13 Merknader til lovforslaget

13.1 Til endringene i gjeldsordningsloven

Til § 1-3

Første ledd er uendret.

Kravet om at skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd før det åpnes for gjeldsforhandling i annet ledd oppheves. Som en følge av dette oppheves også tredje ledd.

Se de generelle merknadene punkt 5.7.

Til § 1-4

Tredje ledd første punktum gjelder tilfeller hvor det søkes om gjeldsforhandling etter at en tidligere gjeldsordning er opphevet. Namsmyndigheten må da klarlegge årsaken til opphevelsen, og vurdere om disse omstendighetene er endret slik at det ikke lenger er grunn til å anta at de vil vanskeliggjøre gjennomføringen av den nye gjeldsordningen. Dersom gjeldsordningen for eksempel ble opphevet på grunn av spillavhengighet eller rusproblemer, må disse forholdene være brakt under kontroll. Dersom manglende økonomistyring var årsaken, kan det legges vekt på om skyldneren har fått hjelp til å innrette økonomien på en bedre måte. Eksempelvis vil det tale for åpning av gjeldsforhandling dersom det er inngått avtale om frivillig forvaltning ved et Nav-kontor eller at det er oppnevnt økonomisk verge for skyldneren.

Tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilfeller hvor den tidligere gjeldsordningen er fullført. For slike tilfeller gjelder en karantenetid på fem år fra avslutningen av gjeldsordningen og til det kan søkes på nytt om gjeldsforhandlinger. Den tidligere gjeldsordningen vil da inngå som et moment ved støtendevurderingen, men det vil ellers ikke være knyttet noen særlige vilkår til adgangen til å oppnå gjeldsordning på nytt. Karantenetiden kan fravikes ved høy alder, alvorlig sykdom eller andre omstendigheter som gjør det særlig påtrengende å komme i gang med ordningen.

Se de generelle merknadene punkt 7.8.

Til § 2-1

Første ledd annet punktum gir adgang til at søknaden også kan leveres elektronisk.

Annet og fjerde ledd er uendret.

I tredje ledd annet punktum presiseres at en skriftlig erklæring etter gol. § 2-1 tredje ledd kan avgis elektronisk.

Se de generelle merknadene punkt 8.5.2.

Til § 3-2

Første ledd første punktum er endret slik at kunngjøringer av åpninger av gjeldsforhandlinger skal gjøres elektronisk i Brønnøysundregistrenes kunngjøringsportal i stedet for Norsk Lysingsblad. Meldingsfristen i første ledd annet punktum utvides fra tre uker til seks uker. Som følge av at meldingsfristen utvides, oppheves regelen om fristforlengelse i første ledd tredje punktum.

Annet ledd er uendret.

Nytt tredje ledd første punktum inneholder hovedregelen om at krav fra finansforetak og krav som inndrives av inkassoforetak bortfaller («prekluderes») ved manglende eller forsinket innmelding i henhold til fristen i første ledd. Finansforetak og inkassoforetak er definert i hhv. finansforetaksloven § 1-3 og i inkassoloven § 2. Bortfallet skjer idet frivillig gjeldsordning vedtas av kreditorene eller kjennelse om tvungen ordning blir avsagt. Regelen om inkassoforetak er begrenset til slike og er ikke ment å skulle omfatte advokater som driver med inkassovirksomhet.

Preklusjonen er kun ment å ramme «finansielle krav», jf. punkt 6.1, som ikke meldes i tide. Det er ikke ment at preklusjonen skal ramme krav som ikke har karakter av å stamme fra finans- og inkassovirksomheten. F.eks. er ikke erstatningskrav mot en privatperson ment å skulle rammes. Det samme gjelder f.eks. krav mot en ansatt på tilbakebetaling av for mye utbetalt lønn. Dette er fordringer som neppe vil bli fanget opp rutinemessig ved kontroll mot Brønnøysundregistrenes oversikt over åpnede gjeldsforhandlinger, og som det kan gå lang tid før foretaket blir klar over. På den annen side rammer preklusjonen også betingede fordringer. Dersom det åpnes gjeldsforhandling hos en kausjonist, må f.eks. et finansforetak melde kausjonsansvaret dersom det ikke skal prekluderes. Dersom et inkassoforetak glemmer å melde et krav rettidig, vil kreditor kunne rette et erstatningsansvar mot foretaket.

Det fremgår av tredje ledd annet punktum at det bare er den personlige fordringen som bortfaller. Retten til å utøve motregningsrett eller til å nyttiggjøre seg tinglige rettigheter som panterett eller tilbakeholdsrett skal ikke prekluderes.

Som følge av at preklusjonen bare rammer det personlige ansvaret, vil ikke adgangen til å søke dekning i en pantegjenstand berøres. Dersom kravet er på 100 000 kroner og pantegjenstanden er verdt 60 000 kroner vil altså i realiteten 40 000 kroner bli prekludert mens kreditor kan få dekket 60 000 kroner av kravet ved realisasjon av pantet.

Når det gjelder motregning, må de alminnelige motregningsvilkårene være oppfylt for at kravet skal kunne brukes til motregning. Situasjonen det tenkes på er at kreditor for eksempel har en fordring på skyldneren på 100 000 kroner. Samtidig har skyldneren en uoppgjort fordring mot kreditor på 60 000 kroner. Kreditor kan da på tross av at vedkommendes krav ikke er anmeldt og i utgangspunktet tapt, benytte seg av motregningsretten slik at tapet reduseres til 40 000 kroner ved at kreditor slipper å betale de 60 000.

Tilbakeholdsretten må ha sitt grunnlag i lov, avtale eller sedvanerett. Lovfestet tilbakeholdsrett finnes for eksempel i håndverkertjenesteloven § 46 og kjøpsloven § 42. Som eksempel vil et uanmeldt krav fra et bilverksted bli prekludert, men verkstedet kan likevel selge den reparerte bilen forutsatt at den ikke allerede er utlevert, og bruke salgssummen til å dekke kravet.

Tredje ledd tredje punktum omhandler såkalt eiendomsforbehold eller salgspant, jf. panteloven § 3-14. Regelen medfører at både det personlige og det tinglige kravet prekluderes med mindre panteretten er registrert i et særskilt register. Dersom skyldneren for eksempel har kjøpt et husholdningsapparat på avbetaling og avtalt salgspant i dette, vil kreditor, dersom kravet ikke er anmeldt rettidig, ikke kunne nyttiggjøre seg pantet.

Nytt fjerde ledd fastslår at en samskyldner ikke blir fritatt for ansvar selv om kreditor ikke har innmeldt det sikrede kravet slik at det har blitt prekludert. Dette vil for eksempel gjelde en medlåntaker samt den som har stilt sikkerhet i form av realkausjon eller personlig kausjon.

Skyldneren har i visse tilfeller rett til å beholde en eiet bolig under gjeldsordningen, jf. § 4-4. Gjeld som ligger innenfor omsetningsverdien av boligen med et tillegg av ti prosent («gjeldsordningsverdien») skal da bestå, jf. § 4-8 første ledd bokstav a. Denne delen av gjelden, altså det som i realiteten vil være skyldnerens boliggjeld under og etter gjeldsordningen, vil skyldneren etter nytt femte ledd fortsatt ha et personlig ansvar for selv om gjelden ikke skulle være innmeldt rettidig og dermed i utgangspunktet prekludert. Gjeld som ligger utenfor gjeldsordningsverdien, vil da være bortfalt, og kreditor vil ikke få dividende av denne gjelden. Samme prinsipp vil gjelde for andre gjenstander som skal beholdes, for eksempel en bil, jf. § 4-8 første ledd bokstav b. Her vil bestemmelsen i femte ledd sikre at skyldnerne fortsetter å ha et personlig ansvar for den delen av gjelden som ligger innenfor omsetningsverdien av gjenstanden og som skal betjenes under og eventuelt etter gjeldsordningen. Gjeld utenfor verdien av pantet vil heller ikke i dette tilfellet bli dividendebetjent på grunn av preklusjonen. Bestemmelsen er mest aktuell for kjøretøy som skal beholdes under en gjeldsordning.

Dersom bolig eller en annen pantsatt gjenstand ikke skal beholdes, vil det personlige ansvaret for gjeld knyttet til disse eiendelene bortfalle i sin helhet, men pantekreditor kan søke dekning i pantet, jf. tredje ledd andre punktum.

Nytt sjette ledd tar sikte på situasjoner hvor skyldneren er sterkt å bebreide for ikke å ha opplyst om krav. Bestemmelsen kommer bla. til anvendelse dersom dette har skjedd med vilje. Terskelen for å konstatere uaktsomhet er ment å skulle være høy. Mange har mistet oversikten over gjeldsforholdene sine uten at de i tilstrekkelig grad kan bebreides for dette.

I nytt syvende ledd, foreslås at dersom gjeldsordningen oppheves, faller alle krav tilbake på skyldneren med mindre de er foreldet eller bortfalt på annen måte. Dette vil også gjelde krav som måtte være bortfalt ved preklusjon etter tredje ledd. Disse kan da gjøres gjeldende med sitt fulle beløp.

Til § 5-2

Bestemmelsen i annet ledd bokstav a fastslår at sosiale forhold i tilknytning til skyldneren kan medføre en kortere gjeldsordningsperiode enn hovedregelen. Bestemmelsen er ment som en oppmyking av gjeldende bokstav a, og e skal fange opp flere og andre tilfeller enn denne. Forslaget nevner enkelte typiske omstendigheter som det skal tas hensyn til.

Skyldnerens alder bør få betydning dersom vedkommende nærmer seg pensjonsalderen eller vil være nær pensjonsalder når en ordinær gjeldsordningsperiode løper ut. Familiesituasjonen kan også tillegges vekt. For personer med forsørgeransvar vil gjeldsordningen være mer belastende enn for andre. Dette vil normalt særlig gjelde dersom skyldneren er enslig forsørger. Dersom skyldneren har hatt gjeldsproblemer, særlig i lang tid før en gjeldsordning kommer i gang, kan det også tas hensyn til det. Endelig antas behovet for en ny start å være mer presserende enn vanlig for den som har måtte selge bolig som følge av gjeldsordningen.

Det kan også tas hensyn til andre omstendigheter, for eksempel om skyldneren har vært næringsdrivende og har behov for å få avsluttet gjeldsordningen for å komme i gang med ny næringsvirksomhet.

Se de generelle merknadene punkt 9.7.

Til § 5-3

I andre ledd nytt fjerde punktum presiseres at en skriftlig uttalelse kan avgis elektronisk. Fjerde punktum blir nytt femte punktum.

Til § 6-1

Forslaget om opphevelse av egenforsøket, tilsier at kravet om at skyldner etter evne har forsøkt å komme til en frivillig endring av gjeldsordningen på egen hånd, som er oppstilt i fjerde ledd første punktum, også bør oppheves. Bestemmelsen i fjerde ledd annet punktum om at namsmannen skal sørge for at skyldner får veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen løsning, blir nytt fjerde ledd første punktum.

Se de generelle merknadene punkt 5.7.4.

Til § 6-2

Bestemmelsen i fjerde ledd om adgangen til å tilsidesette en gjeldsordning dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang mv. oppheves.

Som følge av at fjerde ledd oppheves, tas ordet tilsidesettelse ut av bestemmelsens overskrift.

Til § 6-4

Som følge av at § 6-2 fjerde ledd oppheves, tas ordet tilsidesettelse ut av bestemmelsen.

Til § 6-5

Som følge av at § 6-2 fjerde ledd oppheves, fjernes tredje punktum om frist for fremsettelse av begjæring om tilsidesettelse. Henvisningen til § 6-2 fjerde ledd i fjerde punktum tas ut av bestemmelsen. Fjerde punktum blir nytt tredje punktum.

Til § 7-1

Første ledd første og annet punktum er uendret. Første ledd tredje punktum blir endret slik at kunngjøringer i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringsportal slettes på samme tidspunkt som når registrering av åpningen slettes i Løsøreregisteret.

Se de generelle merknadene punkt 7.5.8.

13.2 Til endringene i forbrukerklageloven

Til § 9

Nytt andre ledd gjelder Forbrukertilsynets plikt til å avvise en klage. Til forskjell fra avvisningsgrunnene i første ledd, har Forbrukertilsynet plikt til å avvise klagen dersom pliktig gebyr ikke er innbetalt. Bestemmelsen harmonerer med avvisningsgrunnen i loven § 14 andre ledd bokstav c, som gjelder for Forbrukerklageutvalget. Se de generelle merknadene punkt 12.

13.3 Merknader til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene

I lovforslagets del III nr. 1 er det foreslått at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet tar sikte på at loven kan tre i kraft 1. januar 2025.

Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

I lovforslagets del III nr. 2 er det foreslått enkelte overgangsregler til endringene i gjeldsordningsloven. Som utgangspunkt og hovedregel skal endringene ikke gis tilbakevirkende kraft, og vil bare gjelde i saker hvor gjeldsforhandling åpnes etter ikrafttredelsen. Det er foreslått unntak fra dette:

Bortfall av toårs etterperiode skal gjelde for alle gjeldsordninger der etterperioden ikke har startet når endringsloven trer i kraft. Gjeldsordninger med etterperioder som løper, skal avsluttes etter at endringsloven her trer i kraft. Fordeling av arvefall og andre gevinster som eventuelt tilfaller skyldnerens hånd i etterperioden er i utgangspunktet en tilfeldig fordel for kreditorene, og omfattes ikke av regler om fordeling av skyldners midler i gjeldsordningsperioden. Overgangsregelen har neppe større inngripen i partenes rettigheter.

I lovforslaget del III nr. 3 er det foreslått en hjemmel for departementet til å gi ytterligere overgangsbestemmelser. Departementet legger opp til at endringene om kunngjøring av åpninger i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon skal tre i kraft når den tekniske løsningen er på plass. Forslag om adgang til elektronisk søknad vil kunne tre i kraft først når en sikker løsning for digital søknad er på plass.