2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Innledning
Gjeldsordningsloven fra 1992 kom som et resultat av gjeldskrisen på slutten av 80-tallet. Økende arbeidsledighet, fall i verdi på bolig og endringer i rentepolitikken førte til tvangssalg av boliger og betydelige økonomiske tap for mange private husholdninger.
Gjeldsordningssaker som stammet fra tap på bolig, avtok på slutten av 90-tallet. Utover 2000-tallet så man et større innslag av gjeldsordninger for personer med nærings- og skattegjeld, som primært skyldtes at det i gjeldsordningsloven ble åpnet for at også personer med denne type gjeld kunne oppnå en gjeldsordning på visse vilkår. Perioden 2010 til 2020 ble innledningsvis preget av virkningene av finanskrisen som oppstod i 2008/09. Fra 2000-tallet til 2020 har omfanget og mislighold av usikret forbruksgjeld vært økende.
Gjeldsordningssakene er i dag preget av skyldnere med misligholdte forbrukslån, lav inntekt, manglende kontroll over økonomien og en rekke livshendelser som svekker betalingsevnen, f.eks. arbeidsledighet og sykdom. Det er også flere innslag av saker med ulike former for identitetstyveri.
Økonomiske utfordringer henger i stor grad sammen med levekårsproblem som arbeidsledighet, uførhet, lite utdanning og lav inntekt. Det er en klar sammenheng mellom gjeldsproblemer og økt risiko for fysiske og psykiske helseplager. De siste års press i økonomien med høyere renter og økende prisvekst, tilsier at vi må ha et fleksibelt system som hensyntar flere årsaker til gjeldsproblemer. Det er også viktig for et velferdssamfunn at det finnes gode hjelpetiltak når de økonomiske problemene blir uoverstigelige. En tilgjengelig gjeldsordningslov er et slikt tiltak.
2.2 Tidligere revisjoner av gjeldsordningsloven
Loven har vært gjennom endringer flere ganger. Den første større revisjonen ble gjennomført i 2002, med ikraftsettelse 1. juli 2003. Bakgrunnen for revideringen var blant annet problemer med lang saksbehandlingstid og omstendelige prosedyrer for saksbehandling. I tillegg var det sprikende rettspraksis på sentrale områder, delvis som følge av ulik tolkning av skjønnsmessige lovbestemmelser. Det var også utfordringer med å finne løsninger i saker med mye gjeld til offentlige kreditorer. Revideringen førte til gjennomgripende prosessuelle og materielle endringer, bl.a. at åpning av gjeldsforhandlinger skulle legges til namsmannen. Det ble samtidig foretatt en omfattende oppmyking av reglene om offentlige kreditorers stilling i en gjeldsordning.
Ved lov 14. mai 2014 nr. 17 ble gjeldsordningsloven revidert på nytt. Det ble innført en mulighet til å samlokalisere saksbehandlingen etter gjeldsordningsloven ved å utpeke såkalte «gjeldsordningsnamsmenn». Bakgrunnen var et ønske om å skape sterkere fagmiljøer for behandling av gjeldsordningssaker. De viktigste endringene ellers gikk ut på å etablere et hjemmelsgrunnlag for forskriftsfestede livsoppholdssatser, samt å åpne for søknad om gjeldsforhandling fra utlandet. Den siste endringen var særlig ment å hjelpe nordmenn som bor i utlandet slik at disse skal slippe å flytte tilbake til Norge for å gjennomføre gjeldsforhandlinger. Det ble også gjort endringer i reglene om egenforsøk. Etter lovendringen kan egenforsøk bare kreves i saker hvor det ikke fremstår som sannsynlig at en utenrettslig ordning vil kunne komme i stand. Det ble også gjort endringer når det gjelder behandlingen av skatte- og avgiftskrav, bl.a. ble fortrinnsretten for slike krav begrenset.
2.3 Behovet for ny revisjon
I forbindelse med fremleggelse av forbrukermeldingen i 2019, vedtok regjeringen å igangsette et omfattende revisjonsarbeid av gjeldsordningsloven, jf. Meld. St. 25 (2018–2019) side 94.
Det er flere grunner til at det er behov for en større revisjon av gjeldsordningsloven. For det første er prosessen for å oppnå en gjeldsordning omstendelig og ressurskrevende for flere parter. Før skyldner kan inngå en frivillig eller tvungen gjeldsordning, må skyldner etter loven gjennom et såkalt «egenforsøk» for å kvalifisere til å søke om en gjeldsordning. Selv om kravet til å få i stand en utenrettslig løsning med kreditorene ble lempet i 2014, er det fremdeles personer med behov for en gjeldsordning som får bistand av et Nav-kontor til å sende egenforsøk. Erfaringer viser at antallet utenrettslige gjeldsordninger som aksepteres av kreditorene gjennomgående er lavt. I tillegg møter personer med behov for slik bistand til dels lang ventetid for å få time hos en økonomisk rådgiver.
I tillegg til ordinær saksbehandling av søknader om gjeldsordninger, behandler namsmannen mange saker hvor skyldneren ber om endringer i ordningen. Tingretten behandler begjæringer om opphevelse fra kreditorene, som oftest med bistand fra namsmennene. Gjeldsordningsloven har vist seg å være lite fleksibel for endringer i skyldnerens situasjon, og det er i dag omtrent like mange endringssaker som ordinære saker. Sakene er ofte tidkrevende, og saksbehandlingen ved endringssaker er preget av omstendelige prosessuelle og materielle regler. Det er heller ikke utviklet digitale løsninger eller gjort lovtekniske utforminger som kan forenkle søknadsprosessen eller saksbehandlingen.
Namsmannen har til tider hatt store utfordringer med lang saksbehandlingstid etter at søknader om gjeldsordning er mottatt. Sivilombudsmannen tok av eget tiltak opp situasjonen med lang saksbehandlingstid hos namsmannen i sak 10. oktober 2021, og rettet kritikk mot ventetider opp mot et år og over i enkelte politidistrikt innen saken ble behandlet. I etterkant har namsmannen redusert behandlingstiden og restansene, blant annet som følge av tilførsel av ekstraordinære midler. Situasjonen er derfor forbedret sammenlignet med da arbeidet med lovrevisjonen ble påbegynt, men behovet for å få en raskere og enklere prosess er fremdeles stort. Lovendringene som foreslås vil både gjøre det mindre omstendelig å komme frem til en gjeldsordning og lettere å gjennomføre den.
2.4 Departementets arbeid med revisjonen
Barne- og familiedepartementet har hovedansvaret for lovarbeidet, men endringer i gjeldsordningsloven berører også andre departementers ansvarsområder. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for namsmannens forvaltning av gjeldsordningsloven. Dette hører under politiets sivile gjøremål. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for sosialtjenesteloven, hvor den kommunale tjenesten «opplysning, råd og veiledning» spiller en viktig rolle ved bistand til personer med gjeldsproblemer.
I etterkant av høringen etablerte Barne- og familiedepartementet en arbeidsgruppe med representanter fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ved Politidirektoratet. Kommunal- og distriktsdepartementet deltok i oppstarten høsten 2022. Arbeidsgruppen har kommet med faglige innspill til lovforslagene, og har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene. Dette arbeidet vil bli nærmere omtalt i punkt 11.
Skatteetaten er leverandør og driftsansvarlig for namsmannens saksbehandlingssystem, og har vært involvert for å vurdere behovet for systemtekniske endringer ved lovforslagene. Vurderingen omtales nærmere nedenfor.
2.5 Samordning av øvrige lovforslag med programmet Fremtidens innkreving
I 2022 startet programmet Fremtidens innkreving, som er beregnet å pågå i minst 7 år. Skatteetaten, i samarbeid med Nav, Brønnøysundregistrene, politiet, Lånekassen og flere andre etater, skal modernisere statlig innkreving ved å harmonisere og koordinere tjenester, lovverk, prosesser, IT-system og brukerflater. Innkreving av skatter, avgifter og andre pengekrav skal effektiviseres gjennom datadeling og moderniserte og integrerte løsninger med bruker i sentrum. Programmet er planlagt gjennomført i tre steg. Første steg (2022–2024) er særlig innrettet mot forbedringer for næringslivet, steg 2 (2025–2026) er rettet mot private aktører og steg 3 (2027–2028) tar for seg forbedringer for det offentlige. I det siste steget skal programmet etter planen lage tjenester for politiets sivile gjøremål, herunder gjeldsordning.
Prosjektet krever større endringer i dagens regelverk for innkreving, og innebærer betydelige investeringer i IT-porteføljen til Skatteetaten. Finansdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, sendte våren 2023 på høring to forslag om modernisering av regelverket for innkrevingen. Lovendringene som ble foreslått legger til rette for den planlagte moderniseringen. Endringene skal hente ut gevinster i form av effektivisering og økonomiske innsparinger.
Skatteetaten er driftsansvarlig for namsmannens IT-system. Under arbeidet med proposisjonen, fikk Skatteetaten i oppdrag å vurdere konsekvensene av systemtekniske tilpasninger ved gjennomføring av de foreslåtte lovendringene i gjeldsordningsloven. Skatteetaten konkluderte med høy risiko for drift- og produksjonsstans ved tekniske endringer i systemet. For endringsforslag som medfører tekniske tilpasninger i namsmannens operative saksbehandlingssystem, anbefales det derfor så langt som mulig å samordne lovarbeidet med programmet Fremtidens innkreving. Andre lovforslag vil kunne gjennomføres uten større tekniske tilpasninger, og med lavere risiko. Etter en nærmere vurdering går derfor departementet på nåværende tidspunkt kun videre med forslag som vil kunne gjennomføres innenfor dagens tekniske løsninger. Forslagene fremmes i forståelse med Skatteetaten og Politidirektoratet.
Øvrige forslag som krever systemteknisk utvikling eller endringer i en beregningsmodul i saksbehandlingssystemet, gjelder for det første forslaget om forenklinger av behandlingen av endringssaker.Departementet foreslo også at namsmannen får overført kompetanse fra tingretten til å håndtere enkelte endringssaker av mindre økonomisk betydning. Dette betyr omfattende endringer av dagens rutiner. Det er videre foreslått å styrke veiledningen og oppfølgingen av skyldnere under gjeldsordningen. Veiledning- og oppfølgingsplikten forutsetter et samarbeid mellom Nav-kontor og namsmannen, der skyldners oppfølgingsbehov skal vurderes av namsmannen. Dette forutsetter nye rutiner for veiledning og samarbeid. For å bedre skyldners økonomiske rammer, ble det i høringsnotatet foreslått å vurdere livsoppholdssatsene, samt tiltak som avsetning til sparing, betalingsfrie måneder, oppgjør ved engangsbeløp mm. De foreslåtte tiltakene innebærer større endringer i namsmannens beregningsmodul. I tillegg er det foreslått tiltak for å begrense mislighold i gjeldsordningssaker ved å tilrettelegge for betalingsformidling av skyldners dividende gjennom trekk fra namsmannen. Dette krever tekniske løsninger.
Flere av forslagene ovenfor om endringer i namsmannens prosesser, kan sannsynligvis også tilrettelegges for automatisering og digitalisering.Departementet mener arbeidet best kan ivaretas ved en samordning med programmet Fremtidens innkreving. Av den grunn ønsker departementet å komme tilbake med en proposisjon med de øvrige endringsforslagene fra høringsnotatet på et senere tidspunkt.
2.6 Høringen
Barne- og familiedepartementet sendte 11. oktober 2021 et høringsnotat med forslag til endringer i gjeldsordningsloven på alminnelig høring. Høringsfristen var 10. januar 2022.
Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkursrådet
Lånekassen
Namsfogden i Bergen
Namsfogden i Oslo
Namsfogden i Stavanger
Namsfogden i Trondheim
NAV Innkreving
Norges Bank
Oslo byfogdembete
Politidirektoratet
Regelrådet
Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne
Kommunesektorenes organisasjon
Actis – Rusfeltets samarbeidsorganisasjon
Bisnode Norge AS
Experian AS
Finans Norge AS
Gjeldsoffer-alliansen
Handelshøyskolen BI
Juridisk rådgivning for kvinner
Juss-Buss – Jusstudentenes rettsinformasjon
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Lindorff
Norges Handelshøyskole
Næringslivets Hovedorganisasjon
Samarbeidsforum mot fattigdom
Sparebankforeningen
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Virke inkasso
Følgende instanser har uttalt seg i høringen:
Justis- og beredskapsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Husbanken
Konkursrådet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kriminalomsorgen Bergen fengsel
Namsfogden i Bergen
Oslo tingrett
Politidirektoratet
Politidistrikt Agder
Politidistrikt Finnmark
Politidistrikt Innlandet
Politidistrikt Møre og Romsdal
Politidistrikt Nordland
Politidistrikt Oslo, Asker og Bærum
Politidistrikt Sør-Øst
Politidistrikt Troms
Politidistrikt Øst
Skattedirektoratet/Skatteetaten
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Kommunene Ålesund, Sula, Giske, Sykkylven-Stranda, Ørsta- Volda og Hareid, som har et interkommunalt tjenestetilbud for kommunene Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven
KS Kommunesektorens organisasjon
NAV Aukra kommune
NAV Aukra stat
NAV Bærum v/økonomisk rådgiver
NAV Falkenborg og NAV Lerkendal
NAV Gjesdal v/økonomisk rådgiver
NAV Gjøvik/Gjøvik kommune
NAV Haugesund
NAV Hustadvika
NAV Indre Østfold
NAV Larvik
NAV Molde
NAV Sandnes
NAV Søndre Nordstrand v/økonomisk rådgiver
Økonomiske rådgivere i Follo, NAV
Aleneforeldreforeningen
Cerebus
Danielle Kleveland
Finans Norge
Finansieringsselskapenes forening
Gatejuristen
Geir Oddan
Gjeldsoffer-Alliansen
Gjeldsrådgiver Malin Roseanne Espejo
Gjeldsrådgiver Torleif Kahrs m.fl.
Gjeldsrådgivere i Bergen og Bømlo
Gjeldsrådgivere Nav Larvik
Intrum A/S
Joni Mikael Jestilã
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Kredinor SA
Norges politilederlag i Parat
Norges Røde Kors
Privatperson – ikke oppgitt navn
Privatperson – ikke oppgitt navn
Privatperson – ikke oppgitt navn
Rettspolitisk forening
Samarbeidsforum mot fattigdom
Spillavhengighet Norge
Virke inkasso
Wayback, Stiftelsen Livet Etter Soning
ØRN
Følgende instans opplyste å ikke ha merknader:
Statistisk sentralbyrå