1 Proposisjonens hovedinnhold

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i forbrukerkjøpsloven og en mindre endring i markedsføringsloven. Lovforslaget har bakgrunn i departementets høringsnotat 14. juni 2021. Forslagene tar i hovedsak sikte på å gjennomføre i norsk rett Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/771 om visse aspekter ved avtaler om salg av varer. Dette er et nytt forbrukerkjøpsdirektiv som erstatter forbrukerkjøpsdirektivet fra 1999 (Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/44/EF).

En viktig forskjell mellom direktivene er at det nye direktivet som utgangspunkt er totalharmonisert, slik at det ikke er adgang til å fastsette regler i nasjonal rett som avviker fra direktivets regler, med mindre direktivet tillater det. Dette innebærer at det på de områder direktivet regulerer, som hovedregel ikke kan gis nasjonale regler som verken gir et lavere eller et høyere forbrukervern enn det direktivet fastsetter. 1999-direktivet er i motsetning et minimumsdirektiv som tillater at det i nasjonal rett gis et mer omfattende forbrukervern enn det direktivet fastsetter.

Direktivet ble vedtatt i EU 20. mai 2019 sammen med digitalytelsesdirektivet (2019/770), som er gjennomført i norsk rett i lov 17. juni 2022 nr. 56 om levering av digitale ytelser til forbrukere, jf. Prop. 66 LS (2021–2022). EØS-komiteen fattet vedtak om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen 5. februar 2021 ved beslutning nr. 70/2021 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern). Ettersom det er nødvendig med lovendringer for å gjennomføre direktivet i norsk rett, deltok Norge i beslutningen med forbehold om Stortinget samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning. Rettsakten og EØS-komiteens beslutning i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen, se vedlegg 1 og 2.

For å gjennomføre direktivet foreslås i proposisjonen endringer i flere av bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven. Nedenfor omtales de viktigste forslagene til lovendringer.

I § 2 foreslås en endring som innebærer at loven på visse vilkår skal gjelde for digitale ytelser som er knyttet sammen med salgstingen. Dette gjelder der de digitale ytelsene etter kjøpsavtalen skal leveres sammen med tingen, og er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner. Eksempler på varer med slike digitale ytelser – i direktivet betegnet som varer med digitale elementer – kan være en treningsklokke eller smart-tv med tilknyttede applikasjoner. Etter forslaget vil forbrukerkjøpsloven dermed også gjelde for de digitale ytelsene.

Digitale ytelser for øvrig (som ikke oppfyller vilkårene i § 2) reguleres etter forslaget ikke av forbrukerkjøpsloven, men det er lagt opp til at disse i stedet vil bli regulert av ovennevnte lov om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven). Det foreslås også en endring i § 2 annet ledd som innebærer at kjøp av fysiske medier som etter avtalen utelukkende brukes til levering av digitalt innhold, reguleres av digitalytelsesloven.

At loven skal omfatte ting med digitale ytelser som nevnt i § 2, medfører at det også foreslås en del tilpasninger i andre bestemmelser i loven, blant annet presiseringer av når tingen anses levert, og når risikoen går over etter §§ 7 og 14.

Videre foreslås visse endringer i §§ 15 og 16 om krav til tingens egenskaper og når tingen har en mangel. Blant annet foreslås nye regler som stiller krav om at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer av ting med digitale ytelser (jf. § 2) som er nødvendige for at tingen fortsetter å være i samsvar med lovens krav.

Forslaget innebærer også at det stilles strengere krav for å kunne fravike lovens krav til tingen sammenliknet med gjeldende lov. Dette krever at forbrukeren ved inngåelsen av avtalen ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene og uttrykkelig og særskilt aksepterte dette avviket, jf. lovforslaget § 15 annet ledd. Som følge av dette foreslås det at § 17 om ting solgt «som den er» oppheves, ettersom bestemmelsen anses å ikke være i samsvar med direktivet. For øvrig foreslås en del andre tilpasninger til direktivet i §§ 15 og 16.

I ny § 17 gis regler om når feil ved tingen som skyldes uriktig installering, anses som en mangel.

I § 18 første ledd er det foreslått enkelte endringer, blant annet om tidspunktet for mangelsbedømmelsen for digitale ytelser (jf. § 2) som skal leveres løpende over en periode.

I presumsjonsregelen i § 18 annet ledd foreslås det at perioden selgeren har bevisbyrden for en mangel, utvides fra seks måneder til to år. Det foreslås også enkelte nye bestemmelser om anvendelsen av presumsjonsregelen for digitale ytelser (jf. § 2) som skal leveres løpende over en periode.

I § 18 a om garantier foreslås en mindre presisering i bestemmelsens fjerde ledd.

Reglene i § 27 om reklamasjon er i hovedsak foreslått videreført, men det er forslag om enkelte mindre endringer i bestemmelsen, blant annet nye særregler om oppdateringer og digitale ytelser som skal leveres løpende over en periode.

Det foreslås noen endringer i bestemmelsene om forbrukerens krav ved mangler.

I bestemmelsene i § 29 om retting og omlevering (avhjelp) foreslås enkelte tilpasninger til direktivet. Proposisjonen inneholder også noen forslag til endringer i § 30 om gjennomføring av avhjelp. På bakgrunn av direktivet foreslås det en endring av bestemmelsen i § 30 tredje ledd om at forbrukeren i visse tilfeller kan kreve å få stilt til rådighet en erstatningsgjenstand i avhjelpsperioden, slik at et tilbud om erstatningsgjenstand skal vektlegges ved avgjørelsen av om vilkårene for avhjelp er oppfylt, se nærmere lovforslaget § 30 første ledd annet punktum. Forslaget er ikke ment å svekke forbrukerens stilling. I bestemmelsens fjerde ledd foreslås en regel som fastsetter at om det viser seg en mangel etter retting eller omlevering, kan forbrukeren avvise ytterligere avhjelp, med mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk.

I § 31 foreslås det å oppheve regelen i annet ledd om at prisavslag kan settes lik mangelens betydning for forbrukeren dersom særlige grunner taler for det. En tilsvarende regel er i stedet foreslått inntatt i § 33 tredje ledd om erstatning. Dette antas å være bedre tilpasset direktivets regulering.

I fellesreglene om heving og omlevering i §§ 49 til 51 foreslås noen justeringer for å sikre overensstemmelse med direktivet, men forslagene innebærer ikke vesentlige endringer sammenliknet med gjeldende rett.

I tillegg er det foreslått enkelte endringer i § 57 om kontraktsbrudd ved del av tingen, som blant annet også medfører at gjeldende § 58 om forbrukerens hevingsrett når det skal leveres etter hvert, foreslås opphevet (deler av det som er regulert i paragrafen, er imidlertid videreført i § 57).

Endringen i markedsføringsloven går ut på at det i § 23 om garantivilkår tas inn et krav om at slike vilkår skal utleveres til forbrukeren på et varig medium senest ved leveringen av ytelsen.