12 Avvikling av plikten til å svare arbeidsgiveravgift av ytelser til utenlandske ansatte for arbeid på utenlandske skip i tilknytning til leting og utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann

12.1 Innledning

Finansdepartementet foreslår å avvikle arbeidsgiveravgiftsplikten for godtgjørelse til utenlandske personer som utfører arbeid om bord på utenlandske skip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, når den skattemessige tilknytningen til Norge alene følger av petroleumsskatteloven. Endringen vil gi større grad av likebehandling av arbeidsgiverne.

12.2 Gjeldende rett

Plikten til å svare arbeidsgiveravgift generelt følger av folketrygdloven § 23-2. Hovedregelen følger av paragrafens første ledd, første punktum, som lyder:

«Arbeidsgiveren skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette.»

Plikten til å innberette slike ytelser til skattemyndighetene er regulert i ligningsloven kapittel 6 med tilhørende forskrifter. Disse reglene omfatter i utgangspunktet alt arbeid utført av arbeidstakere på norsk territorium (fastlandet samt territorialfarvannet). Arbeid utført om bord på utenlandsk registrert skip faller imidlertid i utgangspunktet utenfor ligningslovens anvendelsesområde.

Med hjemmel i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. av 13. juni 1975 nr. 35 (petroleumsskatteloven) § 8 første ledd, jf. §§ 1 og 2, gjelder innberetningsplikten i visse tilfeller også virksomhet og arbeid på utenlandske skip i norsk territorialfarvann og på kontinentalsokkelen.

Petroleumsskatteloven gjelder for « (...) undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum» blant annet i « indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen», jf. lovens § 1 første ledd bokstav a. Dette innebærer at arbeid utført på skip på kontinentalsokkelen og i norsk territorialfarvann, og som faller utenfor anvendelsesområdet for folketrygdloven og den alminnelige skattelovgivningen, likevel vil være omfattet av innberetningsplikten etter henvisningen i petroleumsskatteloven § 8, og derved også av avgiftsplikt etter hovedregelen i folketrygdloven.

Innberetningsplikten, og dermed avgiftsplikten, omfatter etter dette utgangspunkt ytelser til alle arbeidstakere som direkte eller indirekte er involvert i leting eller utvinning/transport av petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann. Det er ikke avgjørende om arbeidet utføres om bord på skip og andre fartøyer eller faste/flyttbare innretninger, eller om at de ansatte/arbeidsgiver er bosatt/hjemmehørende i Norge eller i utlandet.

Folketrygdloven § 23-2 niende ledd, som gjør unntak fra avgiftsplikten for « godtgjørelse for arbeid i utlandet», kommer ikke til anvendelse på arbeid på norsk kontinentalsokkel, da sokkelen i relasjon til denne bestemmelsen ikke regnes som «utland». Tilsvarende gjelder naturligvis også for norsk territorialfarvann.

Arbeidsgiveravgiftsplikten er heller ikke avhengig av arbeidstakernes trygdemessige stilling. Arbeidstakernes rettigheter etter folketrygdloven er avledet av den enkeltes medlemskap i folketrygden. Personer som ikke er bosatt i Norge, men som jobber på kontinentalsokkelen, vil i utgangspunktet være medlem av folketrygden etter folketrygdloven § 2-2. Dette gjelder imidlertid bare for arbeid « i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser». Dette er til dels et snevrere virkeområde enn petroleumsskattelovens, som blant annet også omfatter arbeid tilknyttet lete- og utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster, herunder uttrykkelig rørledningstransport av utvunnet petroleum.

Det vil derfor kunne forekomme tilfeller der arbeidsgiver etter norsk internrett skal svare arbeidsgiveravgift for godtgjørelse til arbeidstakere bosatt i utlandet, som ikke er medlem av norsk (eller utenlandsk) trygd, fordi de omfattes av petroleumsskattelovens saklige virkeområde, men faller utenfor plikten til medlemskap etter folketrygdloven. Dette er tilfelle for så vidt gjelder sokkelarbeidere som ikke er bosatt i Norge, men som arbeider med « dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum».

Det er heller ikke gitt andre internrettslige regler som gir hjemmel til å frita arbeidsgivere fra arbeidsgiveravgiftsplikten.

I praksis er imidlertid arbeidsgiverne ofte fritatt fra arbeidsgiveravgiftsplikt til Norge for ytelser til utenlandske ansatte i henhold til bi-/multilaterale trygdeavtaler og EØS-avtalen, herunder Rådsforordning EØF 1408/71, dersom de ansatte er omfattet av trygdeordning i en annen avtalestat. Gjennom slik avtale vil det således normalt sikres at alle rettigheter og plikter knyttet til en persons trygdeforhold, herunder eventuelle plikter og rettigheter for dennes arbeidsgiver, blir ivaretatt av én av avtalestatene.

EØS-avtalen kommer imidlertid ikke til anvendelse på norsk kontinentalsokkel uten særskilt grunnlag. Rådsforordning EØF 1408/71 er likevel, på rent internrettslig grunnlag, gitt tilsvarende anvendelse på arbeidstakere på faste og flytende innretninger på norsk kontinentalsokkel, jf. folketrygdloven § 2-4, mens de øvrige trygdeavtalene får anvendelse på kontinentalsokkelen i den grad dette er bestemt i avtalene. Videre vil arbeid utført på utenlandske skip, herunder på rørleggingsfartøyer og andre spesialfartøy på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, kunne omfattes av ovennevnte trygdeavtaler dersom skipet er registrert i en av medlemsstatene. Arbeid på skip som er registrert i en stat Norge har trygdeavtale med, vil følgelig kunne bli unntatt fra arbeidsgiveravgiftsplikten også når skipet befinner seg i norsk territorialfarvann eller kontinentalsokkel.

Arbeid på skip som ikke er registrert i Norge eller i en stat Norge har trygdeavtale med, vil derimot medføre arbeidsgiveravgiftsplikt når skipets virksomhet omfattes av petroleumsskatteloven.

12.3 Departementets vurderinger

Frem til 1. januar 2001 ga arbeid på norsk kontinentalsokkel ikke i seg selv rett til medlemskap i folketrygden. Medlemskap var derfor avhengig av at arbeidstakeren var bosatt i Norge, eller at han/hun også arbeidet på norsk territorium. Ved endringer i folketrygdloven ble det fra 2001 åpnet for at personer som arbeider på kontinentalsokkelen skulle få medlemskap i folketrygden i samme utstrekning som ved arbeid på territoriet. Se nærmere om dette i St.prp. nr. 16 (2000-2001). Utvidelsen omfattet imidlertid uttrykkelig ikke « personer som omfattes av sjømannslovgivningen», jf. proposisjonens kapittel 6, siste avsnitt.

Denne avgrensningen er nærmere utdypet i brev av 17. oktober 2001 fra Sosial- og helsedepartementet, der rekkevidden av folketrygdloven § 2-2 drøftes. Det fremgår der at personer som arbeider på spesialskip som forsyningsskip, dykkerskip, rørleggingsfartøy, kranfartøy og fartøy for seismologiske undersøkelser eller lignende ikke omfattes av folketrygdloven § 2-2. Ovennevnte utvidelse gjelder følgelig ikke for arbeidstakere på slike skip. Hvis skipet er norskregistrert, vil sjøfolkene om bord som utgangspunkt være omfattet av folketrygden (jf. §§ 2-5 og 2-6). Personer som arbeider på utenlandsregistrert spesialskip som nevnt over, omfattes derimot som utgangspunkt ikke av folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 2-14 siste ledd første punktum, jf. dog annet punktum.

Petroleumsskatteloven har derimot et videre anvendelsesområde, og omfatter også virksomhet utført med slike skip, jf. omtalen av gjeldende rett. Folketrygdlovens finansieringskapittel, der arbeidsgiveravgiftsplikten er hjemlet, får derved indirekte anvendelse også for arbeid utført på slike spesialskip, jf. henvisningen til ligningslovens regler om innberetning.

Dette fører til at arbeidsgivere innenfor petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann forskjellsbehandles med hensyn til arbeidsgiveravgift ut fra om arbeidet utføres på et spesialskip eller på en fast eller flytende innretning. Dette har ikke vært tilsiktet, og regjeringen foreslår derfor å endre reglene.

Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på utenlandske spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann, kan ikke bli medlem av norsk folketrygd. Det foreslås derfor å sikre likebehandling gjennom å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt for ytelser til ansatte på skip som faller utenfor folketrygdelovens anvendelsesområde, slik det fremgår av lovens kapittel 2. Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 23-2 niende ledd.

Endringen foreslås å gis virkning fra og med inntektsåret 2009.

12.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å avvikle avgiftsplikten innebærer større grad av likebehandling av arbeidsgiverne i petroleumssektoren på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann.

Det antas ikke å ha nevneverdige administrative konsekvenser, blant annet fordi innberetningsplikten etter ligningsloven uansett vil bestå.

På skjønnsmessig grunnlag anslås provenytapet til 20 millioner kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.