5 Inntektsutviklingen for husholdningene

• Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 3,1 prosent fra 2007 til 2008. Regnet per person over 18 år var økningen 1,6 prosent. Reallønnsveksten bidro til å trekke opp disponibel realinntekt, mens blant annet kraftig økning i renteutgiftene regnet som gjennomsnitt fra året før bidro til å trekke den ned.

• Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt økte med 2,0 prosent fra 2007 til 2008, mot 4,5 prosent året før. Nedgangen har i stor grad sammenheng med klart høyere prisvekst. Veksten var størst for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring.

• Inntektsulikheten økte i yrkesbefolkningen fra 2004 til 2005, men ble igjen redusert fra 2005 til 2006.

• Endringene i inntektsulikhet i perioden 2004-2006, må imidlertid ses i sammenheng med de store svingningene i kapitalinntekter. Dette skyldes først og fremst tilpasninger til innføringen av utbytteskatten fra 2006. I 2005 utgjorde utbytte for husholdninger100 mrd. kroner. I 2006 ble utbytte redusert til knapt 8 mrd. kroner.

• De 10 prosentene med høyest inntekt av de yrkestilknyttede (lønnstakere og selvstendige) har økt sin andel av kapitalinntektene fra 70,8 prosent til 78,2 prosent fra 1993 til 2006. Andelen kapitalinntekt falt imidlertid betydelig for denne gruppen fra 2005 til 2006.

• De 10 prosentene med høyest inntekt av pensjonistene har økt sin andel av kapitalinntektene fra 44,3 prosent til 67,3 prosent fra 1993 til 2006. Pensjonistene med lavere samlet inntekt har fått en noe større andel av overføringene i 2006 sammenlignet med 1993.

• Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienten ble redusert fra 0,3 i 2005 til 0,22 i 2006.

Avsnitt 5.1 fokuserer på husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på nasjonalregnskapet. I tillegg til lønnsinntekter omfatter dette inntektsbegrepet pensjoner og stønader fra det offentlige, formuesinntekter og - utgifter, skatt på inntekt og formue samt driftsresultatet til personlig næringsdrivende. I avsnitt 5.2 presenteres mer detaljerte tall for inntektsutviklingen for lønnstakere. En ser på lønnsutviklingen i de største forhandlingsområdene og for utvalgte typer husholdninger, der en spesielt fokuserer på betydningen av ulik lønnsutvikling og dessuten endringer i personskattene. I 5.3 omtales utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden de to siste årene og skatteendringer for pensjonister, og i avsnitt 5.4 redegjøres for en del trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter.

5.1 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren

Avsnitt 5.1 fokuserer på husholdningenes samlede disponible realinntekt basert på foreløpige tall fra nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapets inntektsregnskap inneholder en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, dvs. etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i husholdningssektoren. (For en nærmere redegjørelse for hva som inngår i husholdningssektoren, se boks 5.1)

Disponibel realinntekt var i 2008 3,1 prosent høyere enn i 2007, mens den økte med 5,9 prosent fra 2006 til 2007. Mottatt aksjeutbytte som påvirket utviklingen i disponibel realinntekt mye fra 2000 til 2006, er lavt både i 2007 og 2008 og påvirket derfor ikke veksten i disponibel realinntekt i vesentlig grad i 2008. Figur 5.1 viser veksten i disponibel realinntekt samt disponibel realinntekt eksklusive mottatt aksjeutbytte.

* Foreløpige

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 5.2 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge uten driftsresultatet i petroleumsnæringene. Det framgår at husholdningenes andel av den disponible inntekten utenom petroleumsnæringene var relativ stabil rundt 69 prosent i årene 2003- 2005, mens den falt relativt kraftig fra 2005 til 2006. Fra og med 2006 har andelen ligget på eller i underkant av 60 prosent. Fallet har sammenheng med den sterke økonomiske veksten som har vært i Fastlands-Norge de siste årene, og som har ført til høye driftsresultat i næringene samtidig som Norge har mottatt store formuesinntekter fra utlandet. Den viktigste forklaringsfaktoren er imidlertid fallet i mottatt aksjeutbytte fra 2005 til 2006.

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.1 viser hvordan de ulike inntekts- og utgiftskomponentene har bidratt til veksten i husholdningenes disponible realinntekter i perioden 1999-2008. Bidragene fra reallønn, som er den største inntektskomponenten, har jevnt over vært store i de siste årene med unntak av 2003, da vekstbidraget fra lønnsinntektene var negativt. Tall fra nasjonalregnskapet viser at vekstbidraget fra lønn var på 7,8 prosentpoeng i 2007 og 4,0 prosentpoeng i 2008.

Offentlige stønader, som er den viktigste inntektskilden for pensjonister og trygdede, har i hele perioden 1999-2008 gitt positive bidrag til veksten i husholdningenes disponible realinntekt. Utviklingen i offentlige stønader økte veksten i disponibel realinntekt med 0,9 prosentpoeng i 2008. Det er litt mindre enn tilsvarende vekstbidrag fra offentlige stønader i 2007.

Bidragene fra skatt av inntekt og formue vil, med uendrede gjennomsnittlige skattesatser, være negative så lenge realinntektene øker. Skatt av inntekt og formue bidro til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekt med 0,8 prosentpoeng i 2008. Til sammenligning reduserte skatt av inntekt og formue veksten i disponibel realinntekt med i gjennomsnitt 1,3 prosentpoeng i 10-årsperioden 1999-2008.

Husholdningenes formuesinntekter består av renter på bankinnskudd, aksjeutbytte, beregnet avkastning på forsikringskrav og leieinntekter fra landeiendom. Formuesutgiftene består i all hovedsak av gjeldsrenter. Husholdningene har langt høyere rentebærende gjeld enn rentebærende fordringer, når vi holder husholdningenes forsikringskrav utenom (se boks 5.1). Økning i formuesutgifter, både på grunn av økte rentesatser og økte lån, bidro til å redusere disponibel realinntekt i 2008 med 3,1 prosentpoeng.

Tabell 5.1 viser hvordan mottatt aksjeutbytte har påvirket veksten i husholdningenes disponible realinntekt. En stor nedgang i mottatt aksjeutbytte fra 2005 til 2006 trakk veksten i disponibel realinntekt ned med mer enn 10 prosentpoeng. Etter 2006 har utbetalt aksjeutbytte vært relativt stabilt og har påvirket veksten i disponibel realinntekt minimalt både i 2007 og 2008. Høyere renter bidro til at utviklingen i formuesinntektene, isolert sett, økte disponibel realinntekt med 1,7 prosentpoeng i 2008.

Tall fra inntektsregnskapet for husholdningssektoren er summariske i den forstand at de ikke gjenspeiler endringer i husholdningenes antall og sammensetning. Disponibel inntekt regnet per person over 18 år kan for 2008 anslås til om lag 275 200 kroner.

I tabell 5.2 vises beregnet vekst i disponibel realinntekt per person over 18 år fra 1999 til 2008. I 10-årsperioden 1999-2008 var den gjennomsnittlige årlige veksten per person 2,5 prosent. Veksten utenom aksjeutbytte var 2,8 prosent. I 2008 var disponibel inntekt per person over 18 år 1,6 prosent høyere enn året før, mens veksten var på 4,9 prosent fra 2006 til 2007.

5.2 Vekst i reallønn etter skatt for utvalgte lønnstakerhusholdninger

I forrige avsnitt ble husholdningenes samlede disponible realinntekt, hvor alle typer inntekter inngår (jf. boks 5.1), omtalt. I dette avsnittet er det utviklingen i reallønn etter skatt for ulike grupper som studeres. Utviklingen i reallønn etter skatt bestemmes av forløpene til lønn, skatt og prisstigning.

5.2.1 Reallønn etter skatt fra 2006 til 2008

Maksimal skatt på alminnelig inntekt har vært 28 prosent siden 1992. Maksimal marginalskatt på lønn i denne perioden er gjengitt i tabell 5.3. Inntektsgrenser mv. for inntektsårene fra 2003 til 2009 framgår i tabell 4.1 i vedlegg 4.

I tabell 5.4 legger Beregningsutvalget fram beregninger av utviklingen i reallønn etter skatt for hovedgrupper av lønnstakere fra 2006 til 2008. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig nivå og vekst i årslønn som vist i tabell 1.1. Det er videre sett bort fra endringer i skattemessige fradrag den enkelte måtte ha hatt utover standardfradrag. Tabell 5.4 viser at lønnstakere som har hatt en årslønn og en lønnsvekst som tilsvarer gjennomsnittet for alle grupper, har fått en økning i reallønn etter skatt på 2 prosent fra 2007 til 2008. Dette er 2,5 prosentpoeng lavere enn veksten fra 2006 til 2007. Forskjellen mellom lønnsvekst og reallønnsvekst etter skatt er størst for industrifunksjonærer og ansatte i forretnings- og sparebanker både i 2007 og 2008. Det skyldes at innslagspunktet for toppskatten disse årene ble økt mindre enn lønnsveksten for disse gruppene.

Beregningsutvalget har også sett på kjøpekraftsutviklingen for ulike familietyper. I tabell 5.5 har en beregnet utvikling i reallønn etter skatt for lønnstakere med en lønnsinntekt i 2008 på henholdsvis 300 000 kroner, 550 000 kroner og 750 000 kroner. Beregningene er utført for enslige lønnstakere hhv. uten barn og med ett barn, for lønnstakere som forsørger ektefelle og to barn, og for ektepar der begge ektefeller arbeider og har to barn.

De generelle forutsetningene for beregningene er nærmere omtalt i boks 5.2. Utvalget har i beregningene i tabell 5.5 lagt til grunn en lønnsvekst på 5,4 prosent fra 2006 til 2007 og 6 prosent fra 2007 til 2008.

Tabell 5.5 illustrerer hvordan kjøpekraften for noen utvalgte husholdningstyper, med og uten barn, påvirkes av skatteendringene de to siste årene. Med de forutsetningene som er valgt varierer økningen i reallønnen etter skatt fra 2007 til 2008 for de utvalgte typehusholdningene fra 2,0 prosent til 1,4 prosent. Veksten i reallønn etter skatt er gjennomgående minst for husholdningstyper med barn. Det skyldes at barnetrygden ble videreført nominelt fra 2007 til 2008.

5.2.2 Endringer i skatteregler for lønns­takere fra 2008 til 2009

Lønnsbeskatningen blir langt på vei videreført på 2008-nivå i 2009, dvs. innslagspunktene for toppskatt, minstefradraget og personfradraget er oppjustert i tråd med anslått lønnsvekst fra 2008 til 2009. Det er imidlertid vedtatt andre endringer i skattereglene for 2009 som berører lønnstakere. Blant annet er:

• fradraget for fagforeningskontingent økt til 3600 kroner

• kilometersatsen i reisefradraget økt med 10 øre til 1,50 kroner pr. km, samt økt nedre grense til 13 700 kroner

• innslagspunkene i formuesskatten økt til 470 000 kroner (940 000 kroner for ektepar)

• ligningsverdiene for bolig mv. hevet med 10 prosent

• barnetrygden nominelt uendret fra 2008 til 2009

5.3 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden

Hovedkomponentene i pensjonsytelsene fra folketrygden er grunnpensjon, særtillegg og tilleggspensjon. Grunnpensjonen for enslige pensjonister tilsvarer ett grunnbeløp i folketrygden (G).

5.3.1 Utviklingen i pensjonsytelser fra folketrygden fra 2006

Minstepensjon består av grunnpensjon og særtillegg. Særtillegg gis til pensjonister som ikke har opptjent tilleggspensjon, eller som har tilleggspensjon lavere enn særtillegget. Fram til 30.04.08 var særtillegget 0,7933 G for enslige minstepensjonister og 1,5866 for et ektepar der begge har minstepensjon. Fra 1. mai 2008 ble særtilleggene økt til 0,94 G og 1,88 G for hhv enslige og ektepar.

Trygdeoppgjøret 2008 innebar en stor økning i minstepensjonen fra 1. mai 2008. Regjeringen og partene har blitt enig om en gradvis økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010 blir 2 G for enslige og 3,70 G for minstepensjonistektepar. For 2008 sett under ett øker minstepensjonsnivået til 130 804 kroner for enslige og til 240 864 kroner for minstepensjonistektepar. Som en del av en totalpakke for pensjonistene i 2008, ble partene i trygdeoppgjøret enige om at en del av reguleringen av G for 2008, nærmere bestemt hele etterslepet i grunnbeløpet fra 2007 på 0,65 prosent, skulle benyttes til en standardøkning av minstepensjonene.

Utover økningen i grunnbeløpet og minstepensjonene ble partene enige om å øke tilleggspensjonen for unge uføre.

Pensjonistenes inntekter fra folketrygden blir normalt regulert 1. mai hvert år. Dersom det ikke er vedtatt endringer i grunnpensjon eller særtillegg, endrer pensjonene fra folketrygden seg i takt med grunnbeløpet (G). Tallene i tabell 5.6 refererer til utbetalt minstepensjon i løpet av året.

Tabell 5.6 viser beregnet vekst og realvekst i minstepensjon for enslige og ektepar fra 2006 til 2007 og fra 2007 til 2008. Minstepensjon er skattefri under forutsetning av at det ikke påløper skatt som følge av kapitalinntekter eller nettoformue utover 200 000 kroner (se 5.3.2.).

Beregningene ovenfor gjelder pensjonsytelser fra folketrygden. Pensjonistenes inntektsforhold bestemmes også av andre pensjonsordninger, men utvalget har ikke vurdert ytelser fra disse.

Utviklingen i disponibel realinntekt for den enkelte pensjonist vil variere avhengig av bl.a. pensjonens størrelse, pensjonistens sivilstand og andre inntekts- og formuesforhold.

Utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, minstepensjonene for enslige og ektepar og i pensjonene til enslige som er født uføre eller blir uføre i ung alder, i perioden 1.5 1993 til 30.4 2009 framgår av tabell 4.2 i vedlegg 4.

Tabell 5.7 viser veksten i overføringer fra 1993 til 2006 for pensjonistene som samlet gruppe. Det har vært en reell vekst i overføringene fra 1993 til 2006 på om lag 51 prosent. Overføringer utgjør 88,9 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2006. Overføringenes andel av samlet inntekt har ikke endret seg vesentlig siden 1993.

5.3.2 Endringer i skattereglene for pensjonister fra 2007 til 2009

Uførepensjonister og alderspensjonister med pensjon fra folketrygden har rett på særfradrag for alder og uførhet mv. Alle pensjonister betaler lav trygdeavgift på inntekter som ikke gir opptjening av pensjonspoeng. I tillegg sikrer en særskilt skattereduksjonsregel at pensjonister uten særlig formue eller inntekter utover minstepensjonsnivå ikke betaler skatt. Denne fordelen avtrappes gradvis med økende inntekt.

Både øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekt og særfradraget for alder og uførhet ble økt i tråd med den forventede lønnsveksten i Nasjonalbudsjettet 2009. Formuestillegget i skattebegrensningsregelen på 1,5 prosent av nettoformue over 200 000 kroner, ble videreført nominelt.

Som nevnt innebar trygdeoppgjøret 2008 en økning i minstepensjonen fra 1. mai 2008. I den forbindelse ble også foretatt en ekstraordinær økning i den skattefrie nettoinntekten for ektepar som kommer inn under skattebegrensningsregelen, til 181 800 kroner. Med dette ble grensen for å betale skatt opprettholdt på vel 5 000 kroner over minstepensjonen for minstepensjonistektepar i 2008. Det ble ikke foretatt en tilsvarende økning i den skattefrie nettoinntekten for enslige i 2008, ettersom grensen for å betale skatt lå tilstrekkelig over minstepensjonsnivået.

For 2009 er grensene for skattefri nettoinntekt for enslige minstepensjonister oppjustert med den anslåtte lønnsveksten til 109 850 kroner. Den skattefrie nettoinntekten for ektepar ble økt noe utover anslått lønnsvekst til 198 150 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i 2009 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar.

Endringene i skattereglene for pensjonister innebærer at en enslig pensjonist i 2009 vil begynne å betale skatt når pensjonsinntekten overstiger 148 500 kroner. Tilsvarende vil et pensjonistektepar med lik pensjon begynne å betale skatt på en samlet inntekt over 267 800 kroner. I disse beregningene er det lagt til grunn at pensjonistene kun har pensjonsinntekt og standardfradrag og at nettoformuen ikke overstiger 200 000 kroner.

5.4 Fordeling av inntekt

Beregningsutvalget legger i dette avsnittet fram en del statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for individer. Det er spesielt lagt vekt på å redegjøre for enkelte trekk ved fordelingen av arbeids- og kapitalinntekter.

5.4.1 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for heltidsansatte

I dette avsnittet ses det på sammensetningen og fordelingen av samlet inntekt for individer med en yrkesinntekt (sum av lønnsinntekt og næringsinntekt) som minst utgjør 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen om lag 1,8 mill. personer i 2006.

Tabell 5.8 viser sammensetningen av de ulike inntektskomponentene i 1993, 2005 og 2006 etter at individene er sortert etter stigende inntekt etter skatt (desiler). Tabellen viser at lønnsinntekt er den viktigste inntektskilden i alle desiler. Kapital- og næringsinntekt betyr imidlertid mest for desil 10. Lønnsandelen sank noe for desil 1 fra 1993 til 2006, mens den er økt noe for desil 2 til 9. I 2006 var lønnsandelen for desil 10 høyere enn i 1993.

Det har vært store svingninger i både lønnsandelen og andelen kapitalinntekter for desil 10 i de senere år. Dette skyldes først og fremst tilpasninger til innføringen av utbytteskatten fra 2006. Innføringen av utbytteskatt på avkastning ut over en normalavkastning (skjermingsmetoden for aksjonærer), var kjent i god tid før den ble iverksatt. Aksjeutbytte ble tatt ut for deretter å bli skutt inn igjen som ny egenkapital fordi dette økte aksjonærens skjermingsgrunnlag, samt at innskutt kapital senere kan tas ut fra selskapene uten ekstra beskatning. 1 Nivået på aksjeutbytte i 2005, samt reduksjonen i aksjeutbytte fra 2005 til 2006, viser da også at en slik tilpasning har foregått i stor grad. 2

Det høye nivået på kapitalinntekter for desil 10 i 2005 (andelen kapitalinntekt utgjorde 36,7 prosent), medførte at lønnsandelen for denne gruppe også ble tilsvarende lav. Fra 2005 til 2006 økte imidlertid lønnsandelen med hele 25,6 prosentpoeng til 72 prosent som følge av at aksjeutbytte ble redusert betydelig. I 2006 utgjorde andelen kapitalinntekt 12,8 prosent. Det har kun vært mindre endringer i andelen næringsinntekt for desil 10 fra 2005 til 2006.

Andelen næringsinntekt for gruppene samlet falt fra 9,6 prosent i 1993 til 7,4 prosent i 2006. Andelen næringsinntekt er relativt høy for desil 1 og faller så til og med desil 5 i 1993 og til og med desil 6 i 2006. Deretter stiger andelen næringsinntekt.

Tabell 5.8 viser også at desilene 6 til 10 økte andelen av samlet inntekt som betales i skatt fra 1993 til 2006. Progressiviteten i beskatningen av lønn kombinert med reallønnsøkning er en medvirkende årsak til at skatteandelene har økt for disse gruppene. Også endringer i renter og dermed rentefradrag vil kunne påvirke skatteandelene. Andelen av samlet inntekt som betales i skatt i desil 10 økte med hele 9 prosentpoeng fra 2005 til 2006. Selv om noe av denne økningen kan forklares med skjerpet skatt på aksjeutbyttet og aksjegevinster, samt skjerpet formuesskatt, må hoveddelen av denne økningen ses i sammenheng med at også gjennomsnittlig inntekt før skatt falt for 10 desil med om lag 388 000 kroner fra 2005 til 2006. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med innføring av utbytteskatten og tilpasninger til denne.

Tabell 5.9 viser desilfordelingen av inntekt på de ulike inntektskomponentene i 1993, 2005 og 2006. Desilenes andeler av lønnsinntekt, næringsinntekt og overføringer endret seg relativt lite mellom desilene fra 1993 til 2006. For lønnsinntekt er det en svak tendens til at de øverste desilene får en økende andel i forhold til resten av fordelingen. Den største endringen var for kapitalinntekter, hvor desil 10 økte sin andel fra 70,8 prosent i 1993 til 78,2 prosent i 2006. Fra 2005 til 2006 ble imidlertid andelen kapitalinntekt for desil 10 redusert med om lag 16 prosentpoeng. Som nevnt må denne reduksjonen i kapitalinntekt ses i sammenheng med innføringen av utbytteskatt fra 2006. Fra 2005 til 2006 har de andre desilene fått økt sin andel av de samlede kapitalinntekter. Desil 10s andel av næringsinntekter var om lag på samme nivå i 1993 som i 2006, men lavere enn i 2005.

I 2005 utgjorde desil 10 sin andel av samlede inntekter 30,5 prosent. I 2006 falt denne andelen til 21,4 prosent som følge av at aksjeutbyttene ble betydelig redusert. På tross av det lave aksjeutbyttet i 2006, har likevel desil 10 en høyere andel av samlede inntekter etter skatt i 2006 enn i 1993.

5.4.2 Fordelingen av kapitalinntekter for heltidsansatte

Tabell 5.10 gir en oversikt over fordelingen av de ulike kategorier kapitalinntekter for yrkestilknyttede med yrkesinntekt (sum lønnsinntekt og næringsinntekt) på minst 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I tabellen er de 10 prosentene med høyest samlet inntekt oppdelt videre i 5 grupper. De gjennomsnittlige kapitalinntektene øker systematisk med økende samlet inntekt. Kapitalinntektene øker markert fra 9. til 10. desil.

Inntektene av de fleste typer kapitalinntekter øker med økende inntekt. For desil 1 til 9 varierte renteinntektene med mellom 1 500 og 5 100 kroner i 2006. De gjennomsnittlige renteinntektene var imidlertid om lag 5 ganger så store i desil 10 som i desil 9 i 2006. I 2006 var de gjennomsnittlige utbetalte utbyttene under 900 kroner for desilene 1 til og med 8. Desil 9 og desil 10 hadde derimot henholdsvis 2 200 kroner og 23 700 kroner i utbetalt utbytte.

Realisasjoner av kapitalgevinst/tap øker også (redusert tap) med økende inntekt. Andre kapitalinntekter, som blant annet omfatter leieinntekter, avkastning av pensjonsforsikring og enkelte næringsinntekter (opptjent utenbygds), viser et liknende mønster. Renteinntektene utgjorde den største andelen av kapitalinntekter for desilene 1 til 8, men utgjør en relativt mindre andel av desil 10s kapitalinntekter.

Utbetalt utbytte var i 2006 under halvparten av nivået i 1993. I 2005 utgjorde imidlertid utbetalt utbytte i gjennomsnitt 384 000 kroner, eller nesten 9 ganger nivået i 1993. Den gode utviklingen i selskapenes inntjening kan forklare deler av nivået på utbytteutbetalingene i 2005, men som nevnt skyldes det høye utbytte i 2005 først og fremst tilpasninger til den varslede utbyttebeskatningen fra 2006.

Oppsplittingen av 10. desil viser at det er de 2 prosentene (persentilene 99 og 100) med høyest inntekt som også har de høyeste kapitalinntektene. I gjennomsnitt hadde personer i persentil 100 (som besto av om lag 18 700 personer) om lag 808 000 kroner i kapitalinntekter i 2006, noe som svarer til vel 48,6 prosent av de samlede kapitalinntektene. I 2005 utgjorde samlede gjennomsnittlige kapitalinntektene for persentil 100 hele 4 mill. kroner, jf. omtale foran.

For desil 10 samlet har andelen kapitalinntekter økt med 7,4 prosentpoeng fra 1993 til 2006. Denne utviklingen skyldes hovedsakelig at denne gruppen har økt sine inntekter fra realisasjonsgevinster siden 1993. Det er imidlertid grunn til å anta at en del av denne økningen kan forklares ut fra en synliggjøringseffekt av eierinntekten som følge av skattereformen i 1992, bl.a. som følge av at finansieringsinsentivene i aksjeselskap ble endret. Fjerningen av en rekke avsetningsordninger som ga utsatt beskatning for selskaper, herunder ulike konsolideringsfond, og en betydelig reduksjon i marginalskatten på renteinntekter gjorde det relativt mindre gunstig å finansiere prosjekter gjennom tilbakeholdt overskudd (egenkapitalfinansiering) ift. gjeldsfinansiering.

5.4.3 Fordeling av samlet inntekt etter skatt for deltidsansatte

I analysen i 5.4.1. og 5.4.2 er det kun sett på yrkesaktive med relativt høy yrkesinntekt. I dette avsnittet ser vi nærmere på sammensetningen av inntekter til individer med en yrkesinntekt (sum av lønnsinntekt og næringsinntekt) som utgjør mindre enn 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samlet sett utgjør denne gruppen om lag 740 000 personer i 2006.

Tabell 5.11 viser at samlede overføringer gjennomgående utgjør en større andel for de med lav yrkesinntekt enn for yrkesaktive, jf. tabell 5.8. Andelen overføringer reduseres imidlertid med økende inntekt. For de med høyest samlet inntekt i denne gruppen, desil 10, utgjør kapitalinntektene 27,7 prosent av samlede inntekter. I 2005 utgjorde kapitalinntektene 60,1 prosent av samlede inntekter for 10 desil. For desilene 2 til 9 utgjør kapitalinntektene mellom 1,7 prosent og 5,6 prosent av samlet inntekt. Andelen kapitalinntekt i desil 1 er på hele 36,6 prosent, men utgjør likevel svært lite i kroner. En oppsplitting av 10. desil i persentiler viser at gjennomsnittlig samlet inntekt for personer i persentil 100 var om lag 1 mill. kroner i 2006 hvorav kapitalinntektene utgjør om lag 80 prosent. Denne gruppen utgjør om lag 7400 personer.

5.4.4 Fordelingen av samlet inntekt etter skatt for pensjonister og trygdede

Tabell 5.12 viser desilenes andel av de ulike inntektskomponentene for pensjonister og trygdede. Samlet inntekt etter skatt har økt mer enn gjennomsnittet for desil 1 til 7 fra 1993 til 2006, mens desil 8 til 10 har hatt en noe lavere vekst. Dette er hovedsakelig på grunn av en utjevning i overføringene hvor desil 1 til 6 har fått økt andel overføringer. Trolig skyldes økningen i desil 1 opptrappingen av ektefellepensjonene de siste årene. De fleste i desil 1 vil være personer med ektefelletillegg (gifte kvinner), mens desil 7 har uendret andel og desil 8 til 10 har fått reduserte andeler.

Ellers viser tabellen at de fleste desilene, med unntak av desil 10, har fått redusert andelene av de samlede kapitalinntektene som pensjonistene mottar. Dette har blant annet sammenheng med at pensjonister stort sett mottar renteinntekter. Desil 10 mottar på den andre siden hovedsakelig andre kapitalinntekter som bl.a. aksjegevinster og utbytte.

De ulike inntektskomponentenes andel av pensjonistenes og de trygdedes inntekter etter skatt har ikke endret seg vesentlig fra 1993 til 2006.

I gjennomsnitt utgjør overføringer knapt 90 prosent av pensjonistenes samlede inntekt i 2006, jf. tabell 5.13. Tabell 5.13 viser utviklingen i overføringer for pensjonister fra 1993 til 2006 for de ulike inntektsdesilene. Det har vært en reell vekst i overføringene for alle desilene i gjennomsnitt. For desil 1 har veksten vært størst (67,7 prosent), mens desil 10 har hatt den laveste veksten (37 prosent). Hovedårsaken til utjevningen i inntektene kommer av økningen i grunnbeløpet i pensjonsytelsene. I tillegg har særtillegget blitt økt flere ganger i perioden, spesielt ble særtillegget økt mye i 1998. Det har også vært en opptrapping av ektefellepensjonene.

Overføringenes andel av samlet inntekt har økt siden 1993 for alle desilene unntatt for desil 10, som har fått en svak reduksjon i andelen av samlet inntekt siden 1993. Desil 1 har i gjennomsnitt en andel i 2006 som overstiger 100 prosent, noe som skyldes negative kapitalinntekter.

5.4.5 Utviklingen i inntektsfordelingen i perioden 1993 – 2006

I analyser av inntektsfordeling er det behov for et summarisk mål på ulikhet som kan benyttes ved sammenlikning av inntektsfordeling i ulike situasjoner. For eksempel kan virkninger på inntektsulikheten av endringer i skatte- og overføringsordninger belyses ved hjelp av endring i Gini-koeffisienten. Gini-koeffisientene er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. Det er gjort nærmere rede for Gini-koeffisienten i boks 5.3.

Figur 5.3 viser utviklingen i Gini-koeffisienten i perioden 1993 – 2006 for individer med yrkesinntekt over 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og for pensjonister. I tillegg viser figuren fordelingen av lønnsinntekt, jf. vedleggstabell 4.15. For de to individgruppene ser vi på inntektene etter skatt, mens fordelingen av lønnsinntekt er før skatt. Figuren viser at fordelingen av samlet inntekt i disse to gruppene er sterkt preget av de store svingningene i utbytteinntektene de senere år. Figuren viser også at fordelingen av lønnsinntekt før skatt har blitt noe skjevere de senere år.

¹ Lønn er definert som i selvangivelsen, dvs. kontant lønn, naturalytelser, arbeidsledighetstrygd og sykepenger.

Kilde: Inntektsstatistikk for husholdningene (1993 – 2006). Statistisk sentralbyrå.

Figur 5.3 viser også at samlet inntekt etter skatt har vært betydelig mer ujevnt fordelt blant pensjonister enn blant yrkestilknyttede fram til 1999. I de senere år har Gini-koeffisienten vært lavere for pensjonister enn for yrkestilknyttede. Figuren viser også at Gini-koeffisienten for samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede og pensjonister, er lavere enn Gini-koeffisienten for lønn før skatt i 2006. I perioden 1993 til 2006 er dette første gang.

Figur 5.3 viser videre at forskjellene i samlet inntekt etter skatt for pensjonister ble redusert fra 1993 til 2000, spesielt fra 1997 til 1998. Dette skyldes blant annet den kraftige økningen i særtillegget for 1998. Forskjellene i samlet inntekt etter skatt for pensjonister igjen fra 2001 til 2002, men ble igjen redusert i 2003 og 2004. Reduksjonen i 2003 og 2004 må også ses i sammenheng med den relativt store økningen i grunnbeløpet og særtillegget disse årene. Gini-koeffisienten for pensjonister for 2006 er lavere enn den var i 1993.

Fra 2000 til 2001 var det en relativt betydelig reduksjon i Gini-koeffisienten for både pensjonister og yrkestilknyttede. Dette skyldes hovedsakelig en mer jevn fordeling av kapitalinntektene. Utbyttene i 2001 ble gjenstand for en midlertidig beskatning, og som følge av dette ble utdelt utbytte i 2001 redusert kraftig i forhold til i 2000. Den midlertidige skatten på utbytte ble fjernet fra 2002. Som følge av dette økte utbyttene betraktelig og fordelingen av kapitalinntekter ble skjevere. Gini-koeffisientene økte derfor fra 0,215 til 0,244 for yrkestilknyttede og fra 0,226 til 0,237 for pensjonistene fra 2001 til 2002. Utbytteinntektene økte betydelig i hele perioden fra 2002 til 2005 og ga dermed en ytterligere økning i Gini-koeffisienten for yrkestilknyttede.

At mye av endringen i ulikhet i perioden 2000 til 2006 er knyttet til endringer i utbytte illustreres også i tabell 5.14. Tabell 5.14 viser hhv. utviklingen i Gini-koeffisienten med og uten utbytte i inntektsbegrepet. Når utbytte holdes utenfor, var endringen i inntektsulikhetene om lag uendret i perioden 1999 til 2004. Men selv når utbytte holdes utenfor inntektsbegrepet, var det likevel en viss økning i Gini-koeffisienten fra 2004 til 2005. En viktig forklaring på dette er at det fra 2004 til 2005 også har vært en betydelig økning i aksjegevinster, som er inkludert i inntektsbegrepet. Gevinstene var også betydelige i 2006 og bidro til en noe større ulikhet enn i årene før 2005.

Fordelingen av lønnsinntekt før skatt ble litt jevnere i perioden 1993 – 1995. Gini-koeffisienten ble redusert fra 0,202 i 1993 til 0,200 i 1995. Etter 1995 økte imidlertid forskjellene noe. I 2006 var denne Gini-koeffisienten 0,224.

Ulikheter i fordelingen av inntekt målt ved Gini-koeffisienter varierer for europeiske land, jf. figur 5.4. Oversikten i figur 5.4 er hentet fra Eurostat. Merk at Gini-koeffisientene som presenteres av Eurostat for 2005 og 2006, er beregnet med utgangspunkt i inntekt fra årene før, dvs. hhv. 2004 og 2005. At de likevel oppgir dette som tall for hhv. 2005 og 2006, skyldes at det var da de gjennomførte undersøkelsen. Telleenheten i utregningene av Gini-koeffisientene i figuren er den enkelte person, og hver person (også barn) har blitt tilordnet sin husholdnings disponible inntekt per forbruksenhet. Gini-koeffisientene for yrkestilknyttede og pensjonister mv. som presenteres i tabellene i avsnitt 5.4, er derimot kun basert på inntekt per person.

Figur 5.4 viser at inntektsfordelingen er noe mer ulik i Norge sammenlignet med de andre nordiske land. Figuren viser en Gini-koeffisient for Norge på om lag 0,3. For de øvrige landene i Skandinavia ligger Gini-koeffisienten på om lag 0,25. Eurostat har estimert Gini-koeffisienten for EU-25 til 0,3 for 2006.

Det relativt høye nivået på Gini-koeffisienten for Norge i 2004 og 2005, må imidlertid ses i sammenheng med det høye nivået på utbytteinntektene disse årene. Reduksjonen i Gini-koeffisienten fra 0,3 i 2005 til 0,25 i 2006, dvs. hvor Gini-koeffisienten for 2006 er beregnet på inntektstall for 2006, tyder også på dette. 3

¹ Gini-koeffisienten for EU-25 er beregnet av Eurostat.

Kilde: Eurostat.

5.4.6 Fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn

Fordelingen av kapitalinntekter mellom de ulike inntektsgruppene er relativt skjev mellom kvinner og menn. Figur 5.5 viser at denne forskjellen økte betydelig mellom 1993 og 1997 4 , ble redusert fram til 2001, men økte så igjen fra 2001 til 2004. Fra 2004 til 2005 var det ingen nevneverdig endring i fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn. Fra 2005 til 2006 har kvinners andel av kapitalinntektene økt med om lag 4 prosentpoeng.

Kvinners andel av renteinntekter, utbytte og aksjegevinster, ble redusert fra om lag 32 prosent i 1993 til om lag 22 prosent i 1997. I perioden 1997 – 1999 økte imidlertid renteinntektenes andel av kapitalinntektene, samtidig som kvinner økte sin andel av aksjeutbytte og aksjegevinster noe. I 1999 utgjorde kvinners andel av renteinntekter, utbytte og aksjegevinster om lag 27 prosent.

Den betydelige økningen i kvinners andel av kapitalinntektene fra 2000 til 2001 skyldes hovedsakelig det betydelige fallet i kapitalinntektene knyttet til aksjer. Kapitalinntektene fra aksjeutbytte og aksjegevinster, der kvinners andel er betydelig lavere enn tilsvarende andel for renteinntektene, utgjorde dermed en mindre andel av samlede kapitalinntekter. Vi ser av figuren at forskjellene økte kraftig igjen fra 2001 til 2004 hovedsakelig på grunn av mer enn en firedobling av aksjeutbyttene fra 2001 til 2004. Økningen i renteinntekter fra 2005 til 2006 er hovedforklaringen til at kvinners andel av kapitalinntektene økte fra 2005 til 2006. Forholdet mellom kvinnens og menns andel av utbytteinntekter var om lag uendret fra 2005 til 2006.

Den ulike fordelingen av kapitalinntekter mellom kvinner og menn som vises i selvangivelsesstatistikken, kan være et resultat av at ulike inntektsarter er ulikt fordelt mellom ektefeller/samboere i husholdningene. Mens kvinner for eksempel mottar all barnetrygd/kontantstøtte i en husholdning, kan det være slik at menn hovedsakelig mottar kapitalinntektene. Samtidig kan menn stå for betaling av kapitalutgiftene. Siden kapitalutgifter ikke er med i denne statistikken, vil dette kunne endre bildet som er gitt i figur 5.5.

Populasjonen er definert som bosatte kvinner og menn 17 år og over

Kilde: Statistisk sentralbyrå.