6 Den samlede inntektsutviklingen

• Sterk vekst i bytteforholdet mot utlandet bidro til at disponibel realinntekt for Norge var vel 6,8 prosent høyere i 2008 enn året før. Mesteparten av denne økningen i bytteforholdet kan forklares med kraftig økning i oljeprisen i 2008.

• Den kraftige veksten i oljeprisen har bidratt sterkt til at nivået på disponibel realinntekt i 2008 anslås å være om lag 36 prosent høyere enn ved konjunkturbunnen i 2003.

• Lønnskostnadsandelen – lønnskostnader i prosent av faktorinntekt – gikk opp i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge i 2008. For industrien gikk lønnskostnadsandelen opp fra 2007 til 2008 med om lag 4 prosentpoeng, og er foreløpig beregnet til 76 prosent.

6.1 Disponibel inntekt for Norge

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge var vel 11 prosent høyere i 2008 enn i 2007.

Det var særlig produksjonen i olje og gass og de høye oljeprisene som bidro til veksten, men bidraget Fastlands-Norge var også betydelig. Disponibel inntekt for Norge anslås til 2 226 milliarder kroner, som svarte til over 466 000 kroner per innbygger.

I 2008 lå disponibel realinntekt for Norge om lag 6,8 prosent høyere enn i samme periode i 2007, mot en vekst på 3,3 prosent året før. Sett over en lengre tidsperiode har det vært en betydelig samlet realinntektsvekst. Fra konjunkturbunnen i 2003 til 2008 har disponibel realinntekt for Norge økt med om lag 36 prosent.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet. Vekstbidragene er vist i tabell 6.2, og bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i vekst i henholdsvis petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten var 0,1 prosentpoeng i 2008, mot -1,5 prosentpoeng i 2007. Vekstbidraget fra produksjonsutviklingen i øvrige næringer var 1,6 prosentpoeng i 2008 og 4,7 prosentpoeng i 2007.

Prisutviklingen på olje og gass er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet . Prisen på olje og gass sett under ett økte kraftig gjennom de tre første kvartalene i 2008, men falt sterkt i 4 kvartal. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene ga prisutviklingen på råolje og gass et vekstbidrag til disponibel realinntekt på 4,8 prosentpoeng i 2008 mot -1,0 i 2007.

Prisutviklingen i handelen med varer og tjenester utenom olje og gass har gitt positive vekstbidrag til disponibel realinntekt for alle årene fra 2003 til 2008. Vekstbidraget var 1,2 prosentpoeng i 2006, og 0,2 prosent i 2007. I 2008 er det også beregnet til 0,2 prosentpoeng, og samlet sett bidro endringen i bytteforholdet med 5,0 prosentpoeng til veksten i disponibel realinntekt i 2008.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Utviklingen i internasjonale finans- og valutamarkeder er viktig for de samlede formuesinntektene for Norge, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens pensjonsfond - Utland. Endringen i rente- og stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 0,9 prosentpoeng i 2007 og med 0,1 prosentpoeng i 2008.

6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Samlet faktorinntekt for Norge beregnes som nettonasjonalprodukt fratrukket netto produksjonsskatter. Det tilsvarer summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 13,1 prosent i 2008 sammenlignet med året før, etter en vekst på 4,6 prosent i 2007 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.

De samlede lønnskostnadene i Norge økte med nærmere 10 prosent i 2008, mot en vekst på 10,7 prosent i 2007. Driftsresultatet for økonomien som helhet økte også kraftig med nærmere 18 prosent, etter en nedgang med 2,3 prosent i 2007. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport økte kraftig i 2008 sammenlignet med 2007, mens det var en nedgang på over 9 prosent i 2007. Driftsresultatet i de øvrige næringene viste en svak oppgang på om lag 1,9 prosent i 2008 mot en økning på 6,6 prosent i 2007.

For å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen vises tall for driftsresultat i tabell 6.4 og lønnskostnader i vedleggstabell 4.8 og figur 6.3. Det understrekes at tallene for driftsresultat for årene 2007 og 2008 er foreløpige og usikre.

De foreløpige tallene for lønnskostnadene i 2008 viser at de samlede lønnskostnadene var på nærmere 1100 milliarder kroner mot om lag 980 milliarder kroner i 2007. I markedsrettet virksomhet var lønnskostnadene om lag 745 milliarder kroner mot 680 milliarder kroner året før. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 og ideelle organisasjoner. Lønnskostnadene i markedsrettet virksomhet som andel av totale lønnskostnader har økt gradvis over flere år og er foreløpig anslått til å være i overkant av 69 prosent i 2008.

Driftsresultat påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge. I 2008 var petroleumsvirksomhetens andel av det samlede driftsresultatet nærmere 58 prosent, som er om lag 6 prosentpoeng høyere enn i 2007.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ifølge de foreløpige tallene opp med 13 milliarder kroner fra 2007 til i 2008.. Industriens driftsresultat var rundt 46 milliarder kroner i 2008, noe som er en reduksjon fra 2007. Til tross for dette er likevel driftsresultatet nærmere dobbelt så stort som i 2002. Utviklingen i driftsresultatet etter siste konjunkturbunn kan forklares med en relativ sterk prisoppgang på eksportmarkedet for en rekke råvarer, mens prisene på innsatsfaktorer viste klart lavere vekst. Prisutviklingen på eksportmarkedet var særlig gunstig for Norge i årene 2006 og 2007. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ned fra om lag 17 prosent i 2007 til omlag 14 prosent i 2008.

* Foreløpige tall.

¹ Utvalg av øvrige næringer omfatter markedsrettet virksomhet i næringene: bygg- og anleggsvirksomhet, varehandel og reparasjon av kjøretøyer mv., hotell og restaurantvirksomhet, transport ellers (omfatter all transportvirksomhet med unntak av utenriks sjøfart og transport av petroleum i rørledninger), post og telekommunikasjon og forretningsmessig tjenesteyting.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge, industrien og et aggregat som omfatter et utvalg av øvrige markedsrettede næringer i Fastlands-Norge.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge falt lønnskostnadsandelen fra nærmere 71 prosent i 2000 til underkant av 65 prosent i 2005. Etter dette gikk lønnskostnadsandelen noe opp i 2006 og 2007, mens beregningene for 2008 viser en andel på 68 prosent. I industrien lå lønnskostnadsandelen i 1999 på 82 prosent. Ifølge nasjonalregnskapet falt andelen gradvis fram til 2006 da den var på 72 prosent. I 2007 lå lønnskostnadsandelen på samme nivå som året før, mens for 2008 antas den å ha økt til om lag 76 prosent. Bak denne utviklingen ligger fall i lønnskostnadandelen for verkstedindustri og skipsbygging mens andelen i råvarebasert og øvrig industri økte fra året før, se figur 6.4.

* Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I øvrige markedsrettede næringer som det er naturlig å sammenligne med, var det også en reduksjon i lønnskostnadsandelen fram til og med 2005. Andelen var i 2005 på 73 prosent. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at lønnskostnadsandelen var 76 prosent, som er en økning på 2 prosentpoeng fra 2007.