillegg har pandemien, herunder de midlertidige regelendringene for både sykepenger og omsorgspenger, preget utviklingen på området. I 2020 var realveksten i utgiftene svært høy, mens den falt noe i 2021. I 2023 er det forventet en sterk økning i utgiftene, på 6,4 pst. Det skyldes at sykefraværstilbøyeligheten fortsatt er på et høyere nivå enn før pandemien. I 2024 anslås realveksten til -1,1 pst., tilsvarende en reduksjon på om lag 0,7 mrd. 2024-kroner. Sykepengene vil likevel reelt sett være høyere enn før pandemien. Det skyldes en anslått nedgang i sykefraværstilbøyeligheten neste år, i tillegg til at sysselsettingsveksten er lav.
Arbeidsavklaringspenger
Hvert år mellom 2017 og 2019 ble det færre mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette ga lavere utgifter. Under pandemien var det lav avgang fra ordningen, noe som blant annet kan skyldes midlertidige regelendringer, forsinkelser i avklaringsløpene og høy arbeidsledighet. Som følge av dette ble det flere mottakere fra 2020 til 2022. Også i 2023 er det ventet en økning i antall mottakere sammenlignet med året før. For 2024 anslås antall mottakere å øke, slik at gjennomsnittlig antall mottakere gjennom året ligger om lag 30 000 høyere enn i 2019. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til 3,9 pst. fra 2023 til 2024, tilsvarende en økning på om lag 1,7 mrd. 2024-kroner.
Uførhet
Siden 2017 har det vært en sterk økning i antall mottakere. Dette har særlig sammenheng med høy overgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger. Veksten var særlig høy i 2018 og 2019 som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger som ble iverksatt i 2018. Gjennom pandemien og frem til 2023 har det vært lavere vekst som følge av midlertidige regelendringer for arbeidsavklaringspenger i forbindelse med koronapandemien og fordi pandemien medførte forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. I 2024 forventes det noe høyere vekst i antall mottakere. I 2024 anslås realveksten til 1,3 pst., tilsvarende en økning på om lag 1,6 mrd. 2024-kroner.
Alderspensjon
Etter å ha bidratt til høyere utgifter de første ti årene har pensjonsreformen siden 2021 samlet sett bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon. I 2024 anslås det at pensjonsreformen isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 9,5 mrd. kroner.
Regelendringer som økt grunnpensjon og flere økninger av minste pensjonsnivå har trukket veksten opp de siste årene, og i perioden 2021–2024 bidrar også endrede reguleringsregler til økt vekst. Utgiftene til alderspensjon vil øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2024 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 2,3 pst., tilsvarende en økning på om lag 7,2 mrd. 2024-kroner.
Stønader til enslige forsørgere og etterlatte
Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlattepensjon, som kan gis til fylte 67 år, skyldes nedgangen økt levealder, og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid. Fra 2024 vil etterlattereformen føre til at nedgangen vil snu til en betydelig vekst, som følge av økte satser og økt øvre aldersgrense for barnepensjon. Som følge av dette anslås realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. til 26,2 pst. fra 2023 til 2024, tilsvarende en økning på om lag 1,0 mrd. 2024-kroner. På lengre sikt vil etterlattereformen gi innsparinger, når den nye omstillingsstønaden erstatter dagens etterlatteytelser.
Stønader til å dekke merutgifter
Stønader til å dekke merutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og stønad til gravferd. Fra 2017 til 2022 har den årlige veksten variert noe, men utviklingen har i sum vært om lag nøytral. Flere eldre har trukket veksten noe opp, mens regelendringer har samlet sett bidratt til noe lavere vekst. Det gjelder blant annet avviklingen av hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) i 2018. I 2020 var det en realnedgang på -3,4 pst., hovedsakelig fordi koronapandemien medførte redusert etterspørsel etter hjelpemidler. Endringer i praktisering av regler for grunnstønad ved glutenfri kost og for støtte til behandlingsbriller til barn bidro også til nedgangen. I 2023 anslås realveksten til 4,8 pst. Det skyldes flere eldre, at oppdemmet etterspørsel etter hjelpemidler under pandemien ventes å bli tatt igjen, og innføring av ny ordning med brillestøtte til barn. For 2024 anslås en vekst på 2,8 pst.
Foreldrepenger
I perioden 2017–2022 har utgiftene til foreldrepenger vært relativt stabile. Som følge av flere fødte barn under pandemien økte veksten i 2020 og 2021, mens utgiftene falt i 2022. I 2023 ventes en nedgang på 4,5 pst. som følge av færre fødte barn. Realveksten anslås til 0,7 pst. fra 2023 til 2024.
Legemidler mv.
Den underliggende volumveksten har vært gjennomgående høy de siste årene. Ulike prisregulerende tiltak, blant annet trinnprisordningen, har bidratt til å dempe veksten i utgiftene til legemidler. Også den årlige maksimalprisrevurderingen av reseptpliktige legemidler har bidratt til innsparinger, selv om perioder med svekket norsk krone har motvirket denne effekten. Realveksten er korrigert for at finansieringsansvaret for enkelte legemidler som forskrives av spesialisthelsetjenesten, er overført til de regionale helseforetakene de senere årene. Det anslås en realvekst på 7,1 pst. fra 2023 til 2024.
Andre helseformål under folketrygden
Utgiftene til andre helseformål har økt gjennom perioden, men vekstraten har variert. Veksten har særlig vært knyttet til refusjon for legetjenester og refusjon av egenandeler ut over tak 1. Det anslås en realvekst på -2,4 pst. fra 2023 til 2024.
Figur 4.4 Realvekst i utgiftene til utvalgte formål 2017–2024. Justert for oppgaveoverføringer. Indeks. 2017=100
Kilde: Finansdepartementet
Figur 4.5 Prosent av faktiske og anslåtte utgifter til folketrygden i 2017 og 2024. Justert for oppgaveoverføringer. Nominelle verdier
Kilde: Finansdepartementet
4.6 Bevilgninger til forskning over statsbudsjettet
Foreløpige anslag tilsier at den offentlige innsatsen i forskning og utvikling vil være på om lag 52 mrd. kroner i 2024 når Skattefunn inkluderes. Dette utgjør 0,98 pst. av anslått BNP i 2024. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling er anslått til 48,6 mrd. kroner ekskl. Skattefunn, tilsvarende 0,92 pst. av anslått BNP i 2024.
Utgiftene til forskning og utvikling er anslått å øke nominelt med om lag 4,6 mrd. kroner fra 2023 til 2024, noe som tilsvarer en realvekst på 5,6 pst. inkludert Skattefunn. For perioden 2017–2021 viser utviklingen i bevilgninger til forskning og utvikling over statsbudsjettet en nominell vekst på 4,9 mrd. kroner ifølge SSBs statsbudsjettanalyse. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 0,4 pst. For perioden 2021–2023 økte bevilgningene til forskning med 3,2 mrd. kroner nominelt, tilvarende en årlig gjennomsnittlig realvekst på -2 pst. For nærmere omtale av bevilgningene til forskning henvises det til Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2023–2024).
Fotnoter
Bevilgninger til å dekke utestående krav på feriepenger i 2017 i forbindelse med fristillingen av Den norske kirke er holdt utenom.
Området omfatter også forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk, personvern, distrikts- og regionalpolitikk, samiske formål, nasjonale minoriteter, bolig, bomiljø og bygg og planlegging, byutvikling og geodata.
Økningen til veiformål i 2013 som gjelder kompensasjon for opphevelsen av veifritaket i merverdiavgiftsloven fra 1. januar 2013, er korrigert for i beregningene. Det er også korrigert for oppgaveendringer i forbindelse med forvaltningsreformen, der fylkeskommunene fra og med 2010 overtok ansvaret for en del av det statlige veinettet. For 2020 er det korrigert for overføring av veiadministrasjon til fylkeskommunene.
Tilsvarende justering er benyttet også for 2021–2024 selv om reguleringsreglene har blitt endret for disse årene. Effekter av endringer i reguleringsreglene for disse årene, som har gitt høyere pensjonsregulering hvert av årene, vil dermed inngå som en del av realveksten.