Etiske og prinsipielle betraktninger
Det forutsettes at utvikling og implementering av persontilpasset medisin ivaretar grunnleggende etiske prinsipper. Innføringen av persontilpasset medisin kan reise problemstillinger som ansees i særlig grad å berøre hensynet til tillit, likeverd og bærekraft.
Tillit
Datakildene som benyttes i persontilpasset medisin inkluderer sensitive personopplysninger og det vil være essensielt for befolkningens tillit at helse- og omsorgstjenesten og forvaltingen vurderer etiske og prinsipielle problemstillinger med hensyn til hvordan denne informasjonen forvaltes.
Mer spesifikt handler dette om håndtering og diskusjon av risikobildet knyttet til ivaretakelsen av informasjonssikkerhet, også på tvers av landegrenser, muligheten for kommersiell utnyttelse av helseopplysninger og vilkårene og premissene for informert samtykke. Alle medisinske inngrep skal bygge på individets selvbestemmelse og være basert på samtykke som legger til grunn forståelig og tilstrekkelig detaljert informasjon. Når det behandles store mengder personopplysninger i persontilpasset medisin, vil det være krevende å sikre at involverte individer forstår rekkevidden av samtykket.
Økt bruk av laboratoriemetoder som genererer overskuddsinformasjon som går ut over informasjonsbehovet som er nødvendig i den konkrete behandlingssituasjonen. Lagring av helseopplysninger som genereres ved bruk at de teknologiene som er omtalt i denne strategien vil kunne utfordre den øvre grensen for hvor mange opplysninger som kan lagres med hjemmel i journalføringsplikten.
Pasienter og pårørende som opplever alvorlig sykdom vil naturligvis ha store forventinger og håp knyttet til tilbudet om avanserte behandlingsmetoder. Helse- og omsorgstjenesten og forvaltningen har et ansvar for å formidle både muligheter og begrensninger ved ny og utprøvende behandling.
Likeverd
Likeverd betyr at det enkelte individets verdi i møte med helse- og omsorgstjenesten ikke avhenger av kjønn, økonomi, bosted, etnisk bakgrunn, religion, funksjonsnivå, og livssituasjon. At mennesker i møte med helse- og omsorgstjenesten behandles likeverdig, forutsetter fravær fra moralske betraktninger knyttet til hva som utgjør og bidrar til et godt liv, og ivaretagelsen av individets integritet og rett til selvbestemmelse. Dette kan for eksempel komme til uttrykk ved individets rett til å vite og til å ikke vite, blant annet informasjon om mulig fremtidig sykdom.
Persontilpasset medisin er et avansert felt i rask utvikling som krever et visst nivå av helsekompetanse for brukeren. Dette kan bidra til å utfordre likeverdig tilgang og likeverdige muligheter. Det er essensielt at videre arbeid med persontilpasset medisin er bevisst på risiko for uønsket variasjon i tilgang, for eksempel variasjon som kan tilskrives sosial ulikhet i helse, helsekompetanse eller språklige og kulturelle barrierer.
Bærekraft
Persontilpasset medisin utløser ressursbehov på flere områder, for eksempel personell og tidsbruk, finansiering av medisinsk utstyr og av medikamentell behandling. Det er imidlertid en forventning at økt bruk av persontilpasset medisin kan bidra til ressursbesparelser i form av lavere utgifter og belastning knyttet til virkningsløse eller skadelige helsetiltak. For helsenæringen er persontilpasset medisin et satsingsområde som kan gi verdiskaping.
Foreløpig mangler kost-nytte og effektdata for mange av behandlingsprinsippene som omtales i strategien. Det er derfor viktig i arbeidet med implementeringen av strategien å finne en god balanse mellom satsningsvilje på lovende diagnostiske og behandlingsmessige metoder og relevante mekanismer for kontroll i finansiering av tiltak der den dokumenterte effekten er preget av usikkerhet. Innslaget av forskning i feltet er relativt stort, og bør inkludere studier av helseøkonomiske aspekter der det er mulig.
Strategiens utgangspunkt er at prinsippene for prioritering i helsetjenesten også vil gjelde ved innføring av metoder innenfor persontilpasset medisin og at oppbygging av feltet bidrar til bærekraft i helse- og omsorgstjenesten.