2 Utfordringer og ressurser i den samiske befolkningen
2.1 Innledning
Et viktig utgangspunkt for stortingsmeldingen er å belyse forhold der den samiske befolkningen har andre folkehelseutfordringer enn den øvrige befolkningen, eller der det er andre påvirkningsfaktorer på helse og livskvalitet sammenliknet med befolkningen for øvrig.
I forbindelse med denne stortingsmeldingen har Folkehelseinstituttet og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet utarbeidet rapporten Helse og levekår i den samiske befolkningen (5). Det vises generelt til denne rapporten.
2.2 Den samiske befolkningen
Den samiske befolkningen er mangfoldig. Samisk identitet har mange former og er i stadig endring. Den samiske identiteten står i et brytningspunkt mellom det tradisjonelle og det moderne, det samiske og det fleretniske, det lokale, nasjonale og globale. I noen områder er det samiske en selvfølge, i andre områder er det fortsatt en aktiv kamp for å vinne aksept for synlig samisk tilstedeværelse.
Det foretas ingen offisiell registrering av hvem som er samer. Det finnes derfor ingen nøyaktige tall på hvor mange samer som bor i Norge. Basert på tall fra valgmanntallet til Sametinget bor det flest samer i Tromsø kommune, fulgt av Alta, Kautokeino, Karasjok og Oslo (6).
Tradisjonelle bosetninger for samer i Norge strekker seg fra Femund i Hedmark til Finnmark, men det bor samer over hele landet. Mange har flyttet fra rurale strøk til urbane områder i Nord-Norge, eller lengre sør i Norge (6). I 2021 var det innmeldt 20 545 personer i Sametingets valgmanntall, og tallet øker for hvert år. Økningen er størst i de store byene.
I de tradisjonelle samiske områdene i Finnmark og Troms har befolkningen både samisk, kvensk/norskfinsk og norsk bakgrunn. Kommunene Kautokeino og Karasjok er i en særstilling, der omkring 90 prosent av innbyggerne antas å ha samisk bakgrunn og hvor det nordsamiske språket står sterkt. Også i kommunene Tana, Nesseby og Porsanger har en stor andel av innbyggerne samisk bakgrunn.
Flere undersøkelser viser at samiske kvinner har like lang eller lengre utdanning enn kvinner generelt. Samiske menn, derimot, har betydelig kortere utdanning enn samiske kvinner og enn menn generelt. En artikkel som sammenlikner personer i aldersgruppa 38–63 år som har flyttet fra rurale, samiske kjerneområder til byer med personer som har blitt boende i rurale områder, viste at de som hadde flyttet til en by jevnt over hadde høyere utdanning enn de som bodde i distriktet (7). Dette gjaldt uansett etnisk gruppe eller kjønn. Unntaket var lang universitetsutdanning (4 år eller mer) for samiske kvinner, som var mer vanlig blant rurale enn urbane samiske kvinner. Det viser at etter endt utdanning har kvinner flyttet tilbake til rurale områder, noe som delvis kan forklares med samisk institusjonsbygging i distriktene, blant annet Sametinget, NRK Sápmi og Samisk høgskole.
By-land-forskjellene var størst for menn. Dette skyldes at menn i rurale områder har lavere utdanning sammenliknet med utdanningsnivået i befolkningen i de urbane områdene. I de samiske kjerneområdene er kjønnsforskjellene i utdanningsnivå enda større.
En aldrende befolkning er både et nasjonalt og globalt fenomen, og skyldes at levealderen øker, samtidig som andelen barnefødsler går ned. Tendensen forsterkes i distrikts- og utkantkommuner, som i tillegg preges av at mange i yngre generasjoner flytter til byene. Andelen eldre er høyest i de minst sentrale kommunene, og er sterkest i nord og i innlandet. Befolkningen i Finnmark har kortest gjennomsnittlig levealder, slik at andelen eldre i fylket totalt sett ikke er høyere enn gjennomsnittet.
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer samiske områder som det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning til næringsutvikling (STN-området). SSBs statistikk viser at disse områdene har en høyere andel eldre i befolkningen enn gjennomsnittet i landet. STN-området kjennetegnes av lave innbyggertall, stor fraflytting og det har vært sammenhengende fødselsunderskudd i området de siste tjue årene. Per 1. januar 2021 var 32 prosent av innbyggerne 60 år og over, i STN-områdene.
SSB har belyst aldring i landets kommuner sett opp mot ulike sosioøkonomiske forhold, og har framskrevet dette for neste generasjoner eldre mot 2040 (8). I Finnmark og Troms har i dag flere kvinner enn menn utdanning på bachelor-nivå, og det betyr at blant morgendagens eldre vil flere ha lengre utdanning enn tidligere generasjoner. Utdanning er en viktig folkehelseressurs. I rapporten ser SSB også på samlivsforhold, som viser at flere eldre vil leve alene i framtiden.
2.3 Helsetilstanden i den samiske befolkningen
De fleste store folkehelseutfordringene i befolkningen generelt, finnes også i den samiske befolkningen. Forskjeller mellom samer og øvrig befolkning med hensyn til somatisk og psykisk helse ble oppsummert i 2020 (9). Oppsummeringen konkluderer med at helseindikatorer for samer i de nordiske landene skiller seg lite fra de som gjelder for den øvrige befolkningen. På denne måten er situasjonen for samer forskjellig fra andre urfolk i Arktis og i verden ellers, siden internasjonal forskning viser at de fleste urfolk har dårligere helse enn den øvrige befolkningen.
Det er likevel rapportert og funnet forskjeller på noen helseindikatorer. Det er viktig å understreke at for mange sykdommer og helserelaterte forhold har vi lite kunnskap om eventuelle forskjeller mellom samer og andre.
Det finnes som nevnt ingen registrering i folkeregisteret eller i helseregistrene av hvem som er samer. Det er derfor ikke mulig å gjøre spesifikke registeranalyser av dødelighet og levealder blant samer. Basert på tidligere forskning er det ikke mulig å fastslå om det er forskjell i forventet levealder mellom samer og ikke-samer.
I analyse av helse og levekår, er det sentralt å beskrive livskvalitet. Det spørsmålet som oftest brukes for å måle folks livskvalitet, både nasjonalt og internasjonalt, er «Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden?», som måles på en skala fra 0–10 hvor 0 er «ikke fornøyd i det hele tatt» og 10 er «svært fornøyd».
For samer er det en gjennomsnittskår på 7,34 og for den øvrige befolkningen 7,41. Selv om forskjellen er signifikant (ikke tilfeldig), er den så liten at den må anses som ubetydelig. Studier viser at trender vi ser for den generelle befolkningen, også gjelder for den samiske befolkningen: De unge skårer lavere, og de som har lavest utdannelse (grunnskole/VGS) skårer også lavere. I sum vurderer samer livet sitt som like godt som den øvrige befolkningen.
Som vi ser av figur 2.1 er det betydelige andeler blant de unge som kan kategoriseres med «lav livskvalitet», og det er også her en forskjell mellom samer og den øvrige befolkningen, hvor samer kommer litt dårligere ut. Forskjellene er imidlertid små.
Funn fra Saminor 1-undersøkelsen viser at samer i litt større grad enn andre deltagere rapporterte generelt dårlig helse (Hansen et al., 2010). I fylkeshelseundersøkelsene vurderer også samer helsen sin som noe dårligere enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder både kvinner og menn. Hvis vi ser på hvor stor del av befolkningen som svarer at de har dårlig eller svært dårlig helse, er forskjellen mellom samer og øvrig befolkning mest tydelig i aldersgruppen 45 til 64 år (se figur 2.2).
Det er betydelige sosiale helseforskjeller i befolkningen i Norge. De med lengst utdanning lever i snitt 5–6 år lenger og har bedre helse enn de som har kortest utdanning. De sosiale helseforskjellene gjelder også for en lang rekke sykdommer og levevaner og for livskvalitet. Det vises til Folkehelseinstituttets bekrivelse av status og utviklingstrekk for sosiale helseforskjeller i Norge (10).
Det er også betydelige sosiale forskjeller i den samiske delen av befolkningen, med konsekvenser for deres helse. Dette er vist i figur 2.3.
Det er ikke konsistente funn om systematiske forskjeller når det gjelder somatiske sykdommer. Mange studier er relativt gamle, men indikerer lavere forekomst av kreft i den samiske befolkningen og noe høyere forekomst av diabetes. Det er generelt påvist små forskjeller mellom samer og øvrig befolkning når det gjelder forekomst av hjerte- og karsykdommer og nivå av risikofaktorer, bortsett fra en mulig økt risiko for hjerneslag blant samer.
Psykiske plager beskriver plager som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro, og måles ved hjelp av spørreskjema. Saminor 2-studien indikerer at både kvinner og menn med samisk bakgrunn har mer psykiske plager og symptomer på post-traumatisk stress. Psykisk helse og livskvalitet i den samiske befolkningen er nærmere omtalt i kapittel 5.
2.4 Folkehelseressurser
Vår helse og livskvalitet påvirkes både av negative og positive faktorer. Det er i hovedsak de samme risikofaktorene for samer som for øvrige deler av befolkningen som bidrar til sykdom og for tidlig død. I kapittel 5 omtales psykisk helse og livskvalitet, og påvirkningsfaktorer på denne. I kapittel 6 omtales betydningen av helsefremmende lokalsamfunn og levevaner for den samiske befolkningen, slik som kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk og alkoholbruk. Fordelingen i samfunnet har betydning for livskvalitet, sykdom og for tidlig død.
En rekke forhold i samfunnet bidrar også til å fremme god livskvalitet og helse, som levekår, inkluderende nærmiljø og gode lokalsamfunn, et sterkt sivilsamfunn, sosial støtte, tilhørighet og mening. Den samiske befolkningen har et fellesskap gjennom språk, kultur, familiestøtte og tradisjonell livsførsel, nær naturen. De har erfaring med å leve som minoritet, som kan være en ressurs og gi styrke og kunnskap om å mestre livets utfordringer. Å ha minoritetsbakgrunn gir også interkulturell kompetanse og erfaring i å samhandle med personer med annen kulturbakgrunn.
2.4.1 Naturens betydning for helse
Samenes bruk av naturen har til alle tider utgjort de materielle rammene for samisk kultur og identitet. Det er ved å kunne lese topografien i naturen og kjenne til gamle kulturelle landemerker, slik som for eksempel offersteder og tidligere bosetningsområder, at samene holder i hevd tradisjonell kunnskap og utvikler en indre bevissthet om sin kultur. Gjennom bruken av naturen har samene gjennom generasjoner lært seg å leve etter årstidenes syklus. Samenes bruk av naturen bidrar i dag også til at de samiske språkene utvikles og befestes.
Det er godt dokumentert at tilgang på natur har betydning for helse og trivsel. Dette er både knyttet til helseeffekter av fysisk aktivitet, men også rekreerende effekter for den psykiske helsen (11). I det samiske språket er det mange metaforer knyttet til naturen, som gir referanser når man snakker om helse.
Når naturen påvirkes av klimaendringer og arealinngrep, får det også konsekvenser for rekreasjon og for drift av tradisjonelle primærnæringer og for bruk av tradisjonell kunnskap, som igjen truer samisk livsgrunnlag. Arealinngrep, både små og større inngrep og utbygginger, fører til tap av natur og tap av beiteområder, og kan føre til press og interessekamp, og kan dermed føre til stort psykisk press på den samiske befolkningen.
Boks 2.1 Birgejupmi – å klare seg
Det samiske begrepet birgejupmi, som til norsk kan oversettes til «å klare seg/berges», angir en viktig verdi og livsfilosofi i samisk kultur. Birgejupmi er ideen om et evighetsperspektiv, naturens selvfornyende evne, måtehold og en sirkulær økonomi. Det viser til samenes naturbaserte levesett, hvor evnen til å klare seg handler om å sanke av utmarka og naturen det som er tilstrekkelig for eget livsopphold. Evner og ferdigheter til å klare seg er i seg selv en helsefremmende ressurs. Å kunne mestre livet ved å forvalte naturens ressurser, som reindrift, fiske, fangst, sanking og jordbruk, ha ferdigheter som er utviklet og overlevert gjennom generasjoner og å leve i fellesskap, kan gi en verdifull styrke og mestringsevne.
2.4.2 Samisk kultur og tradisjon
Den samiske kulturarven har en identitetsskapende funksjon i den samiske befolkningen, ikke minst for barn og unge. Samene som urfolk er viktige i det nasjonale fellesskapet, og ulike stemmer, uttrykk og historier gjør kulturlivet rikere. Det er et mål at barn og unge over hele landet skal få oppleve samisk kunst og kultur. Offentlig forvaltning og Sametinget har sammen et ansvar for å nå dette målet.
Samiske kulturarrangement bidrar til livskvalitet og god helse. I flere innspill pekes det på at disse har en sentral rolle for samers livskvalitet, sosiale tilhørighet og også kan gi økonomiske muligheter. Kunst og kultur har også betydning for helse i den forstand at den danner motstandsdyktighet (resiliens) i befolkningen (12).
Det er samiske språksentre, kulturinstitusjoner og museer mange steder i landet. Disse spiller viktige roller i arbeidet med å synliggjøre, bevare og styrke samiske språk, kultur og identitet. De samiske museene fungerer sammen med de samiske kultursentrene som hjørnesteiner i de samiske samfunnene. De samiske språksentrene, som det finnes 19 av, tar utgangspunkt i sine språkområder og har tiltak tilpasset behovene i de ulike områdene.
Boks 2.2 Joik og helse
Soile Hämäläinen har tatt doktorgrad ved det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitetet og disputerte i 2023 med avhandlingen «I sound» – yoik as embodied health knowledge (13). Utgangspunktet er at Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at kreativ aktivitet er helsefremmende. Informantene fortalte at joik forløser følelsesmessig trykk. De som joiker opplever at de kommer i kontakt med noe større enn seg selv. Dette kan være naturen, noe åndelig, en tilhørighet. I tillegg fungerer joik som en markør for identitet, tilhørighet og felleskap i det samiske samfunn.
2.4.3 Samiske språk
Å kunne bruke sitt eget språk er viktig for alle for å uttrykke seg, kommunisere, delta i samfunnet og for identitet og trygghet. For mange samer er det å høre, lære og bruke samiske språk en stor del av identiteten. Språk kan derfor være viktig for folkehelsen.
Språket representerer og formidler samisk levesett, samiske verdier og holdninger og samisk kultur. Språket sikrer samisk særegenhet og at samiske grunnverdier overføres fra generasjon til generasjon. Utviklingen og styrking av samiske språk bidrar også til utvikling av samisk kultur og til forståelsen av hva som er det samiske i dag. Mange samer snakker ikke samisk, men bærer likevel med seg den samiske tradisjonen og kulturen.
Kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samiske språk har en særlig viktig rolle i arbeidet med å utvikle og ta vare på samiske språk og for å oppfylle samiske språkrettigheter.
Forvaltningsområdet består per 1. januar 2024 av 13 kommuner i tillegg til fylkeskommunene Troms, Finnmark, Nordland og Trøndelag. Alle kommuner kan søke om å bli med i forvaltningsområdet. De nye bestemmelsene i sameloven kapittel 3, som trådte i kraft 1. januar 2024, innførte tre ulike kommunekategorier som er tilpasset de ulike språksituasjonene i kommunene. De nye kommunekategoriene er språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner.
I forvaltningsområdet for samiske språk har samiske språkbrukere spesielle rettigheter i møte med offentlige etater i området. I kommunekategoriene språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner har offentlige virksomheter en rekke forpliktelser overfor den samiske befolkningen både gjennom samelovens språkregler og opplæringsloven, barnehageloven og stedsnavnsloven. Språkutviklingskommuner har flere forpliktelser enn tidligere, språkvitaliseringskommuner vil ha om lag like forpliktelser som tidligere. For kommunekategorien språkstimuleringskommuner vil det være færre forpliktelser. Språkstimuleringskommuene vil få et særlig ansvar for å sørge for et samisk språk og kulturtilbud til barn, unge og eldre i kommunen. Disse tilbudene vil bidra til flere møteplasser for den samiske befolkningen i disse kommunene.
Sametinget gir tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samiske språk.
Boks 2.3 De samiske språkene
De samiske språkene som er mest i bruk i Norge i dag er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Disse språkene er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, og har beskyttelse gjennom Europarådets minoritetsspråkpakt.
Nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk språk har vern etter del III i minoritetsspråkpakten. Alle språk som er omfattet av minoritetsspråkpakten har rettigheter etter del II i pakten. Bestemmelsene i del III er mer omfattende og har mer detaljerte regler for blant annet utdanning, rettsvesen, offentlig forvaltning, media og kultur.
Ifølge UNESCO er nordsamisk regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. UNESCO regner pitesamisk, umesamisk og østsamisk/skoltesamisk som språk som ikke lenger er aktive i Norge, men i de områdene der de språkene tradisjonelt har vært brukt, pågår det arbeid for å revitalisere språkene.
Det følger videre av språkloven at samiske språk er urfolksspråk i Norge.
De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt. Det er etablert 19 samiske språksentre fra Tana og Nesseby i nord til Oslo i sør. Språksentrenes arbeid bidrar til synliggjøring av samiske språk og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samiske språk. Samiske språksentre, i tillegg til barnehager og grunnskoler, har en sentral rolle i språkopplæringen lokalt. Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og tilbyr og tilrettelegger for samiske språkkurs på ulike nivåer.
Bruk av samiske stedsnavn på kart, skilt og i registre synliggjør samisk språk i det offentlige rom og er med på å øke språkenes status og bevisstgjøre befolkningen om den samiske tilstedeværelsen. Samiske stedsnavn spiller en viktig rolle for den samiske befolkningens identitet. Skilting på samisk på offentlige bygg er også en måte å gjøre språket synlig på i dagliglivet.
Det meldes om behov for mer opplæring i samiske språk for de som skal arbeide i samiske kommuner, og som skal arbeide overfor samiske barn, familier og eldre. Dette var tema i Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Her framheves det at målet er god samiskopplæring i barnehager og skoler for at de samiske språkene skal leve og nå fram til flere. Regjeringen vil prioritere samiskopplæring i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring og mener det finnes et uutnyttet potensial for at flere barn får et samisk barnehagetilbud, at flere elever velger opplæring i og på samisk og bedre tilrettelegging av opplæringen i og på samisk i grunnskolen og i videregående opplæring.
2.4.4 Sivilsamfunn og frivillighet
Frivillige organisasjoner er sentrale aktører i helsefremmende arbeid og er viktige møtesteder for interessefellesskap og samfunnsdeltakelse. Regjeringen har et overordnet mål om at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å delta i frivillige organisasjoner og i frivillig arbeid.
Frivillige organisasjoner gir barn og voksne muligheter til å utvikle sosiale ferdigheter, vennskap og nettverk og oppleve mestring og tilhørighet. Deltakelse i fritidsaktiviteter kan bidra til sosial inkludering og god fysisk og mental helse. Høy grad av deltagelse i frivillige organisasjoner er også viktig for det norske velferdssamfunnet og den norske beredskapsmodellen, noe som har kommet tydelig til uttrykk under pandemien. En sterk og mangfoldig frivillig sektor er i tillegg med på å skape sterke lokalsamfunn. Barne- og ungdomsfrivilligheten spiller en viktig rolle for å sikre barn og unge gode oppvekstsvilkår, både ved å tilby aktiviteter og samhold og ved å fremme barn og unges interesser.
Både i den statlige frivilligpolitikken og av frivilligheten selv blir det lagt til grunn at frivillige organisasjoner skal oppleves som inkluderende, mangfoldige, representative og med like muligheter for deltakelse uavhengig av kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering, funksjonsevne og sosioøkonomisk bakgrunn. Det er likevel viktige sosiale forskjeller angående deltakelse og innvirkning i frivillige organisasjoner, og både offentlige myndigheter og frivilligheten arbeider for å senke terskelen for å delta i frivillige aktiviteter.
Det finnes en rekke frivillige organisasjoner i de samiske samfunnene. Dette gjelder blant annet sameforeningene, som befinner seg over hele Norge. I Sør-Norge er det blant annet sameforeninger i Oslo, Bergen, Møre og Romsdal og i Mjøs-regionen. Sameforeningene er lokallag tilknyttet Norske Samers Riksforbund (NSR), Samenes folkeforbund og uavhengige sameforeninger og utfører kultur- og samfunnsarbeid i samiske saker. NSR har også et ungdomsutvalg, NSR Nuorat/Nuora/Noerh, som jobber med aktuelle ungdomspolitiske saker innad i organisasjonen og opp mot myndighetene og Sametinget. NSR mottar i 2024 nasjonal grunnstøtte til sitt ungdomsarbeid over Barne- og familiedepartementets tilskuddsordning Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt fram en kulturfrivillighetsstrategi, Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) – som skal komme hele landet til gode, og hvor det særlig blir satset på den lokale og regionale kulturen.
Sport og idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet. Historisk sett har fysisk aktivitet naturlig vært en del av den samiske kulturen. Etter hvert som behovene har endret seg har mange av disse aktivitetene endret form og innhold, og framstår i dag som basis for idrett og aktivitet både på høyt idrettslig nivå og på mosjonsnivå. Idrettsutøvere med samisk bakgrunn har hevdet seg godt i flere idretter, blant annet på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå i langrenn.
Tradisjonell samisk idrett er organisert i fire idrettsgrener: Reinkappkjøring, skiløp med lassokasting (vinter), terrengløp med og uten lassokasting (sommer) og lassokasting. Samisk idrett organiseres av den samiske idrettsorganisasjonen, Sámi Valáštallan Lihttu (SVL). Sametinget tildeler midler til et mangfold av idrettsaktiviteter.
2.4.5 Tro og livssyn
Religion har vist seg å kunne ha effekt på flere psykiske og somatiske helsevariabler (5). Data fra Saminor 2 viser at samer oftere regner seg som personlig kristne eller troende, går oftere i kirke/bedehus/forsamlingshus, og oppgir oftere egen eller familietilknytning (foreldre/besteforeldre) til den læstadianske forsamlingen, sammenliknet med øvrig befolkning i området. Også de tidligere ungdomsundersøkelsene på 1990-tallet viste at læstadiansk familietilhørighet og det å definere seg som personlig kristen var langt vanligere blant samisk ungdom enn annen nordnorsk ungdom. Samiske tall forteller (2015) viser at det samiske språkforvaltningsområdet skiller seg ut ved at det er sterkere oppslutning om konfirmasjon.
Den læstadianske vekkelsen har hatt stor innflytelse på samene, spesielt i nord- og lulesamiske områder. Bevegelsen oppsto rundt 1845 i de finsk- og samiskspråklige områdene av Nordkalotten. I løpet av fornorskingsperioden sluttet mange samer i disse områdene seg til den læstadianske bevegelsen, der de fant aksept for samisk språk og kultur. Læstadianismen er også kjent for sin sterke anti-alkohol-norm.
Samisk kirkeliv er en naturlig del av folkekirkens fellesarv i Norge. Den norske kirke har en egen Strategiplan for samisk kirkeliv 2019–2027, hvor også betydningen av samisk diakoni inngår. Målet er at samisk kirkeliv får utvikle seg i pakt med samiske kristne tradisjoner og samisk selvforståelse, at samer gis mulighet til å forme sitt eget kirkeliv i Den norske kirke og at samer kan oppleve seg inkludert i sine menigheter, uansett hvor i landet de bor. I Norsk salmebok 2013 er det samiske salmer som dekker de fleste kirkelige anledninger. I dag arbeider Den norske kirke med egne nordsamiske liturgier som ikke bare skal være oversettelse av den norske liturgien. Egne samiske liturgier forsøker å ivareta det samiske åndelige språket og samisk toneføring. En koralbok til nordsamiske salmer er nylig utgitt. I den er samiske salmetradisjoner ivaretatt.
Samer har alltid hatt en folketro, som mange samer forholder seg til også i dag. Elementer av samisk naturreligion er fremdeles en del av samisk kultur, eksempelvis forholdet til hellige steder og offersteiner, og mange samer henvender seg til helbredere ved sykdom.
2.4.6 Familiens betydning i samiske samfunn
En fellesnevner i det samiske samfunnet er at familien og slekten har stor betydning. Det samiske samfunnet er opprinnelig bygd opp med slektskap som organiserende prinsipp.
Storfamilien spiller en viktig rolle i samiske samfunn, og for den enkelte. Storfamilien bidrar til overføring av tradisjonell kunnskap, kunst og kulturuttrykk og samisk fortellertradisjon, og bidrar i samfunnsutviklingen. Storfamilien er et arbeidsfellesskap og kulturfellesskap for mange, og gir en trygg ramme.
Slekten har i samisk tradisjon hatt ansvar for barneoppdragelsen og særlig for barn som har vært foreldreløse eller der foreldrene ikke har kunnet gi omsorg. I dag er denne tradisjonen fortsatt i funksjon flere steder. I samisk barneoppdragelse er målet at barnet skal bli et sterkt og selvstendig individ i samfunnet. Barn får frihet, veiledning og oppmuntring til å prøve og øve selv. I samisk kultur spiller utvidet slektskap en sentral rolle. Slektskap regnes ut over det nærmeste slektsledd. I tillegg har en slektslignende relasjoner og sterke emosjonelle bånd til blant annet gudforeldre (risteatni/áhcci), navnesøsken (gáibmi) og næringsslekt.
2.4.7 Sametingets merknader
De stadige inngrep i naturen har ført til at samisk ungdom har sagt tydelig ifra til myndigheter at de ikke aksepterer flere naturinngrep. Naturinngrep av alle slag blir i dag dokumentert og når derfor ut til flere. For ungdommen som skal leve videre på denne jord er slike inngrep en stor byrde og fører til avmakt og redsel for fremtiden. Ungdom opplever dermed begrenset fremtidstro og dette påvirker samiske barn og unges psykiske helse i stor grad.
Kunst og kultur er viktig for folks helse. Samiske kulturhus og kulturinstitusjoner skal være attraktive møteplasser og arenaer for samisk kunst- og kulturformidling. De samiske kulturformidlingsinstitusjonene formidler samisk kunst, kultur og kulturarv til et bredt publikum, både barn og voksne. Urfolkskunst tilbyr et uttrykk for identitet og kultur. Kunst og visuelle uttrykk kan være bidrag til å bearbeide følelser, og gir mulighet for selvuttrykk, selvbestemmelse og selvforståelse. Mange samiske kunstnere bruker kunst som politisk virkemiddel, noe som er med på å fremme mental helse og generell trivsel. Styrking av samiske kulturinstitusjoner, og rammebetingelsene for samiske kunstnere er dermed et viktig virkemiddel i forebyggende folkehelsearbeid.
Kreativt visuelt uttrykk er viktig for å fremme mental helse og generell trivsel. Både kunst og tradisjonell kunst og historiefortelling er bidrag til å bearbeide følelser. Det gir muligheter for selvuttrykk, selvbestemmelse og selvforståelse, og bidrar til at det samiske samfunnet føler seg trygg og hjemme i sin egen kultur. Det bidrar også til mangfold i storsamfunnet ellers.
Både samiske unge og eldre har etterlyst møteplasser der de kan treffe andre samer, og som bidrar til å styrke den samiske identitetsfølelsen. Særlig i miljøer der det ikke er en stor samisk befolkning, har samiske møteplasser en sentral rolle for folkehelse.