20 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser

Til § 1

Bestemmelsen angir lovens formål.

Loven skal ivareta hensynet både til den gravides selvbestemmelse og rett til abort og til samfunnets behov for å sikre respekt for det ufødte liv.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 6.1.4.

Til § 2

Bestemmelsen angir lovens virkeområde.

Første ledd angir lovens saklige virkeområde. Loven gjelder alle aborter som tilbys eller utføres i Norge. Med abort menes i denne sammenhengen en avbrytelse av et svangerskap i den hensikt å hindre fødsel av et eller flere barn. Dette omfatter alle provoserte aborter, men ikke spontane aborter. Provoserte aborter kan utføres med ulike metoder, slik som bruk av medikamenter eller kirurgiske inngrep. Å redusere antallet fostre i et flerlingesvangerskap (fosterantallsreduksjon) regnes også som en abort i lovens forstand. Fosterantallsreduksjon skiller seg fra øvrige aborter ved at fosterantallsreduksjon gjøres med mål om å fortsette et svangerskap og føde ett eller flere barn, og at hele svangerskapet ikke avsluttes. Se mer under departementets vurderinger i punkt 6.2.4.

I første ledd angis også lovens personelle virkeområde. Loven skal gjelde for alle som oppholder seg i riket. Det stilles ikke krav om fast opphold i riket. Loven gjelder alle som faktisk er i Norge. Virkeområdet er det samme som etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-2.

Andre ledd viderefører gjeldende lov § 15 første ledd andre punktum, jf. også abortforskriften § 24.

Kapittel 2 – Rett til abort m.m.

Til § 3

Bestemmelsen i første ledd angir den gravides rett til å få utført abort der hele svangerskapet avbrytes dersom inngrepet kan utføres før utgangen av 18. svangerskapsuke. Gravides rett til å få utført abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon) reguleres i § 4.

Dersom aborten kan utføres før utgangen av 18. svangerskapsuke, bestemmer den gravide selv om svangerskapet skal avbrytes. Det kreves ikke tillatelse fra en nemnd. Den gravide har rett til selvbestemt abort.

Beregningen av svangerskapslengden skal baseres på ultralydundersøkelse i tråd med nasjonale normer. Se mer under departementets vurderinger i punkt 7.5.

Bestemmelsen i andre ledd regulerer adgangen til å utføre, og den gravides rett til å få utført abort etter 18. svangerskapsuke. Bestemmelsen gjelder aborter der hele svangerskapet avbrytes. Adgangen til å utføre, og gravides rett til å få utført abort der antallet fostre reduseres (fosterantallsreduksjon) reguleres i § 4 andre ledd. Etter 18. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom en abortnemnd har gitt tillatelse til det. Dersom nemndene kommer til at vilkårene er oppfylt skal nemndene gi tillatelse til abort. Dersom de kommer til at vilkårene ikke er oppfylt, kan ikke nemndene gi tillatelse. Dersom det foreligger tillatelse fra en abortnemnd, har den gravide rett til å få utført aborten.

Andre ledd bokstav a bestemmer at abortnemndene skal gi tillatelse til abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke dersom svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for den gravides fysiske eller psykiske helse. Dette vilkåret tar sikte på å fange opp tilfeller der det er stor risiko for at svangerskap, fødsel eller omsorg vil forårsake fysisk eller psykisk skade på den gravide, eller føre til en forverring av eksisterende sykdom. Her må det foreligge en årsakssammenheng mellom svangerskap, fødsel eller omsorgen for barnet og belastningen på den gravide. Vilkåret er en videreføring av gjeldende rett.

Andre ledd bokstav b bestemmer at abortnemndene skal gi tillatelse til abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke dersom graviditeten er et resultat av voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd, jf. straffeloven §§ 312–314, §§ 291–296, 299, 301, 302 eller 314. Grunnlaget for abort etter denne bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Andre ledd bokstav c bestemmer at abortnemndene skal gi tillatelse til abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke dersom det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fostret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel. Som alvorlige tilstander regnes sykdom eller funksjonsnedsettelse som med stor sannsynlighet vil medføre vesentlig smerte, smertefulle behandlinger og inngrep, gjentatte sykehusinnleggelser, stor avhengighet og kort forventet levetid. Slike tilstander kan medføre store påkjenninger for den gravide og paret i form av psykiske påkjenninger, omsorgsoppgaver langt ut over det normale, og praktiske utfordringer. Omsorg for et barn med alvorlige tilstander kan påvirke hverdag og familieliv i vesentlig grad.

Selv om lovens ordlyd i bokstav c innebærer en direkte sammenheng mellom fostrets tilstand og egenskaper, og adgang til abort, er også dette vilkåret begrunnet i den gravides selvbestemmelse over egen kropp og vurdering av den gravides og eventuelt familiens fremtid og livssituasjon. Av hensyn til den gravide og en skånsom prosess vil imidlertid ikke hun i slike tilfeller måtte begrunne sitt valg om abort. Det er tilstrekkelig at medisinske forhold dokumenteres.

Andre ledd bokstav d bestemmer at abortnemndene skal gi tillatelse til abort etter utgangen av 18. svangerskapsuke dersom medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende. Vilkåret er delvis nytt og delvis en videreføring av dagens § 2 tredje ledd bokstav b, c og e.

Vurderingen av om fremtidig omsorg vil være krevende på grunn av medisinske forhold ved fosteret bør først og fremst hvile på en objektiv vurdering, som abortnemnda må ha kompetanse til å gjøre. For en del forhold ved fostre må det kunne legges til grunn, uten videre vurdering, at disse forholdene normalt medfører langvarig og omfattende omsorg. Dette vil blant annet gjelde tilstander som krever hyppig oppfølging i helsetjenesten i en ikke ubetydelig periode. Det vil også gjelde tilstander som normalt vil kreve særlige tilrettelagte tiltak under oppveksten. Et grunnlag kan også være svært forsinket eller ingen selvstendiggjøring. Både fysiske og intellektuelle avvik kan gi grunnlag for abort.

Slik vilkåret er formulert, avgrenses det mot forhold ved fosteret som fortrinnsvis er av rent estetisk karakter, som utseendemessige forhold. Gravides eventuelle frykt for stigmatisering, utenforskap, trakassering og mobbing på grunn av barnets funksjonsnedsettelse kan heller ikke vektlegges i vurderingen av om abort skal tillates.

Vilkåret bestemmer også at abortnemndene skal gi tillatelse til abort dersom forhold ved den gravide kan gjøre svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende. Dette kan både handle om forhold som rusmiddelavhengighet, kognitive og intellektuelle forhold eller psykiske lidelser. Vilkåret kan omfatte tilfeller som har blitt vurdert etter gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav e om alvorlig sinnslidelse og utviklingshemming i betydelig grad. Vilkåret innebærer imidlertid ingen direkte årsakssammenheng mellom funksjonsnedsettelse hos den gravide og adgang til abort, men knytter adgangen til abort til en konkret vurdering av at svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet vil være særlig krevende for den gravide.

Forhold ved den gravides livssituasjon som gjør svangerskap, fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende er i hovedsak en videreføring av det sosiale vilkåret i gjeldende lov § 2 tredje ledd bokstav b. Dagens vide adgang til abort på grunn av sosiale forhold opprettholdes. Forhold ved den gravides livssituasjon vil derfor inkludere en rekke forhold av ulik karakter. For det første mener utvalget at økonomiske forhold kan gjøre svangerskap, fødsel, oppvekst eller fremtidig omsorg særlig krevende. Som nevnt over mener utvalget at det her bør legges til grunn en objektiv standard, slik at for eksempel lavinntekt eller fattigdom kan begrunne abort.

Forhold ved den gravides livssituasjon kan også dreie seg om den gravides sosiale nettverk og familieforhold. En vanskelig livssituasjon med manglende støtte og tap av nettverk og familie og sosialt stigma kan gjøre fremtidig oppvekst og omsorg for barnet krevende. Vilkåret stiller ikke krav om at slike forhold skal foreligge før svangerskapet, men omfatter også reaksjoner og forhold som utløses av svangerskap, fødsel eller omsorg.

Omsorg for barn kan også være særlig krevende, både fysisk, psykisk og emosjonelt for personer og familier som er utsatt for vold fra nærpersoner.

Etter tredje ledd skal den gravides oppfatning av situasjonen tillegges betydelig vekt ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt. Den gravides oppfatning av de objektive vilkår som følger av loven skal ikke vektlegges. Det som skal tillegges vekt er den gravides oppfatning av den situasjon hun befinner seg i. Nemndas plikt til å legge vesentlig vekt på den gravides opplevelse vil ikke frita nemndene for en viss undersøkelsesplikt.

Det følger av fjerde ledd at nemndene bare kan gi tillatelse til aborter som utføres etter utgangen av 22. svangerskapsuke, dersom det er klart at fostret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel. I noen tilfeller vil fosteret ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om fostre med manglende utvikling av skallen (akrani) eller hjernen (anencefali) eller en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv. I slike tilfeller kan abort også innvilges etter utgangen av 22. svangerskapsuke. Abortnemnda fatter vedtak i slike saker. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Unntak fra 22. ukers grensen kan også følge av § 5.

Med utgangen av 22. svangerskapsuke menes 21 uker og 6 dager. Se også om beregning av svangerskapets lengde i merknaden til § 3.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 8.5.

Til § 4

Bestemmelsen i første ledd angir gravides rett til å få utført selvbestemt fosterantallsreduksjon frem til utgangen av 18. svangerskapsuke. Se mer om hva som menes med «utgangen av 18. svangerskapsuke» og om beregning av svangerskapets lengde i merknaden til § 3.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 9.4.2.

I andre ledd reguleres adgangen til å utføre, og den gravides rett til fosterantallsreduksjon dersom inngrepet ikke kan utføres før etter utgangen av 18. svangerskapsuke.

Etter andre ledd første punktum kan fosterantallsreduksjon etter utgangen av 18. svangerskapsuke bare utføres dersom det foreligger en tillatelse fra en abortnemnd. Vilkårene for fosterantallsreduksjon etter 18. svangerskapsuke følger av andre ledd bokstavene a til d. Dersom nemnda finner at vilkårene etter andre ledd er oppfylt skal den gi tillatelse til fosterantallsreduksjon. Dersom nemnda gir tillatelse, har den gravide rett til å få utført fosterantallsreduksjon. Retten til fosterantallsreduksjon gjelder imidlertid ikke dersom det ikke er forsvarlig å utføre inngrepet på den gravide.

I tredje ledd angis en interesseavveining som nemndene skal gjøre når de vurderer krav om fosterantallsreduksjon etter bokstav d. For å gi tillatelse til fosterantallsreduksjon etter dette alternativet må nemnda komme til at begrunnelsen for fosterantallsreduksjon veier tyngre enn risikoen for skade, for tidlig fødsel eller død for gjenværende foster.

Etter fjerde ledd gjelder bestemmelsen i § 3 tredje og fjerde ledd også ved fosterantallsreduksjon. Den gravides oppfatning av situasjonen skal tillegges betydelig vekt ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt. Den gravides oppfatning av de objektive vilkår som følger av loven skal ikke vektlegges. Det som skal tillegges vekt er den gravides oppfatning av den situasjon hun befinner seg i. Nemndas plikt til å legge vesentlig vekt på den gravides opplevelse vil ikke frita nemndene for en viss undersøkelsesplikt. Videre kan nemndene bare kan gi tillatelse til fosterantallsreduksjon som utføres etter utgangen av 22. svangerskapsuke, dersom det er klart at fostret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel. I noen tilfeller kan et av fostrene ha en tilstand som er uforenlig med liv utenfor livmoren uansett tidspunkt for forløsning. Tilstanden vil kunne være forenlig med overlevelse i minutter, timer, dager eller noen uker. Tilstanden kan her likevel være uforenlig med liv dersom erfaringer klart tilsier at overlevelsesmulighetene er tilnærmet ikke-eksisterende utover en slik tidsperiode. Det kan i disse tilfellene for eksempel dreie seg om fostre med manglende utvikling av skallen (akrani) eller hjernen (anencefali) eller en del andre utviklingsavvik som er entydig uforenlige med liv. I slike tilfeller kan fosterantallsreduksjon også innvilges etter utgangen av 22. svangerskapsuke. Abortnemnda fatter vedtak i slike saker. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.

Med utgangen av 22. svangerskapsuke menes 21 uker og 6 dager. Se også om beregning av svangerskapets lengde i merknaden til § 3.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 9.4.3.

Til § 5

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 10, men med en modernisering av språket. Begrepsendringen innebærer ingen realitetsendring, men synliggjør at vurderingen består i både et tidsmoment og et alvorsmoment.

Bestemmelsen tar sikte på å verne om den gravides liv og helse. Den omfatter nødrettssituasjoner hvor svangerskapet kan avbrytes for å avverge vesentlig helseskade eller tap av liv hos den gravide. Dersom vilkårene er innfridde, kan avbrytelsen foretas på ethvert tidspunkt i svangerskapet, uavhengig av abortgrensene som ellers fremgår av loven. Formålet med bestemmelsen er å ta hensyn til tidskritiske situasjoner, hvor svangerskapet må avbrytes raskt og det ikke vil være tid til å fremsette krav om abort.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 17.4.

Til § 6

Bestemmelsen i første ledd klargjør at den gravide har rett på informasjon og veiledning med sikte på at den gravide skal få et best mulig vurderingsgrunnlag for å kunne ta en beslutning. Dersom den gravide ønsker det, skal hun ha rett på informasjon og veiledning om den bistand samfunnet kan tilby, både om hun velger abort eller velger å gjennomføre svangerskapet. Gravide som vurderer abort har rett til veiledning. Det er ikke krav om at den gravide har fremsatt krav om abort for at rettigheten skal gjøres gjeldende. Informasjonen skal omfatte aktuelle tjenester, økonomiske ytelser som den gravide vil ha rett til, og eventuelle andre aktuelle sosiale hjelpetiltak. Aktuelle instanser som kan bidra med denne type informasjon er fastlege, fostermedisinske senter, Nav, familievernkontor og helsestasjon. Hvis det er påvist medisinske tilstander hos fosteret, skal den gravide få tilbud om informasjon og veiledning fra annet personell som arbeider med funksjonshemmede, for eksempel habiliteringstjenester og relevante bruker- og interesseorganisasjoner.

Gjennom veiledning og informasjon skal det komme tydelig fram at den gravide har en selvfølgelig rett til å fullføre svangerskapet samtidig som hun har en rett til selvbestemmelse, i tråd med forslaget til formålsparagraf jf. lovforslaget § 1.

Etter andre ledd har den gravide rett på informasjon om selve aborten, hvordan denne foregår og om medisinske virkninger og mulige komplikasjoner. Dette er en videreføring av gjeldende rett (abortloven § 5 andre ledd og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 første ledd).

Bestemmelsen i tredje ledd gir alle som har gjennomgått en abort etter loven, rett til inntil to oppfølgingssamtaler i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder personer som har gjennomgått en provosert abort, inkludert en fosterantallsreduksjon. Retten gjelder ikke etter spontanaborter. Se mer under departementets vurderinger i punkt 10.2.4.

Kapittel 3 – Krav om abort

Til § 7

Bestemmelsen i første ledd er en videreføring av gjeldende abortlov § 4 første ledd første punktum, jf. § 2a sjette ledd. Formålet med bestemmelsen er å tydeliggjøre at krav om abort skal være frivillig og være basert på den gravides egne ønsker. Det er derfor den gravide som har kompetanse til å fremme krav om abort. Med mindre det fremgår unntak av denne lov, er utgangspunktet at alle gravide selv skal fremsette krav om abort uavhengig av alder, evner eller egenskaper.

Den gravide kan blant annet henvende seg direkte til et sykehus som utfører aborter eller til sin fastlege.

Bestemmelsen i andre ledd er en videreføring og utdyping av gjeldende abortforskrift § 1 andre og fjerde ledd. Gravide skal ha likeverdig tilgang til aborttjenester. Dette betyr at helsepersonell må gi den gravide bistand med å fremme krav, dersom den gravide har behov for det. Bistanden skal ta utgangspunkt i den gravides individuelle forutsetninger. Bistanden kan innebære hjelp til å fylle ut og sende krav på grunn av språkutfordringer, rus, fysisk eller sensorisk funksjonsnedsettelse, analfabetisme eller andre lignende forhold. Helsepersonell kan i denne sammenheng for eksempel være fastlege, personell på helsestasjon eller sykehus.

Til § 8

Bestemmelsen fastsetter særregler som gjelder når den gravide er under 16 år. Se departementets vurderinger i punkt 14.6.3. Reglene kommer til anvendelse både ved krav før tidsgrensen for selvbestemt abort og ved krav som må nemndbehandles.

Første ledd gjelder den situasjonen at gravide som er under 16 år selv krever abort. Hovedregelen i § 7 om at det er den gravide som skal sette frem krav om abort, gjelder også mindreårige. Dette betyr at barn og unge kan kreve abort på egne vegne, uavhengig av alder. Den gravide har rett til informasjon og veiledning etter abortloven § 6 og etter pasient- og brukerrettighetsloven. Dette må tilpasses den enkeltes modenhet og evne, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 og abortloven § 23.

Første ledd viser til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 om informasjon til foreldre. Når en gravid under 16 år krever abort, skal foreldrene eller andre som har foreldreansvaret som hovedregel informeres om kravet. Dette gjelder ikke dersom den gravide er over 12 år og av «grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette» eller «tungtveiende hensyn» til den gravide taler mot det, jf. § 3-4 andre og tredje ledd. Et viktig hensyn bak unntakene er at barn og unge skal kunne oppsøke helsetjenesten uten frykt for at foreldrene skal kobles inn mot deres vilje. Alle typer begrunnelser for å holde tilbake opplysninger fra foreldrene må vurderes. Unntakene fra informasjonsplikten gjelder likevel ikke dersom informasjonen er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, jf. § 3-4 fjerde ledd.

Andre ledd første punktum fastsetter en adgang for foreldre og andre med foreldreansvar til å kreve abort på vegne av det gravide barnet dersom hun ikke er i stand til å forstå valgsituasjonen eller til selv å fremsette krav om abort.

Etter andre ledd andre punktum gjelder pasient- og brukerettighetsloven § 4-4 om samtykke på vegne av barn tilsvarende. Dette betyr blant annet at begge foreldre som hovedregel må kreve abort. Unntak gjelder dersom helsepersonell mener at abort er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade, jf. § 4-4 tredje ledd. Er foreldrene uenige i slike tilfeller kan en beslutning påklages til statsforvalteren.

Det gravide barnet har rett til medbestemmelse og til å bli hørt når foreldrene krever abort på barnets vegne. Barnet skal få informasjon, veiledning og støtte i likhet med dem som krever abort selv, jf. tredje punktum. Informasjonen og veiledningen må tilpasses den enkeltes modenhet og evne. Det skal legges vekt på hva barnet mener, i samsvar med barnets alder og modenhet, jf. fjerde punktum. Dette samme følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 første ledd, og bestemmelsen skal forstås på samme måte. Disse kravene retter seg mot alle som er involvert i beslutningen, både foreldre og helsepersonell.

Bestemmelsen i andre ledd femte punktum setter en tydelig skranke mot å tvinge barn til å ta abort når foreldre eller andre med foreldreansvar krever abort på barnets vegne. Dette skal sikre at dersom den gravide etter informasjon og veiledning ønsker å beholde barnet, så skal abortinngrepet bare kunne tvinges gjennom dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade, jf. sjette punktum. Selv om den gravide er svært ung og kanskje ikke er moden nok til å forstå situasjonen og konsekvensene av å gjennomføre svangerskapet og å få et barn, skal et abortinngrep ikke gjennomføres mot hennes vilje. Begrepet «inngrepet» omfatter både medikamentell og kirurgisk abort og gjennomføring av fosterantallsreduksjon.

Dersom den gravide ikke har fått tilbud om informasjon og veiledning eller motsetter seg abortinngrepet, kan aborten bare gjennomføres dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade om svangerskapet fullføres, jf. sjette punktum. Bestemmelsen skal tolkes på samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3. Helseskade omfatter både fysisk og psykisk skade. Begrepet «motsetter seg» skal tolkes på samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 og 4A.

Til § 9

Bestemmelsen gjelder gravide over 16 år som mangler samtykkekompetanse, jf. henvisningen til pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre til fjerde ledd om manglende samtykkekompetanse for personer som «på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter». Se departementets vurderinger i punkt 14.6.4. Om gravide under 16 år, se § 8.

Hovedregelen er at den gravide selv skal kreve abort, jf. § 7. Alle kan selv kreve abort etter loven. Dette gjelder uavhengig av om man vurderes å ha samtykkekompetanse, eller om rettslig handleevne er i behold. Verge, pårørende, helsepersonell eller andre kan ikke begrense den gravides selvbestemmelsesrett i spørsmålet om abort.

Det er ikke adgang til å frata noen deres rettslige handleevne i spørsmål knyttet til abort. Abortloven § 9 gir bare hjemmel til alminnelig vergemål i slike spørsmål.

Det følger av første ledd første punktum at vergen kan kreve abort på vegne av den gravide dersom hun ikke har samtykkekompetanse. Dette skal vurderes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Det er tre kriterier som rettslig sett er avgjørende for om en person har samtykkekompetanse: et sykdoms- eller diagnosevilkår, et krav om årsakssammenheng og et krav om manglende forståelsesevne. Uttrykket «fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming», sikter til ulike typer funksjonsnedsettelser, samt andre mer midlertidige svekkelser som påvirker forståelsen og vurderingsevnen.

Adgangen for en verge til å kreve abort på vegne av den gravide gjelder bare dersom det omfattes av vergens mandat å bistå i spørsmålet om abort, jf. første ledd første punktum. Se tredje ledd om oppnevning av verge eller justering av vergens mandat.

Det at en person har en verge, betyr ikke at hun mangler samtykkekompetanse. Vergemål er et frivillig støttetiltak. Det presiseres i bestemmelsen at vergen skal legge den gravides ønske til grunn, jf. første ledd tredje punktum. Den gravide kan uansett kreve abort selv og kan heller ikke tvinges til å ta en abort. Vergen kan med andre ord ikke overstyre den gravide.

Før vergen kan fremme krav om abort, skal den gravide ha fått (tilbud om) informasjon og veiledning etter § 6, slik at hun selv gis mulighet til å vurdere om hun ønsker å beholde barnet, jf. § 9 første ledd andre punktum. Informasjon om retten til å kreve abort selv, jf. § 7, og til å motsette seg inngrepet, jf. § 9 andre ledd, må inngå som en del av veiledningen. Det vil være helsepersonellets oppgave å sørge for informasjon og veiledning, jf. § 23. En verge som har mandat til å bistå i spørsmål om abort skal også gi veiledning til den gravide, jf. vergemålsloven § 33 som sier at vergen skal «gi støtte til personens utøvelse av den rettslige handleevnen i samsvar med personens ønsker». Støtten skal respektere den gravides vilje og preferanser, og interessekonflikter og utilbørlig påvirkning må unngås, jf. konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter artikkel 12 nr. 4. Informasjonen må være tilrettelagt for kvinnens individuelle forutsetninger for å kunne forstå informasjonen, jf. § 23 og pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5. Opplysning om den informasjonen som er gitt og helsepersonellets vurdering av samtykkekompetansen, skal nedtegnes i kvinnens journal, jf. § 3-5 tredje ledd og pasientjournalforskriften § 7 bokstav c.

Ved vurderingen av om abort skal kreves, skal vergen legge til grunn den gravides ønsker ut fra den beste tolkningen av hennes vilje og preferanser. Dette i motsetning til å legge avgjørende vekt på hva vergen selv mener er i den gravides beste interesse. Det samme følger av vergemålsloven § 33, som sier at vergen så vidt mulig skal høre personen, og ikke kan foreta handlingen dersom det etter en samlet vurdering må legges til grunn at den er i strid med personens ønsker.

Dersom den gravide har opprettet en fremtidsfullmakt som gir fremtidsfullmektigen kompetanse til det, jf. vergemålsloven kapittel 10, kan fremtidsfullmektigen kreve abort på vegne av den gravide. Fullmektigens mandat vil da være angitt i fullmakten, som er et uttrykk for den gravides ønsker.

I andre ledd første punktum er det fastsatt en tydelig skranke mot å tvinge noen til å ta abort når vergen krever abort på den gravides vegne. Dette skal sikre at dersom den gravide etter informasjon og veiledning ønsker å beholde barnet, så kan abortinngrepet ikke gjennomføres. Dette gjelder likevel ikke dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade, jf. andre ledd andre punktum.

Dersom den gravide ikke har fått tilbud om informasjon eller veiledning eller motsetter seg abortinngrepet, kan aborten bare gjennomføres dersom den gravide risikerer vesentlig helseskade om svangerskapet fullføres. Bestemmelsen skal tolkes på samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3. Helseskade omfatter både fysisk og psykisk skade. Begrepet «motsetter seg» skal tolkes på samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 og 4A. Begrepet «inngrepet» omfatter både medikamentell og kirurgisk abort og gjennomføring av fosterantallsreduksjon.

Det følger av bestemmelsens tredje ledd at dersom den gravide mangler samtykkekompetanse, og ikke har verge eller fremtidsfullmektig som har et mandat som omfatter bistand i spørsmålet om abort, kan statsforvalteren oppnevne verge eller eventuelt justere vergemandatet så fremt vilkårene for dette etter vergemålsloven ellers er oppfylt. Hvem som kan begjære opprettelse av vergemål følger av vergemålsloven § 56. Dette kan være blant annet den gravide selv, partner, søsken eller behandlende lege. Oppnevning av verge eller endring av vergemandat til å omfatte abort skal behandles som hastesak av statsforvalteren.

Reglene i § 9 kommer til anvendelse både ved krav før tidsgrensen for selvbestemt abort og ved krav som må nemndbehandles.

Kapittel 4 – Vedtaksmyndighet i abortsaker

Til § 10

Bestemmelsen fastsetter at abortnemndene avgjør krav om abort. Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.1.5.

Til § 11

Bestemmelsen i første ledd fastsetter at abortnemndene er uavhengige organer. Dette innebærer blant annet at klagenemnda ikke kan instruere abortnemndene og ikke omgjøre vedtak av eget tiltak.

I andre ledd angis hvor mange medlemmer nemndene skal ha og hvilken kompetanse medlemmene av nemndene skal ha, inkludert nemndenes leder. Det stilles også krav om at to av medlemmene i nemndene skal være kvinner.

Etter tredje ledd skal det oppnevnes personlige varamedlemmer for nemndmedlemmene. For varamedlemmene stilles samme krav til kompetanse som til de faste medlemmene.

Fjerde ledd regulerer ansvar for å oppnevne abortnemndene, lengden på oppnevningene og muligheten for gjenoppnevning. Medlemmene kan gjenoppnevnes en gang. Medlemmer som har vært oppnevnt en gang og gjenoppnevnt en gang, kan oppnevnes på nytt på et senere tidspunkt forutsatt at det har vært et opphold på minst 4 år siden medlemmet sist hadde vervet. Begrensningen om kun en gjenoppnevning gjelder også selv om medlemmet ikke satt fulle 4 år i første periode, for eksempel fordi medlemmet trådte inn midt i en periode på grunn av frafall. Det følger av andre ledd at legen i nemnda skal ha kompetanse innen fostermedisin når abortnemnda behandler krav om fosterantallsreduksjon. Dersom nemndas leder ikke har slik kompetanse, skal nemndas leder byttes ut med en lege som har kompetanse i fostermedisin.

Bestemmelsen i femte ledd regulerer adgangen for de regionale helseforetakene til å løse et medlem fra sitt verv før perioden utløper. Bestemmelsen gir vilkår for å avløse et medlem i tilfeller der medlemmet ber om det selv, og i tilfeller der det er ønske om å avløse et medlem mot dets vilje.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.1.5.2.

Til § 12

Bestemmelsen stiller krav om hurtig saksbehandling. Tilsvarende krav følger i dag av abortforskriften § 5 første ledd. Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.2.4.2.

Til § 13

Det følger av første ledd at abortnemndene skal behandle krav om abort i møte og treffe vedtak i sakene i møte. Møtene bør hovedsakelig skje ved fysisk oppmøte, men bestemmelsen stenger ikke for helt eller delvis digitale møter.

Etter andre ledd må alle medlemmene være til stede for at nemnda skal være vedtaksfør. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Dette er en endring i forhold til gjeldende rett. Etter abortforskriften § 6 andre ledd kreves enstemmighet for å innvilge abort i primærnemnd.

Med alminnelig flertall menes flere enn halvparten av de avgitte stemmene. Det vil si at minst to av nemndas medlemmer må stemme for.

Etter tredje ledd har nemndas leder kompetanse til å innvilge abort dersom grunnlaget er § 3 andre ledd bokstav c eller § 4 andre ledd bokstav c. Det vil si dersom det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand, eller at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødsel.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.2.4.4.

Til § 14

I bestemmelsen fastsettes at den gravide som krever abort har rett til å møte i nemnda. Den gravide har imidlertid ikke en plikt til å møte. Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.2.4.4.

Til § 15

Bestemmelsen i første og andre ledd er dels en videreføring av gjeldende abortforskrift § 6. Forskriften bygger på ulike krav avhengig av om kravet om abort innvilges eller ikke, hvor det ved innvilgelse er tilstrekkelig med en henvisning til den aktuelle bestemmelsen. Også forvaltningsloven bygger på ulike krav avhengig av om parten får innvilget en søknad eller ikke, jf. forvaltningsloven § 25 andre ledd, selv om parten alltid kan kreve etterfølgende begrunnelse. Etter lovforslaget § 15 første og andre ledd er kravene til begrunnelse de samme uansett saksutfall. Dersom saksutfallet er opplagt, kan imidlertid begrunnelsen gjøres kort, særlig dersom den gravide får medhold.

I saker etter § 8 og § 9 skal det angis i begrunnelsen at nemnda har vurdert den gravides samtykkekompetanse og hvilken informasjon som er innhentet i den forbindelse.

Bestemmelsen i tredje ledd er en videreføring av gjeldende lov § 8 og gjeldende forskrift § 7, men reguleringen er mindre detaljert enn dagens ordning. Forvaltningsloven § 27 har regler om underretning av vedtaket, og slik sett er det ikke nødvendig med særregulering i abortloven med mindre det skal gjøres unntak. At den gravide skal «underrettes så snart som mulig» er samme ordlyd som i forvaltningsloven § 27 første ledd. Etter lovforslaget er skriftlig begrunnelse eneste alternativ, mens forvaltningsloven § 27 åpner for underretning muntlig eller på annen måte. Den gravide bør om mulig uansett få muntlig informasjon om vedtaket umiddelbart etter at det er fattet. Slik orientering er ikke det samme som underretning etter loven.

I underretning om avslag må abortnemndene også orientere om at saken sendes Abortklagenemnda til automatisk overprøving hvis ikke den gravide trekker kravet om abort.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.2.4.5.

Til § 16

Bestemmelsen erstatter reglene om møteprotokoll i abortforskriften § 19. Se også departementets vurderinger i punkt 15.2.4.6.

Til § 17

Kravet etter denne bestemmelsen er nytt i forhold til gjeldende lov. Offentliggjøring av nemndenes praksis kan for eksempel skje i form av årsrapporter som presenterer statistikk, og kanskje også noen typetilfeller som har vært oppe i praksis. Det som offentliggjøres må være anonymisert. Flere nemnder kan eventuelt gå sammen om å lage årsrapporter. Se mer under departementets vurderinger i punkt 15.2.4.7.

Kapittel 5 – Nasjonal klagenemnd for abort (Abortklagenemnda)

Til § 18

Bestemmelsen regulerer ordningen med automatisk overprøving av avslag. Dette er en videreføring av gjeldende lov § 8 andre ledd. Ordningen innebærer at saken tas til behandling dersom ikke den gravide trekker kravet om abort. Den gravide må selv trekke kravet. Dette kan ikke gjøres av for eksempel en verge.

Normalordningen etter forvaltningsloven er at klageorganet kan prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34 andre ledd. Slik sett er andre ledd overflødig, men det kan være på sin plass med en gjentakelse for å unngå mulige misforståelser. Dessuten er det presisert at Abortklagenemnda skal prøve alle sider av saken, mens forvaltningsloven bruker kan.

Ellers gjelder forvaltningslovens regler om Abortklagenemndas saksbehandling. Samtidig er abort særpreget ved at sakene haster, og derfor må normalt Abortklagenemnda avgjøre saken. Bare helt unntaksvis kan det være aktuelt å gjøre bruk av muligheten etter forvaltningsloven til å sende saken tilbake til abortnemnda for ny behandling der.

Den nye Abortklagenemnda skal også behandle eventuelle saker der avslag på abort er gitt før ny lov har trådt i kraft og uten at den tidligere klagenemnda har truffet vedtak i saken.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 16.4.1 og 16.4.3.

Til § 19

Bestemmelsen regulerer organisering og oppnevning av Abortklagenemnda og erstatter gjeldende lov § 8 andre ledd tredje og fjerde punktum og tredje ledd, jf. gjeldende abortforskrift § 12.

Bestemmelsen i første ledd fastsetter at klagenemnda er uavhengig. Se mer under departementets vurderinger i punkt 16.4.1.

Etter andre ledd ligger kompetansen til å oppnevne klagenemnda til departementet. Dette er nytt i forhold til gjeldende lov der kompetansen ligger til Kongen. Lengden på oppnevningsperioden er den samme som etter dagens regler, 4 år. Medlemmene kan gjenoppnevnes en gang. Dette er en endring i forhold til dagens bestemmelse som åpner for gjenoppnevning inntil to ganger.

I tredje ledd reguleres antall medlemmer og varamedlemmer i klagenemnda og krav til medlemmenes og leders kompetanse. Antall medlemmer og varamedlemmer er en videreføring av gjeldende lov § 8 tredje ledd. Kravet om minst to leger og en jurist er en videreføring av dagens krav. I tillegg kreves etter lovforslaget at en av legene skal ha relevant spesialistutdanning, og en av legene skal lede nemnda.

I fjerde ledd reguleres departementets kompetanse til å avløse medlemmer av nemnda fra sitt verv, både når medlemmet ber om det og i tilfeller der medlemmet selv ikke ønsker avløsning. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende lov.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 16.4.2.

Til § 20

Bestemmelsen fastslår at klagenemnda kan gi informasjon om sitt vedtak og begrunnelsen for vedtaket til den abortnemnda som har fattet vedtak i første instans. Dette kan gjøres uten hinder av taushetsplikt, også selv om vedtaket bygger på nye opplysninger som første instans ikke tidligere er kjent med. En slik regulering er ny i forhold til gjeldende lov.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 16.4.3.

Til § 21

Bestemmelsen fastsetter at saksbehandlingsreglene i §§ 12, 13 første og andre ledd, 14, 15, 16 og 17 gjelder også for Abortklagenemndas behandling av klagesaker.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 16.4.3.

Kapittel 6 – Helsetjenestens plikter

Til § 22

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 14 første punktum. De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for et tilbud om abort til personer som oppholder seg i helseregionen. Se mer under departementets vurderinger i punkt 11.4.

Til § 23

Bestemmelsen i første ledd angir hvem som har ansvar for å sørge for tilbud om den informasjon, veiledning og oppfølgingssamtaler som den gravide har rett på etter § 6.

Bestemmelsen i andre ledd er en videreføring av abortforskrift § 2 fjerde ledd.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 10.1.4 og 10.2.4.

Til § 24

Bestemmelsen viderefører innholdet i gjeldende abortforskrift § 15, men er flyttet fra forskrift til lov slik at fritaket tydeliggjøres. Det er gjort enkelte språklige endringer. Bestemmelsen må tolkes i lys av bestemmelsene om trosfrihet i menneskerettsloven.

Fritaket kan ikke gjøres gjeldende for enkelttilfeller, men mot å utføre eller bistå ved abort generelt og gjelde for alle former for abort, også abort i form av reduksjon av antall fostre. Retten til fritak omfatter rekvirering og ordinering av medikamenter ved medikamentell abort. Helsepersonell kan ikke be om fritak for annen helsehjelp i forbindelse med aborten, for eksempel henvisning, mottaking, journalskriving, for- og etterbehandling samt vanlig pleie og stell.

For å få fritak, er det tilstrekkelig at helsepersonellet oppgir at en ønsker dette av samvittighetsgrunner.

Kapittel 7 – Andre bestemmelser

Til § 25

Reguleringen av taushetsplikt er ny i forhold til gjeldende lov. Bestemmelsen fastsetter at medlemmene i abortnemndene og i Abortklagenemnda har taushetsplikt etter helsepersonelloven. Opplysninger om abort er svært sensitiv, og det er viktig med strenge taushetspliktbestemmelser. Derfor klargjøres det at det er helsepersonellovens taushetspliktbestemmelser som skal gjelde. Loven legger til grunn at helsepersonell aktivt skal hindre at andre får adgang til helseopplysninger.

Til § 26

I bestemmelsen presiseres at forvaltningslovens regler gjelder for abortnemndenes og Abortklagenemndas saksbehandling og virksomhet ellers så lenge ikke noe annet følger av bestemmelser i abortloven.

Et vedtak om tillatelse til abort vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven siden det gir den gravide rett til abort. Dermed gjelder de særlige reglene i kap. IV-VI, jf. forvaltningsloven § 3.

På noen punkt har abortloven regler som fraviker de generelle reglene i forvaltningsloven, for eksempel reglene om automatisk overprøving ved abort, jf. lovforslaget § 18.

Bestemmelsen er en videreføring av abortforskriften § 21.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 18.1.4.

Til § 27

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om organisering og saksbehandlingen i abortnemndene og Abortklagenemnda. Det innebærer blant annet at det kan gis bestemmelser om godtgjørelse til nemndmedlemmer og utfyllende regler om saksbehandlingen. Det kan også gis nærmere bestemmelser om hvordan abortnemnda skal oppfylle kravet om åpenhet om sin praksis etter § 17.

Det kan også gis utfyllende bestemmelser om helsepersonells reservasjonsrett, for eksempel regler om stillingsutlysning og opplysning om reservasjonsrett.

Se mer under departementets vurderinger i punkt 18.2.4.

Kapittel 8. Ikrafttredelse mv.

Til § 28

Kongen er gitt myndighet til å bestemme når loven skal tre i kraft. Samtidig oppheves gjeldende lov. Kongen kan også gi overgangsregler.