2 Begreper og forkortelser

Ord og begreper

Art: Etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer (ref. naturmangfoldloven). Et vanlig kriterium er at to individer er av samme art hvis de sammen kan få avkom som igjen er fertile. Et annet kriterium er knyttet til genetisk likhet.

Bestand: En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til samme tid (ref. naturmangfoldloven)

Biologisk mangfold: Variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på økosystemnivå (ref. konvensjonen om biologisk mangfold)

Dobbel vesentlighet: Begrep som brukes i virksomheters arbeid med bærekraft. Med dobbel vesentlighet skal en vurdere virksomheten slik at en ser både på virksomhetens påvirkning på ytre forhold og på ytre forholds påvirkning på selskapet. Omtales også som dobbel materialitet. (ref. bl.a. TNFD og CSRD)

Finansiell stabilitet: Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er robust overfor forstyrrelser i økonomien, slik at det er i stand til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte (ref. Norges Bank)

Fysisk klimarisiko: Risiko knyttet til konsekvensene av fysiske endringer som følge av den globale oppvarmingen (ref. Klimarisikoutvalget)

Fysisk naturrisiko: Risiko knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv (ref. kapittel 4)

Høsting: Jakt, fangst, fiske og innsamling av planter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) og sopp, i friluftsliv og næring (ref. naturmangfoldloven)

Klimarelatert overgangsrisiko: Overgangsrisiko knyttet til konsekvenser av klimapolitikk og teknologisk utvikling i overgangen til et lavutslippssamfunn (ref. Klimarisikoutvalget)

Klimarisiko: Risiko knyttet til hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære (ref. Miljødirektoratet)

Landskap: Det naturmangfoldnivået vi bruker når vi skal beskrive store arealer med få detaljer. Det er de store trekkene i naturen, som vi kan se med det blotte øye, som fjell, daler, skog, innsjøer, isbreer, bebyggelse, industri, landbruksarealer, osv.

Natur: Den naturlige verden med en hovedvekt på dets levende komponenter (ref. Naturpanelet)1

Naturavtalen: Et globalt rammeverk og nye globale mål for naturmangfold som ble vedtatt under partsmøtet til konvensjonen om biologisk mangfold i Montréal i desember 2022

Naturfare: En fellesbetegnelse for naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi, slik som skred, flom og stormflo (ref. Miljødirektoratet)

Naturens bidrag til mennesker: Alle bidrag, bade positive og negative, fra levende natur (det vil si alle organismer, økosystemer og tilhørende økologiske og evolusjonsmessige prosesser) til menneskers livskvalitet (ref. Naturpanelet).2 Tilknyttede begreper som brukes er naturgoder og økosystemtjenester.

Naturmangfold: Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning (ref. naturmangfoldloven)

Naturrisiko (naturrelatert risiko): Faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold (ref. kapittel 4)

Naturtype: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster (ref. naturmangfoldloven)

Overgangsrisiko (naturrelatert overgangsrisiko): Risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammebetingelser utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser (ref. kapittel 4)

Påvirkningsfaktor (for påvirkning av natur): Faktorer som påvirker naturmangfoldet gjennom at biologiske og geologiske funksjoner, og økologiske prosesser, forringes (eller forbedres), eventuelt at sammenhenger helt eller delvis brytes (eller styrkes). Inkluderer de fem største direkte påvirkningene på natur, som er arealbruksendring av land- og sjøområder, høsting og overbeskatning, klimaendringer, forurensning, og invaderende fremmede arter. (ref. kapittel 3).

ROS-analyser: Risiko- og sårbarhetsanalyser, gjerne om risikoanalysene i offentlig sektor

Scenario: Scenarioer kan defineres som beskrivelser av en tenkt utvikling eller tilstand i fremtiden. Fremtidsbilde brukes som norsk synonym for scenarioer, og brukes ofte der en bare ser på mulige framtidige tilstander og ikke utviklingen dit.

Systemrisiko (naturrelatert systemrisiko): På aggregert nivå kan naturrisiko få et slikt omfang at det kan føre til systemrisiko, hvor risikoen er knyttet til svikt og sammenbrudd i et helt system, ikke bare svikt i enkelte deler. Dette kan både gjelde realøkonomien, finanssystemet og naturlige systemer. (ref. kapitlene 4 og 7)

Søksmålsrisiko: Omfatter faren for å bli saksøkt eller stilt til ansvar for skader og tap forårsaket av negativ påvirkning på natur, men kan også omfatte andre former for juridisk risiko for eksempel i form av bøter og administrative sanksjoner eller pålegg om endring av eksisterende virksomhet (ref. kapittel 4)

Økosystem: Et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet (ref. konvensjonen om biologisk mangfold). Et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet.

Forkortelser