Referánssat
1. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar. 2023.
2. Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). 2023.
3. Duohtavuođa- ja soabadankommišuvdna. Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. s.l.: Stortinget, 2023.
4. Nissondearvvašvuođalávdegoddi. NOU 20023: 5 Den store forskjellen. 2023.
5. Torheim, Liv Elin, et al. Helse og levekår i den samiske befolkningen I: Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. s.l.: Folkehelseinstituttet, 2024.
6. Berg-Nordlie, Mikkel. «Bysamiske kjerneområder» – hva kan vi si om samisk urbanisering og hvor bor bysamene? Samiske tall forteller 15. 2023, 1.
7. Eriksen, A.M.A, et al. Mental distress in subjects who did og did not, move from rural sami core areas to cities in Norway: The impact of Same ethmocity. Socialmedicinsk tidsskrift. 98 (5), 2021, ss. 758–769.
8. Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Framtidens eldre i by og bygd. 2017. 2017/32.
9. Young, T.K, et al. Disparities amidst plenty: a health portrait of Indigenous peoples in circumpolar regions. International Journal of Circumpolar Health. 79(1), 2020.
10. Álbmotdearvvašvuođainstituhtta. Sosiála dearvvašvuođaerohusat Norggas Álbmotdearvvašvuođaraorta. www.fhi.no. [Internett] Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, čakčamánu 16. b. 2022. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/sosiale-helseforskjeller/?term=.
11. Birasgáhttendepartemeanta. Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse Rapport fra det nordiske miljøprosjektet «Friluftsliv og psykisk helse. 2008.
12. Máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvdna. Whatr is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review. Health Evidence synthesis report. 67, 2019.
13. Hämäläinen, Soile Päivikki. «I sound» – yoik as embodied health knowledge. s.l.: UiT – Norges arktiske universitet, 2023.
14. Dearvvašvuođadirektoráhta. Sektorrapport om folkehelse 2021. 2021.
15. Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhta. bufdir.no. Fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk, og om søskenplasseringer – faglige anbefalinger. [Internett] cuoŋománu 30. b. 2021. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/fosterhjemsplasseringer_i_barnets_slekt_eller_nare_nettverk_og_om_soskenplasseringer___faglige_anbefalinger/.
16. Mánáid- ja bearašdepartemeanta. Et trygt hjem for alle. Regjeringens fosterhjemsstrategi 2021–2025. 2021.
17. Statistihkalaš guovddášdoaimmahat. Samisk statistikk. 2022. 2022/5.
18. Thorslund, Berit Dahle. Barrierer for reindriftsutøvere i møte med Nav. [bokforf.] Bente Puntervold Bø, Nina Hermansen og Oddbjørn Stenberg. Sosialfaglige utfordringer på Nye arenaer – stemmer fra nord. Stamsund: Orkana Akademisk, 2013.
19. Hvilken betydning har likebehandling i utøvelsen av AAP-ordningen for tilbakeførsel til reindriften? Fontene Forskning. 2017, 2.
20. Institute of Health Equity. Rapid review of health and wellbeing in Norway since 2014. London: University College London, 2023.
21. Anderssen, Jorid og Gjernes, Trude. Aldring i et samisk samfunn. s.l.: UiT Norgga árktalaš universitehta ja Davvi universitehta, 2021. Septentrio Reports 5.
22. Sámediggi. Sametingets eldrestrategi /Sámi vuorasolbmot, sak 056/23. s.l.: Sámediggi, 2023.
23. KS ja Senteret for et aldersvennlig Norge. Aktiv og sosial hele livet. Universelt utformede og aldersvennlige uteområder og møteplasser. 2023.
24. Gielda- ja guovlodepartemeanta. Læringsplattformen. E-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter. [Internett] https://laeringsplattformen.dfo.no/kursoversikt/e-laeringsprogram-om-samer-og-nasjonale-minoriteter.
25. Jessen, Reidar Schei. Minoritetsstress. Store norske leksikon. [Internett] 23 Oktober 2023. https://snl.no/minoritetsstress.
26. Eriksen, A. M. A., Hansen, K. L., Schei, B., Sørlie, T., Stigum, H., Bjertness, E., & Javo, C. Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health. 77, 2018, 1.
27. Kvernmo, Siv. Samisk motstandskraft Samisk ungdoms syn på egne liv, ressurser og helse. Folkehelsekonferansen. [Internett] UiT Norgga árktalaš universitehta, 2023. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://folkehelsekonferansen.no/dokumenter/Presentasjon-Samisk-ungdoms-syn-p%C3%A5-egne-liv-ressurser-og-helse.pdf.
28. Somby, Anja Karin. «I naturen er jeg aldri alene». En kvalitativ studie av salutogenese hos samiske krigsoverlevere. s.l.: Masterčálus, UiT Norgga árktalaš universitehta, 2016.
29. Nystad, K., Spein A. R, Ingstad, B. Community resilience factors among indigenous Sámi adolescents: A qualitative study in Northern Norway. Sage Journals. 51, 2014, 5.
30. Elnan, T. S. Samisk ungdom får mer selvtillit av egen kultur. Aftenposten. [Internett] Aftenposten, guovvamánu 1. b. 2017. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.aftenposten.no/kultur/i/38ave/samisk-ungdom-faar-mer-selvtillit-av-egen-kultur.
31. Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaidásahus. Vold og overgrep i samiske samfunn Temarapport 2018. s.l.: NIM Norgga olmmošvuoigatvuođaid nationála ásahus, 2018.
32. Sámediggi. Innspillsnotat til Stortingsmelding 2024 om folkehelse og levekår i samiske områder. s.l.: Sámediggi, 2023.
33. Psyhkalaš dearvvašvuođa ráđđi. Tabubálkkašupmi 2021. Rådet for psykisk helse. [Internett] Psthkalaš dearvvašvuođa ráđđi, borgemánu 24. b. 2021. [Bájuhuvvon: juovlamánu 16. b. 2023.] https://psykiskhelse.no/tabuprisen-2021-2/.
34. Johannessen, L. B. Samer snakker ikke om helse og sykdom. Tidsskriftet Den norske legeforening. [Internett] Norgga doaktáriidsearvi, guovvamánu 10. b. 2015. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://tidsskriftet.no/2015/02/aktuelt-i-foreningen/samer-snakker-ikke-om-helse-og-sykdom. 135:296.
35. Bongo, B. A. Samer snakker ikke om helse og sykdom. Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. s.l.: Romssa universitetha Dearvvašvuođafágalaš fakultehta Dearvvašvuođa- ja fuolahusfágaid instituhtta, 2012.
36. Krokstad, Steinar. Nytt verktøy for allmennpraksis: ABC for bedre psykisk helse. Utposten. 2020, Vol. 49, 2.
37. Hansen, K. L. og Skaar, S. W. Unge samers psykiske helse En kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse. s.l.: UiT Norgga árktalaš universitehta, 2021.
38. Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – Psyhkalš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu (SÁNAG) ja Sámiráđđi. Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige, och Finland. s.l.: SANKS, 2017.
39. Norgga olmmošvuoigatvuođaid ásahus. Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. s.l.: NIM, 2022. NIM-R-2022-006.
40. Eriksen AMA, Hansen KL, Javo C, Schei B. Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health. 2015, Vol. 43, 6.
41. Eriksen, AMA, Melhus M, Jacobsen BK, Schei B, Broderstad A-R. Intimate partner violence and its association with mental health problems: The importance of childhood violence- The SAMINOR 2 Questionnaire Survey. Scandinavian Journal of Public Health. 2022, Vol. 50, 8.
42. Eriksen, M. A., Schei, B., Hansen K. L., Sørlie T., Fleten, N., Javo, C. Childhood violence and adult chronic pain among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health. 2016, Vol. 75, 1.
43. Našuvnnalaš gealboguovddáš (NÁSAG). Barrierer i møte med samiske brukere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. [Internett] [Bájuhuvvon: skábmamánu 17. b. 2023.] https://www.bufdir.no/nasak/hvilke-barrierer-kan-tjenestene-oppleve-i-mote-med-samiske-brukere.
44. Nordlándda politiijabiire. Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og funn fra politiets etterforskning. s.l.: Nordlándda politiijabiire, 2017.
45. Øverli, I. T., Bergman, S. H., & Finstad, A. K. «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. s.l.: Nationála mánttoguovddáš veahkaválddi ja traumáhtalaš streass birra, 2017. ISBN 978-82-8122-118-5.
46. Bliksvær, T.,Skogøy B.E., Sloan, L., Bakar N., Johnson R., Kosuta M. Kommunenes krisesentertilbud – En kunnskapsoversikt. s.l.: Nordlandsforskning, 2019. 978-82-7321-781-3.
47. Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhta. Logut ja statistihkka Norgga gielddaid heahteguovddážiin. Bufdir, Statistikk og analyse. [Internett] Mnáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhta, 2022. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/krisesentrene.
48. Abel MH, Totland TH. Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekst hos voksne i i Norge basert på selvrapportering – Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. s. l.: Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, 2021.
49. Dearvvašvuođadirektoráhta. Mat og måltider for spedbarn (nettdokument). s.l.: Dearvvašvuođadirektoráhta, 2022.
50. Hermansen, R., Njølstad, I., & Fønnebø, V. Physical activity according to ethnic origin in Finnmark county, Norway. The Finnmark Study. s.l.: Int J Circumpolar Health, 61 (3), 189–200, 2002.
51. Dearvvašvuođadirektoráhta. Fysalaš doaimmat – kártenraporta. Helsedirektoratet.no. [Internett] 28 Mars 2017. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter.
52. Melhus, M., & Broderstad, A. R. Folkehelseundersøkelsen i Nordland. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Romsa: Sámi dearvvašvuođadutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta, 2020 (a).
53. Melhus og Broderstad. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Sámi dearvvašvuođadutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta, 2020 (b).
54. al., Spein. A. R &. 2004.
55. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta. Demensplan 2025. s.l.: Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta, 2020.
56. NOU 2022: 5. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 – rapport fra Koronakommisjonen. 2022.
57. Dálkkádat- ja birasdepartemeanta. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. s.l.: Dálkkádat- ja birasdepartemeanta, 2023.
58. Sámediggeráđđi. Sámediggedieđáhus areála ja birrasa birra. 2016.
59. Nogga dutkanráđđi forskningsråd. Vedlegg til årsrapport 2022. 2022.
60. Koronakommišuvdna. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2. 2022. 2022:5.
61. Olgoriikadepartemeanta. Regjeringen.no. Prioriteringer for Norges lederskap i Arktisk råd. [Internett] 28 Mars 2023. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/prioriteringer-for-norges-lederskap-i-arktisk-rad/id2968499/#:~:text=Gjennom%20fire%20prioriterte%20tema%2C%20hav,et%20levende%20og%20b%C3%A6rekraftig%20Arktis.
62. Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta. Program for helsesamarbeid i Arktis 2023 – 2025. 2023.
63. The Lancet (editorial). The Lancet. Indigenous health: self-determination is key. Volume 402, Issue 10400, P425, 2023.
64. Lunde, E.S, Ramm, J. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester -2. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. Statistisk Sentralbyrå. [Internett] Statistihkalaš Guovddášdoaimmahat, borgemánu 2. b. 2021/23. [Bájuhuvvon: ođđajagimánu 8. b. 2024.] https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sosial-ulikhet-i-bruk-av-helsetjenester--2/_/attachment/inline/000f4984-ed11-42d3-b5cb-ba9f3ce43847:b350717de363e3cfb2a08ad6e985e2f810e6ceac/RAPP2021-23_web.pdf.
65. Hansen, K. L., & Sørlie, T. Ethnic discrimination and psychological distress: a study of Sami and non-Sami populations in Norway. Transcult Psychiatry. 49, 2012, 1.
66. Máhttovuođđu stuorradiggedieđáhussii. s. l.: Álbmotdearvvašvuođainstituhtta, 2023.