2 Bakgrunn for lovforslagene
2.1 Innledning
Den pågående krigen startet med at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. De første fordrevne fra Ukraina kom til Norge i løpet av februar. Ved kongelig resolusjon 11. mars 2022 ble en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for en nærmere angitt krets av personer fordrevet fra Ukraina innført i Norge, jf. utlendingsforskriften § 7-5 a. I tillegg til ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022 omfatter ordningen tredjelandsborgere og statsløse som har fått asyl i Ukraina før 24. februar samme år, samt nære familiemedlemmer til disse gruppene. Ordningen ble utvidet 29. april 2022 til også å gjelde for ukrainske statsborgere med lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022, eller som har reist til Norge senere på grunnlag av en gitt oppholdstillatelse, dersom det tidligere oppholdsgrunnlaget er bortfalt eller vil bortfalle ikke senere enn to måneder etter fremsettelse av søknad om beskyttelse. Det er Kongen i statsråd som beslutter at det kan gis kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Ordningen gjelder inntil Kongen i statsråd beslutter at den ikke gjelder lenger.
Høye ankomsttall fører til utfordringer i alle ledd og mange kommuner opplever nå økende utfordringer med kapasiteten. For å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt ekstraordinære og mulig svært høye ankomster, er det nødvendig å vurdere videreføring av de midlertidige reglene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina og om det er behov for ytterligere forenklinger i regelverket for å håndtere ankomster på høyt nivå. Det er samtidig nødvendig å vurdere behovet for eventuelle justeringer i de midlertidige reglene bl.a. på bakgrunn erfaringer i de ulike sektorene og foreløpig kunnskap om fordrevne fra Ukraina.
2.2 Midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
Stortinget vedtok 7. juni 2022 midlertidige regelverksendringer innenfor flere sektorer, jf. Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Hensikten med endringene var å gjøre det enklere for kommuner å ta imot mange fordrevne fra Ukraina på kort tid. Lovendringene trådte i kraft 15. juni og oppheves 1. juli 2023, med unntak av loven del XI om ikrafttredelse, opphevelse og overgangsregler. Dersom det på dette tidspunktet er behov for å videreføre enkelte eller flere av lovendringene, eller foreta justeringer, må det skje ved nytt lovvedtak.
Blant endringene er et kapittel i integreringsloven om midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. De midlertidige endringene forenkler kvalifiseringsordningene for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse og lemper på lovpålagte plikter for kommunene, både for å bidra til raskere bosetting og for å bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet. Det er innført en hjemmel for at departementet kan gi midlertidig forskrift når det er nødvendig for å tilpasse integreringstiltak til personer som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, jf. § 37 e. Hjemmelen åpner for å innskrenke rettigheter for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse. Den åpner også for endringer for andre enn deltakere i ordningene. Terskelen for slike endringer skal være høy. Hjemmelen skal kun benyttes hvis kapasiteten i kommunen og fylkeskommunen er så presset at det er nødvendig at unntak fra lovpålagte oppgaver også berører andre deltakere i ordningene. Hjemmelen har hittil ikke vært benyttet til å innskrenke rettigheter, verken for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse eller andre.
For å ta imot et økt antall enslige mindreårige asylsøkere er det gjort midlertidige endringer i reglene i barnevernlovens kapittel 11 om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. De midlertidige reglene er ikke benyttet av Bufetat. Helsetilsynet har opplyst at statsforvalterne ikke har benyttet den forskriftsfestede adgangen til å redusere antall årlige stedlige tilsyn med omsorgssentrene. For å sikre at barnevernet i en presset situasjon gis økt fleksibilitet til å prioritere sine ressurser til det beste for alle barn som har behov for tjenester fra barnevernet, er det vedtatt en hjemmel for departementet til å fastsette midlertidig unntak fra bestemte tidsfrister i forskrift. Forskriftshjemmelen er ikke tatt i bruk. Ifølge opplysninger fra Helsetilsynet er det heller ingen kommuner som har benyttet adgangen til unntak fra forskriftsfestede krav til antall tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Bufdir opplyser at ingen kommuner har benyttet unntaket fra enkelte midlertidige krav ved frivillig plassering over landegrensene, jf. barnevernsloven § 3-3.
Det er gitt hjemmel for at det i forskrift kan gjøres helt eller delvis unntak fra enkelte plikt- og rettighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Adgangen til å gjøre slike unntak er begrenset til situasjoner der det, som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides. Hjemmelen er ikke tatt i bruk.
Det er gjort en midlertidig utvidelse av den absolutte fristen i opplæringsloven for når retten til fullverdig opplæring skal oppfylles, fra én til tre måneder. Enkelte kommuner rapporterer at de bruker mellom 4 og 12 uker på å gi et opplæringstilbud, slik at den nye fristen er tatt i bruk i praksis. Det er også innført en forskriftshjemmel for å gi mulighet til ytterligere utvidelse av fristen. Denne forskriftshjemmelen er ennå ikke tatt i bruk. Kravet om at retten skal oppfylles så raskt som mulig, er ikke endret. Det er også innført et midlertidig unntak fra kravet til elevens eller foresattes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever gis i egne grupper, klasser eller skoler.
Det er innført to midlertidige forskriftshjemler i barnehageloven for å legge til rette for midlertidig godkjenning og midlertidig tilskudd ved etablering av barnehager og barnehageplasser, slik at kommunen kan sette vilkår om godkjenningens varighet og nedskalere barnehagetilbudet når barnetallet går ned igjen etter at barna som har kommet fra Ukraina, enten har reist tilbake eller har begynt på skolen. Enkelte kommuner har gitt uttrykk for at det er behov for å ta i bruk forskriftshjemlene for å avhjelpe et mulig høyt press på barnehageplasser.
Det ble gjort en midlertidig endring i folketrygdloven som gir sykepengerett til de som mottar ugradert avtalefestet pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, og som utfører arbeid der avlønningen skjer etter særskilt sats for pensjonistavlønning for tjeneste som er nødvendig for å ivareta et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med ankomst av personer som er fordrevet fra Ukraina. Unntaket gjaldt ut 2022.
Det er innført en hjemmel i plan- og bygningsloven for å gi kommunene myndighet til å gi unntak fra arealplan og krav om søknad om tillatelse for oppføring, tidsbestemt bruksendring av eksisterende bygninger og plassering eller oppføring av midlertidige bygninger. Bestemmelsen er i første rekke rettet mot tiltak med varighet i inntil to år. For å sikre at kommunene har tilstrekkelig handlingsrom og fleksibilitet til å skaffe nok boliger ved svært høye ankomster, åpner hjemmelen for at kommunene også kan gi unntak for oppføring av nye, permanente boliger. Det er vedtatt enkelte unntak fra krav i lov og forskrift, deriblant krav til nabovarsel, midlertidig brukstillatelse, ferdigattest og tekniske krav. De midlertidige reglene er i første rekke tatt i bruk av kommunen for å sikre tilstrekkelig mottakskapasitet, barnehager og skoler. På grunn av økende utfordringer med å sikre tilstrekkelig boligkapasitet, har flere kommuner allerede uttrykt at det er behov for å forlenge de midlertidige endringene slik at fritidsboliger kan tas i bruk som boliger, og muligheten til rask oppføring av standardiserte typehus eventuelt plassering av prefabrikkerte modulbygg og mikrohus.
2.3 Økonomiske tiltak for å ta imot og integrere fordrevne fra Ukraina
Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023. For at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere ankomstene og beredskap for høyere ankomsttall, er det behov for å videreføre økt administrativ kapasitet i virksomheten. Bevilgningen til UDI er økt med 79,6 mill. kroner. UDI er gitt en overskridelsesfullmakt på 3 mrd. kroner dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2023, eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering utover det som er lagt til grunn i statsbudsjettet. Bevilgningen til politiet er økt med 225 mill. kroner for å håndtere økte ankomster i 2023.
For at IMDi skal ha beredskap for å håndtere ekstraordinært store ankomster i 2023, er det behov for å videreføre økt saksbehandlingskapasitet til arbeid med bosetting og kartlegging av flyktninger fra Ukraina, samt veiledning og oppfølging av kommuner og andre aktører. Bevilgningen til IMDi er for 2023 økt med 54,9 mill. kroner.
2.4 Ankomster av fordrevne fra Ukraina
Den pågående krigen startet med at Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. De første fordrevne fra Ukraina kom til Norge i løpet av februar. Ved kongelig resolusjon 11. mars 2022 ble en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for en nærmere angitt krets av personer fordrevet fra Ukraina innført i Norge, jf. utlendingsforskriften § 7-5 a. I tillegg til ukrainske statsborgere bosatt i Ukraina før 24. februar 2022 omfatter ordningen tredjelandsborgere og statsløse som har fått asyl i Ukraina før 24. februar samme år, samt nære familiemedlemmer til disse gruppene. Ordningen ble utvidet 29. april 2022 til også å gjelde for ukrainske statsborgere med lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022, eller som har reist til Norge senere på grunnlag av en gitt oppholdstillatelse, dersom det tidligere oppholdsgrunnlaget er bortfalt eller vil bortfalle ikke senere enn to måneder etter fremsettelse av søknad om beskyttelse. Det er Kongen i statsråd som beslutter at det kan gis kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Ordningen gjelder inntil Kongen i statsråd beslutter at den ikke gjelder lenger.
Norge har per 31. desember 2022 registrert 35 924 søknader om beskyttelse fra fordrevne fra Ukraina. 35 561 er ukrainske statsborgere, mens 363 personer har annet statsborgerskap. Av de fordrevne ukrainske statsborgerne som har søkt om beskyttelse i Norge i 2022, er om lag en av tre barn. Nesten halvparten er kvinner. Personer over 59 år utgjør om lag 11 prosent.
Tabell 2.1 Søknader om beskyttelse fra ukrainske statsborgere per 31.12.2022
Aldersfordeling | ||
---|---|---|
Alder | Antall | Andel |
0-5 år | 3 150 | 9 % |
6-15 | 6 852 | 19 % |
16-19 | 2 127 | 6 % |
20-59 | 19 565 | 55 % |
60 år og eldre | 3 867 | 11 % |
Totalt | 35 561 | 100 % |
Kjønn og aldersfordeling | ||
Gruppe | Antall | Andel |
Menn over 18 år | 7 599 | 21 % |
Kvinner over 18 år | 16 725 | 47 % |
Barn i familie | 10 702 | 30 % |
Enslige mindreårige | 535 | 2 % |
Totalt | 35 561 | 100 % |
Kilde: Utlendingsdirektoratet
Det er utarbeidet ulike scenarioer for totalt antall fordrevne fra Ukraina som kan komme til Norge i 2023. Det vurderes at Norge i et lavt scenario kan komme til å motta 10 000 til 20 000, i et mellomscenario 30 000 til 50 000 og i et høyt scenario 80 000 til 120 000.
Det er stor usikkerhet om hvilket scenario som er mest sannsynlig. Det planlegges foreløpig for at det kan komme 40 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i 2023.
2.5 Status i arbeidet med å bosette flyktninger
I november 2021 ble kommunene anmodet om å bosette 5 500 flyktninger i 2022. På bakgrunn av krigen i Ukraina og nye prognoser for bosettingsbehov, ble anmodningen økt til 35 000 i mars 2022. Antall kommuner som ble bedt om å bosette økte fra 212 til 356. Kommunene vedtok samlet å bosette nær 36 000 personer. Tallet omfatter fordrevne fra Ukraina, øvrige flyktninger og overføringsflyktninger.
Kommunene har bosatt rekordmange flyktninger på rekordkort tid, jf. figur 2.1. Foreløpige tall viser at det ved utgangen av desember 2022 var bosatt over 31 250 flyktninger, inkludert nær 27 000 fordrevne fra Ukraina. Det ble bosatt i overkant av 500 enslige mindreårige i 2022, to tredjedeler av disse var fra Ukraina. Ved årsskiftet var rundt 4 350 personer på vei til å bli bosatt, hvorav over halvparten med inngått avtale med en kommune. Blant de bosatte var rundt 60 prosent bosatt fra mottak, mens andre hadde bodd privat før bosetting, inkludert rundt 20 prosent i alternativ mottaksplassering (AMOT). Blant dem som hadde fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og bodde privat, var det ved årsskiftet i underkant av 1 250 personer som ennå ikke hadde søkt om bosetting med offentlig bistand.
For fordrevne fra Ukraina og øvrige flyktninger som ble bosatt i 2022, var samlet gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting 2,3 måneder. Fordrevne fra Ukraina hadde i gjennomsnitt en ventetid på 1,8 måneder. Til sammenlikning var ventetiden på 8,4 måneder i 2015 og 3,3 måneder i 2019, jf. figur 2.1.
Selv i år hvor de fleste blir bosatt raskt, er det noen som venter lenge på bosetting etter vedtak om opphold. Over tid har det vært utfordrende å bosette enkelte personer som har omfattende pleie- og omsorgsbehov som i hovedsak varer livet ut.
Kommunenes bosettingsvilje og -evne er avgjørende for rask bosetting. Rask bosetting er viktig både for den enkelte flyktningen og for kapasiteten i mottakssystemet og i vertskommuner for mottak.
I 2022 ble alle landets 356 kommuner bedt om å bidra i bosettingen. Dette er i tråd med målet om spredt og styrt bosetting, og regjeringens mål om å ta hele landet i bruk. Mindre kommuner og distriktskommuner bosatte klart flest relativt til befolkningsstørrelse, jf. figur 2.2. 30 distriktskommuner har bosatt tilsvarende mer enn to prosent av befolkningen. De mest sentrale kommunene har bosatt om lag 0,3 til 0,4 prosent. Fordelingen mellom fylkene viser at det er bosatt flest i Viken og Vestland, mens det er bosatt flest relativt til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal. Oslo ligger lavest, både samlet og som andel av befolkningen.
Kommunene er bedt om å bosette ytterligere 35 000 flyktninger i 2023. I grove trekk er fordelingen blant kommunene videreført i anmodningen for 2023. Anmodningen gjelder for alle flyktninger, og ikke kun for fordrevne fra Ukraina. Fylkeskommunene og KS har vært tett involvert i anmodningsarbeidet for 2023. Anmodningen ble sendt ut 25. november 2022 og er tilgjengelig på IMDis hjemmeside. I anmodningsbrevet er kommunene også bedt om å gi tilbakemelding på om de har ekstra kapasitet utover anmodningen. Dette gir kommuner som ønsker å bosette flere flyktninger, mulighet til å synliggjøre dette.
2.6 Deltakelse i barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning
Spørreundersøkelse til norske kommuner i regi av Statsforvalterenes Fellestjenester i uke 45 2022 indikerer at 74 prosent av fordrevne fra Ukraina i barnehagealder har fått et barnehagetilbud og at 59 prosent benytter seg av tilbudet. Gitt rammene i barnehagesektoren som betingelsene for rett til plass og praksis for søknadsfrister bør dette leses som gode tall. Samtidig har mange kommuner bekymringer rundt fremtidig kapasitet i form av plasser, nok personale og relevant kompetanse.
Spørreundersøkelsen indikerer videre at 95 prosent i grunnskolealder er i et opplæringstilbud, at 85 prosent har et opplæringstilbud på plass i løpet av de første fire ukene og 9 prosent innen 12 uker. 75 prosent vurderer sitt eget tilbud som tilfredsstillende og 24 prosent til en viss grad tilfredsstillende. Mangel på personale og personale med relevant kompetanse, er de viktigste utfordringene. Det er svakheter ved datakvaliteten og svarprosent fra denne spørreundersøkelsen om tilbudet i barnehage og skole, men tallene gir likevel en indikasjon på nåværende status.
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Udir har gjennomført en spørring til alle fylker som viser at litt under 50 prosent av ungdommene i alderen 16-19 år får et tilbud i regi av fylkeskommunen per primo november. Noen har opprettet egne tilbud, andre gir tilbud i eksisterende innføringsklasser og noen har tatt elevene inn i ordinær opplæring. I underkant av halvparten av fylkeskommunene har fortløpende inntak.
For å gi flyktningene muligheter for gode tilbud i høyere utdanning tildelte regjeringen midler til økt kapasitet ved universiteter og høyskolene tilsvarende 1 000 nye plasser fra høsten 2022, og det ble gjort midlertidige tilpasninger i regelverket for opptak. Midlene til ekstra kapasitet ved universiteter og høyskoler ble fordelt til 22 ulike institusjoner, og totalt 540 studenter deltar på ulike tilbud. Det er stort spenn i tilbudene. Størstedelen deltar på kurs/program i språk (norsk og engelsk) og samfunnsliv.
2.7 Deltakelse i introduksjonsprogram, norskopplæring og arbeidsliv
Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som er mellom 18 og 55 år har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram etter integreringsloven § 37 c. Foreløpige tall per 1. mars 2023 indikerte at om lag 68 prosent av fordrevne i målgruppen for introduksjonsprogram hadde startet i program på dette tidspunktet. Personer med kollektiv beskyttelse som er mellom 18 og 67 år har, uavhengig av deltakelse i introduksjonsprogram, rett til norskopplæring i ett år fra oppstartstidspunktet. Foreløpige tall per 1. mars 2023 indikerte at 71 prosent hadde startet i norskopplæring. Kommunene har adgang til å etterregistrere oppstart i program og norskopplæring i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) i inntil to måneder. Tallene for deltakelse vil trolig øke når kommunene er à jour med registreringen.
Tilbakemeldinger fra kommuner IMDi har vært i kontakt med, kan indikere at det tar noe lengre tid før personer med kollektiv beskyttelse starter i program og norskopplæring enn hva som har vært tilfelle i en situasjon med lavere ankomster. Dette kan ha sammenheng med kapasitet og behovet for etablering av tilbud i kommunene. Blant annet viser Statsforvalteren i Oslo og Viken til tilfeller der foreldrene må bli hjemme med sine barn, fordi kommuner ikke har ledige barnehageplasser.
IMDi forvaltet 50 mill. kroner til gratis norskopplæring for fordrevne fra Ukraina til private og kommunale tilbydere av norskopplæring i 2022. Formålet med tilskuddet var å gi et tilbud om tidlig norskopplæring til fordrevne fra Ukraina, som enten bor i mottak eller andre steder, og et lett skalerbart tilbud til personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som etter bosetting går rett ut i arbeid i stedet for å delta i introduksjonsprogram. Midlene anslås å ha nådd nær 10 000 deltakere i 2022, de fleste gjennom nettbasert undervisning. Endelige tall vil foreligge i løpet av første kvartal 2023.
NAV anslår at i underkant av 2 000 ukrainske statsborgere innvandret etter 2021 hadde et arbeidsforhold i Norge ved utgangen av februar 2023. Det er klart høyere enn for andre flyktninggrupper, særlig når det tas høyde for at ukrainerne i hovedsak er kvinner. Andelen sysselsatte flyktninger med botid under ett år gir en indikasjon på dette. Andelen har her ligget mellom 2 til 6 prosent de siste ti årene, og om man ser kun på kvinner mellom 1 til 4 prosent.
Det er generelt stor etterspørsel etter arbeidskraft. Men selv om ukrainere synes å ha et relativt høyt kompetansenivå, vil de kunne møte utfordringer med å komme i jobb. Svake norskferdigheter er en av dem, og svært få snakker engelsk. Mange har derfor behov for introduksjonsprogram og språkopplæring for å komme i jobb. For en del fordrevne kan det være nødvendig å få godkjent høyere utdanningen for å utøve yrket sitt, og det vil kunne ta noe tid.
De som er mellom 18 og 55 år har rett til å få kompetansen sin kartlagt etter bosetting. Per 28. februar 2023 var om lag 43 prosent av personene mellom 18 og 55 år med midlertidig kollektiv beskyttelse i målgruppen for kompetansekartlegging, 7 240 personer, registrert som kartlagte i IMDis fagsystem for kompetansekartlegging (Kompass). Av dem som er kartlagt i Kompass har et solid flertall utdanning på universitets- og høyskolenivå, 80 prosent av kvinnene og 71 prosent av mennene. Bare om lag fem prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste registrerte utdanningsnivå. En del kommuner foretar kartleggingen ved bruk av kommunale fagsystemer, noe som ikke kommer med i statistikken.
Gjennom Statsforvalternes Fellestjenesters spørreundersøkelse (STAF-rapportering), som statlige virksomheter benytter til å undersøke kapasiteten i tjenestetilbudet i norske kommuner, blir det stilt spørsmål knyttet til kompetansekartlegging. Her oppgir en del kommuner at de benytter kommunale fagsystemer til kartlegging av kompetanse, eller at de har en intensjon om å kartlegge i IMDinett Kompass, men at de enda ikke har rukket å gjøre dette med alle i målgruppen. Dette kan gi en indikasjon på hvorfor bare 43 prosent av de fordrevne med rett til kartlegging har fått kartlagt sin kompetanse i IMDinett Kompass.
2.8 Helsetjenester
Per november 2022 var nesten 80 prosent av de fordrevne fra Ukraina som befant seg i Norge, kvinner (47 prosent) eller barn (32 prosent). Andelen menn var lav (ca. 21 prosent). Det foreligger begrenset med informasjon om helse, helsetjenestebehov og helsetjenestebruk i denne populasjonen. Tall fra helsetjenesten ved Nasjonalt ankomstsenter på Råde, der anslagsvis en tredel av flyktningene passerer, viser at svært mange har behov for en eller annen form for kontakt med helsetjenesten ved ankomst. Antall sykepleierkontakter var per november 2022 omtrent like høyt som antall ankomster. Mange (ca. 10 prosent) hadde behov for kontakt med lege og en del (1 til 2 prosent) hadde behov for spesialisthelsetjenester. Det foreligger til nå ikke tall på helsetjenestebruk etter bosetting, men enkelte kvalitative indikasjoner på at særlig fastlege-, helsestasjons- og skolehelsetjenestene er overbelastet i mange kommuner.
2.9 Forskning om fordrevne fra Ukraina
En rapport fra NIBR, «Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway», har innhentet ukrainske flyktningers egne perspektiver og opplevelser av integreringsprosessen i den første fasen etter ankomst til Norge våren 2022. Formålet med studien var å innhente ukrainske flyktningers egne perspektiver og opplevelser av integreringsprosessen i den første fasen etter ankomst til Norge våren 2022, herunder registrering, opphold på mottak og bosetting. Datainnsamlingen skjedde ved hjelp av fokusgruppeintervjuer, individuelle intervjuer og en spørreundersøkelse med rett i underkant av 700 respondenter.
Rapporten er et viktig første kunnskapsgrunnlag om erfaringene i den tidlige mottaks- og bosettingsfasen. NIBRs forskningsprosjekt viser at et stort flertall fordrevne ukrainere i Norge snakker både ukrainsk og russisk flytende, har høyere utdanning og hadde arbeid i Ukraina før invasjonen startet, men svært få snakker engelsk flytende. I underkant av 80 prosent av respondentene håper å bli sysselsatt eller selvstendig næringsdrivende dersom oppholdet i Norge blir langvarig. Nesten alle oppgir at de ønsker å delta i introduksjonsprogrammet og lære norsk. Flertallet foretrekker å lære både norsk og engelsk, og 20 prosent ønsker å delta i programmet på deltid.
Av respondentene på spørreundersøkelsen, var omtrent 50 prosent fra områder som var/hadde vært under okkupasjon eller angrep per juni 2022. 25 prosent hadde fortsatt sin partner i Ukraina, og nesten alle hadde andre nære familiemedlemmer igjen i Ukraina. Respondentene som var fra områder under russisk okkupasjon, ønsket ikke å vende tilbake til Ukraina i nærmeste fremtid. Dersom kun enkelte områder i Ukraina ble trygge, svarte 76 prosent at de ikke ville flytte til en annen del av Ukraina enn hjembyen. To tredjedeler av respondentene svarte at de ønsket å bo i Norge fremfor å starte på nytt et annet sted i Ukraina enn der de er fra.
2.10 Deltakelse i arbeid i andre OECD-land
I OECDs notat What we know about the skills and early labour market outcomes of refugees from Ukraine av 6. januar 2023, vises det til at arbeidsmarkedsintegreringen av fordrevne fra Ukraina har vært raskere enn for andre flyktninggrupper. I noen få europeiske OECD-land er andelen fordrevne i arbeidsfør alder som er i arbeid allerede over 40 prosent (inkludert Nederland, Litauen, Estland og Storbritannia). I andre land er andelen lavere, men økende. Sysselsettingen så langt reflekterer til en viss grad tilgjengelig nettverk mer enn kompetanseprofilen til den enkelte. Mye av sysselsettingen har vært i lavkompetanseyrker, og gap mellom kompetanse og jobb er utbredt. Deltidsarbeid er også mer sannsynlig for ukrainske flyktninger på grunn av omsorg for barn. Utdanningsnivået er generelt høyt blant fordrevne fra Ukraina, og flere land har styrket godkjenningssystemene sine, blant annet ved å gi bedre informasjon. Land har også lettet tilgangen til regulerte yrker ved å strømlinjeforme godkjenningsprosedyrer eller fjerne spesifikke yrkeskrav, særlig i helsesektoren.
2.11 Høring
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 17. januar 2023 på høring forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m. I høringsnotatet ble det foreslått å videreføre midlertidige regler i plan- og bygningsloven, integreringsloven, barnevernsloven, opplæringslova, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Høringsfristen ble satt til 21. februar 2023.
I lys av situasjonen og at det i alle hovedsak foreslås å videreføre midlertidige regler som tidligere har vært på høring, ble det satt en forkortet høringsfrist for å sikre at en lovproposisjon raskt kunne fremmes for Stortinget våren 2023 og at behovet for forskriftsendringer i medhold av eksisterende hjemler kan ivaretas.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Bioteknologirådet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad
Diskrimineringsnemda
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet (FHI)
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Forsvarsbygg
Helsedirektoratet
Husbanken
Høyesterett
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Jernbanedirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Krisesentersekretariatet
Kystdirektoratet
Lagmannsrettene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Nasjonalt ID-senter
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk senter for barneforskning
Personvernkommisjonen
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regelrådet
Regionale kunnskapssentre for barn og unge
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Skattedirektoratet
Skatteetaten
Språkrådet
Statens barnehus
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Statlige høgskoler (inkl. vitenskapelige høgskoler)
Statsbygg
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Tingrettene
Tolletaten
Universitetene
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Norges institusjon for menneskerettigheter
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudet
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Oslo krisesenter
Bane NOR SF
De regionale helseforetakene
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nye Veier AS
Oslo universitetssykehus HF
Statskog SF
Abelia
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Alternativ til Vold
Amathea
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arkitektbedriftene i Norge
Barn av rusmisbrukere
Barnevakten
Barns rett til besteforeldre
Bergen Huseierforening
Bispedømmene
Boligmentoren
Boligprodusentenes Forening
Byggenæringens Landsforening
Byggmesterforbundet
Caritas
Childwatch International
Demokratene
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske jordmorforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Den norske Helsingforskomité
Den norske legeforening
Driftsoperatørforum
Elevorganisasjonen
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Flyktninghjelpen
Fokus på barnevernet
For Fangers Pårørende
Forandringsfabrikken
Foreningen 2 Foreldre
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for barnekonvensjonen
Forum for menn og omsorg
Frelsesarmeens barne- og familievern
Fremskrittspartiet
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Friskolenes Kontaktforum
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service
Huseierne
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring
Islamsk Råd Norge
Juridisk rådgivning for kvinner
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Bymisjon
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kompetanse Norge
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid
Kristne Friskolers Forbund
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Kystpartiet
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsgruppen av helsesøstre
Landsorganisasjonen for Romanifolket
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Leieboerforeningen
Leieboerforeningen i Norge
Likestillingssenteret
Likestillingssenteret KUN
LIM – likestilling, integrering, mangfold
MannsForum
Mennesker i Limbo
Mental Helse
Miljøpartiet De grønne
MiRA-Senteret
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NITO
Nok. Norge
Nordlandsforskning
Norges Bondelag
Norgesbooking
Norges Bygg- og eiendomsforening
Norges frivillighetssentraler
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Politilederlag
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors ungdom
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening v/Den norske legeforening
Norsk Barnevernlederorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk brannvernforening
Norsk Eiendom
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Lektorlag
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norske arkitekters landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OBOS
Organisasjonen for barnevernforeldre
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Parat
Pensjonistpartiet
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Press – Redd Barna Ungdom
Private Barnehagers Landsforbund
Private høyskoler
Redd Barna
REFORM Ressurssenter for menn
Ressursgruppen Juss og Helse
Rettferdighet i asylpolitikken
Rettspolitisk forening
Rødt
Rådet for psykisk helse
Rådgivende Ingeniørers Forening
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Samfunnsbedriftene
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senior Norge
Senterpartiet
SINTEF
SINTEF Byggforsk
Skolelederforbundet
Skolenes Landsforbund
SMB Norge
Sosialistisk Venstreparti
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Kirkes familievern
Stiftelsen Rettferd
Stine Sofies Stiftelse
Uføres Landsorganisasjon
Unge funksjonshemmede
UNHCR Stockholm
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Velferdsalliansen
Venstre
Vergeforeningen Følgesvennen
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Diskrimineringsnemnda
Helsedirektoratet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
NLA Høgskolen
Politidirektoratet
Språkrådet
Statens helsetilsyn
Utlendingsdirektoratet
UiT – Norges arktiske universitet
Norges institusjon for menneskerettigheter
Agder fylkeskommune
Møre og Romsdal fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Vestland fylkeskommune
Vestfold og Telemark fylkeskommune
Viken fylkeskommune
Asker kommune
Bergen kommune
Breidablik læringssenter, Haugesund kommune
Bærum kommune
Drammen kommune
Grong kommune
Horten kommunale voksenopplæringssenter
Iveland kommune
Klubben ved Rana voksenopplæring
Kvalifiseringstjenesten, Grimstad voksenopplæring
Larvik kommune
Leiarnettverket for Vaksenopplæringane i Sogn og Fjordane
Levanger kommune
Lier kommune
Lier voksenopplæringssenter
Lillehammer kommune
Lillesand voksenopplæring
Lillestrøm kommune
Lindesnes læringssenter
Møllegata Voksenopplæring, Verdal Kommune
Nav Lister
Oslo kommune
Sandnes kommune
Senter for læring og integrering, Senja kommune
Skien kommune
Stange kommune
Stavanger kommune
Steigen kommune
Sør-Varanger kommune
Time kommune
Tromsø kommune
Vennesla Kommune
Vestby kommune
Volda kommune
Ålesund voksenopplæring
Advokatforeningen
Borg Bispedømmeråd
Den norske legeforening
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Frelsesarmeen
ICDP Norge
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring
KS – Kommunesektorens organisasjon
Leieboerforeningen
Mira-senteret
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Eiendom
Norsk folkehjelp
OBOS
Redd barna
Røde kors
Tolkelena
Utdanningsforbundet
I tillegg mottok departementet ett høringssvar fra en person som ikke oppga navn. Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Borgarting lagmannsrett
Domstolsadministrasjonen
Høyesterett
Riksadvokaten
Trøndelag fylkeskommune
Noregs vassdrags- og energidirektorat
Fagforbundet
Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Statistisk sentralbyrå
UNHCR – Representation for the Nordic and Baltic Countries
Bygghåndverk Norge
Nye veier