13 Merknader til lovbestemmelsene

13.1 Lov om Norges Bank og pengevesenet mv.

Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Til § 1-1 Landets sentralbank

Første ledd fastslår at Norges Bank er landets sentralbank. Dette er en videreføring av gjeldende sentralbanklov § 1 første punktum. Samme formulering følger av Grunnloven § 33.

Annet ledd viderefører gjeldende § 2 fjerde ledd første punktum, med tillegg av at Norges Bank som eget rettssubjekt har partsevne.

Se nærmere omtale i kapittel 3.1.

Til § 1-2 Formålet for sentralbankvirksomheten

Paragrafen omhandler formål for Norges Banks sentralbankvirksomhet. Bankens formål og oppgaver fremkommer av henholdsvis § 1-2 og § 1-3. Formålsbestemmelsen er drøftet i kapittel 3.2.3.

Første ledd gir uttrykk for de overordnede målene. Å opprettholde et fungerende pengevesen med en stabil pengeverdi er et av formålene, og gjeldende pengepolitiske forskrift er en operasjonalisering av dette formålet. Videre fastslås det i første ledd at banken skal fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Gjeldende lov gir ikke Norges Bank et eksplisitt ansvar for å fremme finansiell stabilitet utover oppgaven som långiver i siste instans og ansvar for å fremme et effektivt betalingssystem. Banken får nå et klart uttrykt ansvar for å fremme finansiell stabilitet. Loven bringes med det nærmere den gjeldende forståelse av bankens ansvar. Sentralbanken kan ikke alene sørge for stabilitet i det finansielle systemet. Finansdepartementet har det overordnede ansvaret og Finanstilsynet har en viktig rolle gjennom regulering av og tilsyn med finanssektoren. Banken skal ellers bidra med de virkemidlene den har tilgjengelig og gjennom rådgivning, se forslag til §§ 1-3 og 1-5.

Av annet ledd fremgår det at sentralbanken skal «bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting». Målene i første ledd er av vesentlig betydning for produksjon og sysselsetting og disse størrelsene påvirkes av bankens virkemiddelbruk. Pengepolitikken har også en viktig rolle i konjunkturstyringen. Ordet «høy» innebærer en tydelig markering av hensynet til produksjon og sysselsetting. I uttrykket «bidra» ligger det at Norges Bank ikke kan ha et hovedansvar for å skape en høy produksjon og sysselsetting, men at dette hensynet skal inngå i de avveiinger banken foretar.

Til § 1-3 Sentralbankvirksomheten

Paragrafen gir en oversikt over de sentrale oppgavene som ligger til Norges Bank for at den skal kunne fylle sitt formål slik det er uttrykt i § 1-2. Paragrafen er ny, men viderefører flere av de oppgavene som er nevnt i § 1 i gjeldende sentralbanklov. Det vises til drøftelsen av bestemmelsen i kapittel 3.2.4.

Første ledd legger ansvaret for utøvelsen av pengepolitikken til Norges Bank. Sentralbanken skal både være den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken. Formuleringen gjenspeiler at Norges Bank er eneste utøvende myndighet på dette området. Rådgivningsfunksjonen i pengepolitikken må ses i sammenheng med at det er Kongen i statsråd som treffer vedtak om det operasjonelle målet for pengepolitikken, men at banken skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes, jf. § 1-4 første ledd. Bestemmelsen kan også ses i sammenheng med bankens plikt til å gi råd til departementet når det er behov for tiltak av andre for å oppfylle bankens formål, jf. § 1-5 annet ledd.

Annet ledd omhandler bankens rolle i arbeidet med finansiell stabilitet. Til forskjell fra første ledd der sentralbanken har eneansvar, er Norges Bank innenfor arbeidet med finansiell stabilitet ikke det eneste utøvende myndighetsorganet. Mens det i første ledd står at Norges Bank skal «være den» utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken, skal banken også «ha» utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet. På dette området vil sentralbanken ha utøvende myndighet sammen med Finansdepartementet og Finanstilsynet. Banken har eneansvar for enkelte oppgaver innen finansiell stabilitet, for eksempel som långiver i siste instans og som tilbyder av likviditet. Banken har plikt til å gi råd til departementet når det er behov for tiltak av andre enn banken i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet, jf. § 1-5 annet ledd.

Tredje ledd viderefører sentralbankens oppgave med å utstede pengesedler og mynter. Hva denne oppgaven innebærer, er utdypet i §§ 3-4, 3-5 og 3-6. Videre fremgår sentralbankens ansvar for det sentrale oppgjørssystemet og for overvåking av hele betalingssystemet. Dette ansvaret er utdypet i § 3-3. Det er en presisering av gjeldende rett der tolkningen er at ansvaret for det sentrale oppgjørssystemet og overvåkingsplikten følger av plikten til å fremme et effektivt betalingssystem og av generalfullmakten i sentralbankloven § 1.

Fjerde ledd omhandler sentrale virkemidler for at banken skal kunne utføre sine oppgaver. Bestemmelsen fastslår at Norges Bank kan ta imot innskudd fra og yte kreditt til banker og andre foretak i finansiell sektor, samt at banken kan handle i finansmarkedene og utføre aller former for finansielle tjenester. Se nærmere om disse virkemidlene i § 3-1.

Femte ledd fastslår at Norges Bank eier landets offisielle valutareserver og at banken skal sørge for en effektiv og forsvarlig forvaltning av reservene. Dette er en tydeliggjøring, men ikke en endring av gjeldende system. Med effektivitet menes at det skal være en avveiing mellom kostnader og bidrag til avkastning og til styring av operasjonell risiko. Forvaltningen er forsvarlig når sentralbanken foretar en bevisst avveiing mellom hensynet til likviditet, den forventende avkastningen og den risiko som tas. Bestemmelsen er utdypet i § 3-2.

I sjette ledd gis Norges Bank en generalfullmakt til å sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank, selv om slike tiltak ikke er eksplisitt nevnt i loven. Det er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i gjeldende lov § 1 annet ledd første punktum.

Til § 1-4 Sentralbankens uavhengighet

Paragrafen regulerer sentrale sider av regjeringens adgang til å treffe vedtak om sentralbankens virksomhet. Når bestemmelsen legger myndighet til Kongen i statsråd, er det et uttrykk for at kompetansen etter paragrafen ikke kan delegeres.

Første ledd fastslår at Kongen i statsråd kan treffe vedtak om målene for sentralbankvirksomheten, jf. § 1-2 og § 1-3. Før vedtak treffes, skal banken gis anledning til å uttale seg. Etter at vedtak er truffet skal det meddeles Stortinget. Slik meddelelse kan skje i forbindelse med neste planlagte stortingsmelding. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.2.

Annet ledd regulerer regjeringens adgang til å instruere Norges Bank i sin virksomhet etter sentralbankloven. Slike vedtak kan bare fattes av Kongen i statsråd og i ekstraordinære situasjoner. Hva som vil være «ekstraordinære situasjoner» er etter sin natur vanskelig å forutsi. Terskelen for denne typen instruksjon skal være høy. Adgangen til instruksjon bør for eksempel ikke benyttes i saker der det er faglig uenighet mellom regjeringen og Norges Bank om hvordan bankens virkemidler skal innrettes for å oppfylle de målene banken er gitt etter sentralbankloven. Det kan likevel ikke utelukkes at det vil kunne oppstå situasjoner der Norges Banks bidrag må ses i en bredere sammenheng, og andre hensyn må tillegges større vekt enn det som ble forutsett da bankens formål ble formulert. Siktemålet med bestemmelsen er å gi sentralbanken en høy grad av uavhengighet i dens bruk av virkemidler etter loven. Avgrensningen til bankens «virksomhet etter loven» viser til de tilfeller der sentralbanken utleder sin kompetanse fra sentralbankloven, jf. § 1-3. I de tilfeller der banken har kompetanse direkte etter, eller etter delegasjon med grunnlag i, annen lovgivning, vil det gjelde alminnelig forvaltningsrettslig instruksjonsadgang så fremt lovgrunnlaget ikke fastsetter noe annet. Det samme er tilfelle når sentralbankloven legger kompetanse til Kongen. For eksempel gjelder § 1-4 annet ledd ikke for pålegg om utførelse av finansielle tjenester for staten etter lovforslaget § 3-7 om «Statens bank»; da gjelder i stedet alminnelig forvaltningsrettslig instruksjonsadgang. Prosedyrekravene for instruksjon etter § 1-4 annet ledd videreføres fra gjeldende lov. Før vedtak treffes, skal banken gis anledning til å uttale seg. Etter at vedtak er truffet skal det meddeles Stortinget så snart som mulig i meldings form. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.3.

Til § 1-5 Norges Banks rådgiving

Paragrafen viderefører gjeldende § 3 første og annet ledd med noen mindre språklige endringer som ikke er ment å endre innholdet i rådgivningsplikten sammenlignet med i dag.

Første ledd gjelder saker hvor departementet ønsker å få bankens vurderinger. Rådgivningsplikten gjelder både i enkeltsaker og for rådgivning på mer regelmessig basis.

Annet ledd gjelder Norges Banks plikt til å gi departementet råd når det er behov for tiltak av andre enn banken for å oppfylle formålet for sentralbankvirksomheten. Formuleringen i dagens § 3 annet ledd viser til tiltak av «penge-, kreditt- og valutapolitisk karakter». Disse begrepene er brukt flere steder i gjeldende sentralbanklov, men har likevel ikke en klar avgrensning. De må uansett kunne anses omfattet av den nye formuleringen som knytter tiltakene til oppfyllelsen av formålet. At tiltakene knyttes til formålet medfører at Norges Bank ikke har plikt til å informere om sine vurderinger av politikkområder som ligger utenfor bankens ansvarsområder, som for eksempel eventuelle tiltak innen skattepolitikk eller utdanning.

Se nærmere kapittel 4.4.4.

Til § 1-6 Plikt til å informere departementet

Paragrafen erstatter gjeldende § 2 annet ledd om at banken, før den treffer vedtak av særlig viktighet, skal forelegge saken for departementet. I stedet for en slik foreleggelsesplikt, foreslås det i § 1-6 en bestemmelse om at Norges Bank skal informere departementet om saker av viktighet.

At det er tale om saker av «viktighet» og ikke bare saker av «særlig viktighet», medfører at informasjonsplikten favner videre enn dagens foreleggelsesplikt. Det er ikke krav om at departementet får informasjon før banken treffer vedtak eller lignende. Det vil likevel være viktig at departementet i enkelte saker og på særlige områder informeres før banken treffer vedtak eller offentliggjør en sak. Dette gjelder blant annet av hensyn til at det kan være behov for koordinert respons eller lignende. I noen tilfeller må informasjonen som gis være fortrolig.

Plikten til å informere departementet er ikke begrenset til saker hvor det treffes et formelt vedtak i banken. I utgangspunktet er det opp til Norges Bank å avgjøre hva som er en sak av viktighet. Norges Bank og departementet bør i praksis finne ut hva som er en egnet form på informasjonsutvekslingen.

Se nærmere kapittel 4.5.4.

Til § 1-7 Informasjon til offentligheten

Første ledd viderefører § 3 tredje og fjerde ledd om at banken skal informere om penge-, kreditt- og valutaforholdene og at banken skal informere offentligheten om de vurderinger som har vært grunnlaget for beslutninger som gjelder utøvelsen av pengepolitikken, men utvider grunnlaget for informasjonsplikten noe. At banken skal informere om «grunnlaget for sine beslutninger» omfatter blant annet relevant bakgrunnsmateriale og de avveininger som ligger til grunn for bankens beslutninger. Den nye ordlyden er knyttet til formålet etter § 1-2 og vil dermed også omfatte arbeidet med å fremme finansiell stabilitet og et effektivt og sikkert betalingssystem. Banken skal ikke måtte informere om enhver beslutning som treffes i virksomheten. Den nærmere avgrensningen av informasjonspliktens innhold må tilligge bankens skjønn.

Det er ikke foreslått at bestemmelsen skal inneholde formkrav til hvordan informasjonen skal gis. Dette er også i tråd med gjeldende rett. Norges Bank bør selv kunne vurdere når og hvordan denne informasjonen best gjøres kjent.

Annet ledd fastslår at Norges Bank skal sørge for at veiledende valutakurser mot norske kroner er tilgjengelige for offentligheten, og er en videreføring av innholdet i gjeldende sentralbanklov § 24 første punktum og forskrift om Norges Banks notering av markedskurser for valuta uttrykt i norske kroner. Det er ikke krav om at Norges Bank selv forestår kursnoteringen, så lenge banken sørger for at slik informasjon gjøres tilgjengelig via bankens offisielle internettsider eller lignende.

Se nærmere omtale i kapittel 4.6.4.

Til § 1-8 Rapportering til Stortinget

Første leddførste punktum viderefører gjeldende § 30 tredje ledd annet punktum om departementets plikt til å gi Stortinget meddelelse om virksomheten i Norges Bank.

Første ledd annet punktum fastslår at representantskapet rapporterer til Stortinget om tilsynet med banken etter § 4-1 fjerde ledd. Dette viderefører gjeldende rett, jf. sentralbankloven § 30 fjerde ledd.

Annet ledd fastslår at Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget. Dette er en videreføring av gjeldende sentralbanklov § 2 fjerde ledd annet punktum.

Se nærmere kapittel 4.7.4.

Til § 1-9 Pengeenheten

Paragrafen viderefører gjeldende § 4 første ledd og fastslår at den norske pengeenhet er en krone, og at kronen deles i hundre øre.

Gjeldende § 4 annet og tredje ledd omtaler kronens kursordning. Begge leddene anses overflødige i ny lov. Se nærmere kapittel 5.1.4.

Til § 1-10 Andre oppgaver

Paragrafen gir Kongen i statsråd myndighet til å legge oppgaver til Norges Bank utover dem som allerede følger av sentralbankloven, herunder å delegere beslutningsmyndighet til banken. Det er et vilkår at slike oppgaver naturlig faller inn under sentralbankvirksomheten formål angitt i § 1-2 første ledd. Når bestemmelsen legger kompetansen til Kongen i statsråd, er det uttrykk for at kompetansen ikke kan delegeres. Som utgangspunkt antas det å gjelde ordinær forvaltningsrettslig adgang til å instruere Norges Bank når banken utøver myndighet på grunnlag av delegert kompetanse. Dersom instruksjonsadgangen skal avskjæres i tråd med lovforslaget § 1-4 annet ledd, må det begrunnes med hjemmel i det kompetansegrunnlaget delegasjonen gjøres. Det følger av annet og tredje punktum at banken skal gis anledning til å uttale seg før slike vedtak treffes, og at vedtak skal meddeles Stortinget. Det siste ivaretar hensyn til åpenhet om, og demokratisk forankring av, de oppgavene som legges til banken. Slik meddelelse kan for eksempel gis i den årlige Finansmarkedsmeldingen.

Se kapittel 3.2.4.3.

Til § 1-11 Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland

Paragrafen synliggjør Norges Banks oppgave med å forvalte Statens pensjonsfond utland, jf. det kompetansegrunnlaget som følger av lov om Statens pensjonsfond §§ 2 annet ledd og 7.

Til § 1-12 Lovens virkeområde

Første ledd fastslår at loven skal gjelde Norges Banks virksomhet i og utenfor Norge. En slik bestemmelse om lovens geografiske virkeområde er ny sammenlignet med gjeldende sentralbanklov.

Annet ledd fastslår at bestemmelsene om tvungent betalingsmiddel i §§ 3-5 og 3-6 gjelder på Svalbard, jf. lov om Svalbard § 3.

Etter tredje ledd legges det for øvrig til Kongen å avgjøre lovens anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Se nærmere omtale i kapittel 5.2.4.

Kapittel 2 Norges Banks organisasjon

I. Innledende bestemmelser

Til § 2-1 Norges Banks organer

Paragrafen fastslår at banken skal ha et hovedstyre, en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet og et representantskap. Hovedstyret omtales i merknadene til §§ 2-3 til 2-5, komiteen omtales i merknadene til §§ 2-6 til 2-8 og representantskapet omtales hovedsakelig i merknadene til §§ 2-16 til 2-18 og 4-1.

Til § 2-2 Sentralbanksjef og visesentralbanksjefer

Første ledd fastslår at Norges Bank skal ha en sentralbanksjef og to visesentralbanksjefer, og representerer en videreføring av dagens ordning.

Annet ledd fastslår at sentralbanksjefen er leder av hovedstyret og av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og daglig leder av Norges Bank, se § 2-11 og spesialmerknad til § 2-4 fjerde ledd som omtaler hva som omfattes av den daglige ledelsen av bankens virksomhet og den daglige ledelsen av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland (jf. § 2-13). Sentralbanksjefen vil, sammen med de to visesentralbanksjefene, være bindeledd mellom hovedstyret, komiteen og bankens administrasjon.

Visesentralbanksjefene er stedfortredere for sentralbanksjefen i rollene som styreleder og leder av komiteen, jf. §§ 2-3 tredje ledd og 2-6 annet ledd. Disse bestemmelsene tilsvarer utvalgets forslag til § 2-2, med enkelte justeringer.

II. Hovedstyret

Til § 2-3 Sammensetning av hovedstyret

Paragrafen gjelder hovedstyrets sammensetning, herunder antall medlemmer, styreledelse og prosedyrer for oppnevning av medlemmer. Hovedstyrets oppgaver og saksbehandling fremgår av henholdsvis §§ 2-4 og 2-5.

Første ledd fastslår at hovedstyret skal bestå av ni medlemmer sammensatt av sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer. De eksterne styremedlemmene oppnevnes av Kongen i statsråd for fire år av gangen. Disse kan gjenoppnevnes for en samlet periode på tolv år. Dersom et eksternt medlem trer ut av hovedstyret i oppnevningsperioden, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av perioden. Dette viderefører ordningen som i dag gjelder for hovedstyremedlemmer, jf. sentralbankloven § 6 annet ledd. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene ansettes på åremål. Se nærmere § 2-9. Dagens lovkrav om at det hvert annet år oppnevnes vekselsvis tre og fire medlemmer for å ivareta behovet for kontinuitet i styrearbeidet antas ikke nødvendig å videreføre. Det vil gi noe mer fleksibilitet, innenfor den rammen hensynet til kontinuitet uansett vil sette. Når bestemmelsen legger oppnevningsmyndigheten til Kongen i statsråd, er det et uttrykk for at kompetansen ikke kan delegeres.

Annet ledd gjelder ansatterepresentasjon i hovedstyret i administrative saker. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett om at representantene fra de ansatte ikke deltar i andre saker enn administrative saker, jf. gjeldende sentralbanklov § 6 tredje ledd. De ansatte vil fortsatt delta i budsjettsaker. Etter forslaget fastsetter hovedstyret hva som er en administrativ sak, uten at dette lovfestes. Denne oppgaven ligger etter gjeldende lov § 5 femte ledd fjerde punktum til representantskapet.

Det følger av tredje ledd at sentralbanksjefen er leder av hovedstyret. Kongen i statsråd utpeker første og andre nestleder av hovedstyret blant visesentralbanksjefene. Se også merknad til § 2-2.

Fjerde ledd angir hvem som ikke kan være styremedlemmer. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett for hovedstyret, jf. sentralbankloven § 6, men med noen justeringer. I stedet for at kun embetsmenn i øvrige departementer enn Finansdepartementet og Statsministerens kontor er avskåret fra å være styremedlemmer, gjelder dette nå medarbeidere i departementene generelt. Nærstående av medarbeidere i andre departementer enn Finansdepartementet og Statsministerens kontor er ikke avskåret fra å fungere som styremedlemmer, jf. bokstav j, som ikke viser til bokstav e. I bokstav j tredje punktum er det presisert at barn, stebarn og foreldre av personer som er nevnt som nærstående i bokstav j annet punktum, også regnes som nærstående.

Etter femte ledd kan departementet gi bestemmelser om styremedlemmenes forhold til andre foretak, herunder adgang til å drive eller eie annen næringsvirksomhet, drive egenhandel i finansielle instrumenter, påta seg andre lønnede oppdrag eller inneha andre verv. I dag ligger dette til Kongen, jf. sentralbankloven § 6 syvende ledd, og er delegert til Finansdepartementet, jf. kongelig resolusjon 21. juni 1985.

Av sjette ledd følger det at departementet fastsetter de eksterne styremedlemmenes godtgjørelse. Kongens myndighet etter gjeldende § 6 åttende ledd til å fastsette de eksterne hovedstyremedlemmenes godtgjørelse, er delegert til departementet.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.2.1.

Til § 2-4 Hovedstyrets oppgaver

Paragrafen regulerer hovedstyrets ansvar og oppgaver og det tas ikke sikte på vesentlige endringer fra dagens regulering av det samme i gjeldende sentralbanklov § 5. Hovedstyret vil – som dagens hovedstyre – ha ansvar for å føre tilsyn med virksomhetene i Norges Bank. Blant annet fordi sentralbanksjefen vil være medlem av hovedstyret, er det i tillegg behov for å opprettholde representantskapet som et uavhengig tilsynsorgan. Se nærmere omtale i kapittel 6.5.1 og 6.5.2 og forslag til § 4-1 samt merknadene til denne.

Hovedstyret har ansvar for styringen og driften av bankens virksomhet, jf. første ledd første punktum. Hovedstyrets myndighet til å forvalte virksomheten gjelder alle områder og oppgaver i banken med unntak av de oppgavene som i eller i medhold av loven er lagt til komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet, se nærmere omtale i kapittel 6.1.2.4 og forslag til § 2-7 i ny sentralbanklov. Første ledd annet punktum presiserer at hovedstyret har ansvaret for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Etter første ledd tredje punktum er det hovedstyrets ansvar å sørge for forsvarlig og effektiv organisering av banken. Dette innebærer blant annet at hovedstyret har ansvar for at administrasjonen får stilt til rådighet tilstrekkelig ressurser til å løse bankens oppgaver, herunder administrasjonens arbeid med å forberede saker til komiteen. Organiseringen må bidra til kostnadseffektivitet og god styring, og hovedstyrets oppfølging vil også være gjenstand for representantskapets vurderinger, jf. §§ 2-4 annet ledd og 4-2 og omtalen i 6.4.2.4. Hovedstyrets ansvar inkluderer videre fastsettelse av nødvendige styrende dokumenter på overordnet nivå for driften mv., herunder om styringsmodell, strategi, økonomistyring osv. Se også merknad til fjerde ledd nedenfor.

Annet ledd fastslår at hovedstyret skal fastsette planer og retningslinjer for Norges Banks virksomhet. Hovedstyret skal – som hovedstyret i dag – hvert år utarbeide forslag til budsjett for kommende driftsår, se annet ledd annet punktum og nærmere omtale i kapittel 6.1.2.4 og 6.5.3. Komiteen skal gis anledning til å uttale seg om budsjettet før hovedstyret legger frem sitt budsjettforslag for representantskapet. Hovedstyrets budsjettforslag utgjør en sak av viktighet iht. § 1-6 i ny sentralbanklov. Representantskapet vedtar bankens budsjett, se nærmere § 4-2 og merknadene til denne.

Tredje ledd fastslår at hovedstyret skal påse betryggende styring og kontroll. Bestemmelsen viderefører i hovedsak hovedstyrets ansvar for å påse at virksomheten er betryggende styrt og kontrollert. Hovedstyret skal ikke føre tilsyn med komiteens utøvelse av skjønnsmyndighet, men skal kontrollere blant annet at komiteen har gode prosedyrer og rutiner i arbeidet.

Fjerde ledd pålegger hovedstyret en plikt til å fastsette instrukser for den daglige ledelsen i sentralbankvirksomheten og Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland. Instruksene bør blant annet gi retningslinjer for rapportering til styret og avklare fullmakter etter § 2-11 annet ledd og § 2-13 tredje ledd. Det følger av § 2-2 annet ledd at sentralbanksjefen er daglig leder av Norges Bank som institusjon. Den daglige ledelsen av bankens virksomhet og den daglig ledelsen av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland er regulert i henholdsvis §§ 2-11 og 2-13. Både sentralbanksjefen og daglig leder for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland skal følge de pålegg og retningslinjer hovedstyret gir. Myndighet som angitt i §§ 2-11 og 2-13, begrenser hovedstyrets adgang til generelt å frata de daglige lederne de oppgavene og den myndigheten som hører under den daglige ledelsen. Dette innebærer at hovedstyret ikke kan legge hele eller deler av den daglige ledelsen til personer som ikke er underlagt de to daglige ledernes myndighet og hovedstyret kan ikke selv overta disses oppgaver i et slikt omfang at disse i realiteten fratas den daglige ledelsen av banken. Det er sentralbanksjefen som normalt uttaler seg utad på vegne av Norges Bank. Adgangen daglig leder for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland skal ha til å representere – eller uttale seg om – sitt ansvarsområde utad, må fastsettes av hovedstyret. Det vises til merknad til § 2-14 om adgangen til å binde banken avtalerettslig mv. Instruksen for daglig ledelse av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland skal sendes departementet til orientering før den fastsettes, og senere ved vesentlige endringer.

Femte ledd første og annet punktum lovfester at hovedstyret skal ha et revisjonsutvalg, og at medlemmene av revisjonsutvalget skal velges av og blant hovedstyrets eksterne medlemmer. I dag velges medlemmene av revisjonsutvalget blant hovedstyrets eksterne medlemmer, og departementet mener det bør fremgå i loven som et krav.

Etter sjette ledd kan hovedstyret oppnevne saksforberedende utvalg blant hovedstyrets medlemmer. Dette er en videreføring av gjeldende rett, men likevel slik at hovedstyret ikke kan legge besluttende myndighet til slike utvalg slik det åpnes opp for i gjeldende lov.

De ansatte skal være representert når et saksforberedende utvalg for bankens hovedstyre behandler administrative saker. Henvisningen til § 2-3 annet ledd viser at det er de ansatte som er valgt som representanter til hovedstyret som kan delta i slike saksforberedende utvalg.

Etter syvende ledd har hovedstyret kompetanse til å bestemme at forretningsmessig virksomhet som faller inn under sentralbankloven og virksomhet som ledd i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, skal utøves av selskap som Norges Bank helt eller delvis eier. Dette er en endring fra gjeldende ordning, hvor gjeldende sentralbanklov § 5 sjette ledd fastslår at representantskapet etter forslag fra hovedstyret kan treffe slike beslutninger. Forslaget medfører ingen skranker for valg av selskapsform. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper, tilsvarende som i dag.

Paragraf 2-4 syvende ledd medfører ingen endring av kompetansebestemmelsene for budsjett og årsregnskap. Dersom selskapsstrukturene vil gi budsjettmessige konsekvenser, må dette inngå i budsjettene som representantskapet vedtar etter forslag fra hovedstyret. Representantskapets ansvar for å føre tilsyn med selskaper som hovedstyret oppretter etter denne bestemmelsen vil ikke være endret sammenlignet med gjeldende rett. Representantskapets alminnelige tilsyns- og kontrollmyndighet etter § 4-1 i ny sentralbanklov vil også gjelde overfor virksomhet som måtte drives i slike selskaper, se omtale i kapittel 6.5 og særlig forslag til § 4-1 tredje ledd i ny sentralbanklov.

Etter åttende ledd har hovedstyret ansvar for beredskapsplaner på alle bankens områder. Det omfatter blant annet planer for sikring av bygget, trygg og sikker drift av viktige funksjoner, håndtering av finansielle kriser mv. Komiteen skal bistå i arbeidet med å utarbeide beredskapsplaner for finansielle kriser og skal gis anledning til å uttale seg før slike planer vedtas. I en krisesituasjon vil det være særlig behov for koordinering mellom hovedstyret og komiteen.

Til § 2-5 Hovedstyrets saksbehandling

Paragrafen gir bestemmelser om saksbehandlingen i hovedstyret. Som i gjeldende lov må hovedstyret for banken kunne fastsette nærmere bestemmelser om saksbehandling i hovedstyret.

Første ledd fastsetter hovedregelen om at saker skal behandles i møte. Med møte menes fysisk møte, der styremedlemmene er til stede i samme rom. For behandling av årsregnskap og årsberetning skal det etter forslaget gjelde som et absolutt krav at det gjennomføres fysisk møte. I andre saker kan leder av hovedstyre bestemme at en sak kan behandles skriftlig eller på annen betryggende måte. Hva som er en betryggende måte for saksbehandling vil variere med sakens betydning, om den haster osv. Det bør legges stor vekt på at annet enn helt kurante saker behandles slik at styremedlemmene kan høre og fortrinnsvis se hverandre samtidig for lik og god forståelse av diskusjonen. Et styremedlem kan alltid kreve møtebehandling av en sak, og hovedstyrets leder må da sørge for at saken kommer opp innen rimelig tid. Administrasjonen skal, som i dag, forberede grunnlaget for beslutninger som skal treffes i hovedstyret.

Annet ledd inneholder bestemmelser om vedtaksførhet. Minst fem medlemmer må delta i styrebehandlingen. Kravet gjelder den enkelte saken. Dersom et medlem er tilstede i møtet, men inhabil i en sak, må det være minst fem andre som kan delta i behandlingen av den aktuelle saken. For vedtak kreves at mer enn halvparten av de medlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for.

Tredje ledd stiller krav om protokollføring og viderefører dagens ordning, jf. sentralbankloven § 6 fjerde ledd. Nærmere krav til protokollens innhold følger ikke av ordlyden i bestemmelsen, men enkelte alminnelige minstekrav må være oppfylt, blant annet hvem som var til stede, hvilke saker som ble behandlet og hva som ble besluttet, inkludert eventuelle dissenser. I dag har hovedstyret og representantskapet nærmere bestemmelser i sine forretningsordener om protokollføring. Slike bestemmelser kan fastsettes i en forretningsorden for hovedstyret. I hvilken grad det skal skrives nærmere referater fra møtene, kan hovedstyret selv avgjøre. Protokoller fra hovedstyrets møter skal oversendes departementet.

Fjerde ledd gjelder saksforberedelse til hovedstyret. Sentralbanksjefen vil ha ansvaret for saksforberedelsen på de områdene som hører under sentralbanksjefens ansvar iht. § 2-11 og instruks og pålegg fastsatt av hovedstyret. Som styreleder har sentralbanksjefen også et overordnet ansvar for at saker som gjelder kapitalforvaltningen er tilstrekkelig godt forberedt og egnet for behandling i styret, jf. kapittel 6.4.1.4 om rollen til visesentralbanksjefen med særskilt ansvar for SPU. For saker som gjelder rådgiving til departementet om forvaltningen av SPU skal sentralbanksjefen eller visesentralbanksjefen påse at Norges Banks vurderinger og råd på en grundig og god måte dekker alle de problemstillinger og forhold som departementet er opptatt av, med sikte på å legge til rette for et godt beslutningsgrunnlag. Daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland forbereder saker som gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, jf. § 2-13 og instruks og pålegg fastsatt av styret, med mindre styret har bestemt noe annet. Daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland har rett og plikt til å være tilstede ved styrets behandling av saker som gjelder forvaltningen og til å uttale seg, hvis ikke styret i særlige tilfeller bestemmer noe annet eller daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland har gyldig forfall. Styrets adgang til å bestemme at daglig leder av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland ikke skal møte, er ment som en snever unntaksregel og tar blant annet sikte på saker som gjelder lederen selv, for eksempel der styret evaluerer lederens arbeid.

Femte ledd fastsetter at komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet skal gis anledning til å uttale seg før styret behandler saker som har betydning for komiteens arbeid. Det kan for eksempel være i beredskapssaker, i saker om retningslinjer for plassering av valutareservene, eller i saker som påvirker komiteens tilgang på ressurser fra bankens administrasjon. Det vil være naturlig at sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene er bindeledd mellom hovedstyret og komiteen i slike saker.

III. Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Til § 2-6 Sammensetning av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Første ledd regulerer sammensetningen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteen skal bestå av fem medlemmer, som er sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer. De eksterne medlemmene bør oppnevnes vekselvis for å sikre kontinuitet i komiteens arbeid. Disse oppnevnes for fire år av gangen, og samlet funksjonsperiode kan maksimalt være åtte år. Dersom et eksternt medlem trer ut av komiteen i oppnevningsperioden, kan et nytt medlem oppnevnes for den gjenværende delen av perioden. Kongen i statsråd kan oppnevne stedfortreder på midlertidig basis dersom et av de eksterne medlemmene på grunn av sykdom eller lignende ikke er i stand til å delta i komiteens arbeid for en periode av en viss varighet. En slik mulighet er hensiktsmessig for komiteens beslutningsdyktighet, jf. § 2-8 annet ledd.

Annet ledd fastslår at sentralbanksjefen er leder av komiteen, og at Kongen i statsråd utpeker første og andre nestleder av komiteen blant visesentralbanksjefene.

Tredje ledd er en parallell til tilsvarende bestemmelse for sammensetning av hovedstyret, se § 2-3 fjerde ledd.

Av fjerde ledd følger det at departementet kan gi bestemmelser om medlemmenes forhold til andre foretak. Se tilsvarende for styret i § 2-3 femte ledd.

Femte ledd fastslår at departementet fastsetter godtgjørelse for de to eksterne komitémedlemmene. For sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene fastsetter departementet godtgjørelse og pensjonsordning, jf. § 2-10.

Til § 2-7 Oppgaver for komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Første og annet ledd beskriver komiteens ansvar og oppgaver innen pengepolitikk og finansiell stabilitet. Ordlyden i de to leddene gjenspeiler at komiteen har eneansvar for utøvelsen av pengepolitikken, men at ansvaret for å fremme finansiell stablitet er delt mellom komiteen og hovedstyret. Komiteen skal bidra i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet gjennom rådgiving og bruk av de virkemidler den har til rådighet.

Komiteens ansvar i bankens arbeid med å fremme finansiell stabilitet innebærer også et ansvar for krisehåndtering. I finansielle kriser vil hovedstyrets og komiteens ansvarsområder kunne gripe inn i hverandre. Hovedstyret har ansvaret for bankens beredskapsplaner, håndtering av enkeltinstitusjoner, herunder lån på særskilte vilkår, samt ansvar for bankens generelle retningslinjer. I en krisesituasjon kan behovet for virkemidler endre seg brått, og det kan i særlige tilfeller være nødvendig for komiteen å fravike vedtak eller retningslinjer truffet av hovedstyret for å nå sine mål innen pengepolitikken eller i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet, jf. tredjeledd. Hovedstyret skal så vidt det er mulig gis anledning til å uttale seg før slike avgjørelser treffes og styret skal uansett orienteres så snart som mulig. Se nærmere omtale i kapittel 6.1.2.4. Komiteen skal for øvrig bistå hovedstyret i arbeidet med å utarbeide beredskapsplaner for finansielle kriser, jf. § 2-4 åttende ledd.

Komiteen har ansvaret for å informere offentligheten om beslutninger komiteen treffer og grunnlaget for beslutningene, jf. fjerde ledd og lovforslaget § 1-7. Det innebærer blant annet at komiteen skal godkjenne og publisere rapporter som beskriver og begrunner bankens politikkutøvelse og rådgivning på komiteens områder. For øvrig må komiteen selv avgjøre hvilke beslutninger som offentliggjøres og tidspunkt og form for dette. Se også merknader til § 2-8 fjerde ledd.

Fordelingen av ansvar og oppgaver mellom komiteen og hovedstyret følger av lovens angivelse av hovedstyrets og komiteens oppgaver og ansvar, se kapittel 6.1.2.4. Samtidig er det ikke mulig å sette et skarpt skille i loven, særlig for oppgaver innen finansiell stabilitet. Banken må selv ha et ansvar for å finne en god arbeidsform og arbeidsdeling mellom styret og komiteen. Etter femte ledd første punktum skal banken informere departementet om avgrensingen av komiteens ansvar og oppgaver. Det kan for eksempel gjøres i bankens årsberetning. Etter femte ledd annet punktum kan departementet gi utfyllende bestemmelser om avgrensningen av komiteens ansvar og oppgaver. Det antas at det normalt ikke vil være nødvendig å gi slike bestemmelser.

Til § 2-8 Saksbehandling i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet

Etter første ledd skal komiteen behandle saker i møte. Kravet om møtebehandling er noe strengere enn for hovedstyret, ved at sentralbanksjefen bare kan bestemme andre behandlingsformer «i særlige tilfeller», med mindre et medlem krever møtebehandling. Sakens karakter og betydning, hvor viktig det er med rask behandling av saken og muligheten for å samle komiteen vil være momenter i vurderingen av behandlingsform.

Annet ledd fastsetter krav til beslutningsdyktighet og flertallskrav. Minst tre medlemmer må delta i behandlingen av en sak, og minst ett av de eksterne medlemmene bør som hovedregel delta. En beslutning av komiteen krever at mer enn halvparten av komitémedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved begrunnet fravær av en viss varighet kan det oppnevnes et midlertidig medlem, jf. § 2-6 første ledd.

Tredje ledd fastsetter at komiteen kan gi sentralbanksjefen særskilt fullmakt til å avgjøre saker som hører inn under komiteen. Bestemmelsen stiller noe strengere krav til hvilke fullmakter som kan gis enn den tilsvarende bestemmelsen i § 2-11 annet ledd ved at den omhandler «særskilte» fullmakter. Det kan i medhold av tredje ledd ikke gis mer generelle fullmakter for de sentrale beslutningene som komiteen skal fatte. Videre fastsetter tredje ledd at sentralbanksjefen har en generalfullmakt til å avgjøre en sak når det er nødvendig å gjøre det raskt og det ikke er tid eller anledning til å kalle sammen komiteen.

Etter fjerde ledd skal komiteen føre protokoll. Om de generelle minstekravene til protokoll vises til merknaden til § 2-5 tredje ledd. Se også § 2-7 fjerde ledd om komiteens informasjon til offentligheten og merknadene til denne. Komiteen bestemmer selv i hvilket omfang det skal føres referater fra drøftelser i komiteen og om, og eventuelt hvordan, dette offentliggjøres.

Etter femte ledd er det sentralbanksjefen som har ansvaret for saksforberedelsene i komiteen.

IV. Daglig ledelse og ansatte mv.

Til § 2-9 Ansettelse av sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene

Paragrafen gjelder ansettelse av sentralbanksjef og visesentralbanksjefer. Disse ansettes av Kongen i statsråd.

Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene skal, som i dag, være heltidsansatte i banken. Etter første punktum ansettes sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene på åremål for seks år. Åremålet kan gjentas for ytterligere en periode på inntil seks år. Maksimal tjenestetid er tolv år i stillingene som henholdsvis sentralbanksjef og visesentralbanksjef, se nærmere omtale i kapittel 6.4.1.

Sentralbanksjef og visesentralbanksjefer bør normalt ansettes vekselvis for å sikre kontinuitet i den daglige ledelsen av banken og i ledelsen av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. I dag er det ikke krav i loven om vekselvis oppnevning av sentralbanksjef og visesentralbanksjefer, men i praksis oppnevnes ikke alle samtidig. Om vilkår for avskjed mv. vises til § 2-12, og om lønn mv. til § 2-10.

Til § 2-10 Lønn og pensjon

Paragrafen fastslår at departementet fastsetter sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes lønn og pensjonsordning.

Til § 2-11 Sentralbanksjefens oppgaver som daglig leder

Paragrafen omhandler sentralbanksjefens daglige ledelse av bankens virksomhet. Dette omfatter ikke saker eller sakstyper som kun hører under den daglige ledelsen av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland. Sentralbanksjefen skal som daglig leder gjennomføre vedtak truffet av hovedstyret.

Etter første ledd annet punktum omfatter ikke sentralbanksjefens daglige ledelse saker som etter sentralbankens forhold er av uvanlig art eller har stor betydning. I vurderingen av hva som er «uvanlig» vil bankens formål og oppgaver være viktige. Når en beslutning i loven er lagt til styret eller komiteen faller den også i utgangspunktet utenfor sentralbanksjefens daglige ledelse. I vurderingen kan det også være aktuelt å se på hvilken myndighet sentralbanksjefene i andre sentralbanker har selv om det da må tas hensyn til ulikheter i lovgivingen. Sentralbanksjefen kan etter annet ledd også gis myndighet til å avgjøre saker som ellers hører under hovedstyret eller når det er nødvendig at vedtak treffes raskt og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for hovedstyret. Forslaget innebærer en lovfesting av en bestemmelse som i dag følger av hovedstyrets forretningsorden (sentralbanksjefens generalfullmakt).

Etter første ledd tredje punktum vil sentralbanksjefen ha ansvar som daglig leder for sentralbankvirksomheten og for de administrative sakene som er felles for hele organisasjonen. Sentralbanksjefens ansvar for saker som også gjelder bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland skal sikre koordinering av virksomhet som blant annet skal ivareta Norges Bank som én juridisk enhet eller som gjelder Norges Bank som helhet. Avgrensningen innebærer at det fortsatt vil være grunnlag for å legge felles administrative funksjoner i sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen under sentralbanksjefens ansvarsområde. I kapittel 6.1.2.4 er det vist til eksempler på funksjoner som bør vurderes med sikte på felles organisering. Det følger av første ledd fjerde punktum at hovedstyret fastsetter den nærmere avgrensningen av ansvaret etter tredje punktum. En rekke funksjoner eller sakstyper vil finnes i begge virksomhetsområdene, uten at de enkelte saksavgjørelser er felles, men tvert imot gjelder konkrete forhold i det enkelte virksomhetsområdet alene. Hovedstyret må legge vekt på hva som er saklig fornuftig og hensiktsmessig organisering av slike funksjoner, i lys av rasjonell styring og oppfølgning av hvert av virksomhetsområdene. Konkrete avgrensninger og avklaringer av ansvarsområder må gjøres i sammenheng med hovedstyrets arbeid med å fastsette instrukser for den daglige ledelsen i sentralbankvirksomheten og Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland, jf. § 2-4 fjerde ledd.

Hovedstyret må hensynta sitt ansvar for å sørge for en samlet organisering av bankens virksomhet som også ivaretar behovet for effektive og kostnadsbesparende løsninger felles for områdene der hvor det er fornuftig og rasjonelt, jf. forslag til § 2-4 første og tredje ledd om at «hovedstyret skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av banken», og at virksomheten blir «betryggende styrt og kontrollert». Verken § 2-11 eller § 2-13 er til hinder for at hovedstyret beslutter at enkelte saksforhold – og da inkludert om felles administrative funksjoner – skal behandles og avgjøres av hovedstyret selv. Daglig leder er underordnet hovedstyrets instruksjonsmyndighet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som hovedstyret gir. Hovedstyret kan også omgjøre de beslutninger som daglig leder treffer. Hovedstyrets adgang til å instruere og omgjøre daglig leders beslutninger må skje innenfor en ramme som ikke medfører at styret fratar daglig leder de oppgavene og den myndigheten som hører under den daglige ledelsen eller overtar oppgaver i et slikt omfang at daglig leder i realiteten fratas den daglige ledelsen av sitt ansvarsområde.

Til § 2-12 Vilkår for avskjed mv.

Bestemmelsen gir vilkår for avskjedigelse for sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og de eksterne medlemmene av komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteens eksterne medlemmer har ikke et ansettelsesforhold i banken, men tilknytning i form av et verv. Oppgavenes art og hensynet til sentralbankens uavhengighet tilsier at innehaver av et slikt verv bør ha et lovfestet vern tilsvarende som for sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene.

Til § 2-13 Daglig ledelse av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland

I første ledd pålegges hovedstyret å ansette en daglig leder for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland for en periode på fem år. Åremålet kan gjentas for ytterligere en periode på inntil fem år.

Annet ledd beskriver daglig leders ansvar. Det fremgår av første punktum at daglig leder står for den daglige ledelsen av Norges Banks gjennomføring av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og at vedkommende skal følge retningslinjer og pålegg fra hovedstyret. Avgrensningen av daglig leders ansvar for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland må ses i sammenheng med avgrensningen av sentralbanksjefens daglige ledelse av bankens virksomhet, se kapittel 6.4.2.4 og merknaden til § 2-11 første ledd samt hovedstyrets ansvar for å fastsette instrukser for den daglige ledelsen for de to virksomhetsområdene, jf. § 2-4 fjerde ledd og styrets ansvar for å «sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av banken», og at virksomheten blir «betryggende styrt og kontrollert», jf. henholdsvis første og tredje ledd i § 2-4.

Paragraf 2-13 er ikke til hinder for at hovedstyret beslutter at enkelte saksforhold – herunder om felles administrative funksjoner i sentralbankvirksomheten og kapitalforvaltningen – skal behandles og avgjøres av styret selv. Daglig leder er underordnet styrets instruksjonsmyndighet, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Hovedstyret kan også omgjøre de beslutninger som daglig leder treffer. Hovedstyrets adgang til å instruere og omgjøre daglig leders beslutninger må skje innenfor en ramme som ikke medfører at hovedstyret generelt fratar daglig leder de oppgavene og den myndigheten som hører under den daglige ledelsen eller overtar oppgaver i et slikt omfang at han eller hun i realiteten fratas den daglige ledelsen av sitt ansvarsområde. Hovedstyret vil videre ikke kunne beslutte at saker som bare hører under den daglige ledelsen av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland skal overføres til eller legges under sentralbanksjefen. Bestemmelsen er ikke til hinder for at hovedstyret kan pålegge daglig leder av bankens forvaltning av Statens pensjonsfond utland oppgaver som for eksempel forvaltning av valutareservene eller andre oppgaver som naturlig hører sammen med kapitalforvaltning.

Det følger av fjerde ledd i § 2-5 om hovedstyrets saksbehandling at daglig leder skal forberede saker som gjelder forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, med mindre hovedstyret har bestemt noe annet, og at vedkommende som hovedregel har rett og plikt til å være tilstede ved hovedstyrets behandling av saker som gjelder forvaltningen og til å uttale seg, se omtale til § 2-5 i kapittel 6.2.2. Departementet viser i den forbindelse til Meld. St. 7 (2018–2019) side 33 om at hovedstyret har en viktig rolle i å utfordre administrasjonen i saker som legges frem for hovedstyret. Det vises videre til avsnitt 6.5.2.2.4 om at hovedstyret, i saker om råd om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland til departementet, har ansvar for å påse at det er uavhengighet mellom de om forestår saksforberedelsene og investeringsenheter eller personer i NBIM som kan få sine oppnådde resultater påvirket av mandatet.

I annet ledd annet punktum er det fastsatt en begrensning i ansvarsområdet for saker av uvanlig art eller stor betydning, se tilsvarende i aksjeloven § 6-14. Hvilke saker dette omfatter, må vurderes konkret på bakgrunn av den alminnelige virksomhet i forvaltningen.

Etter tredje ledd kan daglig leder avgjøre en sak etter fullmakt fra hovedstyret eller når det er nødvendig at vedtak treffes raskt og det ikke er tid eller anledning til å forelegge saken for hovedstyret. Daglig leder skal i slike tilfeller snarest skriftlig underrette hovedstyret om avgjørelsen.

Det følger av lovforslaget § 2-2 tredje ledd at sentralbanksjefen skal representere Norges Bank utad. Adgangen lederen for forvaltningen av SPU skal ha til å representere – eller uttale seg om – sitt ansvarsområde utad, må fastsettes av hovedstyret i instruksen om daglig leder av SPU.

Til § 2-14 Representasjon utad mv.

Paragrafen bygger i stor grad på lov om Folketrygdfondet § 11 samt aksjeloven §§ 6-30 til 6-33.

Paragrafen omhandler ikke adgangen til å uttale seg utad som er omtalt blant annet i merknad til § 2-4 fjerde ledd. Se også omtale i kapittel 6.6.4.

Første ledd gjelder hovedstyrets rett til å representere og å forplikte Norges Bank avtalerettslig i saker som avgjøres av hovedstyret, og for så vidt enhver avtale som forplikter Norges Bank.

Styremedlemmer og navngitte ansatte som hovedstyret gir signaturrett etter annet ledd, kan binde Norges Bank innenfor rammen av signaturretten. For sentralbanksjefen og daglig leder av bankens forvaltning av SPU vil dette i så fall gjelde utover det de ellers er legitimert til i henhold til § 2-14 henholdsvis tredje og fjerde ledd. Gjennom signaturrett etter annet ledd kan disse dermed gis større legitimasjon til å binde Norges Bank enn det som følger av oppgaven som daglig leder.

Tredje ledd omhandler sentralbanksjefens avtalekompetanse. I saker som hører under sentralbanksjefens daglige ledelse i henhold til § 2-11 kan sentralbanksjefen inngå avtaler og binde Norges Bank utad. Sentralbanksjefen trenger ikke egen signaturrett for avtaler som ligger innenfor ansvarsområdet for den daglige ledelse.

Fjerde ledd omhandler avtalekompetansen til daglig leder av bankens forvaltning av SPU. I saker som hører under den daglige ledelsen av kapitalforvaltningen etter § 2-13 kan vedkommende inngå avtaler og binde Norges Bank utad. Daglig leder av bankens forvaltning av SPU trenger ikke egen signaturrett for avtaler som ligger innenfor ansvarsområdet for den daglige ledelse.

Femte ledd omhandler overskridelse av representasjonsretten. Bestemmelsen er utarbeidet etter mønster av aksjeloven § 6-33.

Til § 2-15 Norges Banks ansatte mv.

Paragrafen viderefører hovedtrekk i sentralbankloven § 11 om bankens ansatte. Det vises for øvrig til at hovedstyrets myndighet etter § 2-4 første ledd første punktum som utgangspunkt omfatter saker om ansatte. Bestemmelsen gjelder for alle ansatte i Norges Bank, herunder for de ansatte i Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland.

Første ledd gjelder hovedstyrets kompetanse til å beslutte at banken skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan treffe avgjørelser som vil være bindende for banken.

Annet ledd gir hovedstyret myndighet til å gi bestemmelser om de ansattes forhold til andre finansforetak og bedrifter.

Tredje ledd gir, på nærmere angitte vilkår, hovedstyret adgang til å kreve at ansatte i banken mv. må fremlegge politiattest eller tilsvarende utenlandsk politiattest. Bestemmelsen retter seg mot personer som skal utføre arbeid eller tjeneste for banken, som skal utføre arbeid for en tjenesteleverandør til banken, eller ha adgang uten følge til Norges Banks bygg. Et grunnvilkår er at sikkerhetshensyn tilsier det. Ordlyden er språklig forenklet uten at noen realitetsendringer fra gjeldende lov § 11 fjerde ledd er tilsiktet. Videre fremgår det at departementet kan gi utfyllende forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet punktum, herunder bestemmelser om hvilke straffbare forhold som skal anmerkes på politiattesten og om behandlingen av politiattester som er fremlagt for banken.

Fjerde ledd gjelder hovedstyrets adgang til å bestemme at det skal innhentes kredittopplysninger for ansatte i banken mv. dersom sikkerhetshensyn tilsier det. Videre er det gitt forskriftshjemmel for departementet til å fastsette at banken skal ha adgang til å innhente opplysninger for å ivareta sikkerhetshensyn i forbindelse med personkontroll.

V. Representantskapet

Til § 2-16 Representantskapets oppnevning og sammensetning

Paragrafen gjelder representantskapets oppnevning og sammensetning. Gjeldende rett videreføres i all hovedsak. I likhet med hva som gjelder for hovedstyret, foreslås at det ikke lenger skal være en varaordning.

Første ledd fastslår at representantskapet skal bestå av femten medlemmer som velges av Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av perioden, kan Stortinget velge nytt medlem for den gjenværende delen av valgperioden.

Det følger av annet ledd første og annet punktum at hvert annet år skal vekselvis syv og åtte medlemmer tre ut av representantskapet, og at Stortinget blant medlemmene velger leder og nestleder for to år. Av tredje punktum følger det at gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av åtte år, mot tolv år i dag.

Tredje ledd medfører noen mindre justeringer i tråd med forslag til avskjæring av valgbare personer for styret (se merknad til § 2-3 fjerde ledd og omtale i kapittel 6.2.1.4).

Det følger av fjerde ledd at medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget.

Etter femte ledd skal representantskapet ha et sekretariat. Dette skal utføre sine oppgaver på vegne av og under styring av representantskapet, og tilsvarer ordningen i dag. Bestemmelsen fastsetter imidlertid at representantskapet skal representere Norges Bank som arbeidsgiver i saker som gjelder de ansatte i sekretariatet. Dette skal tydeliggjøre representantskapets og sekretariatets uavhengighet fra Norges Banks administrasjon for øvrig.

Representantskapets tilsynsansvar er regulert i forslaget til § 4-1, se merknad nedenfor.

Sjette ledd viderefører gjeldende sentralbanklov § 7 fjerde ledd.

Til § 2-17 Representantskapets oppgaver

Paragrafen fastslår at representantskapet fører tilsyn i samsvar med § 4-1, vedtar budsjett etter § 4-2, godkjenner regnskap etter § 4-3, utpeker revisor etter § 4-4 og fastsetter eventuell valgmåte for ansatterepresentanter til hovedstyret etter § 2-3 annet ledd tredje punktum.

Det er gjort noen mindre språklige endringer i kravene til hva uttalelsen om tilsynet med banken minst skal inneholde sammenliknet med gjeldende lov. Dette medfører ingen materielle endringer.

Til § 2-18 Representantskapets saksbehandling

§ 2-18 viderefører i hovedsak gjeldende § 7 femte og sjette ledd.

Første ledd tredje punktum fastsetter at det skal føres protokoll over forhandlingene. På samme måte som for hovedstyret, jf. § 2-5 tredje ledd, forutsettes det at protokollen angir eventuelle dissenser og protokolltilførsler. Av hensyn til klarhet i ansvarsforholdene for de vedtak som treffes, må det fremgå hvem som har dissentert mv.

I henhold til annet ledd tredje punktum kan sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller det foreligger gyldig forfall.

Kapittel 3 Norges Banks oppgaver og virkemidler

Til § 3-1 Kreditt til og innskudd fra banker mv.

Første ledd presiserer at oppgavene i bokstavene a til c skal være til fremme av formålet for sentralbankvirksomheten, jf. § 1-2.

Første ledd bokstav a viderefører og presiserer kretsen av mulige kontohavere fra dagens §§ 19, 20 og 22. Kretsen utvides sammenliknet med dagens lov, og avgrenses etter lovforslaget til foretak i finansiell sektor. Kravet om at kontohold eller kredittytelser skal være til fremme av formålet innebærer at banken skal avslå søknader om kontohold dersom dette vilkåret ikke er oppfylt. Banken kan etter bestemmelsens annet ledd gi nærmere bestemmelser om vilkår for innskudd og kreditt.

Første ledd bokstav b er en utvidelse av dagens § 21 første ledd ved at formuleringen åpner for bruk av et bredere sett av finansielle instrumenter og med adgang til å handle med verdipapirer også i fremmed valuta. Dette kan også være papirer med lang løpetid.

Første ledd bokstav c er en videreføring av dagens § 21 annet ledd, men begrepet «gjeldsdokumenter» er erstattet med det videre begrepet «finansielle instrumenter», som for eksempel kan omfatte derivater.

Annet ledd gir grunnlaget for Norges Banks sentrale virkemidler i pengepolitikken ved at banken kan bestemme rentene og andre vilkår for innskudd fra og utlån til de finansielle foretakene som har konto i banken. Banken kan med hjemmel i denne bestemmelsen også gi bestemmelser om hvilke foretak som skal få konto, og banken kan fastsette ulike vilkår for ulike typer foretak. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 19 annet ledd, § 20 og § 22 første og annet ledd.

Tredje ledd er ny bestemmelse som gir banken fullmakt til å kunne bruke reservekrav som et ledd i likviditetsstyringen. Slike reserver skal som hovedregel forrentes omtrent som andre innskudd.

Fjerde ledd er en direkte videreføring av dagens bestemmelse i § 19 tredje ledd om lån på spesielle vilkår (S-lån).

Femte ledd om at Norges Bank skal kreve betryggende sikkerhet for kreditt er ny, men i tråd med gjeldende praksis. Banken kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om sikkerhetsstillelse.

Sjette ledd er en videreføring av dagens bestemmelse i § 19 fjerde ledd om at banken kan ta sikkerhet i utlånsporteføljer uten samtykke fra låntakerne. I tillegg presiseres det at unntak også skal gjelde ved bankens senere avhending av slike porteføljer mv.

Paragraf 23 i gjeldende sentralbanklov om adgangen til å gi kreditt til styremedlemmer og ansatte, er tatt ut. Det hindrer likevel ikke at Norges Bank som arbeidsgiver kan gi personallån i begrenset omfang til bankens ansatte slik som i dag.

Til § 3-2 De offisielle valutareservene

Paragrafen er delvis en videreføring av § 24 annet punktum i gjeldende lov.

Første ledd første punktum viderefører at Norges Bank bestemmer hvordan reservene skal plasseres. I tillegg skal banken bestemme hvor store reservene skal være. Det er praksis i dag, men uten at det er regulert i loven.

I tråd med praksis under gjeldende lov er det presisert i annet punktum at reservene skal være tilgjengelige når de trengs for å oppfylle bankens formål og internasjonale forpliktelser, jf. § 3-10. Kravet om at reservene skal være tilgjengelige for å oppfylle bankens formål, erstatter den tidligere referansen til at plasseringen skal være «slik at de tjener den valutapolitikken som er fastlagt» i gjeldende sentralbanklov § 24. Henvisningen til bankens formål er også ment å gi veiledning om hvor store reserver som trengs. Større reserver enn nødvendig kan medføre en kostnad. Styret fastsetter retningslinjer om forvaltningen av valutareservene, men komiteen skal høres i forkant, og kan i særlige tilfeller fravike retningslinjer fastsatt av styret, jf. §§ 2-4 annet ledd og 2-7 tredje ledd.

Vesentlige endringer i størrelsen på valutareservene eller hvordan de plasseres, faller inn under saker av viktighet, jf. § 1-6. Vurderinger av størrelsen på valutareservene sett opp mot bankens behov bør inngå i rapporteringen til departementet.

Gjeldende sentralbanklov § 24 første punktum om kursnoteringer er flyttet til § 1-7 annet ledd om informasjonsplikt til offentligheten.

Til § 3-3 Betaling og oppgjør

Paragrafen er ny.

Første ledd fastslår at Norges Bank skal legge til rette for et stabilt og effektivt system for betaling, avregning og oppgjør mellom foretak med konto i banken, og kodifiserer Norges Banks arbeid med og ansvar for det sentrale oppgjørssystemet, Norges Banks oppgjørssystem (NBO). Det er ikke noe krav etter bestemmelsen at Norges Bank selv skal eie eller drifte oppgjørssystemet. Bestemmelsen er søkt utformet på en måte som gjør at eventuelle nye arbeidsformer og ny teknologi kan tas i bruk i avregnings- og oppgjørssystemet i takt med at betalingssystemene utvikler seg.

Av bestemmelsens annet ledd følger det at banken skal overvåke betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur. Dette omfatter også systemene for verdipapiroppgjør slik praksis er i dag. Bankens plikt til å overvåke gjelder betalingssystemet som helhet og omfatter alle transaksjoner, avregninger og oppgjør, inkludert de kunderettede systemene som Finanstilsynet fører tilsyn med. Finanstilsynets tilsynsansvar overfor de kunderettede delene av betalingssystemet innebærer blant annet at Finanstilsynet skal følge opp sikkerheten i disse systemene. Norges Bank bør i overvåkingen av betalingssystemet kunne nyttiggjøre seg Finanstilsynets vurderinger av de kunderettede systemene på en egnet måte, særlig når det gjelder sikkerheten i disse systemene. Bestemmelsen omfatter også kontanthåndteringen som del av betalingssystemet. Plikten til å overvåke forutsetter blant annet at Norges Bank må vurdere om det foreligger eventuelle svakheter i systemene og informere departementet om dette. Annet ledd pålegger også Norges Bank en plikt til å bidra til beredskapsløsninger for betalingssystemet.

Tredje ledd gir banken forskriftskompetanse til gjennomføring av bestemmelsens første ledd. Dette kan blant annet gjelde bestemmelser om beredskapskonto i Norges Bank for banker som bruker en annen bank som oppgjørsbank, andre bestemmelser som ikke hører hjemme i kontoholdsavtalene, samt tilpasning av reglene i det sentrale oppgjørssystemet til bruk av ny teknologi.

Se nærmere omtale i kapittel 8.1.4.

Til § 3-4 Utstedelse av kontante betalingsmidler

Paragrafen viderefører dagens sentralbanklov § 13 med noen mindre språklige endringer.

Første ledd fastslår at Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, samt at banken bestemmer sedlenes og myntenes pålydende og utforming. Bestemmelsen viderefører gjeldende § 13 første og annet ledd, og gjelder utstedelse av både ordinære sedler og sirkulasjonsmynt og sirkulasjonsmynt med spesialpreg. Bestemmelsen åpner også for at Norges Bank etter eget skjønn kan vedta utgivelse av jubileums- eller minnemynter med særskilt preg og valør eller i edelt metall, se nærmere omtale i kapittel 8.4.4. Et eventuelt overskudd bør inngå i bankens resultat. Gjeldende sentralbanklov § 16 videreføres ikke.

Annet ledd viderefører gjeldende sentralbanklov § 13 tredje ledd med noe endret ordlyd uten at dette er ment å endre innholdet i bestemmelsen.

Se nærmere omtale kapittel 8.2.4.

Til § 3-5 Tvungent betalingsmiddel

Første ledd viderefører gjeldende sentralbanklov § 14 første ledd og fastslår at bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge, samt at ingen har plikt til å ta imot mer enn 25 mynter av hver enhet i én betaling. Bestemmelsen om tvungent betalingsmiddel er som i gjeldende rett deklaratorisk.

Annet ledd viderefører dagens § 14 annet ledd om at sterkt skadde sedler og mynter ikke er tvungent betalingsmiddel, og at banken i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter, herunder om gebyr. I tillegg gis banken hjemmel til å fastsette forskrift om grensene for hvor skadde sedler og mynter kan være før de ikke lenger er tvungent betalingsmiddel.

Dagens bestemmelse i § 14 tredje ledd om gullklausuler foreslår ikke videreført fordi den ikke lenger er aktuell.

Se nærmere omtale kapittel 8.2.4.

Til § 3-6 Tilbaketrekking av betalingsmidler

Paragrafen viderefører gjeldende sentralbanklov § 15 med noen mindre endringer.

Første punktum fastslår at banken ved forskrift kan bestemme at sedler av en bestemt utgave og pålydende eller en bestemt myntsort skal opphøre å være tvungent betalingsmiddel fra en bestemt dato. At slike skal «opphøre å være tvungent betalingsmiddel» erstatter dagens ordlyd i sentralbankloven § 15 første ledd om at slike «skal settes ut av omløp», men er ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Annet punktum bestemmer at forskrift om dette må kunngjøres minst ett år før opphørsdatoen.

Tredje og fjerde punktum fastslår at banken kan innløse sedler og mynter som ikke lenger er tvungent betalingsmiddel, og gi forskrifter om hvordan innløsningen skal praktiseres, herunder om gebyr ved innløsning. Tiårs-fristen for innløsning i gjeldende § 15 annet ledd annet punktum er ikke videreført. Departementet forutsetter at fremtidig praksis ikke blir strammere enn i dag.

Se nærmere omtale i kapittel 8.3.4.

Til § 3-7 Statens bank

Paragrafen viderefører adgangen å kunne pålegge Norges Bank en vid rekke banktjenester. Kompetansen legges til departementet, som også i dag har denne kompetansen (kongelig resolusjon 21. juni 1985 nr. 1180). Gjeldende lovbestemmelse gir banken ingen enerett til å utføre disse oppgavene og bestemmelsen stenger ikke for andre løsninger dersom departementet vurderer det som mer hensiktsmessig.

Oppgavene med statens gjeldsforvaltning og konsernkontoordningen som departementet har pålagt banken, vil nå følge direkte av loven, jf. første punktum. Utover det skal banken utføre andre finansielle tjenester når departementet anser det som hensiktsmessig. Det gjelder også for heleide statlige virksomheter som er selvstendige rettssubjekter. Kostnadene for de tjenestene som er pålagt banken direkte i medhold av § 3-7 første punktum bør dekkes av bankens drift, mens kostnadene for oppgaver som departementet pålegger banken etter andre punktum skal godtgjøres for, slik praksis er i dag.

Uttrykkene bankforretninger og valutaforretninger i gjeldende lov erstattes med begrepet finansielle tjenester som omfatter alle tjenester tilsvarende de banken utfører for staten i dag samt eventuelle andre lignende oppdrag som staten mener naturlig bør legges til banken, herunder de oppgaver som i dag utføres på grunnlag av avtaler. Begrepet finansielle tjenester må forstås dynamisk.

Oppdrag som gis til banken må defineres tydelig gjennom særskilte mandater.

Til § 3-8 Kreditt til staten

Paragrafen viderefører gjeldende sentralbanklov § 18, som ble endret først i 2003 og deretter i 2010.

Første punktum fastslår at Norges Bank ikke kan yte kreditt direkte til staten. Forbudet omfatter direkte lån til staten og kjøp av gjeldsinstrumenter utstedt av staten direkte fra staten. Kjøp av statspapirer i annenhåndsmarkedet omfattes ikke av forbudet.

Annet punktum fastslår at banken uten hinder av forbudet i første ledd kan yte kreditt til staten med løpetid innenfor en kalenderdag.

Til § 3-9 Beskyttelsestiltak

Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende sentralbanklov § 28, men med enkelte språklige endringer. Begrepet «kapitalmarkedet» er erstattet med det videre begrepet «det finansielle system». Det er tydeliggjort at tiltakene kan være enkeltvedtak og forskrifter.

Til § 3-10 Internasjonale avtaler

Paragrafen viderefører gjeldende sentralbanklov § 25 første ledd og § 26 med enkelte justeringer.

Første ledd er en direkte videreføring av gjeldene § 25 første ledd og omhandler forpliktelser som følge av Norges medlemskap i IMF.

Annet ledd viderefører i hovedsak gjeldende § 26, men med enkelte endringer. Det presiseres at Norges Bank kan inngå internasjonale avtaler dersom det er til fremme av formålene for sentralbankvirksomheten. Kredittinstitusjoner er tatt ut fra listen over mulige motparter. Det er ikke praksis i dag at sentralbanken oppretter internasjonale avtaler med kredittinstitusjoner som ikke er internasjonale organisasjoner. Departmentet skal godkjenne de internasjonale avtalene som banken inngår. Det er en videreføring av gjeldende rett. Det markerer at rollefordelingen mellom departementet og banken bør opprettholdes slik den er i dag.

Videre foreslås det et nytt tredje ledd som slår fast at Kongen i statsråd i ekstraordinære tilfeller kan pålegge Norges Bank å delta i kredittavtaler med andre stater og internasjonale organisasjoner. Bestemmelsen er ment å ta høyde for at det kan oppstå situasjoner der Regjeringen vil ønske å inngå avtaler med andre stater som ikke direkte kan utledes av bankens formål etter loven eller de øvrige internasjonale forpliktelsene banken har. Slik deltakelse kan for eksempel innebære å tilrettelegge for en transaksjon og å skaffe til veie valuta for transaksjonen.

Til § 3-11 Norges Banks egenkapital og disponering av overskudd

Paragrafen viderefører i stor grad gjeldende § 30 femte ledd, men med enkelte presiseringer og moderniseringer.

Første ledd fastslår at Norges Bank skal ha en egenkapital som er tilstrekkelig for å oppfylle bankens formål. Denne bestemmelsen er ny sammenlignet med gjeldende sentralbanklov. Behovet for egenkapital vil kunne påvirkes av de oppgavene som legges til banken og derfor variere over tid.

Annet ledd fastslår at Kongen i statsråd gir retningslinjer for avsetninger og disponering av bankens overskudd. Dette er en videreføring av gjeldende § 30 femte ledd første punktum. Videre er det foreslått inntatt i annet ledd at banken skal gis anledning til å uttale seg før retningslinjene fastsettes og at retningslinjene skal meddeles Stortinget.

Gjeldende § 30 femte ledd siste punktum om at vedtak om overføring fra Norges Bank til staten må godkjennes av Stortinget, er ikke foreslått videreført. Dette er begrunnet i at en overføring fra banken vil inngå i statsbudsjettet, og legges frem som forslag for Stortinget sammen med de andre budsjettpostene i statsbudsjettet.

Kapittel 4 Tilsyn og kontroll

Til § 4-1 Tilsyn mv.

Paragrafen viderefører i hovedsak gjeldende rett om at representantskapet har som oppgave å føre tilsyn med bankens drift, og med at bestemmelsene for virksomheten blir fulgt. Den sentrale bestemmelsen om tilsynet er første ledd. Tilsynet omfatter generelt sett den samlede virksomheten i banken. I første ledd tredje punktum er det presisert at tilsynet ikke omfatter hovedstyrets eller komiteens skjønnsutøvelse, se nærmere omtale i kapittel 6.5. Representantskapets tilsyn vil ellers naturlig ta utgangspunkt i hovedstyrets protokoller. Det er hovedstyret som har ansvar for hele bankens drift, organisasjon og risikostyring.

Annet til fjerde ledd viderefører bestemmelser i gjeldende sentralbanklov.

Gjeldende lov § 5 sjette ledd siste punktum om at representantskapet skal varsles om generalforsamlinger i selskaper banken helt eller delvis eier og ha rett til å være til stede på generalforsamlingene, foreslås ikke videreført. Et slikt krav i loven virker uhensiktsmessig og upraktisk for flere av datterselskapene, særlig rene eierselskaper uten egen virksomhet i tilknytning til investeringene i fast eiendom. Representantskapet kan uansett be om dette etter tredje ledd annet punktum, jf. også annet ledd, dersom det skulle være nødvendig for tilsynet. Representantskapets behov er dermed tilstrekkelig ivaretatt.

Av fjerde ledd bokstav c fremgår det at representantskapets redegjørelse til Stortinget skal omfatte tilsynet med bankens kapitalforvaltning. Dette omfatter både Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland og valutareservene.

Til § 4-2 Budsjett

Paragrafen viderefører gjeldende sentralbanklov § 29 annet punktum, til dels § 29 første punktum og siste del av § 5 femte ledd annet punktum. Paragrafen fastslår at representantskapet vedtar bankens budsjett etter forslag fra hovedstyret. Det vedtatte budsjettet meddeles departementet. Pålegget i § 29 første punktum i gjeldende lov om at hovedstyret hvert år skal utarbeide forslag til budsjett for kommende driftsår er videreført i § 2-4 annet ledd annet punktum i ny sentralbanklov.

Til § 4-3 Årsberetning, årsregnskap og protokoller

Paragrafen viderefører bestemmelser om årsberetning og årsregnskap som i dag følger av sentralbankloven § 30.

Første ledd viderefører at Norges Bank er regnskapspliktig etter regnskapsloven og bokføringspliktig etter bokføringsloven. Det er åpnet for at departementet i forskrift kan fastsette særskilte bestemmelser om årsregnskap, årsberetning og bokføring for banken som utfyller eller fraviker bestemmelsene i eller i medhold av regnskapsloven og bokføringsloven. Forskriftshjemmelen er begrunnet i at det kan gjelde særskilte forhold for en sentralbank der regnskapsloven og revisorloven ikke fullt ut passer.

Annet ledd viderefører hovedstyrets plikt til å utarbeide årsberetning og årsregnskap, som i dag følger av sentralbankloven § 30 første ledd. Årsregnskapet skal godkjennes av representantskapet og sammen med års- og revisjonsberetning sendes departementet og meddeles Stortinget.

Tredje ledd fastslår at hovedstyrets og komiteens protokoller sendes representantskapet og departementet.

Se nærmere omtale i kapittel 6.5.4.4.

Til § 4-4 Revisjon

Paragrafen viderefører revisjonsplikten som etter gjeldende rett følger av § 30 a første og annet ledd, men ordlyden er noe justert.

Første ledd første punktum viderefører bestemmelsen om at bankens årsregnskap skal revideres av revisor som er godkjent etter bestemmelsene i revisorloven. Av annet punktum fremgår det at representantskapet velger revisor og fastsetter revisors godtgjørelse.

Annet ledd gir hjemmel for at departementet kan fastsette særskilte bestemmelser om revisjon av Norges Bank som utfyller eller fraviker bestemmelsene i revisorloven. Bestemmelsen viderefører gjeldende rett.

Se nærmere omtale i kapittel 6.5.5.4.

Til § 4-5 Internrevisjon

Paragrafen viderefører gjeldende § 30 a tredje ledd og gir bestemmelser om bankens internkontroll.

Første ledd fastslår at Norges Bank skal ha en internrevisjon som rapporterer til hovedstyret.

Annet ledd fastslår at internrevisjonen skal vurdere Norges Banks internkontroll, rutiner og andre forhold av betydning for bankens virksomhet.

Tredje ledd gir hjemmel for at departementet kan gi bestemmelser om bankens internkontroll.

Se nærmere kapittel 6.5.5.4.

Kapittel 5 Forholdet til annen lovgivning, taushetsplikt, sanksjoner mv.

Til § 5-1 Forholdet til forvaltningsloven og offentleglova

Første ledd gjør unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om adgang til å påklage enkeltvedtak for Norges Banks vedtak etter § 3-1 om kreditt til og innskudd fra banker mv. og om oppsigelse eller avskjed. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.1.

Annet ledd fastslår at det kan gjøres unntak fra innsyn etter offentleglova for saksforberedende dokumenter som utveksles mellom henholdsvis Norges Bank og Finansdepartementet og Norges Bank og Finanstilsynet, når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser hos noen av de tre institusjonene. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.2.

Tredje ledd gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser til utfylling av bestemmelsene i første og annet ledd.

Til § 5-2 Taushetsplikt

Paragrafen omhandler særskilt taushetsplikt for ansatte mv. i Norges Bank og viderefører gjeldende § 12 med enkelte justeringer samt endringer av redaksjonell karakter.

Første ledd fastsetter en særskilt taushetsplikt for de som utfører arbeid eller tjeneste for Norges Bank. Denne taushetsplikten gjelder i tillegg til taushetsplikt i medhold av forvaltningsloven.

Etter annet ledd gjelder taushetsplikt etter første ledd også for enhver som utfører tjeneste eller arbeid for departementet, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Finanstilsynet når departementet, Etikkrådet eller Finanstilsynet har opplysninger som nevnt i første ledd.

Tredje ledd regulerer adgangen til å gjøre unntak fra taushetsplikten. Hovedstyret, eller noen som har fullmakt fra styret, kan uten hinder av taushetsplikt gi meddelelser om bankens forretningsmessige forhold. Tilsvarende adgang til å gjøre unntak gjelder for komiteen for sitt område og for representantskapet for bankens forretningsmessige forhold i saker som tilligger representantskapet og som ikke berører hovedstyrets eller komiteens ansvarsområder. Adgangen komiteen og representantskapet gis til å gjøre unntak er ny sammenlignet med gjeldende rett.

I fjerde ledd bokstavene a til i gjøres det unntak fra taushetsplikten blant annet knyttet til organisasjoner og organer Norges Bank samarbeider med.

Det fremgår av femte ledd at forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e gjelder som utfyllende bestemmelser til § 5-2.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.3.

Til § 5-3 Opplysningsplikt

Paragrafen viderefører med enkelte endringer sentralbankloven § 27 om opplysningsplikt.

Første ledd første punktum regulerer departementets adgang til å pålegge foretak i finansiell sektor opplysningsplikt overfor Norges Bank. Opplysninger fra foretak og privatpersoner skal gis uten vederlag. Det er derfor viktig å ta hensyn til rapporteringsbyrden som pålegges foretakene. Et vilkår for slikt pålegg er at det bidrar til å oppfylle formålet for sentralbankvirksomheten, oppgaver banken er pålagt etter annen lov eller for å overholde Norges avtaler med fremmet stat eller internasjonal organisasjon. Tilsvarende opplysningsplikt kan også pålegges andre institusjoner, foretak og privatpersoner som er aktører i verdipapirmarkedet, driver betalingsformidling eller yter tjenester mot finansiell sektor jf. annet punktum. Det fremgår av tredje punktum at departementet også kan pålegge andre virksomheter registrert i Foretaksregisteret opplysningsplikt etter første punktum.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å gi Norges Bank adgang til å kreve inn opplysninger fra Skatteetaten, Regnskapsregisteret, Konkursregisteret og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) for å oppfylle formålet med sentralbankvirksomheten, oppgaver banken er pålagt etter annen lov eller for å overholde Norges avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon. Opplysninger fra NAV er begrenset til opplysninger fra arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret og opplysninger om registrert arbeidsledighet.

Tredje ledd første punktum gir anvisning om at opplysninger etter første og annet ledd kan gis uten hinder av taushetsplikt pålagt i annen lovgivning. Opplysningsplikten går foran taushetsplikt etter finansforetaksloven, eiendomsmeglingsloven, betalingssystemloven, verdipapirhandelloven, verdipapirregisterloven, skatteforvaltningsloven, regnskapsloven, konkursloven og NAV-loven, men ikke foran lovpålagt taushetsplikt generelt. Det fremgår av annet punktum at opplysningene bare kan brukes til de formål som er angitt i første eller annet ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser om innhenting av opplysninger. Utfyllende bestemmelser omhandler blant annet på hvilken måte opplysningene skal gis og hvilken dokumentasjon som skal følge med.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.4.

Til § 5-4 Tvangsmulkt

Paragrafen viderefører med enkelte redaksjonelle endringer sentralbankloven § 17 om tvangsmulkt.

Første ledd gir Norges Bank adgang til å ilegge tvangsmulkt ved overtredelse av opplysningsplikt etter sentralbankloven § 5-3 første ledd. Ileggelse av tvangsmulkt må være begrunnet i hensynet til å sikre at opplysningsplikten blir overholdt. At slik mulkt tilfaller statskassen, og at mulkten i særlige tilfeller kan frafalles eller reduseres, følger av bestemmelsen om tvangsmulkt i forvaltningsloven § 51.

Annet ledd gir Kongen adgang til å fastsette nærmere regler om tvangsmulkt.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.5.

Til § 5-5 Straff

Paragrafen viderefører med enkelte endringer sentralbankloven § 32 om straff.

Bestemmelsen gir hjemmel for straff i form av bot for den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse eller vedtak i medhold av sentralbankloven § 3-9 om beskyttelsestiltak eller 5-3 om opplysningsplikt.

Det vises for øvrig til nærmere omtale i kapittel 10.6.

Kapittel 6 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser, endringer i andre lover

Til § 6-1 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Det fremgår av første og annet punktum at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer og at de enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til forskjellig tid. Tredje punktum gir Kongen hjemmel til å fastsette overgangsbestemmelser.

Til § 6-2 Oppheving og endring av andre lover

Paragrafen gjelder oppheving og endring av andre lover. Det legges opp til at gjeldende sentralbanklov fra 1985 oppheves samtidig som lovforslaget trer i kraft. For øvrig foreslås det enkelte endringer i andre lover, jf. merknadene i kapittel 13.2 til 13.5.

13.2 Endringer i lov om tvangsfullbyrdelse

Til § 1-2 overskriften og tredje ledd

I overskriften til bestemmelsen legges Norges Bank til oppramsingen av dem bestemmelsen gjelder for. Tredje ledd fastslår at krav mot Norges Bank ikke kan tvangsfullbyrdes. Selv om Norges Bank er et eget rettssubjekt, er det staten som er ansvarlig for bankens forpliktelser i siste instans, og departementet ser derfor ikke tungtveiende grunner for at banken skal stå i en annen stilling enn staten. Risikoen for tap hos kreditorer endres ikke.

13.3 Endringer i lov om Statens pensjonsfond

Til § 1

Gjeldende formålsbestemmelse i lov om Statens pensjonsfond § 1 omhandler formålet med fondskonstruksjonen Statens pensjonsfond. Den endrede ordlyden innebærer ingen endringer i realitetene, men gjør det språklig klarere at sparingen i Statens pensjonsfond skal komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. I tillegg er det satt inn et nytt første punktum hvor det stadfester at midlene i Statens pensjonsfond eies av staten.

Til ny § 2

Målet for som i dag følger av mandatene for forvaltningen av henholdsvis Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge tas inn i ny § 2 i loven.

Til ny § 3 og § 4

Endringene er kun av redaksjonell art.

Til ny § 6

Gjeldende mandatbestemmelse om at SPU skal plasseres kun utenlands og i kun utenlandsk valuta tas inn i § 6 i loven.

Til § 7 nytt annet ledd

Bestemmelsen viderefører praksisen med at staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i SPU. Med utgifter menes utgifter til drift, investeringer og overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner, som inngår i det oljekorrigerte underskuddet.

Til § 7 nytt tredje ledd

Bestemmelsen er ment for beredskapsformål.

Det følger av paragrafens første ledd at midlene i Statens pensjonsfond bare kan anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Tredje ledd første punktum gir regjeringen (Kongen i statsråd) fullmakt til å benytte midlene i Statens pensjonsfond utland som finansiering dersom kontoordningen i Norges Bank (statens foliokonto) ikke er tilgjengelig.

Fullmakten kan ikke delegeres. Fullmakten omfatter ikke beslutninger om å pådra staten utgifter – for slike beslutninger vil bevilgningsreglementets bestemmelser om alminnelige fullmakter og beredskapsfullmakter gjelde på vanlig måte.

Det følger av paragrafens annet ledd at staten ikke skal lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i SPU. Tredje ledd annet punktum uttrykker et snevert unntak fra annet ledd. Bestemmelsen medfører at annet ledd ikke er til hinder for midlertidige låneopptak for å finansiere budsjettutgifter i særskilte situasjoner hvor staten har et likviditetsbehov, og hvor midlene i SPU er utilgjengelige eller avhending av verdipapirer vil medføre en vesentlig kostnad. Med midlertidig låneopptak siktes det til at lånet skal tilbakebetales ved overføring av midler fra SPU så snart dette er finansielt forsvarlig. Oppfølgingen av dette følger i utganspunktet ordinær budsjettpraksis og bevilgningsreglementets fullmakter. Tredje ledd tredje punktum omhandler delegering av kompetanse til Kongen i statsråd til bruk for situasjoner der det ikke er tid til å innhente Stortingets samtykke. Unntaket fra annet ledd som følger av tredje ledd annet punktum danner rammen for denne delegeringen. Fullmakten kan ikke delegeres.

Til ny § 9

Departementet skal regelmessig evaluere forvaltningen av SPU og SPN.

Til § 10 nytt annet ledd

Formål med § 10 nytt annet ledd er å gi departementet forskriftskompetanse slik at departementet kan fastsette forskrifter om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges Banks behandling av personopplysninger og unntak fra den registrertes rettigheter. Bestemmelsen gir også hjemmel for forskrifter om automatiserte avgjørelser, jf. forordningen artikkel 22. Siktemålet er at Etikkrådet og Norges Bank skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag fastsatt i retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland i tråd med kravene som stilles i personopplysningsloven og personvernforordningen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 11.5.

13.4 Endringer i lov om Folketrygdfondet

Til § 1 første punktum

For å bringe navnet Statens pensjonsfond Norge i samsvar med slik det lyder i lov om Statens pensjonsfond, fjernes bindestreken mellom pensjonsfond og Norge. Øvrige endringer er kun redaksjonelle.

13.5 Endringer i lov om finansforetak og finanskonsern

Til § 1-7 paragrafoverskriften og nytt annet ledd

Det foreslås endringer i overskriften for å reflektere innholdet i nytt annet ledd.

Finansforetaksloven legger på en rekke områder myndighet til å fastsette krav til finansforetak til departementet. Bestemmelsen annet ledd omhandler en adgang til å delegere oppgaven med å fastsette slike krav til Norges Bank.

Etter første punktum er virkeområdet til bestemmelsen avgrenset til krav som ivaretar hensynet til å fremme finansiell stabilitet. Oppgaven med å fastsette slike krav vil dermed falle inn under Norges Banks formål etter sentralbankloven § 1-2. Bestemmelsen gir ikke seg selv rettsgrunnlag for å fastsette krav til finansforetak. Delegasjon er betinget av at andre bestemmelser i finansforetaksloven legger den aktuelle kompetansen til å fastsette slike krav til Kongen eller departementet. At bestemmelsen legger myndighet til Kongen i statsråd er et uttrykk for at kompetansen til å delegere slike oppgaver til Norges Bank ikke kan delegeres. Kongen i statsråd kan fritt trekke delegert myndighet tilbake. Bestemmelsen innebærer at det ikke er nødvendig å gå veien om sentralbankloven § 1-10 for å legge de aktuelle oppgavene til Norges Bank. Bestemmelsen utelukker ikke at delegasjon kan skje til andre organer, f.eks. til Finanstilsynet.

Annet punktum gir Kongen i statsråd myndighet til å fastsette i delegasjonsvedtaket at sentralbankloven § 1-4 annet ledd skal gjelde tilsvarende. Dersom delegert myndighet gir grunnlag for enkeltvedtak, kan det også fastsettes at disse ikke skal kunne påklages. Hvorvidt denne adgangen skal benyttes, må vurderes konkret for det enkelte delegasjonsvedtak.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 7.5.4.