8 Innsatsområde 6: Fremme samarbeid over landegrenser om folkehelse i den samiske befolkningen
Regjeringen vil:
vurdere hensynet til samhandlingen mellom det samiske folket på tvers av landegrenser, i framtidige helsekriser
prioritere folkehelse i den samiske befolkningen, som en del av satsingen på Folk i Nord, under lederskapet av Arktisk råd og Barentsrådet
8.1 Innledning
Samenes tradisjonelle bosettingsområder ligger i Nord-Europa og omfatter de nordlige deler av Fennoskandia. Regionen strekker seg over fire nasjonalstater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Den samiske befolkningen på tvers av landegrensene deler et fellesskap og har felles utfordringer. Det er derfor viktig å legge til rette for samarbeid om og mellom den samiske befolkningen på tvers av landegrensene.
8.2 Ett folk i fire land
Samarbeid på tvers av landegrensene pågår på en rekke områder, dels mellom landene, på kommunenivå, mellom sametingene i Norge, Sverige og Finland og gjennom frivillige organisasjoner.
Norge, Sverige og Finland har et samarbeid om samiske spørsmål både på embets- og politisk nivå. Gjennom Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål møtes myndighetene og sametingene i de tre landene jevnlig for gjensidig informasjon og diskusjon. Et fast samarbeid på politisk nivå ble etablert i 2001 mellom sametingspresidentene og ministrene med ansvar for samiske saker i de tre landene, for gjensidig orientering og for å drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse. Målet med samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål.
Det er lagt til rette for at helsetjenester tilbys på tvers av landegrensene. Gjennom Finnmarkssykehuset har Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (Sanks) inngått samarbeidsavtaler med Region Dalarna, Region Jämtland Härjedalen, Region Västerbotten, Region Norrbotten og Lapplands Län om utredning og behandling for voksne, barn og unge på spesialistnivå.
Boks 8.1 Samerådet og Samisk parlamentarisk råd
Samerådet er et samarbeidsorgan mellom samiske ikke-statlige organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samerådet ble opprettet som Nordisk Sameråd i 1956. Ved den 15. samekonferansen i Helsinki i 1992 tok Nordisk Sameråd for første gang opp en russisk sameorganisasjon som fullverdig medlem. Organisasjonens navn ble endret til Samerådet, siden den nå ikke lenger var begrenset til nordiske medlemsorganisasjoner. Rådet er sammensatt av 15 medlemmer hvorav fem er fra norsk side, fire fra svensk side, fire fra finsk side og to fra russisk side.
Samerådets virksomhet bygger på vedtak, uttalelser, erklæringer og politiske programmer fra Samekonferansene, som utgjør paraplyorganisasjonens høyeste ledd. For å nå sine mål kommer Samerådet med uttalelser og forslag i saker som gjelder samisk næring, rettigheter, språk og kultur, og særlig i saker som berører samene i flere land.
Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Samisk parlamentarisk råd er et viktig organ i det nordiske samarbeidet, og vil også ha betydning i en internasjonal sammenheng.
Koronakommisjonens andre rapport peker på at pandemien påvirket samhandlingen mellom det samiske folket, samfunnet, familiene og arbeidsstedene på grunn av strenge reisebegrensninger over landegrensene (60).
Sametinget har produsert en egen rapport om den samiske befolkningens erfaringer med covid, restriksjoner og konsekvenser. For mange ble det en opplevelse av at de stengte grensene hindret deres dagligliv over lang tid og på en uforholdsmessig hard måte, og at det ikke fantes en beredskap som var tilpasset forholdene i de samiske grenseområdene. Rapporten framhever at mange har opplevd det som vanskelig å få svar på spørsmål om innreise og transitt, og at lokal samhandling og informasjonsflyt i krisetider bør komme på dagsorden i det nordiske samarbeidet i evalueringene etter pandemien.
Det er viktig å vurdere hensynet til samhandlingen mellom det samiske folket på tvers av landegrenser, i framtidige helsekriser.
8.3 Arktisk råd
Urfolks helse fremmes også gjennom Arktisk Råd. Arktisk Råd ble etablert i 1996 for å fremme samarbeid mellom arktiske stater og folk om saker av felles interesser for regionen, som bærekraftig utvikling og vern av det arktiske miljøet. De dramatiske klimaendringene i Arktis – der temperaturen stiger 3–4 ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, gjør Arktis til et laboratorium for å forstå hvilke konsekvenser klimaendringer har for økosystemer og naturmangfold, men også for lokalsamfunn og urbefolkning. Rådet består av åtte arktiske stater (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA). I tillegg deltar seks permanente urfolksorganisasjoner, inkludert Samerådet. Det er viktig og verdifullt at ulike urfolksperspektiver, lokal og tradisjonell kunnskap løftes fram i diskusjoner og prosjekter som Arktisk Råd gjennomfører.
Lederskapet av Arktisk råd rullerer mellom medlemsstatene, og i perioden 2023–2025 er det Norge som har lederskapet. Regjeringen har vedtatt fire overordnede prioriteringer for denne perioden, der helse blant urfolk vil være et viktig tema under prioriteringen «Folk i Nord» (61). Fysiske og psykiske helserelaterte utfordringer knyttet til klimaendringer, kriseberedskap og tilgang til helsetjenester, rammer urbefolkningen i Arktiske strøk spesielt hardt. Under norsk lederskap, vil det norske helsesamarbeidet spesielt fokusere på fire områder hvor urfolks helse er sentralt (62):
klima og helse
helsedata og digitalisering
helseberedskap
psykisk helse
Utvikling av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av miljø og aktiviteter i Arktis er nå en grunnplanke i Arktisk råds arbeid. For å styrke kunnskapen om urfolks helse på disse fire områdene, bidrar Helse- og omsorgsdepartementet i perioden 2023–2025 med prosjektmidler til å utvikle internasjonalt helsesamarbeid i Arktis. Tilskuddsmidlene kommer fra Utenriksdepartementets budsjettpost 118 Utenrikspolitiske satsinger (Internasjonalt helsesamarbeid i nordområdene). I 2023 har prosjekter ved norske institusjoner fått innvilget støtte til samarbeid med andre Arktiske stater innenfor temaer som forebygging av utenforskap og selvmord, skadelig alkoholbruk, psykisk og somatisk sykdom, sykdomsbyrdeanalyse, arbeidshelse og -sikkerhet i klimaperspektiv og One-health-satsinger der klima-, natur-, helse- og beredskapsutfordringer i Arktis ses i sammenheng.
Under norsk lederskapsperiode leder også Helse- og omsorgsdepartementet en ekspertgruppe om human helse (Arctic Human Health Expert Group) under Arktisk Råds arbeidsgruppe Sustainable Development Working Group (SDWG). Denne skal blant annet bidra til å fremme lokal og tradisjonell kunnskap om helse og levekår blant urfolk i Arktiske områder, og bidra til sterkere myndiggjøring av lokalsamfunn for å utvikle praktiske løsninger på helseutfordringer.
8.4 Barentsrådet og Den nordlige dimensjon
Urfolksperspektivet er også viktig for å styrke helsesamarbeid i Barentsregionen, som består av tretten nordlige fylker på tvers av Norge, Sverige, Finland og Russland. Arbeidsgruppen for urfolk (WGIP) har en rådgivende rolle overfor Barentsrådet og Regionrådet, og representerer tre ulike urfolk (samene, nenetserne og vepserne). For Norge er Sametinget oppnevnt som urfolkrepresentant i gruppen. I januar 2024 overtok Norge formannskapet for Barents-helsesamarbeidsgruppe (Working Group on Health and related Social Issues), hvor også WGIP er representert. Målet for dette helsesamarbeidet er å forbedre helse og livskvalitet for innbyggerne i regionen gjennom å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Prioriterte tiltak er å bedre situasjonen for barn, urfolk og utsatte grupper. Arbeidsprogrammet for 2024–2027 har tre overordnede målsetninger: 1) bedre barn og unges velvære og utvikling, 2) bedre beredskap for å møte ekstreme situasjoner og forhold, 3) bedre primærhelse og sosiale tjenester, inkludert forebygging og helsefremmende tiltak.
Den nordlige dimensjon – som er et rammeverk for samarbeid mellom EU, Norge, Island og Russland, inneholder også en helsekomponent. Partnerskapet for helse og livskvalitet ble etablert i 2003 (Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Well-Being (NDPHS)) og jobber i tråd med prioriteringene i Barents helse- og sosialprogram.
Som en del av tilskuddsmidlene for å fremme internasjonalt helsesamarbeid i nordområdene, gir Helse- og omsorgsdepartementet også prosjektmidler som støtter opp under prioriteringene til Barents helsesamarbeidsgruppe og NDPHS. Disse prosjektene tar blant annet for seg kartlegging og intervensjon av skadelig alkoholbruk og somatisk helse blant sykehuspasienter og forebygging og kontroll av tuberkulose blant sårbare grupper.
Til sammen bidrar Helse- og omsorgsdepartementet med om lag 16 millioner kroner årlig i perioden 2023–2027 for å styrke helsesamarbeid i nordområdene.
8.5 Et internasjonalt urfolksperspektiv
Ifølge FN er det anslagsvis 476 millioner urfolk i verden, som bor i 90 land. De snakker et overveldende flertall av verdens estimerte 7000 språk, og representerer 5000 forskjellige urfolksgrupper. Det er stor variasjon i levesett og livsgrunnlag for ulike urbefolkninger. Forventet levealder var mer enn fem år lavere hos urbefolkninger enn hos øvrig befolkning i Australia, Kamerun, Canada (First Nations og Inuit), Grønland, Kenya, New Zealand og Panama. Situasjonen med hensyn til mødredødelighet, spedbarnsdødelighet og psykisk helse er ofte særlig bekymringsfull (63). Urfolkssamfunn står overfor en uforholdsmessig byrde av sykdom og dødelighet på grunn av klimaendringer.
I mai 2023 vedtok Verdens helseforsamling en resolusjon med sikte på å styrke urbefolkningenes helse. WHO er i gang med å utvikle en global handlingsplan innen 2026. Medlemslandene utfordres til å forbedre urfolks helse, inkludert utvikling av nasjonale planer for å forbedre tilgangen til helsefremmende tilbud, helsetjenester for urfolk; integrering, der det er mulig, av tradisjonell og komplementær medisin i helsesystemer, spesielt innen primæromsorg og psykisk helse; og opplæring og rekruttering av urfolk som helsearbeidere.
Norge vil, i samarbeid med representanter for den samiske befolkningen og relevante fagmiljøer, bidra aktivt i utviklingen av den globale handlingsplanen, blant annet gjennom globale og regionale medlemslandskonsultasjoner. Norge bidrar også med denne meldingen til å utarbeide nasjonale planer for å forbedre urfolks helse, slik det oppfordres til i resolusjonen. Norge vil rapportere på implementeringen av resolusjonen på kommende helseforsamlinger.
Sametinget samarbeider med urfolk i andre deler av verden om matsikkerhet og bærekraftige matsystemer. Det er etablert en koalisjon for å fremme betydningen av urfolks matsystemer – the Coalition of Indigenous Peoples food systems. Koalisjonen ble stiftet av syv land, Canada, Den dominikanske republikk, Finland, Mexico, New Zealand, Spania og Norge, og syv urfolkrepresentanter fra ulike regioner. Flere land tilsluttet seg koalisjonen i 2023. FN-organisasjonen for ernæring og landbruk (FAO) er sekretariat for koalisjonen.