Utvalgte hurtiglenker

    Meldinger til Stortinget

    Meld. St. 12 (2023–2024)

    Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

    Til innholdsfortegnelse
    Forrige kapittel

    Referanser

    • 1. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar. 2023.

    • 2. Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). 2023.

    • 3. Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Stortinget, 2023.

    • 4. Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2023: 5 Den store forskjellen. 2023.

    • 5. Torheim, Liv Elin, et al. Helse og levekår i den samiske befolkningen I: Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge. Folkehelseinstituttet, 2024.

    • 6. Berg-Nordlie, Mikkel. «Bysamiske kjerneområder» – hva kan vi si om samisk urbanisering og hvor bor bysamene? Samiske tall forteller 15. 2023, 1.

    • 7. Eriksen, A.M.A, et al. Mental distress in subjects who did og did not, move from rural sami core areas to cities in Norway: The impact of Same ethmocity. Socialmedicinsk tidsskrift. 98 (5), 2021, ss. 758–769.

    • 8. Statistisk sentralbyrå. Framtidens eldre i by og bygd. 2017. 2017/32.

    • 9. Young, T.K, et al. Disparities amidst plenty: a health portrait of Indigenous peoples in circumpolar regions. International Journal of Circumpolar Health. 79(1), 2020.

    • 10. Folkehelseinstituttet. Sosiale helseforskjeller i Norge Folkehelserapporten. www.fhi.no. [Internett] Folkehelseinstituttet, 16 September 2022. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/sosiale-helseforskjeller/?term=.

    • 11. Miljøverndepartementet. Naturopplevelse, friluftsliv og vår psykiske helse Rapport fra det nordiske miljøprosjektet «Friluftsliv og psykisk helse. 2008.

    • 12. Verdens helseorganisasjon. Whatr is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review. Health Evidence synthesis report. 67, 2019.

    • 13. Hämäläinen, Soile Päivikki. «I sound» – yoik as embodied health knowledge. s.l.: UiT – Norges arktiske universitet, 2023.

    • 14. Helsedirektoratet. Sektorrapport om folkehelse 2021. 2021.

    • 15. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. bufdir.no. Fosterhjemsplasseringer i barnets slekt eller nære nettverk, og om søskenplasseringer – faglige anbefalinger. [Internett] 30 April 2021. [Sitert: 8 Januar 2024.] https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/fosterhjemsplasseringer_i_barnets_slekt_eller_nare_nettverk_og_om_soskenplasseringer___faglige_anbefalinger/.

    • 16. Barne- og familiedepartementet. Et trygt hjem for alle. Regjeringens fosterhjemsstrategi 2021–2025. 2021.

    • 17. Statistisk sentralbyrå. Samisk statistikk. 2022. 2022/5.

    • 18. Thorslund, Berit Dahle. Barrierer for reindriftsutøvere i møte med Nav. [bokforf.] Bente Puntervold Bø, Nina Hermansen og Oddbjørn Stenberg. Sosialfaglige utfordringer på Nye arenaer – stemmer fra nord. Stamsund: Orkana Akademisk, 2013.

    • 19. Thorslund, Berit Dahle. Hvilken betydning har likebehandling i utøvelsen av AAP-ordningen for tilbakeførsel til reindriften? Fontene Forskning. 2017, 2.

    • 20. Institute of Health Equity. Rapid review of health and wellbeing in Norway since 2014. London: University College London, 2023.

    • 21. Anderssen, Jorid og Gjernes, Trude. Aldring i et samisk samfunn. UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet, 2021. Septentrio Reports 5.

    • 22. Sametinget. Sametingets eldrestrategi/Sámi vuorasolbmot, sak 056/23. Sametinget, 2023.

    • 23. KS og Senteret for et aldersvennlig Norge. Aktiv og sosial hele livet. Universelt utformede og aldersvennlige uteområder og møteplasser. 2023.

    • 24. Kommunal- og distriktsdepartementet. Læringsplattformen. E-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter. [Internett] https://laeringsplattformen.dfo.no/kursoversikt/e-laeringsprogram-om-samer-og-nasjonale-minoriteter.

    • 25. Jessen, Reidar Schei. Minoritetsstress. Store norske leksikon. [Internett] 23 Oktober 2023. https://snl.no/minoritetsstress.

    • 26. Eriksen, A. M. A., Hansen, K. L., Schei, B., Sørlie, T., Stigum, H., Bjertness, E., & Javo, C. Childhood violence and mental health among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health. 77, 2018, 1.

    • 27. Kvernmo, Siv. Samisk motstandskraft Samisk ungdoms syn på egne liv, ressurser og helse. Folkehelsekonferansen. [Internett] UiT Norges arktiske universitet, 2023. [Sitert: 8 Januar 2024.] https://folkehelsekonferansen.no/dokumenter/Presentasjon-Samisk-ungdoms-syn-p%C3%A5-egne-liv-ressurser-og-helse.pdf.

    • 28. Somby, Anja Karin. «I naturen er jeg aldri alene». En kvalitativ studie av salutogenese hos samiske krigsoverlevere. Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet, 2016.

    • 29. Nystad, K., Spein A. R, Ingstad, B. Community resilience factors among indigenous Sámi adolescents: A qualitative study in Northern Norway. Sage Journals. 51, 2014, 5.

    • 30. Elnan, T. S. Samisk ungdom får mer selvtillit av egen kultur. Aftenposten. [Internett] Aftenposten, 1 Februar 2017. [Sitert: 8 Januar 2024.] https://www.aftenposten.no/kultur/i/38ave/samisk-ungdom-faar-mer-selvtillit-av-egen-kultur.

    • 31. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Vold og overgrep i samiske samfunn Temarapport 2018. NIM Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018.

    • 32. Sametinget. Innspillsnotat til Stortingsmelding 2024 om folkehelse og levekår i samiske områder. Sametinget, 2023.

    • 33. Rådet for psykisk helse. Tabuprisen 2021. Rådet for psykisk helse. [Internett] Rådet for psykisk helse, 24 August 2021. [Sitert: 16 Desember 2023.] https://psykiskhelse.no/tabuprisen-2021-2/.

    • 34. Johannessen, L. B. Samer snakker ikke om helse og sykdom. Tidsskriftet Den norske legeforening. [Internett] Den norske legeforening, 10 Februar 2015. [Sitert: 8 Januar 2024.] https://tidsskriftet.no/2015/02/aktuelt-i-foreningen/samer-snakker-ikke-om-helse-og-sykdom. 135:296.

    • 35. Bongo, B. A. Samer snakker ikke om helse og sykdom. Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag, 2012.

    • 36. Krokstad, Steinar. Nytt verktøy for allmennpraksis: ABC for bedre psykisk helse. Utposten. 2020, Vol. 49, 2.

    • 37. Hansen, K. L. og Skaar, S. W. Unge samers psykiske helse En kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse. UiT Norges arktiske universitet, 2021.

    • 38. Samisk nasjonalt kompetansetjeneste – Psykisk helsevern og rus (SANKS) og Samerådet. Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige, och Finland. SANKS, 2017.

    • 39. Norges institusjon for menneskerettigheter. Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge. NIM, 2022. NIM-R-2022-006.

    • 40. Eriksen AMA, Hansen KL, Javo C, Schei B. Emotional, physical and sexual violence among Sami and non-Sami populations in Norway: The SAMINOR 2 questionnaire study. Scandinavian Journal of Public Health. 2015, Vol. 43, 6.

    • 41. Eriksen, AMA, Melhus M, Jacobsen BK, Schei B, Broderstad A-R. Intimate partner violence and its association with mental health problems: The importance of childhood violence- The SAMINOR 2 Questionnaire Survey. Scandinavian Journal of Public Health. 2022, Vol. 50, 8.

    • 42. Eriksen, M. A., Schei, B., Hansen K. L., Sørlie T., Fleten, N., Javo, C. Childhood violence and adult chronic pain among indigenous Sami and non-Sami populations in Norway: a SAMINOR 2 questionnaire study. International Journal of Circumpolar Health. 2016, Vol. 75, 1.

    • 43. Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK). Barrierer i møte med samiske brukere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. [Internett] [Sitert: 17 November 2023.] https://www.bufdir.no/nasak/hvilke-barrierer-kan-tjenestene-oppleve-i-mote-med-samiske-brukere.

    • 44. Nordland politidistrikt. Overgrepene i Tysfjord – erfaringer og funn fra politiets etterforskning. Politiet Nordland politidistrikt, 2017.

    • 45. Øverli, I. T., Bergman, S. H., & Finstad, A. K. «Om du tør å spørre, tør folk å svare»: Hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2017. ISBN 978-82-8122-118-5.

    • 46. Bliksvær, T.,Skogøy B.E., Sloan, L., Bakar N., Johnson R., Kosuta M. Kommunenes krisesentertilbud – En kunnskapsoversikt. Nordlandsforskning, 2019. 978-82-7321-781-3.

    • 47. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner. Bufdir, Statistikk og analyse. [Internett] Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022. [Sitert: 8 Januar 2024.] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/krisesentrene.

    • 48. Abel MH, Totland TH. Kartlegging av kostholdsvaner og kroppsvekst hos voksne i i Norge basert på selvrapportering – Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Folkehelseinstituttet, 2021.

    • 49. Helsedirektoratet. Mat og måltider for spedbarn (nettdokument). Helsedirektoratet, 2022.

    • 50. Hermansen, R., Njølstad, I., & Fønnebø, V. Physical activity according to ethnic origin in Finnmark county, Norway. The Finnmark Study. Int J Circumpolar Health, 61 (3), 189–200, 2002.

    • 51. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet – kartleggingsrapporter. Helsedirektoratet.no. [Internett] 28 Mars 2017. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/fysisk-aktivitet-kartleggingsrapporter.

    • 52. Melhus, M., & Broderstad, A. R. Folkehelseundersøkelsen i Nordland. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2020 (a).

    • 53. Melhus og Broderstad. Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark. Tilleggsrapport om samisk og kvensk/norskfinsk befolkning. Tromsø: Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, 2020 (b).

    • 54. al., Spein. A. R &. 2004.

    • 55. Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan 2025. s.l: Helse- og omsorgsdepartementet, 2020.

    • 56. Statsministerens kontor. NOU 2022: 5. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2 – rapport fra Koronakommisjonen. 2022.

    • 57. Klima- og miljødepartementet. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Klima- og miljødepartementet, 2023.

    • 58. Sametingsrådet. Sametingsmelding om areal og miljø. 2016.

    • 59. Norges forskningsråd. Vedlegg til årsrapport 2022. 2022.

    • 60. Koronakommisjonen. Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2. 2022. 2022:5.

    • 61. Utenriksdepartementet. Regjeringen.no. Prioriteringer for Norges lederskap i Arktisk råd. [Internett] 28 Mars 2023. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/prioriteringer-for-norges-lederskap-i-arktisk-rad/id2968499/#:~:text=Gjennom%20fire%20prioriterte%20tema%2C%20hav,et%20levende%20og%20b%C3%A6rekraftig%20Arktis.

    • 62. Helse- og omsorgsdepartementet. Program for helsesamarbeid i Arktis 2023 – 2025. 2023.

    • 63. The Lancet (editorial). The Lancet. Indigenous health: self-determination is key. Volume 402, Issue 10400, P425, 2023.

    • 64. Lunde, E.S, Ramm, J. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester -2. Udekket behov for helsetjenester og forebyggende helseatferd. Statistisk Sentralbyrå. [Internett] Statistisk Sentralbyrå, 2 August 2021/23. [Sitert: 8 Januar 2024.] https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/artikler/sosial-ulikhet-i-bruk-av-helsetjenester--2/_/attachment/inline/000f4984-ed11-42d3-b5cb-ba9f3ce43847:b350717de363e3cfb2a08ad6e985e2f810e6ceac/RAPP2021-23_web.pdf.

    • 65. Hansen, K. L., & Sørlie, T. Ethnic discrimination and psychological distress: a study of Sami and non-Sami populations in Norway. Transcult Psychiatry. 49, 2012, 1.

    • 66. Kunnskapsgrunnlag til stortingsmelding. Folkehelseinstituttet, 2023.

    Forrige kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen