13 Gratis helsehjelp ved abort

13.1 Gjeldende rett

Alle som oppholder seg i Norge har rett til å få utført abort etter reglene i abortloven. Dette følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 første og andre ledd, jf. § 1-2 første ledd og forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket § 5 bokstav c. Se nærmere omtale i punkt 6.2.1.

Hvem som har rett til helt eller delvis dekning av utgiftene til denne helsehjelpen er regulert i spesialisthelsetjenesteloven. Etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 skal det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene. Med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 kan departementet gi forskrift om pasienters egenbetaling dersom helsehjelpen gis poliklinisk.

Etter forskrift 20. desember 2016 nr. 1848 om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 5 er blant annet følgende former for helsehjelp unntatt fra krav om egenandel:

«kontrollundersøkingar under svangerskap, fødsel, behandling for sjukdom i samband med svangerskap og fødsel, svangerskapsavbrot, og éi undersøking etter fødsel eller svangerskapsavbrot».

Tilsvarende unntak er også fastsatt for helsehjelp i den kommunale svangerskapsomsorgen, se blant annet folketrygdloven § 5-4 og forskrift 26. juni 2024 nr. 1322 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.

Folketrygden skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter for pasienter som ikke bor i Norge dersom personen er trygdet etter folketrygdloven eller er stønadsberettiget etter gjensidig avtale med annen stat, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 andre ledd.

Pasienter som ikke bor i Norge og som ikke får dekket behandlings- og forpleiningsutgiftene av folketrygden, skal imidlertid dekke disse utgiftene selv, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 første ledd. Før planlagt spesialisthelsetjeneste, kan den som gir tjenesten kreve dokumentasjon på at pasienten kan dekke utgiftene. Dersom pasienten ikke kan betale, skal utgiftene dekkes av den aktuelle helseinstitusjonen eller tjenesteyter, jf. § 5-3 første ledd.

Departementet har gitt rundskriv om dekning av utgifter ved helsehjelp i helseinstitusjoner under den offentlige spesialisthelsetjenesten blant annet for personer som ikke er bosatt i Norge, jf. rundskriv I-3/2017, særlig punkt. 4. Her skriver departementet at det ikke kan kreves forhåndsbetaling «ved øyeblikkelig hjelp og «helsehjelp som ikke kan vente». Det må «vurderes konkret» om det skal informeres om kostnadene i forkant av slik helsehjelp. Spørsmålet om pasientens mulighet til å betale for helsehjelpen bør uansett ikke tas opp når hjelpen ytes. Pasientens betalingsevne og inndrivelsesmuligheter skal vurderes i etterkant. Ifølge rundskrivet skal abort ytes uten å kreve forhåndsbetaling, og det er en anbefaling om å unnlate å ta opp hva kostnaden vil være for inngrepet. Hvor stor utgift pasienten må dekke, vil dels bero på hvilken abortmetode som er aktuell.

13.2 Abortutvalgets forslag

Abortutvalget foreslår at all helsehjelp i forbindelse med abort og fosterantallsreduksjon skal være gratis. Dette skal også gjelde personer som ikke har tilgang til gratis aborter i dag, blant annet personer uten lovlig opphold i Norge.

For fosterantallsreduksjoner viser utvalget til at dette er en høyspesialisert tjeneste som det kan være knapphet på og som det kan være grunn til å være mer restriktiv i tilgangen til. Utvalget foreslår derfor en hjemmel for departementet til å gi forskrifter med regler som unntar personer som ikke er norske statsborgere eller ikke har fast opphold i riket fra retten til gratis helsehjelp ved fosterantallsreduksjoner.

13.3 Høringsinstansenes syn

Blant annet Folkehelseinstituttet, Bispemøtet i Den norske kirke, Kvinnefronten, Stavanger kommune, Kvinnebevegelsens abortutvalg, Sex og samfunn, Kvinnemuseet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Pro Senteret, Norsk sykepleierforbund, Amathea, MiRA-Senteret, Norske Kvinners Sanitetsforening, Nasjonalt SRHR-nettverk, Rådet for legeetikk, Norges Kvinnelobby, Helsesenter for papirløse migranter i Oslo og Bergen, Den norske legeforening, JURK, Sex og Politikk og Bergen kommune støtter utvalgets forslag om at abort skal være gratis for alle.

Helsedirektoratet stiller spørsmål ved hvorfor betaling for abort står i en særstilling, og mener konsekvensene av en slik særregulering bør utredes nærmere. Jordmorforbundet mener også at konsekvensene av forslaget om rett til gratis abort for personer uten rett til dekning av utgifter til helsehjelp må utredes før det eventuelt iverksettes. Helse Vest RHF mener en bør vurdere hvilket signal som sendes når man på den ene siden tilbyr gratis abort og på den andre siden krever betaling for fødselshjelp.

Pro Senteret uttaler:

«Som nevnt, oppholder en majoritet av Pro sentrets brukere seg midlertidig i Norge. Utvalgets forslag om at abortloven skal gjelde for alle som oppholder seg i riket, uavhengig av oppholdsstatus, er derfor fundamental for Pro Sentrets brukere.

Videre er forslaget om at abortrelaterte helsetjenester skal være gratis for alle svært viktig. Mange i Pro Sentrets brukergruppe har dårlig økonomi og mangler rettigheter i Norge. Hvis den abortsøkende må betale for helsetjenester i en slik situasjon, kan hun se seg nødt å søke hjelp utenfor den offentlige helsetjenesten. I en slik situasjon er risikoen reell for at kvinnen selv forsøker å fremkalle abort eller oppsøker useriøse aktører.»

Sosionomene ved Senter for fostermedisin (St. Olavs hospital) og Fostermedisinsk avdeling (Oslo universitetssykehus HF) og Fagråd for sosionomer ved Oslo universitetssykehus HF støtter at oppfølgingssamtalen skal være gratis.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener bestemmelsen om at gratis fosterantallsreduksjon skal begrenses til de som har lovlig opphold i Norge, vil kunne ramme særlige sårbare gravide.

Den norske jordmorforening mener det også kan vurderes å gi gratis prevensjon til flere grupper.

13.4 Departementets vurderinger og forslag

Mange av høringsinstansene støtter Abortutvalgets forslag om at helsehjelp i forbindelse med abort skal være gratis for alle. De som støtter forslaget, fremhever særlig at gratis abort er viktig for de mest sårbare kvinnene. Noen høringsinstanser påpeker imidlertid at konsekvensene av forslaget bør utredes, og stiller spørsmål ved hvorfor betaling for abort skal stå i en særstilling. Alle som oppholder seg i Norge har rett til å få øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Gravide har full rett til helsehjelp under graviditeten, under fødselen og i barseltiden. Gravide har også full rett til abort. Selv om kvinner uten fast opphold i Norge i utgangspunktet må betale for abort selv, kan de ikke nektes å få helsehjelp under henvisning til manglende dokumentasjon på betalingsevne. Hvis kvinnen ikke selv kan dekke utgiftene, må de dekkes av helseinstitusjonen, kommunen eller tjenesteyteren. Personer uten lovlig opphold kan heller ikke avkreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Dette er blant annet presisert i Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv I-3/2017 til de regionale helseforetakene og landets helseforetak. Departementet mener på bakgrunn av dette at de mest sårbare kvinnene er ivaretatt gjennom dagens regelverk. Departementet viser også til at det skal gjøres en gjennomgang for å sikre at reglene om betaling for helsehjelp for personer uten lovlig opphold praktiseres etter intensjonen.

Departementet ser at det er fordeler ved å gi rett til gratis abort for de kvinnene som mangler fulle rettigheter til helsehjelp i Norge. Samtidig bør en rett til gratis abort ha en særlig begrunnelse dersom det skal vurderes annerledes enn den helsehjelpen en ellers ikke har krav på å få gratis. Slik regelverket er i dag skal personer uten fast opphold i Norge som hovedregel betale for helsehjelpen selv. Dette gjelder eksempelvis helsehjelp i forbindelse med fødsel. Departementet mener det vil gi et feil signal om en ikke likebehandler disse tilfellene med tanke på hva en selv må dekke.

Kvinner med fulle rettigheter i Norge har etter dagens regelverk krav på helsehjelp i forbindelse med abort uten egenandel. For å sikre at dette også skal gjelde krav på informasjon, veiledning og oppfølgingssamtaler som beskrevet i kapittel 10, vil departementet vedta nødvendige forskriftsendringer. Departementet mener imidlertid ikke at det er behov for å regulere dette i en egen bestemmelse i ny abortlov.

På bakgrunn av dette foreslår departementet ikke en bestemmelse om rett til gratis abort i abortloven.