5 Forsvarsdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtak fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også om Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

5.1 Stortingssesjon 2022–2023

Forsvarsloven – kontrakt om tjenesteplikt

Vedtak nr. 154, 8. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget og på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2022–2023) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) og lovvedtak 20 (2022–2023).

Endringene i forsvarsloven, som ble vedtatt gjennom behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), har ikke trådt i kraft. Det er derfor for tidlig å redegjøre for erfaringer og konsekvenser av endringene i forsvarsloven. Det fremtidige omfanget av kontrakter om tjenesteplikt vil avhenge av videre utvikling av Forsvaret, herunder styrkestrukturens fremtidige størrelse samt Forsvarets kompetansebehov. Inngåelsen av kontrakter om tjenesteplikt må gjøres innenfor rammen av folkerettslige forpliktelser i krig. Forsvarsdepartementet har på nåværende tidspunkt ikke oversikt over hvor mye omfanget av kontrakt om tjenesteplikt vil øke, og hvilket personell og funksjoner som vil få tilbud om kontrakt om tjenesteplikt. Forsvarsdepartementet vil kunne redegjøre for erfaringer og konsekvenser av endringene i forsvarsloven når endringene har trådt i kraft og har hatt noe virketid.

Vurderinger om standardisert fartøyklasse

Vedtak nr. 124, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning etter statens prosjektmodell for å vurdere muligheten for en standardisert fartøyklasse. Utgangspunktet for utredningen var å vurdere et mulig standardisert fartøy som erstatning for dagens kystvakt- og støttefartøyer når disse faller for levetid, eller når leiekontrakter går ut. Ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, inkludert muligheten for en standardisert fartøyklasse og eventuelle forseringer, vil bli vurdert og behandlet i forbindelse med den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.

Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren

Vedtak nr. 128, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å øke den generelle helikopterkapasiteten til Hæren. Forsvaret etablerer en skvadronsledelse på Bardufoss som er operativ fra første kvartal 2024. Forsvaret skal også etablere to vedlikeholdsdokker for Bell 412 på Bardufoss i 2023 og 2024, for teknisk støtte. Disse tiltakene vil tilrettelegge for helikopteraktivitet i nord og øke flytimeproduksjonen. Regjeringen har i tillegg iverksatt forprosjekt for oppgradering av ni Bell 412 tiltenkt Hæren, og skilt det ut av prosjekt for ny helikopterkapasitet. Prosjekt for oppgradering av Bell 412 vil fremmes for Stortinget etter gjennomført forprosjekt. Nye helikoptre til Forsvarets spesialstyrker skal vurderes i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret.

Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen

Vedtak nr. 131, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen, og på egnet måte komme tilbake til dette i forbindelse med Prop. 1 S (2021–2022).»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har i tråd med Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) utredet bruk av Drevjamoen eller Haslemoen som supplement i rekruttutdanningen i Forsvaret, jf. omtalen av oppfølging av vedtak nr. 131 i Prop. 1 S (2022–2023). Gjennom Prop. 118 S (2022–2023), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, informerte regjeringen Stortinget om det videre arbeidet med å avklare den fremtidige innretningen av rekruttutdanningen i Forsvaret.

Det ble lagt til grunn at det siden Stortingets vedtak om etableringen av en felles rekruttskole, jf. Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), har vært en betydelig utvikling som påvirker de opprinnelige forutsetningene. Regjeringen vil i lys av dette og anbefalingene fra forsvarssjefen komme tilbake til Stortinget om den fremtidige innretningen av rekruttutdanningen gjennom arbeidet med den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren. Som en del av dette arbeidet vil også behovet for eventuelle ytterligere tiltak vurderes.

Utredning om bruk av ikke-militært ansatte

Vedtak nr. 133, 1. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet har gjennomført en kartlegging om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål, og sett dette opp mot ikke-militært ansatte både i Forsvaret, totalforsvaret og hos sivile leverandører/kontraktører. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en mer utfyllende redegjørelse rundt dette temaet før sommeren 2024.

Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller

Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.

Ivaretakelse av nasjonale, kulturhistoriske verdier på Kjeller ses i sammenheng med arbeidet knyttet til avhendingen av Kjeller base. For å legge til rette for at de kulturhistoriske verdiene blir ivaretatt, koordinerer vi arbeidet med pågående prosesser hos Riksantikvaren og Lillestrøm kommune. Det vises også til informasjonssak om avviklingen av Kjeller base i Prop. 1 S (2021–2022) Del III, 6.8 Avhending av Kjeller base. Fremdriften i Lillestrøm kommunes planprosess tilsier at planen som skal danne grunnlag for etterbruk av Kjeller ikke blir ferdig behandlet før nærmere utgangen av 2026. Riksantikvaren vil samkjøre fredningsprosessen med dette arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket.

Statlig bidrag til istandsettelsen av Den gamle krigsskole

Vedtak nr. 1187, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og avklare hvorvidt eventuelle fremtidige tilskudd og/eller driftsmidler til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole i forbindelse med bygningsmassen i Tollbugata 10 i Oslo bør utløses via Kulturdepartementet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 494 S (2020–2021) til Dokument 8:278 S (2020–2021) Representantforslag om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo.

Forsvarsdepartementet igangsatte i 2021 et tverrsektorielt arbeid for å utrede alternativer for fremtidig forvaltning av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer. Utredningen ble utført av en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsbygg, og med representanter fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Riksantikvaren og Statsbygg. Rapporten ble levert til Forsvarsdepartementet 15. juni 2022, og har vært på offentlig høring. Utredningen belyser hvordan man eventuelt kan sørge for finansiering innenfor rammen av sektorprinsippet, selv om man eksempelvis avhender slike eiendommer eller velger andre organisasjonsformer for eierskapet.

Ut fra funnene i dette arbeidet er det konkludert med at det ikke vil være aktuelt å vurdere støtte til tiltaket fra Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. Det som gjelder ved avhending av en kulturhistorisk eiendom, er at staten skal sikre nødvendige klausuler, som bestemmelser, betingelser eller vilkår, for å ivareta gitte føringer. Dette vil sikre at ny eier må ivareta vern i sin videre forvaltning. Dersom ikke annet fremgår av avtalen vil ansvaret for oppfølging av avtalen fra statens side ligge til den som har inngått avtalen på vegne av staten. Dersom det i forbindelse med avhendingen ikke er inngått avtalerettslige forpliktelser som tilsier noe annet, innebærer avhendingen at staten er fritatt for alle forpliktelser. Det er ikke inngått avtalerettslige forpliktelser fra statens side i avtalen om Den Gamle Krigsskole i Oslo.

Det er eieren av et kulturminne som er ansvarlig for å ta vare på det. Staten, ved Klima- og miljødepartementet, har søkbare tilskuddsordninger som fordeles av fylkeskommunene (Byantikvaren i Oslo). Tilskuddsordningene skal bidra til å bevare fredete kulturminner og kulturmiljø i privat eie og til at slike settes i stand etter antikvariske retningslinjer. De dekker ikke drift. Drift av lokaler for utleie til private arrangementer i regi av bedrifter, foreninger, organisasjoner e.l. er ikke et offentlig ansvar. At eieren av en fredet bygning også ønsker å legge til rette for utstillinger, kammermusikk og liknende kulturtiltak endrer ikke den vurderingen. Kultur- og likestillingsdepartementets ansvar for drift av lokaler til kunst- og kulturformål er avgrenset til de institusjonene som mottar årlige driftstilskudd fra dette departement, slik som Nasjonalmuseet, Nationaltheatret, Den Norske Opera & Ballett etc.

Når det gjelder investeringer, forvalter Kultur- og likestillingsdepartementet en tilskuddsordning for nasjonale kulturbygg. Denne er begrenset til delfinansiering av bygninger for «institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon». Den faktiske eller planlagte bruken av den gamle krigsskolen har ikke en karakter som tilsier at tilskudd kan vurderes innenfor denne ordningen over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett.

For investeringsstøtte til lokale og regionale kulturtiltak finnes en desentralisert ordning basert på spillemidler. I dette tilfellet vil Oslo kommune være adressat for en eventuell søknad fra eierstiftelsen.

Dersom det oppstår en situasjon med stor risiko for varig tap av kulturhistorisk verdi, kan kulturmiljømyndigheten stille krav til utbedring og vedlikehold, jf. kulturminneloven §§ 16 og 17. Staten vil også på eget initiativ kunne ta opp spørsmålet om å iverksette avhjelpende tiltak. Et slikt tiltak kan eksempelvis være å gå inn med økonomisk støtte/tilskudd, men det kan også være et forslag om at staten skal kjøpe tilbake eiendommen. Tiltaket vil som hovedregel være begrunnet i statens overordnede ansvar for å sikre kulturmiljøverdier og vil være et politisk vedtak. Dette tilsier at statens faglige ansvar for oppfølging av kulturhistorisk eiendom som er utenfor statens eie, vil kunne følges opp av Klima- og miljødepartementet som har et hovedansvar for strategi- og politikkutvikling for kulturminner og kulturmiljø.

5.2 Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av ny etterretningstjenestelov

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om. Etterretningstjenesteloven har trådt i kraft trinnvis. Den siste bestemmelsen, paragraf 7-3, ble satt i kraft 2. september 2022, slik at systemet for tilrettelagt innhenting kunne testes og utvikles på trygt juridisk grunnlag. Ikrafttredelsen av bestemmelsen 2. september 2022 innebærer at hele etterretningstjenesteloven er ikraftsatt, og at evalueringen vil foreligge senest 2. september 2026.

5.3 Stortingssesjon 2016–2017

Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.

Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Saken har vist seg noe mer kompleks enn hva først var antatt. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartementet med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet tar sikte på å ferdigstille denne utredningen innen utgangen av 2023. Regjeringen tar sikte på å informere Stortinget om saken i løpet av 2024.