2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Kredittilsynets gjennomgang av eiendomsmeglingsloven mv.

Lov om eiendomsmegling ble vedtatt 16. juni 1989. Loven trådte i kraft 1. april 1990, og erstattet lov av 24. juni 1938 nr. 13 om eiendomsmegling.

Kredittilsynet har vurdert loven med sikte på å klarlegge i hvilken grad praksis og erfaring tilsier at det er behov for revisjon av loven, og har i brev av 23. mars 1995 til Finansdepartementet gjort rede for denne gjennomgangen og foreslått endringer på enkelte områder. Videre har Kredittilsynet i brev av 16. mai 1997 til Finansdepartementet foreslått nødvendige lov- og forskriftsendringer for gjennomføring av de EØS-reglene som svarer til rdir. 92/51/EØF av 18. juni 1992 om annen generelle ordning for godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning som supplement til rdir. 89/48/EØF.

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. har i brev av 28. mai 1996 på vegne av Norges Eiendomsmeglerforbund foreslått en endring av eiendomsmeglingsloven § 1-1 som presiserer at alle rene oppgjørsoppdrag omfattes av lovens regler.

2.2 Høringsuttalelser

Kredittilsynets forslag til endring i eiendomsmeglingsloven, samt Norges Eiendomsmeglerforbunds forslag til endring av reglene i eiendomsmeglingsloven om oppgjørsoppdrag, ble sendt på høring ved Finansdepartementets brev av 30. mai 1997 med frist 1. oktober 1997.

Følgende instanser har hatt merknader til forslagene:

• Barne- og familiedepartementet

• Kommunal- og arbeidsdepartementet

• Justisdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske Bankforening

• Økokrim

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Huseiernes Landsforbund

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norges Forsikringsforbund

• Norske Boligbyggelags Landsforbund

• Asker og Bærum Boligbyggelag AL

• OBOS

• Planleggings- og samordningsdepartementet

• Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Følgende instanser har opplyst at de ikke har merknader til forslagene:

• Landbruksdepartementet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Bank

• Norges Hytteforbund

• Regjeringsadvokaten

• Skattedirektoratet

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Lovforslagene som har vært på høring, har i hovedsak til formål å styrke beskyttelsen av eiendomsmeglernes kunder. Høringsinstansene synes å være enige om at det er behov for en styrking på dette punktet. Barne- og familiedepartementetuttaler:

«BFD er som forbrukerdepartement positive til at det nå foretas en gjennomgang av eiendomsmeglingsloven og tilhørende regelverk med sikte på å kartlegge behovet for endringer. Boligkjøp er forbundet med en ikke ubetydelig risiko for forbrukere, samtidig som omsetningen av boliger og bruken av meglertjenester har økt de siste årene som følge av den gunstige økonomiske utviklingen i Norge. I denne situasjonen er det viktig med krav til så vel økonomisk og faglig soliditet hos eiendomsmeglere, for å sikre at forbrukerne får den tjenesten de har krav på.»

Blant høringsinstansene er det ulike vurderinger når det gjelder i hvilken grad det er behov for å stramme inn regelverket, på hvilken måte en best kan oppnå de formål regelendringene tar sikte på og hvilke regeltekniske løsninger som vil være mest hensiktsmessige. Det har kommet ulike innvendinger mot høringsforslagene på grunnlag av slike vurderinger.