1 Lønnsutviklingen i senere år

• Beregningsutvalget anslår den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for alle lønnstakere under ett til 6,0 prosent mot 5,4 prosent året før.

• Årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i NHO-bedrifter er beregnet til 5,7 prosent for industriarbeidere og til 6,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var på 6,1 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 9,2 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til 6,7 prosent. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 6,2 prosent og i helseforetakene til 6,5 prosent.

• Utvalget anslår overhenget til 2009 til 2,3 prosent for alle grupper under ett. Dette er høyere enn det gjennomsnittlige overhenget de tre foregående år som var på 1,7 prosent, og 0,3 prosentpoeng høyere enn overhenget til 2008. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,8 prosent og for industrifunksjonærer til 2,5 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 0,9 prosent, mens det for ansatte i finanstjenester er beregnet til 2,0 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget beregnet til henholdsvis 3,4 prosent og 2,4 prosent. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er overhenget beregnet til 1,6 prosent og i helseforetakene til 3,6 prosent.

• I kommunene er det allerede avtalt tillegg for 2009 som i dette området bidrar til årslønnsveksten fra 2008 til 2009 med 1¾ prosentpoeng. Tillegget gir et bidrag til lønnsveksten for hele økonomien på om lag 0,3 prosentpoeng fra 2008 til 2009.

• Fra 2004 til 2008 ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert i alle de store forhandlingsområdene med unntak av ansatte i finanstjenester og industriarbeidere i NHO-bedrifter. Fra 2007 til 2008 ble lønnsforskjellene redusert for ansatte i kommunene i alt og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. For undervisningspersonell i kommunene og for ansatte i staten var lønnsforskjellene om lag uendret. For de andre områdene og spesielt for ansatte i finanstjenester har lønnsforskjellene økt.

• Lønnsveksten (eksklusiv opsjons- og naturalytelser) fra 2007 til 2008 for ledere i en del næringer var gjennomgående klart høyere enn for lønnstakerne ellers i de samme næringene. For gruppen med yrkeskode administrerende direktør i finansnæringen var lønnsveksten i gjennomsnitt hele 28,6 prosent. Store bonusutbetalinger trakk lønnsveksten kraftig opp. I industrien var lønnsveksten for denne gruppen 13,3 prosent og i varehandel 10,0 prosent. I de andre næringene utvalget presenterer tall for, varierte lønnsveksten for administrerende direktører mellom 4,8 prosent og 8,7 prosent i 2008.

• Mens veksten i lederlønningene (uten opsjons- og naturalytelser) i 2008 gjennomgående var klart høyere enn for lønnstakerne ellers, indikerer nye tall fra LTO- registeret et fall i gjennomsnittlige opsjonsytelser fra 2007 til 2008, noe som trekker den samlede godtgjørelsen til ledere ned.

1.1 Lønnsutviklingen for hoved­grupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger for lønnsutviklingen fra 2007 til 2008 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2009 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2008 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjørene i 2008 gis i vedlegg 1.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer i tabell 1.1 tall for gjennomsnittlig årslønnsvekst det siste tiåret for de største forhandlingsområdene. Tabellen bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. Lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene av lønnsvekst og lønnsnivå omtales i boks 1.1. Det vises også til omtale i vedlegg 2.

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i NHO-bedrifter er beregnet til 5,7 prosent for industriarbeidere og til 6,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 6,1 prosent. Årslønnsveksten for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,4 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten i 2008 beregnet til 9,2 prosent. Både for ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til 6,7 prosent. Videre er årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene beregnet til 6,2 prosent og i helseforetakene til 6,5 prosent.

Tabellen viser at årslønnsveksten tok seg opp fra 1999 til 2002. I 2002 varierte lønnsveksten mellom 5 og vel 8 prosent. Ellers i årene 1998-2004 har lønnsutviklingen for områdene i tabellen stort sett variert mellom 3 og vel 5 prosent. Unntaket er undervisningspersonell i kommunesektoren i årene fra 2000 til 2002 og helseforetakene i 2003. Den forholdsvis sterke lønnsveksten for undervisningspersonell i kommunesektoren fra 2000 til 2002 skyldes spesielle tillegg (skolepakkene). I 2005 varierte lønnsveksten fra 3 til vel 4 prosent mellom de ulike områdene. I 2006 tok lønnsveksten seg noe opp igjen og varierte mellom 3½ og knapt 5 prosent med unntak av finanstjenester hvor høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten både i 2005 og 2006. I 2007 tok lønnsveksten seg ytterligere opp. I de store forhandlingsområdene varierte lønnsveksten fra knapt 5 til om lag 5¾ prosent.

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

• ansatte i industrien

• ansatte i varehandel

• ansatte i offentlig forvaltning

Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2007 til 2008 for lønnstakere under ett er beregnet til 6,0 prosent mot 5,4 prosent året før, jf. tabell 1.2. For ansatte i industrien vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at samlet fra 1998 til 2008 har lønnsveksten vært nær parallell i de tre hovedsektorene. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i den siste 10-årsperioden vært om lag den samme som for NHO-bedrifter i industrien. Imidlertid har lønnsveksten i disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2004-2008 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,3-1 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og vel 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring i årene 2005 og 2008. I disse to årene var lønnsglidningen særlig høy i forretnings- og sparebanker og forsikring, noe som skyldtes store bonusutbetalinger i disse to årene. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industri­arbeidere i LO/NHO-området

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 5,7 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,5 prosent året før.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO/NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffområder. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og har påvirket gjennomsnittlig lønnsvekst.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år), gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg eller tillegg etter arbeidets art. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene variere. Fra 2007 til 2008 påvirket bonus og uregelmessige tillegg lønnsveksten i svært liten grad.

Når en fokuserer på lønnsveksten fra dato til dato, kan man dele lønnsveksten i tarifftillegg og lønnsglidning i perioden mellom måletidspunktene (tabell 1.5). Tarifftillegg pr. 1. april 2008 var høyere enn tilsvarende året før og bidro med 1,3 prosentpoeng til lønnsveksten fra 2007 til 2008. Lønnsglidning gjennom 2008 økte om lag i samme takt som i 2007. Lønnsglidningen i perioden 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var 4,1 prosent­poeng av en totalvekst på 5,8 prosent i samme periode. Dette gir et bidrag til årslønnsveksten fra 2007 til 2008 på 2,6 prosentpoeng mot 2,8 prosentpoeng året før.

For industriarbeidere er lønnsoverhenget inn i 2009 beregnet til 1,8 prosent.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var det en årslønnsvekst på 5,4 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,5 prosent året før. Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg betydelige strukturelle lønnseffekter og ulikheter mellom grupper. Arbeidere innenfor byggvirksomhet består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag som tømrere, murere, grunnarbeide innenfor stein-, jord- og sementarbeide, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l.(om lag 2/3).

De to gruppene har ulik lønnsstruktur, men gjennomsnittstallene for arbeidere i byggevirksomhet generelt, er sterkt preget av at nytilsatte drar gjennomsnittlig årslønnsvekst ned i 2008, på samme måte som i 2006 og 2007.

Fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 økte gjennomsnittslønnen for arbeidere i byggevirksomhet samlet sett med 5,2 prosent. Arbeidstakere som er med på de to sammenlignbare tidspunktene («identiske personer»), har en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeidere i bransjen. Grunnen til at ikke alle er med i begge årene kan også være utskifting av bedrifter (særlig småbedrifter) i utvalget. På grunnlag av dette kan man likevel anslå at netto sysselsettingsøkning trekker lønnsveksten ned med vel 2 prosentpoeng fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008. Lavere gjennomsnittlige uregelmessige tillegg som skift etc. drar i tillegg lønnsveksten ned med 0,3 prosentpoeng. Noe av lønnsutviklingen i bransjen er også knyttet til bruken av akkord.

Bygge - og anleggsvirksomhet samlet (hvor også anleggs-, kraftlinje- og asfaltfirmaer inngår) viser en lønnsvekst på 5,4 prosent fra 2007 til 2008.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper, ambulansefirmaer m.v. For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet, var det en årslønnsvekst fra 2007 til 2008 på 6,6 prosent, mot 4,5 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var 7,2 prosent.

Vel 40 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett. I tillegg ble det i 2006 i rutebilsektoren, som utgjør om lag 50 prosent av arbeiderne i transportsektoren i NHO-området, inngått bransjeavtaler knyttet til nye eller reforhandlede kontrakter, som nå slår ut i lønnsvekst etter hvert som slike avtaler skal reforhandles helt frem til 2012. En god del bedrifter har reforhandlet nye avtaler i løpet av 2008, som blant annet har ført til at rutebilsektoren har en årslønnsvekst fra 2007 til 2008 på 7,8 prosent i gjennomsnitt, mens nivåøkningen fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 er om lag 1 prosentpoeng høyere. Det er foreløpig lagt til grunn at all lønnsvekst for gruppen i gjennomsnitt er gitt fra 1. april.

Andre deler av transportsektoren som for eksempel innenriks sjøfart og spedisjon drar gjennomsnittlig lønnsvekst for arbeidere i transportsektoren ned.

Arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore består av operatørarbeidere (om lag halvparten), og oljeboring - og oljeservicearbeidere. Den siste gruppen utgjør en stadig større andel av totalgruppen for arbeidere. Ingeniører og sivilingeniører klassifiseres som funksjonærer og er ikke med i gruppen arbeidere. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønn med 5,5 prosent for arbeidere i sektoren fra 2007 til 2008, mot 6,7 prosent året før. Økningen fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var 6,6 prosent. Store endringer i organisering og sammenslåingen av blant annet Statoil/Hydro i løpet av 2007, har ført til at registrert lønnsvekst mellom årene innenfor oljevirksomhet, offshore, er preget av spesielle forhold. For en del personer i 2007 ble det utbetalt bonus knyttet både til 2006 og om lag ¾ av 2007 frem til sammenslåingen av det største selskapet, mens nesten ingen slike utbetalinger fant sted i 2008. Dette forhold dro ned lønnsveksten kraftig samlet sett.

Det antas at en automatisk virkning av ansiennitetstillegg per 1. januar hvert år bidrar med minst ½ prosentpoeng til årslønnsveksten.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2007 til 2008 på 4,6 prosent, mot 4,2 prosent året før.

Avtalene for hotell og restaurant ble endret i 2006 ved at funksjonærgrupper som før hadde egen avtale, ble tatt inn i felles avtale med arbeidergruppene. Funksjonærgruppene dette gjaldt er resepsjonister og visse kontoryrker. Datagrunnlaget for hotell og restaurant, som også omfatter arbeidstakerkategoriene ovenfor, omfatter derfor om lag 10 prosent flere årsverk fra 2006. I veksttallene overfor er den utvidete gruppen tatt med.

Bransjen består av langt flere yngre arbeidstakere enn i de fleste andre grupper. Gjennomsnittlig alder var i 2008 om lag 10 år yngre enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Man finner i 2008-materialet bare igjen om lag 50 prosent av de samme arbeidstakerne som i 2007. Selv om en del av dette kan tilskrives endring av utvalget, har sannsynligvis slike strukturendringer i sysselsettingen redusert lønnsveksten, og materialet viser at særlig ny sysselsetting gjennom 2008 har trukket lønnsveksten ned med om lag 2 prosentpoeng. Samlet var lønnsglidningen fra 2007 til 2008 null.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

For industrifunksjonærene i NHO-bedrifter, som utgjør om lag 40 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter, var det en årslønnsvekst på 6,3 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,7 prosent året før. Fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 6,2 prosent, det samme som året før.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Det er relativt store forskjeller grupper imellom.

Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet for de ulike bransjene og vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen lønnsendringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Ettersom det foreløpig er mangelfulle innberetninger på reguleringstidspunkt for 2008, legges det til grunn samme reguleringstidspunkter for de ulike bransjene som i 2006/2007. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Med beregnet lønnsoverheng inn i 2008 på 2,5 prosent, var bidraget fra lønnsglidning i løpet av 2008 3,8 prosent, mot 3,7 prosent året før.

Lønnsoverhenget inn i 2009 er beregnet til 2,5 prosent, det samme som inn i 2008.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-området er ansatt innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og IKT – bedrifter. Disse utgjør til sammen om lag 60 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-området, eksklusive oljesektoren ble 6,4 prosent fra 2007 til 2008.

Lønnsveksten avtok litt frem mot oktober 2008, mens den tiltok på samme tidspunkt i 2007. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1.oktober 2007 til 1.oktober 2008 ble 6,4 prosent for alle funksjonærer eksklusive oljesektoren.

Lønnsinnberetningene for 2007 og 2008 inneholder spesielle periodiseringer av bonusutbetalinger innenfor oljesektoren knyttet til sammenslåingen av blant annet de to største bedriftene i sektoren. Dette forholdet drar faktisk utbetalt lønn for funksjonærer totalt sett i NHO-området ned med 0,6 prosentpoeng til 5,8 prosent fra 2007 til 2008, mot 6,3 prosent året før. Funksjonærer i oljesektoren isolert har en lønnsvekst på 3,3 prosent fra 2007 til 2008. Den tekniske endringen knyttet til bonusavlønningen i sektoren, vil sannsynlig dra lønnsveksten fra 2008 til 2009 oppover.

Tallene ovenfor inkluderer både tekniske og andre funksjonærgrupper inklusive lederstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppene i NHO-bedrifter omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av alle funksjonærer.

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en betydelig gruppe. Disse gruppene utgjør nå 6 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i forhandlingsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærer.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industri­arbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og deltid)

Innenfor NHOs industribedrifter (både heltid og deltid) utgjør funksjonærene om lag 42 prosent av årsverkene og om lag 52 prosent av lønnssummen.

Det er store forskjeller i lønnsnivå og lønnsvekst for industriarbeidere og industrifunksjonærer. Tallene for industrifunksjonærer omfatter også ledere, både toppledere og mellomledere. Funksjonærene har utgjort en stadig økende del (med unntak av 2006-2007), noe som isolert har bidratt til en økning i gjennomsnittslønn for funksjonærer og arbeidere i industrien totalt sett.

Lønnsveksten for alle ansatte i NHOs industribedrifter ble 6,1 prosent fra 2007 til 2008, mot 5,3 prosent året før. Året før ble lønnsveksten 0,3 prosentpoeng lavere fordi andel arbeidere med lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet økte dette året, mens i 2008 økte andel funksjonærer noe og bidro ned 0,2 prosentpoeng høyere lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i industrien samlet.

Deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter, på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.6 vises fordelingen av industrisysselsettingen mellom arbeidere og funksjonærer basert på henholdsvis årsverk og lønnssum, ifølge lønnsopplysninger fra SSB og opplysninger fra NHOs statistikkregister.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I tariffoppgjøret for 2008 ble det enighet mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK, og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringens Arbeidsgiverforening om at satsene i lønnsregulativet økes med 3,5 prosent eller minimum kr 10 000 per år fra 1. mai 2008. Dette ble av partene anslått til å bidra med 2,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2007 til 2008.

Partene ble videre enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i NHO-området, jf. vedlegg 1, undervedlegg 2.

Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2008 på 0,9 prosent og per 1. juli 2008 på 1,5 prosent.

Ifølge lønnsstatistikken for 2008 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet 3 bank og forsikring, med 9,9 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2007 til 1. september 2008. Bonusutbetalingene bidro til å trekke opp lønnsveksten i større grad enn i tidligere år.

Bonus har de siste årene utgjort en økende andel av månedslønnen i alt og synes å ha blitt en mer generell del av lønnssystemet i finanstjenester. I 2003 og 2004 utgjorde bonus i gjennomsnitt om lag 3,5 prosent av månedslønnen i alt. Denne andelen vokste til 6,5 prosent i 2005, videre til 8,5 prosent i 2007 og til 10,5 prosent i 2008.

For finanstjenester har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2008 og lønnstilleggene i 2008, beregnet årslønnsveksten fra 2007 til 2008 til 9,2 prosent.

I varehandel ble det i hovedoppgjøret i 2008 på Landsoverenskomsten mellom LO og HSH og de tilhørende bransjeavtalene (Handel og Kontor (HK)) gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2,- per time og et ytterligere lav-/likelønnstillegg på kr 3,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. I tillegg kom resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene på 50 øre per time.

For tillegg på andre overenskomster mellom LO og HSH og mellom YS og HSH samt overenskomster innen HUK 4 -området, vises det til vedlegg 1.

LO og HSH og YS og HSH ble også enige om en ny AFP-ordning tilsvarende ordningen i NHO-området, jf. vedlegg 1, undervedlegg 2.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom LO/Handel og Kontor og HSH som vanligvis gir et tillegg per 1. februar, ble i oppgjøret i 2008 omregnet og flyttet til 1. april. Dette ga et tillegg på kr 4 på trinn 6 og kr 2 på trinnene 1-5 samt på ungdomssatsen. Om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

Ifølge lønnsstatistikken for 2008 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i varehandelen under ett med 3,6 prosent fra 1. september 2007 til 1. september 2008. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var veksten 3,7 prosent i det samme tidsrommet. Dette tallet trekkes ned både av strukturendringer og stor turnover i bedriftene. For identiske personer, dvs. arbeidstakere som var med i tellingen på begge tidspunktene, var veksten i gjennomsnittlig månedslønn 8,3 prosent fra 1. september 2007 til 1. september 2008.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2008 og lønnstilleggene i 2008, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 4,4 prosent. Både nye bedrifter som kom inn i lønnsstatistikken i 2008 samt stor turnover trakk lønnsveksten ned.

For varehandelen totalt har SSB på grunnlag av strukturstatistikken per 1. september 2008 og den kvartalsvise lønnsindeksen, beregnet årslønnsveksten fra 2007 til 2008 til 4,3 prosent. Både i engroshandel og i detaljhandel er lønnsveksten beregnet til 4,5 prosent. For varehandelen totalt er motorkjøretøytjenester med i lønnsveksttallet. For denne gruppen var årslønnsveksten fra 2007 til 2008 lavere enn for varehandel under ett. Gruppen er ikke med i lønnsveksttallet for HSH-bedrifter i varehandelen.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret i 2008 ble det brudd i forhandlingene i det statlige tariffområdet mellom staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio, Akademikerne inkl. NITO og Norges Farmaceutiske Forenig, og oppgjøret gikk deretter til mekling. Den 23. mai la staten fram et forslag som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte og som Akademikerne inkl. NITO og Norges Farmaceutiske Forenig aksepterte. Alle parter aksepterte senere riksmeklingsmannens forslag. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2008. Tillegget var på kr 16 000 opp til og med lønnstrinn (ltr) 45, og et prosentvis tillegg på 4,65 prosent fra og med ltr 46 til og med ltr 80, og et kronetillegg fra ltr 81 og oppover på kr 32 000.

• Det ble avsatt 0,1 prosent til justering av lønnsspenn. Alle lønnsspenn ble hevet med to lønnstrinn i bunn og to lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai 2008.

• Det ble avsatt 1 prosent til sentrale justeringer per 1. juli 2008. Likelønn skulle prioriteres.

• Det ble avsatt midler til lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,4 prosent av lønnsmassen per dato med virkning fra 1. august 2008. Herav utgjorde midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) 0,1 prosentpoeng.

Tilleggene bidro til årslønnsveksten fra 2007 til 2008 med om lag 4¼ prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008 og tarifftilleggene i 2008, kan årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i det statlige tariffområdet beregnes til 6,7 prosent.

Partene ble enige om at eksisterende AFP-ordning i offentlig sektor skal avløses av en ny AFP-ordning som er tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen. AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor, jf. vedlegg 1, undervedlegg 2 og 3.

Kommunesektoren/KS-området

I hovedoppgjøret i 2008 ble det brudd i forhandlingene i det kommunale tariffområdet mellom KS og LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune 5 , og oppgjørene gikk til mekling. Den 23. mai ble det satt fram et meklingsforslag som LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune anbefalte. Meklingsforslaget ble 18. juni vedtatt av alle parter unntatt Det norske maskinistforbund (YS) som meldte plassfratredelse fra 25. juni. KS og Maskinistforbundet inngikk en enighetsprotokoll 24. juni uten ytterligere økonomiske elementer enn det som fulgte av det anbefalte meklingsforslaget. 

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kapittel 4) ga meklingsforslaget følgende tillegg i 2008:

• et generelt tillegg 1. mai på 2,5 prosent av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2008

• endringer i mistelønnssatser per 1. mai. Generelt tillegg fra 1. mai var inkludert i de nye satsene.

• en pott på 1,6 prosent til lokale forhandlinger per 1. mai.

I tillegg ble det foretatt endringer i fellesbestemmelser per 1. mai.

I meklingsforsalget ble det også enighet om tillegg i 2009. Fra 1. mai 2009 gis det et generelt tillegg på 3,1 prosent eller minimum kr 9 000 på den enkeltes grunnlønn. I tillegg blir også minstelønnssatser økt fra samme dato. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 300 000 fra 1. mai 2009 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, skal i framtida reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp.

For Akademikernes medlemmer i KS-området og en del andre grupper, fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai.

For ansatte med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4) i KS-området bidro tarifftilleggene i meklingsforslaget til en lønnsvekst fra 2007 til 2008 på 4¾ prosentpoeng. I hele kommunesektoren bidrar tilleggene som ble avtalt i 2009 med 1¾ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2008 til 2009.

I Oslo kommune ble det i 2008-oppgjøret etter mekling enighet med Kommuneansattes Hovedsammenslutning - Oslo (KAH), YS Kommune og Akademikerne Kommune om følgende tillegg:

• et generelt tillegg på 3,4 prosent fra 1. mai eller minimum kr 13 000.

• sentrale lønnsmessige tiltak fra 1. mai på 1,5 prosent.

• en pott på 2,8 prosent til lokale forhandlinger per 1. juli. I tillegg kom resirkulerte midler på 0,2 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008, er årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 6,7 prosent. En oppjustering av minstelønnssatsene for høyskolegruppene ekskl. undervisningssektoren per 1.1.2008 bidro med 0,2 prosentpoeng til lønnsveksten i 2008.

Undervisningspersonell

Tilleggene ved lønnsoppgjøret i KS-området i 2008 er også gjeldende for ansatte i undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4).

Tarifftilleggene i meklingsforslaget i KS-oppgjøret i 2008 bidro til lønnsveksten fra 2007 til 2008 med om lag 4¼ prosentpoeng forutsatt en pro rata fordeling av potten til lokale forhandlinger.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008, er årslønnsveksten fra 2007 til 2008 for undervisningspersonell beregnet til 5,7 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den Norske Legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret i 2008 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO-Stat og mellom Spekter og YS-Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2008 på kr 3 900 per år. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på kr 5 850 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr 301 320 i 2007. Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

For LO Stat og YS-Spekter bidro de avtalte tilleggene på A-nivå til en lønnsvekst på om lag 1 prosentpoeng fra 2007 til 2008.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2008 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene, er årslønnsveksten fra 2007 til 2008 i Spekter-området ekskl. helseforetakene beregnet til 6,2 prosent.

I 2008-oppgjøret i helseforetakene kom Spekter og forbundene i Unio med sentral forbundsvis avtaledel (Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet) til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2) om endringer av minstelønnssatser. Det ble i tillegg ført lokale forhandlinger i helseforetakene for disse gruppene i 2008. Øvrige forbund i Unio avtaler lønnstilleggene i sin helhet lokalt i helseforetakene.

Den norske legeforening og Spekter kom også til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A2). Det ble gitt tillegg fra 1. januar 2008 som varierte fra kr 20 000 til kr 25 000. Det ble i tillegg ført lokale forhandlinger for legene i de enkelte helseforetak/sykehus. De øvrige foreningene i Akademikerne Helse og Spekter gjennomførte også lokale forhandlinger.

For oversikt over forhandlingene i Spekters overenskomstområde 4, vises til vedlegg 1.

I lønnsoppgjøret i 2008 ble det enighet om at det innføres en ny AFP-ordning tilsvarende den AFP-ordningen som ble avtalt i NHO-området. For virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning, herunder AFP-ordning, har partene lagt til grunn at de endringer som eventuelt blir gjort i disse ordningene også får virkning for Spekters virksomheter.

I helseforetakene gir overhenget til 2008 på 1,4 prosent og de sentralt avtalte tilleggene for 2008 en lønnsvekst på 3¾ prosent fra 2007 til 2008. I tillegg kommer bidrag fra tillegg ved lokale forhandlinger på 2 prosentpoeng og lønnsglidningen.

Utvalget presenterer beregninger av årslønnsveksten fra 2007 til 2008 både etter SSBs lønnsstatistikk og Spekters lønnsmateriale for helseforetakene. Lønnsveksten i SSBs lønnsstatistikk per 1. oktober 2008 må ses på bakgrunn av at en del av de lokale tilleggene i 2008 ikke er kommet med, mens derimot lønnstillegg høsten 2007 først kom med per 1. oktober 2008. Spekter har innhentet lønnsstatistikk for helseforetakene etter tellingstidspunktet 1. oktober både i 2007og 2008 slik at de nevnte lønnstilleggene er blitt registrert. På grunnlaget av Spekters lønnsstatistikk er årslønnsveksten per årsverk i helseforetakene beregnet til 3,7 prosent fra 2005 til 2006, til 4,9 prosent fra 2006 til 2007 og til 6,5 prosent fra 2007 til 2008. SSB har beregnet årslønnsveksten til henholdsvis 3,0 prosent, 6,8 prosent og 5,1 prosent for heltidsansatte for de tre årene. Sett over disse tre årene er samlet lønnsvekst om lag den samme i Spekters og i SSBs beregning.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året, jf. nærmer omtale i vedlegg 2.

Utvalget anslår overhenget til 2009 til 2,3 prosent for alle grupper under ett. Dette er høyere enn det gjennomsnittlige overhenget de tre foregående år som var på 1,7 prosent, og 0,3 prosentpoeng høyere enn overhenget til 2008. For de områdene utvalget har tall for, varierer overhenget til 2009 fra 0,9 prosent for ansatte i HSH-bedrifter i varehandel til 3,6 prosent for ansatte i helseforetakene.

I kommunene er det allerede avtalt tillegg for 2009 som i dette området bidrar til årslønnsveksten fra 2008 til 2009 med 1¾ prosentpoeng. Tillegget bidrar til samlet lønnsvekst for hele økonomien med om lag 0,3 prosentpoeng fra 2008 til 2009.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

Beregningsutvalget har siden 1996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO). De siste årene har utvalget også presentert tall for toppledere i offentlig sektor fra SSBs ordinære lønnsstatistikk.

Utvalget har samtidig arbeidet med å utvikle en mer heldekkende lønnsstatistikk for ledere i næringsvirksomhet. I avsnitt 1.4.1 presenteres følgelig en ny lønnsstatistikk for ledere, basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk med tilleggsinformasjon fra LTO-registeret (bl.a. om fordel ved opsjoner).

Lønnsbegrepet i utvalgtes lederlønnsstatistikker er mer omfattende enn i de lønnstall utvalget presenterer for lønnstakere ellers, f. eks. i tabell 1.1. Hovedforskjellen går på at opsjons- og naturalytelser er inkludert for ledere.

I denne rapporten presenteres også lederlønnstall for 2008 for ledere i enkeltnæringer basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk (jf. tabell 1.11). Disse viser at veksten i lederlønningene (uten opsjons- og naturalytelser) i 2008 gjennomgående var klart høyere enn for lønnstakerne ellers. Nye tall fra LTO- registeret indikerer imidlertid et fall i gjennomsnittlige opsjonsytelser fra 2007 til 2008, noe som trekker den samlede godtgjørelsen til ledere ned.

1.4.1 Lønnsutviklingen for ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene

Beregningsutvalget presenterer i dette avsnittet en ny lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå for ledere i foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene. Statistikken bygger på data Statistisk sentralbyrå innhenter til den ordinære lønnsstatistikken. Videre er det hentet tillegginformasjon fra LTO-registeret om opsjons- og naturalytelser.

Lønnsbegrepet for ledere i dette avsnittet vil omfatte avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg, bonus, overtid samt opsjons- og naturalytelser. Det betyr at lønnsbegrepet er sammenlignbart med lønnsbegrepet i statistikken basert på LTO-registeret, jf. avsnitt 1.4.2.

I dette avsnittet presenteres lønnstall for årene 2004 til 2007 etter overnevnte lønnsbegrep. I tillegg viser en lønnsveksten fra 2007 til 2008 for ledere i en del næringer eksklusiv overtid og opsjons- og naturalytelser. En kommer tilbake til en bredere omtale av lønnsutviklingen fra 2007 til 2008 i junirapporten.

I denne lederlønnsstatistikken kan en via yrkesklassifiseringen i større grad enn i statistikken basert på LTO-registeret alene, være sikker på at de som inngår er ledere. LTO-registeret gir ikke opplysninger om yrke/stilling, slik at det ikke er mulig å identifisere topplederen direkte. I stedet har en valgt den personen som har høyest lønn i selskapet to år etter hverandre.

Det presenteres tall for to grupper av ledere (se boks 1.4):

• Gruppen med yrkeskode 1210, «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak utenom offentlig forvaltning og helseforetakene, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

• Gruppen med yrkeskode 1300, «ledere av små foretak» utenom offentlig forvaltning og helseforetakene, dvs. foretak med mellom 5 og 10 ansatte.

Totalt omfatter utvalget til lønnsstatistikken i 2007 vel 16 000 heltidsansatte personer innen disse to ledergruppene.

Tabell 1.8 viser at lønnsveksten for administrerende direktører samlet var 2,6 prosent fra 2006 til 2007 mot 5,5 prosent årene før. Opsjons- og naturalytelser trakk ned lønnsveksten fra 2006 til 2007. Uten disse ytelsene var lønnsveksten 4,0 prosent. For ledere i småbedrifter var lønnsveksten 7,8 prosent i 2007 mot 3,4 prosent i 2006. For alle ledere var veksten 6,3 prosent i 2007.

I tabell 1.9 er administrerende direktører rangert etter stigende lønnsnivå. Det er om lag 2 400 direktører i hvert kvartil. Tabellen viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på 1,4 mill. kroner i 2007 og at veksten var 1,3 prosent i 2007. Lavere opsjons- og naturalytelser i 2007 enn året før, trakk ned lønnsveksten med om lag 3 prosentpoeng fra 2006 til 2007. I de tre andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 3,1 prosent i 2. kvartil til 6,7 prosent i 1. kvartil.

Tabell 1.10 viser lønnsutviklingen og lønnsnivå for kvinnelige og mannlige ledere. Lønnsutviklingen for kvinnelige administrerende direktører var høyere enn for mannlige i 2007. På den annen side var lønnsveksten for mannlige ledere høyere i små foretak. Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige ledere var i 2007 om lag 79 prosent av lønnsnivået for mannlige ledere.

Lønnsutviklingen for ledere fra 2007 til 2008 i enkelte næringer

For 2008 foreligger ikke lønnsstatistikken omtalt over, men utvalget presenterer i tabell 1.11 lønnsutviklingen fra 2007 til 2008 7 for ledere i enkelte næringer basert på det samme lønnsbegrepet som brukes i tabell 1.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. I disse tallene er dermed ikke opsjons- og naturalytelser og overtid inkludert. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall inkludert disse ytelsene i junirapporten.

Lønnsstatistikken bygger på et representativt utvalg av virksomheter med fulltelling blant de største foretakerne i hver næring, og et utvalg blant små foretak.

Tabell 1.11 viser at lønnsveksten for administrerende direktører i finansnæringen fra 2007 til 2008 i gjennomsnitt var hele 28,6 prosent. Store bonusutbetalinger trakk lønnsveksten kraftig opp. Utenom bonus var lønnsveksten 10,9 prosent. I industrien og i varehandel var også lønnsveksten for administrerende direktører høy, henholdsvis 13,3 prosent og 10,0 prosent. For administrerende direktører i de andre næringene i tabell 1.11 varierte lønnsveksten mellom 4,8 prosent og 8,7 prosent. For ledere i små foretak i finansnæringen og i bygg- og anleggsvirksomhet var lønnsveksten også høy fra 2007 til 2008, om lag 12 prosent. For ledere i små foretak i de andre næringene i tabell 1.8 varierte lønnsveksten mellom 1,9 prosent og 9,0 prosent.

Lønnsveksten fra 2007 til 2008 for ledere i de næringene vi har lønnsstatistikk for, var gjennomgående klart høyere enn for lønnstakerne ellers i de samme næringene. Hvordan opsjons- og naturalytelser har påvirket lønnsutviklingen for ledere fra 2007 til 2008, kommer utvalget tilbake til i junirapporten.

1.4.2 Lønnsutviklingen i 2008 for toppledere i næringsvirksomhet basert på LTO-registeret

I dette avsnittet vises lønnsutviklingen for toppledere i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper basert på opplysninger fra LTO-registeret alene.

Lønnsbegrepet som legges til grunn, omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse, dvs. lønn og honorarer m.m. for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg inkluderes også fordel ved kjøp av aksjer til underpris i lønnsbegrepet. Det vises til boks 1.5 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i lønnsbegrepet etter de verdiansettelser skattereglene fastlegger, jf. boks 1.6. Lønnsbegrepet avviker dermed på dette punktet fra det som brukes ellers i kapittel 1. I tillegg inneholder det en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det ellers anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabell 1.1. Naturalytelsene utgjør en liten andel, om lag 1,9 prosent, av lønn og honorarer i alt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling for lønnstakere under ett.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. «Leder» er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. spesialkompetanse, men ikke er toppleder.

Tabell 1.12 viser at fra 2007 til 2008 var lønnsveksten 2,7 prosent i gjennomsnitt for alle toppledere mot 6,8 prosent året før. Lønnsveksten for toppledere i 2008 varierte mellom 0,1 prosent og 5,7 prosent i små- og mellomstore foretak. I de største foretakene med over 250 lønnsforhold var lønnsveksten i 2008 5,1 prosent mot hele 21,0 prosent i 2007. Toppledere i de minste foretakene (25-49 lønnsforhold) utgjorde i 2008 om lag 57 prosent av alle toppledere i materialet, mens lederne i de største foretakene (over 250 lønnsforhold) utgjorde om lag 6 prosent.

I offentlig eide foretak var lønnsveksten fra 2007 til 2008 7,9 prosent mot 1,6 prosent året før. Dette omfatter foretak hvor stat, kommune eller fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1.1 viser at for alle toppledere i foretak med over 25 lønnsforhold var samlet lønnsvekst tilnærmet den samme som for lønnstakere i alt fra 1997 til 2003. Etter 2003 har veksten vært høyere, og lønnsveksten for toppledere i alt for hele perioden 1997 til 2008 ble 83 prosent mot 68 prosent for lønnstakere i alt. For toppledere i små foretak med 25-49 lønnsforhold var samlet lønnsvekst lavere enn for lønnstakere i alt fram til 2005, men høy lønnsvekst i 2006 medførte at lønnsveksten for hele perioden 1997-2008 ble om lag 76 prosent. For toppledere i store foretak med over 250 lønnsforhold var lønnsveksten høy fra 1997 til og med 2000. Deretter var lønnsveksten forholdsvis moderat i 2001 og 2002. Etter 2002 økte lønnsveksten igjen og var høy i årene 2004 til 2007, særlig i 2007. Fra 2007 til 2008 var det imidlertid negativ lønnsvekst i gjennomsnitt for toppledere i de store foretakene. Samlet for perioden fra 1997 til 2008 var lønnsveksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold om lag 123 prosent, dvs. nær det dobbelte av lønnsveksten for lønnstakere i alt.

Den negative lønnsveksten i gjennomsnitt fra 2007 til 2008 for toppledere i de store foretakene kan skyldes flere forhold, bl.a. lavere opsjonsytelser og/eller bonuser. I tillegg kan tilgang og avgang av ledere i en forholdsvis liten gruppe av ledere påvirke lønnsutviklingen.

Det er i den siste tiden gjennomført endringer i aksjeloven mv. om lederlønnsfastsettelse som innebærer at styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte og at denne erklæringen skal behandles av generalforsamlingen. I eierskapsmeldingen (St. meld. nr. 13 (2006-2007)) gikk regjeringen inn for at staten skal stemme nei på generalforsamlingen dersom det fremmes forslag om opsjoner i selskaper hvor staten er eier.

I tabell 1.13 er topplederne i foretak med over 250 lønnsforhold rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 146 ledere i hvert kvartil. Tabellen viser at det særlig var lønnsutviklingen til topplederne i 4. kvartil som i hovedsak bidro til at lønnsveksten for hele gruppen ble negativ fra 2007 til 2008. I de tre andre kvartilene varierte lønnsveksten fra 4,7 prosent i 1. kvartil til 1,1 prosent i 3. kvartil.

Tabell 1.14 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglig ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2007 fra 17 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til 11 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold. Gjennomsnittlig lønnsnivå for kvinnelige toppledere var i 2008 om lag 62 prosent av lønnsnivået for mannlige toppledere i alle foretak med over 25 lønnsforhold mot 65 prosent i 2007. I foretak med over 250 lønnsforhold var det relative lønnsnivået om lag 60 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2007 til 2008 var lavere for kvinner enn for menn i alle foretaksstørrelser, bortsett fra i foretak med 100-249 lønnsforhold. Kvinnelige toppledere utgjør en forholdsvis liten andel av topplederne i de store foretakene. Nyansettelse og avgang av ledere i en forholdsvis liten gruppe, kan påvirke lønnsutviklingen betydelig.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor i 2006 og 2007. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

• Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

• Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

• Administrerende direktør i de regionale helseforetakene herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på SSBs ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapittel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet 8 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig sektor var i gjennomsnitt 7,1 prosent fra 1. oktober 2006 til 1. oktober 2007 mot 3,5 prosent året før. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten 6,6 prosent mot 5,6 prosent året før. I staten var veksten 6,2 prosent i 2007 mot 2,0 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig sektor omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen var 1 250 000 kroner i 2007, og lønnsveksten for alle var i gjennomsnitt 16,7 prosent fra 2006 til 2007 mot 0,5 prosent fra 2005 til 2006. Den store variasjonen i lønnsveksten må ses i sammenheng med avgangs- og sammensetningseffekter i en liten gruppe ledere i helseforetakene.

Lønnsveksten for topplederne fra 2006 til 2007 var høyere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor, mens det var motsatt fra 2005 til 2006 med unntak for toppledere i staten lønnet etter lønnsregulativet.

I 2007 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 618 000 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 811 000 kroner. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn avspeiler bl.a. forskjeller i utdanning, stillingsplassering og sektor/bransjetilknytning. Ulike konkurranseforhold sektorer og bransjer imellom kan også bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Det kan skilles mellom det man kaller stillingsdiskriminering (ulik adgang til stillinger), direkte diskriminering (ulik lønn for likt arbeid) samt verdsettingsdiskriminering (kvinnedominerte yrker blir mindre verdsatt enn mannsdominerte yrker)

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.16 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte 9 kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønns­begrep, jf. boks 1.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 1999-2008. I samme tabell presenteres også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn for 2008.

Når det gjelder utviklingen fra 2007 til 2008 , har lønnsforskjellene blitt redusert for ansatte i kommunene og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. For undervisningspersonell i kommunene og for ansatte i staten var lønnsforskjellene om lag uendret. For de andre områdene og spesielt for ansatte i finanstjenester har lønnsforskjellene økt. Tallet for ansatte i HSH-bedrifter for 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken for HSH-bedrifter er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

I alle forhandlingsområdene var det for perioden 2004-2008 en tilnærming mellom kvinner og menns lønn med unntak av ansatte i finanstjenester og industriarbeidere i NHO-bedrifter.

I hovedgruppene i tabell 1.16 er det fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen er industriarbeidere stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene der en også finner de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.17 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i SSBs næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per 1/9/1/10/1.12). I boks 1.7 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.16 og 1.17.

For den siste femårsperioden (2004-2008) viser utviklingen en tilnærming i kvinner og menns lønninger for omtrent alle næringer. Et unntak her er ansatte i finansnæringen hvor lønnsforskjellene har økt sterkt i denne perioden. For finansnæringen kan de økte lønnsforskjellene i stor grad forklares ved at menn i mye sterkere grad enn kvinner har mottatt økte bonusutbetalinger de senere årene.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2003-2007) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.11 i vedlegg 4. Tall for 2008 presenteres i junirapporten.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i Norge (se tabell 1.17).

Fra 2006 til 2007 har lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn økt. De heltidsansatte kvinnene tjente i gjennomsnitt 86,5 prosent av menns lønn i 2007 mot 86,8 i 2006. Også når deltid inkluderes har lønnsforskjellene økt fra 2006 til 2007 (se tabell 4.11 i vedlegg 4). Lønnsnivået for kvinner beregnet i heltidsekvivalenter utgjorde i gjennomsnitt 84,3 prosent av nivået for menn i 2007 mot 84,6 prosent i 2006. I perioden 2003-2007 økte det relative lønnsnivået for heltidsansatte kvinner med 0,3 prosentpoeng. Tall for 2008 presenteres i junirapporten

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.18 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningsnivå. Fra 2006 til 2007 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økt for alle utdanningslengder. Tall for 2008 presenteres i junirapporten.

Det er minst lønnsforskjeller på de laveste utdanningsnivåene, dvs. på grunnskolenivå og videregående skole nivå. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (1998-2008) vises det til tabell 4.10 i vedlegg 4.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.19 viser heltidsansattes kvinners lønn som andel av menns etter alder. Fra 2006 til 2007 har lønnsforskjellene økt i alle aldersgrupper med unntak av aldersgruppen 45- 49 år. Tall for 2008 presenteres i junirapporten.

Tabell 1.19 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2008

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosent­tillegg og/eller krone­tillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennom­snittlig lønns­vekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvin­ner enn menn i lavlønnsgruppene 10 .

2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

Fra 1. april 2008 ble det i oppgjøret mellom LO og NHO gitt et generelt tillegg på kr 2 per time. I tillegg ble det gitt et lav-/likelønnstillegg på kr 3 per time, dvs. totalt kr 5 per time, til arbeidstakere på overenskomster med gjennomsnittslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2007(301 320 kroner). Halvparten av kvinnene i området er på overenskomster med kr 5 per time i tillegg, mens dette gjelder en fjerdedel av alle.

Arbeidstakere i foreldrepermisjon skal lønnsvurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene.

I oppgjøret mellom YS og NHO ble det gitt de samme lønnstilleggene som i oppgjøret mellom LO og NHO.

Mellom LO/HK og HSH, YS og HSH og LO/HK og Samfo (samvirkeforetak), ble det på de fleste områder gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 2 per time og et ytterligere lav-/likelønnstillegg på kr 3,- per time. Det ble nedfelt at arbeidstakere i foreldrepermisjon skal vurderes i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene.

I det statlige tariffområdet ble det gitt et tillegg på kr 16 000 opp til og med lønnstrinn (ltr) 45, og et prosentvis tillegg på 4,65 prosent fra og med ltr 46 til og med ltr 80, og et kronetillegg fra ltr 81 og oppover på kr 32 000. Likelønn skal prioriteres i de sentrale justeringsforhandlingene. Føringen om at kvinner bør ha en større andel enn pro rata tilsier i de lokale forhandlingene, er videreført. I tillegg er det også nedfelt at arbeidstakere i permisjon med lønn skal omfattes i de lokale forhandlingene.

I det kommunale tariffområdet ble det vedtatt et generelt tillegg på 2,5 prosent og endringer i mistelønnssatser per 1. mai 2008. I en tilleggsprotokoll mellom Unio og KS ble det enighet om at lønnsnivå og lønnsutvikling må bygge opp under likelønnskommisjonens prinsipper om likelønn, både gjennom sentrale og lokale forhandlinger. Det ble også enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på utfordringer knyttet til bemanning/dekning av kompetanse i helger og kartlegge det reelle omfanget av uønsket deltid blant arbeidstakere i kommunal sektor.

Mellom Spekter og LO-Stat og Spekter og YS-Spekter ble det enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2008 på kr 3 900 per år. I tillegg ble det gitt ytterligere et tillegg på kr 5 850 per år til arbeidstakere med en årslønn lavere enn kr 301 230 i 2007. I tillegg ble det ført forhandlinger i de enkelte virksomheter.

Det vises til vedlegg 1 for en nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2008.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.20 vises lønnsutviklingen 11 for heltidsansatte utdanningsgrupper etter næring i perioden 1998-2008. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at andelen med ulike utdanningsnivåer varierer mellom gruppene. I 2008 var det 73 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusiv fagutdanning) som høyeste utdanning i industri, bygg- og anlegg og varehandel. Blant statsansatte var andelen 34 prosent, og blant ansatte i helseforetakene 29 prosent.

Ansatte i finanstjenester hadde den høyeste lønnsveksten i perioden 2003-2008 med 42,4 prosent. I kommunene var lønnsveksten 29,3 prosent i denne perioden, mens den var 27,2 prosent i staten og 26,1 prosent i industrien.

Innenfor finanstjenester, bygge- og anleggsnæringen, skoleverket og industrien hadde ansatte med universitet og høyskoleutdanning mer enn 4 år høyere lønnsvekst enn de andre utdanningsgruppene innenfor disse næringene. Innenfor helseforetak, kommune, stat og varehandel hadde ansatte med fagutdanning den høyeste lønnsveksten.

Tabell 1.20 viser videre at det er betydelige lønnsforskjeller for ansatte med samme utdanningslengde mellom de ulike næringer/sektorer.

Det vises også til tabellene 4.12 og 4.13 i vedlegg 4.

1.7 Lønnsutviklingen for deltids­ansatte

Tabell 1.21 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde i perioden 2002-2007. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten i år.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2007 (1.9/1.10/1.12-2007) på kr 322 300, en vekst på 4,0 prosent fra 3. kvartal 2006. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 400 600, en vekst på 5,8 prosent. Samlet over perioden 2002-2007 var lønnsutviklingen i gjennomsnitt lavere for deltidsansatte enn for heltidsansatte, 20,7 prosent mot 22,6 prosent. I kommunene og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, var lønnsveksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte henholdsvis 23,3 prosent (23,7 prosent for heltidsansatte) og 17,6 prosent (22,6 prosent for heltidsansatte) i perioden 2002-2007.

Deltidsansatte er i mindretall i alle næringshovedområder unntatt i kommunene (ekskl. undervisningspersonale), der deltidsanandelen utgjør 60 prosent. For alle ansatte under ett utgjør deltidsansatte om lag 27 prosent. Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. Samlet sett viser likevel hovedtrekkene i lønnsutviklingen for deltidsansatte stort sett samme mønster som for heltidsansatte i perioden 2002 til 2007. Det samme trenger likevel ikke å være tilfelle i de enkelte næringshovedområdene i perioden, f. eks. i kommunene og i varehandel, som er to områder med relativt stor deltidsandel.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2007 fra om lag 70 prosent for ansatte i eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og i varehandel til 96 prosent for undervisningspersonale i skoleverket, med et gjennomsnitt for alle på 80,5 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 1997-2007

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av lønnen for alle 12 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.22 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte i 1997 og 2007. Den viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2007 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 5,8 prosent av samlet lønn, mens de 10 prosentene med høyest lønn (10. desil) mottok i 19,3 prosent av samlet lønn. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten i år.

Fordelingen av samlet lønn blant lønnstakere fra 1997 til 2007 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av samlet lønn for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,165 til 0,191. Gini-koeffisientene er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt, se for øvrig boks 5.3. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av samlet lønn med 1,2 prosentpoeng til 19,3 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-6. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.22 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Andelen som hver av persentilene 91 til 100 mottok av samlet lønn økte med 0,1-0,3 prosentpoeng fra 1997 til 2007. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde 3,1 prosent av samlet lønn i 1997 og 3,4 prosent i 2007. For denne gruppen, som besto av om lag 19 000 lønnstakere i 2007, var gjennomsnittslønnen dette året 1,3 mill. kroner.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 1997 til 2007. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 60,3 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 43,5 prosent og i desil 10 70,9 prosent. Oppsplittingen av desil 10 viser også en økende lønnsvekst fra persentil 91 til persentil 100.

Tabell 1.22 viser også fordelingen av lønnsinntekt blant menn og kvinner. Spredningen i lønnsinntekt målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,208 for menn og 0,152 for kvinner i 2007. På den annen side har økningen i spredningen i prosent fra 1997 til 2007 vært større blant kvinner enn for menn, jf. figur 1.2.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2007 var 12 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfattet 14 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 var 59 prosent av kvinnene og 42 prosent av mennene, se tabell 1.23. Fra 1997 til 2007 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i de tre øverste desilene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO/NAF-området (nå LO/NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavtlønnsgrensen ville tilsvare kr 284 600 for et fullt årsverk uten overtid i 2007.

Med denne grensen for lavtlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2007 mot 16 prosent i 2006 jf. tabell 1.24. I perioden 1997-2007 har andelen variert mellom 14 og 18 prosent. Blant kvinner var andelen lavtlønte 22 prosent i 2007 og blant menn 15 prosent. Fra 1997 til 2007 er andelen blitt lavere både for kvinner og for menn. Utvalget kommer tilbake til 2008-tall i junirapporten i år.

Lavtlønnsgrensen i 2007 på kr 284 600 tilsvarer 71 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 400 600). Dette kan tilskrives flere forhold:

• lønnsinntekten på kr 400 600 kan skrive seg fra mer enn ett normalårsverk

• Industriarbeidernes lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle.