12 Om Forbrukertilsynets avvisning av forbrukerklager

Forbrukertilsynet behandler klager på kjøp av varer og tjenester der avtalen er inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende etablert i Norge, eller som retter sin virksomhet mot forbrukere i Norge, jf. forbrukerklageloven § 1 første ledd. Forbrukertilsynet kan også behandle klager mellom to forbrukere, jf. forskrift hjemlet i forbrukerklageloven § 1 andre ledd. Dersom partene ved meklingen av Forbrukertilsynet ikke kommer til enighet, kan begge parter, i de fleste tilfeller, klage saken inn for Forbrukerklageutvalget, jf. forbrukerklageloven § 13. I forbrukerklageloven § 14 første ledd er det opplistet i hvilke tilfeller Forbrukerklageutvalget kan avvise en klage. I andre ledd er det opplistet i hvilke tilfeller der Forbrukerklageutvalget skal avvise en klage. Ett av disse alternativene er avvisning dersom saksbehandlingsgebyret fastsatt i forskrift ikke er innbetalt.

Forbrukerklageloven § 9 om Forbrukertilsynets avvisning av sak omfatter ikke avvisning fordi saksbehandlingsgebyr ikke er innbetalt. I høringsnotat datert 22. juni 2023 foreslo departementet at det innføres gebyr og verdigrenser for å begrense omfanget av klagesaker som gjelder små verdier. I samme høringsnotat bemerket departementet at den manglende avvisningsgrunnen neppe vil ha noen betydning i praksis, dersom et gebyr skal betales i forbindelse med innsendelse av klage, og slik sett er et vilkår for å ta saken til behandling.

Departementet foreslo likevel at det innføres en plikt for Forbrukertilsynet til å avvise en klage dersom eventuelt saksbehandlingsgebyr fastsatt i forskrift ikke er innbetalt. Dermed blir bestemmelsen i harmoni med avvisningsgrunnene som gjelder for Forbrukerklageutvalget. Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget om å innføre foreslått avvisningsgrunn. Departementet opprettholder forslaget. Se forslag til nytt andre ledd i forbrukerklageloven § 9.