3 Nansen-programmet

Forstørr bilde

Foto: Peter Mydske/Stortinget

Etter andre verdenskrig var Marshallplanen, USAs økonomiske hjelpeprogram for Europa, viktig for gjenoppbyggingen av Norge. Nå er det igjen krig Europa. Med Nansen-programmet er Norge en betydelig bidragsyter i den internasjonale innsatsen for å støtte Ukrainas forsvarskamp og landets gjenoppbygging.

Norge har lange tradisjoner for å stille opp for sivile rammet av krig og er blant verdens største givere til humanitære kriser verden over.

Det norske folk viser stor solidaritet med sivilbefolkningen i Ukraina og ukrainske flyktninger i Norge. Da Russland invaderte Krym-halvøya i 2014, støttet Norge ukrainske myndigheter og befolkning i utsatte områder. Fra 2014 og frem til fullskalainvasjonen bidro Norge med i underkant av 200 millioner kroner i årlig støtte til Ukraina.

Som følge av Russlands fullskalainvasjon 24. februar 2022 er Ukrainas behov for støtte enorme, både på kort og lang sikt.

3.1 Tverrpolitisk enighet om Nansen-programmet

Stortinget har vedtatt en historisk stor støttepakke, kalt «Nansen-programmet for Ukraina», jamfør Innst. 218 S (2022–2023)1 og Prop. 44 S (2022–2023).2 Utgangspunktet er en politisk avtale3 av 16. februar 2023 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Rødt sluttet seg til avtalen 28. april 2023.

Nansen-programmet er et femårig støtteprogram for Ukraina for perioden 2023–2027 på 75 milliarder kroner totalt. Programmet er den største støtteordningen til et land i krig i norsk historie. Støtten er planlagt fordelt med rundt 15 milliarder kroner hvert år. Beløpet fastsettes i de årlige budsjettvedtakene.

Nansen-programmet for Ukraina inkluderer både militær og sivil støtte. Den sivile støtten omfatter også humanitær bistand. Midlene kan også brukes til sivil støtte til Moldova, som er særlig rammet av krigens ringvirkninger.

Den norske militære støtten til Ukraina i 2023 var på 11 milliarder kroner, hvorav 10 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet. Den sivile støtten var på 8,7 milliarder kroner totalt, hvorav 7,5 milliarder kroner gjennom Nansen-programmet. Av de sivile midlene gikk 2,8 milliarder kroner til humanitær innsats.

3.2 Overordnede mål og prinsipper

Stortinget har sluttet seg til følgende seks førende prinsipper og rammer for bruk av midler gjennom Nansen-programmet:

Vårt mål er et Ukraina som kan bestemme over egen fremtid

Russlands væpnede angrep på Ukraina er et åpenbart brudd på FN-pakten, som gir Ukraina rett til å utøve selvforsvar i henhold til paktens artikkel 51. Denne retten til selvforsvar innebærer også en rett til å anskaffe eller be om donasjoner av våpen og militært materiell fra andre land. For å støtte Ukrainas legitime forsvarsbehov har en rekke land, inkludert Norge, tatt ekstraordinære skritt ved å donere våpen og annet militært materiell til det ukrainske forsvaret.

Internasjonal militær støtte er av avgjørende betydning for Ukrainas mulighet til å utøve sitt legitime selvforsvar, vinne tilbake kontroll over sine landområder og trygge egen befolkning. Det er viktig både for Ukraina og for sikkerhet og stabilitet i Europa at Ukraina kan fortsette å forsvare sin selvstendighet. Hittil er det derfor militær støtte, bidrag til å opprettholde sivil infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner og humanitær innsats for å redde liv som har vært prioritert.

I 2023 har over halvparten av midlene i Nansen-programmet gått til militær støtte. Dette inkluderer donasjoner av materiell fra forsvarssektoren, donasjoner av materiell anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid og mekanismer, donasjoner av materiell anskaffet direkte fra industrien og trening og opplæring av ukrainsk personell.

På lengre sikt er formålet med den norske bistanden til Ukraina å bidra til et velfungerende, demokratisk og trygt Ukraina og understøtte landets ambisjoner om euro-atlantisk integrasjon. Styrking av demokratiske institusjoner, rettsstaten og sivilsamfunnet er en forutsetning for en god utvikling.

Ukrainas behov skal ligge til grunn for den norske støtten

Den fremste prioriteringen for ukrainske myndigheter er å drive forsvarskamp mot Russlands aggresjon, dernest å sikre drift av den ukrainske staten og leveranse av grunnleggende tjenester. Utover dette prioriteres energi, samferdsel og rehabilitering av annen kritisk infrastruktur, samt minerydding og støtte til privat sektor.

Vi legger til grunn at Ukrainas behov vil endre seg i takt med krigens gang. Nansen-programmet er derfor både langsiktig og fleksibelt. Norge vil vektlegge ukrainske behov og eierskap, samtidig som vi vil stille krav til ukrainske myndigheter og andre samarbeidspartnere. Dette gjelder kontroll med og etterrettelighet i bruk av norsk støtte samt forventninger til at ukrainske myndigheter prioriterer korrupsjonsbekjempelse og reformarbeid og overholder menneskerettigheter, arbeidstakeres og kvinners rettigheter. Den sivile bistanden skal være ubunden og uten krav til kjøp av norske varer og tjenester. For Ukrainas del vil all gjenoppbygging og styrking av institusjoner være styrt av målet om tettere europeisk integrasjon og fremtidig medlemskap i EU (og EØS). Dette vil også ha betydning for utforming av norsk støtte.

Støtten skal koordineres med ukrainske myndigheter og internasjonale partnere

Det er avgjørende at innsatsen er koordinert med både ukrainske myndigheter og internasjonale partnere. Dette gjelder militær så vel som sivil støtte. I det humanitære arbeidet støtter Norge opp om FNs koordinerende rolle og annet relevant samordningsarbeid.

Mesteparten av koordineringen finner sted i Kyiv. Også gjennom norske utenriksstasjoner, FN-delegasjoner og multilaterale organisasjoner er Norge involvert i samordning med andre givere. Den norske EU-delegasjonen i Brussel er viktig gitt EUs betydelige koordineringsrolle. Se del 2.4 Internasjonal respons og koordinering for nærmere omtale.

Nansen-programmet skal ivareta et tydelig skille mellom militær og sivil støtte

Ivaretakelse av skillet mellom militær og sivil støtte betyr at all militær og sivil støtte skal kanaliseres gjennom klart adskilte mekanismer. Fordelingen av midler mellom militær og sivil støtte besluttes i det enkelte budsjettår, basert på oppdaterte vurderinger av Ukrainas behov. Det skal være fleksibilitet til å gjøre justeringer også innenfor budsjettåret.

De humanitære prinsippene skal ligge til grunn for all humanitær innsats

Prinsippene om humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet springer ut av Røde Kors-bevegelsens grunnleggende prinsipper og humanitærretten. FN har et etablert rammeverk for koordinering mellom militære og sivile aktører for å unngå sammenblanding der humanitær innsats skjer i områder med krigshandlinger.

Norsk politikk verner om de humanitære prinsippene. Også i Nansen-programmet er det et tydelig skille mellom militær støtte, politisk motivert sivil innsats og bistand basert på humanitære behov.

Nansen-programmet vil vektlegge dokumentert leveringsevne og gode kontrollsystemer

Norsk sivil støtte skal i hovedsak gå gjennom et begrenset antall avtaler med etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner som har dokumentert leveringsevne, tilstrekkelig kapasitet og solide kontrollsystemer. Regjeringen vil også prioritere å styrke ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner, spesielt de som spiller en rolle i det ukrainske samfunnet for anti-korrupsjonsarbeid, menneskerettigheter og forebygging av kjønnsbasert seksuell vold.

Den viktigste kanalen for sivil bistand er Verdensbanken. Den har til nå mobilisert 41 milliarder USD i støtte til Ukraina, medregnet giverbidrag, til drift av den ukrainske staten, tjenesteleveranser og reparasjon av kritisk infrastruktur. Videre prioriteres Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) som bidrar til å opprettholde realøkonomien, kritiske samfunnsfunksjoner og sivil infrastruktur.

Den humanitære innsatsen går gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske og internasjonale humanitære organisasjoner som kan dokumentere kompetanse, kapasitet, nettverk og resultater i Ukraina.

3.3 Budsjettmessig håndtering og fleksibilitet

Situasjonen i Ukraina er preget av kontinuerlige russiske angrep, ødeleggelser og en uforutsigbar utvikling. I tråd med den politiske avtalen inngått 16. februar 2023 legges det derfor opp til fleksibilitet i gjennomføringen av Nansen-programmet.

Fordelingen mellom sivil og militær støtte besluttes i det enkelte budsjettår, basert på oppdaterte vurderinger av Ukrainas behov. Det skal være fleksibilitet til å gjøre justeringer i fordelingen av midler, både mellom ulike år i programmet og innenfor budsjettåret. Regjeringen vil holde Stortinget informert om vurderinger av og praktiseringen av fordelingen i de årlige statsbudsjettene. Det skal rapporteres på bruken av midlene i Nansen-programmet i de årlige statsbudsjettene og i budsjettfremleggene gjennom året.

Regjeringen har opprettet en koordineringsgruppe på embetsnivå for norsk støtte til Ukraina. Denne ledes av Utenriksdepartementet med Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, andre berørte departementer og Norad som deltakere. Gruppens oppgave er å konsultere om alle sider av norsk støtte under Nansen-programmet.

Programmet vil innebære en midlertidig økning i oljepengebruken og må ses i sammenheng med grunnleggende norske sikkerhetsinteresser. Programmet skal innrettes på en måte som gir liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi.

Militær støtte

Verdien av donert militært materiell skal regnes inn som bidrag under programmet. Materiell donert til Ukraina fra Forsvarets operative struktur skal som hovedregel gjenanskaffes. I tilfeller hvor donasjoner av militært materiell medfører et behov for å gjenanskaffe eller erstatte det donerte materiellet, legges anskaffelseskostnaden til grunn ved beregning av Norges støtte til Ukraina. I tilfeller hvor det donerte materiellet er utgått eller planlagt utgått av Forsvarets operative struktur, eller planlagt erstattet av nytt materiell, legges bruksverdien eller antatt salgsverdi til grunn ved beregning av Norges støtte.4

Sivil støtte

Norsk bistand er basert på regelverket for offisiell utviklingsbistand (Official Development Assistance, ODA), som vedtas av utviklingskomitéen (DAC) i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Ukraina er av OECD definert som et utviklingsland.

Det er imidlertid ikke all støtte til utviklingsland som kan rapporteres som offisiell utviklingsbistand. For å sikre nødvendig fleksibilitet åpnes det for at Nansen-midler unntaksvis også kan gå til sivil støtte som ikke kan rapporteres som ODA-bistand. Den militære støtten som bevilges over Forsvarsdepartementets budsjett, kan ikke ODA-godkjennes.

De globale bærekraftsmålene danner grunnlaget for den generelle norske utviklingsbistanden. Regjeringen har måltall for prioriterte områder, som for klimatiltak og likestilling. Bruk av sivile midler gjennom Nansen-programmet skal inngå i rapporteringen for ulike måltall i bistanden. Overordnede måltall for politiske satsningsområder globalt skal imidlertid ikke være førende for innretningen av Nansen-programmet. For best mulig å bidra til å dekke Ukrainas behov er det nødvendig å ivareta prinsippet om fleksibilitet, som også er reflektert i den politiske avtalen. Den sivile støtten skal i utgangspunktet gis som tilskudd, ikke lån. Støtten skal være ubunden og uten krav til kjøp av norske varer og tjenester. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og sivilsamfunnet i Ukraina.

Den humanitære bistanden skal bidra til at mennesker i nød får hjelp og beskyttelse i tråd med de humanitære prinsippene.

Forvaltning

Forsvarsdepartementet er ansvarlig for forvaltningen av den militære støtten. Etatene i forsvarssektoren støtter departementet med vurderinger knyttet til prioritering av mulig militær støtte fra Norge til Ukraina og i den praktiske gjennomføringen av blant annet donasjoner fra forsvarssektoren. De bidrar også til den internasjonale koordineringen av militær støtte til Ukraina og har liaisonordninger med International Donor Coordination Centre (IDCC) og Security Assistance Group – Ukraine (SAG-U) for samordnet verifisering av ukrainske behov.

For å kunne gjennomføre donasjoner av forsvarsmateriell som er lisenspliktig, kreves eksportlisens. Utenriksdepartementet er ansvarlig og utøvende myndighet for håndhevelsen av eksportkontrollregelverket. Det er etablert en egen mekanisme hvor UD og FD samarbeider om å gjøre helhetlige vurderinger av eksportlisenssøknader relatert til donasjoner av militært materiell fra Norge til Ukraina. Denne samarbeidsmekanismen foretar vurderinger basert på fastsatte kriterier, som også ligger til grunn for vurderinger av eksportlisenssøknader om direktesalg, jamfør del 4.3 Direktesalg fra forsvarsindustrien.

Kilde: Forsvarsdepartementet

Kilde: Norad

Utenriksdepartementet er også ansvarlig for den politiske og strategiske styringen av den sivile og humanitære delen av Nansen-programmet. Forvaltningen av sivile og humanitære midler ble overført til Norad 1. september 2023. Forvaltning av bistandsmidler er Norads kjerneoppgave. Overføringen vil bidra til å sikre at bruken av norske midler er mest mulig effektiv og forsvarlig.

Mesteparten av bistanden går gjennom allerede etablerte kanaler og partnere. I tillegg vil noen av midlene i Nansen-programmet være søknadsbaserte. UD har gitt Norad i oppdrag å opprette en søknadsbasert ordning rettet mot Ukrainas sivilsamfunn. Denne forventes å være operativ i første halvår 2024.

Norad har også fått i oppdrag å lage en ordning for støtte til faglig samarbeid mellom Norge og Ukraina, basert på ukrainske behov og etterspurt norsk kompetanse.

UD har videre gitt Norad i oppdrag å utarbeide forslag til norsk støtte for økt mobilisering av private investeringer i Ukraina. Ukrainsk næringsliv har stort behov for kapital til rehabilitering og gjenoppbygging. Private investeringer i Ukraina vil kreve tilrettelegging, for eksempel gjennom instrumenter for risikoavlastning.

3.4 Vurdering og håndtering av risiko

Nansen-programmet for Ukraina er historisk. Partiene på Stortinget har inngått en politisk avtale om å gi langsiktig støtte til et land i krig. Den økonomiske størrelsen på programmet, flerårigheten over to stortingsperioder, fleksibiliteten samt kombinasjonen av militær, sivil og humanitær støtte gjør programmet unikt. Kompleksiteten ved å gjennomføre et slikt program medfører risikoaspekter som må tas hensyn til i forvaltningen av programmet.

Generelt om risiko ved støtte til Ukraina

Vår egen og alliertes sikkerhet er tett knyttet til krigens utfall. Russlands folkerettsstridige aggresjon gjør Europa utrygt og har potensial til å utløse enda større konsekvenser for vår egen sikkerhet enn det vi har opplevd hittil.

For Norge vil det innebære stor risiko om Russland lykkes med sin angrepskrig. Derfor støtter vi Ukraina i landets legitime selvforsvar mot Russlands væpnede angrep. En russisk seier vil kunne bidra til å legitimere og normalisere trusler om og bruk av militærmakt mellom stater i Europa. Som naboland av Russland ville Norge da være i en mer utsatt posisjon. Dette overordnede risikobildet ligger til grunn for den tverrpolitiske beslutningen om at Norge skal gi omfattende støtte til Ukraina.

Det er bevissthet om at det følger betydelig risiko med å støtte Ukraina militært og sivilt. Regjeringen legger vekt på å innrette og gjennomføre Nansen-programmet på en måte som reduserer risikoen så langt dette er mulig innenfor rammene av hva vi ønsker å oppnå. Fordi det er så viktig å støtte Ukraina, aksepterer vi større risiko i den militære og sivile støtten enn det vi under andre omstendigheter ville ha akseptert. Vi må vite hva slags risiko det norske engasjementet innebærer, og regelmessig vurdere endringer i risikobildet.

Ulike typer risiko

Strategisk risiko

Strategisk risiko innebærer at norsk og internasjonal støtte til Ukraina i ytterste konsekvens kan bidra til at sikkerhet og stabilitet i Europa forverres. Russland kan bruke den internasjonale støtten til Ukraina som et påskudd for å legitimere en opptrapping av konflikten som en ellers ikke ville ha gjort, som en geografisk utvidelse til NATO-land eller andre land. Ukrainas forsvarskamp opprettholdes gjennom omfattende internasjonal militær støtte. Forsvarskampen er også avhengig av sivil støtte som er rettet mot å gjenoppbygge infrastruktur eller holde i gang grunnleggende sivile tjenester. Slike tjenester er nødvendige for understøttelse av forsvarsstyrkene og landets samlede motstandskraft. Alvorlige handlinger kan derfor tenkes rettet mot Norge eller allierte for å avskrekke fra å gi støtte til Ukraina. Så lenge krigen pågår, vil det være risiko for at Europa må håndtere atomhendelser, trusler om kjernevåpenbruk, svekket matsikkerhet globalt eller nye, store flyktningstrømmer.

Det er vanskelig å se at norsk støtte direkte eller indirekte medfører økt strategisk risiko. Det kan imidlertid ikke utelukkes at russisk side feiltolker norske handlinger eller ser seg tjent med å hevde at bestemte typer norsk støtte, fortrinnsvis militær støtte, fremtvinger responstiltak som truer europeisk sikkerhet eller stabilitet.

Den mulige strategiske risikoen ved fremtidige tiltak må veies mot den absolutte risikoen ved ikke å støtte Ukraina.

Risiko for korrupsjon og annen forvaltningsrisiko

Forvaltningsrisiko forbundet med Nansen-programmet er at den norske støtten ikke brukes etter hensikten, at midler og materiell går tapt, eller at støtten ikke bidrar effektivt til formålet. Dette kan inntreffe som følge av forsettlige handlinger, svake eller dårlig tilpassede institusjoner hos mottaker eller manglende koordinering av vår egen eller den internasjonale støtten. Norge har erfaring med risikohåndtering av korrupsjon fra en rekke land som mottar norsk bistand.

Ukraina er et land som over lang tid har hatt betydelige utfordringer med korrupsjon og svake institusjoner. Det er gjennomført reformer for å redusere korrupsjonsrisikoen, men korrupsjonen er strukturelt forankret og fortsatt omfattende. Krig medfører allment stor ustabilitet i samfunnet, kriminaliteten øker, og risikoen for ulike former for lovbrudd og misligheter blir større under slike forhold. Kriser som den Ukraina nå står i, øker dermed risikoen for korrupsjon. Også den omfattende internasjonale bistanden landet mottar, øker sannsynligheten for korrupsjon, fordi betydelige midler og materiell skal omsettes i et relativt kort tidsperspektiv.

Risiko for misbruk av overførte midler og annen form for støtte skal håndteres under uforutsigbare og uoversiktlige forhold. Regjeringen legger til grunn at korrupsjonsrisiko vil forbli utfordrende for både norsk og internasjonal støtte til Ukraina. Den norske støtten må derfor innrettes slik at korrupsjonsrisikoen reduseres så langt det er praktisk mulig, veies mot risikoen for at støtte ikke kommer frem til rett tid, eller at kontrolltiltak på andre måter kan forhindre effektiv anvendelse av støtten.

En annen forvaltningsrisiko er relatert til de store beløpene som skal settes i omløp for å støtte Ukraina. Den internasjonale støtten har økt kraftig på kort tid. Behovene er store og tidskritiske, og beslutninger må fattes raskt. Disse forholdene fører til at støtten kan bli mindre effektiv enn ønskelig, for eksempel som følge av at beslutninger fattes på mangelfullt grunnlag, eller at behovet for rask gjennomføring gir et mindre godt utfall. Risikoen kan også knyttes til feilinvesteringer som følger av at beslutninger fattes uten tilstrekkelig ukrainsk forankring, eller uten å treffe målgruppens faktiske behov.

For å redusere forvaltningsrisiko legger regjeringen vekt på koordinering av støtten til Ukraina, både med ukrainske myndigheter og andre relevante aktører. Det overføres ikke bistand direkte til Ukrainas myndigheter, men via internasjonale organisasjoner som Verdensbanken med kapasitet, kontrollsystemer, erfaring og personell i landet. Bruk av flergivermekanismer og koordinerte nødhjelpsappeller bidrar til mer helhetlig innsats. Risikoreduserende tiltak, basert på forsvarlig forvaltning og krav til partnerland, internasjonale støtteordninger og mottakere, er en nøkkelfaktor for at norsk støtte får best mulig effekt.

Tverrgående hensyn

Tiltak som Norge finansierer, kan ha utilsiktede negative konsekvenser. Norsk utviklingspolitikk og -bistand har definert fire tverrgående hensyn: menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, anti-korrupsjon, klima og miljø. Mottakere av norske tilskuddsmidler er pålagt å vurdere om innsatsen kan påvirke noen av disse hensynene negativt.

De tverrgående hensynene skal tillegges vekt også for Nansen-programmet. Det betyr blant annet at forvaltningen av programmet skal ha nulltoleranse for økonomiske misligheter og for passivitet i saker knyttet til seksuell utnyttelse, misbruk og trakassering.

Makroøkonomisk risiko

Makroøkonomisk risiko vil alltid være til stede når det økonomiske systemet forstyrres av krig eller mottar uvanlig stor tilførsel av ressurser. Ukrainas statsfinanser er under press som følge av fall i offentlige inntekter og raskt økende offentlige utgifter, ikke bare til forsvarsbudsjettet, men til lønninger, sosiale utgifter og offentlige tjenester og reparasjon av kritisk infrastruktur. Det vil være store utgifter knyttet til rehabilitering og gjenoppbygging i årene fremover.

Makroøkonomisk stabilitet avhenger av et fortsatt høyt nivå på den økonomiske støtten fra andre land, og en andel av denne vil komme i form av lån. Ifølge IMF har ukrainske myndigheter utviklet en god strategi for å håndtere en økende gjeldsbyrde, basert på bærekraftig finanspolitikk, styrket nasjonal ressursmobilisering og, på sikt, en restrukturering av Ukrainas offentlige gjeld.

Det er risiko for at store og vedvarende bistandsstrømmer, inkludert driftsstøtte til myndighetene, kan presse opp lønnsnivået og øvrige kostnader til et nivå som ikke er bærekraftig. Det kan også dreie økonomien mot en tjenesteøkonomi rettet mot bistandsaktørene fremfor annen verdiskaping. Gavebistand kan føre til utkonkurrering av lokal matproduksjon og annen næringsvirksomhet.

Omdømmerisiko

Det femårige Nansen-programmet bidrar til at Norge fremstår som en pålitelig og langsiktig støttespiller for Ukraina. Likevel finnes det en risiko for at Norge kan få et dårlig omdømme i Ukraina eller i andre land, for eksempel som følge av feilaktige oppfatninger eller urealistiske forventinger. Å gi støtte til et land i krig kan også innebære en omdømmerisiko i Norge. Dette kan være knyttet til at urealistiske forventninger til resultatene av den norske støtten ikke innfris, eller til misbruk av norske midler. Russland eller andre kan bruke desinformasjon for å nøre opp under negative oppfatninger av den norske støtten. Forhold som skaper dårlig omdømme om den norske støtten, kan svekke den samlede oppslutningen om Nansen-programmet og fremtidig støtte til Ukraina. Omdømmerisikoen kan likevel ikke være utslagsgivende for innretningen av norsk engasjement i Ukraina.

Spesifikk risiko

Risiko forbundet spesifikt med militær støtte, humanitær støtte og støtte til atomsikkerhet er omtalt under henholdsvis del 4.4, del 5.2.2 og del 5.1.2.

3.5 Kunnskap, evaluering og læring

For den militære støtten

For å redusere risiko og bidra til effektiv gjennomføring av tiltak er kunnskapsbygging og læring underveis i Nansen-programmets periode en nøkkelfaktor også for den militære støtten. Støtten til Ukraina er unik i nyere historie. Det er derfor begrenset med internasjonal erfaring i å yte militær støtte i den utstrekning vi har sett siden februar 2022. Det legges vekt på at den militære støtten i Nansen-programmet baserer seg på erfaringslæring og nødvendige tilpasninger basert på beste praksis. Arbeidet med militær støtte vil basere seg på ukrainske behov, hvor Norge bidrar i en bred, flernasjonal ramme koordinert gjennom ulike internasjonale samarbeidsordninger. Tilbakemeldinger og erfaringer knyttet til norsk støtte vil derfor primært måtte ses i en slik kontekst.

Russlands krig mot Ukraina har sikkerhetspolitiske implikasjoner som påvirker utviklingen av norsk forsvarssektor. Forsvaret vil i samarbeid med allierte land løpende vurdere erfaringslæring og hvordan relevant innsikt fra krigen kan omsettes for å effektivisere vår egen og allierte lands forsvarsevne. Krigen mot Ukraina kan gi verdifull innsikt i russisk militær stridsteknikk, taktikk og prosedyrer. I tillegg til den forvaltningsmessige læringen og evalueringen knyttet til Nansen-programmet vil det legges vekt på systematisk og oppdatert innhenting av stridserfaring fra ukrainsk side. Dette kan gjøres gjennom trening av ukrainske styrker i Norge og i tredjeland, ved utveksling og kontakt mellom våre høyere militære læresteder og tilsvarende ukrainske institusjoner og gjennom andre aktuelle kanaler.

For den sivile støtten

For å sikre at bistandsmidler brukes på en effektiv måte, må det gjøres gode vurderinger i planlegging, gjennomføring og oppfølging av programmene, på grunnlag av solid kunnskap.

Regjeringen vil utvikle en kunnskaps- og læringsplan for den sivile delen av Nansen-programmet. Planen har et tredelt formål: 1) sikre at Nansen-programmet bygger på tidligere erfaring og beste praksis på området, 2) sørge for kunnskapsbygging og læring underveis for å redusere risiko og understøtte effektiv implementering og 3) sikre at programmet kan rapportere balansert om oppnådde resultater.

Kunnskapsbygging, monitorering og læring skal sikre effektiv iverksettelse og måloppnåelse i Nansen-programmet. Dette arbeidet er også et risikoreduserende tiltak. God monitorering vil blant annet redusere risikoen for korrupsjon. Avtalepartneres kunnskapsarbeid og systemer for monitorering, evaluering og læring vil bli vektlagt, både i oppfølgingen av eksisterende partnere og ved utlysninger.

God rapportering vil gjøre det mulig å lære og gjøre justeringer underveis der resultatene tilsier det. For å sikre en systematisk resultatstyring, vil det bli publisert sammendrag og vurderinger av partneres fremdriftsrapporter og utarbeides en årlig, samlet programanalyse hvor resultatoppnåelse vurderes.

Avdeling for evaluering i Norad vil inkludere uavhengige evalueringer av forvaltningen og resultatoppnåelsen til den sivile delen av Nansen-programmet i sitt evalueringsprogram.