6 Kunngjøring og anmeldelse av krav

6.1 Gjeldende rett

Gjeldsordningsloven (gol.) § 3-2 lyder:

«Straks etter at gjeldsforhandling er åpnet, skal det rykkes inn kunngjøring om det i Norsk Lysingsblad med oppfordring til enhver som har fordring mot skyldneren, om å melde sitt krav til namsmannen innen tre uker etter kunngjøringen. Når særlige grunner foreligger, kan namsmannen fastsette en lengre frist, dog høyst 6 uker.

Kjente fordringshavere og eventuelle solidarisk medforpliktede varsles om åpningen av gjeldsforhandlingen ved at namsmannen sender dem gjenpart av kunngjøringen. Det skal samtidig opplyses hvilket krav som skyldneren har oppgitt at fordringshaveren har. Dersom det er namsmannen som har besluttet åpning av gjeldsforhandling, skal fordringshaverne samtidig varsles om adgangen til å påklage beslutningen, jf. § 3-1 fjerde ledd. Panthavere kan samtidig gis underretning som nevnt i § 4-6 tredje ledd.»

Kunngjøringen av gjeldsforhandlinger gir en frist for kreditorer om å melde sine krav innen tre uker. Fristforlengelse til 6 uker blir i realiteten ikke benyttet, jf. reservasjonen «særlige grunner». Gjenpart av kunngjøringen sendes direkte til kreditorene, sammen med opplysning om hvilket krav skyldneren har opplyst at kreditor har. Dersom det er namsmannen som har åpnet gjeldsforhandlinger, skal kreditorene også varsles om adgangen til å klage. Det gis en klagefrist på én uke. Med kort frist er gjenpartsplikten særlig viktig. Det søkes å sikre at alle krav kommer med i ordningen både ved at kreditorer blir oppmerksomme på kunngjøringen, og at skyldner opplyser om kreditorene sine, slik at disse også kan varsles direkte. En kreditor som ikke har sett kunngjøringen, og som skyldner ikke har opplyst om, vil dermed ikke få anmeldt sitt krav.

Kunngjøringen er imidlertid ikke preklusiv, det vil si at krav som meldes etter fristen går ikke tapt for kreditorene. Kravet kan senere bli tatt med i ordningen, og kreditor vil da få sin del av eventuell dividende i den gjenstående tiden av gjeldsordningen, jf. gol. § 6-1 tredje ledd. Dersom kravet ikke anmeldes i løpet av gjeldsordningen, vil det imidlertid gå tapt, se gol. § 7-7. Dette kan ses på som en mellomløsning mellom preklusivitet og ikke-preklusivitet basert på en avveining av kreditorenes og skyldnerens interesser.

Dersom skyldneren har utvist grov uaktsomhet eller forsett ved å unnlate å opplyse om et krav, vil det ikke kunne tas inn i ordningen, jf. gol. § 6-1 tredje ledd tredje punktum. Resultatet blir da at kravet består med sitt fulle pålydende og kan innkreves uten hensyn til gjeldsordningen.

Bakgrunn for regelen er at det av praktiske hensyn er særlig viktig at det foreligger en fullstendig oversikt over skyldnerens kreditorer og gjeldsforpliktelser når forslag til gjeldsordning skal utarbeides. I tillegg taler også rettssikkerhetshensyn for at åpning av gjeldsforhandlinger blir offentliggjort.

Etter dansk rett er fordringsanmeldelsen som hovedregel preklusiv, jf. den danske konkurslov § 208b. Det samme gjelder etter svensk rett, dog med noen begrensinger, jf. skuldsaneringslagen § 47.

6.2 Praksis med uteglemte krav

Etter gjeldende rett kan skyldneren begjære endring av avtalen dersom et krav ikke ble meldt ved åpning av gjeldsforhandlinger. Den videre prosess er at det uteglemte kravet må innarbeides både i gjeldsordningen og eventuelle betalingsplaner som er utformet. Nytt forslag må sendes ut til kreditorene med frist til å akseptere forslaget.

Tilbakemeldingene fra namsmennene er at omtrent halvparten av alle endringssakene skyldes uteglemte krav. Det store omfanget gir en høy arbeidsbelastning for namsmennene. Enkelte namsmenn inntar derfor et vilkår i forslaget til en frivillig gjeldsordning som regulerer namsmannens fremtidige håndtering av uteglemte krav. På denne måten sikres et forhåndssamtykke fra kreditorene, slik at ordinær sak om endring kan unngås. Prosessen forenkles ved at namsmannen endrer gjeldsordningen og skyldners betalingsplaner så snart et uteglemt krav anmeldes. Kreditorene blir kun orientert om beslutningen i etterkant.

Har et inkassoforetak fått i oppdrag fra kreditor å følge opp rettslige gjeldsordninger, vil foretaket være ansvarlig for å anmelde inkassokravet på vegne av kreditor. I noen tilfeller håndterer finansforetak selv oppfølgingen av sine finansielle krav når kunden søker gjeldsordning, og må da sørge for å anmelde kravene ved kunngjøring av åpning av gjeldsforhandlinger. I praksis stammer uteglemte krav hovedsakelig fra profesjonelle aktører som finansforetak og inkassoforetak.

Namsmennenes erfaring er at uteglemte krav fra skyldners side, sjelden synes å være utelatt med hensikt, men er et utslag av manglende kontroll på antall krav.

6.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at kunngjøring av åpning av gjeldsforhandling gjøres preklusiv for krav fra finansforetak og for krav som inkassoforetak innfordrer på oppdrag av en kreditor. Enkelte unntak følger av forslag til lovtekst. For øvrige krav bør den gjeldende ordning bestå, slik at krav kan anmeldes senere, og komme med i ordningen.

Departementet ba om innspill fra høringsinstansene om hvorvidt krav fra offentlige kreditorer bør omfattes av forslaget.

6.4 Høringsinstansenes syn

I det vesentlige støttes departementets forslag om at kunngjøring av åpning av gjeldsforhandling gjøres preklusiv for krav fra profesjonelle aktører som finansforetak og inkassoforetak som innfordrer inkassokrav på vegne av en tredjepart.

Oslo tingrett mener ordlyden «krav fra finansforetak eller inkassoforetak» bør vurderes presisert slik at det framkommer at regelen omfatter både egne krav og andres krav til inkasso. Tingretten anfører videre at departementet bør vurdere nærmere om begrepet «inkassoforetak» gir en tilfredsstillende avgrensning. Slik ordlyden er nå faller advokaters inkassovirksomhet etter inkassoloven § 4 tredje ledd trolig utenfor, noe tingretten mener kan være hensiktsmessig, fordi slik inkasso er organisert på annen måte og fordi en slipper å trekke grensen mellom inkassooppdrag og et alminnelige advokatoppdrag. Oslo tingrett antar også at den foreslåtte regel kun skal gjelde krav som bestod på åpningtidspunktet, og ber departementet vurdere å presisere dette i den foreslåtte regel. Oslo tingrett antar at det ikke er meningen at krav oppstått etter åpningen, men før fristen for anmeldelse, skal bortfalle. Lovteksten må ellers forstås som en regel om materielt bortfall ved stadfestelsen, jf. bruken av ordet «bortfall». Oslo tingrett er enig i at det må gjøres unntak som nevnt i bokstavene a til c. Den påpeker likevel at regelen i bokstav c bør presiseres slik at pantsikrede fordringer i gjenstander som ikke skal beholdes ikke bortfaller, selv om realisasjonen eller fordelingen av kjøpesummen ikke er foretatt før vedtakelsen eller stadfestelsen. Tingretten påpeker også at det er lite rimelig at skattekrav som fastsettes og forfaller etter kunngjøringsfristen bortfaller. Konkursrådet og Cerebus tar opp tilsvarende spørsmål ved behandling av skatte- og avgiftskrav. Oslo tingrett anfører videre at det bør vurderes om en kreditor som ikke har meldt et krav i tide, likevel skal ha rett til å kreve opphevelse, eventuelt begrenset til kreditorer med krav over et visst beløp. Tingretten nevner også forholdet til kausjonssikrede fordringer, og om unntaket fra bestemmelsen om preklusivitet bør omfatte kausjonssikrede fordringer, eller om det eventuelt bør vurderes særskilte fristregler som sikrer at kausjonister ikke ender opp som debitor for et krav som er prekludert i en gjeldsordning, uten at kausjonisten kan melde sitt regresskrav som krav i gjeldsordningen.

Gjeldsoffer-alliansen foreslår at bokstav a i departementets forslag tas bort, med følgende begrunnelse:

«Det kan være svært vanskelig å vurdere om en skyldner forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å opplyse om kravet. Mange skyldnere har slitt med stor gjeldsbyrde i mange år, og har fullstendig mistet oversikten over kreditorene. Det bør også tas i betraktning at forfalte gjeldsposter i dag kjøpes og selges mellom ulike finansaktører. Da skal man være særdeles oppegående for å ha full oversikt.»

ØRN og Statsforvalteren i Oslo og Viken mener at departementet må beskrive hva som menes med forsettlig og uaktsomt.

Politidirektoratet, Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum, Innlandet politidistrikt, Møre og Romsdal politidistrikt, Vest politidistrikt, rådgiver i Nav Gjesdal, kommunene Ålesund m.fl., Nav Haugesund, ØRN, Gjeldsoffer-alliansen, Røde Kors, Statsforvalteren i Oslo og Viken, Norges Politilederlag i Parat, Spillavhengighet Norge, Gatejuristen, Forbrukerrådet, Cerebus, Intrum og Kredinor mener at offentlige kreditorer bør omfattes av reglene, da de er vel så profesjonelle som finansforetak og inkassoforetak, og at en forskjellsbehandling er uheldig. Det pekes også på at lovgiver har gått bort fra særbehandling av statlige kreditorer i andre bestemmelser. Konkursrådet støtter forslaget, men tar forbehold om at Skatteetaten har den nødvendige systemfunksjonalitet til å kunne håndtere dette. Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum påpeker at offentlige kreditorer enkelt kan etablere rutiner og prosedyrer for å overvåke kunngjøringer i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kommunene Ålesund mfl. mener Skatteetaten, Nav Innkreving, Statens innkrevingssentral, Lånekassen og Husbanken bør anses som profesjonelle aktører.

Oslo tingrett trekker frem at en likebehandling mellom offentlig og privat inkasso kan tale for at enkelte offentlige kreditorer omfattes, men at krav først og fremst etteranmeldes av finans- og inkassoforetak.

Møre og Romsdal politidistrikt foreslår en forskriftshjemmel der departementet kan definere nærmere hvilke aktører som skal være omfattet av en slik regel. Hjemmelen bør inneholde en erstatningsregel slik at private parter ikke lider tap ved feil hos offentlig innkrever.

Cerebus mener regelen må gis videre anvendelse, og at den bør omfatte krav fra andre næringsdrivende, f.eks. næringsdrivende som har levert varer og tjenester på kreditt, og at også kommuner som krever inn egne krav selv må bli vurdert som profesjonelle innkrevere.

Intrum støtter departementets forslag, men mener krav som framkommer av gjeldsregistre må kunne tas med i ordningen senere, og at det bør være en beløpsgrense for preklusjon. Den samme oppfatning har Kredinor, som i tillegg finner det hensiktsmessig å utvide fristen for å melde krav til 6 uker.

Skatteetaten viser til at de i sin kreditorrolle utfører et samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet, og at det vil være svært uheldig om offentlige krav skulle bli prekludert. De viser særlig til at straffekrav, erstatning tilkjent privatpersoner og underholdsbidrag vil kunne gå tapt som følge av unnlatt fordringsanmeldelse. Finans Norge viser til at departementet har trukket analogi til skifteloven § 75 i høringsnotatet, og mener sammenligningen er lite treffende. Høringsinstansen uttaler deretter:

«For det første vil det ikke vil påvirke skyldnerens økonomi dersom et krav inntas i gjeldsordningen etter fristen. For det andre bør hensynet til å lette namsmannens arbeid ikke veie tyngre enn de økonomiske konsekvensene for en fordringshaver som ikke melder sitt krav i tide. I alle tilfeller mener vi at krav som fremkommer av gjeldsregisteret heller ikke skal omfattes av preklusivitet.»

Brønnøysundregistrene påpeker at departementet må ta hensyn til tidspunktet for ikrafttredelse for denne bestemmelsen for tekniske tilpasninger. De viser videre til behovet for regler for sletting og uttaler i den forbindelse:

«Vi mener videre at det er behov for å regulere hvor lenge en kunngjøring skal være offentlig før den slettes. En slik hjemmel vil bidra til å sikre at personopplysninger ikke blir liggende offentlig tilgjengelig lengre enn nødvendig. Denne fristen kan f.eks. knyttes til maksimal fordringsfrist (6 uker) eller til det tidspunkt når åpningen slettes i Løsøreregisteret, jf. gjeldsordningsloven § 7-1.»

6.5 Departementets vurderinger

6.5.1 Innledning

At uteglemte krav ikke faller bort («prekluderes»), tross kunngjøring av åpning av gjeldsforhandlinger, medfører at namsmannen må behandle et stort antall endringssaker som følge av at et relativt høyt antall krav etteranmeldes. Dette gjelder først og fremst finansielle krav fra finansforetak og krav som innfordres av et inkassoforetak. Slik forsinket anmeldelse av krav kan forekomme både mens gjeldsforhandlingene pågår og etter at gjeldsordning er fastsatt. For å begrense mengden av endringssaker forårsaket av dette, foreslo departementet at krav som ikke anmeldes fra finansforetak og inkassoforetak innen fristen, skulle bortfalle. Disse foretakene er godt kjent med betydningen av å følge med på kunngjøringer og har mulighet til å etablere rutiner for dette. Forslaget fikk bred støtte fra høringsinstansene. Synet var gjennomgående at finansforetak og inkassoforetak er profesjonelle aktører som har gode muligheter til å få meldt krav rettidig. Departementet foreslår etter dette at det innføres en hovedregel om at krav som ikke anmeldes rettidig fra finansforetak og inkassoforetak bortfaller. Det foreslås videre at preklusjonen ikke skal berøre eventuell sikkerhet som måtte være stilt for kravet. Heller ikke rett til motregning foreslås prekludert dersom vilkårene for dette er oppfylt. Det samme gjelder krav som er pantesikret innenfor verdien av eiendeler som skal beholdes under gjeldsordningen. Det er nedenfor gjort nærmere rede for hovedregelen og enkelte unntak og særregler som departementet har funnet det nødvendig å foreslå.

6.5.2 Hovedregel om preklusjon

Departementet går inn for en hovedregel om at krav som anmeldes fra finansforetak og inkassoforetak etter fristen som er satt i kunngjøringen av åpning av gjeldsforhandlinger, faller bort. Som følge av at en slik regel kan ramme kreditorene hardt, er den begrenset til krav fra finansforetak, altså banker, finansieringsselskaper mv., samt krav som inndrives av et inkassoforetak. Det antas at disse både har en særlig oppfordring til å følge med i lysningsbladet og at de har gode rutiner for dette. Andre foretak og privatpersoner kan lett gå glipp av at det er åpnet gjeldsforhandling for en person som skylder dem penger. En preklusjonsregel som foreslått vil i praksis ha liten betydning for skyldneren ved at et uanmeldt krav uansett ville ha inngått i gjeldsordningen dersom det hadde blitt anmeldt. Det er først og fremst kreditorer med større tilgodehavender i saker med en viss dividende som vil rammes. Det vises til forslag til § 3-2 tredje ledd første punktum.

6.5.3 Krav fra offentlige kreditorer prekluderes ikke

I høringsnotatet ble det uttrykt tvil om hvorvidt krav fra offentlige kreditorer også bør omfattes av forslaget, og høringsinstansene ble særlig oppfordret til å uttale seg om dette. De fleste instanser som har uttalt seg, mener at også krav fra offentlige kreditorer bør omfattes.

Departementet anser at det er gode grunner til å behandle krav fra offentlige kreditorer på lik linje med krav fra finansforetak og krav som inndrives av inkassoforetak. Det synes ikke være større praktiske eller tekniske hindringer for at offentlige kreditorer skal kunne melde kravene sine på lik linje med de nevnte profesjonelle aktørene. Krav fra offentlige kreditorer rammes også fullt ut av preklusjonen som inntrer når et uteglemt krav heller ikke meldes i løpet av gjeldsordningsperioden, jf. gol. § 7-7.

Departementet mener likevel at behovet for å la krav fra offentlige kreditorer omfattes synes å være lite, og i alle fall mindre enn for krav fra finansforetak og krav som innfordres av inkassoforetak. Det er de sistnevnte som står for mesteparten av etteranmeldte krav. Departementet har også forståelse for Skatteetatens syn på at enkelte særskilte krav kan stilles i en ekstra uheldig posisjon dersom kravet går tapt. Dersom det offentlige krever inn på vegne av private, for eksempel bidrag, oppstår det også et spørsmål om Statens ansvar for feilen med å ikke melde krav, dersom kravet av den grunn faller bort. Siden formålet med preklusjonsordningen som foreslås innført, ikke er hensynet til skyldneren, men hensynet til å unngå for mange endringssaker, antar departementet at det ikke er nødvendig å inkludere krav fra offentlige kreditorer i forslaget. Disse står, etter det departementet har fått opplyst, for en svært liten del av endringssakene. Som nevnt vil også disse kreditorenes krav i alle fall bortfalle når gjeldsordningen er fullført, dersom de ikke er innmeldt. Etter dette opprettholdes forslaget. Unntaket for krav fra offentlige kreditorer følger av uttrykket «krav fra finansforetak og krav som innfordres av inkassoforetak», jf. forslag til § 3-2 tredje ledd.

Noen høringsinstanser mener at også krav fra profesjonelle næringsdrivende bør omfattes. Det vil imidlertid være krevende å finne egnede kriterier for hvilke næringsdrivende som da skal omfattes, og spørsmålet har heller ikke vært på høring. Departementet går derfor ikke videre med en slik utvidelse i denne omgang, men vil følge opp saken dersom det skulle vise seg å være behov for det.

6.5.4 Fordringer sikret ved pant

Det er et grunnleggende prinsipp at en gjeldsordning ikke skal medføre at panthavere med reell sikkerhet mister sine krav. Se også konkursloven § 31 som bygger på samme prinsipp. Departementet antar at dette prinsippet også bør opprettholdes i forbindelse med innføring av en preklusjonsregel, og går inn for at bare det personlige kravet skal prekluderes, mens retten til å søke dekning i pantet opprettholdes. Det samme gjelder adgangen til å utnytte tilbakeholdsrett og motregningsrett, jf. forslag til § 3-2 tredje ledd andre punktum. Krav sikret med salgspant som ikke er tinglyst, foreslås likevel prekludert også for panterettens del, jf. forslag til tredje punktum. Sistnevnte regel kan for eksempel ha betydning for salgspant i hvitevarer og andre husholdningsartikler som selges på kreditt. Panteretten i slike objekter kan altså ikke gjøres gjeldende dersom kravet ikke har blitt meldt. Skyldneren vil da ikke ha noe ansvar for det personlige kravet og kreditor kan ikke lenger utnytte salgspanteretten. Dersom gjenstanden skal selges, vil salgssummen bli fordelt mellom alle kreditorene. Trolig vil det i slike tilfeller vil være tale om mindre verdifulle gjenstander som skyldneren oftest kan beholde.

6.5.5 Unntak fra preklusjon for krav sikret i visse eiendeler som skal beholdes

Skyldneren har i visse tilfeller rett til å beholde en eiet bolig under gjeldsordningen, jf. gjeldsordningsloven § 4-4. Gjeld som ligger innenfor omsetningsverdien av boligen med et tillegg av ti prosent («gjeldsordningsverdien») skal da bestå, jf. gol. § 4-8 første ledd bokstav a. For denne delen av kravet, altså det som i realiteten vil være skyldnerens boliggjeld under og etter gjeldsordningen, foreslås det at skyldneren fortsatt skal ha et personlig ansvar for, selv om gjelden ikke er innmeldt og dermed i utgangspunktet prekludert, jf. forslag til § 3-2 fjerde ledd første punktum. Gjeld som ligger utenfor gjeldsordningsverdien, vil da være bortfalt og kreditor vil ikke få dividende av denne gjelden. Samme prinsipp vil gjelde for andre gjenstander som skal beholdes, for eksempel en bil, jf. gol. § 4-8 første ledd bokstav b. Her vil forslaget sikre at skyldnerne fortsetter å ha et personlig ansvar for den delen av gjelden som ligger innenfor omsetningsverdien av gjenstanden og som skal betjenes under og eventuelt etter gjeldsordningen. Gjeld utenfor verdien av pantet vil ikke bli dividendebetjent ved preklusjon. Bestemmelsen er mest aktuell for kjøretøy som skal beholdes under en gjeldsordning. Dersom bolig eller en annen pantsatt gjenstand ikke skal beholdes, vil det personlige ansvaret for gjeld knyttet til disse eiendelene bortfalle i sin helhet, men pantekreditor kan da søke dekning i pantet, jf. forslag til § 3-2 fjerde ledd andre punktum.

6.5.6 Samskyldneransvar

Dersom det er flere skyldnere for et krav som blir prekludert som følge av manglende eller forsinket innmeldelse, vil de andres ansvar ikke bli berørt av preklusjonen, jf. forslag til § 3-2 femte ledd. Dette vil gjelde medlåntakere og andre samskyldnere, herunder kausjonister.

6.5.7 Unntak for forsettlig eller uaktsom unnlatelse av å opplyse om krav

I noen tilfeller opplyser ikke skyldneren om krav denne har mot seg selv om dette burde vært gjort. Det oppstår da spørsmål om krav bør prekluderes også i disse tilfellene. Departementet vil her opprettholde forslaget i høringsnotatet om at krav som skyldneren ved grov uaktsomhet eller på forsettlig måte ikke har opplyst om, ikke skal prekluderes, jf. forslag til § 3-2 sjette ledd. Det er en grunnleggende plikt for skyldnere å etter beste evne opplyse om sine gjeldsforpliktelser, og det bør ikke åpnes for at skyldneren kan spekulere i at en kreditor ikke får meldt fordringen sin. Samtidig må det tas hensyn til at mange som søker gjeldsforhandlinger, har mistet oversikten over gjelden, uten at dette kan karakteriseres som grovt uaktsomt. Under høringen kom det innvendinger om at vurderingen av uaktsomhetsgrad i mange tilfeller kan bli vanskelig. Departementet vil peke på at den samme vurderingen gjøres etter gol. § 6-1 tredje ledd, hvoretter skyldneren ikke får innlemme uteglemte krav i gjeldsordningen dersom uteglemmelsen kan karakteriseres som grovt uaktsom. Det foreligger en rekke rettsavgjørelser om denne bestemmelsen som kan gi veiledning ved tolkningen, se bl.a. LB-2013-585, LB-2012-108574 og LE-2012-136621.

Enkelte av høringsinstansene har fremholdt at et uanmeldt krav ikke bør prekluderes dersom det er registrert hos et gjeldsinformasjonsforetak, idet skyldneren da vanskelig kan hevde å ikke ha kjent til det. Departementet er enig i at det lett kan betraktes som uaktsomt å ikke opplyse om gjelden i slike tilfeller, men det må tillegges vekt hvorvidt skyldner har kjennskap til eller har tilgang til den digitale tjenesten. Departementet antar at problemstillingen neppe er særlig aktuell, idet namsmannen har anledning til å etterspørre slik informasjon fra skyldner før åpning av gjeldsforhandlinger, eller veilede skyldner om innhenting av slik informasjon. Denne muligheten bør likevel ikke medføre at plikten for kreditorene til å melde sine krav opphører. Departementet ser etter dette liten grunn til å innføre en særregel om preklusjon dersom kravet er registrert hos et gjeldsinformasjonsforetak. Forholdet kan dessuten uansett trekkes inn i vurderingen av om skyldneren har vært uaktsom.

Dersom et uanmeldt krav som skyldneren forsettlig eller ved grov uaktsomhet ikke har opplyst om, blir fremmet av kreditor før forslaget til frivillig gjeldsordning blir utsendt eller fremlagt for tingretten for stadfestelse, vil det kunne medtas i forslaget, jf. Rt-2006-402. Dersom kravet blir fremsatt etter de nevnte tidspunktene, vil det ikke kunne bli omfattet av gjeldsordningen. Skyldneren kan heller ikke senere kreve at det blir tatt inn i ordningen, jf. gol. § 6-1 tredje ledd tredje punktum.

6.5.8 Prekluderte kravs stilling ved opphevelse av gjeldsordningen

Dersom gjeldsordningen blir opphevet, jf. gol. § 6-1 fjerde ledd, oppstår det spørsmål om prekluderte krav skal anses som endelig bortfalt, eller om de skal gjenoppstå ved opphevelsen. En gjeldsordning som oppheves, innebærer at ordningen blir en nullitet, dvs. at den skal anses som aldri inngått. Følgen er at alle krav som er omfattet av gjeldsordningen gjenoppstår, med tillegg av påløpte renter og omkostninger, minus eventuelt betalt dividende. Alle kreditorer, inkludert eventuelt uteglemte, vil på linje med de som er omfattet av gjeldsordningen, ha adgang til å forfølge sine krav. Departementet antar at dette prinsippet også bør gjelde prekluderte krav fra finansforetak og krav som inndrives av inkassoforetak, og går inn for en regel om det, jf. forslag til gol. § 3-2 syvende ledd. En annen konsekvens av preklusjonsregelen er at kreditorer som ikke har meldt et krav i tide, mister retten til å begjære opphevelse, slik Oslo tingrett påpeker i sin høringsuttalelse.

Tingretten mener videre at departementet bør vurdere hvorvidt krav over et visst beløp bør gis unntak fra preklusjonsregelen. Departementet har vurdert problemstillingen og har funnet at dette ikke er hensiktsmessig. Selv om det kan tenkes grunner til å behandle svært høye krav noe annerledes, antar departementet at ytterligere unntak vil kunne uthule preklusjonsregelen som er foreslått.

6.5.9 Meldefrist, sletteregler og overgangsregler

Departementet ser behov for å tilpasse regler til meldefrist og sletting av krav, samt gi overgangsregler. Gol. § 3-2 første ledd gir normalt tre ukers meldefrist, med adgang til å forlenge fristen fra tre uker til seks uker ved særlige grunner. Departementet mener det er rimelig med hensyn til preklusjonsregelens konsekvenser, at fristen blir satt til seks uker. Departementet antar at dette ikke nevneverdig vil forsinke namsmannens saksbehandling, da namsmannen i de fleste tilfeller vil ha innhentet eller mottatt tilstrekkelig økonomisk informasjon ved åpning av gjeldsforhandlinger, slik at saksbehandlingen kan komme i gang.

Departementet har videre vurdert praksisen om sletting av opplysninger ved kunngjøring av åpninger om gjeldsforhandling. Kunngjøringer i Norsk Lysingsblad er i dag offentlig tilgjengelig i ett år. Personvernforordningen tilsier at registrering av personopplysninger ikke skal være registrert lenger enn nødvendig for formålene de behandles for («dataminimering»). Departementet har foreslått at kunngjøring skal skje elektronisk på Brønnøysundregistrenes sider i stedet for i Norsk Lysingsblad, se omtale punkt 8.5.6. Brønnøysundregistrene har anbefalt å knytte en slettefrist til meldefristen (6 uker) eller når åpningen slettes i Løsøreregisteret, jf. gol. § 7-1. Selv om gjeldsforhandlingsperioden kan strekke seg til inntil ett år, er departementets oppfatning at en ett-års frist ikke synes nødvendig. Profesjonelle aktører vil kunne ha gode rutiner for å følge med på kunngjøringer, men for andre næringsdrivende og privatpersoner bør det tas hensyn til at de ikke har samme oppfordring til å følge med på kunngjøring, og en slettefrist på 6 uker synes derfor noe kort. Fristen for sletting av kunngjøringer foreslås satt til tilsvarende slettefrist som for registrering av gjeldsforhandlinger dvs. når det enten registreres en gjeldsordning eller gjeldsforhandlingsperioden er utløpt uten at gjeldsordning er kommet i stand. Se forslag til endring i § 7-1 første ledd tredje punktum.

6.5.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Arbeidet med innmelding av krav ved kunngjøring av åpning av gjeldsforhandlinger skjer rutinemessig hos profesjonelle aktører. Innføring av en preklusjonsregel pålegger ikke finans- og inkassoforetak andre plikter enn det som allerede følger av gjeldende regler. For noen finans- og inkassoforetak vil konsekvensene av preklusjonsregelen medføre et behov for innskjerping av sine rutiner, slik at kravene ikke prekluderes. Regelen medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det behandles i dag like mange saker om endringer som åpninger av gjeldsforhandling, dvs. omtrent 2 000 til 2 500 saker årlig. Omtrent halvparten av endringssakene om uteglemte krav stammer fra finansforetak og foretak som driver inkassovirksomhet. For namsmannen vil preklusjonsregelen føre til betydelige ressursbesparelser på grunn av en forventet nedgang i andelen endringssaker.

Det vil være behov for tekniske tilpasninger ved kunngjøring av åpninger i Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene vil koordinere dette med utviklingen av sin nye registerplattform, og tiltaket gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer.