18 Oppretting og presisering av lovtekst

18.1 Unntak fra tilleggsskatt ved frivillig retting eller utfylling av opplysninger - renter

I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) ble det fremmet forslag om endringer i ligningslovens bestemmelser om tilleggsskatt. I denne forbindelse ble det foreslått at det ikke skal ilegges tilleggsskatt når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere. Endringene ble vedtatt ved lov 19. juni 2009 nr. 49.

Etter vedtakelsen av lovendringene har departementet blitt oppmerksom på en utilsiktet virkning av endringen av reglene om unntak fra tilleggsskatt ved frivillig retting.

Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.4.3 uttaler departementet:

«I ny skattebetalingslov av 2005 er det i § 11-2 en generell regel om beregning av renter av økning i skatt og avgift som fastsettes ved vedtak om endring mv., eller som skyldes at den skatte- eller avgiftspliktige selv endrer en tidligere levert oppgave. På skatteområdet trådte loven i kraft 1. januar 2009, og rentebestemmelsen i ligningsloven § 9-10 ble da opphevet. Det er derfor ikke lenger nødvendig å ilegge tilleggsskatt ved frivillig retting for å utløse renteberegning.»

Før skattebetalingsloven 2005 trådte i kraft fulgte reglene om renteplikt i endringssaker av ligningsloven § 9-10, som bestemte at når det blir fastsatt tilleggsskatt av økningen i skatt og avgift, skal skattyteren også svare renter av økningen. At det ble ilagt tilleggsskatt var derfor et vilkår for ileggelse av renter i endringssaker som resulterte i økt skatt eller avgift. I enkelte tilfeller oppsto det endringssaker hvor vilkårene for unntak fra tilleggsskatt var oppfylt, men hvor det burde beregnes renter. I praksis ble det derfor i slike saker ilagt 1 prosent tilleggsskatt. Et av typetilfellene hvor det i praksis ble vanlig å ilegge 1 prosent tilleggsskatt var tilfellene hvor økningen av skatt kom som en følge av at skattyteren selv frivillig rettet eller utfylte opplysninger som var lagt til grunn ved ligningen.

Skattebetalingsloven trådte i kraft 1. januar 2009 for skattesaker, og bestemmelsen i § 11-2 stiller som nevnt ikke vilkår om ileggelse av tilleggsskatt for å utløse renter. Skattebetalingsforskriften § 19-2-4 gir imidlertid reglene i skattebetalingsloven kapittel 11 virkning fra lovens ikrafttredelse. Renter for perioden før lovens ikrafttredelse skal beregnes etter de bestemmelser som gjaldt tidligere. For tilfellene med frivillig retting innebærer dette at når det fra 1. januar 2010 ikke lenger vil bli ilagt tilleggsskatt, vil det ikke være hjemmel for å ilegge renter for perioden frem til 1. januar 2009. Av ovennevnte sitat fra Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) fremgår det at dette ikke var hensikten med endringene i reglene om unntak fra tilleggsskatt ved frivillig retting. Etter departementets oppfatning er det derfor nødvendig å endre bestemmelsen i skattebetalingsforskriften § 19-2-4, slik at det også for perioden før skattebetalingsloven trådte i kraft kan beregnes renter i tilfeller med frivillig retting og utfylling av ligning. Dette kan gjøres ved å tilføye et nytt annet punktum i forskriften § 19-2-4, som vil lyde « Når økning av skatt skyldes frivillig retting eller utfylling av opplysninger etter ligningsloven § 10-3 annet ledd bokstav c skal det likevel beregnes renter selv om det ikke ilegges tilleggsskatt».

Skattebetalingsforskriften er gitt med hjemmel i skattebetalingsloven § 19-2 som gir Finansdepartementet myndighet til å gi overgangsbestemmelser til skattebetalingsloven. For å presisere at bestemmelsen også gir hjemmel til å fastsette en overgangsregel som beskrevet ovenfor, foreslår departementet at det fremgår direkte av ordlyden i skattebetalingsloven § 19-2 at det også kan gis overgangsbestemmelser knyttet til endringene i ligningslovens regler om tilleggsskatt. Det vises til forslag til endring i § 19-2 i skattebetalingsloven.

18.2 Arveavgiftsloven § 4

Etter arveavgiftsloven § 4 tredje ledd første punktum er rett til pensjon som tilkommer arving på grunn av avdødes individuelle pensjonsavtale (IPA-avtale) som tilfredsstiller kravene i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c, fritatt for arveavgift dersom ytelsen ikke er garantert å komme til utbetaling. Reglene for individuelle pensjonsavtaler i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c ble opphevet med virkning fra og med 12. mai 2006, og er således ikke lenger hjemmel for individuelle pensjonsavtaler etter skattelovgivningen. Etter dette er hjemmelen for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven lov 15. desember 2006 nr. 81 Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning kapittel 5. Henvisningen i arveavgiftsloven § 4 tredje ledd første punktum foreslås opprettet i samsvar med dette.

Etter arveavgiftsloven § 4 tredje ledd fjerde punktum kan engangsbeløp som skriver seg fra individuell pensjonssparing på avdødes hånd fritas for avgiftsplikt, dersom arvingen innen tre måneder innbetaler beløpet til en individuell pensjonsavtale (IPA). Etter arveavgiftsloven § 4 tredje ledd femte punktum gjelder tilsvarende for engangsbeløp som skriver seg fra en innskuddspensjonsordning.

Adgang for skattyter til å reinvestere engangsbeløp i en IPA-avtale fulgte tidligere av skatteloven § 5-40 tredje ledd. Denne reinvesteringsmuligheten innebar en adgang til å utsette beskatningen, ettersom midlene ville bli beskattet som pensjon ved senere utbetaling som en løpende pensjonsytelse, jf. § 5-1, jf. § 12-2 første ledd bokstav b. Ved å reinvestere engangsbeløpet i en IPA-avtale ble arvemottaker fritatt fra arveavgiftsplikt etter arveavgiftsloven § 4 tredje ledd fjerde punktum. Adgangen etter skatteloven § 5-40 tredje ledd til å utsette beskatningen ved å reinvestere visse beløp i en individuell pensjonsavtale (IPA) ble opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2007. Som følge av dette vil en arving ikke lenger ha mulighet til å reinvestere arvede midler i en IPA-avtale. Det vil derfor ikke lenger være mulig å oppfylle kriteriene for avgiftsfritak i § 4 tredje ledd fjerde punktum. Det samme gjelder reinvestering av engangsbeløp i innskuddspensjon etter femte punktum. Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsene om avgiftsfritak ved reinvestering i individuelle pensjonsavtaler i arveavgiftsloven § 4 tredje ledd fjerde og femte punktum oppheves. Det foreslås at opprettingene trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2010.

Det vises til forslag til endringer i arveavgiftsloven § 4 tredje ledd.

18.3 Skatteloven § 8-17 første ledd

Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 ble det vedtatt endringer i den særskilte skatteordningen for rederiselskaper som blant annet medførte endelig fritak for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet, med virkning fra og med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008). Ved omleggingen av rederiskatteordningen ble blant annet den tidligere skatteloven § 8-17 første ledd bokstav c opphevet. Bestemmelsen fastsatte at selskap anses trådt ut av rederiskatteordningen fra og med det inntektsåret selskapet likvideres. Etter omleggingen av rederiskatteordningen er det ikke lenger behov for å skattlegge selskap ordinært i likvidasjonsåret, da selskapets skipsfartsinntekter er endelig fritatt for beskatning.

Ved opphevelsen av skatteloven § 8-17 første ledd bokstav c ble det ikke foretatt nødvendige tekniske opprettinger i bestemmelsens bokstav a og b. Departementet foreslår derfor at det gjøres endringer i skatteloven § 8-17 første ledd bokstav a og b. Endringene har ikke materielle virkninger. Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 8-17 første ledd bokstav a og b. Endringene foreslås å tre i kraft straks.

18.4 Overgangsregler til endringer i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-16, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107

Ved lov 14. desember 2007 nr. 107 ble det vedtatt endringer i den særskilte skatteordningen for rederiselskaper som blant annet medførte endelig fritak for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet, med virkning fra og med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008).

Selskap innenfor den tidligere rederiskatteordningen kunne ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet, selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i eller til skattyterens nærstående, jf. den tidligere skatteloven § 8-12. Et selskap som hadde ytt lån eller stilt sikkerhet i strid med forbudet måtte tre ut av rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-17 første ledd bokstav b som fastsetter at selskap anses trådt ut av rederiskatteordningen fra og med det inntektsåret da vilkårene etter skatteloven §§ 8-11 til 8-13 brytes. Dersom bruddet blir rettet innen nærmere angitte frister kan selskapet bli værende i rederiskatteordningen, jf. skatteloven § 8-17 tredje ledd.

Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 ble forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse avviklet for selskap som ikke har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen, med virkning fra og med inntektsåret 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008-2009). Endringen ble gjennomført ved at det i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107, ble inntatt et forbud mot lån og sikkerhetsstillelse med samme innhold som skatteloven § 8-12, men begrenset slik at det bare gjelder selskaper som har skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen, samtidig som skatteloven § 8-12 ble opphevet.

Ved lov 19. juni 2009 nr. 56 ble det vedtatt en lemping i forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse for selskap med skattekreditter fra den tidligere rederiskatteordningen, jf. Ot.prp. nr. 95 (2008-2009). Endringen medførte at slike selskap på nærmere vilkår kan stille sikkerhet til fordel for nærstående selskap.

Det var en forutsetning ved ovennevnte lovendringer at brudd på forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse fortsatt skulle medføre at selskapet anses trådt ut av rederiskatteordningen, forutsatt at bruddet ikke rettes innen nærmere angitte frister i skatteloven § 8-17 tredje ledd. Ved uttreden gjelder skatteloven § 8-17 annet ledd om fastsettelse av skattemessige verdier mv.

Departementet foreslår derfor at det presiseres i tiende ledd i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107, at brudd på forbudet mot lån og sikkerhetsstillelse skal medføre at selskapet anses trådt ut av rederiskatteordningen. Videre foreslår departementet at det presiseres at skatteloven § 8-17 annet ledd om fastsettelse av skattemessige verdier mv. og § 8-17 tredje ledd om rettefrist gjelder tilsvarende.

Departementet viser til forslag til endringer i tiende ledd i overgangsreglene til endringene i skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17, vedtatt ved lov 14. desember 2007 nr. 107. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

18.5 Skatteloven § 9-12

Skatteloven § 9-12 annet ledd gjelder gevinstberegning ved realisasjon av verdipapir som er dekket ved lån. Etter bestemmelsens bokstav c skal det ved slik gevinstberegning ikke gjøres tillegg for positivt RISK-beløp etter § 10-34 på dekningskjøpt aksje eller grunnfondsbevis i sparebanker.

RISK-reglene i § 10-34 ble opphevet ved lov 10. desember 2004 nr. 77, med virkning fra og med inntektsåret 2006. Bokstav c i skatteloven § 9-12 annet ledd er dermed ikke lenger aktuell, og bør følgelig oppheves. Det vises til forslag om å oppheve skatteloven § 9-12 annet ledd bokstav c.

Endringen har ingen materiell betydning, og foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2009.

18.6 Petroleumsskatteloven § 6 nr. 3

Petroleumsskatteloven § 6 nr. 3 regulerer forskjellige spørsmål tilknyttet søksmål vedrørende petroleumsskatt. Det er i bestemmelsen henvist til skattebetalingsloven 21. november 1952 nr. 2 § 48 nr. 4 annet og tredje punktum (skattebetalingsloven (1952)). Skattebetalingsloven (1952) er opphevet, og de aktuelle reglene er videreført i ligningsloven § 11-1 nr. 3 annet og tredje punktum. Det foreslås derfor at lovteksten opprettes i tråd med dette. Det vises til forslag til endring av petroleumsskatteloven § 6 nr. 3.

18.7 Ligningsloven § 11-1 nr. 4

Ligningsloven § 11-1 nr. 4 regulerer søksmålsfrist vedrørende ligningsavgjørelser. Bestemmelsen er en videreføring av skattebetalingsloven (1952) § 48 nr. 5 som er opphevet. Bestemmelsen i ligningsloven har en henvisning til gjeldende skattebetalingslov (2005) § 12-1 nr. 5. I skattebetalingsloven (1952) § 48 nr. 5 var den aktuelle regulering inntatt i bestemmelsen, og bestemmelsen hadde følgelig ikke en slik henvisning. Denne reguleringen er i dag inntatt i ny skattebetalingslov § 17-1 nr. 5, og det beror på en feil at ligningsloven § 11-1 nr. 4 viser til gjeldende skattebetalingslov § 12-1 nr. 5. Korrekt henvisning i ligningsloven § 11-1 nr. 4 skal derfor være til § 17-1 nr. 5 i gjeldende skattebetalingslov. Det foreslås at henvisningen rettes i samsvar med dette. Departementet viser til forslag til endring av ligningsloven § 11-1 nr. 4.

18.8 Oppheving av ligningsloven § 6-10 B

Både ligningsloven § 6-10 B og forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 6 har regler om arbeidsgivers rapportering av arbeidstakere som er bosatt i utlandet og arbeider på norskregistrerte skip mv. Utgangspunktet er at opplysningene etter ligningsloven skal leveres til ligningsmyndighetene, mens det er Arbeids- og velferdsetaten som får opplysninger i medhold av AA-registerforskriften. Det foreligger lang praksis for at arbeidsgivere bare gir opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten, og skatteetaten mottar derfra den informasjonen de trenger til ligningsbehandlingen av arbeidstakerne. Det er ikke fastsatt noe oppgaveskjema som kan brukes til å oppfylle rapporteringsplikten etter ligningsloven. For å bringe det formelle regelverket i samsvar med de rapporteringspliktene som det forventes at arbeidsgiverne skal overholde i praksis, foreslår departementet å oppheve ligningsloven § 6-10 B.

Departementet viser til forslag til opphevelse av ligningsloven § 6-10 B.

18.9 Lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt)

I lov 19. juni 2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) § 10-4 fjerde ledd bokstav c har ordet «unnlatt» ved en inkurie falt ut. Departementet viser til forslag om oppretting av lov om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt) § 10-4 fjerde ledd bokstav c.

18.10 Tolloven § 11-1 første ledd bokstav c

Etter tolloven § 11-1 første ledd bokstav c er det et vilkår for tollrefusjon at ferdigvaren utføres til slik bruk mv. utenfor tollområdet som angitt i § 11-2 første ledd bokstav b og c. Ved en inkurie er det henvist til § 11-2 første ledd bokstav c og ikke til § 11-2 annet ledd. Departementet viser til forslag om oppretting av tolloven § 11-1 første ledd bokstav c.

18.11 Lov om Statens Pensjonskasse § 44 åttende ledd

Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 44 åttende ledd regulerer tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon. Det er i bestemmelsen en generell henvisning til skattebetalingsloven 21. november 1952 nr. 2. Denne loven er opphevet og erstattet med ny skattebetalingslov 17. juni 2005 nr. 67. Det foreslås derfor at lovteksten opprettes i tråd med dette. Det vises til forslag til endring av § 44 åttende ledd i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.

18.12 Verdipapirfondloven

27. juni 2008 ble endring av verdipapirfondloven for å få inn lovregler om spesialfond vedtatt (forslaget bygget på Ot. prp. nr 36 (2007-2008)). Lovreglene er ikke satt i kraft. Finansdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 72 (2008-2009) 24. april 2009 blant annet forslag om enkelte tekniske endringer i verdipapirfondloven. Disse lovendringene ble vedtatt 19. juni 2009 og trådte i kraft 1. juli 2009. Endringene innebar at enkelte av de vedtatte lovreglene i verdipapirfondloven § 1-2 første ledd om spesialfond, ved en inkurie ble opphevet. Departementet foreslår å rette opp dette. Det vises til forslag til endringer i verdipapirfondloven § 1-2. Opprettingen forslås å tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer slik at endringene kan settes i kraft samtidig med de øvrige reglene om spesialfond som ble vedtatt 27. juni 2008.