13 Nærings- og fiskeridepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

13.1 Stortingssesjon 2022–2023

Deltagelse i Den europeiske romorganisasjonens frivillige programmer

Vedtak nr. 53, 22. november 2022

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte 22. og 23. november 2022 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå, dvs. minimum 161 mill. euro i nye forpliktelser for programperioden frem til 2030.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:36 S (2022–2023) Representantforslag om å opprettholde Norges innbetalinger til Den europeiske romorganisasjonens (ESA) frivillige programmer på dagens nivå, jf. Innst. 46 S (2022–2023).

Regjeringen kunngjorde på ESAs ministerrådsmøte i november 2022 at Norge vil delta med 161 mill. euro i ESAs industrirettede (frivillige) programmer. Dette ble også fulgt opp i behandlingen av statsbudsjettet for 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for vekst i kreativ industri

Vedtak nr. 55, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen følger opp representantforslag om å utarbeide en strategi for vekst innenfor kreativ industri, blant annet gjennom videreutviklingen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. De generelle virkemidlene kan også være relevante for disse næringene. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan strategien følges opp.

Gjennomgang av virkemiddelapparatet for kulturnæringer

Vedtak nr. 56, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie og Torgeir Knag Fylkesnes om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen arbeider med å videreutvikle det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen er blant annet i gang med å kartlegge næringslivets brukerreiser gjennom virkemiddelapparatet, og Innovasjon Norge er sammen med Siva, Forskningsrådet, Eksfin og Agder og Vestland fylkeskommuner i gang med å opprette en felles digital inngang. Gjennom regjeringens eksportstrategi «Hele Norge eksporterer» er det lagt til grunn at det er næringslivet selv gjennom Nasjonalt eksportråd, som foreslår nye nasjonale eksportfremmesatsinger. Design- og ferdigvareindustrien er en av de neste prioriterte satsingene. En rekke offentlige eksportrettede virkemidler kan være relevante for de kulturell og kreative næringene. Videre vil det være en rekke kulturpolitiske virkemidler som direkte bidrar til økonomisk aktivitet, eller som indirekte kan bidra til økonomisk verdiskaping blant kulturbedrifter og selvstendig næringsdrivende i kultursektoren. Innovasjon Norge tilbyr både rådgivings- og kompetansetjenester for å fremme bredden av norsk næringsliv i utlandet og organiserer også bidrag på internasjonale messer i utlandet.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan anmodningsvedtaket følges opp.

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 135 L (2021–2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner),jf. Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er i 2023 gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Høring om endringer i regelverk for fiske etter torsk med fartøy av visse størrelser

Vedtak nr. 85, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 sende på høring forslag om nye regler om at fiske etter torsk med fartøy over 21 meter må skje utenfor grunnlinjen, og at fartøy over 28 meter må fiske utenfor 4 nautiske mil av grunnlinjen. Forslaget vil innebære et forbud mot fiske av torsk med de angitte fartøygruppene innenfor disse grensene. Formålet med endringen som sendes på høring er å få på plass en betydelig innskjerping sammenlignet med dagens praksis.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Det er gjennomført høring om grunnlinje- og fjordlinjereguleringer, spørsmål om hvor kystnært de større fartøyene skal kunne fiske etter torsk, samt problematikk knyttet til gytefelt for kysttorsk i fisket etter torsk nord for 62° N. Nærings- og fiskeridepartementet har besluttet å innføre tiltak med virkning fra 26. mai 2023 for alle fartøy over 21 meter som fisker etter torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper nord for 62° N. Tiltakene skal bidra til å redusere presset på kysttorsken og til å gjenoppbygge bestanden, samt bidra til å redusere areal- og redskapskonflikter nord for 62° N. Den delen av høringen som omfattet forslag til tiltak knyttet til gytefelt for kysttorsk, blant annet om redskap og minstemålsbestemmelser, er til vurdering med sikte på iverksettelse av tiltak fra 2024.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp

Vedtak nr. 97, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlige innkjøp. Strategien skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet og det skal rapporteres til Stortinget i statsbudsjettet for 2024.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Regjeringens strategi for arbeidet med offentlige anskaffelser er redegjort for under programkategori 17.10 i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet. Strategien er forankret med partene i arbeidslivet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Krav om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge

Vedtak nr. 99, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringens mineralstrategi ble lagt fram den 21. juni 2023. Regjeringens ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Økt sirkularitet og mer gjenvinning er viktig for å sikre en bærekraftig ressursbruk.

I regjeringens mineralstrategi framkommer det blant annet at regjeringen vil:

• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i alle prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder.

• Stille krav om at nye mineralprosjekter skal legge fram en sirkulær forretningsplan, slik at man på den måten reduserer omfanget av deponerte masser og bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.

• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning.

• At før nye prosjekter godkjennes skal tiltakshaver dokumentere behovet for å ta ut jomfruelige ressurser framfor gjenbruk av tidligere uttatte ressurser og hvordan ressurser som tas ut vil kunne inngå i sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller.

• Styrke ressursperspektivet i mineralloven for å sikre at mineralressurser utnyttes optimalt og at det foretas gode vurderinger av bruk for alle masser som tas ut ved utvinning.

Anmodningsvedtaket følges opp videre gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi. Det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift. Vurdering av endringer i lov og forskrift vil foretas i det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2022:8 Ny minerallov.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

Vedtak nr. 122, 1. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Forprosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen er videreført.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for fôrråvarer

Vedtak nr. 381, 19. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utvikle en strategi for fôr-råvarer, med den hensikt å gjøre havbruksnæringen mer bærekraftig og uavhengig av import.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:269 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Sofie Høgestøl om en omstillingspakke for Finnmark, jf. Innst. 95 S (2022–2023).

I Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2023–2032 lanserte regjeringen et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 170 S (2022–2023).

Se også omtale av vedtak nr. 698, 23. mai 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utvikling og profilering av Finnmark som destinasjon innen reiseliv

Vedtak nr. 382, 19. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen for å utvikle og profilere Finnmark som reiselivsdestinasjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:269 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby og Sofie Høgestøl om en omstillingspakke for Finnmark, jf. Innst. 95 S (2022–2023).

Innovasjon Norge har som ett av sine oppdrag å øke verdiskapingen i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer. I 2023 er det bevilget 184 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Det kanaliseres dessuten andre midler (lån og tilskudd) til reiselivsnæringen fra Innovasjon Norges øvrige ordinære ordninger. Markedsføringen av norske reisemål i utlandet skal øke reiselysten til Norge, og Nord-Norge profileres særskilt i denne sammenhengen med sin ville natur, unike opplevelser og kultur. Reiselivspolitikken er nasjonal, og Innovasjon Norges arbeid med implementering av politikken innebærer også å utnytte det mulighetsrommet som finnes regionalt, også i Finnmark.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det bevilget 1 mill. kroner til Finnmarksløpet. Finnmarksløpet er en veletablert merkevare som skaper store ringvirkninger i regionen. Gjennom denne bevilgningen bidrar regjeringen til å videreføre Finnmarksløpets arbeid knyttet til næringsutvikling og profilering.

Innovasjon Norge lanserte i 2021 en Nasjonal reiselivsstrategi, som ble utarbeidet i dialog med en rekke aktører. Et av tiltakene i denne strategien er å utarbeide en strategi for å sikre en framtidsrettet plattform for utvikling av bærekraftig urfolksturisme. Sametinget har i sin høringsuttalelse til NOU 2023:10 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig framtid, anbefalt flere tiltak knyttet til samisk reiseliv, herunder å etablere en langsiktig samisk reiselivsstrategi med Sametinget som eier. Sametinget har bedt om konsultasjoner med Nærings- og fiskeridepartementet om innspillene.

Regjeringen jobber med å følge opp punktet i Hurdalsplattformen om å utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen, med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bredere geografisk spredning og mangfold blant eiervalgte styrerepresentanter i selskaper hvor staten har eierandeler

Vedtak nr. 504, 23. februar 2023

«Stortinget ber regjeringen i større grad bidra til bredere geografisk spredning og mangfold blant eiervalgte styrerepresentanter i selskaper hvor staten har eierandeler.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper, jf. Innst. 190 S (2022–2023).

Det følger av eierskapsmeldingen at relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetning i selskaper med statlig eierandel, og gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold. Når det gjelder mangfold er det i eierskapsmeldingen utdypet at med utgangspunkt i kompetansebehovene vil staten bidra til at det enkelte styre har et relevant mangfold. Anmodningsvedtaket følges opp framover ved at regjeringen fortsetter sitt systematiske arbeid ved styrevalg med å identifisere et bredt spekter av kandidater med relevant kompetanse, og med utgangspunkt i dette bidra til at det enkelte styre har et relevant mangfold herunder geografisk tilhørighet. Regjeringen vil i de årlige eierrapportene framover, i tillegg til å rapportere på kjønn, også rapportere på fødselsår og bostedsfylke for hvert enkelt styremedlem i de enkelte styrene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilstrekkelige verktøy for Konkurransetilsynet

Vedtak nr. 694, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag til nytt markedsetterforskningsverktøy som skal gi Konkurransetilsynet mulighet til å treffe avhjelpende tiltak i markeder med vesentlige konkurranseproblemer. Sammen med forslaget til markedsetterforskning sendte departementet på høring en utredning av professor Jon Petter Rui. I utredningen foreslås det å gi Konkurransetilsynet muligheten til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for deres deltakelse i alvorlige konkurranseovertredelser. Høringsfristen var 30. juni. Departementet vurderer høringsinnspillene. Forslag til eventuelle lovendringer vil bli fremmet for Stortinget ved lovproposisjon på vanlig måte.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Markedsdata for dagligvarehandelen

Vedtak nr. 695, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Fram til nå har NielsenIQ publisert en årlig rapport som blant annet gir oversikt over omsetningen i dagligvaremarkedet, kjedegrupperingenes markedsandeler og de ulike butikkjedenes markedsandeler. Informasjonen i de årlige rapportene fra NielsenIQ har vært viktig for å kunne følge utviklingen på viktige parametere som har betydning for konkurransen i dagligvaremarkedet. Dersom NielsenIQ sin rapportering endres på en slik måte at det ikke lenger vil være mulig å følge utviklingen i markedsandeler og omsetning mv., vil departementet vurdere andre måter å få tilgang på informasjon om markedsandeler og omsetning.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Åpenhet og transparens i verdikjeden for dagligvarer

Vedtak nr. 696, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:222 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer, jf. Innst. 370 S (2022–2023).

Økt åpenhet og transparens kan gjøre det lettere for forbrukerne å ta informerte valg, noe som kan bidra til å styrke konkurransen. Åpenhet om priser mellom bedrifter kan imidlertid ha motsatt effekt. Mer åpenhet om forhandlinger, priser og lignende vil kunne legge til rette for koordinering mellom foretak, noe som kan føre til svekket konkurranse og høyere priser for forbrukerne.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre.

Nærings- og fiskeridepartementet har også bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023, se også nærmere omtale under vedtak nr. 610, 31. mai 2022. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Kartleggingen av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og andre former for vertikale bindinger bidrar også til økt åpenhet og transparens i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. nærmere omtale under vedtak nr. 611, 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tiltak for å øke produksjon av nye, bærekraftige fôrråvarer til fiskeoppdrett

Vedtak nr. 698, 23. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak for Stortinget for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer som ikke har en negativ effekt på miljøet til fiskeoppdrett.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:216 S (2022–2023) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes om et bærekraftig og langsiktig havbruk, jf. Innst. 368 S (2022–2023).

Arbeidet med bærekraftige fôrressurser er høyt prioritert av regjeringen, både gjennom virkemiddelapparatets ordinære innsats, regelverksarbeid, etablering av et nytt virkemiddel – «samfunnsoppdrag» – og opprettingen av Bionova.

Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr ble lansert i Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2023–2032,med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 170 S (2022–2023) og regjeringen er godt i gang med å operasjonalisere det nye virkemidlet. Samfunnsoppdraget er nå i en design- og implementeringsfase og regjeringen vil følge opp samfunnsoppdraget i 2024.

Bionova ble operativ våren 2023 og er en del av Innovasjon Norge. I tillegg til å være et viktig verktøy for å nå klimamålene i landbruket skal Bionova bidra til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare ressurser fra land og hav, herunder tiltak for mer bærekraftig fôr.

Se også omtale av vedtak nr. 381, 19. desember 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tiltak for etablering av grønn industri i Norge

Vedtak nr. 920, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om konkrete konkurransedyktige tiltak for å sikre grønne industrietableringer i Norge. Arbeidet må sees i lys av andre lands satsing på grønn omstilling og grønn industri, som USAs Inflation Reduction Act og EUs Net Zero Industry Act. Tiltakene skal inkludere langsiktige og fleksible virkemidler, som lån, garantier og risikokapital, samt utvidet bruk av dagens næringsrettede virkemiddelapparat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Regjeringen igangsatte i fjor et krafttak for industrien, kalt Grønt industriløft. Ambisjonen er å få fortgang på store grønne industriprosjekter i både eksisterende og nye næringer, slik at vi sikrer verdiskaping og velferd for framtida. Initiativet bygger på Hurdalsplattformen, som framhever sammenhengen mellom energi, klima- og næringspolitikk. Som startskudd for arbeidet la regjeringen i juni 2022 fram et veikart for Grønt industriløft med ambisjoner og 100 tiltak.

Veikartet framhever syv etterspørselsdrevne områder som er særlige viktige for Norge; hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, prosessindustrien, grønn skipsfart og skog- og trenæringen og annen bioøkonomi.

Den geopolitiske situasjonen har forandret seg og etterspørselen etter produkter med grønne verdikjeder er større enn noen gang. Derfor lanserte regjeringen i september 2023 Veikart 2.0 for Grønt industriløft der vi forsterker innsatsen og løfter fram to nye områder: solindustri og manufacturing.

Etter framleggelsen av det første veikartet i fjor, har de fleste av de 100 tiltakene blitt fulgt opp.

Når det gjelder kapitalvirkemidler og det næringsrettede virkemiddelapparatet har regjeringen gjennomgått virkemiddelapparatet og spisset innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Dreiningen støtter også opp om Grønt industriløft.

Eksfin har blant annet fått utvidet mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge. I tillegg foreslår regjeringen å styrke Eksfin med en fullmakt til å øke garantirammen under Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner i 2024. Det foreslås at fullmakten midlertidig kan økes med ytterligere 10 mrd. kroner dersom det er behov på grunn av valutasvingninger. I tillegg foreslås rammen for Innovasjon Norges lavrisikolåneordning økt med 1 mrd. kroner.

Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Prosjektstøtten vil ha en øvre totalramme på 1 mrd. kroner over fem år.

Regjeringen har i Veikartet 2.0 for Grønt industriløft varslet en betydelig økt kapitaltilførsel til Nysnø Klimainvesteringer AS og Siva i 2023. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderingen for 2023 budsjettet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Utvidelse av andelen garanti ved byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs

Vedtak nr. 921, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke norske verfts bidrag til grønne maritime løsninger ved å utvide garantiandelen til Eksportfinansiering Norge i garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs til 75 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Stortinget har vedtatt å utvide garantiandelen til Eksportfinansiering Norge i Garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs fra maksimalt 50 til 75 pst. Endringen er innarbeidet i Regelverk for Eksfin sine ordninger og tredde i kraft fra 1. juli 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Redegjørelse av regjeringen om handel og eksportfremme

Vedtak nr. 932, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse i Stortinget om handelspolitikk, der første redegjørelse holdes i løpet av høsten 2023.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Regjeringen vil følge opp vedtaket, og næringsministeren vil holde en slik redegjørelse i løpet av fjerde kvartal 2023. Vedtaket anses med det å ville bli fulgt opp.

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I tråd med bestilling fra Klima- og miljødepartementet har Sjøfartsdirektoratet, innen fristen 30. juni 2023, levert utredning med tittel Oppdrag om utarbeidelse av lav- og nullutslippskrav til servicefartøy i havbruksnæringen. Oppdraget er løst i samarbeid med Miljødirektoratet og gir anbefalinger til hvordan et eventuelt krav kan utformes.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

13.2 Stortingssesjon 2021–2022

Nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen

Vedtak nr. 35, punkt 12, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022) Finansinnstillingen – nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet 2022, jf. Meld. St. 1 (2021–2022).

Regjeringen viser til nytt anmodningsvedtak nr. 933 (2022–2023) truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Dette vedtaket er omtalt over og gjelder samme tema.

Vedtakspunktet anses med dette som oppfylt.

Nullvisjon for næringer til havs

Vedtak nr. 481, 8. april 2022

«Stortinget stiller seg positiv til ein nullvisjon for næringane til havs, og ber om at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte, slik statsråden har gjort greie for i svaret sitt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:86 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle om ein visjon om at ingen fiskarar skal omkome på havet i framtida, jf. Innst. 224 S (2021–2022).

Regjeringen har etablert en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde på fartøy og innretninger underlagt Sjøfartsdirektoratets forvaltnings- og tilsynsansvar. Dette omfatter blant annet passasjerskip, fiskefartøy, lasteskip og fritidsfartøy. Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan, som skal inneholde konkrete tiltak som skal være gjennomførbare og virkningsfulle.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Grensekryssende fiske i Skagerrak

Vedtak nr. 562, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen arbeide opp mot danske myndigheter for å sikre at det ikke forekommer to-sonefiske av kveite i Norges økonomiske sone sør for 62° nord og i Skagerrak mellom 20. november og 31. mars.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om Norges fiskeriavtaler. Meld. St. 8 (2021–2022) Noregs fiskeriavtalar for 2022 og fisket etter avtalane i 2020 og 2021, jf. Innst. 293 S (2021–2022).

Fiskeri- og havministeren har tatt saken opp med EU-kommissæren for miljø, hav og fiskeri, den svenske landsbygdsministeren og den danske ministeren for fødevarer, landbrug og fiskeri. Det er gledelig at EU som følge av samtalene tar sikte på å innføre tilsvarende reguleringer for vern av kveite i gyteperioden som i Norge. Regelverksharmonisering sikrer imidlertid ikke utfordringene med håndheving og kontroll ved grensekryssende fiske i Skagerrak. Grensekryssende fiske innebærer at norske, danske og svenske fartøy fritt kan krysse grenser uten å heve trålen og uten å rapportere om planlagt grensepassering, fiskestart og -stopp. Praksisen medfører at norske myndigheter ikke kan håndheve overtredelser av fiskeriregelverket ved grensekryssende fiske. Fiskeri- og havministeren har derfor besluttet at ordningen med grensekryssende fiske opphører fra 1. januar 2024, slik at trålen må heves før grensepassering. Videre vil det etableres et system for rapportering av fangst for norske, danske og svenske fartøy tilsvarende som i Nordsjøen, før fartøy krysser grensen til de respektive landenes økonomiske soner. Dette sikrer et godt grunnlag for effektiv håndheving og kontroll av alle fartøy som fisker i norsk sone i Skagerrak.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – hvordan aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass

Vedtak nr. 601, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan også aktører uten stor kapitaltilgang kan få innpass i dagligvarehandelen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad om å sikre like konkurransevilkår for uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Andreas Sjalg Unneland om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel og Dokument 8:191 S (2021–2022) Representantforslag fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak som blant annet har til hensikt å senke etableringshindringene i dagligvarebransjen. Lavere etableringshindringer vil gjøre det lettere for aktører uten stor kapitaltilgang å etablere seg i dagligvarebransjen.

For å bidra til en mer effektiv konkurransesituasjon tar regjeringen sikte på ny høring om forskjeller i innkjøpspriser i løpet av høsten 2023. Se anmodningsvedtak nr. 612 av 31. mai 2022 for en nærmere omtale av dette tiltaket.

For å bedre tilgangen på egnede butikklokaler har regjeringen besluttet å forby dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024. Se rapportering på anmodningsvedtak 609 for en nærmere omtale av forbudet mot negative servitutter.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat

Vedtak nr. 602, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som bidrar til at matprodusentene får en rettferdig andel av verdiskapinga i verdikjeden for mat.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut to oppdrag om henholdsvis omfang, og virkningene på konkurransen, av kjedenes egne merkevarer. Samfunnsøkonomisk Analyse AS ble tildelt oppdragene. Kartleggingsrapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS inneholder en kartlegging av hvordan egne merkevarer er regulert i relevante lovverk i Norge og andre europeiske land. Deretter beskriver rapporten hvilke krav som gjelder for merking av matvarer i Norge, og hvordan de tre største handelsaktørene merker sine EMV-produkter.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS viser til at merking av varer er knyttet til en rekke hensyn ved produktene, for eksempel opplysning til forbrukere, profilering av varen, eventuelt profilering av eieren av merket og leverandøren. Merking av varer generelt, og matvarer spesifikt, er regulert i en rekke lover og spesifisert ytterligere i forskrifter. For matvarer er det særlig matloven med forskrifter som fastsetter krav til hvordan matvarer skal merkes.

I rapporten framgår det at dagligvareaktørene oppgir at de til enhver tid forholder seg til gjeldende regelverk om merking av varer generelt og for EMV-produktene spesielt. Videre framgår det at forbrukernes ønske om og behov for utfyllende informasjon om varer er sentralt i hvilken informasjon som oppgis, noe som innebærer at flere produkter er merket med mer informasjon enn lovverket tilsier. For annen merking som går ut over de lovpålagte minimumskravene varierer praksisen mellom ulike varegrupper. Det har blant annet sammenheng med hvilken informasjon forbrukerne etterspør, og hvilken informasjon dagligvareaktørene vurderer som hensiktsmessig å oppgi. Det handler for eksempel om opprinnelsesingrediens for blant annet stivelse, fiber, fett mv., som er viktig for veganske eller andre dietter og av religionsrelaterte hensyn.

En stor del av dagligvarene er næringsmidler. Merkingen av produktene må derfor følge gjeldende regler for merking av næringsmidler. Strengere krav til merking i Norge enn i andre land kan være konkurransevridende og til ulempe for norskproduserte varer. Vurderingen som er gjort så langt tilsier at det er lite rom for å gi egne nasjonale regler for EMV-produkter, særlig når det gjelder egne krav til merking for EMV-produkter og det ikke stilles samme krav til øvrige produkter. Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av EUs regelverk om merking av næringsmidler, som er gjennomført i matinformasjonsforskriften. Regelverket bygger i stor grad på forbrukerhensynet. Etter regelverket skal næringsmidler merkes med for eksempel opprinnelsesland dersom fravær av slik merking kan medføre at forbrukeren blir villedet. Dette gjelder også EMV-produkter. Produsentene kan uansett velge selv å merke sine varer med opprinnelsessted og/eller -land, produsent, kjedenavn osv. Det er det flere aktører som gjør. Det pågår også prosesser knyttet til utvikling av regelverk om opprinnelsesmerking i EU som kan påvirke framtidige regler i Norge.

Samfunnsøkonomisk Analyses endelige rapport med analyse av virkningene av EMV på konkurransen og vurdering av eventuelle tiltak skal etter planen foreligge i slutten av september 2023. Regjeringen vil vurdere videre oppfølging av anmodningsvedtaket i forbindelse med dette arbeidet. Det vises til omtale under vedtak nr. 607, 31. mai 2022.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – utrede virkningene av egne merkevarer på konkurransesituasjonen

Vedtak nr. 607, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å utrede og fremme sak til Stortinget på egnet måte om virkningene som vertikal integrasjon og EMV har på konkurransesituasjonen, prisene og utvalget. En slik sak må omfatte mulig utvidelse av kjedenes meldeplikt til Konkurransetilsynet til å omfatte kjøp eller leie av produksjonskapasitet, en begrunnelsesplikt ved forskjeller i påslag mellom EMV og uavhengige merkevarer og en hjemmel for Konkurransetilsynet eller Dagligvaretilsynet for å føre tilsyn med bruken av EMV i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut to oppdrag om henholdsvis omfanget, og virkningene på konkurransen, av kjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon. Samfunnsøkonomisk Analyse AS fikk tildelt oppdragene. Endelig rapport med analyse av virkningene på konkurransen og vurdering av eventuelle tiltak skal etter planen foreligge i slutten av september 2023. Departementet vil vurdere eventuelle tiltak knyttet til egne merkevarer og vertikal integrasjon når endelig rapport foreligger.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte

Dagligvare – vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen

Vedtak nr. 608, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for oppfølging av stortingsvedtak nr. 577 og 578 (2020 -2021) om vertikal integrasjon og egne merkevarer i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022). Vedtak nr. 577 og 578 (2020–2021) ble fattet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har lyst ut to oppdrag om henholdsvis omfanget av og virkningene på konkurransen av kjedenes egne merkevarer og vertikal integrasjon. Samfunnsøkonomisk Analyse AS fikk tildelt oppdragene. Endelig rapport med analyse av virkningene på konkurransen og vurdering av eventuelle tiltak skal etter planen foreligge i slutten av september 2023. Anmodningsvedtakene det vises til vil følges opp i den forbindelse. Det vises til omtale under vedtak nr. 607 og 611, 31. mai 2022.

Departementet har også sendt forslag om innføring av et nytt fleksibelt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven på høring med frist 30. juni. Verktøyet er særlig rettet mot markeder med store og sammensatte konkurranseproblemer. Det vises til omtale under vedtak nr. 694, 23. mai 2023.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – hindre bruk av negative servitutter

Vedtak nr. 609, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere hvordan en kan hindre bruken av negative servitutter på næringsareal, som hindrer etablering av nye dagligvareaktører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Nærings- og fiskeridepartementet sendte på høring utkast til forskrift om forbud mot negative servitutter og eksklusive leiekontrakter i dagligvaremarkedet 5. juli 2022, med høringsfrist 5. oktober 2022. Regjeringen har besluttet å forby dagligvareaktørers bruk av negative servitutter som hindrer dagligvarevirksomhet, under forutsetning av at servitutter anses som en ensidig handling. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1. januar 2024.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Regjeringen har iverksatt flere tiltak som har betydning for den videre oppfølgingen av tiltaket. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter, i verdikjeden for mat og dagligvarer. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre.

Departementet har sendt på høring et forslag om et nytt markedsetterforskningsverktøy. Det foreslåtte verktøyet vil kunne brukes i markeder med strukturelle konkurranseutfordringer, slik som dagligvarebransjen. Et markedsetterforskningsverktøy vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gjennomføre en markedsetterforskning, og på bakgrunn av funn i markedsetterforskningen treffe målrettede tiltak for å styrke konkurransen. Verktøyet vil kunne bidra til økt konkurranse og mer kunnskap om verdikjeden for mat og dagligvarer.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Dagligvare – definisjon av kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 611, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en mer presis definisjon på hva som regnes som kjedenes egne merkevarer (EMV), for å få en bedre oversikt over totalandelen i dagligvaremarkedet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Samfunnsøkonomisk Analyse AS har, på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, utredet og foreslått en definisjon av egne merkevarer. I utredningen foreslås det at alle varemerkene innen dagligvare deles inn i fire kategorier:

• 1. Generiske varer (GV) er generiske produkter som selges uten noen form for varemerking. Dette vil for eksempel være noen produkter i løsvekt og i ferskvaredisken.

• 2. Handelsaktørenes egne merkevarer (EMV) er produkter med varemerker som eies av handelsaktører med detaljistsalg, og som hovedsakelig selges gjennom handelsaktørenes egne utsalgssteder.

• 3. Leverandørenes merkevarer (LMV) er produkter med varemerker som eies av leverandører som er uavhengige av handelsaktørene. Leverandøren er uavhengig når ingen handelsaktør eier mer enn 20 pst. av foretaket. Produkter med varemerker der mesteparten av produktsortimentet er omfattet av juridisk bindende eksklusivitetsavtale mellom en handelsaktør med detaljistsalg og en uavhengig leverandør holdes utenfor kategorien.

• 4. Tilknyttede merkevarer (TMV) er en restkategori for alle produkter med varemerker som ikke passer inn i de andre definisjonene.

Kartleggingsrapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS gir en oversikt over totalandelen EMV i dagligvaremarkedet, basert på ovennevnte definisjon. Den viser at om lag 20 pst. av produktene hos de tre store handelsaktørene (NorgesGruppen, Coop og Rema 1000) utgjorde EMV i 2022. I 2017 var tilsvarende andel 17 pst. Også andelen TMV har økt, fra 7,8 pst. i 2017 til 8,4 pst. i 2022. Andelen generiske varer (GV), har falt fra 7,3 til 5,5 pst. Det skyldes ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse antakelig at en større andel av ferskvarer er innpakket. Totalt sett er det leverandørenes merkevarer som utgjør den største andelen av dagligvaremarkedet i Norge, basert på den foreslåtte definisjonen. Andelen LMV var 66 pst. i 2022, men har falt fra 68 pst. i 2017.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – midlertidig forskrift om usaklig prisdiskriminering

Vedtak nr. 612, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sende på høring en midlertidig forskrift i medhold av konkurranseloven A § 14 om usaklig prisdiskriminering, og eventuelt andre bestemmelser om usaklig prisdiskriminering. Følgende hensyn bør være en del av høringsutkastet:

• a. En operasjonell definisjon av vesentlig markedsmakt

• b. En operasjonell definisjon av hva som utgjør en varekategori

• c. En operasjonell definisjon av ulike innkjøpsbetingelser

• d. At dersom leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister ulike innkjøpsbetingelser, skal leverandøren kunne begrunne ulikheten saklig. Det vises til vedtak 572 (jf. Innst. 185 S (2020–2021) for definisjon og konsekvenser av forskjeller i innkjøpsbetingelser som ikke kan begrunnes saklig.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2022 med resultatene av høringen, og forslag til videre oppfølging. Det bør inngå i høringsgrunnlaget at forskriftene skal evalueres etter 3 år, og at evalueringen skal fremlegges for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Den 25. oktober 2022 sendte Nærings- og fiskeridepartementet på offentlig høring to alternative forslag til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer. De hensyn som Stortinget viser til i vedtak nr. 612 av 31. mai 2022, jf. vedtak nr. 572 av 4. februar 2021, inngår i det første alternativet. Dette alternativet innebærer forbud mot at leverandører med vesentlig markedsmakt prisdiskriminerer uten at det kan begrunnes saklig. Det andre forskriftsalternativet forbyr slik usaklig prisdiskriminering dersom det begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen. Begge forslagene har til formål å legge til rette for mer effektiv konkurranse i verdikjeden for mat og dagligvarer.

I brev av 21. desember 2022 til Stortingets næringskomité redegjorde næringsministeren for resultatene av høringen, samt videre oppfølging. På bakgrunn av innspill i høringen og oppdaterte vurderinger av det EØS-rettslige handlerommet for nasjonale konkurranseregler vil regjeringen gjøre en ytterligere vurdering av hvordan et eventuelt forbud mot forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarebransjen kan utformes, og det tas sikte på ny høring i løpet av høsten 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tilrettelegging for testsentre for flytende havvind

Vedtak nr. 719, 10. juni 2022,

«Stortinget ber regjeringen fortsette å legge til rette for at Norge skal ha ledende testsentre for flytende havvind, som Marine Energy Test Centre (Metcentre), for å utvikle verdensledende kompetanse i norsk industri.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I Innst. 186 S (2022–2023) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende om vedtak nr. 719. 10. juni 2022:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen i statsbudsjettet kuttet i bevilgningen til Katapultsentrene, som testsenteret for flytende havvind er en del av. Sett i lys av redusert ambisjonsnivå for Grønn plattform i årene fremover og en skjerping av skattebyrden for FoU-sektoren vil dette svekke arbeidet med å tilrettelegge for at Norge skal ha et ledende testsenter for flytende havvind. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp. Flertallet ber om at rapporteringen ikke avsluttes.»

Regjeringen prioriterer satsinger som bidrar til grønn omstilling og industriutvikling. I veikart for Grønt industriløft, som ble lagt fram i juni 2022, beskrives regjeringens ambisjoner, virkemidler og tiltak. Havvind er ett av satsingsområdene som presenteres i veikartet.

I tillegg til en grønn dreining av de generelle ordningene i virkemiddelapparatet videreføres arbeidet med Grønn plattform, der Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva samarbeider om å støtte store prosjekter gjennom hele løpet fra forskning til markedsintroduksjon. I 2024 foreslår regjeringen å styrke Katapultordningen, slik at etablerte katapultsentrene fortsatt kan bidra til utvikling og testing av ny teknologi og nye løsninger i samarbeid med næringslivet. Dette er viktig for videre innovasjon og teknologiutvikling innenfor områder der Norge har sterk kompetanse, som flytende havvind. Flere av katapultsentrene har også deltatt i konsortieprosjekter med finansiering fra Grønn plattform. Ordninger under Horisont Europa og den sterke satsingen gjennom EUs grønne strategi for et klimanøytralt Europa representerer dessuten store muligheter for finansiering av prosjekter som bidrar til det grønne skiftet.

Vedtaket anses med dette som oppfylt.

Offentlige innkjøp – krav til bærekraftig produksjon av batterier ved offentlige innkjøp

Vedtak nr. 725, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennom offentlige innkjøp om å trinnvis innføre krav til bærekraftig produksjon av batterier for elektrisk transport kjøpt inn gjennom offentlige innkjøp. Dette skal skje så raskt som mulig i forbindelse med regjeringens arbeid med grønne anskaffelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

EU vedtok 10. juli 2023 en ny batteriforordning. Forordningen regulerer hele livssyklusen til batterier fra produksjon til gjenbruk og resirkulering. Batterier er en viktig faktor i det grønne skiftet og nullutslippssamfunnet. Europakommisjonens ambisjon er at det nye batteriregelverket skal legge rammene for en europeisk batterisatsing som samtidig skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler.

Forordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å vedta regler om klima- og miljøkrav ved offentlige anskaffelser av batterier, for eksempel obligatoriske minimumskrav som skal ivareta bærekraftshensyn i anskaffelser av batterier. Regelverket vil dermed ivareta hensynet til bærekraftig produksjon av batterier i offentlige anskaffelser. Kravene vil sannsynligvis gjelde alle batterier, ikke bare batterier for elektrisk transport.

Klima- og miljødepartementet sendte 30. juni 2023 forslag til en ny «Lov om bærekraftige produkter og verdikjeder» på høring. Forslaget inneholder blant annet hjemmel for a kunne gjennomføre EUs batteriforordning i norsk rett. Høringsfristen er 1. oktober. Målet er å fremme en lovproposisjon for Stortinget til våren. Arbeidet med underliggende rettsakter til batteriforordningen følges opp av Miljødirektoratet i relevante ekspertgrupper i EU. Gjennomføring av rettsaktene avhenger av at ny lovhjemmel er på plass og vil deretter gjennomføres i norsk rett sa raskt som mulig.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Batteritoll – handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia

Vedtak nr. 732, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre norske batteriaktørers internasjonale konkurransedyktighet, blant annet ved å arbeide for at norske aktører ikke blir pålagt den varslede batteritollen som følge av handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål.

Opprinnelsesreglene i frihandels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia (TCA) er gjennomgående strenge og setter klare begrensninger for bruk av innsatsmaterialer fra tredjeland for at en ferdigvare skal defineres som å ha opprinnelse i EU eller Storbritannia, og være berettiget til tollfri handel mellom de to områdene. Norge er i denne sammenhengen et tredjeland.

Opprinnelsesreglene i TCA er en utfordring for norske batteriprodusenter og produsenter av batterimaterialer.

For å oppnå tollfrihet for selve elbilen må elbilens batteripakke fra 1. januar 2027 være produsert (dvs. ha opprinnelse) i EU eller Storbritannia. Dette kravet kommer i tillegg til kravet om at verdien av tredjelandsmateriale brukt i elbilen maksimalt kan utgjøre 45 pst. av elbilens «pris fra fabrikk». Som et resultat vil bruk av norskproduserte batterier i elbiler produsert i EU eller Storbritannia – og som eksporteres til den andre parten – ilegges 10 pst. toll fra og med 1. januar 2027. Det antas at dette vil gjøre det mindre attraktivt for britisk og EUs bilindustri å benytte seg av norske batteripakker i elbiler som sådan.

Opprinnelsesreglene for batterier til elbiler legger betydelige begrensninger på hvor mye norske batterimaterialer som kan anvendes. Fra 1. januar 2027 tillates kun inntil 35 pst. tredjelandsmaterialer (i verdi) for at batterier produsert i EU eller Storbritannia kan handles tollfritt seg imellom. Produsenter kan også anvende en annen opprinnelsesregel (posisjonsskifte) men her er det unntak for aktive katodematerialer. TCA-avtalen legger opp til at partene kan gjennomgå opprinnelsesreglene for batterier (men ikke elbiler) i 2025 og endre dem, dersom reglene ikke fungerer hensiktsmessig.

Det har blitt gjennomført flere møter med EU og Storbritannia, både på politisk nivå og embetsnivå, for å diskutere saken. Norge ønsker at opprinnelsesreglene i TCA-avtalen for elbiler og elbilbatterier endres, men samtidig er det slik at en endring av TCA-avtalen er noe som avtalepartene EU og Storbritannia må bli enige om. I felleserklæringen om et nytt industripartnerskap mellom Norge og EU fra næringsminister Jan Christian Vestre og EU-kommisjonens visepresident Maroš Šefčovič 27. juni 2022, er å diskutere bruken av opprinnelsesreglene i TCA på norske batterier utpekt som et særlig fokusområde i arbeidet med styrket samarbeid på batteri- og råvarer framover. Norge vil fortsette å ta opp saken regelmessig og fremme norske interesser.

Vedtaket anses med dette som oppfylt.

Produksjon og resirkulering av batterier

Vedtak nr. 733, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for en helhetlig verdikjede for batteriproduksjon og resirkulering av batteri i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ Grønt industriløft og kan bidra til reduserte globale klimagassutslipp, omstilling til fornybarsamfunnet og etablering av lønnsomme, grønne arbeidsplasser i Norge.

Batteristrategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Den viser hva som skal til for å bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte.

Norge har gode forutsetninger for økt verdiskaping i flere deler av batteriverdikjeden i form av fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse. Sistnevnte særlig innenfor storskala industrialisering i prosessindustrien, maritim industriell kompetanse og mer generelt i forbindelse med utnyttelse av digital teknologi og materialkompetanse/resirkulering av materialer.

I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. Regjeringen vil videre vurdere ny regulering og forbedret informasjonsdeling om produktinnhold i industrien. Oppfølging av EUs strategi for sirkulærøkonomi er en viktig del av dette.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Satsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer

Vedtak nr. 734, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, legge til rette for en industriell storsatsing på utvikling og produksjon av batterier og andre nye grønne næringer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Verdikjeden for batterier er ett av de syv innsatsområdene i regjeringens initiativ Grønt industriløft og kan bidra til reduserte globale klimagassutslipp og omstilling til fornybarsamfunnet samtidig som det kan skape nye grønne, lønnsomme arbeidsplasser i hele Norge, øke investeringene og eksporten og kutte utslipp.

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». Av den framgår det at Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede, som spenner fra bærekraftig mineralutvinning til resirkulering av batterier. Norge skal være et attraktivt vertsland for lønnsom aktivitet i hele batteriverdikjeden og tiltrekke seg de store batteriinvesteringene og gigafabrikkene.

Batteristrategien oppsummerer eksisterende kunnskapsgrunnlag og konkretiserer regjeringens ambisjoner. Den viser hva som skal til for å bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte.

I Norges batteristrategi framgår det at regjeringen vil arbeide for at Norge utvikler en bærekraftig europeisk batteriverdikjede med høy ytelse, høy ressursutnyttelse og miljønytte og lave klimafotavtrykk. I strategien framgår det også at regjeringen vil dimensjonere virkemiddelapparatet for å kunne møte det økende behovet for garantier og lån til grønne industriprosjekter og stille opp med målrettet risikoavlastning, primært gjennom garantier og lån til gode, bedriftsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor de syv satsingsområdene i Grønt industriløft. Dette kan omfatte ulike varianter av lån, garantier og egenkapital. Regjeringen vil komme tilbake til innretningen i de årlige statsbudsjettene. Økt statlig risikoavlastning forutsetter at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje.

Etter at veikartet for Grønt industriløft og batteristrategien ble lagt fram, er flere tiltak iverksatt.

Styrkingen av Enova var blant de mest sentrale satsingene for Grønt industriløft i fjorårets budsjett. I 2023 fikk Enova 1,4 mrd. kroner mer enn året før og totalt 5,6 mrd. kroner, som er mer enn 30 pst. økning fra 2022. Dette er midler som vil utløse mer teknologiutvikling og markedsintroduksjon av klimavennlige løsninger. Dette treffer særlig satsingene på prosessindustri, hydrogen, batterier, havvind og maritim næring.

Når det gjelder kapitalvirkemidler og det næringsrettede virkemiddelapparatet har regjeringen gjennomgått virkemiddelapparatet og spisset innsatsen ytterligere mot grønn omstilling i næringslivet. Dreiningen støtter også opp om Grønt industriløft.

Eksfin har blant annet fått utvidet mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge. I tillegg styrker regjeringen i 2024 Eksfin med en fullmakt til å kunne øke garantirammen under Alminnelig garantiordning med 10 mrd. kroner.

Som en oppfølging av Grønt industriløft og batteristrategien, vil regjeringen legge til rette for at det kan ytes et innovasjonstilskudd i Innovasjon Norge til store batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse. Tilskuddet vil ha en øvre ramme på 1 mrd. kroner over fem år.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Batterispesifikke utdanningsløp, herunder etablere flere treparts bransjeprogram

Vedtak nr. 735, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å tiltrekke kompetent arbeidskraft og starte arbeidet med å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge, herunder etablere flere treparts bransjeprogram.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen lanserte i juni 2022 dokumentet «Norges batteristrategi». I strategien understrekes det at norsk industri skal ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Gjennom trepartssamarbeidet skal det legges til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling, og regjeringen fører en aktiv politikk for å inkludere flere i arbeidslivet. Norge har rike naturressurser, men det er arbeidskraft med rett kompetanse som er vår viktigste ressurs. Tilgang på tilstrekkelig mengde arbeidskraft med rett kompetanse vil være en sentral faktor å realisere regjeringens ambisjoner for batteriverdikjeden i Norge. Kompetansen må kontinuerlig vedlikeholdes og utvikles i bedriftene. For å opprettholde god konkurranseevne over tid er det sentralt å ha gode norske forskningsmiljøer og fagmiljøer innen batteriverdikjeden, i samarbeid med andre aktører i særlig Norden og Europa.

Batteriaktørene vil ha behov for mange typer kompetanse. De fleste ansatte i batteriverdikjeden er forventet å ha en yrkesfaglig bakgrunn, men det er også behov for teknologer med dyp innsikt innen batteriteknologi og tilhørende produksjonsteknologier. I tillegg vil aktivitet i batteriverdikjeden medføre etterspørsel etter underleverandører, servicefunksjoner og ulike tjenester lokalt, som hver for seg innebærer særskilte kompetansebehov.

Partene i arbeidslivet ved LO og Norsk Industri (leder), samt Prosess21, har satt i gang prosjektet BattKOMP for å kartlegge og analysere kompetansebehov forbundet med en storskala satsing på batteriindustri i Norge. Prosjektet er delt i tre: Del 1 har kartlagt det forventede kompetansebehovet til aktørene på ulike utdanningsnivå i batteriverdikjeden i Norge. Del 2 har kartlagt eksisterende tilbud og kompetanse som utdanningsinstitusjonene har i dag, fra fagbrev til høyere utdanning, og har sammenstilt dette og erfaringer fra Del 1 i form av en «gap-analyse». Del 3 har sett på utdanning og rekruttering, og er gjennomført ved bruk av workshops med eksperter.

Regjeringen vil vurdere anbefalingene fra BattKOMP-prosjektet når del 3 er ferdigstilt. Dette vil utgjøre et viktig underlag for å vurdere kompetansegrunnlag, kompetansebehov og hvilket tilbud av ulike former for utdannings- og kompetansetilbud lokalt, regionalt og nasjonalt som er nødvendig for å understøtte regjeringens målsettinger for batteriverdikjeden.

Regjeringen har videreført treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling for industri- og byggenæringen. Gjennom dette bransjeprogrammet har Fagskolen Viken mottatt støtte til «Batterifagskolen» som er et videreutdanningstilbud rettet mot fagarbeidere som ønsker å jobbe i batteriindustrien. Dette er tilbud som er utviklet i samarbeid mellom fagskolene og industrien.

Regjeringen la fram Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge våren 2023. I Utsynsmeldingen skriver regjeringen at den ønsker å prioritere kompetanse som er nødvendig for det grønne skiftet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bransjeavtaler – råstoff til biogassproduksjon

Vedtak nr. 754, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulær økonomi i virkemiddelapparatet

Vedtak nr. 755, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sirkulær økonomi er et tverrgående satsingsområde for virkemiddelapparatet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, Meld. St. 11 (2021–2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) og seks representantforslag som også omhandler energispørsmål, jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I Innst. 186 S (2022–2023) uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen følgende om vedtak nr. 755:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at avtalen om grønn vekst mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Gassnova ikke tydelig nevner sirkulærøkonomi som en viktig del av avtalen. Videre har FoU-andelen blitt redusert i statsbudsjettet for 2023, og sirkulærøkonomi er ikke definert som en hoveddel av Grønn plattform på regjeringens nettsider. Flertallet er derfor ikke enig i at vedtaket i tilstrekkelig grad er fulgt opp, og at rapporteringen kan avsluttes.»

Det næringsrettede virkemiddelapparatet har en rekke tverrgående satsinger hvor sirkulær økonomi er omfattet.

Vedtaket er blant annet fulgt opp ved at det i tildelings- og oppdragsbrevene til de næringsrettede virkemiddelaktørene (Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva) fra Nærings- og fiskeridepartementet fra og med 2023 er lagt inn en føring om at virkemiddelaktørene skal styrke innsatsen og koordinere det tverrgående arbeidet innenfor sirkulærøkonomi med utgangspunkt i virkemiddelaktørenes samarbeidsavtale om grønn vekst. Føringen vil videreføres i kommende års tildelings- og oppdragsbrev og følges opp i den formelle styringsdialogen med virkemiddelaktørene.

Samarbeidsavtalen om grønn vekst ble inngått i 2022 mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva, Enova og Gassnova. Avtalen viderefører et mangeårig samarbeid mellom aktørene og er en rammeavtale for aktiviteter knyttet til grønn omstilling. Intensjonen bak initiativet er å styrke samarbeid på områder som gir merverdi for brukerne, og som bidrar til økt måloppnåelse for den enkelte virkemiddelaktør. Avtalen regulerer hvordan samarbeid om virkemidler, mobilisering, systemutvikling og digitalisering best kan rigges.

Når det gjelder Forskningsrådet, har det vært en satsing siden 2020 for å styrke forskning og innovasjon på sirkulær økonomi. Forskningsrådets totale innsats på sirkulær økonomi nær doblet seg fra drøye 100 mill. kroner i 2020 til snaue 200 mill. kroner i 2021. Satsingen ble noe redusert i 2022 på grunn av tiltak for å redusere Forskningsrådets negative avsetninger, men de hadde en utlysning på 72 mill. kroner i juni 2022. Forskningsrådet har også opprettet et eget budsjettformål for å synliggjøre tverrgående satsinger på sirkulær økonomi, og flere av Forskningsrådets porteføljer bidrar med midler til budsjettformålet.

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Ordningen gir støtte til store, ambisiøse prosjekter som gjennomføres av et konsortium, og bygger på etablerte ordninger med veldefinerte kriterier for støtte. Gjennom plattformen kan bedrifter og forskningsinstitutter få støtte gjennom tre år til å gjennomføre forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst og omstilling. I Grønn plattform er det ønskelig å se hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene. For årene 2020-2023 er det utlyst til sammen 2,475 mrd. kroner gjennom ordningen, og i alt 23 prosjekter er tildelt støtte gjennom utlysningene i 2021 og 2022. Blant prosjektene som har fått finansiering, er prosjektet SirkTRE, som i 2021 ble tildelt 106 mill. kroner i støtte for å utvikle en sirkulær verdikjede for trevirke.

Bionova ble etablert i 2023 og er blant annet et verktøy for økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi basert på fornybare biologiske ressurser fra land og hav. I tillegg er det et verktøy for å nå Norges klimamål for 2030 og målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Bionova er organisert som en enhet i Innovasjon Norge og virkemidlene i Bionova samspiller med andre virkemidler.

Europas grønne giv, som er EUs grønne vekststrategi for et klimanøytralt Europa, åpner opp nye muligheter for norsk næringsliv på det europeiske markedet. Strategien skal bringe EU mot klimanøytralitet i 2050 og gi et EU med mer sirkulær økonomi, mindre forurensning og bedre beskyttelse og restaurering av økosystemer og naturmangfold. Grønn omstilling og sirkulærøkonomi står også sentralt i flere av EU-programmene med norsk deltakelse, inkludert EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa) og EUs investeringsprogram (InvestEU). Det er også et nordisk samarbeid om sirkulær økonomi hvor Norge deltar aktivt.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kystfiske – rapportering av posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet

Vedtak nr. 841, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen frita fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre fra kravet om å ha satellittabonnement, slik at disse fartøyene kun rapporterer posisjon og fangstmeldinger over mobilnettet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Vedtaket ble fulgt opp ved forskriftsendring 1. juli 2022, jf. FOR-2022-07-01-1289 Forskrift om endring i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (ERS-forskriften). Ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022, jf. Innst. 186 S (2022–2023), uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at man er enig om å be regjeringen be Fiskeridirektoratet akseptere større fleksibilitet ved å akseptere korte tidsperioder uten dekning på mobilnettet, uten at det utløser krav om satellittilgang. Det kan vurderes for eksempel sammenhengende perioder på inntil 4 timer, og flere perioder på til sammen 12 timer i løpet av et døgn, så lenge data lagres og sendes når mobildekning gjenopptas. F l e r t a l e t viser også til at partiene i forliket ber regjeringen utsette innføringen av krav om sporing og rapportering for flåtegruppa mellom 10 og 11 meter til 1. april 2023, slik at disse endringene kan utformes. F l e r t a l e t mener anmodningsvedtaket ikke kan utkvitteres før dette er gjennomført.»

Regjeringen viser til at kravene om sporing og rapportering for de minste flåtegruppene ble vesentlig forenklet gjennom forskriftsendring 14. april 2023, jf. FOR-2023-04-14-539, og at innføringen av kravene for fartøy mellom 10 og 11 meter først trådte i kraft 1. juli 2023. Regjeringen viser videre til at det for fartøy under 15 meter, som fisker innenfor 12 nautiske mil, ikke er et krav om bruk av satellittmeldinger ved bortfall av mobildekning.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

13.3 Stortingssesjon 2020–2021

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Terje Aasland og Åsunn Lyngedal om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging av kvotesystemet i kyst- og havfiske

Vedtak nr. 98, 24. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 3:6 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, jf. Innst. 80 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt.

Prop. L 124 (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (behandlet andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som ble oversendt Minerallovutvalget for vurdering, jf. vedtak 1136.

Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (Minerallovutvalget) som har fått et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 1. juli 2022, og utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 30. november 2022. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og er nå i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. I arbeidet vil vi legge stor vekt på god dialog og jevnlige konsultasjoner med Sametinget og samiske rettighetshavere, samt ansvarlige for tilgrensende regelverk.

Regjeringen følger opp saken og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innkjøpspriser i dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 572, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at tilsynet i sitt arbeid må legge til grunn at leverandører med en dominerende stilling har et særlig ansvar for å vise at forskjeller i innkjøpsbetingelser er saklig begrunnet og ikke skader konkurransen. Det må legges til grunn at forskjeller i innkjøpspris fra dominerende leverandører, som ikke har en saklig begrunnelse gjennom forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser, skader konkurransen mellom kjedene. Det bør formidles til de ulike aktørene i bransjen, både på leverandør- og kjedeleddet, at selv om bevisbyrden ligger på leverandørene, er kjedene i like stor grad ansvarlige for å etterleve regelverket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Konkurransetilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan jf. konkurranseloven § 8 annet ledd. Hverken departementet eller regjeringen har mulighet til å instruere Konkurransetilsynet i enkeltsaker (jf. konkurranseloven § 8 tredje ledd). Regjeringen kan følgelig ikke bestemme at Konkurransetilsynet, i sin håndheving av konkurranseloven, skal legge til grunn at det foreligger skade på konkurransen dersom prisdiskrimineringen ikke kan begrunnes med forskjeller mellom kjedene i produksjons- eller distribusjonskostnader, eller ulik verdi på konkrete motytelser. Regjeringen og departementet kan imidlertid gi generelle konkurransepolitiske føringer og forskrifter som supplerer konkurranseloven.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte to alternative forslag til forskriftsregulering av usaklige forskjeller i innkjøpsbetingelser i verdikjeden for mat og dagligvarer på høring den 25. oktober 2022. Det første forskriftsalternativet er en oppfølging av vedtak nr. 612 av 31. mai 2022, jf. vedtak nr. 572 av 4. februar 2021. I høringsnotatet stilles det spørsmål til høringsinstansene om hvordan dagligvarekjedene i større grad kan holdes ansvarlig for å etterleve regelverket. Det vises til nærmere omtale under vedtak nr. 612 av 31. mai 2022.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Regnskapsmessig skille innebærer at det stilles krav om regnskap, revisjon og rapportering for hvert ledd i verdikjeden. Et krav om funksjonsmessig skille går normalt ut på at et selskap eller et virksomhetsområde driftes uavhengig av konsernets øvrige virksomhet. Dagligvareaktørenes virksomheter på leverandør-, grossist- og detaljistleddet er normalt organisert i egne, separate selskaper. En slik organisering innebærer som regel at det eksisterer et regnskapsmessig skille.

Vertikal integrasjon i verdikjeden for mat og dagligvarer kan ha ulike konkurransemessige virkninger. Det vil derfor være risiko for utilsiktede virkninger ved innføring av et generelt krav om regnskaps- og funksjonsmessig skille i verdikjeden for mat og dagligvarer. Slike krav kan blant annet svekke dagligvareaktørenes mulighet til å realisere stor- og samdriftsfordeler og lavere transaksjonskostnader. Det kan også medføre økte administrasjons- og transaksjonskostnader for markedsaktørene. Mindre effektiv drift og høyere kostnader kan igjen føre til høyere priser for forbrukerne.

Regjeringen har iverksatt flere utredninger som skal gi mer kunnskap om prisdannelsen i verdikjeden og om virkninger av vertikal integrasjon og dagligvarekjedenes egne merkevarer.

Nærings- og fiskeridepartementet har i tillegg bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer, inkludert grossistleddet. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023, se også nærmere omtale under vedtak nr. 610, 31. mai 2022. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Forslag om å innføre et nytt markedsetterforskningsverktøy i konkurranseloven har vært på høring, med frist 30. juni. Ifølge forslaget vil Konkurransetilsynet, etter nærmere regler, kunne gjennomføre en markedsetterforskning i et aktuelt marked/sektor, og dersom kartleggingen avdekker vesentlige konkurranseproblemer, treffe egnede tiltak for å fjerne eller redusere disse. Tiltakene kan være av både strukturell og adferdsmessig art. Markedsetterforskningsverktøyet er myntet på markeder med sammensatte og alvorlige konkurranseutfordringer. Det arbeides videre med forslaget blant annet på bakgrunn av mottatte høringsinnspill.

Det er også slik at lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet vid adgang til å innhente opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver fra markedsaktørene.

Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak 573 vil vurderes i lys av de pågående prosessene knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Formålet med at rabatter i større grad skal følge varen, er å styrke konkurransen til fordel for forbrukerne. Tiltak som griper inn i forhandlingene mellom dagligvarekjeder og leverandører, for eksempel krav som binder dagligvareaktørene til å videreføre rabatter på enkeltvarer eller varekategorier nedover i distribusjonslinjen, kan få effekter som er vanskelige å overskue.

Det er ikke gitt at slike tiltak vil bidra til mer effektiv konkurranse og lavere priser. Det er risiko for at kontraktene mellom dagligvareaktørene blir mindre effektive sammenliknet med dagens situasjon, blant annet fordi forhandlingsfrihet mellom markedsaktører som regel er det som fører til de mest effektive resultatene. Et eventuelt tiltak må derfor utformes slik at forhandlingene mellom aktørene og fastsettelsen av priser ikke påvirkes på en måte som fører til mindre effektive kontrakter mellom aktørene eller utilsiktede tilpasninger fra aktørenes side.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak som vil gi mer informasjon om prisfastsettelsen i verdikjeden. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Konkurransetilsynet om å undersøke lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer, inkludert grossistleddet. Tilsynet skal også undersøke hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2023, se også nærmere omtale under vedtak nr. 610, 31. mai 2022. Undersøkelsene vil kunne bidra til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

De ovennevnte undersøkelsene vil gi informasjon som er viktig i den videre vurderingen i forbindelse med oppfølgingen av vedtak nr. 574. Mulige tiltak knyttet til hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen, vil derfor vurderes nærmere når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Fiskeflåten – strategi for fornyelse

Vedtak nr. 829, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å fornye fiskeflåten, som utformes i samarbeid med næringen (etter modell av klimaavtalen med landbruket.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Arbeidet med grønn omstilling i fiskeflåten er tatt inn som en del av regjeringens arbeid med grønn skipsfart. Regjeringen ønsker et tettere samarbeid med næringen om å kutte utslipp i innenriks sjøfart og fiske, og er i dialog med næringen om å inngå et maritimt klimapartnerskap. Klimapartnerskapet skal fornye og forberede fiskeflåten for det grønne skiftet.

Regjeringen vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Regjeringen har mottatt en ekstern studie for å kartlegge omfanget og effekten av kompetanseoverføringen blant sjøfolkene i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Regjeringen har hatt på høring et lovforslag om å innføre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Regjeringen vil vurdere tilskuddsordningen opp mot eventuell innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlig oppdrag hos norske verft

Vedtak nr. 841, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft. Utredningen bør særlig se på norske krav til standarder for utforming, utstyr, arbeidsspråk, lærlinger og HMS, samt krav om lokalt nærvær eller responstid.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt en ekstern utredning av handlingsrommet innenfor EØS-avtalen for å plassere offentlige oppdrag hos norske verft.

Regjeringen har mottatt en ekstern utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for å stille kvalitetskrav i anskaffelser av fartøy, og vil se nærmere på krav og kriterier knyttet til språk, lærlinger, HMS og miljø.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Representantforslag om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning

Vedtak nr. 980, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å sikre en mer helhetlig og effektiv havbruksforvaltning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:185 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt, Helge André Njåstad, Roy Steffensen, Sivert Bjørnstad og Terje Halleland om å sikre en mer helhetlig havbruksforvaltning, jf. Innst. 428 S (2020–2021).

Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et offentlig utvalg der en del av mandatet går ut på å vurdere hvordan en kunnskapsorientert forvaltning av havbruksnæringen kan foregå på en effektiv og samordnet måte. Utvalget skal levere sitt arbeid innen september 2023.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Mineralstrategi

Vedtak nr. 1137, 4. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk mineralstrategi, der den norske mineralnæringen ses i sammenheng med EUs arbeid med å sikre tilgang på kritiske mineraler og metaller.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 124 L (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.), jf., Innst. 611 L (2020–2021) og Lovvedtak 156 (2020–2021).

Regjeringen la fram sin mineralstrategi 21. juni 2023.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden

Vedtak nr. 1231, 15. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosjektet med å slipe og løse utfordringene Svinesundtersklene har for innseilingen til Halden.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, jf. Innst. 653 S (2020–2021).

Dette farledstiltaket vil innebære inngrep både på norsk og svensk side av Ringdalsfjorden, og det krever derfor tillatelse fra myndigheter på begge sider av grensen. Uten en slik avklaring har det ikke vært grunnlag for å legge prosjektet inn i planrammen og investeringsporteføljen, som den går fram av Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033.

På bakgrunn av tidligere korrespondanse mellom norske og svenske myndigheter fikk Kystverket i 2017 i oppdrag å gjennomføre de undersøkelser og prosesser som er nødvendige for å få behandlet en tiltakssøknad på svensk side av grensen. Etaten har så langt gjennomført flere forundersøkelser og vært i kontakt med berørte svenske lokale og statlige myndigheter for å få avklart utredningskrav og videre søknadsprosess.

De undersøkelser som er gjennomført, har vist at Kystverket vil være avhengig av kunne inngå en samarbeidsavtale med Sjöfartsverket i Sverige for å kunne få fullført en søknadsprosess etter svensk regelverk. Norske myndigheter har på denne bakgrunn tatt kontakt med svenske myndigheter på overordnet nivå, med anmodning om en klarering på at et slikt samarbeid kan etableres. Videre håndtering og fremdrift for det planlagte tiltaket i innseilingen til Halden vil avhenge av tilbakemeldingen fra svenske myndigheter.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

13.4 Stortingssesjon 2019–2020

Kvotemeldingen – fordeling mellom flåtegruppene

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen har fulgt opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil vurdere å komme tilbake til Stortinget med mulige alternative tilnærminger til dette i forbindelse med en ny Stortingsmelding om kvotesystemet.

Anmodningsvedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen – fordeling av strukturgevinst

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen følger opp vedtaket i arbeidet med ny melding til Stortinget om kvotesystemet.

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført til 2022 og 2023. Vedtaket er med dette delvis fulgt opp. Fiskeridirektoratet arbeider med å få på plass et nytt kvoteregister, som er en forutsetning for å kunne innføre kvotefleksibilitet også for sei og hyse.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

Kvotemeldingen – om faktisk lengde og hjemmelslengde

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Kvotemeldingen – avvikling av «samfiske med seg selv»

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

Kvotemeldingen – om konsekvensutredninger

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet har utarbeidet en rapport som viser forventet utvikling som følge av Stortingets vedtak nr. 551 om fordeling av strukturgevinst når tidsbegrensningene i strukturkvoteordningene utløper.

Regjeringen vil følge opp vedtaket videre der det er aktuelt og i forbindelse med at ny melding om kvotesystemet legges fram for Stortinget.

13.5 Stortingssesjon 2016–2017

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108, punkt 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere, både ved rekvirering av d-nummer og ved bruk av digital ID, er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Per i dag ligger ikke nødvendig funksjonalitet i ID-kort som utstedes til utenlandske statsborgere uten norsk fødselsnummer.

Departementet viser til at EU har flere pågående prosjekter for å få på plass felleseuropeiske løsninger for digital ID («eID»). Blant annet er eIDAS-forordningen under revisjon i EU, og det foreligger forslag fra Europakommisjonen om en europeisk eID (en lommebokløsning), der hensikten er å løse de utfordringene man har møtt på hittil i arbeidet med europeisk eID. Disse mekanismene kan bidra til å sikre tilgang til sikker verifisering av utenlandske personers identitet.

Departementet viser også til «Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor», som var på offentlig høring sommeren 2022. I strategiens punkt 3.1 er forholdet til utenlandske personer uten norsk fødselsnummer eller d-nummer problematisert:

«Mangelen på tilgang til det digitale Norge med eID for EØS-borgere med d-nummer kan være til hinder for fri bevegelse. ‘MinID Passport’ er et viktig steg på veien for å løse disse utfordringene, men er ikke en permanent løsning for behovene til EØS-borgere. eIDAS-noden i Norge har gjort det mulig å benytte en eID fra andre europeiske land til å logge seg på til digitale tjenester i Norge. Grunnet utfordringer knyttet til regelverk og tekniske løsninger for å koble utenlandske identiteter til identiteter i Folkeregisteret, er dette imidlertid ikke tatt i bruk av tjenesteeiere. Når identitetsmatching er på plass, vil det kunne bli enklere for en EØS-borger å benytte en eID fra sitt hjemland for tilgang til digitale offentlige tjenester i Norge.»

Etter departementets syn er det hensiktsmessig å avvente de ovennevnte arbeidene før en løsning tilsvarende den estiske vurderes. Departementet viser særlig til hensynet til registerkvalitet og riktige opplysninger. Registrering av foretak i Norge skjer på bakgrunn av det som meldes inn av enkeltpersoner. Registerfører skal sørge for at registrerte data i størst mulig grad og til enhver tid er sikre og korrekte. Det innebærer også at registerdataene skal være korrekte, beskyttet mot uautorisert bruk og/eller endring, gjengis korrekt og er tilgjengelig for de som trenger dem. Dette forutsetter at identiteten til de som sender inn opplysninger er verifisert, blant annet for å sikre at vedkommende har kompetanse til å registrere opplysninger for foretaket. Når utenlandske eID-er per nå ikke kan verifiseres uten fysisk oppmøte på norsk utenriksstasjon e.l., kan ikke departementet se at anmodningsvedtaket kan følges opp på nåværende tidspunkt. Dersom EUs arbeider med en felleseuropeisk digital eID fører fram eller det på annen måte oppstår løsninger for å verifisere utenlandske personers identitet uten fysisk oppmøte, vil regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket kan følges opp.

13.6 Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

Brønnøysundregistrene er gitt i oppdrag å etablere et register over reelle rettighetshavere, dvs. personer med bestemmende innflytelse i selskaper og andre juridiske personer. Registeret skal bidra til økt åpenhet om eierskap i norske selskaper og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Norge er pålagt å opprette et slikt register via EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen. Et offentlig digitalt register vil både gjøre det enklere å rapportere og få tilgang til opplysninger om reelle rettighetshavere.

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har vurdert alternative løsninger for en helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Brønnøysundregistrenes og Skatteetatens vurderinger ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet 28. juni 2021. Utviklingen av en løsning for informasjon om aksjeeiere må bygge på et solid rettslig fundament som støtter opp under regjeringens politiske målsettinger. Departementene arbeider nå med å gjennomgå utredningen og vurdere videre arbeid. Departementet vurderer også arbeidet i sammenheng med andre behov og prosesser, for å sikre at løsningen som velges vil bidra til å redusere rapporteringsbyrder og -kostnader for næringslivet.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.