Regjeringens politikk for persontilpasset medisin
Regjeringens visjon
Regjeringens visjon for utvikling og implementering av persontilpasset medisin er:
Persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet.
Den medisinsk-teknologiske utviklingen i retning av mer persontilpasset medisin kan bidra til flere gode leveår, forbedret helserelatert livskvalitet og økt mestring av livet med sykdom. Persontilpasset medisin kan bety mer treffsikker behandling og færre bivirkninger for pasienten, men bringer også med seg usikkerheter knyttet til kostnadseffektivitet og ressursbruk. Ny kunnskap om samspillet mellom menneskets biologi, livsstil og miljø kan gi grunnlag for forebyggende tiltak. Nye diagnostiske verktøy kan gi presis diagnose raskere, og dermed mulighet for å starte skreddersydd behandling og oppfølging på et tidligere tidspunkt og forebygge helsetap.1
Tilgangen til persontilpasset medisin skal være mest mulig likeverdig i hele landet, tilbudet skal være trygt og holde høy kvalitet. Dette fordrer tverrfaglighet, variert og oppdatert kompetanse, samarbeid, funksjonsdeling, systematisk kunnskapsgenerering, samt koordinering og samarbeid om infrastruktur. Regjeringens strategi setter rammene for hvordan tjenestene kan ta del i, og møte utviklingen, på en bærekraftig måte.
Regjeringen vil legge til rette for at persontilpasset medisin inkluderer forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Strategien omfatter alle aktuelle fag- og teknologiområder.
Realisering av visjonen forutsetter en fortsatt nasjonal koordinering av feltet, og nasjonale tiltak. For å lykkes må tilbudet bygges opp i tjenesten. Samtidig må arbeidet følge etablerte ansvarslinjer og roller for å sikre forankring og samordnet utvikling. Strategien har et tidsperspektiv frem mot 2030. Det er et mål at strategien gjør seg selv overflødig i takt med at utviklingen blir en naturlig del av tjenestene.
Strategien bygger videre på prinsippene fra strategien om persontilpasset medisin som Helsedirektoratet utarbeidet for perioden 2016-2021. Prinsippene peker på generelle hensyn fra verdigrunnlaget i helse- og omsorgstjenesten, som likeverdig tilgang til persontilpasset medisin, ivaretakelse av personvern og individets integritet, bærekraft i tjenestene og de generelle prinsippene for prioritering innenfor helse. Persontilpasset medisin må innrettes etter de samme hensynene og prinsippene. Den nasjonale strategien søker å bidra til å løse utfordringer som kan oppstå i møte med disse.
Målområder
Tre målområder vil bidra til å realisere visjonen:
1. Likeverdig tilgang til persontilpasset medisin hvor pasientbehandling, systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.
Innføring av persontilpasset medisin skal skje kunnskapsbasert. Dette krever gode overganger og sammenhenger mellom forskning, diagnostikk og pasientbehandling i alle deler av tjenestene. Systematisk kunnskapsbygging gjennom praksis og analyser av data fra klinisk praksis, observasjonsstudier eller registerdata kan bidra til å styrke dokumentasjonsgrunnlaget både om effekt og helseøkonomi. En sammenhengende forsknings- og innovasjonsinnsats, fra grunnforskning til anvendt klinisk forskning i samarbeid mellom fag- og forskningsmiljøer i helse- og omsorgstjenesten, universitets- og høyskolesektoren og næringslivet, legger grunnlaget for fremtidig utvikling.
2. En helse- og omsorgstjeneste som har relevant kompetanse til å møte individets behov knyttet til persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.
Persontilpasset medisin er høyteknologisk og spesialisert virksomhet hvor utviklingen skjer raskt. Målet om en kompetent og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste synliggjør behovet for relevant fag- og teknologikompetanse både hos helsepersonell og andre personellgrupper i alle deler av tjenestene som arbeider med persontilpasset medisin. Kunnskap skapes gjennom forskning, erfaring og praksis. Tverrfaglighet og samarbeid mellom helseforetak og andre sektorer er sentralt. Persontilpasset medisin fører med seg nye utdannings- og informasjonsbehov, både for helsepersonell og i befolkningen.
3. Effektiv og sikker bruk, analyse, deling og lagring av storskala helsedata som inngår i persontilpasset medisin for helsehjelp, tjenesteutvikling og forskning innenfor rammene av den enkeltes integritet og personvern.
Utviklingen og implementeringen av persontilpasset medisin innebærer innsamling av store datamengder. Det gir behov for å effektivt bruke, analysere, dele og lagre nye typer helsedata og økt bruk av storskalaanalyser. Norge har gode biobanker og helseregistre, og i universitets- og høyskolesektoren finnes et erfaringsgrunnlag for behandling av stordata som kan videreutvikles inn mot helsetjenestene.
Det offentlige investerer mye ressurser i å bygge opp infrastruktur for generering, lagring, bearbeiding og bruk av stordata. Vi har imidlertid ikke råd til å dublere slik kapasitet og tilhørende kompetanse i universitets- og høyskolesektoren eller i andre deler av offentlig sektor. Derfor må sektorene samarbeide om investeringsplaner, kompetansebygging og bruk. Slikt infrastruktursamarbeid fordrer forutsigbare rammer, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Effektiv innføring av relevante IKT-verktøy krever også nasjonal harmonisering i praktiseringen av regelverket. Sikker lagring og behandling av helseopplysninger er en forutsetning for å ivareta personvern og befolkningens tillit til helsetjenesten og til forskning innenfor persontilpasset medisin.
Hva er nytt i regjeringens strategi?
Strategien bygger videre på den nasjonale strategien for persontilpasset medisin fra 2016. Strategien inntar et forløpsperspektiv, noe som innebærer at potensielle muligheter for forebyggende helsearbeid knyttet til persontilpasset medisin vektlegges, i tillegg til diagnostikk, behandling og oppfølging. Dette favner både forebygging i et folkehelseperspektiv, for eksempel knyttet til risikostratifisering av screeningprogrammene, og individrettede tiltak som for eksempel kosthold, aktivitetsnivå og kolesterolsenkende behandling.
Persontilpasset medisin er ikke lenger bare relevant for pasienter som behandles og følges opp av spesialisthelsetjenesten. Økt kunnskap om biologiske risikofaktorer gir også muligheter for innovativ og forbedret oppfølging av pasienter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Selv om persontilpasset medisin gradvis blir en del av etablert helsehjelp, er innslaget av forskning fortsatt relativt stort på feltet, og integrasjon av forskningsaktivitet i pasientbehandlingen er et sentralt premiss for en vellykket implementering av persontilpasset medisin i tjenestene. Denne strategien tar derfor opp i seg og bygger videre på Handlingsplan for forskning og innovasjon innen persontilpasset medisin.2
Feltet var i 2016 preget av utbygging av infrastruktur for dataproduksjon, særlig innenfor genomsekvensering, og tilhørende behov for standardisering og datalagring. Utviklingen innenfor persontilpasset medisin innebærer at helsetjenestene i større grad enn tidligere blir datadrevet, noe som stiller fornyede krav til digital infrastruktur, tilgang til data, digital samhandling, samt lagring og bruk av data. Strategien omfatter nå et bredere spekter av data enn genomikk (figur 1), særlig andre former for «omikk»3 data og høyoppløselige og fysiologisk/molekylære bildedata.
Der den forrige strategien la vekt på kreft, infeksjonssykdommer og sjeldne, arvelige sykdommer, vil denne strategien omtale behovet for å dekke alle fagområder. Fag- og forskningsmiljøer, myndigheter og helsenæringen har høstet innsikt og erfaringer fra de tre prioriterte fagområdene fra forrige strategi. Innsatsen innenfor fagområdene som er kommet lengst fortsetter og vil bidra med å spre kunnskap, kompetanse og verktøy i det videre arbeidet med implementering av persontilpasset medisin i Norge.
Figur 1: Omfang av heterogene data som inngår i persontilpasset medisin
Kilde: Helse Nord RHF (2021): «Hvordan skal vi tilby persontilpasset medisin i Helse Nord?»
Regjeringens strategi for persontilpasset medisin ses i sammenheng med pågående utviklingsarbeid4 og oppfølging av allerede igangsatt arbeid.5