7 Innsatsområde 5: Styrke kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Regjeringen vil:

• bidra til finanseringen av Saminor 3

• vurdere å inkludere spørsmål om samisk bakgrunn i relevante befolkningsundersøkelser

• fremme forskning om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

• oppdatere kapitlet om samisk helse i folkehelserapporten jevnlig

7.1 Innledning

Kunnskapen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen er mangelfull. Det er flere forklaringer til det. Det er av flere grunner ikke registerbasert informasjon om den samiske befolkningen. Registerbasert informasjon ville gjort det enklere å sammenlikne den samiske befolkningen med andre deler av befolkningen. Analyser med utgangspunkt i forskjeller mellom geografiske områder er lite egnet til å belyse den samiske befolkningens situasjon, siden den samiske befolkningen er i minoritet i de aller fleste kommuner. Befolkningsbaserte helseundersøkelser er dermed hovedkilden til kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. For tiden gjennomføres datainnsamlingen til Saminor 3 som vil kunne gi ny og viktig kunnskap om den samiske befolkningens helse og levekår.

Det er også lite kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen fordi det er begrenset med forskning på disse spørsmålene, og fordi en del av forskningen ligger tilbake i tid. Det er behov for å styrke finansieringen av forskningsprosjekter og å utvikle sterke forskningsmiljøer.

7.2 Bedre datagrunnlag gjennom befolkningsundersøkelser

Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen. Formålet er å få kunnskap om utbredelsen av og risikofaktorer for sykdom, bidra til å forebygge lidelser og forbedre helsetjenestetilbudet for alle. Urfolksperspektivet gjør Saminor til en unik databank nasjonalt og internasjonalt. Senter for samisk helseforskning (SSHF) er ansvarlig for Saminor og har i 2003–2004 og 2012–2014 gjennomført Saminor 1 og 2, i kommuner med samisk befolkning. Studiene har påvist flere helseutfordringer i den samiske befolkningen uten at årsakssammenhengene er kjent. En ny, større undersøkelse, Saminor 3, startet opp i 2023 og vil etter planen pågå ut 2025. Nord-, lule- og sørsamiske områder vil inkluderes i studien og undersøkelsen besøker kommuner hvor befolkningen historisk har samisk, kvensk og norsk tilhørighet. Sametinget, fylkeskommunene i Trøndelag, Nordland, Finnmark og Troms, Helse Nord, UiT Norges arktiske universitet, Arktis 2030, Regionale forskningsfond, Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (Sanks), Senter for samisk helseforskning og Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til finansieringen av Saminor 3.

Det er viktig å bidra til at Saminor 3-undersøkelsen blir gjennomført i sin helhet. Undersøkelsen vil være et viktig utgangspunkt for forskning om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Regjeringen har i flere omganger bevilget midler til formålet.

Det er lite kunnskap om hvordan barn og unge i den samiske befolkningen har det. Ungdataundersøkelsene gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og er lokale barne- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Målgruppen er barn og ungdom på mellomtrinnet (5.–7. trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring. De fleste kommuner i Norge deltar i Ungdata. Et hovedmål er å gi kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter statistikk som kan brukes i arbeidet med å gjøre oppvekstsituasjonen til barn og unge bedre. Undersøkelsene framskaffer forskningsdata som kan brukes i samfunnsfaglige forskningsprosjekter der målet er å produsere kunnskap om barn og unges oppvekstsituasjon lokalt, regionalt, nasjonalt og over tid. Gjennom Ungdata gis barn og unge en mulighet til å fortelle lokalpolitikere, beslutningstakere og forskere hvordan de har det, og hva de driver med i fritiden.

I 2024 planlegges det i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet å inkludere spørsmål om samisk morsmål (eget, foreldres og besteforeldres) og hvorvidt den enkelte selv opplever seg som samisk, i undersøkelsene på videregående skoler i Trøndelag, Troms og Finnmark. Bakgrunnen for å inkludere spørsmål om samisk bakgrunn er behovet for oppdatert kunnskap om samisk ungdoms oppvekstsituasjon. Dataene som samles inn, vil bli brukt til å studere samiske ungdommers oppvekstsvilkår og levekår sammenliknet med resten av befolkningen. UiT Norges arktiske universitet vil ha ansvar for analyser og formidling av forskningsresultatene.

Det finnes ikke informasjon om samisk befolkning utenom de samiske områdene, men det er godt kjent at det finnes samer over hele landet. Det er et mål framover å få fram mer informasjon om hvor stor den samiske befolkningen utenfor kjerneområdene er, og hvordan disse har det. Det er aktuelt å ta inn spørsmål om samisk bakgrunn i den nasjonale folkehelseundersøkelsen.

7.3 Mer forskning og innovasjon

I regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som ble lagt fram høsten 2022, er helse ett av seks prioriterte områder, sammen med prioriteringen tillit og fellesskap. Begge disse prioriteringene er viktig for tematikken i denne stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen.

Gjennom Forskningsrådet finansierer Helse- og omsorgsdepartementet helseforskning og innovasjon. Prioriterte tema er knyttet til store folkehelseutfordringer, én helse-tilnærming, bærekraftige tjenester, integrering av forskning i tjenestetilbudet, bedre bruk av helsedata og mer verdiskaping ut av investeringer i livsvitenskap og helseforskning. I tillegg øremerkes årlig midler til forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet.

Forskningsrådet har i tillegg en egen portefølje for samisk som finansieres fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Denne porteføljen skal bidra til å utvikle ny kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnet sitt. Mange av forskningsprosjektene som finansieres fra denne porteføljen i Forskningsrådet inngår og har overlapp med helseporteføljen, men også klima og polar, utdanning og kompetanse og velferd, kultur og samfunn. I årsrapporten for 2022 skriver Forskningsrådet blant annet at samisk forskning har hevet kompetansen om hvordan man motvirker utenforskap og sikrer et bærekraftig, inkluderende og stabilt samfunn med distriktspolitisk relevans (59).

I den offentlige utredningen Den store forskjellen er det et forslag om at det skal stimuleres til mer forskning om samiske kvinners helse og samisk helse i et kjønnsperspektiv (4).

For å oppnå god forskning er det avgjørende å ha sterke forskningsmiljøer. I tillegg til Senter for samisk helseforskning er det flere andre forskningsmiljøer som bidrar med verdifull kunnskap om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Samisk høgskole bidrar med viktig forskning på flere kunnskapsområder. UiT Norges arktiske universitet har flere fagmiljøer, delvis bundet sammen gjennom Senter for samiske studier. Nord universitet har et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning innen lule- og sørsamisk språk og kultur. Helse- og omsorgsdepartementet gir tilskudd til flere regionale kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten, blant annet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, nord (RKBU Nord). Det er også betydelig forskning på samiske forhold ved de øvrige universitetene i Norge.

Regjeringen vil vurdere ulike måter å styrke forskningen på folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, inkludert forskning om samiske kvinners helse.

Som oppfølging av folkehelsemeldingen skal det arbeides videre med et kunnskapssystem for folke om helse. Kunnskapssystemet skal ivareta behov for data, samarbeid med sektorer, sikre kompetanse i kommunen og overføring av kunnskap om og tiltak for folkehelse. Slike hensyn blir også viktig i revisjon av folkehelseloven.

Regjeringen har igangsatt et målrettet samfunnsoppdrag om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. For å møte utfordringen kreves det en samlet og koordinert innsats der kunnskapen tas i bruk for å skape reell endring. Et tett samarbeid mellom forskning, høyere utdanning og tjenester som møter barn og unge som har det vanskelig, er avgjørende for at de skal få en god oppvekst og et godt liv som voksne. Satsingen vil være relevant også overfor den samiske befolkningen.

7.4 Samle og formidle kunnskap

Som ledd i dette stortingsmeldingsarbeidet har Folkehelseinstituttet samarbeidet med Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitetet om en kunnskapsoppsummering om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Oppsummeringen er publisert på fhi.no som et kapittel i Folkehelserapporten. Kapitlet vil bli oppdatert jevnlig og være et bidrag til en oppdatert oversikt over relevant kunnskap.