8 Virksomheten til Finanstilsynet i 2021

8.1 Innledning

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, administratorer av referanseverdier, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsfører- og revisjonsselskaper og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med prospekter og den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer låneformidlere, opplysningsfullmektiger og de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

Finanstilsynets virksomhet var i 2021 fortsatt preget av koronakrisen. Finanstilsynet utarbeidet ukentlige rapporter med markedsoppdateringer til Finansdepartementet som følge av koronapandemien. Finanstilsynet har hatt tett kontakt med Finansdepartementet, Norges Bank og andre myndighetsorganer gjennom 2020–2021, og har tatt flere initiativ for håndtering av usikkerheten og tapsrisikoen for finansforetakene. Det var et tett og løpende samarbeid med andre tilsynsmyndigheter og særlig de europeiske finanstilsynsmyndighetene for bank-, forsikrings- og verdipapirområdet (EBA, ESMA og EIOPA) i 2021, med hyppige digitale møter. Det var også hyppigere møter i tilsynskollegiene.

Finanstilsynets virksomhet og rammene for denne er betydelig endret gjennom de siste årene, særlig som følge av ny europeisk lovgivning og tilsynssamarbeid i EØS. Erfaringene har vist behov for å gjennomgå finanstilsynsloven av 1956. Det er blant annet behov for å avklare nærmere kravene til Finanstilsynets uavhengighet og arbeidsdelingen mellom departementet og tilsynet. Finanstilsynet tok derfor i januar 2020 initiativ til å sette ned et utvalg for å gjennomgå finanstilsynsloven. I september 2021 satte Finansdepartementet ned et slikt lovutvalg. Utvalget skal legge fram sin utredning innen 1. desember 2022.

8.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av og blant de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg deltar en observatør fra Norges Bank.

Ledergruppen består av sju personer.

Finanstilsynet hadde 310 faste stillinger ved utgangen av 2021, mot 308 ett år tidligere. Tallet på utførte årsverk var 294 ved utgangen av 2021, mot 292 ved utgangen av 2020. Av de fast ansatte var 49 pst. kvinner. I ledergruppen var det fem kvinner og to menn i 2021. Av alle som har lederansvar, var 50 pst. kvinner.

8.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. Overvåking av systemrisiko utgjør en viktig del av tilsynets virksomhet, og ble i 2021 særlig vektlagt som følge av koronapandemien.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen finansforetakenes tilpasning kan påføre det finansielle systemet og økonomien. Finanstilsynet utgir rapporten Finansielt utsyn to ganger i året. I rapportene analyseres utviklingen i realøkonomi, finansmarkeder og -foretak og risikoen for finansiell ustabilitet vurderes. I 2021 ble rapportene utgitt i juni og desember.

Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) og de europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA) utarbeidet i 2021 flere anbefalinger med mål om å begrense systemrisikoen som følge av koronapandemien. Finanstilsynet har fulgt dette arbeidet tett gjennom 2021, herunder ESRBs anbefaling om bankenes utdeling av utbytte mv.

Finanstilsynet fortsatte i 2021 arbeidet med modeller som benyttes i vurderinger av norsk økonomi og stresstesting av bankene. Finanstilsynet arbeidet videre med utvikling av en modell for estimering av misligholdsannsynligheter og metoder for fordeling av tap på utlån til ikke-finansielle foretak. Stresstester bidrar til å belyse bankenes sårbarhet for og evne til å opprettholde normal utlånsvirksomhet i et alvorlig økonomisk sjokk. I første halvår 2021 ble det gjennomført stresstester av samtlige norske banker, herunder 19 norske bankkonsern, og i tillegg ble sju forbrukslånbanker stresstestet, se Finansielt utsyn juni 2021.

Finanstilsynet publiserte i juni 2021 en analyse av gjeldsbetjeningsevnen i næringslivet i Norge etter koronapandemien. I rapporten framskrives gjeldsbetjeningsindikatorer for hovednæringer med basis i 2020-regnskapene til de børsnoterte selskapene i de samme næringene.

For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer og tillit mellom aktørene er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. Finanstilsynet overvåker den finansielle infrastrukturen nøye.

Klimarisikoen i norske finansforetak kan ha betydning for finansiell stabilitet, og følges opp av Finanstilsynet gjennom tilsyn med foretakene og egne analyser. I Finansielt utsyn desember 2021 analyserte Finanstilsynet to mulige utviklingsbaner for norsk økonomi med utgangspunkt i klimascenarioer fra Network for Greening the Financial System og Bank of England. I det ene scenarioet starter omstillingen til et lavutslippssamfunn umiddelbart og skjer uten store realøkonomiske kostnader. I et alternativt scenario starter omstillingen senere og preges av brå og uordnet overgang både i Norge og internasjonalt. Finanstilsynets beregninger indikerer at i et slikt scenario vil bankenes tap på utlån til bedrifter kunne bli betydelige.

8.4 Tilsyn

8.4.1 Generelt

Tilsynsvirksomheten er viktig for å forebygge kriser og avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Det løpende dokumentbaserte tilsynet føres basert på omfattende kvantitativ og kvalitativ rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen sammen med overvåking av den generelle økonomiske utviklingen og utviklingen i markeder bidrar også til en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlige tilsyn har en forebyggende effekt, og er viktig for å identifisere problemområder i foretakene. Det gir mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenligninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn. Det er etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere EØS-land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene), og deltar i nærmere 40 andre kollegier, kriseutvalg og hvitvaskingskollegier.

8.4.2 Banker og annen finansieringsvirksomhet

Tilsynet med banker, kredittinstitusjoner og finansieringsforetak skal bidra til solide og likvide foretak som har god risikobevissthet, styring og kontroll. Finansielle tjenester skal ytes etter gjeldende regelverk til det beste for samfunnet og brukerne.

Stedlig tilsyn

Ved et stedlig tilsyn går Finanstilsynet grundigere gjennom utvalgte områder i et foretak. Tilsynet gjennomføres risikobasert etter en vurdering av foretakets størrelse, risikoområder og negativt avvikende risiko. Funnene fra tilsynet oppsummeres i en tilsynsrapport. Stedlige tilsyn er viktig for å avdekke svak styring og kontroll eller høyt risikonivå i foretakene. Dialogen med ledelsen og styret gir mulighet til å veilede og korrigere foretakene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i en tidlig fase.

I 2021 gjennomførte Finanstilsynet til sammen 15 ordinære stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak og til sammen fire oppfølgningstilsyn av bankenes offshore-eksponering. Det legges i tilsynet særlig vekt på foretakenes utlånsvirksomhet for å kunne avdekke mangelfulle kredittvurderinger, økt risiko og svakheter knyttet til taps- og nedskrivningsvurderinger og engasjementsoppfølging.

I tillegg til ovennevnte tilsyn ble det i 2021 gjennomført ni tilsyn i banker og to i betalingsforetak knyttet til IT-infrastruktur, sikkerhet, utkontraktering og beredskap. Det ble også gjennomført tre tilsyn knyttet til bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. Det ble gjennomført fire spesialtilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering i banker.

Også i 2021 la Finanstilsynet stor vekt på bærekraft og klimarisiko i tilsynsarbeidet. Finanstilsynet inkluderte oppfølging av bærekraftsrisiko, herunder klimarisiko, i tilsynsmodulene på de forskjellige risikoområdene, og bærekraftsrisiko var tema under samtlige ordinære tilsyn i 2021.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 1

Kapitalkrav i pilar 1 angir minimums- og bufferkrav til ansvarlig kapital. Finanstilsynet gir hvert år råd til Finansdepartementet om hvilke finansforetak som skal anses som systemviktige i Norge, basert på klare, forskriftsfestede kriterier. Systemviktige foretak ilegges bufferkrav på 1 eller 2 pst., avhengig av størrelse og markedsandel innen utlån til publikum i Norge. I tråd med råd fra Finanstilsynet definerte Finansdepartementet DNB Bank ASA, Kommunalbanken AS og Nordea Eiendomskreditt AS som systemviktige i Norge i 2021. Finansdepartementet besluttet i september 2021 at Norges Bank skal fastsette nivået på den motsykliske kapitalbufferen i Norge. Finansdepartementet fastsetter annethvert år nivået på systemrisikobufferen etter råd fra Norges Bank. Finanstilsynet skal bidra med relevant informasjon og vurderinger når det gjelder både motsyklisk buffer og systemrisikobuffer.

Finanstilsynet gir også veiledning om hvordan ulike deler av regelverket skal forstås. Pilar 1-oppfølgingen av kapitalkrav omfatter også bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-modeller). Ti norske foretak har tillatelse til å benytte slike modeller. For å oppnå tillatelse fra Finanstilsynet må foretakene dokumentere at modellene er egnet til å måle risikoen, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse og intern og ekstern rapportering av risiko, og at de etterprøves (valideres) regelmessig. Finanstilsynet vurderer disse forholdene i søknadsbehandlingen og ved oppfølgingen av foretakenes tillatelser. Oppfølgingen skjer dels ved stedlige tilsyn og dels ved gjennomgang av valideringsrapporter og kapitalkravsrapporter fra foretakene. Finanstilsynet fastsatte i 2021 et rundskriv om bankenes IRB-modeller som tydeliggjør tilsynets praktisering av IRB-regelverket. Rundskrivet følges opp i behandlingen av modellendringssøknader fra bankene og ved stedlige tilsyn.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 tre slike tilsyn med bankenes IRB-modeller (to av dem var del av ordinære kredittinspeksjoner). Svakheter i bankenes metoder for å etterprøve (validere) modellene og oppfølgingen av valideringsresultatene var sentralt i tilsynsrapportene.

Oppfølging av kapitalkrav i pilar 2 – gjennomføring av risiko- og kapitalvurderingsprosesser (SREP)

Hvert år gjennomfører Finanstilsynet en vurdering av den samlede risikoen i hvert foretak. Basert på denne risikovurderingen fastsetter Finanstilsynet med jevne mellomrom individuelle kapitalkrav for foretakene, betegnet pilar 2-krav. Pilar 2-kravene dekker risikoforhold som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Foretakene er inndelt i ulike grupper, basert på størrelse og risikoprofil, som avgjør hvor hyppig det fastsettes pilar 2-krav. For de to systemviktige foretakene DNB Bank ASA og Kommunalbanken samt foretak som følges opp av internasjonale tilsynskollegier, fattes det normalt pilar 2-vedtak hvert år.

I juni 2020 besluttet Finanstilsynet at det som følge av pandemisituasjonen ikke skulle fattes pilar 2-vedtak i andre halvår 2020. Beslutningen var i samsvar med EBAs retningslinjer for risikovurdering og kapitalbehov i 2020 om å tilpasse SREP-prosessen til den aktuelle situasjonen som følge av pandemien. Dette medførte at SREP og fastsettelse av pilar 2-krav ble forskjøvet med ett år for foretak som skulle hatt SREP i 2020.

Finanstilsynet fattet to pilar 2-vedtak i 2021. Vedtakene blir fortløpende offentliggjort på Finanstilsynets nettsted. De fastsatte pilar 2-kravene reflekterte i hovedsak kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Dessuten har 18 foretak i gruppe 2, 3 og 4 mottatt foreløpige SREP-vurderinger.

Ved utgangen av 2021 hadde 109 banker, kredittforetak og finansieringsforetak av totalt 149 aktuelle foretak fått fastsatt pilar 2-krav eller kapitalkrav som del av konsesjonsvilkårene. Av de 40 foretakene uten slike krav var det 26 foretak med forvaltningskapital under 5 milliarder kroner og med en ren kjernekapitaldekning som er minst 6 prosentpoeng over gjeldende minstekrav og bufferkrav i pilar 1. Disse får normalt ikke fastsatt individuelle kapitalkrav så lenge kapitaldekningen opprettholdes.

Etterlevelse av utlånsforskriften

Finanstilsynet innhenter hvert kvartal rapport om etterlevelse av utlånsforskriftens fleksibilitetsbestemmelser for boliglån fra 29 finansforetak og filialer av utenlandske foretak. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller utlånsforskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling.

Utlånsforskriften § 12 åpner for at foretakene hvert kvartal kan innvilge lån med pant i bolig som avviker fra forskriftens krav for inntil 10 pst. av verdien av innvilgede lån med pant i boliger utenfor Oslo kommune og 8 pst. eller inntil 10 millioner kroner med pant i boliger i Oslo kommune. I andre og tredje kvartal 2020 ble fleksibilitetskvoten midlertidig økt til 20 pst. for lån med pant i bolig i hele landet. Med unntak av nivået i andre og tredje kvartal 2020 har andelen utlån med pant i bolig som avviker fra ett eller flere av forskriftskravene over tid, ligget mellom 5 og 7 pst. i hele landet. I tredje kvartal 2021 utgjorde andelen avvikende utlån 6,7 pst. for lån med pant i bolig utenfor Oslo og 5,8 pst. for lån med pant i bolig i Oslo. Kravet til gjeldsgrad er den dominerende avviksårsaken.

I første kvartal 2021 var det ett foretak som overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig utenfor Oslo og to foretak som overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo. I andre kvartal var det ingen foretak som overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig utenfor Oslo, men to foretak overskred fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo. Det var ingen foretak som overskred fleksibilitetskvotene for lån med pant i bolig i tredje kvartal. Finanstilsynet følger opp foretakene som overskrider fleksibilitetskvotene.

Finanstilsynet innhenter kvartalsvis rapport om etterlevelse av utlånsforskriftens fleksibilitetsbestemmelse for forbrukslån fra 33 norske banker, filialer av utenlandske foretak og foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad eller avdragsbetaling.

Utlånsforskriften § 15 åpner for at foretakene kan innvilge forbrukslån som ikke oppfyller ett eller flere av kravene i utlånsforskriften for inntil 5 pst. av verdien av innvilgede forbrukslån hvert kvartal. Andelen forbrukslån som avviker fra ett eller flere av kravene i forskriften, har over tid ligget på rundt 2 pst. av innvilgede forbrukslån. I tredje kvartal 2021 var avviksandelen 2,4 pst., en økning på 0,2 prosentpoeng fra både andre kvartal 2021 og tredje kvartal 2020. Kravet til gjeldsgrad var den viktigste avviksårsaken i 2021.

I første kvartal var det ingen foretak som avvek fra fleksibilitetsbestemmelsen for forbrukslån i utlånsforskriften. I andre og tredje kvartal var det henholdsvis ett og to foretak som overskred fleksibilitetskvoten. Finanstilsynet følger opp foretakene som overskrider fleksibilitetskvoten.

Boliglånsundersøkelsen

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis. I boliglånsundersøkelsen høsten 2021 rapporterte 30 av de største bankene (norske og utenlandske) informasjon om nær 8 000 nye nedbetalingslån og 4 000 nye rammekreditter med pant i bolig innvilget etter 1. august 2021. For den enkelte bank tilsvarer antall rapporterte lån om lag bankenes markedsandel i boliglånsmarkedet.

Boliglånsundersøkelsen viser at samlet gjeld som andel av brutto årsinntekt (gjeldsgrad) fortsetter å øke blant låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig. I undersøkelsen som ble gjennomført høsten 2021, var samlet gjeldsgrad 9 prosentpoeng høyere enn i 2020 og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgrad ble regulert i forskrift. Både gjennomsnittlig lånebeløp og låntakernes gjennomsnittlige brutto årsinntekt økte i årets undersøkelse.

Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeld over fem ganger brutto årsinntekt, har vært stabil siden 2017. Samtidig har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt opp av låntakere med høy gjeldsgrad, og i Boliglånsundersøkelsen 2021 er 47 pst. av innvilget lånebeløp tatt opp av låntakere med total gjeld over fire ganger inntekt.

Systemviktige foretak og foretak som behandles i tilsynskollegier

Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte nasjonale tilsynsmyndighetene er representert. Finanstilsynet er koordinerende myndighet i tilsynskollegiet for DNB-konsernet og deltar i tilsynskollegier for fem utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge gjennom datterforetak eller filial. Arbeidet i kollegiene følger retningslinjer som er gitt av EBA.

I tilsynskollegiet for DNB-konsernet deltar, i tillegg til Finanstilsynet, tilsynsmyndighetene i fem av landene der konsernet er representert. Utarbeidelse av felles vurderinger og beslutninger («Joint Decision») om DNBs risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan står sentralt i tilsynskollegiets arbeid. Fellesbeslutningene omfatter både konsernet og datterforetakene. I tillegg til samarbeidet i DNB-kollegiet har Finanstilsynet direkte kontakt med tilsynsmyndigheter i enkelte andre land hvor DNB har virksomhet. I løpet av 2021 ble det gjennomført fire tilsyn i DNB Bank ASA. I tillegg ble det gjennomført tilsyn i DNB Eiendom AS. Dessuten avholdes det faste møter med konsernets ledelse og med konsernets styreleder, revisor og internrevisor. Det avholdes også jevnlige møter med DNB, blant annet om bankens rapportering av regnskap, risiko og regelverksetterlevelse, foruten om utviklingen på IT-området. Finanstilsynet vurderte og ga merknader til bankens gjenopprettingsplan i 2021.

I 2021 fastsatte Finanstilsynet pilar 2-krav for Kommunalbanken. Finanstilsynet fulgte også opp banken etter tilsyn av markeds- og likviditetsrisiko, som ble gjennomført i 2020. Tilsynsrapporten er publisert på Finanstilsynets hjemmeside. I tillegg ble det avholdt møte med Kommunalbankens styreleder og ledelse.

Finanstilsynet deltar i tilsynskollegiet for Bank Santander S.A., og i september 2021 gjennomførte Finanstilsynet et IKT- og hvitvaskingstilsyn i banken. Siden koronapandemien brøt ut, har kollegiet fulgt opp banken med jevnlige møter om operasjonell risiko og soliditet samt kredittrisiko. Videre bidrar Finanstilsynet i felles vurderinger og beslutninger om bankens risikonivå og kapitalbehov, likviditet og gjenopprettingsplan.

Etter råd fra Finanstilsynet vedtok Finansdepartementet 1. juli 2021 at Nordea Eiendomskreditt AS skal anses som systemviktig. Foretaket har ikke tidligere vært ansett som systemviktig. Finanstilsynet fulgte i 2021 opp foretaket gjennom tilsynskollegiet for Nordea-konsernet og gjennom møter med foretaket.

Andre større foretak

Finanstilsynet gjennomfører hvert år risikovurderinger av de øvrige større bankene i Norge (gruppe 2). Gruppe 2 omfatter store og mellomstore banker som hovedsakelig driver innenlands og har høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. I 2021 omfattet gruppen 13 banker og bankkonsern. Risikovurderingene danner grunnlaget for prioritering av tilsynsaktiviteter og vurderingen av bankenes kapitalbehov (SREP). Foretakene følges dessuten jevnlig opp, herunder gjennom dialogmøter og ved innhenting av informasjon. Sju av bankene i gruppe 2 mottok foreløpige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2021. Blant bankene i gruppe 2 ble det i 2021 gjennomført tre ordinære tilsyn. Ett av tilsynene omhandlet markeds- og likviditetsrisiko, og to tilsyn hadde hovedvekt på kredittrisiko, inkludert oppfølging av offshore-eksponeringer og IRB-modeller. Det ble i tillegg avholdt ett oppfølgingstilsyn av offshore-eksponeringer og ett tilsyn om IRB-modeller. Finanstilsynet gjennomførte to spesialtilsyn om etterlevelsen av hvitvaskingsbestemmelsene og fire IT-tilsyn blant bankene i denne gruppen.

Øvrige foretak

I 2021 ble det gjennomført ti ordinære tilsyn i mellomstore banker (gruppe 3) og mindre banker (gruppe 4). Gruppe 3 består av øvrige banker, selvstendige kredittforetak og finansieringsforetak med forvaltningskapital over 5 milliarder kroner. Gruppe 4 består av øvrige foretak med forvaltningskapital under 5 milliarder kroner. Elleve av foretakene i gruppe 3 og 4 mottok foreløpige SREP-tilbakemeldinger i løpet av 2021. Det ble gjennomført ti ordinære tilsyn blant foretakene i gruppe 3 og 4. Alle tilsynene omfattet kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. I tillegg var klimarisiko et tema ved samtlige tilsyn. Det ble også gjennomført to spesialtilsyn på hvitvaskingsområdet og tre tilsyn på IKT-området blant de små og mellomstore bankene. For øvrig fulgte Finanstilsynet også opp foretak med særskilte utfordringer, noe som var ressurskrevende.

Gjenopprettingsplaner

Som et forebyggende tiltak mot soliditetskriser kreves det at alle banker utarbeider en gjenopprettingsplan. Planen skal angi hvilke tiltak banken kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling hvis den er blitt vesentlig svekket. Finanstilsynet skal vurdere om bankenes gjenopprettingsplaner holder tilstrekkelig kvalitet og om planene er realistiske.

Kravet til gjenopprettingsplaner følger av finansforetaksloven og gjelder alle norske banker, kredittforetak, morselskaper og holdingforetak i finanskonsern samt finansieringsforetak som inngår i finanskonsern. Kravet gjelder også enkelte verdipapirforetak. Finanstilsynets rundskriv 10/2019 om gjenopprettingsplaner beskriver Finanstilsynets forventninger til planens innhold. Rundskrivet gir også små og lite komplekse foretak (SREP-gruppe 3 og 4) anledning til å følge forenklede krav til gjenopprettingsplaner så framt foretaket ikke anses å ha såkalte samfunnskritiske funksjoner.

I 2021 vurderte Finanstilsynet, og ga skriftlig tilbakemelding på, gjenopprettingsplanen til DNB samt 14 gjenopprettingsplaner for banker i SREP-gruppe 2, 3 og 4. Dessuten deltok Finanstilsynet i tilsynskollegienes vurdering av gjenopprettingsplanene til Danske Bank, Handelsbanken, Nordea og Santander.

Finansforetakenes disponering av utbytte

På grunn av den økonomiske usikkerheten knyttet til koronapandemien har Finanstilsynet og andre europeiske tilsynsmyndigheter lagt stor vekt på å bevare foretakenes soliditet. Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) offentliggjorde i desember 2020 en anbefaling til nasjonale myndigheter om å be banker og forsikringsforetak om å avstå fra utdeling av utbytte mv. fram til 30. september 2021, med mindre det ble utvist særlig forsiktighet og utdelingene ikke overskred konservative grenser fastsatt av nasjonale tilsynsmyndigheter. Finansdepartementet uttrykte 20. januar 2021 en forventning om at norske banker som etter en forsiktig vurdering og basert på ESRBs anbefaling finner grunnlag for utdelinger, holder samlede utdelinger innenfor 30 pst. av kumulert årsresultat for årene 2019 og 2020 fram til 30. september 2021. Finanstilsynet vurderte og fulgte gjennom 2021 opp utbytteutbetalinger i en rekke banker.

Finansdepartementet offentliggjorde 7. september 2021 at norske banker kunne forholde seg til de ordinære rammene for utbytteutdeling etter 30. september 2021. Flere norske banker betalte ut ytterligere utbytte i fjerde kvartal 2021. Foretakene har etter finansforetaksloven meldeplikt til Finanstilsynet dersom utbyttet overstiger 50 pst. av årsresultatet. Dersom mer enn 100 pst. av årsresultatet skal utbetales, krever dette tillatelse fra Finanstilsynet.

Bankenes offshore-eksponering

Finanstilsynet har siden 2016 fulgt opp offshore-eksponeringen i fire banker. Formålet med kartleggingen er å belyse utviklingen i eksponering og porteføljekvalitet og nivået på bankenes tapsavsetninger. Ved utgangen av andre kvartal 2021 utgjorde samlet eksponering for de fire bankene om lag 46 milliarder kroner, en reduksjon på nærmere 8 milliarder kroner siden utgangen av 2019 og ca. 2 milliarder kroner siden utgangen av 2020.

I siste del av 2021 inngikk banker og andre kreditorer flere større restruktureringsavtaler med låntakerne, mens andre restruktureringsprosesser fortsatt pågår. Et resultat av dette er at bankene konverterer gjeld til egenkapital i foretakene.

Gjeldsinformasjonsforetak

Gjeldsinformasjonsloven, som trådte i kraft høsten 2017, åpner for at private aktører kan få konsesjon til å motta, innhente, registrere og utlevere gjeldsopplysninger. Formålet med ordningen er å bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner. Tre foretak med konsesjon til å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak startet opp slik virksomhet i 2019, og Finanstilsynet gjennomførte i 2021 tilsyn med disse. Tema for tilsynene var virksomhetenes IKT- og risikostyringssystemer med vekt på sikkerhet for at persondata ikke kommer på avveier og at gjeldsinformasjonen til enhver tid er korrekt og tilgjengelig for dem som skal motta den.

8.4.3 IT og betalingstjenester

Tilsyn

I 2021 gjennomførte Finanstilsynet flere tilsyn med foretaks IT-virksomhet. Gjennom tilsyn kan Finanstilsynet avdekke brudd på lover og forskrifter samt identifisere sårbarheter som utgjør risiko for alvorlige hendelser i finanssektoren. Tema for tilsynene i 2021 var områder som er viktige for styringen av foretakenes IT-risiko, blant annet utkontraktering, beredskap, IT-infrastruktur og sikkerhet. Tilsyn med IT-området utføres ofte som egne IT-tilsyn. IT-risiko kan også inngå som del av et bredere tilsyn i et foretak. Tilsynene gjennomført i 2021 er nærmere omtalt i rapportene for de ulike tilsynsområdene.

Risiko- og sårbarhetsanalysen

Finanstilsynet utarbeider hvert år en risiko- og sårbarhetsanalyse av finanssektorens bruk av IT. Risiko- og sårbarhetsanalysen for 2021 ble publisert og presentert i et webinar i mai 2021. Det går fram av rapporten at den norske finansielle infrastrukturen er robust. Finanstilsynet vurderer sårbarheter i foretakenes forsvarsverk mot digital kriminalitet og IT-drift som de to mest sentrale truslene knyttet til foretakenes bruk av IT, men også risikoen for informasjonslekkasje er en sentral trussel.

Oppfølging av særskilte krav i regelverket om betalingstjenester (PSD2)

Det er felleseuropeiske regelverk om betalingstjenester som stiller krav om grensesnitt som gir betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger, såkalte tiltrodde tredjeparter (TPP), rett til tilgang til betalingskontoer tilhørende kontotilbyderes kunder. Kontotilbyderne har plikt til å legge til rette for at TPP-er får slik tilgang. Flere banker har fremdeles mangler i grensesnittene som tilbys, og i 2021 la Finanstilsynet ned betydelige ressurser i å følge opp kontotilbydernes plikter. Finanstilsynet hadde også dialog med den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA og andre lands tilsynsmyndigheter, først og fremst de nordiske, når det gjaldt forståelsen av regelverket vurdert opp mot norske betalingsløsninger, som avtalegiro, e-faktura og Vipps. Både kontoførende betalingstjenestetilbydere og betalingstjenestetilbydere (TTP-er) skal etter regelverket rapportere om problemer med grensesnittene. Finanstilsynet mottok rundt 30 slike rapporter fra kontoførende betalingstjenestetilbydere og 13 fra TTP-er i 2021, hvor noen av disse samtidig var rapportering i henhold til IKT-forskriftens krav om hendelsesrapportering.

Forskrift om systemer for betalingstjenester stiller krav om sterk kundeautentisering (SKA) når kunden logger seg inn på betalingskonto via nettet, initierer en elektronisk betalingstransaksjon eller gjennomfører en handling som kan innebære risiko for svindel eller annet misbruk. Reglene om SKA trådte i kraft 1. januar 2021. Noen få tilbydere fikk uforutsette utfordringer og ble noe forsinket med oppstarten. Enkelte tilbydere implementerte også løsninger for SKA som var lite hensiktsmessige for brukerne av betalingstjenestene. Gjennom året etablerte flere av disse mer brukervennlige løsninger.

8.4.4 Forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte stedlige tilsyn i tre livsforsikringsforetak, to pensjonskasser, ett innskuddspensjonsforetak, seks skadeforsikringsforetak, ett forsikringsmeglingsforetak samt ett forsikringsagentforetak i 2021. Tilsynene i livsforsikringsforetakene dekket overordnet styring og kontroll, kapitalforvaltningsområdet, forsikringsområdet, informasjon og rådgivning og beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. I ett av tilsynene ble også IKT-området dekket særskilt. Tilsynene i pensjonskassene dekket system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering. Det stedlige tilsynet av innskuddspensjonsforetaket ble gjennomført med vekt på kundevern. De stedlige tilsynene i skadeforsikringsforetakene dekket foretakenes system for styring og kontroll, samt risikonivå og kapitalisering. Sentrale temaer på flere tilsyn har vært styrets rolle og kompetanse, rutiner for godkjenning av nye produkter, uavhengigheten til kontrollfunksjonene, ekstern og konsernintern utkontraktering samt distribusjonsmodeller. Finanstilsynet gjennomførte i 2021 ett tilsyn i et forsikringsagentforetak og ett tilsyn i et forsikringsmeglerforetak. Formålet med tilsynene i forsikringsformidlingsforetaket og agentforetaket var å vurdere foretakenes system for styring og kontroll.

Tilbakekall av konsesjon for forsikringsforetak

Etter at Finanstilsynet i juni 2020 varslet tilbakekalling av Insr Insurance Group ASAs (Insr) tillatelse til å drive skadeforsikringsvirksomhet, aksepterte Finanstilsynet i brev av 15. september 2020 at Insr avviklet virksomheten etter en avviklingsplan foretaket la fram. Forutsetningen var at alle forsikringsforpliktelser skulle være ute av Insrs bøker innen utgangen av 2021. Finanstilsynet har fulgt avviklingen av forsikringsvirksomheten gjennom månedlig rapportering og møter med foretaket. Det har vært forsinkelser i arbeidet med å få på plass avtaler om salg av porteføljer og avtale om reassuranse. Etter at Finanstilsynet i januar 2022 ga tillatelse til at den gjenværende avløpsporteføljen i foretaket ble overført til DARAG Deutschland AG, er det nå fattet vedtak om tilbakekall av Insrs konsesjon til å drive forsikringsvirksomhet. Vedtaket om tilbakekall av konsesjon trer i kraft på nærmere vilkår, herunder at valgt revisor bekrefter at foretaket ikke lenger har forsikringsrisiko.

8.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Regulering av og tilsyn med verdipapirmarkedet skal bidra til pålitelig informasjon og trygg, ordnet og effektiv handel med finansielle instrumenter, slik at verdipapirmarkedet kan fungere som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing.

Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming ble det i 2021 startet to større tematilsyn, rettet mot 16 foretak. Av disse var 13 norske verdipapirforetak, og tre var norske filialer av utenlandske verdipapirforetak. I tillegg ble det arbeidet med åtte tilsyn som ble startet i 2020, hvorav seks ble avsluttet i 2021. Seks av de pågående tilsynene gjennom 2021 var en gjennomgang av hele foretakets virksomhet og organisering. De øvrige var tematilsyn relatert til produkthåndtering, ansattes egenhandel, opptaksprosesser og verdipapirtransaksjoner knyttet til utvalgte utstederselskaper som er tatt opp til handel på Euronext Growth Oslo. I denne sammenheng pågår det tematilsyn hos åtte verdipapirforetak som var involvert som rådgivere i slike opptaksprosesser.

I 2021 kartla Finanstilsynet alle verdipapirforetaks og filialers distribusjonskanaler og solgte produkter i 2020. Undersøkelsen dekket blant annet kundeklassifisering og samlet volum for produktgrupper i perioden. Finanstilsynet planlegger å gjennomføre lignende undersøkelser i 2022.

Finanstilsynet deltok i 2021 i en felleseuropeisk tilsynsundersøkelse («Common Supervisory Action») initiert av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA), der det ble lagt vekt på etterlevelse av EØS-regelverket for produkthåndtering. Finanstilsynet gjennomførte i forbindelse med dette tematilsyn hos åtte norske verdipapirforetak, som ble valgt ut på bakgrunn av kriterier fastsatt av ESMA. Tilsynets gjennomgang viste at de utvalgte verdipapirforetakene hovedsakelig har god regeletterlevelse. Finanstilsynet sendte endelig rapport til ESMA i desember 2021.

I 2021 startet tilsynet en oppfølgende undersøkelse av returprovisjoner. Undersøkelsen viste blant annet at de aller fleste verdipapirforetakene har gått bort fra å beholde returprovisjoner og har innført, eller er i ferd med å innføre, honorarmodeller der kunden belastes direkte for foretakets tjenester.

Finanstilsynet gjennomførte høsten 2021 en temaundersøkelse rettet mot alle de 34 norske verdipapirforetakene og kredittinstitusjonene som har meldt at de driver grensekryssende virksomhet direkte fra Norge til en annen EØS-medlemsstat.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond (AIF)

Finanstilsynet fører tilsyn med at forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond overholder fondslovgivningen. Tilsynet er risikobasert og i stor grad innrettet for å se til at forbrukernes interesser blir ivaretatt. I tilsynet med forvaltere av alternative investeringsfond prioriteres forvaltere av fond som retter seg mot ikke-profesjonelle investorer.

Finanstilsynet deltok i 2021 i en felleseuropeisk tilsynsundersøkelse om kostnader i UCITS-fond i regi av ESMA, en «Common Supervisory Action». Hovedformålet var å kartlegge om investordokumentasjonen klart opplyser om kostnader som påløper, og om fond blir belastet med unødige kostnader. Den norske delen av undersøkelsen omfattet totalt 60 verdipapirfond forvaltet av seks forvaltningsselskaper. Finanstilsynet vil følge opp resultatene fra undersøkelsen i 2022.

Finanstilsynet fulgte opp kartleggingen av fondsforvalternes etterlevelse av sentrale krav i hvitvaskingsregelverket. Kartleggingen startet i 2020 og omfattet totalt 215 foretak. Kartleggingen vil, sammen med informasjonsinnhenting gjennom foretakenes rapportering av sitt antihvitvaskingsarbeid i 2021, danne grunnlag for ytterlige undersøkelser av utvalgte foretaks etterlevelse i forbindelse med stedlige tilsyn. Det vil bli publisert en samlerapport om funnene i kartleggingen tidlig i 2022.

Finanstilsynet gjennomførte en undersøkelse av fondsforvalternes arbeid med bærekraft. Undersøkelsen omfattet blant annet hvilke vurderinger som inngår i forvaltningen, og hvilke opplysninger foretakene gir om miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring. Resultatene ble publisert i en rapport i april 2021. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i hvor langt de enkelte foretakene har kommet i arbeidet med bærekraft.

Finanstilsynet gjennomførte fire tilsyn med enkeltforetak i 2021.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

I Norge er det etablert fem regulerte markeder og én multilateral handelsfasilitet. Oslo Børs ASA er eid av det nederlandske selskapet Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Oslo. Oslo Børs ASA drifter de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand. Euronext N.V. eier også den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo og har majoritetseierskap i det regulerte markedet FishPool. I tillegg kommer de to regulerte markedene Nasdaq Oslo og Norexeco, der førstnevnte i likhet med Oslo Børs tilhører underkategorien børs.

Verdipapirsentralen ASA er verdipapirsentralen i Norge og driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet i Norge (VPO NOK). Verdipapirsentralen ASA er også eid av Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Securities Oslo.

Koronapandemien utløste et kraftig fall i de internasjonale aksjemarkedene i mars 2020. Omfattende tiltak i finans- og pengepolitikken for å dempe virkningene av pandemien bidro til at markedene hentet seg raskt inn igjen. Ved inngangen til 2022 var børsindeksene i de fleste markedene betydelig høyere enn før pandemien. Markedsuroen gjorde at Finanstilsynet intensiverte sin overvåking av markedene og infrastrukturforetakene. Etter hvert som situasjonen stabiliserte seg, normaliserte Finanstilsynet sin overvåking. Så langt tilsier erfaringen at infrastrukturforetakene innen verdipapirområdet viste seg å være robuste nok til å håndtere stressituasjonen som pandemien utløste.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 et tematilsyn om opptaksprosesser og verdipapirtransaksjoner knyttet til utvalgte utstederselskaper som er tatt opp til handel på den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo (tidligere Merkur Market) i 2020–2021.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 IT-tematilsyn hos Norexeco ASA. Formålet med tilsynet var å kontrollere det regulerte markedets evne til å forsvare seg mot digitale angrep og å sikre at foretaket har kontroll med sine utkontrakterte IT-tjenester. Den endelige tilsynsrapporten er forventet ferdigstilt i løpet av første halvår 2022.

Finanstilsynet skal fastsette grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater. Reglene gir også krav om rapportering av posisjoner i varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Formålet med posisjonsgrensene er å redusere risikoen for alvorlige forstyrrelser i det underliggende fysiske markedet, og det er detaljerte regler om hvordan disse skal fastsettes. Finanstilsynet overvåker daglig at rapporterte posisjoner i varederivatkontrakter ikke overstiger de fastsatte posisjonsgrensene.

Investeringstjenester kan i utgangspunktet bare utøves av verdipapirforetak med tillatelse fra Finanstilsynet. Det er gitt unntak fra dette kravet ved handel i varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike dersom dette anses å være en tilknyttet virksomhet til et foretaks hovedvirksomhet. Slike foretak må sende årlig melding til Finanstilsynet gjennom Altinn. I 2021 mottok Finanstilsynet 81 slike meldinger.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

De generelle atferdsreglene og tilsyn med at disse følges, skal bidra til investorbeskyttelse og god allokering og prising av kapital. Reglene om ulovlig innsidehandel, markedsmanipulasjon og tilbørlig informasjonshåndtering er sentrale. Finanstilsynet følger også opp reglene om listeføring, undersøkelsesplikt, forbud mot urimelige forretningsmetoder samt meldeplikt og flaggeplikt ved verdipapirhandel. I tilsynet med og overvåkingen av at atferdsreglene følges, har Finanstilsynet et nært samarbeid med Økokrim og Oslo Børs.

Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2021, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets eget overvåkingssystem, SKADI, har utløst et stort antall alarmer som har ført til videre undersøkelser.

I 2021 undersøkte Finanstilsynet følgende enkeltsaker:

• 143 saker om mulig ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring

• 135 saker om mulig markedsmanipulasjon/urimelige forretningsmetoder

• 60 saker om flaggepliktig verdipapirhandel

• 103 varsler fra privatpersoner

• 44 saker om meldepliktig verdipapirhandel

• 34 saker om meldepliktige shortposisjoner

Totalt mottok Finanstilsynet 199 rapporter fra verdipapirforetak og markedsplasser i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon. Videre mottok Finanstilsynet 79 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter om mulig innsidehandel eller markedsmanipulasjon.

Gjennomføring av prospektkontrollen i 2021

I 2021 godkjente Finanstilsynet 55 aksjeprospekter, som var noe høyere enn i 2020. Finanstilsynet avbrøt 13 kontrollprosesser i 2021 (mot sju i 2020) etter at kapitalinnhentinger og/eller noteringer ble avlyst. Det ble også notifisert et større antall dokumenter knyttet til såkalte grensekryssende prospekter, det vil si til og fra andre prospektmyndigheter i EØS-området.

Finanstilsynet startet i 2021 kontroll av 19 prospekter for nye aksjenoteringer (mot ni i 2020). Av disse ble 15 prospekter (mot sju i 2020) benyttet i forbindelse med førstegangs notering av aksjer på Oslo Børs eller Euronext Expand. Det ble godkjent 48 prospekter for allerede noterte selskaper og førstegangsnoteringer. I tillegg kontrollerte tilsynet sju prospekter for aksjeemisjoner i unoterte selskaper.

Antall obligasjonsprospekter i 2021 var noe lavere enn i 2020. Det var et betydelig høyere antall grunnprospekter i 2021 enn i 2020, henholdsvis 21 mot åtte. Grunnprospekter forenkler prosessen rundt gjentatte utstedelser av ikke-aksjerelaterte verdipapirer i perioden grunnprospektet er gyldig.

Kapitalmarkedet i 2021 var i likhet med i 2020 preget av usikkerhet knyttet til koronapandemien og problemer i leveringskjeden av varer. Likevel var det svært sterk emisjonsaktivitet på de regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

I kontrollen med finansiell rapportering i 2021 prioriterte Finanstilsynet å følge opp regnskapsstandardene for presentasjon av finansregnskap, verdifall på eiendeler, finansielle instrumenter og opplysninger om slike, og leieavtaler. Valget av prioriterte områder var påvirket av pandemien. Finanstilsynet bruker flere kriterier for å velge hvilke foretak som skal kontrolleres. Noen foretak blir valgt ut som følge av signaler eller rotasjon, mens andre foretak blir valgt ut på bakgrunn av risikovurderinger. Den risikobaserte analysen bygger blant annet på innrapportering av opplysninger fra foretakene via Altinn.

Hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 14 foretak ble gjennomgått. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Finanstilsynet gikk gjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger, og 14 saker ble fulgt opp nærmere. Tre av disse er fortsatt under arbeid. I tillegg er åtte saker fra tidligere år avsluttet.

8.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Tilsyn med revisorer

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at revisor ivaretar sin uavhengighet og utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte og i samsvar med lovgivningen og god revisjonsskikk. Finanstilsynet kontrollerer også foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, skal etter revisorloven omfattes av periodisk tilsyn minst hvert tredje år. I 2021 gjennomførte Finanstilsynet fire periodiske tilsyn. Øvrige revisorer skal kontrolleres minst hvert sjette år. Revisorforeningen utfører disse kontrollene for sine medlemmer, mens Finanstilsynet fører periodisk tilsyn med revisorer som ikke er medlemmer av Revisorforeningen.

Som del av felles tematilsyn med utvalgte utstederselskaper som er tatt opp til handel på Euronext Growth Oslo, ble revisjonen av disse selskapene gjennomgått. Dette omfattet tre store og ett mindre revisjonsselskap. Øvrige tilsyn blir gjennomført på bakgrunn av Finanstilsynets risikovurderinger, der signaler om mulige svakheter i revisjonen inngår i valg av hvilke tilsyn som skal gjennomføres.

Til sammen ble 31 signaler fulgt opp i 2021. Tematilsynet rettet mot revisors etterlevelse av hvitvaskingsregelverket som ble påbegynt ved årsskiftet 2019/2020, ble avsluttet i 2021. Elleve foretak var omfattet av tematilsynet.

Tilsyn med regnskapsførere

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak og registerføring og tilsyn med virksomheten. Tilsynet kontrollerer at regnskapsfører utfører arbeidet på en tilfredsstillende måte, i samsvar med lovgivningen og etter god regnskapsføringsskikk.

Med om lag 14 500 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning, selv om tilsynsarbeidet i hovedsak er rettet mot regnskapsførerforetak og regnskapsførere som er ansvarlige for regnskapsføreroppdrag. Finanstilsynet gjennomfører tilsyn basert på innrapporteringer, samt medieomtale og andre kilder som kan tilsi mistanke om regelbrudd. Finanstilsynet registrerte til sammen 150 innrapporteringer og andre signaler som kan indikere feil i oppdragsutførelsen hos regnskapsførere i 2021, sammenlignet med 187 i 2019.

I 2021 gjennomførte Finanstilsynet 25 tilsyn. I tillegg ble det gjennomført 15 dokumentbaserte tilsyn. Tematilsyn rettet mot regnskapsføreres etterlevelse av hvitvaskingsregelverket som ble påbegynt ved årsskiftet 2019/2020, ble avsluttet i 2021

Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll av sine medlemmer minst hvert sjuende år.

8.4.7 Eiendomsmegling

Finanstilsynet fører kontroll med at eiendomsmegling drives i samsvar med krav i lov og forskrift. Virksomheten skal drives i samsvar med god meglerskikk, og foretakene skal ha systemer for risikostyring og internkontroll. Finanstilsynet prioriterer den delen av eiendomsmeglingsbransjen som driver med boligformidling. Det er særlig viktig at forbrukerne i dette markedet har nødvendig tillit til eiendomsmegleren som formidler boligen og gjennomfører oppgjøret.

I 2021 ble det gjennomført 15 tilsyn. Forvaltning og kontroll med klientmidler, risikostyring og internkontroll samt etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var sentrale kontrollområder. Det ble i 2021 ført tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i ni eiendomsmeglingsforetak. Seks av disse var rene hvitvaskingstilsyn. Finanstilsynet undersøkte foretakenes risikovurderinger og rutiner på området. I tillegg ble flere eiendomsmeglingsforetak, advokater og meglere fulgt opp i enkeltsaker, blant annet på bakgrunn av tips, medieoppslag, foretakenes egen rapportering mv.

8.4.8 Inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassovirksomhet omfatter foretak med bevilling til å inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkasso) og foretak som kjøper opp forfalte pengekrav og selv driver inn disse (oppkjøps- og egeninkasso). Tilsynet med inkassoforetak omfatter kontroll av at foretakene følger god inkassoskikk og ikke benytter inkassometoder som utsetter noen for urimelig press, skade eller ulempe. I 2021 ble det gjennomført tilsyn i ett av de største inkassoforetakene, med gjennomgang av hele virksomheten. Det ble i tillegg gjennomført to begrensede tilsyn på bakgrunn av signaler, og ytterligere fire signaler ble undersøkt uten at det var nødvendig med videre oppfølging. Ytterligere to tilsyn ble igangsatt høsten 2021, som ikke er avsluttet. Ingen tillatelser ble tilbakekalt i 2021, verken foretakstillatelser eller personlige tillatelser. Høsten 2021 startet Finanstilsynet et tematilsyn for å undersøke og kartlegge inkassoforetakenes rutiner for telefonisk oppfølging av skyldnere.

I 2021 ble det gitt 58 inkassobevillinger til enkeltpersoner og foretak. Betydelige ressurser går med til å behandle henvendelser fra publikum, både skriftlig og over telefon. Henvendelsene gjelder i vesentlig grad påstander om brudd på god inkassoskikk og inkassokravenes rettmessighet.

8.5 Hvitvasking

Ett av delmålene i Finanstilsynets strategi for 2019–2022 er kriminalitetsbekjempelse. Finanstilsynets virkemidler for å oppnå dette er blant annet å gjennomføre stedlige- og dokumentbaserte tilsyn og gi veiledning til virksomheter som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Finanstilsynet opprettet seksjon for antihvitvasking og betalingsforetak 1. april 2019, og økte med dette tilsynsaktiviteten og den faglige kompetansen på området. Ressurstilførselen er siden dette justert i tråd med prioriteringene til Finanstilsynet.

Erfaringer fra tilsynene i 2021 viser at flere banker har økt innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering, men at etterlevelsen av regelverket fortsatt er mangelfull i mange tilfeller.

Finanstilsynet gjennomførte i 2021 fire rene hvitvaskingstilsyn i banker: Sparebanken Møre, Eidsberg Sparebank, Fana Sparebank og Sparebanken Vest. I tillegg ble det gjennomført et felles hvitvasking- og IKT-tilsyn i Santander Consumer Bank ASA. Etterlevelse av hvitvaskingsregelverket var også tema på tilsyn i Optin Bank ASA i mars 2021.

For de tilsynsprosessene som er avsluttet, er det i varierende grad avdekket mangler knyttet til risikovurderinger, risikoklassifisering, svakheter i transaksjonsovervåkning, gjennomføring av forsterkede kundetiltak, undersøkelser av mistenkelige transaksjoner og rapportering til Økokrim.

I 2021 ble det også gjennomført et tematilsyn med åtte av bankene som er tilknyttet den nye tjenesten Kontant-i-Butikk. Formålet med tilsynet var å undersøke bankenes etterlevelse av plikter etter hvitvaskingsloven tilknyttet tjenesten, samt å gi veiledning til alle banker som tilbyr tjenesten. Finanstilsynet vurderte at tjenesten er sårbar som følge av den teknologiske utformingen, manglende etterlevelse blant brukersteds- og kontobanker, samt den iboende høye risikoen knyttet til bruk av kontanter. Tilsynet avdekket varierende etterlevelse i de åtte bankene. Tematilsynsrapporten ble publisert i februar 2022.

Finanstilsynet gjennomførte også et dokumentbasert tilsyn med 46 bankers internrevisjon knyttet til etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Formålet med tilsynet var å vurdere omfanget og innretningen på internrevisjonens arbeid opp mot kravene i hvitvaskingsloven § 35. Tematilsynsrapporten ble publisert i februar 2022.

Finanstilsynet varslet i desember 2021 et temabasert tilsyn knyttet til etterlevelse av regelverket i forbindelse med screening av personer underlagt internasjonale sanksjoner. Den operative delen av tematilsynet ble gjennomført i 20 utvalgte banker tidlig i 2022.

8.6 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2021 til driftsutgifter var opprinnelig på 425,4 mill. kroner, men ble økt med 7,2 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 10,8 mill. kroner fra 2020 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 443,4 mill. kroner. Deler av budsjettet er øremerket IT-utviklingsprosjekt. I 2021 ble det bevilget 19,8 mill. kroner til formålet, som sammen med overførte midler fra 2020 på 4,2 mill. kroner ga 24 mill. kroner til disposisjon. Utgiftene i 2021 summerte seg totalt til 466,7 mill. kroner, en nominell nedgang på 0,7 pst. fra 2020.

De samlede lønnsutgiftene var på 340 mill. kroner, som var 0,7 pst. mer enn i 2020. Tallet på utførte årsverk var beregnet til 294 i 2021, mot 292 i 2020. Den lave veksten i lønnsutgiftene kan forklares med nedgang i pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Utgiftene til pensjonspremie var på 36,8 mill. kroner i 2021 en nedgang på 18,3 pst. fra 2020. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en nedgang på 3 pst. fra 2019. Nedgangen knyttes blant annet til koronapandemien og et lavere forbruk innen områder som reise- og møtevirksomhet.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak, som e-pengeforetak, som opplysningsfullmektig og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Samlet ble det innbetalt 14,3 mill. kroner i 2021, mot 11,2 mill. kroner i 2020. Av dette var gebyr for kontroll av prospekter 14 mill. kroner i 2021, mot 10,7 mill. kroner i 2020.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Samlet krav utgjorde 457 mill. kroner. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift.

Tilsynsavgiften ble, etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene, sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2021. I alt 15 138 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 8.1. Av disse var 86 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere, med 11 852 enheter ved inngangen av 2021.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2021 skal foreligge innen 1. mai 2022 og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Forstørr bilde

Kilde: Finanstilsynet