4 Makroøkonomisk utvikling

Internasjonal økonomi

• Verdensøkonomien er inne i en dyp lavkonjunktur. Finanskrisen har ført til et markert fall i den økonomiske veksten, og myndighetene i en rekke land har iverksatt kraftige penge- og finanspolitiske tiltak for å stimulere aktiviteten. Det ligger likevel an til at 2009 blir det svakeste året for OECD-området siden andre verdenskrig. Også i såkalte framvoksende økonomier, som Kina og India, ligger det an til en betydelig nedgang i veksttakten fra 2008 til 2009. IMF anslår nå negativ vekst i verdensøkonomien samlet i år. Anslagene understøttes av svært svak vekst mot slutten av fjoråret og 1. kvartal i år. Usikkerheten om utviklingen framover er stor, særlig knyttet til hvor raskt finansmarkedene vil nærme seg en normalisering.

Norsk økonomi

• I Norge har fastlandsøkonomien vært i en nedgangskonjunktur siden årsskiftet 2007/2008. Den internasjonale finanskrisen med utgangspunkt i det amerikanske boligmarkedet har forverret utviklingen i norsk økonomi mot slutten av fjoråret, og pengemarkedsrentene har falt betydelig. BNP for Fastlands-Norge økte med 2,4 prosent i 2008, nesten 4 prosentpoeng mindre enn året før. Høyere renter og høy prisvekst medførte en svak utvikling i husholdningenes realdisponible inntekt. Det var i hovedsak betydelig reduserte boliginvesteringer og en svak utvikling i konsumet som bidro til avmatningen. Også eksporten og næringsinvesteringene i fastlandsøkonomien opplevde redusert vekst sammenliknet med årene før. Sterk vekst i etterspørselen fra offentlig forvaltning og et høyt nivå på petroleumsinvesteringene bidro positivt til aktiviteten i økonomien.

• Arbeidsmarkedet har holdt seg sterkt gjennom de siste årene, men opplevde et markert omslag høsten 2008. Siden 2005 har sysselsettingen økt spesielt mye innen forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet med rundt 9 prosent årlig. På årsbasis økte sysselsettingen i 2008 med anslagsvis 80 000 personer, og arbeidsledigheten holdt seg på et lavt nivå. Fra 2007 til 2008 ble antall registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 3 500, til 42 600. Ledigheten har imidlertid økt relativt kraftig siden august 2008. Sesongjustert var 63 900 helt ledige ved utgangen av februar 2009, 22 500 flere enn ved utgangen av august 2008. Med en vekst på nær 160 prosent fra utgangen av februar i fjor til utgangen av februar i år, var økningen i ledighet sterkest blant bygge- og anleggsarbeidere.

• Prognosene fra Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker alle i retning av en svært svak utvikling i fastlandsøkonomien i 2009. BNP for Fastlands-Norge kan bli redusert. Årsaken til den svake utviklingen er blant annet fall i de norske eksportmarkedene, noe som rammer den tradisjonelle vareeksporten. Videre antas det ingen endring eller nedgang i husholdningenes forbruk og en betydelig nedgang i fastlandsinvesteringene i 2009. Det ventes en nedgang i sysselsettingen etter mange år med sterk sysselsettingsvekst. AKU-ledigheten antas å stige til et årsgjennomsnitt i området 3½-4¼ prosent.

4.1 Internasjonal økonomi

Verdensøkonomien er inne i en dyp lavkonjunktur. Finanskrisen har ført til nedgang i realøkonomien, og tilbakeslaget har spredt seg raskt mellom land og regioner. Både i industriland og framvoksende økonomier har produksjon og handel falt markert, og arbeidsledigheten er på veg opp.

Problemene i de internasjonale finansmarkedene ble dramatisk forverret i midten av september i fjor da den fjerde største investeringsbanken i USA, Lehman Brothers, gikk konkurs. Spredningen av nye, kompliserte finansielle instrumenter gjorde det vanskelig å gjennomskue både det samlede omfanget og fordelingen av ytterligere nedskrivinger og tap blant finansinstitusjonene, og tilliten mellom banker og finansinstitusjoner ble derfor kraftig svekket. Kredittflyten i penge- og kredittmarkedene var nær ved å stoppe helt opp, og mange banker fikk problemer med å refinansiere sine innlån. For flere finansinstitusjoner har problemene vært så store at myndighetene har måttet iverksette redningsoperasjoner for å sikre videre drift.

Kilde: Reuters EcoWin og Norges Bank

Finanskrisen har også ført til en kraftig forverring av den økonomiske veksten i de fleste land. Løpende statistikk tyder på nedgang i både BNP og sysselsetting gjennom andre halvår i fjor og i begynnelsen av i år, og i mange land har arbeidsledigheten gått opp.

Veksten ventes å bli svak også framover. Det ser nå ut til at 2009 kan bli det svakeste året for OECD-området og verdensøkonomien siden andre verdenskrig. I Consensus Forecasts fra mars anslår prognosemakerne nå en vekst i 2009 hos Norges viktigste handelspartnere på rundt -2,1 prosent. Anslaget er blitt betydelig nedjustert de siste månedene, jf. figur 4.2. Også i såkalte framvoksende økonomier, som Kina og India, ligger det an til en betydelig nedgang i veksttakten fra 2008 til 2009. Arbeidsledigheten hos handelspartnerne har gått opp, og anslås å øke videre i 2009.

Tilbakeslaget i verdensøkonomien kommer etter flere år med sterk oppgang. I denne oppgangsperioden bygde det seg opp store, globale ubalanser, med kraftig økning i gjelden i både offentlig og privat sektor i noen land, motsvart av en tilsvarende økning i fordringene i andre. Disse ubalansene har bl.a. gitt seg utslag i markert og til dels kredittdrevet oppgang i bl.a. bolig- og aksjeverdiene i USA og Europa. Denne oppgangen er delvis blitt reversert det siste halvannet år. Nedgangen i aksje- og boligprisene har forsterket behovet for gjeldsnedbygging i finanssektoren og hos husholdningene, noe som bidrar til å trekke forbruk, investeringer og øvrig økonomisk aktivitet ned. I tillegg strammer banker og finansinstitusjoner til i sin utlånspraksis, både som følge av et behov for å bygge ned sine balanser og fordi tapsrisikoen på utlånene øker i nedgangsperioder.

Kilde: Consensus Forecasts

Tilbakeslaget i den økonomiske veksten skjer på tross av at myndighetene i mange land har vært tidlig ute med omfattende tiltak for å motvirke problemene i finansmarkedene. Disse tiltakene har trolig bidratt til å forhindre et sammenbrudd i det internasjonale finansielle systemet. Det har også vært et omfattende internasjonalt samarbeid for å håndtere finanskrisen. På et toppmøte den 15. november i fjor framholdt G20-landene at for stor risikotaking, mangelfulle reguleringer i enkeltland og sterke internasjonale smitteeffekter var viktige årsaker til krisen. Landene ble enige om å innlede en prosess med sikte på å styrke regelverk, tilsyn og internasjonalt samarbeid. G20-landene vil møtes i London i begynnelsen av april for å følge opp dette.

Sentralbankene i en rekke land har tilført langt mer likviditet til banksystemet enn normalt det siste året, låneadgangen er blitt utvidet og løpetiden på lånene forlenget. I flere land er det introdusert programmer for å styrke bankenes soliditet for å støtte opp om at banker skal kunne fortsette å yte kreditt til husholdninger og bedrifter, og det er innført garantiordninger for bankers inn- og utlån.

Sentralbankene har videre redusert sine styringsrenter betydelig den siste tiden, og i flere land er nivåene nå historisk lave, jf. figur 4.3. I USA har Federal Reserve redusert styringsrenten med 5 prosentpoeng siden september 2007. Renten er per medio februar 0-¼ prosent, det laveste nivået noensinne. Sentralbanken i Japan har gjenopptatt sin nullrentepolitikk, mens Bank of England i Storbritannia har satt ned signalrenten med 5¼ prosentpoeng til 0,5 prosent. Sentralbanken i euroområdet har redusert styringsrenten til 1,5 prosent og den svenske Riksbanken til 1 prosent. Sentralbankene i USA og Storbritannia har videre startet med kvantitative tiltak ved at de tilfører likviditet til publikum ved å kjøpe både statspapirer og private verdipapirer i markedet.

Myndighetene i en rekke land har også iverksatt eller varslet finanspolitiske tiltak for å motvirke det økonomiske tilbakeslaget. EUs stats – og regjeringssjefer har satt seg som mål å gjennomføre finanspolitiske tiltak med et samlet omfang på 1,5 prosent av BNP, hvorav nasjonale tiltak skal utgjøre 1,2 prosentpoeng. IMF har anbefalt stimulansepakker tilsvarende 2 prosent av BNP globalt i 2009 og 2010. IMF peker samtidig på at dette må gjøres innenfor rammer som ikke svekker troverdigheten til de offentlige finansene. Denne bekymringen må ses i sammenheng med de kraftige underskuddene tiltakspakkene har medført flere steder. Kredittverdigheten til Hellas, Portugal og Irland er blitt nedgradert av de store kredittvurderingsbyråene det siste halvåret.

Kilde: Reuters EcoWin

De fleste børsindeksene i USA, Europa og Asia falt med i størrelsesorden 30-45 prosent gjennom 2008, og den svake utviklingen har fortsatt i inneværende år i USA og Europa med en nedgang på rundt 10 prosent siden nyttår. Utviklingen i aksjemarkedene i fjor høst var preget av store kursvariasjoner fra dag til dag. På Oslo Børs var nedgangen i aksjekursene på 54 prosent, mens kursene har gått opp med 5 prosent hittil i år.

Risikopåslagene mellom pengemarkedsrentene og sentralbankenes styringsrenter har kommet noe ned, jf. figur 4.1. Disse påslagene er imidlertid fortsatt høyere enn normalt, og tilgangen på langsiktig finansiering er vanskelig.

Som følge av lavere økonomisk vekst internasjonalt har råvareprisene falt markert. Prisen på nordsjøolje har falt fra 145 USD per fat i begynnelsen av juli i fjor til i overkant av 40 USD per fat ved utgangen av 2008. Det er fire år siden oljeprisen sist var så lav. Oljeprisen er mot slutten av mars på rundt 55 USD per fat.

Lavere priser på råvarer og energi har bidratt til raskt avtakende prisvekst og dermed økt kjøpekraft i OECD-landene. Dette er likevel langt fra nok til å veie opp for de negative virkningene på privat etterspørsel av problemene i finansmarkedene, fallende boligpriser og økende arbeidsledighet.

Nedenfor gis en kort gjennomgang av den økonomiske situasjonen og utsiktene for noen sentrale handelspartnere:

I USA startet nedgangskonjunkturen mot slutten av 2007. Utover høsten i fjor ble tilbakeslaget forsterket, og private investeringer og privat forbruk faller nå raskt. Nettoeksporten ga et positivt vekstbidrag i første del av 2008, men er nå i ferd med å avta som følge av lavere vekst internasjonalt og en styrket dollar. Kraftige pengepolitiske og finanspolitiske stimulanser ventes å bidra til å redusere fallet i BNP i 2009 og kanskje snu nedgangen til oppgang i 2010. Kombinasjonen av lavkonjunktur, finanspolitiske tiltak og statlige tiltak for å redde finansinstitusjoner bidrar imidlertid til en kraftig svekkelse av de offentlige finansene. Kongressens budsjettkontor anslår at det føderale budsjettunderskuddet vil kunne bli opp mot 13 prosent av BNP i 2009 dersom presidentens budsjettforslag går gjennom. Ifølge Consensus Forecasts fra mars forventes det en vekst i BNP på -2,8 prosent i år.

I euroområdet falt BNP i både 2. og 3. kvartal 2008, og nedgangen ser ut til å ha tiltatt i 4. kvartal. Det ventes nedgang i privat konsum og private investeringer i 2009. Veksten i Tyskland, euroområdets største økonomi, har de siste årene vært drevet av sterk eksportvekst, men denne avtok kraftig i løpet av 2008. BNP i Tyskland falt i de tre siste kvartalene i 2008 og ventes å avta ytterligere i første halvdel av 2009. I enkelte andre land, blant annet Spania og Irland, ventes fallende boligpriser å forsterke nedgangen i den økonomiske aktiviteten. I euroområdet er både penge- og finanspolitikken mindre ekspansiv enn i USA, selv om enkelte land har annonsert omfattende tiltakspakker. På samme måte som i USA ligger det an til at offentlige finanser vil svekkes kraftig i både 2009 og 2010, og for euroområdet under ett ventes budsjettunderskuddet å komme opp i 4 prosent av BNP i 2009. Dette er en svekkelse på om lag 2¼ prosentpoeng i forhold til året før. Europakommisjonen anslår en negativ vekst på 1,8 prosent i EU samlet i 2009. Ifølge Consensus Forecasts venter prognosemakerne i gjennomsnitt at den økonomiske veksten i euroområdet blir -2,6 prosent i år.

Storbritannia er blitt sterkt rammet av finanskrisen, og BNP falt kraftig i 3. og 4. kvartal 2008. Det er særlig fallende innenlandsk etterspørsel som bidrar til lavere vekst, og privat forbruk ventes å gå markert ned i 2009. Svekkelsen av pundet bidrar til å understøtte britisk eksport, men denne motvirkes i betydelig grad av svak vekst internasjonalt. Både pengepolitikken og finanspolitikken er sterkt ekspansiv, men BNP-veksten ventes likevel å bli lav i 2009, -3,0 prosent ifølge Consensus Forecasts. Budsjettunderskuddet ventes å komme opp i 9 prosent av BNP i 2009, og offentlige finanser vil svekkes sterkt både i 2009 og 2010.

Også i Sverige har den økonomiske veksten stoppet brått opp. Eksportveksten avtok gjennom 2007 og 2008, og nettoeksporten har gitt et negativt bidrag til BNP-veksten. Også veksten i innenlandsk etterspørsel avtok i 2008, og bidro til at BNP falt i andre halvår. Tross ekspansiv pengepolitikk og finanspolitikk ventes BNP å fortsette å falle i 2009. Veksten anslås til -2,2 prosent ifølge Consensus Forecasts.

Også flere asiatiske land rammes hardt av den internasjonale finanskrisen. Tilbakeslag og lavere etterspørsel i industrilandene har ført til at eksporten fra mange asiatiske land falt brått i 4. kvartal i fjor. Problemer med eksportfinansiering kan ha forsterket nedgangen. I OECD-landene Japan og Sør-Korea falt BNP kraftig fra 3. til 4. kvartal i fjor, med 3,3 prosent i Japan og 6,2 prosent i Sør-Korea. IMF anslår at BNP vil falle med hele 5,8 prosent i Japan i 2009. Også framvoksende økonomier i regionen, som Kina og India, er rammet av tilbakeslaget. IMF anslår at BNP-veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland under ett vil falle til 1,5 – 2,5 prosent i 2009. I alle de større landene i regionen har pengepolitikken og finanspolitikken blitt lagt om i ekspansiv retning.

Enkelte mindre økonomier har opplevd spesielt store problemer i forbindelse med finanskrisen, og vil få en særlig svak økonomisk utvikling det neste året. Dette gjelder blant annet Island og Latvia. Flere av disse landene får støtte av IMF og gjennom bilaterale avtaler med andre land.

Det er stor usikkerhet knyttet til hvor dyp og langvarig nedgangen i verdensøkonomien vil bli framover.

4.2 Norsk økonomi

4.2.1 Konjunktursituasjonen

Den internasjonale finanskrisen med utgangspunkt i det amerikanske boligmarkedet har siden høsten 2007 bidratt til høye renter, manglende likviditet i pengemarkedene og store verdifall i aksje- og eiendomsmarkeder rundt om i verden. Etter Lehman Brother-konkursen 15. september 2008 eskalerte finanskrisen, og det er ventet at konjunkturene internasjonalt og i Norge blir betydelig negativt påvirket av dette. Finanskrisen har hatt begrenset virkning på den norske realøkonomien i 2008. Fastlandsøkonomien snudde imidlertid til nedgang rundt årsskiftet 2007/2008 og virkningene av finanskrisen forsterket nedgangen mot slutten av 2008. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNP for Fastlands-Norge var 2,4 prosent høyere i 2008 sammenliknet med 2007. Fra 2006 til 2007 var veksten hele 6,1 prosent, mot 4½-5 prosent i perioden 2003-2006. En svak utvikling i oljeproduksjonen har bidratt til at veksten i BNP-totalt var lavere enn for Fastlands-Norge i 2008, slik det har vært i flere år.

Tallene for 2007 og 2008 er foreløpige

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Konjunkturoppgangen siden 2003 har vært drevet av en markert vekst i petroleumsinvesteringene og en nedgang i realrentenivået. I 2007 steg imidlertid realrenta, og konjunkturnedgangen gjennom 2008 kom først og fremst som følge av en nedgang i husholdningenes boliginvesteringer og utflating i konsumet. Også næringslivsinvesteringene har vist en svak utvikling, men har likevel blitt holdt oppe av fortsatt høye petroleumsinvesteringer. Internasjonal konjunkturoppgang har bidratt til sterk vekst i den tradisjonelle vareeksporten i perioden 2005-2007. Dette snudde imidlertid tidlig i 2008. Siden 1. kvartal 2008 har den tradisjonelle vareeksporten vært om lag uendret. Den offentlige etterspørselen har holdt seg sterk, noe som sammen med de høye petroleumsinvesteringene har dempet nedgangen i norsk økonomi.

Rente- og valutakursutviklingen gjennom 2003, 2004 og 2005 ga kraftige impulser til oppgangskonjunkturen i disse årene. Rentenedgang fra slutten av 2002 til begynnelsen av 2004 bidro til å svekke krona og bedre norsk næringslivs konkurransesituasjon. Pengemarkedsrentene i Norge har siden 2004 økt klart, fra en bunn på 1¾ prosent i mars 2004. Fram til utgangen av 2006 økte rentene i takt med økningene i euroområdet. Deretter har rentene økt mer i Norge. Den siste renteøkningen fra Norges Bank kom 25. juni 2008. Da nådde styringsrenta 5,75 prosent. Internasjonal finansuro bidro til at pengemarkedsrentene har vært unormalt høye sett i forhold til styringsrenta siden høsten 2007. Påslaget på styringsrentene ble ekstra stort etter Lehman Brothers-konkursen 15. september 2008. Det samme har vært tilfellet i de fleste andre OECD-land. Pengemarkedsrenta nådde en topp i Norge med 7,91 prosent 1. oktober 2008. Etter dette har styringsrentene i Norge og internasjonalt blitt satt kraftig ned. Pengemarkedsrentene har gått enda mer ned, slik at rentepåslaget gradvis har blitt mindre. Ved midten av mars 2009 lå den norske pengemarkedsrenta på rundt 3,3 prosent.

Kronekursen har beveget seg mye i perioden med internasjonal finansuro. I gjennomsnitt kostet euroen 8,22 kroner i 2008 mot 8,02 kroner i 2007, en økning på 2,5 prosent. Norske kroner har imidlertid styrket seg med 3,9 prosent mot amerikanske dollar i den samme perioden, slik at krona var omtrent like mye verdt i 2008 som i 2007 målt mot den importveide kronekursen. Fra januar 2008 og fram til og med august 2008 lå kronekursen målt mot euro for det meste mellom 7,9 og 8, men etter dette svekket krona seg kraftig, til over 10 kroner i romjulen. I gjennomsnitt kostet en euro 9,40 kroner i desember 2008, 14,7 prosent svakere enn gjennomsnittlig 2007-nivå. Også mot den amerikanske dollaren svekket krona seg markert høsten 2008. I løpet av første kvartal 2009 har imidlertid krona styrket seg mot euroen og ligget relativt rolig målt mot den amerikanske dollaren. Ved midten av mars kostet euroen om lag 8,8 kroner og den amerikanske dollaren kostet omtrent 6,8 kroner. Dette er henholdsvis 7 og 21 prosent svakere enn gjennomsnittlige kurser i 2008. I vedlegg 3 er det redegjort nærmere for valutakursutviklingen.

Disponibel realinntekt i husholdningene steg med 3,1 prosent fra 2007 til 2008. På årsbasis var veksten fra 2006 til 2007 på 5,9 prosent. Den lavere inntektsveksten kan i stor grad føres tilbake til økte renteutgifter og høy konsumprisvekst. Den nominelle lønnsveksten har imidlertid vært høyere enn på mange år. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 5.

Fra 2003 til 2007 har forbruket i husholdninger og ideelle organisasjoner økt med 22 prosent, eller i gjennomsnitt 5½ prosent årlig. I 2008 ble forbruksveksten kun 1,5 prosent, og mot slutten av året ser det ut til at forbruket har blitt redusert. Den lavere forbruksveksten må ses i lys av den tilsvarende lave realinntektsutviklingen for husholdningene. I tillegg er det grunn til å tro at problemene i de finansielle markedene har påvirket konsumet negativt. Fallet i eiendoms- og aksjeprisene har trolig ført til at husholdningene har ønsket å øke forholdet mellom inntekter og gjeld gjennom å øke sparingen. Dessuten kan mangelen på likviditet ha begrenset forbruksveksten.

Investeringene i fast kapital har økt rundt 10 prosent årlig i perioden 2003-2007. I 2008 ser det ut til at veksten ble redusert til vel 3 prosent. Det var spesielt sterk nedgang i boliginvesteringene, som ble redusert med nesten 9 prosent i fjor. Også investeringene i næringslivet i fastlandsøkonomien og i offentlig forvaltning hadde lavere vekst i fjor enn året før. Næringslivsinvesteringene i Fastlands-Norge hadde likevel en relativt høy vekst på 6,6 prosent.

Internasjonal konjunkturoppgang har bidratt til at den tradisjonelle vareeksporten har økt markert siden 2004. Til tross for en svakere vekst i verdensøkonomien har eksporten i 2008 vært klart høyere enn i 2007. Eksporten av tradisjonelle varer økte med 4,8 prosent i fjor. Den relativt høye veksten skyldes at det høye eksportnivået i slutten av 2007 har holdt seg gjennom 2008. Av de store eksportvaregruppene er det særlig eksporten av verkstedsprodukter som har holdt seg godt oppe gjennom 2008. Også tjenesteeksporten har vokst markert de siste årene, og har i likhet med den tradisjonelle vareeksporten hatt en avmatning i 2008. Likevel holdt også tjenesteeksporten seg høy gjennom fjoråret. I takt med en avdemping i konsumet og i investeringsaktiviteten, har importen også vist en lavere vekst gjennom 2008. Sett i forhold til 2007 var importen 4,2 prosent høyere i 2008 enn i 2007. Året før var veksten 7,5 prosent.

Høye oljepriser har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet har vært meget høyt i flere år. Gjennomsnittsprisen på Brent Blend har økt fra 205 kroner per fat i 2003 til 527 kroner per fat i 2008. Gjennom 2008 falt imidlertid oljeprisen betydelig og ved utgangen av året var oljeprisen om lag 300 kroner per fat. Mens overskuddet på driftsbalansen var på knapt 200 milliarder kroner i 2003, kom overskuddet opp i knapt 450 milliarder kroner i 2008.

Fra og med statsbudsjettet for 2002 har finanspolitikken vært utformet med utgangspunkt i handlingsregelen for finanspolitikken. Ifølge denne skal innretningen av finanspolitikken sikte mot en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntektene, i tillegg til at den skal virke stabiliserende på økonomien. Regelen er konkretisert ved at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland (Petroleumsfondet) ved inngangen til budsjettåret, der forventet realavkastning er satt til 4 prosent.

I St.prp. nr. 37 (2008-2009) om endringer i statsbudsjettet 2009 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i 2003 anslått til 36,9 milliarder kroner. Målt i faste 2009-priser var dette 16 milliarder kroner mer enn det 4-prosentregelen isolert sett skulle tilsi, og målt i forhold til trend-BNP for Fastlands-Norge utgjorde dette 2,9 prosent. Underskuddet økte så moderat fram til og med 2007, og klart mindre enn den forventede realavkastningen fra Statens pensjonsfond – Utland. I proposisjonen anslås underskuddet i 2009 å øke kraftig fra 72,7 milliarder kroner til nær 119 milliarder kroner, en økning fra 3,6 til 6,6 prosent av anslått trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette tilsvarer 5,2 prosent av pensjonsfondets verdi ved inngangen til året.

I forskriften for pengepolitikken heter det at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Samtidig skal pengepolitikken understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det operative målet for Norges Banks rentesetting er en vekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Norges Bank skal i sin rentesetting se bort fra de direkte effektene på konsumprisene som skyldes endringer i skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.

Norges Bank satte 30. juni 2005 styringsrenta, foliorenta, opp med 0,25 prosentpoeng, etter å ha holdt den uforandret på 1,75 prosent siden 11. mars 2004. Dette var starten på en serie renteøkninger. Den siste i rekken kom 25. juni 2008, og foliorenta var med det kommet opp i 5,75 prosent. Renta ble deretter holdt uforandret fram til 15. oktober 2008, da den ble satt ned med 0,5 prosentpoeng. Også på et ekstraordinært rentemøte to uker senere ble renta redusert med 0,5 prosentpoeng. Bakgrunnen for at hovedstyret valgte å avholde et ekstraordinært møte var bekymringer for konsekvensene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Finanskrisen ble etter dette enda tydeligere og på møtet 17. desember 2008 ble renta redusert med ytterligere 1,75 prosentpoeng. På rentemøtet 4. februar 2009 ble styringsrenta redusert med ytterligere 0,5 prosentpoeng til 2,5 prosent. I en pressemelding 4. februar 2009 meddelte Norges Bank at det vil ta noe tid før virkningene av det nye, og lavere, nivået på renten kommer til syne og at det isolert sett kan tale for å se an utviklingen over noe tid før styringsrenten endres vesentlig.

4.2.2 Arbeidsmarkedet

Ifølge nasjonalregnskapet har sysselsettingen økt sterkt siden begynnelsen av 2006. Fra 2005 til 2006 økte sysselsettingen med 85 000 personer, en vekst på 3,6 prosent. I 2007 var sysselsettingsveksten enda sterkere med 100 000 personer, eller 4,1 prosent. Dette er den høyeste årlige sysselsettingsveksten som er registrert på mer enn 40 år. I konjunkturoppgangene på 1970, -80, og -90 tallet var årsveksten på det meste om lag 60 000 personer. I 2008 har sysselsettingsveksten blitt mer dempet, men ikke mer enn at det i gjennomsnitt var 3,2 prosent flere sysselsatte enn i 2007. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) tyder på en sesongjustert sysselsettingsnedgang fra 3. kvartal til 4. kvartal i fjor. Dette er første gang siden 1. kvartal 2005 AKU viser en sesongjustert sysselsettingsnedgang på kvartalsbasis. Veksten i sysselsettingen de siste årene skriver seg i hovedsak fra offentlig forvaltning, private tjenesteytende næringer og bygge- og anleggsvirksomhet. Sysselsettingen har økt spesielt mye innen forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet med rundt 9 prosent årlig vekst siden 2005. Nasjonalregnskapstall viser at det på årsbasis har vært sysselsettingsvekst i industrien siden 2005 etter nedgang i hvert av årene i perioden 1998-2004. I perioden 2001-2005 var sysselsettingen i offentlig forvaltning nær uendret. I 2006, 2007 og 2008 har det imidlertid vært en klar sysselsettingsvekst også her, med særlig sterk sysselsettingsvekst i kommuneforvaltningen. Sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet viser at sysselsettingen i kommunene 4. kvartal i fjor var på 495 000, 48 000 flere enn årsgjennomsnittet i 2005.

Utvidelsen av EU med nye medlemsland fra Øst-Europa 1. mai 2004 har ført til økt arbeidsinnvandring til Norge. Det er samtidig vanskelig å måle omfanget av arbeidsinnvandringen, blant annet som følge av et økende omfang av kortvarig arbeidsinnvandring. I nasjonalregnskapet blir deler av denne arbeidsinnsatsen registrert som import av tjenester. Dette omfatter personer fra utlandet som jobber i utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge under ett år. Antall gyldige arbeidstillatelser fra Utlendingsdirektoratet den første i hver måned var i gjennomsnitt 46 000 i 2006, 70 000 i 2007 og 96 000 i 2008, en vekst på henholdsvis 45, 52 og 37 prosent sammenlignet med året før. 1. mars 2009 var beholdningen av gyldige arbeidstillatelser 96 300 i Norge. Det kan altså tyde på at veksten i arbeidstillatelsene har stoppet opp. Tillatelser omfatter imidlertid bare en del av arbeidsinnvandringen. Som følge av den sterke veksten i arbeidsinnvandringen og familiegjenforeninger, har det også vært en rekordhøy vekst i antall innvandrere som har bosatt seg i Norge. Statistisk sentralbyrå har beregnet at folketilveksten for 2008 ble på 63 900 personer, eller 1,3 prosent, hvorav 70 prosent skyldes innflyttingsoverskudd fra utlandet. Se boks 4.1 for en oversikt over hvordan arbeidsinnvandringen fanges opp i ulike statistikker.

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Utviklingen i arbeidsstyrken påvirkes av utviklingen i demografiske forhold, som endringer i befolkningens størrelse og sammensetning (inkludert innvandring), men også av atferdsendringer (endringer i yrkesaktiviteten for ulike grupper). Gitt konstante yrkesfrekvenser etter kjønn, alder, utdanningsnivå og utdannings- og pensjonsmottakerstatus er befolkningsutviklingen med null nettoinnvandring beregnet å bidra til å øke arbeidsstyrken med om lag 5 500 i 2009 og 3 000 de neste to årene. Innvandringen kommer i tillegg. Tilsvarende beregninger viser en samlet vekst i arbeidsstyrken fra 2004 til 2008 på 30 000 personer. Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte arbeidstyrken med nær 200 000 personer i denne perioden. Selv om det er usikkert hvor mye av dette som skyldes økt innvandring, tyder tallene på at det også har vært en klar økning i yrkesfrekvensene gjennom de siste fire årene. I underlagsberegninger til nasjonalregnskapet anslås økt innvandring, altså nye bosatte, og personer på korttidsopphold, som er ikke-bosatte, til sammen å ha stått for 25-30 prosent av sysselsettingsveksten i 2007. I tillegg kommer veksten i såkalte tjenesteytere som ikke regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet. Trolig har tegn til et svakere arbeidsmarked i slutten av 2008 redusert veksten i arbeidsstyrken. Fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008 økte arbeidsstyrken med 53 000 personer, mot hele 86 000 personer i samme tidsrom året før. Det siste året var økningen særlig stor blant menn mellom 15-24 år, mens kvinner i samme aldersgruppe opplevde nedgang. Økningen var også stor blant begge kjønn over 60 år. Samlet sett var økningen jevnt fordelt blant kvinner og menn. Den store økningen i arbeidsstyrken de siste par årene skyldes både en økning i arbeidsinnvandringen og at yrkesdeltakelsen har økt. Andelen av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år som var sysselsatt, har økt fra 69,1 prosent i 2005 til 72,0 prosent i 2008.

Ifølge AKU var arbeidsledighetsraten rundt forrige konjunkturtopp i 1998 og 1999 på årsbasis 3,2 prosent. Arbeidsledigheten økte deretter til midten av 2003, og ble liggende på om lag 4,5 prosent som årsgjennomsnitt fram til og med 2005. Fra andre halvår 2005 og gjennom 2006 falt ledighetsraten markert. Deretter har den sesongjusterte ledigheten ligget stabilt rund 2,5 prosent fram til høsten i fjor. Etter dette tok ledigheten til å øke markert. AKU publiserer sesongjusterte tall som tre måneders glidende gjennomsnitt, og i perioden desember 2008-februar 2009 var den sesongjusterte ledigheten kommet opp i 3,1 prosent. Antall deltidssysselsatte som ønsker lengre arbeidstid (undersysselsatte) viser en liknende utvikling som ledigheten. Målt som årsgjennomsnitt har antall undersysselsatte imidlertid gått ned fra 98 000 i 2005 til 59 000 i 2008. Fra 4. kvartal 2007 til 4. kvartal 2008 gikk antall undersysselsatte ned med 5 000 til 53 000. Ved å summere tilbudet av arbeidstimer fra de arbeidsledige og de undersysselsatte, får vi at disse to gruppene i 4. kvartal 2008 tilbød et antall arbeidstimer som svarer til 73 000 heltidsjobber, en økning på 7 000 fra samme kvartal året før. Økningen kom blant de arbeidsledige. Blant de undersysselsatte var ønsket antall heltidsjobber om lag som i 4. kvartal 2007.

Personer på tiltak og registrerte ledige hos Arbeids- og velferdsetaten har i hovedsak fulgt den samme utviklingen som AKU-ledigheten. Summen av personer på tiltak og registrerte ledige har gått ned fra et årsgjennomsnitt på 108 500 personer i 2004 til 51 900 sesongjustert ved utgangen av august 2008. Etter dette har det vært et omslag i arbeidsmarkedet. Ved utgangen av februar 2009 var summen av personer på tiltak og registrerte ledige økt til 76 300 personer, en økning på nesten 25 000 personer på fem måneder. Antall personer på arbeidsmarkedstiltak har økt i perioden med økende ledighet, fra vel 10 000 personer ved utgangen av august 2008 til 13 800 personer ved utgangen av februar 2009. Det reduserte presset i arbeidsmarkedet illustreres også ved at antall ledige stillinger annonsert i media eller meldt til Arbeids- og velferdsetaten har blitt redusert markert.

Arbeidsledige med en varighet på 26 uker eller lenger regnes som langtidsledige. I årene 2005-2008 sank både korttidsledigheten og langtidsledigheten. I 2008 utgjorde de langtidsledige 18 prosent av de helt arbeidsledige, mot om lag 20 prosent i 2007. Omslaget i arbeidsmarkedet siden i fjor høst har økt korttidsledigheten.

I 2008 gikk den registrerte ledigheten ned i alle fylker unntatt Oppland, Aust-Agder og Nord-Trøndelag. I disse tre fylkene økte antall ledige med 1-3 prosent. Den største prosentvise nedgangen har kommet i Buskerud med 15 prosent lavere ledighet og Akershus med en reduksjon på 13 prosent. Ledighetsraten var ved utgangen av februar i år lavest i Sogn og Fjordane, Rogaland, Akershus og Møre og Romsdal, med rundt 1,8-2,2 prosent. Den høyeste ledigheten hadde Finnmark med 3,8 prosent, og Telemark med 3,5 prosent.

I 2008 har det på årsbasis vært nedgang i arbeidsledigheten for alle yrkesgrupper med unntak av bygg- og anleggsfag, meglere og enkelte industriarbeidsfag. Antall regsistrerte ledige med bygg- og anleggsfag økte med 20 prosent sammenliknet med 2007. Ved utgangen av februar 2009 var det 157 prosent flere ledige bygg- og anleggsarbeidere i forhold til ett år tidligere. Med 21 prosent færre ledige i 2008 enn året før var nedgangen størst for undervisningspersonell. Ledigheten innenfor denne yrkesgruppen utgjorde 0,7 prosent av arbeidsstyrken i gruppen i 2008. Nivået på ledigheten var ved utgangen av februar 2009 høyest i yrker innen bygg og anlegg med 5,8 prosent, industri med 4,4 prosent og reiseliv og transport på 3,7 prosent. Med bare 0,6 prosent ledige var det ved utgangen av februar 2009 færrest ledige blant undervisningsarbeidere. Blant ingeniør- og ikt-arbeidere, ledere, akademikere og helse, pleie- og omsorgsarbeidere var ledigheten om lag 1 prosent.

4.2.3 Utsiktene framover

Det ligger an til en markert nedgangskonjunktur i den norske økonomien i inneværende år. Veksttakten antas å bli klart lavere enn i 2008, og nivået på BNP for Fastlands-Norge kan bli redusert. Årsaken til de negative utsiktene har bakgrunn i konsekvensene av den internasjonale finanskrisen, med betydelig lavere vekst i husholdningenes konsum, nedgang i realinvesteringene og svak eksportutvikling. Det er betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i norsk og internasjonal økonomi, samt betydningen av den finansielle ustabiliteten og børsuroen med bakgrunn i det amerikanske boligmarkedet.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av de siste publiserte prognosene for utviklingen i norsk økonomi framover fra Finansdepartementet (februar 2009), Norges Bank (mars 2009) og Statistisk sentralbyrå (SSB) (februar 2009). Prognosene er basert på en gjennomsnittlig svekkelse av den importveide kronekursen på 2-5 prosent fra 2008 til 2009, og en pengemarkedsrente på 2½-3 prosent i 2009.

Norges Bank og Finansdepartementet antar at husholdningenes forbruk blir på samme nivå i 2009 som i 2008. SSB forventer at forbruket reduseres med 0,4 prosent. Lavere lønnsvekst bidrar til å redusere veksten i husholdningenes disponible realinntekter. Lavere konsumprisvekst og rentekostnader trekker imidlertid i motsatt retning. SSB forventer 4,5 prosent vekst i husholdningenes disponible realinntekt i 2009. Konsumet i offentlig forvaltning ventes å øke med 5¼ prosent i år.

Det ligger an til fortsatt vekst i petroleumsinvesteringene i år. SSB legger til grunn en vekst på vel 1 prosent, mens Finansdepartementet og Norges Bank antar at investeringene øker med henholdsvis 7¾ og 2½ prosent i 2009. Investeringene i Fastlands-Norge er antatt å gå markert ned. Både negativ vekst i boliginvesteringene og i næringslivsinvesteringene bidrar til nedgangen. Investeringene i offentlig forvaltning antas imidlertid å øke med 12-17 prosent i 2009.

Som årsgjennomsnitt ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å utvikle seg klart svakere i 2009 enn i 2008. Prognosene tyder på at tradisjonell vareeksport faller med 3-7 prosent.

En lavere etterspørselsvekst ventes å bidra til en klar nedgang i aktivitetsveksten i norsk økonomi. Veksten i BNP Fastlands-Norge antas av Finansdepartementet å bli null. Norges Bank og SSB venter en negativ vekst på henholdsvis 1 og 1,7 prosent. Norges Bank og Finansdepartementet venter at BNP i alt faller mer på grunn av redusert olje- og gassproduksjon, mens SSB tror på samme vekst i BNP i alt. SSB og Finansdepartementet anslår at oljeprisene som årsgjennomsnitt blir henholdsvis 293 og 350 kroner per fat i 2009. I 2008 var gjennomsnittlig oljepris 527 kroner per fat. Overskuddet på driftsbalansen ventes å bli redusert fra nesten 450 milliarder kroner i 2008 til knapt 220 milliarder kroner i 2009.

Prognosene viser at det ventes en nedgang i antall sysselsatte i 2009, på mellom 0,4 og 1½ prosent. Ifølge prognosene vil arbeidsledigheten målt ved AKU stige fra 2,6 prosent i 2008 til 3½-4¼ prosent i 2009.

SSBs anslag for lønnsveksten i 2009 er 3,8 prosent, og Norges Banks anslag er 4 prosent. Finansdepartementet har anslått en lønnsvekst for inneværende år på 4¼ prosent. Mens SSB gir anslag på veksten i lønn per normalårsverk, omfatter prognosene til Finansdepartementet og Norges Bank veksten i årslønn (se vedlegg 2 for definisjoner av de ulike lønnsbegrepene). Anslagene på prisveksten målt ved KPI i 2009 er 1,4 prosent for SSB og 2 prosent for Norges Bank og Finansdepartementet. Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), forventes å bli noe høyere.