11 Økonomiske og administrative konsekvenser
11.1 Innledning
Utvalget gir anbefalinger som kan bidra til bedre beslutninger på aktør-, nærings-, og samfunnsnivå, i både privat og offentlig sektor. Bedre beslutninger har en klar nytteeffekt. Det vil samtidig innebære noe økt ressursbruk og kostnader, men utvalget har ikke beregnet samlet omfang av slike kostnader konkret.
Utvalgets rapport skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte for at de ulike aktørene bedre skal kunne håndtere naturrisiko. Gjennom bedre håndtering av naturrisiko begrenses konsekvensene tap av naturens bidrag har for økonomi og velferd, både på aktør-, nærings- og samfunnsnivå. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av hvor godt aktører og sektorer håndterer naturrisiko, kan være store og påvirke både menneskelig velferd og naturen både negativt og positivt. Se nærmere omtale av naturrisiko på nasjonalt nivå i kapittel 7.
Naturrisiko vil kunne ha økonomiske konsekvenser for aktører og samfunn, men hvor både konsekvensene av ulike utfall, og når de inntreffer, er usikre. En kunnskapsbasert vurdering og håndtering av denne risikoen ved bruk av anbefalt overordnet femtrinnsmodell, vil på generelt grunnlag kunne medføre økte kostnader på kort sikt, men gi reduserte kostnader og potensielt større gevinster på lengre sikt. Med hensyn til både samlede økonomiske konsekvenser og for eksempel risiko for konkurs, forventes naturrisikohåndtering å ha positive effekter.
Nytten av bedre beslutninger om natur og håndtering av naturrisiko vil variere mellom næringer etter hvor utsatt de er for naturrisiko. Nytten vil også variere mellom regioner og lokale områder, både på grunn av ulik næringsstruktur og avhengighet og påvirkning på økosystemer, deres tilstand og utvikling.
Bedre risikohåndtering vil bidra til å forebygge konsekvensene av potensielt større tap og forringelse av natur, og nytten vil være større jo tidligere dette gjøres. Beslutninger om natur uten gode naturrisikovurderinger, vil med stor sannsynlighet medføre høyere kostnader gjennom velferdstap og kostnader med å reparere naturskade senere. Dette fordi ufullstendig eller manglende utredning, analyse og vurderinger kan gjøre at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger, og/eller som innebærer sløsing med samfunnets ressurser. For både private og offentlige aktører vil det være stordriftsfordeler når det gjelder for eksempel forbedring av data, metode og kunnskapsgrunnlag med hensyn på naturrisiko. Videre innebærer føre var-prinsippet at man skal sikre samfunnet mot vesentlig skade på naturen og miljøet, og dermed tap av naturens bidrag, gjennom å ta hensyn til usikkerhet og sannsynligheten for særlig farefulle utfall.
Det ligger også potensiell verdiskaping for aktører og samfunnet som realiserer nye forretningsmuligheter eller løsninger som reduserer naturrisiko.
Utvalgets anbefalinger om metodikk og tilnærminger rettet mot alle aktører er basert på femtrinnsmodellen, og bruk av denne vil i utgangspunktet gi økt ressursbruk både i offentlig og privat sektor til:
styrket kapasitet og kompetanse til å håndtere naturrisiko,
grundigere utrednings- og beslutningsprosesser med bedre vurdering av naturrisiko
utvidet dokumentasjon av arbeid, vurderinger, beslutninger og endringer som følge av bedre håndtering av naturrisiko
Utvalget vurderer at utvidede forventninger til rapportering, transparens og tilgjengeliggjøring er et viktig bidrag blant annet til å kanalisere investeringer fra aktiviteter som påvirker naturen negativt over til formål som bidrar til det grønne skiftet. Bedre rapportering kan også bidra til økende bevissthet hos berørte aktører og mer oppmerksomhet hos interessenter og i offentligheten generelt. Samtidig erkjenner utvalget at det er mange utfordringer og kostnader knyttet til rapportering. Kostnadene vil blant annet være påvirket av i hvilken grad håndtering og rapportering av naturrisiko kan samordnes med andre risikovurderinger og annen rapportering, for eksempel knyttet til klima.
11.2 Konsekvenser av anbefalingene rettet mot nasjonalt nivå og offentlig sektor
Innenfor offentlig sektor vil både staten og kommunesektoren kunne få økte utgifter knyttet til utvalgets anbefalinger om blant annet:
styrket kapasitet og kompetanse, inkludert i privat utrednings- og analysevirksomhet som offentlig sektor kjøper tjenester fra
utforming av grunnlag for beslutninger med bedre vurdering av konsekvenser for naturrisiko både nasjonalt og internasjonalt
synliggjøring av naturrisikovurderinger i beslutningsgrunnlag og planlegging.
redegjørelse for og synliggjøring av avveining av ulike hensyn etter vedtak
oppfølging av etater og offentlig eide selskaper
Utgiftene ved utvalgets anbefalinger for offentlig sektor vil avhenge av om oppfølgingen skjer i form av krav (skal), eller veiledning/råd (kan/bør). Offentlig sektors utgifter vil også avhenge av i hvilken grad arbeid med naturrisiko samordnes med og integreres i eksisterende systemer og prosesser. Utvalgets vurdering er at analyse og håndtering av naturrisiko så langt som mulig bør gjøres innenfor eksisterende systemer for utredning, planlegging og rapportering.
God veiledning og velfungerende systemer for tilgang til naturinformasjon vil samtidig på lengre sikt kunne lette utredningsarbeid i både stat og kommune. Dette vil kunne bidra til lavere kostnader, høyere kvalitet og økt sammenlignbarhet. Forutsigbarhet i tiltak for natur-omstilling vil også kunne bidra til enklere prosesser i behandling av saker knyttet til natur. Det er samlet sett vanskelig å anslå nettokostnaden av utvalgets anbefalinger for offentlig sektor.
11.2.1 Nærmere om konsekvenser for staten
Staten vil i tillegg til utgiftene nevnt over, kunne få økte budsjettutgifter knyttet til ny innsats med:
data-, metode- og kunnskapsgrunnlag, inkludert naturkartlegging, metodeutvikling, inkludert utvikling av areal- og naturregnskap, og tilgjengeliggjøring og digitalisering av relevante data
styrking av naturrisiko som tema i forskning og utdanning
sektormyndighetenes gjennomgang av hvordan ulike sektorer er berørt av naturrisiko, inkludert i arbeidet med finansiell stabilitet
veiledning til og oppfølging av privat og kommunal virksomhet fra nasjonale og regionale statlige myndigheter
gjennomgang av lovverk og retningslinjer med sikte på bedre og mer helhetlig planlegging for å ivareta naturrisiko, inkludert gjennomgang av plan- og bygningsloven
styrket deltakelse i internasjonalt samarbeid om naturrisiko
evaluering av om håndtering av naturrisiko er blitt bedre etter noe tid
Forslagene over bør, så langt det er mulig, integreres i eksisterende arbeidsmåter, prosesser og systemer, og formaliserte prosesser for beslutninger og rapportering. Det vil derfor trolig være snakk om økt ressursinnsats og økte kostnader i en oppstartsperiode, men mindre etter hvert.
11.2.2 Nærmere om konsekvenser for kommunesektoren
Utvalgets anbefalinger vil i tillegg kunne gi økte utgifter for kommunesektoren knyttet til:
utarbeiding av plan for naturmangfold, eventuelt bedre integrering av planlegging for naturmangfold i kommune- og fylkesplanlegging
natur- og arealregnskap på kommunalt og fylkeskommunalt nivå
tilgjengeliggjøring av relevante kommunalt forvaltede data på naturområdet
Statlige krav som medfører økte utgifter for kommunesektoren, skal i utgangspunktet kompenseres. For kommunal sektor vil utgiftene blant annet avhenge av i hvilken grad styrket arbeid med naturrisiko skjer i den enkelte kommune, eller gjennom interkommunalt samarbeid og/eller veiledning fra regionalt nivå.
11.3 Konsekvenser av anbefalingene rettet mot privat sektor
Oppfølging av utvalgets anbefalinger rettet mot privat sektor vil også ha økonomiske virkninger. På kort sikt vil det blant annet være kostnader knyttet til kompetanseoppbygging, utvikling av styringssystemer og bruk av ledelseskapasitet. Det er grunn til å tro at en vesentlig del av disse kostnadene knytter seg til de første rundene av dette arbeidet, og at løpende vurderinger og rapportering over tid kan integreres med mindre kostnader i ordinær risikostyring og rapportering.
God styring av naturrisiko vil bidra til reduserte negative konsekvenser av framtidige naturrisiko-relaterte utfall. I tillegg vil det være til støtte for utvikling av mer konkurransedyktige forretningsmodeller og strategier som er mindre sårbare for naturrisiko. Utvidede forventninger til rapportering, transparens og tilgjengeliggjøring vil være et viktig bidrag blant annet til å kanalisere investeringer fra aktiviteter som påvirker naturen negativt over til formål som bidrar til det grønne skiftet. Utvalget har ikke foreslått utvidet rapportering for privat sektor, men er opptatt av at gjeldende og ventede krav til rapportering bidrar til god styring av naturrisiko og reelle adferdsendringer i den enkelte virksomhet. Dette arbeidet er, som omtalt i anbefalingene, også områder som egner seg for å håndtere innenfor trepartssamarbeidet.
Samarbeidsarenaer i næringslivet oppfordres til å ta en viktig rolle i arbeidet med naturrisiko, og dette vil medføre kostnader for deres medlemmer. Samtidig vil samarbeid trolig innebære rimeligere og mer effektiv håndtering av naturrisiko for medlemmene, enn om arbeidet gjøres separat. Samarbeid har dessuten gode virkninger for utviklingsarbeid, standardisering og erfaringsdeling, inkludert arbeidet med enhetlig rapportering i verdikjedene.
Anbefalingene overfor finanssektoren dreier seg hovedsakelig om å integrere naturrisiko bedre i dialogen med låntakere og andre kunder, i tillegg til økt egen kompetanse i og bedre styring av naturrisiko. Det er rimelig å anta at marginalkostnadene for dette er relativt moderate.