3 Kursutviklingen for norske kroner
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i Beregningsutvalgets rapport: NOU 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs.
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Figur 3.1 viser utviklingen i disse to valutakursindeksene de siste årene. Den importveide kronekursen har i stor grad fulgt forløpet til industriens effektive valutakurs.
Utviklingen i kronekursen de siste årene
Kronekursen, målt ved industriens effektive kronekurs, styrket seg moderat gjennom årene 2000 og 2001, men tidlig i 2002 styrket kronen seg vesentlig. Målt som årsgjennomsnitt økte kronens verdi med 7,4 prosent fra 2001 til 2002. Samtidig som rentedifferansen mot utlandet falt gjennom 2003, jf. figur 3.3, svekket kronen seg. I januar 2004 var kronekursen på sitt svakeste nivå siden årsskiftet 2000/2001. Etter å ha vist en styrkende tendens gjennom mesteparten av 2004 og 2005, svekket kronen seg med 0,5 prosent fra 2005 til 2006.
I løpet av 2007 styrket kronen seg, og rentedifferansen mot handelspartnerne økte. Fra januar til oktober styrket kronen seg med 8,6 prosent. Kronen svekket seg deretter noe, og som årsgjennomsnitt styrket kronen seg med 1,7 prosent fra 2006 til 2007, målt ved industriens effektive valutakurs. I første halvår av 2008 holdt kronen seg relativt stabil, før den falt med drøyt 18 pst. i andre halvår. Til tross for den markerte kronesvekkelsen i fjor høst, var kronen 0,5 pst. sterkere i 2008 enn i 2007 målt som årsgjennomsnitt. I midten av mars i år var kronen drøyt 10 pst. sterkere enn ved starten av året, målt ved industriens effektive valutakurs.
I løpet av det siste året har kronen svekket seg markert mot EUR og USD, jf. figur 3.2. Fra februar 2008 til februar 2009 var kronesvekkelsen mot EUR på knapt 11 pst., mens svekkelsen mot USD var på hele 28 pst. Mot SEK har kronen derimot styrket seg med drøyt 5 pst. i samme periode.
De siste årene har det vært store svingninger i kronekursen. I perioden før kronen begynte å svekke seg markert i fjor høst, var det imidlertid en styrkende trend i kronekursen. Fra februar 2004 til august 2008 styrket kronen seg med om lag 12 pst. målt ved industriens effektive valutakurs.
Tabell 3.1 Vekter i industriens effektive valutakurs og I44
Vekter i industriens effektive valutakurs1 | Importvekter2 | |
---|---|---|
Euro | 39,4 | 376,4 |
Danmark | 8,2 | 77,5 |
Sverige | 21,2 | 152,8 |
Storbritannia | 9,1 | 76,4 |
Sveits | 1,1 | 10,9 |
Japan | 2,9 | 33,6 |
USA | 5,5 | 53,3 |
Canada | 0,7 | 26,9 |
Singapore | 0,9 | 3,7 |
Sør-Korea | 2,4 | 10,9 |
Thailand | .. | 3,8 |
Taiwan | .. | 10,1 |
Polen | 2,8 | 18,3 |
Tsjekkia | 0,5 | 7,7 |
Ungarn | .. | 5,8 |
Argentina | .. | 1,1 |
Australia | .. | 1,6 |
Bangladesh | .. | 1,2 |
Brasil | .. | 9,8 |
Chile | .. | 1,5 |
Kina | 3,0 | 59,5 |
Colombia | .. | 1 |
Hong Kong | 1,0 | 4,8 |
Indonesia | .. | 2,4 |
India | .. | 4,1 |
Island | .. | 1,6 |
Sri Lanka | .. | 0,3 |
Marokko | .. | 1 |
Malaysia | .. | 4,2 |
Filippinene | .. | 1 |
Pakistan | .. | 1,1 |
Russland | 0,7 | 25,2 |
Tyrkia | 0,6 | 8,4 |
Sør-Afrika | .. | 2,3 |
100 | 1000 |
1 Vekter benyttet fra og med 4. februar 2008
2 Importvekter fra 2005
Kilde: Norges Bank