Digital fremstilling av arealplan og planregister

Nasjonal Produktspesifikasjon (NPAD) for "reguleringsplanforslag" og for "planlegging igangsatt" ble satt i drift 1. juli. Det innebærer en overgang fra det gamle utvekslingsformatet SOSI prikkformat til GML som gir en rekke tekniske muligheter som ikke var mulig tidligere. Mange nye funksjoner er innført i modellene som krever tilpasninger i utvekslingsfunksjonalitet og forvaltningsbaser hos programleverandører og kommuner.

Kontaktpersoner: Berit Nordtug, Kartverket og Hilde Johansen Bakken, Kommunal- og distriktsdepartementet.

Planforslag i Digitale planprosesser (Fellestjenester Plan)

Ved innføring av Plan 5.0 kan alle planforslag sendes fra forslagsstiller til kommunen via en ny digital innsendingsløsning i Altinn. I Altinn er det utviklet funksjonalitet og ulike valideringsrutiner som skal gjøre det enklere å tilrettelegge planforslag med god kvalitet på en standardisert måte for forslagsstillerne.

For kommunen vil nye planforslag bli sendt fra Altinn til KS Mottaksservice/SvarInn på samme måte som ved byggesøknader, og tilflyte fagsystem for plansaksbehandling eller sak/arkivsystemet alt etter hva kommunen setter opp selv. Planregister vil i stor grad oppdateres automatisk gjennom FIKS Plan. Dette gjøres for å komme bort fra dobbeltregistreringer som har vært nødvendig for å få informasjon inn i planregister. Tilsvarende vil høringspartene bli varslet om planoppstart og planer på høring via Altinn / Fellestjenester Plan.

Pilotering av informasjonsflyt

Overgangen til Plan 5.0 vil bli stor for alle involverte, og man har ennå ikke i stor nok grad fått testet hvordan informasjonsflyten vil fungere. Det gjennomføres pilotprosjekter i regi av KS for å teste de valgte løsningene hos ulike programleverandører.

Innføring av Plan 5.0

Overgang til Plan 5.0 blir en større endring enn bare en versjonsendring av forvaltningsbase og planregisteret. Deler av oppgraderingen vil kunne få betydning for andre deler av kommunale fagsystemer samt for kommunikasjonen mot Altinn. Kommunen må avklare internt hvordan man ønsker at informasjonsflyten skal foregå, og ha dialog med sine programleverandører for å avklare hvordan utveksling av informasjon og data best kan løses. Man bør ha en plan for overgangen som starter med høstens budsjettprosess og omfatter en kravspesifikasjon for innkjøp av ny programvare eller endring av eksisterende infrastruktur. Man bør ta høyde for at det vil bli en testperiode etter implementasjonen, og gjerne legge til rette for kompetansehevingstiltak. Overgangen til Plan 5.0 vil dessuten medføre at interne rutiner må revideres.

Det vil bli en overgangsfase der det er mulig for kommunene å bruke både «gammel» og ny versjon av NPAD-spesifikasjonene inntil funksjonalitet og infrastruktur er implementert for å håndtere dataflyt for versjon 5.0. Pilotprosjektet vil gi oss svar på hvor lang overgangsfasen bør være. For nye planer vil gjeldende versjon 20190401 i Plan 4.5.2 og 20230701 i Plan 5.0 kunne anvendes parallelt i overgangsperioden avhengig av om kommunene aksepterer mottak og behandling av Planer etter ny NPAD eller ikke.

Validering av GML-filer

Med overgang til nytt utvekslingsformat vil SOSI-kontroll ikke lenger kunne anvendes til validering av vektorfiler. Det er derfor utviklet en ny applikasjon som skal validere både GML- og XML-filer. Den skal validere på alle elementer som SOSI-kontroll hadde i seg, og det er i tillegg lagt inn en del nye geometrikontroller. Den nye validatoren vil derfor bli betydelig bedre enn SOSI-kontroll. Planforslag som sendes til kommunene via Altinn vil bli kontrollert i portalen før de overføres til kommunen. Validatoren blir ferdigstilt for produksjonsmiljøet innen utgangen av 2023. (Fellestjenester PLAN | Demonstrator | DiBK (plan-demonstrator.ft-dev.dibk.no/))

Egen modell for planbestemmelser

Produktspesifikasjonen for reguleringsplanforslag er utvidet med en egen modell for digitale bestemmelser. Det innebærer at et planforslag ikke kan utveksles eller overføres til kommunen fra forslagsstiller uten at det samtidig følger med digitale bestemmelser på XML-format. Dette er en utvidelse av modellen for reguleringsplanforslag som gjør det mulig å koble bestemmelsene til plankartet på nye og mer brukervennlige måter. Tilrettelagt funksjonalitet i innsynsverktøyene vil blant annet gjøre det enklere for kommunale saksbehandlere og alminnelige borgere å få tilgang til og innsikt i gjeldende bestemmelser for en plan.

Som en støtte til modellen for planbestemmelser er feltnavn til formålsområdene standardiserte. Forkortelsene til arealformålsnavn er tidligere anbefalt anvendt på plankartet, men var ikke gjennomført for alle formål. Kodelisten er en del av standarden, men er knyttet til standarden via en nettlenke for å forenkle endring senere. Dette er nødvendig for å kunne sjekke koblingen mellom bestemmelsene og tilhørende flate(r) i plankartet. Validatoren vil for eksempel kunne sjekke at feltkoden i plankartet og bestemmelsene er den samme.

I tillegg er egenskapen «objektnavn» innført for juridiske linjer og punkt slik at det skal være mulig å koble bestemmelser til disse objektene. Syntaks for feltkoden i hensynssoner og bestemmeleseområder videreføres fra gjeldende standard.

KDD har utarbeidet en mal for reguleringsplanbestemmelser, som vises steg for steg på DiBK’s hjemmesider.

Oppgradering av vedtatte eldre planer

Geomatikkbedriftene ønsker å prioritere utvikling av funksjonalitet mot Plan 5.0 fremfor å flikke på en teknisk løsning som støtter forvaltning av planer i gammel versjon 4.5.2. Det betyr i praksis at alle gamle planer vedtatt før denne versjonen må oppgraderes til versjon 5.0. Siden forvaltningsløsningene er basert på proprietære formater og systemer vil det bare være leverandøren selv som kjenner systemet. Endringen må derfor skje internt og av programleverandøren selv. Konvertering av eldre vedtatte planer blir aktuelt etter at NPAD del 3.2 for vedtatte planer er ferdigstilt i Plan 5.0

Planforslag etter Plan 5.0

Noen forslagsstillere er klare på at de ønsker å levere nye planforslag etter ny spesifikasjon så raskt som mulig. Kommunene velger selv om og når de vil ta slike planer til behandling. Det er laget en konverteringsrutine (Lenke til konverteringsrutine hos Dibk) som kan konvertere GML-filer tilbake til 4.5.2-versjonen og SOSI-format slik at den «gamle» forvaltningsløsningen kan anvendes også for de nye planene inntil forvaltningsløsningen er komplettert med funksjonalitet for versjon 5.0.

Heleid geometri

En overordnet endring i alle modeller det er verd å merke seg, er at flater nå representert med heleid geometri, mens de i det gamle SOSI-formatet var delt. Det innebærer at hver flate «eier» sine avgrensningslinjer, og deles ikke med tilgrensende flater. I noen tilfeller er det likevel gitt anledning til å bruke en form for delt geometri. Formålsgrenser og plangrenser som i enkelte sammenhenger skal kunne bære informasjon om opphavet til linjen fra for eksempel matrikkelen eller FKB, kan som en midlertidig hjelp underveis i planprosessen ha en ekstra linje. Flatene fremstilles med heleid geometri, men kan i tillegg ha den ekstra linjen for å ta vare på informasjon om målemetode og posisjonsnøyaktighet fra basiskartet. Disse linjene danner grunnlag for plassering av formålsgrenser i endelig vedtatt plan.

3D-objekter

NPAD for reguleringsplanforslag gir mulighet for fremstilling av objekter i 3D. Utvikling av funksjonalitet for validering, utveksling og forvaltning av slike objekter blir utsatt til andre deler av spesifikasjonen er i drift av de fleste programleverandører. Det er likevel ingenting i veien for at kommunene tillater at 3D-objekter anvendes i fremstilling av planer hvis ønskelig og funksjonalitet finnes. Kommunen avgjør selv om de vil akseptere planforslag med 3D-objekter. Den største utfordringen ved utvikling av funksjonalitet for disse objektene er knyttet til lagring og endring av geometrien i forvaltningsbasene.

Del 0. Generell (pdf) (Word) (1.7.2012) (Delvis utgått.)

Del 1. Spesifikasjon for plankart (pdf)  (Word) (1.7.2015) 

Del 1.2 Spesifikasjon for midlertidig bygge- og anleggsområde (pdf) (word) (november 2022)

Korreksjon til NPAD del 1. Spesifikasjon for plankart. (pdf) (word) (15. mai 2023)

(Rettelsen gjelder 1.5.2 Områder der reguleringsplan fortsatt skal gjelde.)

Del 2. Spesifikasjon for tegneregler (pdf)  (Word) (26. juni 2019) 

Del 3. Spesifikasjon for SOSI plan (gjeldende fra 20.10.2017) 

Del 3.1 SOSI Kommuneplanens arealdel (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.2 SOSI Reguleringsplaner (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.3 Reguleringsplanforslag (pdf) (september2023)

Del 3.3 SOSI Reguleringsplanforslag (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.4 Planlegging igangsatt (pdf) (september 2023)

Del 4. Spesifikasjon for kommunalt planregister (pdf) (Word) (1.7.2018)

Det er nå (19. september 2023) publisert nye versjoner av NPAD 3.3 og 3.4.

Rettelser er omtalt for den enkelte produktspesifikasjon.

NPAD 3.3 - reguleringsplanforslag:
Det er utført feilretting i delmodellen for planbestemmelser:

• reparert NasjonalArealplanId (den fungerte ikke på skjemanivå)
• endra multiplisitet og rekkefølge på egenskapene til planbestemmelsene (det var skjedd en utilsiktet endring etter pilotversjonen)

Redaksjonelle endringer:
I innholdsfortegnelse og kapittelinndeling, lenker til normative referanser, referansesystemer og spesifikasjonsomfang

NPAD 3.4 – planlegging igangsatt:

Kun redaksjonelle endringer:
I innholdsfortegnelse, lenker til normative referanser og referansesystemer.

Retting – NPAD del 2 kapittel 2.3.1 om koder og presentasjon for arealformål i kommuneplan

Formålet knyttet til kode 1500 er feil i NPAD del 2 spesifikasjon for tegneregler kapittel 2.3.1 om koder og presentasjon for arealformål i kommuneplan.

Rett formål er andre typer bebyggelse og anlegg.

Kommunal- og distriktsdepartementet har publisert en «Nasjonal planbestemmelseskatalog» på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet. Katalogen skal være et verktøy til hjelp for å utforme reguleringsplanbestemmelser når nye arealplaner skal utarbeides.

Nasjonal katalog for planbestemmelser

• Kommuneplanens arealdel (2018)

• Reguleringsplan liggende (2018)

NB! Feil på plakatene.
Begge plakatene viser dessverre den utgåtte koden 3001 for formålet blågrønn struktur under hovedtema grønnstruktur, denne skal erstattes av koden 3002. I NPAD (nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og planregister) del 2, tegneregler er dette korrekt angitt. Plakatene vil bli oppdatert.

På denne siden finner du liste med forkortelser til arealformålsnavn, kalt feltnavn i reguleringsplanen eller områdenavn i kommuneplan, som kan brukes både på kommune- og reguleringsplannivå.

Ny liste med feltkoder for både reguleringsplan og kommuneplanens arealdel ble publisert 16. februar 2024. Forkortelsen TTI er lagt til for formålet 2100 Trasé for teknisk infrastruktur i kommuneplan, og ellers er det ingen endringer på kodene.

Bruk av disse feltnavnene vil gi kobling mellom plankartet og de nye digitale reguleringsplanbestemmelsene.

Feltnavnet må brukes sammen med en tekstlig beskrivelse eller påskrift på kartet.

Liste med feltnavn til arealplaner (pdf) (excel)

Hvilken status får kommuneplanens arealdel ved kommunesammenslåing?

Når kommuner slår seg sammen vil den enkelte kommunes arealplan gjelde som før sammenslåingen. Planen vil i realiteten bli en kommunedelplan i den nye kommunen. Planen vil gjelde det samme arealet som før, den vil være rettslig bindende og styre arealdisponeringen på akkurat samme måte som før sammenslåingen. På sikt bør selvsagt kommunen vedta en samlet ny arealdel som skal gjelde for hele kommunen. Den må vedtas etter de vanlige prosedyrer som gjelder for rullering av planer, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel IV.

Den nye kommunen bør tidlig vurdere behovet for revisjon av sine arealdeler. Ideelt sett bør endringene skje som en del av den løpende rulleringen, dvs. etter behandlingen av den kommunale planstrategien. Dersom den nye kommunen mener det er nødvendig med raske endringer av areadeldelen, kan slike vedtas utenom den vanlige rulleringen, jf. pbl. § 11-17. Kommunen kan også legge ned bygge- og deleforbud i påvente av slik endring, jf. pbl. kap. 13.

PlanID ved kommunesammenslåing

Alle arealplaner skal ha en nasjonal arealplan-ID. Denne må være entydig og unik. I SOSI-standarden for arealplan er ..PLANID gitt mulighet til å bruke inntil 16 tegn (T16).

Den nye kommunen må sørge for at alle dens planer har en unik arealplan-ID. Arealplan-identifikasjonen til en plan som er vedtatt behøver ikke å endres, hvis den i utgangspunktet er unik. Kommunen kan gjøre endringen uten å treffe et planvedtak, men det er viktig at en plan har en tydelig identifikasjon som følger planen fra starten av.

Nasjonal arealplan-ID er koblingsnøkkelen mellom vektordata og saksdokumentasjonen for planen i planregisteret. Merk at endring av nasjonal arealplan-ID i planregister vil kunne medføre betydelig merarbeid. Hvis kommunenummeret i nasjonal arealplan-ID endres, vil også koblingen til saksdokumentasjonen og andre relasjoner i planregister brytes. Samtidig vil for eksempel referanser til planidenter i planbestemmelser og diverse dokumentasjon ikke lenger være riktige.

Hvis kommuner velger å omkode, skal gammel nasjonal arealplan-ID legges inn i de to egenskapene ..OPPRINNELIGADMINISTRATIVENHET og ..OPPRINNELIGPLANID som tilleggsegenskaper på geometrien.

Sammenslåtte kommuner vil som hovedregel få nytt kommunenummer og det nye kommunenummeret skal da brukes i alle framtidige arealplan-ID'er. Unntaket fra regelen om nytt kommunenummer kan være aktuelt i tilfeller når en større kommune slås sammen med en eller flere mindre kommuner. I slike tilfeller kan den nye kommunen få nummeret til den største kommunen.

Ved sammenslåing av fylker, får det nye fylket nytt fylkesnummer. Nytt fylkesnummer gjør at alle kommunene i berørte fylker får nytt kommunenummer. 

Tegneregler for plankart og SOSI produktspesifikasjon for regional plan er ferdigstilt og klart til bruk.

Grunnlaget for regionale planer er lagt i plan- og bygningslovens kapittel 8. En regional plan er en overordnet temaplan som kan vise arealbundet restriksjon/utvikling/formål. Den skal gi retningslinjer for de kommunale arealplanene, men ikke fange opp alt de inneholder.

Dette er en anbefaling. Det blir ingen endring i krav før en eventuell lovendring.

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: Regionalplaner, versjon 20140901 (pdf) (word) (12.12.2014)

Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan Del 2.2 – Spesifikasjon for tegneregler, regionale arealplaner (pdf) (word) (12.12.2014)

• Produktspesifikasjon for Svalbardplan (versjon 20140101) .docx .odt .pdf
• Spesifikasjon for tegneregler - arealplaner etter svalbardmiljøloven .docx .odt .pdf Lagt inn nye formål: Hundegård (1180), energianlegg (1510), bolig/forretning/næring (1802), bolig/næring (1804), forretning/næring (1810) og kollektivholdeplass (2073). (2016)
• True type fonter SK_Plan_Svalbard.ttf
• Forklaring til innholdet i  "SK_Plan-Svalbard.ttf" .docx .odt  .pdf

Det blir ingen endring i krav før en eventuell lovendring. Klima- og miljødepartementet har ansvar for Svalbardmiljøloven.