2 Innledning – om utvalgets mandat, perspektiver og arbeid med utredningen

Etter å ha gjengitt mandatet presenterer kapittelet først utvalgets perspektiver og prioriteringer, og viser hvordan utvalget har tolket mandatet, og hva utvalget har lagt særlig vekt på. Utvalget har jobbet med et tydelig mandat i ryggen. Fokuset er på aktører og virksomheter, men utvalget anlegger samtidig et bredt samfunnsperspektiv for sine vurderinger. Det er imidlertid viktig å være klar over at arbeidet med naturrisiko baserer seg på en menneskesentrert tilnærming, hvor fokus er på konsekvenser for mennesker og for de aktørene som vurderer og håndterer naturrisiko.

Utvalget har lagt vekt på å gjøre vurderinger og gi anbefalinger som skal bidra til at beslutninger som berører natur, tas på et bedre og mer systematisk grunnlag enn i dag. Samtidig peker utvalget på at det er positive vekselvirkninger mellom naturpolitikk og håndtering av naturrisiko. Klima- og naturutfordringene henger tett sammen, og klimarisiko og naturrisiko må ses i sammenheng. Utvalget anerkjenner bidraget fra klimarisikoutvalget, og bygger videre på deres arbeid.

Kapittelet presenterer deretter hvordan selve utredningen er bygd opp, hvem som har deltatt i utvalget, og hvordan utvalget har jobbet.

2.1 Utvalgets mandat

Utvalgets mandat er nedfelt i en kongelig resolusjon fra 22. juni 2022, hvor regjeringen Gahr Støre etter råd fra statsråd Espen Barth Eide i Klima- og miljødepartementet oppnevnte et utvalg som skal utrede naturrisiko (Naturrisikoutvalget). Utvalget ble gitt følgende mandat:

«Bakgrunn

Tap av naturmangfold er en stor trussel mot en bærekraftig utvikling. Selv om tilstanden i norske økosystemer samlet er relativt god, sammenliknet med verden sett under ett, har også vi utfordringer i våre økosystemer. I vår åpne økonomi vil en god del av vårt avtrykk på naturmangfoldet være indirekte, og skje i de landene der importvarer blir produsert. Slik bidrar vi til det globale tapet av naturmangfold, samtidig som det globale tapet kan ha alvorlige konsekvenser for økonomiske aktører i vårt land.

Både tapet av naturmangfold i seg selv, og tiltak for å stanse eller redusere dette tapet, påvirker vilkårene for og risikoen ved økonomisk virksomhet. Et nytt globalt rammeverk om naturmangfold skal etter planen vedtas under partsmøtet COP 15 i Kina i 2022. Det skal erstatte Aichi-målene fra 2010. Den nasjonale oppfølgingen av rammeverket vil kunne bidra til innstramming av rammevilkårene for økonomisk virksomhet som påvirker økosystemer og naturmangfold. Det samme gjelder nytt regelverk fra EU som blir tatt inn i EØS-avtalen.

Når det gjelder global oppvarming, er konseptet klimarisiko utviklet for å belyse bedrifters, sektorers og staters robusthet overfor klimaendringer og overfor strengere rammevilkår i overgangen til et lavutslippssamfunn. Klimarisikoutvalget (NOU 2018: 17) beskrev risikotilnærmingen og kom med anbefalinger om hvordan klimarisiko kan rapporteres og håndteres.

I det senere er naturrisiko lansert som et liknende konsept på naturmangfoldområdet. Det viktigste globale initiativet er TNFD (Taskforce on Nature-related Financial Disclosures) som ble lansert i juni 2021. Dette er en allianse av aktører i finanssektoren, med støtte fra bl.a. G7. TNFD skal utvikle og levere et rammeverk som organisasjoner kan bruke til å rapportere om og håndtere naturrelatert risiko, slik at globale pengestrømmer skifter fra aktiviteter som er negative for naturen til aktiviteter som er positive. TNFD offentliggjorde en første versjon av rammeverket i mars 2022.

Norge rammes allerede av klimaendringene. I Arktis, herunder tradisjonelle samiske områder, stiger temperaturen vesentlig raskere enn resten av verden. Global oppvarming og tap av naturmangfold er begge store, globale utfordringer, og FNs klimapanels sjette hovedrapport, del 2, tydeliggjør den gjensidige sammenhengen mellom klimaendringer og naturmangfold. Klimapanelet vurderer nå at klimaendringene har større og mer omfattende virkninger på naturen enn tidligere antatt. Samtidig er det fundamentalt å bevare økosystemer i god tilstand for å oppnå en utvikling som er klimarobust.

Det oppstår også målkonflikter, for eksempel knyttet til produksjon av fornybar energi. Vurderinger av naturrisiko vil være en del av i kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakernes avveining av samfunnshensyn. Selv om global oppvarming og tap av naturmangfold begge er store, globale utfordringer, er det også forskjeller som tilsier at naturrisiko kan skille seg fra klimarisiko. Den globale oppvarmingen er avhengig av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, uavhengig av hvor endringene i utslipp eller opptak av klimagasser skjer. Tap av naturmangfold har en annen geografisk dimensjon. Riktignok blir klimaendringene en stadig viktigere årsak til tap av naturmangfold, men arealbruk og arealbruksendringer er fortsatt tapsårsak nummer én. Andre viktige faktorer er forurensning, overbeskatning og gjengroing. Det betyr at svekkelse og tap av økosystemer, f.eks. kulturlandskap og våtmark, for en stor del skjer gjennom lokale handlinger. Denne direkte koblingen skiller tap av naturmangfold fra global oppvarming. Per i dag finnes ikke et globalt mål for naturmangfold på samme format som 1,5-graders målet i Parisavtalen for klima, og tiltak for bevaring og bærekraftig bruk av naturen må tilpasses lokale forhold. Men lokale tap vil også til sammen ha globale konsekvenser, og lokale handlinger kan utløses av drivkrefter langt borte. Tap av naturmangfold har også en global dimensjon.

Utvalget skal:

Beskrive naturrisiko med utgangspunkt i tilnærming og begrepsbruk i Klimarisikoutvalgets rapport, men med modifikasjoner som er nødvendige fordi de to utfordringene er ulike.

Vurdere hvordan norske næringer og sektorer er berørt av fysisk naturrisiko, altså nasjonalt og globalt tap av natur og naturmangfold, med hovedvekt på fysiske endringer som kan utgjøre de viktigste risikofaktorene.

Vurdere hvordan norske næringer og sektorer vil bli berørt av antatte og mulige innstramminger i rammevilkår gjennom endringer i den globale, europeiske og nasjonale naturmangfoldpolitikken, med hovedvekt på endringer som kan utgjøre de største risikofaktorene.

Vurdere hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og framstille naturrisiko på nasjonalt nivå.

Gjennomgå hvordan berørte aktører i Norge (private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner) analyserer og håndterer naturrisiko i dag, identifisere eventuelle forbedringspunkter og vurdere og anbefale metodikk som setter disse aktørene i stand til å kunne analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte.

Utvalget skal gjøre seg kjent med og beskrive relevant regelverk, relevante initiativ og relevant litteratur nasjonalt, i andre land og på internasjonalt plan. Arbeidet som foregår i TNFD vil være sentralt, likeså arbeidet med naturrelatert finansiell risiko under EUs fornyede strategi for bærekraftig finans. Utvalget skal vurdere mulige konsekvenser for globale og nasjonale rammevilkår som følge av det kommende rammeverket om naturmangfold, og av regelverk som utvikles i EU. Utvalget bør søke kunnskap om status for og mulig utvikling i naturmangfoldet i internasjonale kunnskapskilder, så som Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (IPCC), og i data fra relevante kunnskapsbaser i Norge, så som SSB-statistikk, Rødlista og Landsskogtakseringen. Et viktig spørsmål er hvilke sektorer, aktører og næringer i Norge, herunder tradisjonelle urfolksnæringer, som er sterkest eksponert for naturrisiko, så vel fysisk risiko som risiko knyttet til endrede politiske rammevilkår, og med opphav i nasjonale så vel som globale faktorer.

Utvalget skal legge vekt på særtrekk ved norsk økonomi og næringsstruktur i Norge, men også at slike særtrekk endres over tid. Utvalget skal vurdere om og eventuelt hvordan naturrisiko er relevant på et nasjonalt nivå og for finansiell stabilitet. Utvalget skal etter behov innhente synspunkter og innspill fra berørte aktører i Norge.

Utvalget skal ikke foreslå konkrete tiltak og endringer i virkemidler som i seg selv påvirker tapet av naturmangfold og økosystemer. Utvalget skal følge utredningsinstruksens krav med de begrensninger og avgrensninger som ligger i mandatet.

Rapporten skal avgis til Klima- og miljødepartementet senest 31. desember 2023.»

Etter avtale med Klima- og miljødepartementet 1. november 2023, ble fristen for rapporten utsatt til 1. februar 2024.

2.2 Utvalgets perspektiver og prioriteringer

Her presenterer vi utvalgets perspektiver og prioriteringer, basert på utvalgets forståelse av mandatet og hvilke forhold vi har valgt å legge mest vekt på. Kapittelet presenterer også noen avgrensninger som er gjort i utredningen, basert på utvalgets forståelse av mandatet og på en del praktiske forhold rundt hva det har vært mulig å omtale i utredningen.

2.2.1 Utvalgets utgangspunkt og perspektiver

Utvalget bygger på etablerte tilnærminger til risiko og risikoanalyse

Utvalget har så langt som mulig ønsket å holde seg til etablerte forståelser, definisjoner og begreper og å bygge videre på disse framfor å foreslå nye. Utvalget har derfor valgt å bygge videre på etablert og pågående arbeid med naturrisiko, både nasjonalt og internasjonalt.

Utvalget mener klimarisikoutvalget har bidratt vesentlig til en bedre forståelse både av klimarisiko spesielt og av miljørelatert risiko mer generelt. I tråd med mandatet bygger derfor utvalget videre på tilnærminger og begrepsbruk i Klimarisikoutvalgets rapport, med modifikasjoner som er nødvendige fordi de to utfordringene er ulike.

Naturrisikotilnærmingen er et verktøy for å forstå og håndtere faren for negative konsekvenser ved naturtap og tiltak rettet mot dette tapet

Naturrisiko handler både om hvordan tap og forringelse av natur og naturmangfold kan påvirke virksomheter, samfunnet og velferden vår, og hva overgangen til et samfunn som ivaretar naturmangfold og økosystemer vil innebære. Naturrisikotilnærmingen er et verktøy som kan nyttes av økonomiske aktører, men også samlet for samfunnet for å forstå og håndtere negative konsekvenser knyttet til naturtap, og trusler og muligheter knyttet til tiltak rettet mot dette tapet. Utvalget har gjennom arbeidet sett denne tilnærmingen som ett blant mange verktøy som kan nyttes i den nødvendige innsatsen for å stanse og reversere tapet av natur.

Utvalget har jobbet med utgangspunkt i at tap og forringelse av natur er en trussel mot bærekraftig utvikling

Utvalgets mandat tar utgangspunkt i at tap av natur er en stor trussel mot en bærekraftig utvikling, og at situasjonen gir seg utslag også i nasjonale utfordringer. Mandatet påpeker at vi har en åpen økonomi som bidrar til det globale tapet av naturmangfold, samtidig som det globale tapet kan ha alvorlige konsekvenser for økonomiske aktører i vårt land.

Utvalget er utfordret til å belyse og vurdere ulike sider ved naturrisiko, og til å gi anbefalinger om hvordan norske aktører kan settes i stand til å kunne analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte. Utvalget har som mål at denne utredningen skal gi norske samfunnsaktører og beslutningstakere, men også alle interesserte, bedre innsikt i hva naturrisiko er, og hvordan den kan og bør følges opp i relevante beslutninger.

Utvalget ser på naturrisiko i et bredt samfunnsperspektiv

Utvalget har valgt å ta et bredt samfunnsperspektiv og på å plassere naturrisiko inn i en større sammenheng med politikk, forvaltning og praksis blant norske aktører. Det meste arbeidet med naturrisikotilnærmingen har startet i privat sektor, i næringslivet generelt og finansnæringen spesielt. Samtidig er det slik at offentlig sektor betyr mye i en blandingsøkonomi som den norske, hvor stat og kommune har betydelige roller både som myndighet og som eier med ansvar for egen virksomhet. Utvalget har derfor lagt vekt på å få fram at naturrisiko angår både offentlig og privat sektor.

Gjennom arbeidet har utvalget lagt vekt på de internasjonale dimensjonene i mandatet. Dette er gjort først og fremst ved å vurdere hvordan Norge påvirker og er avhengig av natur og økosystemer utenfor landets grenser. Dette skjer ikke minst gjennom internasjonale verdikjeder, blant annet for import av mat og fôr, men også via norske investeringer i andre land. Utvalget erkjenner viktigheten av internasjonalt samarbeid og internasjonale rammevilkår, både på globalt og europeisk nivå og gjennom land Norge samhandler med.

Naturrisiko kan vurderes med utgangspunkt i ulike geografiske perspektiver. Målet har vært å se på naturrisiko både fra et nasjonalt, regionalt og lokalt ståsted. Utvalget har tatt utgangspunkt i alle norske hovedøkosystemer, fra nord til sør og fra havets bunn til høyfjellet.

Utvalget bruker åpne og brede begreper for «natur» og «tap av natur»

Natur er et begrep som brukes på ulike måter i ulike sammenhenger, både i ulike fagdisipliner, i forvaltningen og i hverdagen. Utvalget tar utgangspunkt i hvordan begrepet natur er definert av Naturpanelet1, og i hvordan begrepene naturmangfold og biologisk mangfold er definert i naturmangfoldloven og i konvensjonen om biologisk mangfold.2 Våre analyser omfatter både økosystemer som er sterkt påvirket av mennesker og ikke-levende (abiotiske) naturressurser der det er relevant, og vi vurderer naturens bidrag til menneskers liv og livskvalitet (økosystemtjenester eller naturgoder). I lys av mandatet og utfordringenes karakter, retter utvalget det meste av oppmerksomheten mot de levende elementene i naturen.

Begrepsbruken er i tråd med hvordan naturbegrepet vanligvis brukes i arbeidet med naturrisiko, bl.a. i TNFD og ulike internasjonale initiativ. Næringer som utnytter naturressurser, inkludert petroleum og mineraler, vil i likhet med andre næringer som påvirker natur i vesentlig grad være eksponert for naturrisiko, gjennom mulige endringer i ulike former for regulering og rammevilkår.

Utvalget benytter kortformen «naturtap» for å beskrive tap og forringelse av natur, som gjelder både naturens omfang, økologisk tilstand, alle former for naturmangfold, og økosystemenes funksjoner. Naturtapet omfatter dermed alle egenskaper ved naturen som understøtter naturens materielle, ikke-materielle, og regulerende bidrag til menneskene. Oppmerksomheten er først og fremst avgrenset til menneskeskapt naturtap. Samlebegrepet omfatter tap av naturmangfold på genetisk nivå, artsnivå og økosystemnivå, og ulike former for og ulike grader av forringelse av natur. Dette inkluderer reduksjoner i arters utbredelse og populasjonsstørrelser og svekkelser i økologiske funksjoner. Begrepet «naturtap» dekker dermed alt fra irreversible tap av arter til mindre effekter som kan avbøtes med restaurering og andre tiltak.

Utvalget har hatt en tverrfaglig tilnærming og lagt vekt på bedre grunnlag for beslutninger

Under arbeidet har utvalget brukt og delt sin egen kompetanse og fått utvidet innsikt gjennom generelle innspill til arbeidet utenfra og faglige bidrag fra eksterne og fra sekretariatet. Utvalget har gjennom arbeidet trukket på innsikt fra mange fagdisipliner, inkludert naturfaglige, ulike økonomifaglige, juridiske og andre samfunnsfaglige tilnærminger, anvendte forskningsdisipliner inn mot de ulike sektorene, og risiko- og beslutningsteori. I tillegg har utvalget fått bidrag og synspunkter fra representanter for ulike virksomheter, offentlige aktører, frivillig sektor, og andre interesser og rettighetshavere.

Utvalget har lagt vekt på å koble sine vurderinger og anbefalinger til et mål om at beslutninger som berører natur, skal tas på et bedre og mer systematisk grunnlag enn det som er tilfelle i dag. Dette kan og bør føre til bedre beslutninger både for virksomheter, naturen og for samfunnet.

Vurdering av naturrisiko må ta hensyn til mange typer verdier

Utvalget mener at beslutninger om forvaltning og bruk av natur bør basere seg på en bred forståelse av hva slags materielle og ikke-materielle verdier naturen inneholder, og hvordan den bidrar til menneskelig velferd. Urfolksperspektiver på verdier av natur er en viktig del av dette. Mange urfolk har kunnskap og praksis som legger til grunn en dypere sammenheng og samhandling mellom menneske og natur. Utvalget legger til grunn Naturpanelet sin utredning fra 2022 om verdier og verdsetting og hvordan ulike tilnærminger og metoder kan og bør anvendes for kunnskapsinnhenting, interesseavveininger, formidling, utvikling av politikk og beslutninger.3

I arbeidet med naturrisiko fokuserer vi på virksomhetenes, samfunnet og menneskenes avhengighet av og påvirkning på naturen. Samtidig erkjenner utvalget at dagens bruk og forvaltning av naturen og naturressursene ikke er bærekraftig.

Utvalget tar utgangspunkt i at samfunnets naturavhengighet, naturbruk og annen naturpåvirkning er mangfoldig. Det innebærer at mange ulike interesser og perspektiver utgjør et vell av små og store beslutninger som til sammen avgjør tilstanden for naturen og for handlingsrommet i menneskets samspill med naturen.

Vurderinger og beslutninger ved håndtering av naturrisiko fattes alltid i en bestemt kontekst

Det er viktig å anerkjenne at det vil være ulik kontekst for ulike typer beslutninger som angår naturrisiko og forvaltning av natur. Dette gjelder blant annet makt og påvirkning, institusjonelle forhold, interessefellesskap og -motsetninger og kunnskapsgrunnlag. Utvalget ser at viktige forhold berører bl.a. følgende:

• hvilke aktører som fatter beslutningen

• hvilket nivå beslutningen tas på

• omfanget av reguleringer og andre rammevilkår

• hvilken innsikt og kunnskap som er tilgjengelig og som faktisk brukes

• hvilken kapasitet som er disponibel for å framskaffe, vurdere og bruke tilgjengelig kunnskap og innsikt

• ulike former for eierskap i virksomheten som skal vurdere naturrisiko, og eiernes egne mål

• maktforhold mellom de som fatter beslutninger og de som blir påvirket av dem4

• ulike tidshorisonter hos de som fatter beslutninger og de som berøres av beslutningen

• ulike insentiver hos de som skal fatte beslutninger

• graden av og skalaen til påvirkninger på naturen som følger av beslutningen

• rom for og evne til å håndtere avveininger og dilemmaer knyttet til beslutningen

• andre aktørers vilje og evne til å følge opp beslutninger

Det innebærer at det er viktig å forstå hvilke muligheter og begrensninger som ligger i den enkelte typen av beslutningssituasjon. Det vil også være viktig å skille mellom beslutninger som tas på ulike nivå i samfunnet. Kapittel 7 vil for eksempel vise at det er forskjell mellom naturrisiko på nasjonalt nivå og hva som gjelder for en enkelt virksomhet, og at det ikke er slik at nasjonal naturrisiko er avgrenset til summen av virksomhetenes risiko.

Naturpanelets rapport om verdier og verdsetting viser at de fleste beslutningsprosesser, inkludert de som har stor betydning for vår forvaltning av naturen og naturressursene, baseres på et smalt sett med (økonomiske) verdier. Det innebærer at det ikke i tilstrekkelig grad tas hensyn til det store mangfoldet av verdier vi får fra naturen, særlig ikke-prissatte verdier og fellesgoder.5 Beslutninger fattes også på bakgrunn av et begrenset kunnskapsgrunnlag. Det gir både begrensninger i hva man vet noe om, og hva og hvem kunnskapen omfatter, og hva slags kunnskap som legges til grunn. Til sammen gir dette beslutninger som ofte går på bekostning av både naturen, felles samfunnsinteresser og framtidige generasjoner. Beslutningsprosessene ignorerer for eksempel ofte verdier for urfolk og lokalsamfunn. Naturpanelet påpeker at en del av årsaken kan ligge i et underliggende vekstparadigme som ligger implisitt i dagens politikk og samfunnsstrukturer, med tankerekker som bygger på et fundament om at natur er tilnærmet gratis eller verdiene i naturen først realiseres når den høstes eller bygges ned.

Naturavtalen vil definere de framtidige rammevilkårene for aktører på naturområde

Utvalget legger til grunn at den økende globale erkjennelsen av risikoen ved tap av natur og det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold fra desember 2022 (naturavtalen), vil være sentrale premisser for framtidig innsats på naturområdet og for retningen på norsk politikk.6

Utvalget har hatt som utgangspunkt at naturavtalen angir retning og ambisjonsnivå for innsatsen som er nødvendig i arbeidet med å stanse og reversere det globale tapet av naturmangfold. Utvalget legger til grunn at den nasjonale handlingsplanen og stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen som skal legges fram i 2024 vil bli et sentralt styringsdokument som legger de fremtidige rammevilkårene for sektorer og næringer på naturområdet.

Naturrisiko må ses sammen med annet arbeid knyttet til bærekraft

Utvalget legger til grunn at arbeidet med naturrisiko må ses i sammenheng med norske aktørers øvrige arbeid med bærekraftig utvikling. Det inkluderer blant annet arbeid med klimarisiko og andre former for miljørelatert risiko. Arbeidet med naturrisiko bør ha gode grensesnitt mot vurderinger av risiko knyttet til økonomiske og sosiale forhold generelt, og mot øvrig arbeid med ansvarlig og etisk virksomhetsstyring.7 Utvalget har prøvd å ivareta slike sammenhenger, og å legge til rette for gode og brede vurderinger.

Utvalget erkjenner også at det ligger sosiale dimensjoner i arbeidet med naturrisiko, blant annet i globale verdikjeder som norske virksomheter er en del av. Det er for eksempel en risiko for at forkjempere for menneskerettigheter og natur, inkludert ledere for urfolksgrupper og andre, utsettes for alvorlige trusler og fare i forbindelse med næringsaktivitet som bidrar til nedbygging og ødeleggelse av natur.8 Sosiale dimensjoner blir omtalt generelt i kapittel 7 og berørt i omtalen i kapittel 9 om krav til rapportering, men utvalget har ikke gått nærmere inn på slike forhold.

Krav til rapportering kan bidra til ønskede adferdsendringer, om de suppleres med krav til bedre forvaltning av natur

Utvalget erkjenner at stadig flere og strengere krav til rapportering og transparens er et viktig bidrag til økende bevissthet hos berørte aktører og til mer offentlig oppmerksomhet. Rapportering er en forutsetning for velfungerende markeder gjennom lavere informasjonsutfordringer, og for etterlevelse av ulike krav. Bedre rapportering skal muliggjøre en dreining mot mer bærekraftige investeringer og løsninger, og redusere faren for innlåsing av ressurser og feilinvesteringer i ikke-bærekraftige aktiviteter. Rapportering skal gi markedsaktører og myndigheter et grunnlag for å sammenlikne på tvers av situasjoner og over tid. Samtidig ser utvalget at det er mange utfordringer og store kostnader knyttet til rapportering. Videre erkjenner utvalget at nye og bedre krav til rapportering ikke er tilstrekkelig for å sikre langsiktig bevaring av natur og en bærekraftig utvikling. Det er også nødvendig med krav og virkemidler fra myndighetene til å styre hvordan virksomheter skal og kan opptre, og for å sikre bærekraftig bruk og tilstrekkelig vern av natur. I kapittel 9 ser vi mer på krav til rapportering og hvordan dette følges opp av norske aktører.

Det er positive vekselvirkninger mellom en effektiv naturpolitikk og håndtering av naturrisiko

Utvalget har hatt som utgangspunkt at en bedre forståelse og håndtering av naturrisiko kan bidra til å redusere skadelige påvirkninger på naturen, og dermed til å bremse og reversere tapet av natur og, sikre robuste økosystemer. En bedre forståelse av trusler og muligheter knyttet til tap av natur, gir bedre grunnlag for gode beslutninger og for en forutsigbar og effektiv naturpolitikk. Det kan i sin tur gi en raskere og smidigere overgang til et samfunn som stanser og reverserer tap av natur, og styrker naturens bidrag til mennesker i tråd med nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser.

Mandatet sier at utvalget ikke skal foreslå konkrete tiltak og endringer i virkemidler som i seg selv påvirker tapet av naturmangfold og økosystemer. Utvalget vil imidlertid understreke at krav, forventninger og virkemidler for bedre vurdering og håndtering av naturrisiko bare vil være en del av løsningen. Økt bruk av naturrisikotilnærmingen må suppleres med virkemidler som gir insentiver til at konkrete valg og handlinger hos relevante beslutningstakere gir nødvendig effekt i naturen.

En grønn omstilling som omfatter en ambisiøs og effektiv naturpolitikk er ikke bare nødvendig for å dempe faren for å stanse og reversere naturtapet, men den vil også redusere usikkerheten rundt overgangen til et samfunn som går fra å omforme naturen til å omforme samfunnets forhold til naturen. En slik omstilling vil dermed redusere både fysisk naturrisiko og overgangsrisiko.

2.2.2 Utvalgets prioriteringer og målsettinger

Utvalget har som mål om at utredningen skal bidra til bedre vurdering og håndtering av naturrisiko

Utvalget har ønsket å utarbeide en relevant analyse som skal bidra til at aktører og samfunn får bedre forståelse, vurdering og håndtering av naturrisiko. I arbeidet har utvalget lagt særlig vekt på aktører som tar beslutninger som på en eller annen måte har betydning for utviklingen i naturen. Dette inkluderer private og offentlige finansinstitusjoner og investorer.

Ambisjonen er at utredningen skal bidra til bedre beslutningsstøtte, hvor private og offentlige beslutninger der naturrisiko er en vesentlig dimensjon, blir tatt basert på relevant innsikt i:

• tilstand og utvikling i berørte økosystemer

• de viktigste påvirkningene på og avhengighetene av naturen

• lover, reguleringer og andre rammevilkår, samt ventet utvikling i disse

• hvordan viktige naturrisikoene kan og bør måles – og hvilke som er viktige uten å være målbare

• konsekvensene av konkrete beslutninger på natur

• avveininger mellom naturrisiko og andre hensyn

Utvalget har hatt som ambisjon å bidra til bedre naturrelatert rapportering, hvor status og mål for naturrisiko rapporteres basert på solid innsikt, transparens og relevante normer. Videre har utvalget hatt som utgangspunkt at rapportering må bidra til reelle forbedringer for naturen og for samfunnet.

Utvalget ønsker at utredningen skal bidra til allmenn innsikt i og respekt for naturens bidrag til mennesker, hvordan tap av natur medfører risiko for samfunnet og behovet for god vurdering og håndtering av naturrisiko. Videre håper utvalget at utredningen og arbeidet vil fungere som katalysator for økt innsats, og som verktøy for implementering av bedre vurdering og håndtering av naturrisiko hos private og offentlige aktører i Norge.

Vi må bruke løsninger og kunnskap vi allerede har, men også skaffe ny kunnskap

Utvalget har sett både på nye verktøy og tilnærminger som er under utvikling, og på hvordan etablerte og eksisterende systemer kan utnyttes bedre enn i dag. Det er imidlertid en kjent utfordring at data- og kunnskapsgrunnlaget ofte ikke er godt nok for beslutninger som gjelder natur. Det gjelder spesielt stedfestede data og kunnskap om natur, samfunnets påvirkning og avhengighet, og risiko på lokalt nivå. Utvalget har derfor sett på behovet for å styrke data- og kunnskapsgrunnlaget for vurdering av naturrisiko hos aktører og på nasjonalt nivå. Samtidig har utvalget lagt til grunn at det er viktig å bruke det eksisterende data- og kunnskapsgrunnlaget og kunnskapssystemene bedre enn vi gjør i dag.

Utvalget anerkjenner at tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap kan være viktig både for forvaltning av natur og for vurdering og håndtering av naturrisiko. Dette inkluderer urfolks natursyn og naturkunnskap, verdisyn og verdivurderinger, tidsperspektiver og risikoforståelse. Kunnskap og perspektiver fra lokalbefolkning og fra næringer som tradisjonelt har erkjent avhengighet av å bevare naturen og naturgrunnlaget bør også tas hensyn til i større grad.

Utvalget erkjenner at utvalgets anbefalinger må ta hensyn til tilgjengelig kunnskap og kompetanse, inkludert i mindre kommuner og i små og mellomstore bedrifter.

God håndtering av naturrisiko krever samarbeid og dialog

Utvalget erkjenner at arbeidet med naturrisiko krever bidrag fra mange fagdisipliner og et aktivt og konstruktivt samarbeid mellom flere parter. Det er derfor positivt at mye av utviklingen på området er preget av samarbeid og dialog. I Norge er dette illustrert gjennom flere samarbeid mellom miljøorganisasjoner og næringslivet – inkludert finansnæringen, konsulentselskaper og enkeltbedrifter – om utvikling av råd og veiledere. Trepartssamarbeidet i arbeidslivet er en viktig arena for samarbeid knyttet til å møte ulike miljø- og samfunnsutfordringer, med deltagelse fra arbeidsgivere og arbeidstakere (partene) og staten. Internasjonalt har samarbeidsinitiativet for naturrelatert finansiell rapportering, TNFD, lagt stor vekt på innspill og utprøving i ulike næringer og bedrifter. Det er under utvikling flere løsninger for deling av data og kunnskapsgrunnlag.

2.2.3 Avgrensninger og forutsetninger i utredningen

Utvalgets hovedfokus er på beslutningstakere i offentlig og privat sektor

Av kapasitetshensyn har utvalget lagt særlig vekt på aktører som tar beslutninger om aktiviteter som betyr mye for utviklingen i naturen, og på næringer og sektorer som i særlig grad er avhengige av eller påvirker naturen. Samtidig har utvalget prøvd å dekke hvordan husholdninger og enkeltpersoner kan bli eksponert for naturrisiko gjennom endringer i naturen og endrede rammebetingelser, og hvordan deres perspektiver hensyntas i beslutningsprosesser. Dette er gjort blant annet gjennom å også omtale aktiviteter som ikke kan plasseres under konkrete næringer og sektorer, gjennom omtalen av naturrisiko på nasjonalt nivå, og gjennom omtale av kommunenes mange roller.

Utredningen er ikke heldekkende

Utvalget har ønsket å dekke de ulike punktene i mandatet så godt som mulig, og har prøvd å presentere forhold som utgjør et viktig bakteppe for arbeidet med naturrisiko. Gitt tiden og ressursene til rådighet er imidlertid utvalget klar på at det kan og vil være forhold som ikke vil være dekket av utvalgets rapport. Utredningen må derfor ikke leses som noen komplett omtale eller vurdering av status for blant annet naturtilstand og virkemiddelbruk. Flere av utvalgets vurderinger og anbefalinger peker derfor på områder det må jobbes videre med. Utvalget har ikke sett på muligheter og utfordringer knyttet til ulike former for frakobling av velferd og økonomisk aktivitet fra ressursbruk og miljøpåvirkning.9

Som nevnt over har utvalget lagt vekt på de internasjonale dimensjonene i mandatet, og på konsekvenser av beslutninger og aktiviteter i Norge på natur i andre land. Utredningen dekker koblinger til internasjonale verdikjeder så langt det har vært tjenlig og mulig, og viser at det kan være betydelig naturrisiko knyttet til ulike verdikjeder. Verdikjeder er imidlertid krevende å dekke, både fordi de spenner så vidt og fordi de metodisk og datamessig er vanskelige å håndtere. Det er derfor viktig å være klar over at det er mange koblinger til natur i andre land som ikke er dekket, og at det er problemstillinger knyttet til verdikjeder som ikke er belyst.

Det skjer mye på naturrisikofeltet, og det vil komme mer

Det skjer mye både på bærekraftsrisiko generelt og naturrisiko spesielt. Dette gjelder både i Norge og andre land, og både i privat og offentlig sektor. Eksempler på dette er at både det internasjonale initiativet for naturrelatert finansiell rapportering (TNFD), Organisasjonen for økonomisk samarbeid (OECD) og sentralbankenes og finanstilsynenes nettverk for et grønnere finanssystem (NGFS) publiserte store hovedrapporter om naturrisiko i september 2023. Utvalget erkjenner derfor at arbeidet med naturrisiko er i støpeskjeen og i rask modning, og at utredningen bare kan gi et situasjonsbilde og vise retning, basert på kunnskapen og informasjonen som var tilgjengelig mens utvalget arbeidet.

Utvalget vil peke på at Naturpanelet har satt i gang en større metodisk studie om næringslivets avhengighet av og påvirkning på natur og naturens bidrag til mennesker.10 Arbeidet ble satt i gang i 2022, men det er til nå ikke publisert noe som utvalget har kunnet bygge videre på. Utredningen skal etter planen publiseres i 2025.

Utvalget forventer at det vil komme en integrering av ulike løsninger og tilnærminger til ulike former for miljørelatert risiko. En slik utvikling vil gjøre det lettere for aktører å håndtere ulike problemstillinger mer integrert og med de samme verktøyene. Utvalget har etter beste evne tatt hensyn til at metodikk og praksis på naturrisiko må kunne integreres med annet arbeid på risiko generelt og miljørisiko spesielt. Det vil imidlertid være grensesnitt mot andre tilnærminger eller problemstillinger som ikke er belyst eller vurdert.

Utvalget har lagt vekt på at utredningen og utvalgets anbefalinger skal stimulere til fortsatt faglig utvikling, blant annet gjennom kompetanseutvikling og forskning, og til at det jobbes med naturrisiko hos flere aktører og for flere formål enn i dag. Det er viktig å ha en åpen inngang til nye tilnærminger og til ulike løsninger for å sette sammen ulike dimensjoner ved bærekraftsrisiko.

2.3 Om utredningen

På bakgrunn av mandatet og perspektivene og prioriteringene som er trukket opp i kapittel 2.2, har utvalget bygd opp utredningen basert på tankeskjemaet presentert i figur 2.1.

Forstørr bilde

Boksene viser hvordan utvalget har arbeidet med ulike elementer i mandatet, og hvordan de ulike delene henger sammen. Tallene i grønt viser hvilke kapitler som omhandler de ulike delene av tankeskjemaet.

Illustrasjon: Konsis

Kilde: Naturrisikoutvalget

På bakgrunn av mandatet og tankeskjemaet over er utredningen bygd opp som følger:

• Kapittel 1 Sammendrag

• Kapittel 2 Innledning – om utvalgets mandat, perspektiver og arbeid med utredningen

• Kapittel 3 Tap av natur truer bærekraftig utvikling

• Kapittel 4 Naturrisiko, begreper og metodiske tilnærminger

• Kapittel 5 Behovet for grønn omstilling medfører overgangsrisiko for beslutningstakere og for samfunnet

• Kapittel 6 Vurdering av naturrisiko i næringer og sektorer i Norge

• Kapittel 7 Naturrisiko på nasjonalt nivå

• Kapittel 8 Analyse og håndtering av naturrisiko i offentlig sektor

• Kapittel 9 Analyse og håndtering av naturrisiko i privat sektor

• Kapittel 10 Utvalgets anbefalinger

• Kapittel 11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 2.2 viser hvordan de ulike kapitlene henger sammen og skal støtte opp under hverandre.

Forstørr bilde

Boksene og pilene i figuren viser hovedtrekkene i hvordan de ulike temakapitlene henger sammen.

Illustrasjon: Konsis

Kilde: Naturrisikoutvalget

De fem hovedpunktene i mandatet svares primært ut i følgende kapitler:

• Kapittel 4 beskriver naturrisiko metodisk med utgangspunkt i tilnærming og begrepsbruk i Klimarisikoutvalgets rapport, men med modifikasjoner som er nødvendige fordi de to utfordringene er ulike. Beskrivelsene er supplert med vurdering av definisjoner blant annet fra TNFD og Klimarisikopanelet.

• Kapittel 6, med støtte spesielt fra kapittel 3, beskriver og vurderer hvordan næringer og sektorer i Norge er berørt av fysisk naturrisiko, gjennom nasjonalt og globalt tap og forringelse av natur og naturmangfold, med hovedvekt på fysiske endringer som kan utgjøre de viktigste risikofaktorene.

• Kapittel 5 beskriver og vurderer hvordan næringer og sektorer i Norge vil bli berørt av antatte og mulige innstramminger i rammevilkår gjennom endringer i den globale, europeiske og nasjonale naturmangfoldpolitikken, med hovedvekt på endringer som kan utgjøre de største risikofaktorene.

• Kapittel 7 beskriver og vurderer hvordan en mest hensiktsmessig kan analysere og framstille naturrisiko på nasjonalt nivå.

• Kapitlene 8 og 9 gjennomgår hvordan berørte aktører i Norge (private og offentlige virksomheter, herunder finansinstitusjoner) analyserer og håndterer naturrisiko i dag, identifiserer eventuelle forbedringspunkter og vurderer og anbefaler metodikk som setter disse aktørene i stand til å kunne analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte.

Utredningen svarer på et bredt og komplekst mandat, på et krevende fagfelt der det skjer mye parallell utvikling. Det betyr at et viktig bidrag fra utvalget er å gi en oversikt over relevante tema for en samlet forståelse av naturrisiko.

Utvalget har, etter mange diskusjoner, avstått fra å gi direkte anbefalinger til hvordan enkeltaktører, næringer og sektorer skal adressere naturrisiko sett fra sitt ståsted. Ulike aktører og beslutningstakere vil, selv innen enkeltnæringer, kunne stå overfor svært ulike naturrisikoutfordringer, avhengig av lokalisering, størrelse, strategisk posisjon osv. Det betyr at det er nødvendig med individuelle tilpasninger, både for ulike næringer og for konkrete virksomheter. Videre har utvalget valgt å anbefale en generell femtrinns arbeidsmodell som beslutningstakere vil ha nytte av i arbeidet med naturrisiko. Utredningen skal gi et generelt grunnlag for å benytte modellen, men analysen og håndteringen må tilpasses den enkelte situasjon.

Motivasjonen for oppbyggingen av utredningen er viktig for at en leser skal få et dekkende bilde av tematikken. Hvert kapittel gir i seg selv en dekkende omtale av hvert hovedtema i mandatet, men må leses i sammenheng med andre kapitler. Hovedfokuset i mandatet er på næringer og sektorer og aktører innen disse. I naturrisikoarbeidet for en enkelt virksomhet gir utredningen følgende støtte:

• Kapittel 3 dekker naturutviklingen, slik den er dokumentert globalt og i Norge. Fysisk risiko knytter seg til avhengighet av natur, og derfor er kapittel 3 direkte relevant.

• Kapittel 4 viser hvilke begreper og metoder som er relevante for arbeid med naturrisiko, inkludert femtrinnsmodellen nevnt over.

• Kapittel 5 dekker reguleringer og andre rammevilkår for virksomheter i Norge. Overgangsrisiko knytter seg til endringer i rammevilkår, og der er kapittel 5 direkte relevant.

• Kapittel 6 belyser avhengighet av og påvirkning på natur for et utvalg næringer, og drøfter momenter knyttet til hvordan dette gjør næringene eksponert for ulike former for naturrisiko. Gjennomgangen illustrerer at naturrisiko er komplekst felt, der hver enkelt aktørs eksponering kan avhenge av et spekter av endringer i naturen og i ulike rammevilkår, men også av en rekke aktørspesifikke forhold. Kapittel 6 gir derfor ikke et alene et tilstrekkelig grunnlag for en full naturrisikoanalyse på virksomhetsnivå.

• Kapitlene 8 (offentlig sektor) og 9 (privat sektor) gjennomgår status i vurdering og håndtering av naturrisiko. Kapitlene ser også på relevante koblinger til andre områder, inkludert arealplanlegging og rapportering.

• Kapittel 10 presenterer utvalgets anbefalinger, inkludert konkrete anbefalinger til oppfølging fra myndighetene, næringer og bransjer og den enkelte virksomhet.

Alle kapitlene inneholder aktuelle referanser til arbeid med ulike deler av naturrisikoutfordringene, inkludert beste praksis, og vil på den måten være nyttig både for generell forståelse og for konkret arbeid i en virksomhet.

En liste over referanser som er brukt i utredningen og i utvalgets arbeid er gjengitt i Vedlegg 1. Kilder som er brukt i utredningen er som hovedregel både gjengitt som fotnote i teksten og tatt med i referanselista. For noen kilder er det bare vist til aktuelle nettsider i fotnotene. Vedlegg 2 inneholder en ordliste over utvalgte ord og begreper som er brukt i utredningen og en oversikt over forkortelser som er brukt.

Sammendraget av utredningen er oversatt til engelsk og nordsamisk. Oversettelsene er tilgjengelige digitalt.

2.4 Om utvalget og utvalgets arbeid

2.4.1 Utvalgets medlemmer

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

• Førsteamanuensis Aksel Mjøs, Osterøy (leder)

• Professor Claire Armstrong, Tromsø

• Tidligere spesialrådgiver Ivar Baste, Dimmelsvik

• Seniorforsker Kristine Malmkvist Grimsrud, Nesodden

• Seniorforsker Atle Harby, Trondheim

• Teamleder politikk og næringsliv Else Hovind Hendel, Oslo

• Divisjonsdirektør Audun Korsæth, Brumunddal

• Områdedirektør Idar Kreutzer, Oslo

• Rådgiver Liv Anna Lindman, Hølen

• Postdoktor Trude Myklebust, Oslo

• Direktør Anders Oskal, Kautokeino

• Førsteamanuensis Hanne Kathrine Sjølie, Rendalen

• Professor Vigdis Vandvik, Bergen

2.4.2 Særmerknader til utvalgets anbefalinger

Et utvalgsmedlem, Hanne Kathrine Sjølie, har lagt inn særmerknader til fire av utvalgets anbefalinger. Særmerknadene er lagt inn der de aktuelle anbefalingene blir presentert, både i sammendraget og i kapittel 10. For øvrig er innstillingen enstemmig.

2.4.3 Utvalgets sekretariat

Utvalgets arbeid har vært støttet av et sekretariat. Sekretariatet har vært ledet av Finn Katerås i Klima- og miljødepartementet, og har for øvrig bestått av Eli Marie Næss i Klima- og miljødepartementet, Stian Rein Andresen i Klima- og miljødepartementet, Vegard Hole Hirsch i Finansdepartementet, Ivar Ekanger i Landbruks- og matdepartementet, Erland Røsten i Samferdselsdepartementet, Eivind Dale i Kommunal- og distriktsdepartementet, Christian Lund Sørensen i Nærings- og fiskeridepartementet, Kristin Haugen i Norges vassdrags- og energidirektorat, Kirsten Grønvik Bråten i Miljødirektoratet (fra mars 2023) og Bent Arne Sæther (i Klima- og miljødepartementet til januar 2023 og som selvstendig konsulent fra april 2023).

2.4.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 26 møter. 11 fysisk i Oslo, ett fysisk i Kautokeino, ett fysisk i Bergen og 13 digitalt på Teams. Gjennom skriftlige innspill, møter og webinarer har en rekke organisasjoner og personer bidratt med nyttig kunnskap og relevante erfaringer som har gitt utvalget økt innsikt i relevante problemstillinger.

Tilknyttet møtet i Kautokeino 8.–10. mars 2023 hadde utvalget en befaring i nærområdet for å få bedre innsikt i samisk reindrift, utfordringer næringen og kommunen står overfor og bruken av tradisjonell og erfaringsbasert kunnskap. Under oppholdet i Kautokeino fikk utvalget også flere presentasjoner knyttet til reindrift og andre samiske næringer. Forberedte presentasjoner ble holdt av Andreas Stångberg i Sametingets administrasjon, Berit Anne Sara Triumf i Kautokeino kommune, Inge Arne Eriksen i Bivdu (om sjøsamisk bruk av natur og naturgrunnlaget for samisk fiske), Svein Disch Mathiesen fra Det internasjonale reindriftssenteret og Samisk høyskole, Isak Henrik Eira fra Norske reindriftssamers landsforbund og Johan Strömgren fra Norsk Institusjon for Menneskerettigheter. Utvalgets leder og deler av utvalget hadde 27. oktober 2023 et møte med sametingspresident Silje Karine Muotka, sametingsråd Maja Kristine Jåma og politisk rådgiver i Sametinget Anne Henriette Nilut for å ha en dialog om aktuelle problemstillinger knyttet til utvalgets arbeid.

Tilknyttet møtet i Bergen 12.–13. september 2023 hadde utvalget en faglig del for å få bedre innsikt i marine problemstillinger og ulike former for beslutninger knyttet til norske hav- og kystområder. Forberedte presentasjoner ble holdt av Frode Vikebø fra Havforskningsinstituttet, Jens Christian Holm, Tove Aasheim, og Magnus Torvik fra Fiskeridirektoratet, Bent Gunnar Næss og Hans Kristian Dolmen fra Region Nordhordland IKS, Maria Pettersvik Arvnes fra Norges Fiskarlag, Randi Nygård Grøntvedt fra Sjømat Norge og Björgólfur Havardsson fra Seafood Innovation Cluster AS.

Gjennom webinarer har utvalget lært mer om klimarisikoutvalgets arbeid fra utvalgsleder Martin Skancke, om TNFD fra Emily McKenzie i TNFD-sekretariatet og Snorre Gjerde i Norges Bank Investment Management (NBIM), om kommunenes arbeid med natur og naturrisiko fra Lina Frogner Orre i Kommunal- og distriktsdepartementet , Siri Gilbert i Ås kommune, Maja Dineh Sørheim i Nordre Follo kommune, Hans Arve Rognerud i Fredrikstad kommune, fra Gro Sandkjær Hanssen ved OsloMet, fra Helge Eide og Halvard Dahle Lægreid i Kommunesektorens organisasjon og Stein Erik Stinessen og Espen A. Volden fra Utmarkskommunenes Sammenslutning, om statens arbeid med natur og naturrisiko fra Hilde Singsaas i Direktoratet for økonomistyring (DFØ), Bjørn Bugge i Klima- og miljødepartementet, Hallvard Jostein Berg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Marianne Simonsen Bjørkenes i Nye Veier AS og om metoder og forsterket innsats for vurderinger av naturrisiko på nasjonalt nivå fra Geraldine Ang fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Katie Kedward ved Universitetet i London (UCL).

Gjennom dialogmøter har utvalget lært mer om finansnæringens praktiske arbeid med naturrisiko fra Simen Kjøsnes Kristiansen i Finans Norge og et utvalg av deres medlemsbedrifter, Bente Sverdrup i Gjensidige, Emine Isciel i Storebrand, Karoline Bakka Hjertø i Sparebank1 Østlandet, Petter Natås i DNB og Gjermund Grimsby i Kommunal landspensjonskasse KLP, om jordbrukets arbeid med naturrisiko fra Sigrid Hjørnegård, Sigrun Pettersborg og Erlend Stabell Daling i Norges bondelag og Anton Langeland i Norges bonde- og småbrukerlag og om Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og deres bransjeorganisasjoner sitt arbeid med naturrisiko fra Per Øyvind Langeland, Andreas Pihlstrøm og Trygve Ulset fra NHO sentralt, Tina Sletbak-Akerø fra Trevareindustrien, Geir Ove Ystmark og Randi Nygård Grøntvedt fra Sjømat Norge, Terje Sletnes fra NHO Mat og Drikke, Vegard Pettersen fra Fornybar Norge, Gunnar Grini fra Norsk Industri og Heikki Holmås og Torild Engh fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA).

For å informere om utvalgets arbeid og for innhente ytterligere kunnskap og synspunkter, har utvalgsleder og -medlemmer deltatt på en rekke offentlige arrangementer og hatt møter med representanter for relevante organisasjoner om institusjoner.

Utvalget arrangerte et åpent webinar om utvalgets arbeid 28. februar 2023. Utvalget sendte i september 2023 ut en ekstra anmodning om innspill, bl.a. til organisasjoner tilknyttet miljø og folkehelse. Utvalget har mottatt skriftlige innspill fra SEB Norge, Sametinget, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Sabima, Norwegian Research Centre (NORCE), Eksportfinansiering Norge, Norges Fiskarlag, Regenerativt Norge, Den norske veterinærforening, Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna), Kommunesektorens organisasjon (KS), Fiskeridirektoratet, Finans Norge, LHL, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), SeaBee, Offshore Norge, Sjømat Norge, Equinor, Fornybar Norge, Anders Nyhuus, Norskog, Pelagisk Forening, NHO Reiseliv, Norges skogeierforbund, Naturviterne, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, John Erik Grova, Norsk Triathlonforbund, Den norske turistforening (DNT), Boligprodusentenes Forening, Naturvernforbundet. Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet.

Utvalgets nettside har gitt informasjon om utvalgets mandat, medlemmer og arbeid og vært en kanal for å få innspill til utvalget.11 Skriftlige innspill som er formidlet til utvalget er tilgjengelige på denne nettsiden.

Utvalget ønsker å takke alle som har bidratt til vårt arbeid med sine erfaringer, observasjoner og faglige vurderinger. Utvalget ønsker å takke medlemmene av sekretariatet for deres arbeidsinnsats og tålmodighet.

2.4.5 Utredninger og faglige bidrag

Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet laget en oversikt til utvalget over datakilder, statistikk og verktøy som er tilgjengelig for å vurdere påvirkning og avhengighet av biodiversitet og økosystemtjenester for norske sektorer og selskaper. Leveransen gir også en sammenstilling av tilgjengelige kilder som redegjør for mulig utvikling av biodiversitet og økosystemer på nasjonalt, regionale og globale nivå. Oversikten bygger på bidrag fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Leveransen er brukt som grunnlag for utvalgets arbeid med naturtilstand og avhengighet av og påvirkning på natur og for utvalgets vurderinger rundt behovet for bedre og mere tilgjengelige data og kunnskapskilder. Oversikten kan også bidra som et grunnlag for forvaltningens videre arbeid med formidling av data og stedfestet informasjon som er relevant for vurderinger av naturrisiko.

2.4.6 Kostnader og ressursbruk knyttet til utvalgets arbeid

Utvalget har gjennom Klima- og miljødepartementet hatt et samlet budsjett for sitt arbeid fra august 2022 til januar 2024 på 5,4 mill. kr. Dette har dekket godtgjørelse til utvalgets leder og medlemmer, lønn til sekretariatsleder, innleie av et sekretariatsmedlem for noen måneder, reiseutgifter for utvalget og sekretariatsleder, møtekostnader og kostnader knyttet til grafisk profil, formidling og oversettelse av deler av utredningen til engelsk og nordsamisk.

Lønn til øvrige deltagere i sekretariatet har vært dekket over de berørte departementenes budsjetter. Bidragene har utgjort rundt fire årsverk, med rundt 60 prosent i Klima- og miljødepartementet. I tillegg kommer klargjøring og trykking av den skriftlige utredningen. Det tilsier at utvalgets arbeid og utredningen til sammen har kostet litt over 9 mill. kr. Ressurser som er brukt av ulike aktører på innspill til utvalget kommer i tillegg.