2 Konsumprisutviklingen i Norge

• Fra 2007 til 2008 økte konsumprisindeksen (KPI) med 3,8 prosent. Konsumprisveksten i 2008 ble i stor grad trukket opp av en sterk økning i energiprisene. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) steg konsumprisene med 2,6 prosent.

• Tolvmånedersveksten i KPI avtok betydelig i de to siste månedene av 2008, bl.a. som følge av prisutviklingen på energivarer. Også tolvmånedersveksten i KPI-JAE avtok de to siste månedene av 2008 etter å ha tiltatt frem til oktober. I februar 2009 var tolvmånedersveksten i KPI og KPI-JAE hhv. 2,5 og 3,0 prosent.

• Prisene på importerte konsumvarer gikk ned i fjor, men ikke stå sterkt som i de foregående årene. I februar 2009 var tolvmånedersveksten i prisene på slike varer oppe i 0,8 prosent, noe som må sees i sammenheng med kronesvekkelsen høsten 2008.

• Beregningsutvalget anslår en gjennomsnittlig økning i KPI på om lag 2 prosent fra 2008 til 2009.

2.1 Prisutviklingen i senere år

2.1.1 Hovedlinjer i prisutviklingen

Konsumprisene (KPI) økte i gjennomsnitt med 3,8 prosent fra 2007 til 2008, mot 0,8 prosent året før. Dette var den høyeste årsveksten siden 1990. Målt på tolvmånedersbasis, varierte prisveksten i 2008 mellom 2,1 prosent (desember) og 5,5 prosent (oktober), jf. figur 2.1. Elektrisitetsprisutviklingen trakk alene opp veksten i KPI med om lag 1 prosentpoeng fra 2007 til 2008. Nedgangen i tolvmånedersveksten i KPI mot slutten av fjoråret må særlig ses i sammenheng med utviklingen i elektrisitets- og drivstoffsprisene. Fra februar 2008 til februar 2009 økte KPI med 2,5 prosent. I de siste fem årene har KPI i gjennomsnitt steget med 1,8 prosent årlig, mot 2,4 prosent i forutgående femårsperiode.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) brukes ofte som et mål på den underliggende inflasjonen. Fra 2007 til 2008 steg KPI-JAE med 2,6 prosent, opp fra 1,4 prosent året før. Tolvmånedersveksten i KPI-JAE i 2008 var lavest i januar med 1,9 prosent, og tiltok frem til oktober da KPI-JAE var hele 3,3 prosent høyere enn i samme måned året før. I desember 2008 hadde tolvmånedersveksten falt noe tilbake til 2,6 prosent. Inn i 2009 tiltok tolvmånederveksten noe igjen, og var 3,0 prosent i februar 2009.

Prisutviklingen på norskproduserte varer og tjenester utenom energivarer bidro sterkt til å trekke opp veksten i KPI-JAE i 2008. Prisene på importerte konsumvarer bidro til å trekke prisveksten ned også i 2008, men det negative bidraget var mindre enn i de foregående årene. Prisene på klær, teletjenester- og utstyr samt audiovisuelt utstyr er eksempler på enkeltvarer med klar nedgang i prisene i 2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 2.2 viser prisutviklingen for energivarene drivstoff og elektrisitet. Samlet sett gikk elektrisitetsprisen til husholdningene (inkl. nettleie) opp med 26,9 prosent fra 2007 til 2008. Det norske markedet for elektrisitet er i betydelig grad integrert i det europeiske kraftmarkedet, og en innstramning i det europeiske kvotemarkedet for CO2 fra årsskiftet 2007/2008 bidro til økte europeiske energipriser som igjen trakk elektrisitetsprisene i Norge opp. De norske elektrisitetsprisene økte mye fra høsten 2007 og frem til januar 2008 for deretter å gå ned frem mot sommeren 2008. Fra sommeren og frem til oktober steg elektrisitetsprisene igjen, men har de siste fire månedene gått noe ned. Den siste nedgangen må blant annet sees i sammenheng med globalt lavere energipriser og dermed også lavere energipriser i Europa. Prisene på drivstoff og smøremidler økte i gjennomsnitt med 8,4 prosent fra 2007 til 2008. Sterk nedgang i oljeprisene mot slutten av 2008 bidro imidlertid til at prisene på drivstoff og smøremidler var 8,2 prosent lavere i februar 2009 enn i februar 2008.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Reelle avgiftsendringer trakk ned KPI-veksten med om lag 0,1 prosentpoeng i 2008, noe som må sees i sammenheng med at det ved utarbeidelsen av det avgiftspolitiske opplegget for 2008 ble lagt til grunn en økning i konsumprisene på 2½ prosent, altså klart lavere enn den realiserte.

Tabell 2.1 viser utviklingen veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer etter leveringssektor: Moderat prisstigning internasjonalt og vridning i handelsmønsteret mot økt import fra lavkostland har de senere år bidratt til prisnedgang på importerte konsumvarer. Det har blant annet vært stor nedgang i prisene på klær, sko og audiovisuelt utstyr. I 2008 var nedgangen i prisene på importerte konsumvarer noe mindre enn i de foregående årene, jf. tabell 2.1, noe som må ses i sammenheng med høyere prisvekst internasjonalt i store deler av 2008. Lavere råvarepriser internasjonalt og svak utvikling i det private konsumet i Norge mot slutten av året kan imidlertid ha bidratt til at prisnedgangen på importerte konsumvarer forsterket seg i desember 2008. Nedgangen ble trolig motvirket av den betydelige kronesvekkelsen høsten 2008, og i februar 2009 var prisene på importerte konsumvarer 0,8 prosent høyere enn ett år tidligere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husleieindeksen består av beregnet husleie og betalt husleie. Betalt husleie er husleie fra leietakere, mens beregnet husleie skal utrykke verdien på tjenesten selveiere og andelseier får av boligen sin. Verdien av denne tjenesten antas å følge utviklingen i leieprisen på tilsvarende boliger i leiemarkedet. Figur 2.3 viser utviklingen i husleiene inkl. fritidsbolig. Fra 2007 til 2008 økte husleiene i gjennomsnitt med 2,7 prosent, opp fra en vekst på 1,7 prosent. i 2007. Økningen i husleiene tiltok klart inn i 2009, og fra februar 2008 til februar 2009 hadde husleiene økt med 3,9 prosent.

Figur 2.4 viser prisutviklingen for tjenester. Prisene for tjenester med lønn som dominerende prisfaktor økte med 5,5 prosent fra 2007 til 2008. Eksempler på slike tjenester er tjenester utført av håndverkere, tannleger og frisører. Tolvmåneders­veksten for prisene på slike tjenester avtok noe mot slutten av 2008 og inn i 2009, fra 5,6 prosent i november 2008 til 4,3 prosent i januar og februar 2009. For tjenester som også har andre viktige priskomponenter enn lønn, tiltok også prisveksten i 2008. Denne typen tjenester omfatter bl.a. barnehager, restaurantbesøk, flyreiser, finanstjenester og telefonsamtaler. Fra 2007 til 2008 økte prisene for disse tjenestene som årsgjennomsnitt med 3,1 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.1.2 Prisutviklingen for ulike konsum­grupper

I tabell 2.2 og figur 2.5 er konsumprisindeksen inndelt etter konsumgrupper.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Prisene på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» økte med 4,3 prosent i 2008 mot 2,6 prosent i 2007. Prisveksten i fjor var den høyeste for denne varegruppen siden 1998. I desember 2008 var tolvmånedersveksten 5,1 prosent. Økte matvarepriser i Norge må sees i sammenheng med at matvareprisene på verdensmarkedet fortsatte å stige langt ut i 2008 samt konsekvenser av jordbruksoppgjørene i 2007 og 2008.

Prisutviklingen for de typiske importvarene «klær og skotøy» bidro til å dempe veksten i KPI i fjor. Samlet falt disse prisene med 4,0 prosent i 2008, en noe mindre nedgang enn i 2007.

I 2008 gikk prisene for konsumgruppen «bolig, lys og brensel» opp med 6,8 prosent i gjennomsnitt, mot en prisnedgang på 0,9 prosent året før. Prisveksten for denne konsumgruppen ble i fjor i stor grad trukket opp av den sterke økningen i elektrisitetsprisene. Oppgangen i husleiene var i fjor noe lavere enn økningen i den samlede konsumprisveksten.

Prisene på «møbler og husholdningsartikler» økte med 3,2 prosent fra 2007 til 2008. Til sammenlikning hadde denne konsumgruppen en prisøkning på 1,9 prosent i 2007 og en prisnedgang de foregående årene. Fra 2007 til 2008 økte prisene på møbler og annen innredning med 3,1 prosent, mens det var en nedgang i prisene på husholdningsapparater på 0,6 prosent.

For konsumgruppen «transport» økte prisene i gjennomsnitt med 3,9 prosent i fjor mot 1,9 prosent året før. Drivstoffprisen økte med 8,4 prosent i fjor, og prisveksten for vedlikehold og reparasjon på verksted var 7,2 prosent. Dessuten bidro prisoppgang på transporttjenester til veksten i KPI med en samlet prisstigning på 4,4 prosent i 2008. Prisveksten på kjøp av egne transportmidler var fortsatt under veksten i den samlede konsumprisindeksen.

«Kultur og fritid» hadde samlet en prisstigning på 1,6 prosent i 2008. Det var imidlertid store variasjoner innad i denne konsumgruppen. Mens tjenester innen kultur og fritid bidro til å trekke prisveksten opp med en prisøkning i 2008 på 5,2 prosent, trakk prisutviklingen på audiovisuelt utstyr i motsatt retning. Prisene på slikt utstyr falt i fjor med hele 9,0 prosent.

2.2 Anslag på konsumprisutviklingen i 2009

Utvalget har gjennomført beregninger med den makroøkonomiske modellen Kvarts 1 .

2.2.1 Forutsetninger for modellberegningene

De viktigste størrelsene som anslås utenfor modellen, er summert opp i tabell 2.3.

Utviklingen i importprisene er viktig for prisutviklingen i Norge. Konsumprisindeksen definerer nær 30 prosent av produktene (målt ved budsjettandeler) som importerte konsumvarer. Prisene på disse varene inneholder også betydelige hjemmekostnadselementer knyttet til distribusjon og avgifter. På den annen side er det viktige elementer av importert produktinnsats knyttet til produksjonen av varer og tjenester som er definert som levert fra norske næringer.

Importprisene på konsumrelaterte varer økte med 3,0 prosent fra 2007 til 2008. Importprisforløpet påvirkes bl.a. av utviklingen i kronekursen, verdensmarkedsprisene på råvarer, prisstigningen hos handelspartnerne og vridninger i importen i retning lavkostland. I tillegg regner en også med at norske kostnadsforhold er av betydning for importprisene. Lavere internasjonal prisvekst og lavere vekst i innenlandske kostnader trekker i retning av lavere vekst i prisene på konsumrelaterte varer i 2009 sammenliknet med 2008. Potensialet for ytterligere vridning i importen i retning lavkostland er på den annen side trolig blitt noe mindre.

Usikkerheten knyttet til utviklingen i valutakursen er særlig stor. Som årsgjennomsnitt holdt den importveide kronekursen seg uforandret fra 2007 til 2008, men det var en sterk svekkelse av kronekursen gjennom høsten 2008. Ved inngangen til 2009 var den importveide kronekursen hele 17 prosent lavere enn fem måneder tidligere. Svekkelsen i valutakursen høsten 2008 må ses i sammenheng med finanskrisen. Også i tidligere perioder med uro i internasjonale finansmarkeder har verdien av den norske kronen og en del andre mindre valutaer blitt midlertidig svekket.

Fra årsskiftet og frem til 24. mars i år styrket den importveide kronekursen seg med 12 prosent. I gjennomsnitt hittil i år har likevel kronekursen vært 6,1 prosent svakere enn gjennomsnittet for fjoråret. Som årsgjennomsnitt anslås den importveide kronekursen å svekke seg med om lag 2,1 prosent fra 2008 til 2009. Det er i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig økning i importprisene på konsumrelaterte varer på 2,8 prosent fra 2008 til 2009, regnet i norske kroner. I en følsomhetsberegning anslås virkningen av at den importveide kronekursen blir 2 prosent sterkere eller svakere enn det som er lagt til grunn. Det vil bidra til å endre samlet prisvekst med om lag 0,3 prosentpoeng i 2009.

Spotprisen på råolje (Brent Blend) var i gjennomsnitt 97 USD eller 527 kroner pr. fat i 2008 mot en pris på 423 kroner pr. fat i 2007. Oljeprisen var oppe i 740 NOK i juli i fjor, men falt tilbake til under 250 kroner per fat mot slutten av fjoråret. Gjennomsnittlig oljepris har i årets 12 første uker vært om lag 44 USD pr. fat, eller vel 300 kroner.

Utvalget har i modellberegningene lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2009 på 350 kroner pr. fat, noe som innebærer en nedgang på 34 prosent fra 2008. Oljeprisforutsetningen er forenlig med en oljepris på vel 50 USD pr. fat ved en dollarkurs på i underkant av 7 kroner og innebærer at oljeprisen må øke noe gjennom året. Endringer i oljeprisen slår ut i konsumprisene først og fremst gjennom bensinprisene, andre transportkostnader og prisen på fyringsolje. For å illustrere virkningen av å endre oljeprisforutsetningen, har utvalget foretatt en beregning der en ser på virkningen på konsumprisindeksen av at oljeprisen endres med 50 kroner pr. fat i år i forhold til det som er lagt til grunn. Dette anslås å påvirke prisstigningen med 0,2 prosentpoeng.

Som årsgjennomsnitt økte elektrisitetsprisene med 26,9 prosent fra 2007 til 2008, men falt noe mot slutten av fjoråret. 24. mars 2009 var systemprisen (spot) på Nordpool 31,7 øre pr. kWh. Systemprisen hittil i år og terminprisene for elektrisitet pr. 24 mars for resten av 2009 indikerer en gjennomsnittlig systempris på rundt 31 øre pr. kWh, mot en gjennomsnittlig systempris (spot) på 36,9 øre pr. kWh i fjor. Gjennomsnittlig nettleie og elektrisitetsavgiften har imidlertid økt med til sammen 1,5 øre pr. kilowattime fra januar 2008 til januar 2009. I 2. kvartal i fjor bidro kabelbrudd mellom Sør-Norge og kontinentet til at spotprisen i Sør-Norge var betydelig lavere enn systemprisen. Dette vil neppe gjenta seg i år. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at elektrisitetsprisene på årsbasis vil holde seg omtrent uendret fra 2008 til 2009. Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er imidlertid betydelig. I tabell 2.4 er det gjengitt modellberegninger som viser at 10 prosentpoeng høyere eller lavere vekst i elektrisitetsprisene enn lagt til grunn vil endre prisveksten med 0,5 prosentpoeng i forhold til referansebanen.

Utviklingen i prisene på norskproduserte jordbruksvarer vil bl.a. være avhengig av den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret og hvor mye av rammen som forutsettes tatt ut ved endring av prisene. Det er også av betydning i hvilken grad markedssituasjonen gjør det mulig å realisere de avtalebestemte prisene. Prisene på matvarer på verdensmarkedet fortsatte å stige langt inn i 2008 for deretter å avta markert. Importvernet for norske jordbruksprodukter bidro til at økte priser på verdensmarkedet slo mindre ut i matvareprisene i Norge enn i mange andre land. Tilsvarende vil nedgangen i disse prisene fra sommeren 2008 også slå mindre ut i matvareprisene i Norge. Den avtalte rammen i jordbruksoppgjøret i 2008 tilsier isolert sett at prisene på norskproduserte jordbruksvarer i gjennomsnitt vil øke betydelig også fra 2008 til 2009. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn at basisprisnivået for norskproduserte jordbruksvarer øker med 8,2 prosent fra 2008 til 2009.

Prisene på varer til konsum påvirkes av det avgiftsopplegget som Stortinget vedtar. Avgiftsopplegget som Stortinget vedtok for 2009, innebar bl.a. en prisjustering av mengdeavgifter på 3 prosent. Utsikter til lavere prisvekst enn lagt til grunn i avgiftsopplegget for 2009 tilsier sammen med en særskilt økning i avgiftene på mineralvann at avgiftene kan trekke prisveksten opp med 0,1 prosentpoeng i 2009 i forhold til om avgiftene hadde blitt justert med prisveksten utvalget nå anslår.

For offentlige varer og tjenester har en ved å benytte modellens prisrelasjoner forutsatt at prisveksten på disse følger kostnadsutviklingen i produksjonen av tjenestene. Det er knyttet usikkerhet til takster og avgifter som fastsettes i kommunesektoren. Utviklingen i disse påvirkes av den generelle kostnadsutviklingen.

2.2.2 Modellresultater

Beregningen som er blitt gjennomført med Kvarts, gir en økning i konsumprisindeksen (KPI) på 1,9 prosent fra 2008 til 2009. Det innebærer en reduksjon på 1,9 prosentpoeng fra i fjor, da KPI økte med 3,8 prosent, og forutsetninger om energiprisutviklingen trekker prisveksten ned. Den underliggende prisveksten antas imidlertid også å avta; justert for avgiftsendringer og uten energivarer indikerer modellberegningene en prisvekst i 2009 på 2,4 prosent, mot en vekst på 2,6 prosent i fjor.

Målt som vekst over fire kvartaler indikerer modellberegningen at prisveksten målt ved KPI vil være høyest i 2. kvartal og lavest i 3. og 4. kvartal. Dette har blant annet sammenheng med at elektrisitetsprisene i fjor var relativt lave i 2. kvartal. Prisveksten målt ved KPI-JAE antas etter hvert å avta, jf. tabell 2.4 og figur 2.6.

¹ Den heltrukne linjen illustrerer faktisk utvikling, mens stiplet linje er prognose.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

2.2.3 Utvalgets anslag på konsumpris­veksten i 2009

Basert på forutsetningene omtalt ovenfor, gir beregningen på Kvartsmodellen en vekst i KPI på 1,9 prosent fra 2008 til 2009. Slike modellbaserte beregninger vil alltid være beheftet med usikkerhet.

Den ustabile utviklingen i kronekursen de siste månedene tilsier at usikkerheten i prisvekstanslaget for 2009 særlig er knyttet til utviklingen i kronekursen framover samt hvor raskt og sterkt endringer i kronekursen påvirker de prisene som norske forbrukere står overfor. Anslag på virkningen på KPI av endringer i valutakursen er gjengitt i tabell 2.4. Videre er det usikkerhet om hvordan den innenlandske konkurransen påvirker prisutviklingen, og hvor sterke effektene fra endringene i den internasjonale arbeidsdelingen blir framover.

Det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen i energiprisene, som ofte svinger sterkt gjennom året.

Med bakgrunn i de beregningene som er foretatt og ovennevnte vurderinger, anslår Beregningsutvalget en gjennomsnittlig prisvekst på om lag 2 prosent fra 2008 til 2009.