1 Ordninger i tilknytning til verneplikten

I det etterfølgende gis en oversikt over de bestemmelser som gjøres gjeldende for verneplikten i 2016.

Førstegangstjenesten

Fordeling til førstegangstjenesten skal baseres på rettferdig og mest mulig lik behandling av vernepliktige og frivillige. Den enkeltes ønsker skal vektlegges og alle skal ha samme mulighet til å konkurrere seg til tjenestestillinger.

Førstegangstjenestens varighet er normalt tolv måneder, men kan differensieres mellom seks og 18 måneder. Forsvaret kan forkorte tjenesten med inntil seks uker. Av hensyn til utdanning og arbeid kan den enkelte vernepliktige som er innkalt til minimum tolv måneders tjeneste, førtidsdimitteres inntil seks uker før ordinær dimisjonsdato. Tjenestetidsreduksjonene skal gjennomføres på en måte som gir forutsigbarhet for de vernepliktige og ikke får konsekvenser for beredskap eller svekker rekrutteringsgrunnlaget for operasjoner i utlandet. Mannskaper som ikke ønsker å redusere tjenestetiden, kan gis anledning til å fullføre tjenesten dersom forholdene ligger til rette for det.

Særordninger

Vernepliktige og tjenestepliktige mannskaper som avtjener førstegangstjeneste kan ta ut inntil seks uker av foreldrepengeperioden. Dette kommer i tillegg til 14 dagers permisjon i forbindelse med eget barns fødsel.

Fellesbestemmelser

Felles øvre grense for samlet ordinær tjenesteplikt er 19 måneder eller 575 dager. Frivillig tjeneste i Heimevernets innsatsstyrke eller i operasjoner i utlandet regnes ikke som del av den ordinære tjenesteplikt.

Repetisjons- og hjelpetjeneste og kurs

Til hjelpetjeneste i tilknytning til repetisjonstjeneste og etterutdanningskurs kan det kalles inn vernepliktige eller tjenestepliktige som ikke er styrkedisponert til militær avdeling eller Forsvarets fellesinstitusjoner.

Repetisjons- og hjelpetjeneste for vernepliktige og tjenestepliktige mannskaper er normalt på 21 dager. Vernepliktig og utskrevet befal og spesialister kan i tillegg kalles inn til tjeneste ni dager før eller etter hver øving. Slik tjeneste skal ikke overskride 36 dager.

Innkallinger for repetisjons- og hjelpetjeneste samt kurs skal skje innenfor rammen av det totale antall dager som er fastsatt for slik tjeneste. Det gis ingen begrensning i antall innkallinger i tjenestepliktperioden. Det skal normalt gå minimum to år mellom avsluttet førstegangstjeneste og repetisjons- eller hjelpetjeneste, og mellom hver repetisjons- eller hjelpetjeneste. Hyppigere innkalling til tjeneste skal fortrinnsvis skje etter frivillighet.

Vernepliktig og tjenestepliktig personell (befal og menige) som er styrkedisponert ved staber eller avdelinger, og som det er påkrevet å trene eller utdanne hvert år, kan kalles inn til kort repetisjonstjeneste eller kurs hvert år.

Vernepliktig og utskrevet befal kan innkalles til etterutdanningskurs av inntil tolv dagers varighet.

Hæren kan kalle inn vernepliktig og utskrevet befal som sier seg villige til sjefsstillinger og forutbestemte nøkkelstillinger på lavere og midlere nivå til etterutdanningskurs av inntil fem ukers varighet.

Vernepliktig akademisk befal og studenter i fagene farmasi, jus, medisin, teologi, psykologi, odontologi og veterinærmedisin, som har gjennomført tolv måneders førstegangstjeneste, kan innkalles til 90 dagers tjeneste ved stab eller avdeling. Leger kan alternativt gjøre tjeneste ved styrker i utlandet hvor Norge deltar.

Vernepliktig og tjenestepliktig personell som gis utsettelse med sin tjeneste, kan kalles inn til avtjening av resttjeneste ved andre avdelinger i Forsvaret og om nødvendig i et annet budsjettår.

I tillegg til repetisjons- og hjelpetjenesten kan vernepliktige og utskrevet befal, menige spesialister og spesielle faggrupper for en mindre del av den enkelte avdelings organisasjonsplan gis inntil ti dagers tjeneste.

Heimevernstjenesten

I Heimevernet er den årlige tjenesteplikten inntil seks dager for korporaler og menige og inntil ni dager for befal og spesialister. Innsatstyrken er frivillig personell på treårskontrakt, og har inntil 30 dager årlig tjenesteplikt i tillegg til den generelle tjenesteplikten i Heimevernet.

Tjenesteplikt for kvinner

Kvinner som frivillig tjenestegjør i Forsvaret har i dag disponerings- og tjenesteplikt. De påtar seg de samme forpliktelser som vernepliktige menn, når de har skrevet under kontrakt om tjenesteplikt for kvinnelig militært personell. Den 8. oktober 2014 vedtok Stortinget innføring av allmenn verneplikt fra 1. januar 2015, jf. Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014). Dette innebærer at kvinner født i 1997 og senere pålegges verneplikt på lik linje med menn. Kvinner som er født før 1. januar 1997, og som frivillig gjennomfører eller har gjennomført førstegangstjeneste, vil fortsatt være tjenestepliktige, og ikke vernepliktige. Det samme gjelder for de kvinnene som allerede tjenestegjør i Forsvaret.