Meld. St. 12 (2023–2024)

Sámi giella, kultuvra ja servodateallin— Sámi álbmoga álbmotdearvvašvuohta ja eallindilit

Sisdollui

Referánssat

  • 1. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar. 2023.

  • 2. Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). 2023.

  • 3. Duohtavuođa- ja soabadankommišuvdna. Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. s.l.: Stortinget, 2023.

  • 4. Nissondearvvašvuođalávdegoddi. NOU 20023: 5 Den store forskjellen. 2023.

  • 5. Torheim, Liv Elin, et al. Helse og levekår i den samiske befolkningen I: Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. s.l.: Folkehelseinstituttet, 2024.

  • 6. Berg-Nordlie, Mikkel. «Bysamiske kjerneområder» – hva kan vi si om samisk urbanisering og hvor bor bysamene? Samiske tall forteller 15. 2023, 1.

  • 7. Eriksen, A.M.A, et al. Mental distress in subjects who did og did not, move from rural sami core areas to cities in Norway: The impact of Same ethmocity. Socialmedicinsk tidsskrift. 98 (5), 2021, ss. 758–769.

  • 8. Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Framtidens eldre i by og bygd. 2017. 2017/32.

  • 9. Young, T.K, et al. Disparities amidst plenty: a health portrait of Indigenous peoples in circumpolar regions. International Journal of Circumpolar Health. 79(1), 2020.

  • 10. Álbmotdearvvašvuođainstituhtta. Sosiála dearvvašvuođaerohusat Norggas Álbmotdearvvašvuođaraorta. www.fhi.no. [Internett] Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, čakčamánu 16. b. 2022. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/sosiale-helseforskjeller/?term=.

  • 11. Birasgáhttendepartemeanta. Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse Rapport fra det nordiske miljøprosjektet «Friluftsliv og psykisk helse. 2008.

  • 12. Máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvdna. Whatr is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review. Health Evidence synthesis report. 67, 2019.

  • 13. Hämäläinen, Soile Päivikki. «I sound» – yoik as embodied health knowledge. s.l.: UiT – Norges arktiske universitet, 2023.

  • 14. Dearvvašvuođadirektoráhta. Sektorrapport om folkehelse 2021. 2021.

  • 15. Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhta. bufdir.no. Fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk, og om søskenplasseringer – faglige anbefalinger. [Internett] cuoŋománu 30. b. 2021. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/fosterhjemsplasseringer_i_barnets_slekt_eller_nare_nettverk_og_om_soskenplasseringer___faglige_anbefalinger/.

  • 16. Mánáid- ja bearašdepartemeanta. Et trygt hjem for alle. Regjeringens fosterhjemsstrategi 20212025. 2021.

  • 17. Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Samisk statistikk. 2022. 2022/5.

  • 18. Thorslund, Berit Dahle. Barrierer for reindriftsutøvere i møte med Nav. [bokforf.] Bente Puntervold Bø, Nina Hermansen og Oddbjørn Stenberg. Sosialfaglige utfordringer på Nye arenaer – stemmer fra nord. Stamsund: Orkana Akademisk, 2013.

  • 19. Hvilken betydning har likebehandling i utøvelsen av AAP-ordningen for tilbakeførsel til reindriften? Fontene Forskning. 2017, 2.

  • 20. Institute of Health Equity. Rapid review of health and wellbeing in Norway since 2014. London: University College London, 2023.

  • 21. Anderssen, Jorid og Gjernes, Trude. Aldring i et samisk samfunn. s.l.: UiT Norgga árktalaš universitehta ja Davvi universitehta, 2021. Septentrio Reports 5.

  • 22. Sámediggi. Sametingets eldrestrategi /Sámi vuorasolbmot, sak 056/23. s.l.: Sámediggi, 2023.

  • 23. KS ja Senteret for et aldersvennlig Norge. Aktiv og sosial hele livet. Universelt utformede og aldersvennlige uteområder og møteplasser. 2023.

  • 24. Gielda- ja guovlodepartemeanta. Læringsplattformen. E-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter. [Internett] https://laeringsplattformen.dfo.no/kursoversikt/e-laeringsprogram-om-samer-og-nasjonale-minoriteter.

  • 25. Jessen, Reidar Schei. Minoritetsstress. Store norske leksikon. [Internett] 23 Oktober 2023. https://snl.no/minoritetsstress.

  • 26. Eriksen, A. M. A., Hansen, K. L., Schei, B., Sørlie, T., Stigum, H., Bjertness, E., & Javo, C. Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health. 77, 2018, 1.

  • 27. Kvernmo, Siv. Samisk motstandskraft Samisk ungdoms syn på egne liv, ressurser og helse. Folkehelsekonferansen. [Internett] UiT Norgga árktalaš universitehta, 2023. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://folkehelsekonferansen.no/dokumenter/Presentasjon-Samisk-ungdoms-syn-p%C3%A5-egne-liv-ressurser-og-helse.pdf.

  • 28. Somby, Anja Karin. «I naturen er jeg aldri alene». En kvalitativ studie av salutogenese hos samiske krigsoverlevere. s.l.: Masterčálus, UiT Norgga árktalaš universitehta, 2016.

  • 29. Nystad, K., Spein A. R, Ingstad, B. Community resilience factors among indigenous Sámi adolescents: A qualitative study in Northern Norway. Sage Journals. 51, 2014, 5.

  • 30. Elnan, T. S. Samisk ungdom får mer selvtillit av egen kultur. Aftenposten. [Internett] Aftenposten, guovvamánu 1. b. 2017. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.aftenposten.no/kultur/i/38ave/samisk-ungdom-faar-mer-selvtillit-av-egen-kultur.

  • 31. Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaidásahus. Vold og overgrep i samiske samfunn Temarapport 2018. s.l.: NIM Norgga olmmošvuoigatvuođaid nationála ásahus, 2018.

  • 32. Sámediggi. Innspillsnotat til Stortingsmelding 2024 om folkehelse og levekår i samiske områder. s.l.: Sámediggi, 2023.

  • 33. Psyhkalaš dearvvašvuođa ráđđi. Tabubálkkašupmi 2021. Rådet for psykisk helse. [Internett] Psthkalaš dearvvašvuođa ráđđi, borgemánu 24. b. 2021. [Bájuhuvvon: juovlamánu 16. b. 2023.] https://psykiskhelse.no/tabuprisen-2021-2/.

  • 34. Johannessen, L. B. Samer snakker ikke om helse og sykdom. Tidsskriftet Den norske legeforening. [Internett] Norgga doaktáriidsearvi, guovvamánu 10. b. 2015. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://tidsskriftet.no/2015/02/aktuelt-i-foreningen/samer-snakker-ikke-om-helse-og-sykdom. 135:296.

  • 35. Bongo, B. A. Samer snakker ikke om helse og sykdom. Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. s.l.: Romssa universitetha Dearvvašvuođafágalaš fakultehta Dearvvašvuođa- ja fuolahusfágaid instituhtta, 2012.

  • 36. Krokstad, Steinar. Nytt verktøy for allmennpraksis: ABC for bedre psykisk helse. Utposten. 2020, Vol. 49, 2.

  • 37. Hansen, K. L. og Skaar, S. W. Unge samers psykiske helse En kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse. s.l.: UiT Norgga árktalaš universitehta, 2021.

  • 38. Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – Psyhkalš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu (SÁNAG) ja Sámiráđđi. Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige, och Finland. s.l.: SANKS, 2017.

  • 39. Norgga olmmošvuoigatvuođaid ásahus. Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. s.l.: NIM, 2022. NIM-R-2022-006.

  • 40. Eriksen AMA, Hansen KL, Javo C, Schei B. Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health. 2015, Vol. 43, 6.

  • 41. Eriksen, AMA, Melhus M, Jacobsen BK, Schei B, Broderstad A-R. Intimate partner violence and its association with mental health problems: The importance of childhood violence- The SAMINOR 2 Questionnaire Survey. Scandinavian Journal of Public Health. 2022, Vol. 50, 8.

  • 42. Eriksen, M. A., Schei, B., Hansen K. L., Sørlie T., Fleten, N., Javo, C. Childhood violence and adult chronic pain among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health. 2016, Vol. 75, 1.

  • 43. Našuvnnalaš gealboguovddáš (NÁSAG). Barrierer i møte med samiske brukere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. [Internett] [Bájuhuvvon: skábmamánu 17. b. 2023.] https://www.bufdir.no/nasak/hvilke-barrierer-kan-tjenestene-oppleve-i-mote-med-samiske-brukere.

  • 44. Nordlándda politiijabiire. Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og funn fra politiets etterforskning. s.l.: Nordlándda politiijabiire, 2017.

  • 45. Øverli, I. T., Bergman, S. H., & Finstad, A. K. «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. s.l.: Nationála mánttoguovddáš veahkaválddi ja traumáhtalaš streass birra, 2017. ISBN 978-82-8122-118-5.

  • 46. Bliksvær, T.,Skogøy B.E., Sloan, L., Bakar N., Johnson R., Kosuta M. Kommunenes krisesentertilbud – En kunnskapsoversikt. s.l.: Nordlandsforskning, 2019. 978-82-7321-781-3.

  • 47. Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhta. Logut ja statistihkka Norgga gielddaid heahteguovddážiin. Bufdir, Statistikk og analyse. [Internett] Mnáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhta, 2022. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/krisesentrene.

  • 48. Abel MH, Totland TH. Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekst hos voksne i i Norge basert på selvrapportering – Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. s. l.: Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, 2021.

  • 49. Dearvvašvuođadirektoráhta. Mat og måltider for spedbarn (nettdokument). s.l.: Dearvvašvuođadirektoráhta, 2022.

  • 50. Hermansen, R., Njølstad, I., & Fønnebø, V. Physical activity according to ethnic origin in Finnmark county, Norway. The Finnmark Study. s.l.: Int J Circumpolar Health, 61 (3), 189–200, 2002.

  • 51. Dearvvašvuođadirektoráhta. Fysalaš doaimmat – kártenraporta. Helsedirektoratet.no. [Internett] 28 Mars 2017. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter.

  • 52. Melhus, M., & Broderstad, A. R. Folkehelseundersøkelsen i Nordland. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Romsa: Sámi dearvvašvuođadutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta, 2020 (a).

  • 53. Melhus og Broderstad. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Sámi dearvvašvuođadutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta, 2020 (b).

  • 54. al., Spein. A. R &. 2004.

  • 55. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta. Demensplan 2025. s.l.: Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta, 2020.

  • 56. NOU 2022: 5. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 – rapport fra Koronakommisjonen. 2022.

  • 57. Dálkkádat- ja birasdepartemeanta. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. s.l.: Dálkkádat- ja birasdepartemeanta, 2023.

  • 58. Sámediggeráđđi. Sámediggedieđáhus areála ja birrasa birra. 2016.

  • 59. Nogga dutkanráđđi forskningsråd. Vedlegg til årsrapport 2022. 2022.

  • 60. Koronakommišuvdna. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2. 2022. 2022:5.

  • 61. Olgoriikadepartemeanta. Regjeringen.no. Prioriteringer for Norges lederskap i Arktisk råd. [Internett] 28 Mars 2023. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/prioriteringer-for-norges-lederskap-i-arktisk-rad/id2968499/#:~:text=Gjennom%20fire%20prioriterte%20tema%2C%20hav,et%20levende%20og%20b%C3%A6rekraftig%20Arktis.

  • 62. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta. Program for helsesamarbeid i Arktis 2023 – 2025. 2023.

  • 63. The Lancet (editorial). The Lancet. Indigenous health: self-determination is key. Volume 402, Issue 10400, P425, 2023.

  • 64. Lunde, E.S, Ramm, J. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester -2. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. Statistisk Sentralbyrå. [Internett] Statistihkalaš Guovddášdoaimmahat, borgemánu 2. b. 2021/23. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sosial-ulikhet-i-bruk-av-helsetjenester--2/_/attachment/inline/000f4984-ed11-42d3-b5cb-ba9f3ce43847:b350717de363e3cfb2a08ad6e985e2f810e6ceac/RAPP2021-23_web.pdf.

  • 65. Hansen, K. L., & Sørlie, T. Ethnic discrimination and psychological distress: a study of Sami and non-Sami populations in Norway. Transcult Psychiatry. 49, 2012, 1.

  • 66. Máhttovuođđu stuorradiggedieđáhussii. s. l.: Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, 2023.

Ovdasiidui