9 Andre endringer i eiendomsmeglingsloven

9.1 Fravikeliget av vederlagsbestemmelsene

I eiendomsmeglingsloven § 4-2 og § 4-3 er det fastsatt nærmere regler om meglerens krav på provisjon og betaling av provisjonen. I § 4-2 er det fastsatt at dersom vederlaget er avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon) har megleren krav på provisjon dersom handel kommer i stand i oppdragstiden. Dette gjelder selv om det ikke skyldes meglerens innsats at handel er kommet i stand. Megleren har også krav på provisjon dersom handel er kommet i stand innen tre måneder etter at oppdragstiden er ute med noen som megleren har forhandlet med i oppdragstiden, eller som etter forespørsel har fått opplysninger om eiendommen fra megleren i oppdragstiden. Etter § 4-3 forfaller provisjonen til betaling når handel er kommet i stand.

I NOU 1987:14 om eiendomsmegling var det foreslått en bestemmelse i § 4-1 annet ledd om fravikelighet for disse bestemmelsene, som lød:

«Er vederlaget avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i §§ 4-2 og 4-3 om ikke annet følger av oppdraget.».

Dette forslaget ble ikke tatt inn i Ot.prp. nr. 59 (1988-89) om lov om eiendomsmegling, og er ikke tatt inn i gjeldende § 4-1. I spesialmerknadene til bestemmelsen i proposisjonen er regelen omtalt som om den var tatt inn:

« Annet ledd henviser til utkastet §§ 4-2 og 4-3 som vil gjelde hvor meglerens vederlag er avtalt «som prosentdel av kjøpesummen (provisjon)»».

Kredittilsynet har i brev av 20. mars 1995 lagt til grunn at det kan synes som om at bestemmelsen er falt ut ved en redigeringsfeil i forbindelse med vedtakelsen av loven. Kredittilsynet har foreslått å ta inn en bestemmelse i eiendomsmeglingsloven § 4-1 annet ledd i tråd med forslaget i NOU 1987:14. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget. Forbrukerrådet uttaler:

«Etter Forbrukerrådets mening skaper klare regler bedret forutberegnelighet og rettssikkerhet, i tillegg til at forbrukere lettere kan skaffe rede på sine rettigheter etter loven. For øvrig er det viktig å få presisert i reglene at annet kan avtales. På den måten signaliseres det overfor forbrukeren at loven legger opp til at forbrukere kan avtale seg til bedre vilkår enn det som følger av § 4-2 og § 4-3.»

Departementet er enig med Kredittilsynet at det bør foretas en opprydding i loven på dette punktet, og foreslår en regel om at dersom vederlaget er avtalt som en prosentdel av kjøpesummen (provisjon), gjelder bestemmelsene i §§ 4-2 og 4-3 om ikke annet følger av oppdraget. Det vises til departementets forslag til eiendomsmeglingsloven § 4-1 nytt annet ledd.

9.2 Kredittilsynets myndighet mv.

Finansdepartementet har delegert departementets myndighet til å fatte enkeltvedtak etter de forskjellige bestemmelsene i eiendomsmeglingsloven til Kredittilsynet. Myndigheten til å fastsette forskrifter er også i stor grad delegert til Kredittilsynet. Departementet ser det ikke som aktuelt at departementet skal avgjøre enkeltsaker etter eiendomsmeglingsloven som første instans, og mener derfor det vil gi bedre oversikt over myndighetsforholdene om det framgår direkte av loven at Kredittilsynet har slik myndighet. Tilsvarende gjelder departementets myndighet til å føre kontroll og tilsyn med eiendomsmegling etter eiendomsmeglingsloven § 2-7 første ledd. Departementet har i medhold av § 2-7 første ledd, tredje punktum fastsatt at tilsynet skal føres etter lov av 7. desember 1956 nr. 1 om kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet). Departementet foreslår at myndighet som nevnt legges til Kredittilsynet direkte i loven.

Det vises til departementets forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven § 2-1 første ledd første setning, annet ledd og nytt tredje ledd, § 2-3 første ledd første setning, § 2-7 første og annet ledd, § 2-8 første til fjerde ledd, § 2-9 første ledd og nytt annet ledd og ny § 2-10.