Del 1
Innledende del

1 Hovedmål og prioriteringer

For å være et relevant sikkerhetspolitisk verktøy må Forsvaret videreutvikles i tråd med den geopolitiske og teknologiske utviklingen. Det har skjedd omfattende sikkerhetspolitiske endringer siden gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren ble vedtatt av Stortinget i 2012. Norge har siden da gradvis kommet i en mer krevende og kompleks sikkerhetspolitisk situasjon. I tillegg til utfordringene med utspring i Norges strategiske beliggenhet og økt internasjonal oppmerksomhet mot nordområdene, ser vi mer mellomstatlige konflikter nærmere våre interesseområder. Fortsatt er asymmetriske trusler fra ikke-statlige organisasjoner en del av trusselbildet Norge står overfor.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av økt uforutsigbarhet og usikkerhet knyttet til russiske intensjoner i våre nærområder. Russland fører en mer aggressiv utenrikspolitikk. Russland har utviklet en betydelig økt militær evne, og har vist vilje til å bryte folkeretten og bruke militær makt for å fremme sine interesser. Videre representerer utviklingen i Midtøsten en humanitær katastrofe med sikkerhets- og forsvarspolitiske implikasjoner som truer grunnleggende demokratiske verdier. NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. Byrdefordelingshensyn i NATO, samt økonomisk utvikling i mange allierte land, tilsier at forventningene til Norge blir større, både om å ta et større ansvar for egen sikkerhet og som bidragsyter til allianseforsvaret.

Gitt endringene i Norges strategiske omgivelser, er det behov for å styrke forsvarsevnen. Den sikkerhetspolitiske utviklingen medfører et økt behov for å forbedre Forsvarets reelle evne til å løse sine oppgaver. Skulle Norge eller våre allierte bli utsatt for press, anslag eller angrep, må Forsvaret kunne reagere raskt og med relevante midler. I en uforutsigbar verden er det sentralt at Forsvaret videreutvikles som et forebyggende sikkerhetspolitisk instrument. Det norske forsvaret skal, sammen med allierte kapasiteter, være avskrekkende og kunne forsvare norsk og alliert territorium. Dette innebærer at Norge, innenfor rammen av NATO, må råde over relevante og tilstrekkelige maktmidler som kan motvirke og avskrekke press, aggresjon eller anslag.

For å sikre at Norge har et forsvar som kan håndtere skiftende utfordringer i det enhver tid gjeldende trusselbildet, kreves en vedvarende vilje til å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, stabile og forutsigbare rammevilkår, kombinert med en vilje til stadig fornyelse og fortsatt effektivisering internt i sektoren. Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar var nødvendig og riktig, og har gitt Norge et moderne forsvar av høy kvalitet. Samtidig er det enkelte økonomiske utfordringer i forsvarssektoren. Årsakene til disse utfordringene er flere og sammensatte. Noe skyldes eksterne faktorer og endrede forutsetninger som sektoren selv i liten grad kan påvirke, eksempelvis valutasvingninger og drivstoffpriser. Videre har det blitt gjort en rekke interne prioriteringer og valg over tid, som har påvirket handlefriheten. Overordnet dreier dette seg om en avveining mellom opprettholdelse av aktivitetsnivå, beredskap og fornying. I en situasjon der oppgaver, struktur og organisasjon har vært i utvikling, har aktivitetsdimensjonen blitt prioritert samtidig som det har vært mindre oppmerksomhet om logistikkberedskap. Evnen til på kort varsel å håndtere krise og krig i våre nærområder og hos våre allierte må imidlertid gis høyere prioritet gjennom å styrke evnen til tilstedeværelse, forflytning, reaksjonsevne og utholdenhet.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen og langvarige økonomiske utfordringer i forsvarssektoren medfører at det nå på nytt er behov for å se på balansen mellom oppgavene Forsvaret skal være forberedt på å løse i dag og i fremtiden, og de langsiktige økonomiske rammene for forsvarssektoren. Regjeringen vil våren 2016 legge frem for Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren, jf. omtalen under pkt. 1.1.2.

Oppfølging av kampflyanskaffelsen med baseløsning vil utgjøre en hovedprioritering i 2016, i neste planperiode og i tiden utover denne. Denne investeringen har avgjørende betydning for Norges sikkerhet og forsvar, og har store konsekvenser for forsvarsstrukturen og forsvarsøkonomien. I lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen prioriterer regjeringen i 2016 å styrke overvåkningen, tilstedeværelsen og suverenitetshevdelsen i nordområdene gjennom en betydelig styrking av Etterretningstjenesten, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Regjeringen prioriterer i budsjettforslaget også å videreføre Norges bidrag til EUs operasjon for å bekjempe den humanitære krisen i Middelhavet og øke det norske bidraget til FN-operasjonen i Mali (MINUSMA).

1.1 Mål og oppgaver i forsvarssektoren

1.1.1 Gjeldende langtidsplan

Stortinget ga ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), tilslutning til at Forsvaret skal bidra til å oppfylle følgende forsvarspolitiske målsettinger:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

• Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.

• Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

• Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Forsvarets oppgaver er en operasjonalisering av de forsvarspolitiske målsettingene. Disse oppgavene kan sammenfattes i følgende overskrifter:

• Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet.

• Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar.

• Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder å legge til rette for alliert engasjement om nødvendig.

• Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning.

• Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

• Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.

• Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner.

• Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området.

• Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver alene og sammen med allierte har en avskrekkende effekt ved at kostnadene ved å true eller angripe norsk sikkerhet, norsk territorium eller norske interesser blir uakseptabelt høye. Evnen til å håndtere militære utfordringer skal bidra til at utfordringene ikke oppstår.

Grunnmuren i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk er NATO-medlemskapet. Helt fra etableringen har NATOs fremste hensikt vært å forebygge krig og konflikt gjennom en avskrekkende evne og vilje til kollektivt forsvar om nødvendig. NATO er i tillegg en kollektiv ramme for bilateralt og flernasjonalt samarbeid. Det er sentralt at Norge aktivt bidrar til at NATOs avskrekking fremstår som troverdig også i våre nærområder.

Kollektivt forsvar av Norge og allierte vil skje innenfor rammen av NATO. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, håndtere trusler, anslag og angrep mot Norge og øvrige deler av NATO innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret må derfor også kunne yte relevante bidrag til forsvar av andre allierte, med basis i sentrale nasjonale kapabiliteter. Evnen til å bidra med norske styrker i kollektivt forsvar i andre deler av NATO utvikles primært med basis i evnen til å håndtere kriser, anslag og angrep hjemme. Forsvaret skal kunne håndtere mindre sikkerhetspolitiske kriser selv. Episoder og kriser som håndteres nasjonalt skal hurtig, og med et minimum av negative konsekvenser, kunne bringes under kontroll, eventuelt parallelt med at norske myndigheter involverer alliansen. Selv om større militære utfordringer må håndteres med allierte forsterkninger, vil det norske Forsvaret selvstendig måtte møte trusler og angrep på en relevant måte, også før allierte involveres. En sentral målsetting vil likevel være å legge til rette for alliert involvering på et tidlig stadium.

Forsvaret spiller en viktig bistandsrolle for samfunnets samlede beredskap. Forsvaret råder over mange kapasiteter som kan utgjøre betydelige bidrag i andre krisesituasjoner, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer eller terror. Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering dersom sivile myndigheter ber om bistand, og det må sikres best mulig samarbeid mellom Forsvaret, politiet og andre sivile beredskapsmyndigheter. En krise kan ramme flere deler av samfunnet. Det kan utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell krisehåndtering. Raske og riktige strategiske beslutninger er helt nødvendige for effektiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge, og håndtere, episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.1.2 Arbeidet med ny langtidsplan

Forsvarssektorens langtidsplaner har vært avgjørende for å sikre en langsiktig, balansert og bærekraftig utvikling av Forsvaret og forsvarssektoren som helhet. Langtidsplanene angir og forankrer hovedlinjer for sektorens utvikling, inkludert forsvarspolitiske mål, oppgaver og ambisjonsnivå, samt tilhørende økonomiske og strukturelle rammer. Dette er basert på en oppdatert vurdering av sikkerhetspolitiske, forsvarspolitiske, økonomiske og samfunnsmessige forhold av betydning for utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren.

Langtidsplanene baserer seg på oppdaterte strategiske analyser som klargjør utfordringer og muligheter for forsvaret av Norge på midlere og lengre sikt. Det har skjedd omfattende sikkerhetspolitiske endringer siden den forrige planen ble vedtatt som aktualiserer de utfordringene som har oppstått over tid i Forsvaret. Det er derfor viktig med en bred og rettidig gjennomgang av hvilke implikasjoner dette bør ha for innretningen av Forsvaret fremover. Forsvarets kompetanse- og teknologitunge virksomhet fordrer langsiktighet i utviklingen av struktur og oppgaver. Dette krever helhetlig tenkning, og en langtidsplan er et egnet verktøy for å bidra til bred politisk forankring av hovedprioriteringer og valg. Regjeringen vil våren 2016 legge frem for Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

De langsiktige økonomiske prognosene for forsvarssektoren viser at det økonomiske utfordringsbildet vil vedvare og forsterkes, dersom det ikke gjøres vesentlige endringer. I tillegg til dette er det behov for styrking av Forsvaret som en følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Regjeringen foreslår i budsjettet for 2016 flere bevilgningsøkninger som er rettet inn mot noen av disse utfordringene. I arbeidet med den nye langtidsplanen vil det likevel være nødvendig å vurdere økte rammer, effektivisering av stabs- og støttefunksjoner og strukturendringer.

Forsvarssjefen er i kraft av sin instruks den øverste fagmilitære rådgiver i Forsvarsdepartementet og skal fremme uavhengige fagmilitære råd. Forsvarssjefen har derfor levert sitt fagmilitære råd til hvordan de identifiserte utfordringene bør møtes, og en anbefaling om videre utvikling av Forsvaret. Dette er et helt sentralt innspill i utarbeidelsen av en ny langtidsplan.

Direktøren for Nasjonal sikkerhetsmyndighet fikk i oppdrag å vurdere trender og utviklingstrekk innenfor personell-, informasjons-, og objektsikkerhet, og har på den bakgrunn foreslått tiltak for å bedre den forebyggende sikkerheten. Videre satte Forsvarsdepartementet ned en uavhengig ekspertgruppe for å gi innspill i debatten om Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer dersom sikkerhetspolitisk krise og krig skulle oppstå. Det er også gjennomført et uavhengig arbeid av konsulentselskapet McKinsey & Company for å se etter muligheter for videre effektivisering av sektoren. Hovedfunnene og anbefalingene vil likeledes utgjøre viktige innspill i arbeidet med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.

1.1.3 Revisjon av forsvars- og beredskapsplaner

Det er avgjørende for forsvarssektorens evne til å ivareta sine oppgaver i krise og krig at relevante forsvars- og beredskapsplaner er etablerte og oppdaterte. Arbeid med gjennomgang og oppdatering både av hovedelementene i det operative planverket knyttet til forsvar av norsk territorium, og til oppdatering av beredskapsplaner for styrkeoppbygging av de enkelte avdelingene i Forsvaret har blitt prioritert høyt. En gjennomgang av ordninger som sikrer at Forsvaret i krise og krig har nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser inngår som en del av dette arbeidet. Forsvars- og beredskapsplanarbeidet vil bli gitt prioritet også i 2016. Som en del av dette arbeidet vil etablering av tilfredsstillende logistikk- og beredskapsbeholdninger være et sentralt satsingsområde. Formålet er å bidra til at Forsvaret sikres nødvendig bredde, robusthet, utholdenhet og fleksibilitet.

Regjeringen har de senere årene arbeidet aktivt for at NATO skal videreutvikle eksisterende forsvarsplaner for forsterkninger til Norges nærområder. Som en følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har alliansen revidert sine strategiske og operasjonelle forsterkningsplaner, herunder planer for forsterkning av Norge. Det forventes at dette arbeidet blant annet vil synliggjøre alliansens behov for vertlandsstøtte og tilgang til operativ infrastruktur i de aktuelle operasjonsområdene. Det må derfor påregnes at revisjonen vil kunne få konsekvenser for Norges eget beredskapsarbeid.

I 2015 ble det også påbegynt et arbeid med å videreutvikle Forsvarets planer for gjennomføring av daglige operasjoner. Dette arbeidet vil sluttføres i 2016.

1.1.4 Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid

En hovedoppgave for Forsvaret er å hevde Norges suverenitet og som en del av allianseforsvaret bidra til å forsvare landet mot ytre angrep eller politisk og militært press. Forsvaret er dermed først og fremst et redskap for militær beredskap og militært forsvar. Dersom den sivile samfunnssikkerheten er truet på en slik måte at politiet eller andre sivile myndigheter alene ikke er i stand til å håndtere situasjonen, kan disse myndighetene anmode Forsvaret om bistand. Forsvarets evne til å løse sine oppgaver innenfor statssikkerhet er i betydelig grad avhengig av et robust og velfungerende sivilsamfunn. For å løse sine hovedoppgaver er Forsvaret også avhengig av ordninger som sikrer nødvendig og sikker tilgang til sivile ressurser. Dette er i samsvar med totalforsvarskonseptet.

Forsvarssektoren har en rekke kapasiteter som på anmodning kan bistå i sivile krisesituasjoner, både ved ulykker, naturkatastrofer og alvorlige kriminelle handlinger, herunder terroraksjoner. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet trekkes på for å ivareta den sivile samfunnssikkerheten. Omstillingen og moderniseringen av forsvarssektoren har styrket Forsvarets evne til hurtig innsats for både nasjonale og internasjonale operasjoner og i tillegg evnen til å kunne yte bistand til samfunnssikkerhet med tilgjengelige ressurser. Det har i tiden etter terrorhandlingene 22. juli 2011 blitt lagt vekt på at både sivile og militære ressurser kan settes inn hurtig og effektivt ved alvorlige kriser. Som del av dette har det vært særlig fokus på videreutvikling og styrking av Forsvarets beredskap for å bistå politiet i håndtering av terrorsituasjoner.

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har sammen gjennomgått behovet for å oppdatere sivil-militære ordninger og mekanismer innenfor totalforsvaret og ga i april 2015 ut «Støtte og samarbeid», en beskrivelse av totalforsvaret i dag. Hensikten med dette oppslagsverket er å bidra til å forankre gjeldende totalforsvarskonsept i sivil og militær sektor. Samtidig vil beskrivelsen av gjeldende ordninger og mekanismer utgjøre en viktig del av grunnlaget for å videreutvikle totalforsvaret. De fleste ordningene er i hovedsak fremdeles dekkende. Det er imidlertid identifisert behov for oppdateringer, særlig i ordninger knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig. Det meste av arbeidet med oppdateringer blir gjennomført i 2015, men det gjenstår å sluttføre arbeidet med noen av ordningene i 2016.

Flere av kapasitetene i Forsvaret har sivilt rettede oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje, særlig innenfor myndighetsutøvelse og overvåking. Eksempler er Kystvaktens ressurskontroll, Grensevaktens overvåking av den norsk-russiske grensen, Hans Majestet Kongens Gardes vakthold av kongehuset og Etterretningstjenestens støtte til en rekke offentlige instanser. Disse oppgavene ivaretas rutinemessig innenfor rammen av forsvarsbudsjettet.

I 2015 ble Forsvarets bistand til politiet forankret i politiloven. De nye bestemmelsene til politiet blir fulgt opp med en revidert bistandsinstruks som i nærmere detalj regulerer vilkår, prosedyrer m.m. knyttet til bistanden. Arbeidet skal bygge på den eksisterende instruksen. Forsvaret og politiet skal i 2016 følge opp disse endringene med blant annet å oppdatere samarbeidsavtaler, planverk og etatsregelverk samt gjennom trening og øving. I 2016 skal Forsvarets arbeid med å videreutvikle bistanden til sivile myndigheters krisehåndtering videreføres.

Spesialstyrkene på nasjonal beredskap

Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen står på nasjonal beredskap, og kan innenfor en nærmere definert reaksjonstid bistå politiet ved kontraterroroperasjoner. Spesialstyrkenes oppfølging av oppdragene vil ha høy prioritet i 2016, i nært samarbeid med politiet.

Heimevernets støtte til politiet

I NOU 2013: 5 «Når det virkelig gjelder» ble det vurdert om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige forsterkningsressursene Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven er hensiktsmessig for å ivareta samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Utvalget anbefalte en tydeligere bruk av Heimevernet til støtte for politiet i vakt- og sikringsoppdrag, noe som også er i tråd med 22. juli-kommisjonens anbefalinger og i samsvar med den gjeldende langtidsplanen for forsvarssektoren. I 2015 ble det gjennomført en oppfølgende vurdering for å konkretisere mulig samarbeid innenfor logistikk, materiell og øvelser mellom de tre aktørene. I 2016 skal aktuelle tiltak i de to utredningene følges opp. Det legges ikke opp til vesentlige endringer i Heimevernets bistand til politiet som følge av videreføring og revitalisering av politireserven. Dette fordi de to aktørene ikke vil ha samme kompetanse, og bare i noen grad ha samme geografiske lokalisering.

Forsvarets helikopter- og flyressurser

Forsvaret ivaretar helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss for å kunne bistå blant annet politiet. Responstiden for helikoptrene ble fra 1. januar 2015 redusert til én time, og denne videreføres i 2016. Redningshelikoptrene, som opereres av Forsvaret, skal ivareta helikopterberedskapen for maritime kontraterroroperasjoner. Forsvarets øvrige tilgjengelige fly- og helikopterressurser vil på anmodning også kunne støtte sivile myndigheter i krisesituasjoner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Redningshelikoptertjenesten med 7,5 mill. kroner for reetablering av evnen til å støtte politiet med hurtig innsetting av personell mot skip i fart gjennom bruk av Sea King-helikoptre og Bell 412 som ildstøtteplattform. For Redningshelikoptertjenesten vil løsningen innebære økt innleie av sivil kapasitet til erstatning for helikoptre som øver på dette oppdraget.

Samarbeid mellom etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene

Det er etablert et felles kontraterrorsenter (FKTS) med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Senterets leder er fra PST, med nestleder fra E-tjenesten. Arbeidet med å videreutvikle og utdype samarbeidet mellom PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) vil bli gitt prioritet også i 2016.

Samhandling og informasjonsutveksling med sivile myndigheter

Sivil-militær samhandling skal gis høy prioritet gjennom målrettet øvings-, kurs- og treningsvirksomhet. Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil i 2016 sørge for at dette ivaretas gjennom øvingsarenaer som involverer strategisk, operasjonelt og taktisk nivå, samt bidra til god informasjonsutveksling mellom forsvarssektoren og sivile myndigheter. Dette vil bidra til bedre gjensidig innsikt i virksomhetene. De etablerte liaisonordningene er viktige bindeledd mellom Forsvaret, politiet og andre beredskapsinstanser, både i det daglige og ved kriser. Kontaktfora og nettverk skal følges opp, blant annet gjennom aktiv deltakelse i Sentralt totalforsvarsforum, fylkesberedskapsrådene og møter på ulike nivå mellom Forsvaret, politiet og andre sivile myndigheter.

Det digitale rom

Trusselen mot samfunnets IKT-systemer, som følge av målrettede angrep, er stor og økende, og metodene blir stadig mer avanserte. Det gjelder også for truslene mot forsvarssektorens systemer. Stadig mer sensitiv informasjon lagres i det digitale rom. Det moderne nettverksbaserte forsvaret innebærer bruk av informasjonsteknologi for å knytte kapasiteter og aktører sammen i nettverk. I mange av dagens konflikter benyttes operasjoner mot IKT-systemer som virkemidler, sammen med andre mer tradisjonelle tiltak.

Det vil i 2016 bli lagt vekt på å videreutvikle forsvarssektorens arbeid med å redusere sårbarhetene i det digitale rom. Det er avgjørende at forsvarssektoren har nødvendig handlefrihet i det digitale rom for å understøtte oppgaveløsing hjemme og ute. Evnen til forsvar i det digitale rom må være tilstrekkelig til å møte utfordringene. Forsvarssektoren skal være i stand til å opprettholde drift av IKT-systemer som er kritiske for kjernevirksomheten, herunder ved kriser og væpnet konflikt. Det må derfor være en tilstrekkelig beredskap for å hindre at svikt i eksterne systemer får alvorlige, negative konsekvenser for forsvarssektoren.

Svikt i sivile IKT-systemer skal i henhold til ansvarsprinsippet håndteres av systemeierne og sivile myndigheter. Håndtering av kriminelle handlinger i det digitale rom er et politiansvar. Forsvaret vil på anmodning kunne støtte med tilgjengelige ressurser på dette området. Bistanden følger de samme prinsipper som for annen militær bistand til sivil samfunnssikkerhet. I en situasjon med fare for omfattende cyberangrep mot samfunnskritisk infrastruktur vil Forsvarets ressurser måtte prioriteres til å ivareta sikring av egne IKT-systemer.

Videreutviklingen av NSM som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet fortsetter i 2016. NSM skal bidra til bedre IKT-sikkerhet i samfunnet, og til å møte utviklingen i et stadig mer komplekst IKT-risikobilde.

Sivil støtte til Forsvaret

I en alvorlig krisesituasjon og i væpnet konflikt vil Forsvarets behov for sivil støtte i form av varer, tjenester og tilgang til infrastruktur overstige hva Forsvaret disponerer til daglig. Sivil støtte er helt nødvendig for å kunne opprettholde og videreutvikle en relevant forsvarsevne innenfor realistiske økonomiske rammer. Sivil støtte til Forsvaret skal i størst mulig grad baseres på kommersielle avtaler, om nødvendig med beredskapsklausuler. Et godt eksempel på dette er at Forsvaret i 2015 inngikk en avtale med Wilh. Wilhelmsen-gruppen om leveranser av logistikktjenester. Det vil fremdeles også være mulig å rekvirere varer og tjenester i medhold av beredskapslovverket.

Forsvaret skal i 2016, i nært samarbeid med sivile myndigheter, videreføre arbeidet med å planlegge og forberede sivil støtte til Forsvaret i sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt. Forsvaret vil blant annet ha behov for vei-, jernbane-, sjø- og lufttransport for transport av personell, materiell og forsyninger, samt evakuering av sårede. Det vil også være behov for drivstofforsyning, og mer spesialiserte tjenester som vedlikeholds- og ingeniørtjenester. Videre vil Forsvaret være helt avhengig av sivile helsetjenester.

Regjeringen vil i 2016 prioritere planlegging og etablering av ordninger for sivil støtte, basert på Forsvarets oversikt over logistikkbehovet som ble ferdigstilt i 2015. Det finnes en rekke samarbeids- og beredskapsorganer, underlagt de ulike departementer, og disse vil være viktige arenaer for sivilt-militært samarbeid om planlegging av den sivile støtten til Forsvaret. Fra 2016 skal sivil-militære øvelser i større grad inneholde elementer av øving av sivil støtte til Forsvaret.

1.1.5 Kompetansereformen

Kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres i 2016, basert på Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».

Reformen er viktig for å sikre fremtidens operative evne. Den skal legge til rette for at sektoren også i fremtiden har en relevant kompetanse for å løse sine oppdrag. Forsvarssektoren er langt mer avhengig av avansert kunnskap og teknologi enn tidligere. Reformens hovedmålsetting er å gjøre sektoren om til en mer moderne kompetanseorganisasjon som bidrar til økt robusthet og operativ evne. Dagens systemer og prosesser innenfor personell- og kompetanseområdet er ikke i samsvar med fremtidens behov. Det er derfor nødvendig å videreutvikle både strukturer og kulturer. Hensikten er å sikre at forsvarssektoren også i fremtiden evner å rekruttere, anvende, utvikle og beholde riktig kompetanse for å løse sine oppgaver. Forskningen på HR-området videreføres for å understøtte dette.

Arbeidet med utvikling og profesjonalisering av lederrollen fortsetter i 2016. Dokumenterte lederkrav og forventninger skal innarbeides i virksomhetenes HR-prosesser og danne grunnlag for målrettet oppfølging og utvikling av ledere.

Som en oppfølging av kompetansereformen, og på bakgrunn av føringer gitt under Stortingets behandling av Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» ble de ulike personellordningene i Forsvaret gjennomgått. Regjeringen foreslo på bakgrunn av dette arbeidet en felles ordning for alt militært tilsatt personell, jf. Stortingets behandling av Innst. 335 L og Innst. 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015). Med utgangspunkt i ovenstående vil Forsvarsdepartementet foreta en helhetlig gjennomgang av utdanningssystemet i Forsvaret. Dette arbeidet inngår som del av langtidsplanarbeidet.

Militærordningen (MO) ble vedtatt av Stortinget i 2015. Forsvarsdepartementet har sendt retningslinjene for MO til Forsvaret, som skal implementere ordningen i samtlige forsvarsgrener fra 1. januar 2016. MO er et felles rammeverk for alt militært personell i Forsvaret. Det innføres en ny personellkategori, spesialistkorpset, bestående av grenaderer, konstabler og befal. De gis et eget grads- og karrieresystem samt egne kompetanseutviklingsplaner.

Forsvarsdepartementet vil i 2016 arbeide videre med policy og lønns- og incentivsystemer, som sikrer innsatsforsvarets behov og som bidrar til en god familiepolitikk.

Arbeid med å vurdere hvordan reservistene kan anvendes for å styrke Forsvarets operative evne og beredskap i årene fremover vil pågå i 2016.

Veteraner

Det omfattende og gode arbeidet med anerkjennelse, oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste videreføres i 2016. Samfunnsansvaret for personellet skal tydeliggjøres og synliggjøres. Det interdepartementale samarbeidet på veteranområdet skal videreføres.

Sju departementer samarbeider om implementeringen av tiltakene i oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge». Tiltakene er basert på blant annet evalueringer og nyere forskningsresultater og undersøkelser.

Planen vektlegger økt kompetanse og bedre samhandling mellom sektorene. Et viktig område i oppfølgingsplanen er økt kompetanse om veteraner og deres familier i førstelinjetjenestene i kommunene.

Stortingets behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner 25. november 2014, jf. Innst. 42 S (2014–2015) til Dokument 3:9 (2013–2014), understreker samfunnsansvaret. Evaluering av oppfølgingsplanen planlegges påbegynt i 2016.

Verneplikten

Verneplikten er et viktig grunnlovsfestet prinsipp i samfunnskontrakten mellom borgerne og staten. 1. januar 2015 markerte starten på en historisk samfunnsreform. Norge er nå det første landet i NATO som gir menn og kvinner like rettigheter og plikter til å verne om nasjonens og alliertes interesser, verdier og territorier. Det første årskullet som omfattes av allmenn verneplikt vil møte til tjeneste sommeren 2016.

I vår tid har Forsvaret behov for personell med ulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredt spekter av oppgaver. Antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste videreføres i 2016 på om lag samme nivå som i 2015. Med allmenn verneplikt kan Forsvaret rekruttere de best egnede og mest motiverte fra hele befolkningen. Interessen for å avtjene førstegangstjeneste i dag er stor, og trivselen blant dem som tjenestegjør er svært høy. Forsvaret forsøker, så langt det er mulig, å imøtekomme den enkeltes behov og ønsker. Det er likevel Forsvarets behov som til slutt er styrende.

Kvinner har tjenestegjort i Forsvaret i lang tid, og i de senere årene er det jobbet med å legge til rette for en jevnere kjønnsbalanse. Verneplikt for kvinner bringer likevel inn enkelte nye elementer. Forsvaret har derfor fokus på fem tiltaksområder: kommunikasjon, kompetansekrav og seleksjonskriterier, eiendom, bygg og anlegg, personlig bekledning og utrustning, samt organisasjonskultur og ledelse.

Arbeidet med å sikre at Forsvaret er forberedt til å ta imot vernepliktige kvinner og menn når de møter til tjeneste sommeren 2016 favner bredt. Det er viktig at Forsvaret høster erfaringer med hvordan den nye ordningen virker. Innføring av allmenn verneplikt vil derfor kreve kortsiktige tiltak, men vil også være et kontinuerlig arbeid som strekker seg utover 2016.

Regjeringen oppnevnte et eksternt og politisk ledet utvalg for å utrede og anbefale en fremtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov. Vernepliktutvalgets rapport vil utgjøre et av flere viktige innspill til den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.

FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet

Ny nasjonal plan for oppfølging av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble utgitt i 2015. Denne legger opp til implementering av en rekke tiltak for perioden 2015–2018 innenfor ansvarsområdene til Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

1.2 Videre utvikling av Forsvaret i 2013–2016, samt perioden for kampflyprogrammet

Økonomiske rammer og forutsetninger

Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viste at det er bred politisk enighet om fortsatt satsing på forsvarssektoren.

Den desidert største satsingen innenfor forsvarssektoren er moderniseringen av Luftforsvaret gjennom fornying av kampflyvåpenet med tilhørende baseløsning, og en rekke andre tiltak i organisasjonen. Det er også lagt opp til andre ambisjonsøkninger, spesielt innenfor Hæren og Heimevernet. Gjeldende langtidsplan la opp til en viss styrking av Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Regjeringen har i tillegg bidratt til en ytterligere styrking, utover målsettingene i langtidsplanen.

Kampflyanskaffelsen med baseløsning

Kampflyanskaffelsen med baseløsning har avgjørende betydning for Norges sikkerhet og forsvar, og vil ha store konsekvenser for forsvarsstrukturen og forsvarsøkonomien i mange tiår fremover. Det blir derfor avgjørende for den videre utviklingen av en bærekraftig forsvarsstruktur at den midlertidige styrkingen av forsvarsrammen som denne anskaffelsen krever, blir gjennomført fullt ut. Dette er viktig for å unngå uakseptable konsekvenser for den samlede forsvarsstrukturen og for at balansen mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne skal være bærekraftig.

Regjeringen har lagt til grunn en leveranseplan for hovedanskaffelsen av kampfly som innebærer at det vil anskaffes seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt 48 fly. Endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks av disse kampflyene tas etter at de første 42 flyene er bestilt. Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), i tillegg til hovedleveransen, gitt bestillingsfullmakt for å kunne anskaffe fire fly til treningsformål, med planlagt leveranse av to fly i 2015 og to i 2016.

Ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 7 S (2014–2015) til Prop. 1 S (2014–2015) har Stortinget gitt bestillingsfullmakt for å kunne anskaffe de første 18 flyene i hovedleveransen, med planlagt årlig leveranse av seks fly i henholdsvis 2017, 2018 og 2019.

Regjeringen legger opp til en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. 2012-kroner over anskaffelsesperioden til nye kampfly med baseløsning.

Joint Strike Missile

Stortinget har samtykket i at Forsvarsdepartementet i 2014 kunne starte opp gjennomføring av Joint Strike Missile (JSM) utviklingstrinn 3 innenfor en kostnadsramme på 4,2 mrd. 2014-kroner, jf. Stortingets behandling av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014). Samlet innebærer gjennomføring av trinn 3 i utviklingen av JSM en økt kostnad på 2,2 mrd. 2014-kroner, som delvis dekkes utenfor ordinær forsvarsramme. Prosjektet startet opp i 2014, og Stortinget bevilget 205 mill. kroner i 2014, som ble hevet til 308 mill. kroner i 2015. Det økte utgiftsbehovet for 2016 er nå beregnet til 412 mill. 2015-kroner.

Status og utfordringer for planlagt organisering av Luftforsvaret

Moderniseringen av Luftforsvaret med etablering av en ny basestruktur, innfasing av nye kampfly og utfasing av F-16 er krevende for Luftforsvaret. I de opprinnelige planene skulle generalinspektøren for Luftforsvaret med en tilpasset stab flytte til Reitan allerede i 2014, og den gjenværende delen av Luftforsvarsstaben skulle flytte innen utgangen av 2017. For å unngå en omfattende flytteprosess samtidig med at forsvarsgrenen skal gjennomføre den største omstillingen og styrkingen noensinne, har regjeringen utsatt flyttingen av generalinspektøren for Luftforsvaret med stab til 2020, når hoveddelen av omstillingen er gjennomført.

I de opprinnelige planene skulle NATOs flyberedskap, Quick Reaction Alert (QRA), med F-16 flyttes til Evenes fra utgangen av 2016. Regjeringen har besluttet at QRA med F-16 skal fortsette fra Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen for å hindre kompetansetap og bidra til å opprettholde operativ evne. Når F-35 overtar QRA-rollen, skal denne oppgaven løses fra Evenes. Forsvaret og Forsvarsbygg tilpasser sine planer knyttet til endringene i tidsplanene.

Ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) ble det vedtatt å legge ned Luftforsvarets stasjon Mågerø. Det legges opp til at 130 Luftving på Mågerø legges ned ila. av 2016. Luftforsvarets stasjon Sørreisa skal videreutvikles til en forbedret og mer moderne kontroll- og varslingskapasitet. Det legges opp til at Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole (LKVS) flyttes fra Mågerø til Sørreisa i 2016. Luftforsvarets programmeringssenter er vedtatt flyttet fra Mågerø til Reitan, men vil frem til fremtidig innretning av senteret er vurdert, bli videreført på den for Forsvaret mest kosteffektive midlertidige lokalisering.

Stortinget ga videre bred støtte til anbefalingen om å opprette et nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) som blant annet skal ha en minimumskapasitet til å drive kontroll- og varslingsoperasjoner hvis det blir behov for det. Etableringen av Luftoperasjonssenteret på Reitan er forsinket. Frem til nødvendig infrastruktur er klar, skal kapasiteten etableres midlertidig gjennom å videreutvikle den mobile kontroll og varslingsenheten (ACU). Når den midlertidige kapasiteten er klar, kan dagens kontroll- og varslingskapasitet på Mågerø legges ned.

Øvrige satsingsområder

Operasjoner i utlandet

Norge vil stille militære bidrag til internasjonale operasjoner gjennom FN, NATO og EU, avhengig av spesifikke fortrinn og behov, samt det som tjener oppdraget og nasjonale interesser best. Norsk militær deltakelse skal bidra til norsk og internasjonal fred og sikkerhet og ha forankring i folkeretten.

Helhet og bærekraft er avgjørende

Regjeringen legger til grunn at Forsvaret skal settes i stand til å løse pålagte oppdrag, og at det må skapes reell balanse mellom bevilgninger, struktur, oppgaver og operativt ambisjonsnivå. Ambisjonene i gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren hviler på stramme økonomiske forutsetninger, med et aktivitetsnivå tilpasset sikkerhetspolitiske omgivelser som nå er endret. Det er også enkelte økonomiske utfordringer i forsvarssektoren. I langtidsplanleggingen er hensynet til å sikre bærekraft i et langsiktig perspektiv avgjørende, slik at den samlede balansen i langtidsplanen ikke undergraves. Disse forhold vil bli adressert på en helhetlig måte i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Forenklingsarbeid, modernisering og bedre gjennomføringskraft

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Forsvarsdepartementet innebærer dette et effektiviseringskrav i 2016 på 160 mill. kroner.

I langtidsplanen for forsvarssektoren ble det forutsatt at effektivisering skal være del av grunnlaget for styrking av driften innenfor prioriterte områder internt i sektoren. I 2016 beløper denne forutsetningen seg til om lag 193 mill. kroner. Medregnet det statlige effektiviseringskravet blir det samlede økte effektiviseringskravet for forsvarssektoren på om lag 350 mill. kroner i 2016. Når det interne effektiviseringskravet hensyntas, vil det samlede kravet til effektivisering medføre at ambisjonsnivået på enkelte områder blir noe redusert, dog slik at det i minst mulig grad skal påvirke Forsvarets operative evne.

Et konkret og bredt anlagt arbeid for å identifisere og realisere ytterligere produktivitets- og effektiviseringsgevinster i neste planperiode og utover er allerede i gang, og vil inngå i grunnlaget for arbeidet med den neste langtidsplanen for forsvarssektoren. Dette vil dreie seg om nye og ytterligere tiltak i tillegg til de effektiviseringskravene som gjennomføres i forsvarssektoren i inneværende langtidsplanperiode. Dette arbeidet vil blant annet være rettet inn mot å identifisere ytterligere muligheter for effektivisering av stabs-, støtte-, og forvaltningsfunksjonene i sektoren. Det ses videre på en optimalisering av virksomheten gjennom et tettere samarbeid med næringslivet og industrien, en gjennomgang av eksisterende vedlikeholds- og forsyningskonsepter, dagens investeringsorganisasjon og IKT-systemer og tjenester. Målsettingen er å identifisere et ytterligere gevinstpotensial gjennom å se på mulighetene for blant annet å etablere mer kosteffektive prosesser, fjerne overlappende funksjoner, slå sammen administrative funksjoner samt å øke profesjonaliseringen av funksjoner og virksomhetsområder, herunder blant annet gjennom bortsetting og konkurranseutsetting av virksomhetsområder.

Regjeringen etablerer en egen etat under Forsvarsdepartementet for å styrke arbeidet med materiellinvesteringene og materiellforvaltningen i forsvarssektoren. Den nye etaten skal skilles ut fra Forsvaret og være direkte underlagt Forsvarsdepartementet. Etablering av den nye etaten skal forkorte og forenkle styrings- og ansvarslinjene slik at den strategiske styringen av materiellinvesterings- og materiellforvaltningsområdet blir forbedret. Over tid skal omorganiseringen også bidra til bedre utnyttelse av bevilgningene til sektoren. Opprettelsen vil ikke ha noen umiddelbare konsekvenser ut over foreslåtte omdisponeringer internt på forsvarsbudsjettet. Det vises til nærmere omtale av den nye etaten i denne proposisjonens del III, pkt. 5. Informasjonssaker.

1.2.1 Status etter tredje år i planperioden (prognose for 2015)

Innenfor landforsvaret er både Heimevernet og Hæren blitt ytterligere styrket i 2015-budsjettet gjennom intern ressursfrigjøring i tråd med forutsetningene i langtidsplanen. I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 260 S (2013–2014) til Prop. 93 S (2013–2014) «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014» er utviklingen av Hæren og Heimevernet ytterligere forsterket. Hæren og Heimevernet skal gjennomføre en beredskapsøvelse i Finnmark i løpet av andre halvår 2015, og er tilført henholdsvis 4,0 mill. og 2,1 mill. kroner til dette formålet. Øvelsen, som skal ha en varighet på om lag én uke, skal fokusere på vakthold, sikring og forsvar av strategiske punkter for å styrke den operative og beredskapsmessige evnen i både Hæren og Heimevernet. I tillegg legges det opp til øving av alle tolv Heimevernsområdene i Finnmark i løpet av 2015. Dette er en økning på fire områder sammenlignet med gjeldende plan, og innebærer en styrking av posten med 3,6 mill. kroner. Øvingsvirksomheten er et ledd i regjeringens arbeid for å øke den operative evnen og høyne det militære aktivitetsnivået i Finnmark.

Bevilgningene til Hæren er økt med 29,1 mill. kroner for deltagelse i en NATO-øvelse i Polen gjennom interne omdisponeringer i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Øvelsen er en del av NATOs beroligelses- og avskrekkingstiltak i Polen og Baltikum, og utprøving av NATOs konsept for styrker med bedre reaksjonsevne (Very High Readiness Joint Task Force (VJTF)).

Luftforsvaret er inne i en omfattende og krevende moderniserings- og omstillingsprosess, med betydelige endringer i både struktur og organisasjon, kapasiteter og kompetanse.

Luftforsvaret har en spesiell utfordring knyttet til reparasjon av sprekkdannelser på F-16. Det omdisponeres i alt 38,3 mill. kroner fra andre kapitler gjennom interne omdisponeringer i revidert nasjonalbudsjett for 2015. I tillegg er det gitt en bevilgningsøkning på 30,0 mill. kroner. Restbehovet på 21,7 mill. kroner må dekkes innenfor Luftforsvarets driftskapittel. Disse prioriteringene vil ha konsekvenser for virksomheten i Luftforsvaret og andre deler av Forsvaret.

I Sjøforsvaret fortsetter innfasingen av fregatter og korvetter, med tilhørende økning av operativ kapasitet og evne. Kystvakten fortsetter patruljering i nord med prioritet til sine primæroppgaver.

Regjeringen har fremmet en egen proposisjon for Stortinget om endringer i statsbudsjettet for 2015 under Forsvarsdepartementet, jf. Prop. 153 S (2015–2016), knyttet til håndteringen av ekstraordinære utgifter til valuta i Sjøforsvaret og Luftforsvaret, samt uforutsett vedlikehold i Sjøforsvaret. Dette gjøres for å balansere operativ aktivitet, beredskap og fornyelse av materiellet i den hensikt å optimalisere operativ evne innenfor gitte rammer, og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

1. januar 2014 ble det opprettet en felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker, der spesialstyrkeenhetene i Hæren og Sjøforsvaret ble overført til det nye virksomhetsområdet. Marinejegerkommandoen ble satt på nasjonal beredskap fra 1. august 2013. Tidligere bevilgningsøkninger sikrer at Marinejegerkommandoens nasjonale beredskap ikke rammer annen prioritert virksomhet i sektoren. I langtidsplanen legges det opp til at forsvarssektorens kapasitet innenfor cyberområdet skal styrkes. Modernisering, effektiv drift og beskyttelse av Forsvarets informasjonsinfrastruktur er således viktige satsingsområder. I tråd med forutsetningene i langtidsplanen er Nasjonal sikkerhetsmyndighet i 2015 styrket gjennom intern ressursfrigjøring og omprioritering av midler. Sammen med tidligere tiltak hever dette den nasjonale evnen til effektivt å kunne forebygge og håndtere sikkerhetstruende hendelser mot samfunnskritisk infrastruktur. Samtidig bidrar styrkingen til økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse av IKT-risikobildet. Etterretningstjenesten er ytterligere styrket i 2015. Styrkingene er i tråd med forutsetningene i langtidsplanen, og er muliggjort gjennom omprioritering av frigjorte midler.

Hovedprioritetene for operasjoner i utlandet i 2015 er Afghanistan og Irak. Omleggingen av Norges bidrag i Afghanistan skal fullføres med iverksetting av et begrenset styrkebidrag til Resolute Support Mission konsentrert til Kabul-området.

Forsvaret bidrar med styrker som skal støtte oppbyggingen av irakiske sikkerhetsstyrker gjennom opplæring og trening. Bidraget er konsentrert til treningssenteret i Erbil i Nord-Irak samt støtte til en irakisk sikkerhetsstyrke i Bagdad-området.

Norge har bidratt med F-16 til NATO Air Policing i Baltikum i perioden mai–august 2015 i tråd med NATOs rotasjonsplaner for løsning av dette oppdraget. Norge stiller i 2015 en styrke på om lag 1000 soldater fra Hæren inn i NATO Response Force (NRF) og det nye konseptet Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). Norge har, sammen med Nederland og Tyskland, tatt en betydelig del av ansvaret med å utvikle pilotstyrken til VJTF. Denne styrken vil også i 2016 stå på beredskap, i henhold til en treårs-syklus der år én er opptrening, år to er høy beredskap og år tre er noe lavere beredskap. I tillegg bidrar Norge i FNs operasjoner i Mali, Sør-Sudan og i Midtøsten og i den multinasjonale observatørstyrken i Sinai.

1.3 Økonomiske rammer for 2016

Regjeringens budsjettforslag for 2016 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 49 066 mill. kroner og en inntektsramme på 5 848 mill. kroner.

Den nominelle økningen av forsvarsbudsjettet er på 5 278 mill. kroner. Regjeringens forslag til bevilgningsramme for forsvarssektoren er, korrigert for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer, reelt økt med 4 294 mill. kroner (9,8 pst.). Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter. Regjeringen foreslår følgende bevilgningsøkninger:

• anskaffelse av nye kampfly med baseløsning (3 796,0 mill. kroner), hvorav 1 100,0 mill. kroner er utsatte utbetalinger fra 2015,

• vedlikehold av fartøy i Sjøforsvaret for økt tilgjengelighet for oppøving og operasjoner (320,0 mill. kroner),

• økt kapasitet og teknisk modernisering av Etterretningstjenesten (370,0 mill. kroner),

• økt overvåkning med maritime patruljefly i nordområdene (35,0 mill. kroner),

• økt tilstedeværelse med undervannsbåt i nordområdene (62,1 mill. kroner),

• forlengelse og styrking av Norges bidrag til FN-operasjonen i Mali (81,8 mill. kroner),

• forlengelse av bidrag for å hjelpe båtflyktninger i Middelhavet (6,8 mill. kroner),

• støtte med militære helikoptre til maritime kontraterroroperasjoner (7,5 mill. kroner),

• øke NSMs kapasitet til å detektere falske basestasjoner (11,6 mill. kroner)

• husleie for Militærhospitalet (6,4 mill. kroner),

• utgifter til generalsekretær Stoltenbergs stab i NATO (8,2 mill. kroner) og

• reelle inntektsøkninger med tilsvarende utgiftsøkninger (98,0 mill. kroner). Inntektsøkningene gjelder økte inntekter til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (2,0 mill. kroner) for tjenester for virksomheter utenfor forsvarssektoren, og til Forsvarsbygg (96,0 mill. kroner) relatert til tjenester for etablering av eiendom, bygg og anlegg (EBA) til nye redningshelikoptre.

I budsjettforslaget er det også foretatt reduksjoner i utgiftsrammen. Dette gjelder innhenting av innsparinger i forsvarssektoren gjennom effektiviseringstiltak og ambisjonsjusteringer, utsatt miljørydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt, reduksjon i vedlikehold og komponentutskifting av bygningsmassen og regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. I tillegg er det flere uforutsette merutgifter, blant annet knyttet til sprekkdannelser på F-16 og økte valuta- og vedlikeholdsutgifter, hvor en betydelig del er dekket gjennom interne omdisponeringer.

Inneværende langtidsplan forutsetter at det i budsjettforslaget frigjøres om lag 193,5 mill. kroner gjennom effektiviseringer i forsvarssektoren til interne omdisponeringer i samsvar med langtidsplanen.

1.4 Hovedprioriteringer i 2016

Regjeringen tar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor, og følger opp sine uttalte målsettinger om å styrke Forsvaret på flere områder. Bevilgningene prioriteres til tiltak som legger til rette for økt operativ evne på kort og lang sikt. For å nå disse målsettingene legger budsjettforslaget til rette for å prioritere følgende områder i 2016:

• En økning av bevilgningen til hovedleveransen av nye kampfly med baseløsning. Stortinget har allerede gitt bestillingsfullmakt for totalt 22 F-35 for levering i perioden 2015–2019. I denne proposisjonen ber regjeringen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av ytterligere seks fly med planlagt leveranse i 2020. I tillegg økes bevilgningen til delutbetalinger på bestilte kampfly og til eiendom-, bygg- og anleggsvirksomhet på den nye kampflybasen på Ørland. Denne satsingen på nye kampfly med baseløsning vil gi en betydelig styrking av forsvarsevnen. Utviklingen av trinn 3 av Joint Strike Missile til de nye kampflyene fortsetter i tråd med tidligere stortingsvedtak.

• Gjennom en markant styrking av vedlikeholdet av Sjøforsvarets fartøy tas en vesentlig del av vedlikeholdsetterslepet som har bygget seg opp. Det legges dermed bedre til rette for å opprettholde aktivitetsnivået i Sjøforsvaret i henhold til gjeldende langtidsplan.

• En betydelig og nødvendig satsing på Etterretningstjenesten utover ambisjonsnivået i gjeldende langtidsplan gjennom teknologisk og kapasitetsmessig modernisering for å gjøre tjenesten bedre i stand til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer. Etterretningstjenesten settes i stand til å opprettholde sin gode evne til oppdragsløsning i takt med den raske teknologiske utviklingen og utviklingen av situasjons- og trusselbildet rundt og mot Norge.

• En tydelig satsing i nordområdene, gjennom økt aktivitetsnivå både for maritime patruljefly og undervannsbåt (ubåt). Maritime patruljefly øker både antall og lengde på toktene, og en ubåt skal være fast stasjonert i Ramsund for seiling i nordområdene. Tiltakene styrker den operative aktiviteten og beredskapen, og øker tilstedeværelsen og tilgjengeligheten.

• Sjøforsvaret styrkes betydelig, og vil sammen med Kystvakten fortsette å løse sine oppdrag på et høyt nivå. Gjennom å legge til rette for permanent stasjonering av ubåt i Nord-Norge, med to besetninger tilgjengelig for rotasjon, sikres en kontinuerlig operativ tilgjengelighet og om lag 250 seilingsdøgn pr. år i nord, sammenliknet med 77 planlagte seilingsdøgn i 2015. Tiltakets operative effekt er generell suverenitetshevdelse, tilstedeværelse i operasjonsområdet og bidrag til bygging av nasjonalt og alliert situasjonsbilde.

• Videreføring av Norges innsats i Mali og Middelhavet. Det foreslås en forlengelse av det norske transportflybidraget i Mali i ti måneder fra januar 2016. Dette er en svært etterspurt nisjekapasitet som øker operasjonens operative evne og gir Norge et solid fotavtrykk i en FN-operasjon. Videre foreslås det å forlenge det militære bidraget til den humanitære operasjonen i Middelhavet med seks måneder.

• Luftforsvaret styrkes i 2015 gjennom en økning av antall flytimer for maritime patruljefly. Dette vil øke evnen til overvåking i nordområdene, suverenitetshevdelse og informasjonsinnhenting ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Tiltaket øker tilstedeværelsen og reaksjonsevnen for maritim overvåking. Budsjettet styrkes for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre.

• Arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene fortsetter. Det foreslås en ytterligere bevilgningsøkning til Nasjonal sikkerhetsmyndighet også i 2016, som har til hensikt å forsterke kapasiteten til å detektere falske basestasjoner.

• Videreutvikling av forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet og bidra til samfunnssikkerheten fortsetter. Redningshelikoptertjenesten styrkes for å reetablere og opprettholde Forsvarets evne til å støtte politiet med hurtig innsetting av personell mot skip i fart.

• Hæren videreføres på om lag det samme høye nivået som i 2015. Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til fortsatt utvikling av brigadestrukturen i Nord-Norge. Det legges opp til en økning av antall grenaderer og befal samt videre modernisering av hovedmateriellet. Hæren vil få styrket beredskap og økt operativ evne gjennom en forventet bedring av kvaliteten og tilgjengelighet på lagret materiell og forsyninger, samt økt treningsnivå.

• Aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016 sammenliknet med 2015 for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Det høye trenings- og øvingsnivået på 90 pst. av innsatsstyrkene opprettholdes, og i utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres med inntil 30 treningsdager i året.

• Målrettet oppfølging av veteransatsingen, herunder videreføring av den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i operasjoner i utlandet. Det omfattende og gode arbeidet med anerkjennelse, oppfølging og ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste videreføres i 2016. Samfunnsansvaret for dette personellet skal synliggjøres, og det interdepartementale samarbeidet skal videreutvikles.

• Oppfølging av kompetansereformen. Militærordningen (MO) ble vedtatt av Stortinget i 2015. Forsvarsdepartementet har utarbeidet retningslinjene for MO, og Forsvaret skal nå implementere ordningen i samtlige forsvarsgrener.

I statsbudsjettet for 2016 vil Regjeringen prioritere tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Det er en særlig utfordring at mange nå mister jobben i de næringer og fylker som berøres sterkest av den lave oljeprisen. Som en del av budsjettet legger regjeringen frem en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting på i alt 4 mrd. kroner. De særskilte tiltakene i denne pakken vil være midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. Også ut over denne særskilte pakken fremmer budsjettet for 2016 aktivitet og omstilling. Tiltakene skal fremme økt sysselsetting på kort sikt, samtidig som de legger til rette for en langsiktig omstilling av norsk økonomi. For Forsvarsdepartementet gjelder dette en økt bevilgning til vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, hvorav en andel av dette forventes å treffe den sivile verkstedindustrien.

Driftsbudsjettet

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett innebærer 33 480 mill. kroner til drift som utgjør en nominell økning på 1 250 mill. kroner fra saldert budsjett 2015. Utenom lønns, pris- og soldatkompensasjoner og andre tekniske endringer foreslås bevilgningen økt med om lag 588 mill. kroner.

Styrking av Forsvarets operative evne

De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene viser blant annet at kriser kan oppstå raskt og at behovet for å ha militære kapasiteter tilgjengelig for krisehåndtering med kort varslingstid har økt. Dette gjør det nødvendig å vurdere den nasjonale beredskapen, både knyttet til håndtering av kriser i norske nærområder og til å delta i kollektivt forsvar av alliansen. Det pågår et arbeid med tiltak som skal styrke planverket for operasjoner og beredskap, samt øke trening og øving av den operative strukturen. Arbeidet vil i det videre omfatte vurderinger knyttet blant annet logistikk- og materiellberedskap, herunder Forsvarets behov for støtte fra samfunnet for øvrig i krise og krig. For å styrke den operative evnen har NATO nylig startet en prosess med videreutvikling av sine forsvarsplaner. Dette arbeidet vil gi viktige bidrag til pågående nasjonal planlegging, der koordinering av nasjonale og allierte planer er et essensielt element. Eventuelle skjerpede beredskapskrav for Forsvaret i fremtiden vil trolig også kunne innebære behov for styrking av nasjonal operativ evne for hele eller deler av den operative strukturen. Styrking av operativ evne innebærer også satsing på å videreutvikle evne til sikkerhetspolitisk krisehåndtering på strategisk nivå, både på politisk og militær side. Utviklingen av det nasjonale beredskapssystemet og strategiske planprosedyrer er viktige elementer for å kunne treffe tidsriktige beslutninger på strategisk nivå. Gjennom satsingen på Etterretningstjenesten, flere tokt med maritime patruljefly og fast stasjonering av ubåt i Nord-Norge viser regjeringen at den mener alvor med sine målsettinger om et styrket forsvar.

Norske styrker i utlandet

Irak

Forsvarets hovedsatsingsområde internasjonalt for 2016 vil, som for 2015, være å yte støtte til den internasjonale koalisjonen som skal bidra til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak. ISIL utgjør fortsatt en alvorlig trussel for sikkerhet og stabilitet i Irak, i Syria, og i et bredere regionalt perspektiv samt en terrortrussel mot europeiske land. Det norske militære bidraget skal støtte irakiske myndigheter med kapasitetsbygging av landets sikkerhetsstyrker slik at Iraks evne til å stanse ISILs fremmarsj styrkes.

Afghanistan

Fra 1. januar 2015 har Norge videreført det militære engasjementet i Afghanistan gjennom en ny støtteoperasjon, Resolute Support Mission (RSM). Den afghanske sikkerhetsstrukturen har fortsatt behov for støtte fra det internasjonale samfunnet og RSM innebærer en videreføring av rådgivningsvirksomheten av afghanske sikkerhetsstyrker. Operasjonen har innledningsvis militær tilstedeværelse i flere av Afghanistans regioner, men vil fra rundt årsskiftet 2015/2016 gradvis konsentreres til kun å omfatte Kabul-området.

For 2016 planlegger Norge å stille med begrensede, men prioriterte, styrkebidrag i rammen av RSM. Fokus vil være på styrking av de afghanske sikkerhetsstrukturene gjennom rådgivning og opplæring på strategisk nivå av afghansk spesialpoliti (CRU) og den nasjonale spesialpolitikommandoen i Kabul (GDPSU). Bidraget i Mazar-e Sharif, bestående av et mindre antall stabsoffiserer, planlegges avsluttet, slik at vi konsentrerer styrkebidraget til Kabul-området. Norge vil i tillegg stille med andre mindre bidrag til RSM. Støtte til Afghan National Army (ANA) Trust Fund planlegges videreført i 2016 med 10,0 mill. amerikanske dollar.

Mali

Mali vil være et av Norges hovedsatsingsland i 2016 med økt deltakelse i FN-operasjonen Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder. C-130J-bidraget skal baseres ved flyplassen i Bamako-området sør i Mali, og skal transportere forsyninger og personell til det risikoutsatte Nord-Mali. Dette er en svært etterspurt og kritisk nisjekapasitet, som øker MINUSMAs operative evne, samtidig som det reduserer avhengigheten av de risikoutsatte konvoiene til nord. Norge vil også videreføre drift av den norske leiren, hvilket gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere som Norge deler leiren med i dag (Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og Estland). I tillegg økes antall stabsoffiserer i operasjonens stab, og Norge stiller med vakt- og sikringspersonell. I tillegg vil Norge bidra med inntil ti personer til EUs Training Mission i Mali (EUTM) for en periode på ett år fra høsten 2015. Et slikt bidrag vil bidra til økt politisk og militært inngrep med EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) og gi EU-misjonen relevant støtte til kapasitetsbygging av den maliske hæren. Bidraget muliggjør også samarbeid innenfor det nordiske forsvarssamarbeidet og i en nordisk-baltisk ramme.

Andre operasjoner

Norge vil i tillegg videreføre tilpassede bidrag til ulike andre operasjoner og beredskapsregistre innenfor rammene av NATO, EU og FN. Blant annet vil regjeringen forlenge det militære bidraget til operasjon Triton i Middelhavet med inntil seks måneder. Regjeringen vurderer også fortløpende behov for å stille tellende bidrag til andre prioriterte operasjoner.

Hæren

Hæren bidrar til å løse Forsvarets oppgaver ved å opprettholde nødvendig operativ evne, herunder reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet. Hæren løser et bredt spekter av oppgaver som blant annet omfavner grense- og kongevakt samt gjennomføring av landoperasjoner alene eller sammen med allierte og partnere. Som del av styrkeproduksjonen av avdelinger til nasjonal og alliert beredskap, deltar Hæren i nasjonale og internasjonale operasjoner og øvelser.

I 2016 vil Hæren videreføre aktivitetsnivået på om lag samme nivå som i 2015. Hæren fortsetter bidraget til NATO Response Force (NRF)-beredskap med Telemark bataljon og tilhørende samvirkesystemer. Hærens hovedleveranse til operasjoner i utlandet i 2016 vil være til Operation Inherernt Resolve (OIR) i Irak, men Hæren vil samtidig bidra med stabsoffiserer til flere pågående operasjoner og misjoner. I 2016 vil Hæren blant annet delta med Brigade Nord til øvelse Cold Response, som vil bli gjennomført i Trøndelag. Et vesentlig øvingsmoment under denne øvelsen vil være å teste ut foreliggende operativt planverk samt øve Vertslandsstøttebataljonens evne til mottak av amerikanske avdelinger, hvor deler av materiellet er forhåndslagret i Trøndelagsfylkene.

Hæren skal fortsette videreutviklingen av Brigade Nord i 2016 med spesiell vekt på å styrke brigadens reaksjonsevne generelt og oppbygging av Panserbataljonen med tilhørende samvirkesystemer. Panserbataljonen og Telemark bataljon vil også i 2016 motta oppgraderte og nye stormpanservogner. Som del av innfasingen av stormpanservognene vil det bli gjennomført nødvendig kompetanseheving. Tunge, nye materiellprosjekter som oppgradering av stridsvogner og kampluftvern settes nå i gang. Nytt artilleri til Hæren utredes videre. Til sammen vil dette gi det taktiske samvirkesystemet nødvendig teknologisk balanse. I tillegg kommer det omfattende materiellprosjektet med nye lastevogner til Hæren. I sum vil dette styrke Hærens operative evne.

Hæren har en betydelig tilstedeværelse i Nord-Norge gjennom sitt tyngdepunkt i Indre Troms og garnisonen i Sør-Varanger. I 2016 vil tilstedeværelsen bli forsterket gjennom flere vervede og nytt moderne materiell samt betydelige investeringer i bygg og anlegg. I tillegg vil Storskog, som den andre av to moderniserte grensestasjoner, ferdigstilles i 2016.

Sjøforsvaret, unntatt Kystvakten

Sjøforsvaret ivaretar suverenitetshevdelse, beredskap, nasjonale operasjoner og forpliktelser til NATOs stående maritime styrker. Den moderniserte strukturen gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft. I 2016 vil nytt logistikkfartøy innfases og det forventes operative flyvninger med NH90 helikoptrene fra de helikopterbærende fartøyene.

Erfaringer og analyser viser at kostnadene til vedlikehold av den nye strukturen øker. I tillegg er det vedlikeholdsetterslep fra tidligere år. Da det kun ble anskaffet en minimumsbeholdning av reservedeler ved kjøpet av fregattene, er i dag delene dyrere og har lengre ledetid. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til Sjøforsvaret med 320 mill. kroner til vedlikehold av fartøyer. Dette vil sikre teknisk tilgjengelighet for fartøyene, og dermed bidra til at aktiviteten blir høyere enn man hadde kunnet legge til grunn uten denne satsingen på bedret vedlikehold. Regjeringen foreslår også å bevilge 62,1 mill. kroner for permanent å stasjonere en ubåt i Nord-Norge, som vil operere ut fra Ramsund. Dette sikrer vesentlig økt maritim aktivitet i Nord-Norge. Antall seilingsdøgn i Nord-Norge øker dermed fra 77 planlagte døgn i 2015 til 250 døgn i 2016. Totalt antall seilingsdøgn for ubåtene øker fra 271 planlagte døgn i 2015 til 366 seilingsdøgn i 2016. Aktivitetsøkningen vil øke evnen til å ivareta Forsvarets oppgaver knyttet til generell suverenitetshevdelse. Ubåten vil gjennom tilstedeværelsen også bidra til styrket nasjonal informasjonsinnhenting og økt evne til antiubåtoperasjoner. Således bidrar denne styrkingen til en økning av aktiviteten, tilstedeværelsen, beredskapen og tilgjengeligheten i nordområdene.

Sett under ett er Sjøforsvaret tilstrekkelig bemannet. Imidlertid er det knyttet utfordringer til bemanningssituasjonen og belastningen på mannskaper innenfor enkelte kompetanseområder. Sjøforsvaret har iverksatt langsiktige tiltak og blant annet frigjort årsverk i landorganisasjonen til fordel for fartøyenes bemanningsbehov

Kystjegerkommandoen er lokalisert i Harstad og gjennomfører i hovedsak all sin øvingsaktivitet, både på land og på sjøen, i Nord-Norge.

Kystvakten

Aktivitetsnivået i Kystvakten i 2016 vil bli redusert sammenlignet med 2015-nivå hva gjelder helikopterbærende fartøy i Ytre kystvakt. Reduksjonen har blant annet sammenheng med omfattende vedlikehold av fartøy. Aktivitet i Ytre kystvakt for øvrig videreføres på samme nivå som i 2015. Seilingsaktiviteten for Indre kystvakt tilbakeføres, som planlagt, til 2014-nivået som følge av innfasing av NH90. Det gis prioritet til patruljedøgn i nord.

NH90 er et svært moderne, nyutviklet helikopter som innehar de egenskaper som skal til for å operere som kystvakthelikopter i et norsk klima. Det har vært forsinkelser i implementeringen av NH90 på Kystvaktens helikopterbærende fartøyer. Forsvaret er nå i sluttfasen av de testene som er nødvendige for å gjennomføre sikre helikopteroperasjoner. NH90 forventes å være operativ i løpet av våren 2016, noe som vil gi Kystvakten en betydelig kapasitetsøkning.

Luftforsvaret

Regjeringens nordområdesatsing vises blant annet gjennom forslaget om å øke bevilgningen med 35 mill. kroner til flere og lengre tokt med maritime patruljefly. Dette vil øke evnen til å ivareta pålagte oppgaver knyttet til overvåking og informasjonsinnhenting for eget og alliansens bruk, samt suverenitetshevdelse ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. Tiltaket øker tilstedeværelsen og dermed reaksjonsevnen for maritim overvåking. I tillegg vil det øke evnen til antiubåtoperasjoner, søk og redning. Aktiviteten i Luftforsvaret i 2016 vil prioriteres til innfasingen av nye kapasiteter og tilpasses i lys av dette, blant annet gjennom en viss reduksjon i antall flytimer for enkelte systemer for å gjennomføre denne innfasingen. Innfasing og driftssetting av de nye maritime helikoptrene samt vedlikehold og utvikling av kompetanse for kampflypiloter for å sikre innføringen av det nye kampflyet F-35 i Luftforsvaret gir grunnlaget for en videreutvikling av operativ evne. 2016 er tredje gjennomføringsår av den omfattende omstillingen og styrkingen Luftforsvaret gjennomgår. Dette vil i perioder ha konsekvenser for Luftforsvarets leveranser, blant annet i takt med flytting av virksomhet, oppbygging av ny kompetanse og innfasing av nye og forbedrede kapasiteter.

Luftromsovervåking og suverenitetshevdelse med F-16 på beredskap vil bli ivaretatt i henhold til operativ ambisjon for 2016. Tilstedeværelse i nordområdene prioriteres og synliggjøres gjennom aktiviteter som kontroll- og varslingstjeneste, kampflyenes evne til beredskap og utrykninger for å identifisere fremmede fly. Overvåking og patruljering med maritime patruljefly fra Andøya, innføringen av maritime helikoptre og høy redningsberedskap med tilstedeværelse på baser i Banak og Bodø viser også nærvær i nordområdene.

Innen utgangen av 2016 vil 132 Luftving være overført til Ørland, og Bodø Hovedflystasjon vil være avviklet som militær flystasjon. Oppbygging av kampflybasen på Ørland, inkludert planlagt utvikling av luftvernkapasitet NASAMS fra et forbigående lavt nivå, fortsetter. Det planlegges med at NH90 helikoptrene gjennomfører operasjoner fra kystvaktfartøy i 2016.

På anmodning fra NATO vil Luftforsvaret stille et norsk bidrag til Air Policing på Island i tre uker i perioden fra mai til august 2016.

Reparasjon av de nylig oppdagede sprekkene i en rekke av F-16-flyene pågår og blir sluttført i 2016.

Aktiviteten for Redningshelikoptertjenesten vil videreføres med en styrking av evnen til å støtte politiet innenfor maritim kontraterror.

Heimevernet

Aktivitetsnivået i Heimevernet i 2016 videreføres på 2015-nivå for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Det gjennomføres noe redusert oppkledning for å støtte den samlede tverrprioriteringen av 2016-budsjettet. Dette fører til at færre personell overføres til områdestrukturen enn forutsatt. Heimevernet vil opprettholde operativ evne i 2016 på bakgrunn av det videreførte aktivitetsnivået, men med noe redusert personelloppfyllingsgrad. Den gradvise oppfyllingen av materiellstrukturen og videreutviklingen av et nytt forsyningskonsept vil på sikt kunne bidra positivt til Heimevernets operative evne.

Minimum 62 pst. av HV-områdene vil gjennomføre årlig trening i 2016 og samtlige områder vil gjennomføre befalstrening. Trening av innsatsstyrkene ble styrket i 2014 med økt trening av fem utvalgte tropper. Tiltaket ble videreført i 2015 og fortsetter i 2016.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz fra 1980-tallet, i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøy. Det planlegges med å anskaffe om lag 360 kommersielt tilgjengelige kjøretøy for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker (FS) vil være beredskapsklare i henhold til operativ ambisjon, og aktivitetsnivået fra 2015 vil i hovedsak videreføres i 2016. Ved behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) vedrørende opprettelsen av et eget virksomhetsområde for Forsvarets spesialstyrker, vedtok Stortinget at det skulle opprettes et eget budsjettkapittel for det nye virksomhetsområdet. Ved behandlingen av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) ble kapittel 1721 «Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker» opprettet, hvor driftsutgiftene til FS stab posteres. Driftsutgifter for de taktiske avdelingene under FS ble overført fra Hæren og Sjøforsvaret til kapittel 1720, for å ivareta nødvendig skjerming av gradert informasjon.

Regjeringen foreslår å samle bevilgningene til Forsvarets spesialstyrker på kapittel 1720. Bakgrunnen for forslaget er å gi større handlingsrom og styringskraft i arbeidet med å sikre en helhetlig videreutvikling av spesialstyrkene som en strategisk ressurs. En samling av bevilgningene vil bidra til å ytterligere forbedre styringen i den daglige driften, samt legge til rette for videreutviklingen av Forsvarets spesialstyrker som organisasjon, der ledelsen og de taktiske avdelingene kan ses i en helhet.

Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK) er pålagt nasjonal beredskap for kontraterror fra sine respektive hjemmebaser. MJK og FSK kan innenfor en nærmere definert responstid bistå politiet ved kontraterroroperasjoner. Videreutvikling av spesialstyrkene, herunder evnen til å bistå politiet, vil også i 2016 ha høy prioritet.

Etterretningstjenesten

Det nye sikkerhetsbildet stiller store og økte krav til situasjonsoversikt og -forståelse. Økt usikkerhet, teknologisk utvikling og økt etterspørsel etter Etterretningstjenestens (E-tjenestens) analyser krever ytterligere prioritering for å opprettholde en relevant E-tjeneste som kan utføre sine lovpålagte oppgaver. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til E-tjenesten med til sammen 370 mill. kroner, hvorav 120 mill. kroner er omdisponert fra andre deler av forsvarsbudsjettet. Bevilgningsøkningen sørger for at E-tjenesten kan gjennomføre en teknologisk og kapasitetsmessig modernisering, som skal gjøre tjenesten bedre i stand til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer. Regjeringen anser en effektiv utenlandsetterretningstjeneste som svært viktig i det samlede arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og ivareta norske interesser.

Norges evne til å håndtere det uforutsette må styrkes. Den negative utviklingen i forsvarsstrukturer og forsvarsbudsjetter blant Norges nærmeste allierte, og tilsvarende økninger blant nye og reetablerte stormakter, styrker behovet for en relevant og effektiv nasjonal etterretningstjeneste. Mens utfordringene øker, fortsetter mange NATO-allierte lands forsvarsbudsjetter å synke. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt.

E-tjenesten vil i 2016 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene, Ukraina, Irak og Syria. Andre områder av særlig interesse er Asia, herunder Afghanistan og Pakistan, Afrika og Midtøsten. Etterretningsstøtte til norske styrker i internasjonale operasjoner er en helt sentral oppgave for E-tjenesten, som også støtter norske militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger etter behov. Viktigheten av et rettidig og godt beslutningsgrunnlag for sivile og militære myndigheter stiller store krav til videre utvikling av E-tjenesten.

Forsvarets logistikkorganisasjon

Logistikkvirksomheten skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner. For å kunne tilpasse kompetansestrukturen og dermed på sikt øke kvaliteten i arbeidet med materiellinvesteringer og materiellforvaltning, vil det etableres en ny etat i forsvarssektoren. Mer utfyllende informasjon om dette finnes i proposisjonens del III, 5. Informasjonssaker. Fra dagens Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) skilles det ut fem kapasitetsdivisjoner, investeringsstaben og deler av FLO stab, som overføres til den nye materielletaten. Forsynings- og vedlikeholdsdivisjonene beholdes i Forsvaret sammen med Nasjonal Logistikkommando, som er Forsvarets ledelseselement for logistikk, sanitet og vertslandstøtte. Forsvaret vil fortsette utviklingen av evnen til vertslandsstøtte for allierte styrker med hensikt å styrke beredskapen for mottak av forsterkninger, samt legge forholdene til rette for alliert trening i Norge. Forsvaret vil videre fortsette arbeidet med effektivisering av egen organisasjon for ytterligere å forbedre kvalitet og leveringsevne.

Felleskapasiteter

Cyberforsvaret skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og vil videreføre leveranser og aktiviteter på 2015-nivå. Cyberforsvaret vil også i 2016 fortsette arbeidet med å øke kostnadseffektiviteten i IKT-løsningene og gevinstrealisering.

Forsvarets sanitet viderefører leveranser og aktivitet om lag på 2015-nivå. Når alt planlagt nytt materiell er på plass, forventes mobil sanitet (ROLE 2) å være operativt ved utgangen av 2018. Forsvaret skal i 2016 vurdere disponeringen av materiell og personell til taktisk og strategisk luftevakueringskapasitet for å sikre et hensiktsmessig operativt nivå innenfor dette området.

Forsvarets høgskole viderefører leveranser og aktivitet om lag på 2015-nivå. Behandling av kompetansemeldingen, jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid» og oppdrag fra denne, vil legge føringer på aktiviteten i perioden. Forsvarets høgskole vil i 2016 styrke kompetansemiljøet som støtter oppfølgingen av FN-resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet.

Forsvarets operative hovedkvarter vil innenfor den foreslåtte bevilgningsrammen kunne stille et fullt ut operativt hovedkvarter og løse pålagte oppdrag i planperioden.

Trening og øving

Målrettet gjennomføring av nasjonal og alliert øvingsaktivitet er en vesentlig del av Forsvarets virksomhet og en forutsetning for å kunne vedlikeholde og styrke Forsvarets operative evne. Økt militær tilstedeværelse og aktivitet er en sentral del av regjeringens satsing i nord. Det legges til rette for trening og øving i Norge for og med allierte og viktige partnerland. Interessen blant allierte og partnere for å trene og øve i Norge er stor. Det legges til rette for en bred flernasjonal deltakelse i hovedøvelsen Cold Response 2016. Videre vil særlig satsingen på ubåt, vedlikehold av fartøyene i Sjøforsvaret og økt aktivitet med maritime patruljefly åpne for flere samvirkeøvelser innenfor både en flernasjonal og en fellesoperativ ramme i nordområdene.

Øvingssamarbeidet innenfor rammen av NATO og etablert bilateralt og flernasjonalt samarbeid vil bli prioritert også i 2016. NATOs prioriteringer med basis i det strategiske konseptet vil utgjøre en sentral del av grunnlaget for trenings- og øvingsaktiviteten. Dette innebærer blant annet skjerpet fokus på kollektivt forsvar, beredskaps- og forsterkningsplaner og krisehåndtering. Regionale utfordringer står sentralt, og regjeringen legger vekt på mulighetene for et tettere samarbeid mellom NATOs nye kommandostruktur og Forsvarets operative hovedkvarter. I lys av redusert alliert operativt samvirke i det daglige som følge av nedtrappingen i Afghanistan, ønsker NATO gjennom Connected Forces Initiative (CFI) å styrke øvingsvirksomheten i alliert ramme. Regjeringen vektlegger å bidra til denne utviklingen, og Forsvarets øvingsvirksomhet er innrettet mot en styrking av allierte øvelser og andre flernasjonale øvelser i Norge og utlandet. Nasjonalt legges det til rette for styrking av fellesoperativ øving, der større forsvarsgrenvise øvelser samkjøres i såkalte fellesoperative arenaer, herunder også med alliert deltagelse. Som et viktig ledd i denne øvingen vil evne til å understøtte operasjoner med nødvendig logistikk være et prioritert område.

I nordisk sammenheng legges det til rette for et tettere og styrket trenings- og øvingssamarbeid. Med bakgrunn i Russlands folkerettsbrudd mot Ukraina har Norge, i likhet med andre allierte land, suspendert det bilaterale militære samarbeidet med Russland ut 2015, herunder den årlige øvelse Pomor. Norge viderefører imidlertid samvirket med Russland innenfor kystvakt, grensevakt, og søk og redning. Herunder øvelse Barents Rescue, somgjennomføres som normalt med norsk og russisk deltakelse. Norge opprettholder også den åpne linjen mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten, og viderefører mekanismene i Incidents at Sea-avtalen.

Forsvaret deltar for øvrig i etablerte internasjonale øvelser for søk, redning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning i nordområdene. For å støtte opp om øvingsvirksomheten i NATO, og for å legge til rette for alliert aktivitet i nærområdene, legges det opp til at Forsvaret jevnlig påtar seg vertskapet for NATO-øvelser.

Sivil-militære samvirkeøvelser på alle nivå blir stadig viktigere for å kunne møte utfordringer av sektorovergripende karakter. Målrettede øvelser med sivile myndigheter om krisehåndtering og bistand prioriteres, både sentralt og regionalt. Regjeringen vektlegger særlig at Forsvaret øver for på anmodning å kunne bistå politiet, basert på tydelige ansvarsforhold og roller. Slik styrkes politiets evne til å motta støtte og Forsvarets evne til å stille med relevante og tilgjengelige ressurser. Scenarier med mulige trusler mot samfunnskritisk IKT-infrastruktur skal inngå i øvingsvirksomheten. Ivaretakelse av hensiktsmessig strategisk kommunikasjon forutsetter tett samordning mellom alle nivå i Forsvaret, og eventuelt også eksternt med andre sektorer. Dette viktige aspektet av operasjonsplanleggingen og planprosessene vil derfor reflekteres i øvingsoppleggene.

Kapasitetsbygging

Kapasitetsbygging av staters forsvarssektor blir en stadig mer fremtredende oppgave i utenlandsoperasjoner. De nordiske og baltiske landene har derfor opprettet Nordic-Baltic Assistance Programme (NBAP). NBAP skal på kort varsel kunne støtte NATO-, EU- og FN-ledede programmer og operasjoner med kapasitetsbyggingsstøtte innenfor emnene trening og øving, anti-korrupsjon og cyberforsvar. Norge er ansvarlig for å koordinere nordisk-baltisk forberedelse og eventuelt innsetting av slik støtte innenfor området trening og øving. Under norsk ledelse ivaretar NBAP viktige deler av NATOs støttepakke til Georgia, som planlegges videreført i 2016. NBAP-landene vil i 2015 og 2016 løpende vurdere eventuelle henvendelser om å yte lignende støtte i andre land.

Særskilt kompensasjonsordning for personell med psykiske belastningsskader

Statens pensjonskasse (SPK) forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. SPK utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. I de fremsendte prognosene legger SPK til grunn at det vil utbetales om lag 115 mill. kroner i 2016. Prognosen gjelder for utbetalinger etter 35 G- og 65 G-ordningene samlet. Anslagene i prognosene er usikre, og følsomme for endringer i de underliggende driverne. Disse driverne er omtalt som antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp. Prognosearbeidet fra SPK blir fulgt løpende opp av Forsvarsdepartementet.

Støtte til frivillige organisasjoner

Forvaltningsansvaret for tilskuddsmidlene til veteranrelatert virksomhet ble fra budsjettåret 2015 delegert til Forsvarsstaben/Veteranavdelingen. Tilskuddsordningen for øvrig videreføres på nivå med 2015.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og et stadig mer komplekst risiko- og sårbarhetsbilde, påvirker arbeidet med forebyggende sikkerhet både i forsvarssektoren og i sivil sektor. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreutvikles som det sentrale direktoratet for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnsfunksjoner som er kritiske og viktige forøvrig. Hovedprioriteringer for NSM i inneværende langtidsperiode er å styrke evnen til å varsle, bistå og koordinere håndteringen av alvorlige dataangrep, øke tilsynsaktiviteten, styrke arbeidet med objektsikkerhet og videreutvikle og styrke kompetansemiljøene innenfor forebyggende sikkerhet. Arbeidet med å utvikle NSM som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge videreføres også. I tillegg skal NSM i 2016 videreføre og fortsatt prioritere arbeidet med personellsikkerhet slik at saksbehandlingstiden for sikkerhetsklareringer reduseres.

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Det foreslås en ytterligere bevilgningsøkning på 11,6 mill. kroner for å forsterke NSMs kapasitet til å detektere falske basestasjoner.

Forsvarsbygg

Forsvaret bruker i overkant av 300 mill. kroner i året på renhold, og Forsvarsbygg er i dag monopolleverandør til Forsvaret. En departementsledet arbeidsgruppe med medlemmer fra Forsvaret og Forsvarsbygg gjennomførte i perioden 2012–2013 vurderinger av forbedringstiltak for anvendelsen av forvaltningsmodellen for eiendom, bygg og anlegg. En av de overordnede konklusjonene fra dette arbeidet var å iverksette tiltak som sikret Forsvarets valgfrihet innenfor modellen. Kjøp av renholdstjenester var ett av områdene der brukerrepresentanter fremholdt ønske om å oppheve Forsvarsbyggs rådende monopolsituasjon, og åpne for at bruker kunne kjøpe tjenester i et eksisterende marked. Med bakgrunn i dette ga Forsvarsdepartementet derfor et oppdrag til Forsvarsbygg om å utrede denne muligheten, i samarbeid med øvrige etater. Rapporten fra Forsvarsbygg inngikk som en del av Forsvarsdepartementets beslutningsgrunnlag da det ble bestemt at Forsvarsbyggs enerett og plikt til å levere renholdstjenester til Forsvaret opphører i løpet av 2016. Forsvaret pålegges samtidig å anskaffe renholdstjenester for hele sektoren basert på konkurranse i det åpne marked, når eventuelle sikkerhets- og beredskapsmessige forhold eller hensiktsmessighetsvurderinger ikke tilsier annet. Nødvendig innkjøps- og fagkompetanse skal overføres fra Forsvarsbygg til Forsvaret.

I 2010 ble Forsvarsbygg omgjort fra å være et nettobudsjettert forvaltningsorgan med særskilte fullmakter til et ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan. I den forbindelse ble pensjonsordningen i Statens pensjonskasse, med rentebærende fiktivt fond, videreført. Med dagens lave pengemarkedsrente fører dette til økte pensjonsforpliktelser i Forsvarsbygg som i stor grad må håndteres gjennom reduksjoner i planlagt vedlikehold, oppdragsportefølje eller EBA-investeringsprosjekter. Utover dette videreføres aktiviteten på om lag samme nivå som i 2015.

Miljøtiltak

Det legges vekt på å rydde opp i tidligere tiders forurensning i grunn og sjø, og det vil i 2016 bli videreført eksplosivrydding og miljøsanering i utrangerte skyte- og øvingsfelt. Gjennomføring av tiltak for økt energieffektivisering i Forsvaret videreføres.

Investeringer

I budsjettforslaget prioriteres en videre modernisering av forsvarssektoren i 2016 gjennom kampflyanskaffelsen med baseløsning, oppgradering av Hærens kampvogner og godkjenning av nye feltvogner til Heimevernet. De samlede bevilgningene til investeringer foreslås betydelig økt for å kunne dekke inn utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning.

Bevilgningen til Forsvarets øvrige investeringer utenom kampfly prioriteres til investeringer som styrker den operative evnen i Forsvaret i samsvar med mål i langtidsplanen for 2013–2016, jf. Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. S 73 (2011–2012). I 2016 legges vekt på å oppgradere og videreutvikle sentrale plattformer og våpensystemer i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Det fremmes et nytt prosjekt for Stortingets godkjenning i 2016. Dette er prosjekt 5044 Feltvogner til Heimevernet. Prosjektet er nærmere omtalt i Del II, kapittel 1760.

Materiellinvesteringer

Kampfly med baseløsning

Hoveddelen av midlene til nye kampfly med baseløsning vil i 2016 bli benyttet til:

• Gjennomføring av kampflykjøpet og flernasjonalt partnerskap

• Kampflyanskaffelsen – delutbetalinger på bestilte F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester

• Fortsatt utvikling av Joint Strike Missile (JSM)

• Eiendom-, bygg- og anleggsvirksomhet på kampflybasen

I tråd med Stortingets tidligere vedtak vil det anskaffes inntil 52 F-35 kampfly. Under behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) sluttet Stortinget seg til den planlagte leveranseprofilen for hovedanskaffelsen med levering av seks fly hvert år fra 2017 til 2024, totalt 48 fly. Regjeringen vil ta stilling til anskaffelsen av de seks siste flyene etter at de første 42 flyene av hovedleveransen er bestilt.

Stortinget har ved behandling av Innst. 441 S (2010–2011) til Prop. 110 S (2010–2011), Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 7 S (2014–2015) til Prop. 1 S (2014–2015) gitt bestillingsfullmakt for totalt 22 F-35-fly. De fire første flyene som anskaffes skal brukes til treningsformål i USA og er planlagt levert med to fly i 2015 og to i 2016. De øvrige 18 flyene det er gitt bestillingsfullmakt for er del av hovedleveransen, og av disse planlegges seks levert i 2017, seks i 2018 og seks i 2019.

Etter bestillingsprosedyrene i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes bestilling fire år før leveranse. Det planlegges å gjennomføre kampflyanskaffelsen som fortløpende anskaffelsesbeslutninger i det enkelte bestillingsår. Dette innebærer at regjeringen legger opp til å legge frem beslutningsgrunnlag for Stortinget i forkant av hver bestilling av fly, og regjeringen ber i denne proposisjonen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av seks fly med planlagt leveranse i 2020.

I 2016 prioriteres videreføring av pågående investeringsprosjekter innenfor eiendom, bygg og anlegg og forberedelse for oppstart av nye prosjekter som er nødvendige for å tilrettelegge for mottak av nye kampfly høsten 2017. Prosjektet for etablering av et nytt vedlikeholdsbygg og ny hovedinfrastruktur ble vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 113 S (2014–2015) til Innst. 337 S (2014–2015) våren 2015, og forberedelse for byggestart pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om godkjenning av flere nye byggeprosjekter for den nye kampflybasen på Ørland. I denne proposisjonen legges det frem forslag om å igangsette et nytt prosjekt for rullebaneforlengelse på Ørland. Prosjektet er nærmere omtalt under Del II, kapittel 1761, post 47.

Øvrige materiellinvesteringer

Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem blir utvidet med innføringen av delleveranse 1 fra prosjekt 2814 Logistikkprosjektet. Dette vil gi Forsvaret økt og bedret styrings- og logistikkinformasjon. Dette vil igjen på sikt gi gevinster som kan overføres til å styrke operativ evne.

Innenfor programområde landsystemer er det i 2016 planlagt at tilnærmet alle utbetalingene vil medgå til oppgraderingen av Hærens CV-90 stormpanservogner. Ut over dette er det planlagt utbetalt mindre summer til utvikling av en artillerilokaliseringsradar til Hæren og anskaffelse av målmateriell til Heimevernet.

Programområde sjøsystemer har planlagt at de største utbetalingene i 2016 vil knyttes opp til oppgradering og oppdatering av fregattene, korvettene og ubåtene.

Innenfor programområde luftsystemer er det i 2016 planlagt at hoveddelen av utbetalingene vil finne sted innenfor ulike prosjekter knyttet til oppgradering av F-16 kampfly, sammen med oppdatering av NASAMS II og P-3 maritime overvåkingsfly.

Innenfor programområde logistikksystemer er det i 2016 planlagt med vesentlige utbetalinger knyttet til anskaffelsen av nytt logistikk- og støttefartøy. I samarbeid med Sverige fortsetter anskaffelsen av nye lastevogner. Videre vil det anskaffes materiell for kjemisk, biologisk og radiologisk rens, samt ulike typer sanitetsmateriell til Forsvarets avdelinger. For øvrig sluttføres oppgraderingen av tankbiler og innflygingsradarer til Luftforsvarets flystasjoner.

Innenfor programområde spesialstyrker og soldatsystemer vil den kommende perioden preges av en noe lavere aktivitet på investeringssiden. Hovedfokus vil være på å opprettholde kapasiteten på allerede påbegynte prosjekter og klargjøring for investeringer i hovedsak fra 2018 og utover. Investeringene er innenfor anskaffelse av våpen, bekledning og utrustning til soldatene.

Innenfor programområde informasjonsinfrastruktur er det i 2016 planlagt at hoveddelen av utbetalingene vil være knyttet til landsdekkende fiberinfrastruktur, utvikling av ny felles taktisk IKT-plattform og militær meldingstjeneste, samt oppgradering av taktiske radioer i Hæren. I tillegg vil materiell for håndtering av kryptonøkler og nøkkeladministrasjon leveres, og det vil være utbetalinger til transportable IKT-moduler.

Eiendom, bygg og anlegg

Det foreslås to nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner utover prosjekter knyttet til nye kampfly med baseløsning. Det er prosjekt for befalsforlegninger på Bardufoss og prosjekt for mannskapsforlegning på Ørland.

Hovedprioritet innenfor eiendom, bygg og anlegg i 2016 er å ivareta krav innenfor arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og andre tiltak som er nødvendige for å oppfylle krav i lover og forskrifter. Videre prioriteres omstillingstiltak for å understøtte vedtatte flyttinger, og eiendom, bygg og anlegg som følger av materiellinvesteringer. Det gjennomføres også tiltak for å ivareta kritisk fornyelse av bygningsmassen.

Bevilgningen benyttes til å gjennomføre prosjekter som skal understøtte nødvendig omstilling av Forsvaret vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Dette omfatter blant annet etablering av ny kampflybase på Ørland, prosjekter på Reitan og Sørreisa knyttet til omstilling av Luftforsvaret og ny innretning av Hæren. De pågående prosjektene for etablering av helikopterbase på Bardufoss og nytt bygg til Marinejegerkommandoen på Haakonsvern videreføres i 2016.

Det gjennomføres store investeringer i de tre nordligste fylkene. Prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger omfatter etablering av en stasjon på Svanvik i sør og en stasjon ved Storskog i nord. Stasjonen i sør er ferdigstilt og åpnet, og stasjonen i nord er planlagt fullført i 2016. På Bardufoss er flere prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner under gjennomføring. Dette omfatter fornyelse av eksisterende bygningsmasse, infrastruktur samt etablering av helikopterbasen.

Videre vil bevilgningen i 2016 bli benyttet til tiltak for å opprettholde standarden på Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Prosjektet for nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon på Haakonsvern og prosjektene for infrastruktur og for ny brannstasjon på Bardufoss flystasjon vil bli videreført.

Bevilgningen til investeringer i NATO-infrastruktur i 2016 foreslås noe redusert og bevilgningen vil i hovedsak omfatte prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa. Flere prosjekter på Ørland relatert til AWACS-flyene vil være under implementering. Prosjektet Broadcast and Ship-Shore (BRASS) og ett investeringsprosjekt for NATO Naval Forces Sensor and Weapon Accuracy Check Sites (FORACS) vil være under implementering i 2016.

De fellesfinansierte og multinasjonale kapasitetene NATO-landene har sammen gjør alliansen unik. Dette er kapasiteter som de færreste NATO-land vil kunne ha hver for seg. Alle allierte nyter godt av NATOs kapasiteter. Mange allierte har imidlertid betydelige utfordringer med sine budsjetter. Dette rammer også NATO. Fra norsk side vurderes derfor løpende hvordan en best mulig kan bidra til å styrke NATO-fellesskapet.

1.5 Anmodningsvedtak

Det foreligger ett anmodningsvedtak innenfor Forsvarsdepartementets ansvarsområde:

Vedtak nr. 419, 17. februar 2015,

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig lage retningslinjer for hvordan lokalt ansatte tolker/personell skal ivaretas i forbindelse med utenlandsoperasjoner.»

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket er representantforslag om å beskytte kamptolker fra Afghanistan, jf. Dokument 8:37 S (2014–2015) og Innst. 162 S (2014–2015).

Oppfølgingen av dette vedtaket er nærmere omtalt i proposisjonens Del III Omtale av særskilte tema, 5. Informasjonssaker.

2 Tryggingspolitikk

2.1 Introduksjon: tryggingspolitiske hovudtrekk

Norsk tryggingspolitikk har som hovudføremål å vareta Noreg sin suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefridom. Forsvaret er eit grunnleggande og avgjerande tryggingspolitisk verkemiddel som skal sikre ei robust nasjonal evne til å forsvare landet og sikre norske interesser og verdiar. Føremålet med Forsvaret er å førebygge og avverje, men også om naudsynt innanfor ramma av NATO å handtere ekstern aggresjon eller press mot Noreg. Dette bidrar til å styrke den kollektive forsvarsevna til alliansen. Forsvaret skal også vere i stand til å bidra i internasjonal innsats, saman med allierte og partnarar.

NATO er hjørnesteinen i norsk tryggingspolitikk, og forsvaret av Noreg skjer i ein alliert kontekst. Medlemmane i alliansen skal, med utgangspunkt i Atlanterhavspaktens artikkel 5, komme Noreg til unnsetning i tilfelle krise og krig. Forholdet til utvalde allierte, med USA i ei særstilling, er spesielt viktig for Noreg. Amerikansk støtte er ein føresetnad for norsk tryggleik. Ei viktig norsk tryggingspolitisk målsetting er såleis å styrke NATO sitt truverd og handlekraft, og å bidra til å styrke amerikansk engasjement i Europa.

Totalforsvarskonseptet skal bidra til at tilstrekkelege ressursar kan mobiliserast for forsvaret av landet. For å kunne handtere ei tryggingspolitisk krise eller ein krig er det avgjerande å kunne legge til rette for allierte forsterkningar og eit godt gjensidig samvirke mellom Forsvaret og resten av samfunnet. God militær og sivil støtte basert på oppdaterte beredskapsplanar og tilgjengeleg logistikk er naudsynt for effektiv bruk av norske og allierte styrkar.

Noreg sine tryggingspolitiske interesser vil best kunne verte varetatte gjennom ei vidare utvikling av ein global multilateral rettsorden basert på prinsippa nedfelde i FN-pakta. Eit solid internasjonalt rammeverk er viktig for Noreg.

Norsk tryggleik er nær knytt til utfordringar nasjonalt og internasjonalt. Derfor angår både nære og fjerne konfliktar oss tryggingspolitisk. Den tryggingspolitiske situasjonen er prega av auka kompleksitet. Globale asymmetriske truslar har inntil nyleg vore dominerande. Dei siste åra er nye truslar kome til, og dei er nærare Noreg og territoriet til NATO. Mellomstatlege konfliktar har vorte meir aktuelle igjen etter ein lang periode der statsinterne og asymmetriske truslar har fått mest merksemd. Dei nye truslane kjem i tillegg til dei gamle, og gir i sum eit meir komplekst bilete. Dette inneber at Forsvaret må ha god operativ evne for krisehandtering heime, og ta sin del av ansvaret for å handtere kriser ute i verda. Det er viktig å sjå norsk militære evne i eit heilskapleg perspektiv, der både beredskap, nasjonal og internasjonal innsats inngår. Forsvaret si operative evne må styrkast.

Forsvaret har ei sentral rolle i å vareta norske interesser i eige område og på eige territorium. Regjeringa har ambisjon om eit robust militært nærvær i nord, tilpassa den aktuelle situasjonen og dei oppgåvene som skal løysast. Regjeringa vil også føre vidare arbeidet med beredskap, både for tryggingspolitiske kriser og til støtte for sivile styresmakter i deira handtering av kriser. Regjeringa vil utvikle forsvarssektoren og dei samla kapasitetane i Forsvaret vidare.

2.2 Utviklingstrekk og prioriteringar

2.2.1 Globale utviklingstrekk

Globalisering og auka internasjonal samhandel er grunnleggande positivt, men gjer oss også meir sårbare. Tryggingspolitiske kriser andre stader i verda kan lett få konsekvensar for Noreg, norske interesser og norske nærområde. Samstundes pregar endringar i det geopolitiske biletet utviklinga, særleg som følge av at det økonomiske tyngdepunktet i verda flyttar seg mot Asia og Stillehavsområdet. USA vender i aukande grad merksemda den vegen. Fleire framveksande stormakter er kjenneteikna av ein kombinasjon av autoritære styresett, marknadsøkonomi og styrka militær evne. Nokre av dei framstår som eit alternativ til det vestlege demokratiske verdisystemet, og dette kan verke tiltrekkande på andre statar. Fleire land utanfor Europa og Nord-Amerika aukar investeringane til forsvar. Samstundes medverkar den økonomiske krisa til å redusere dei vestlege landa si evne til å handtere tryggingspolitiske utfordringar. NATO-alliansen er prega av kutt i dei nasjonale forsvarsbudsjetta. 21 av 28 land brukte mindre på forsvar i 2014 enn i 2008. Derfor vart det sett eit mål under NATO-toppmøtet i Wales om å bruke minimum 2 pst. av BNP på forsvar, og om at 20 pst. av forsvarsbudsjetta skal brukast på investeringar.

Bevegelsen mot ein multipolar verdsorden skaper rom for stormaktsrivalisering som kan sette folkeretten og multilaterale løysingar under press. Utviklinga vil vere viktig for global stabilitet, og vil også kunne verke inn på situasjonen i Noreg sitt nærområde. Kina og Russland, som vetomakter i FN, markerer avstand til vestlege land i spørsmål som er viktige for internasjonal stabilitet og vern om menneskerettar.

2.2.2 Tryggingspolitiske utfordringar

Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa er endra som følge av Russland si annektering av Krim og destabiliseringa i Aust-Ukraina. Russisk vilje til å nytte militær makt mot ein nabostat inneber at mellomstatlege konfliktar har vorte aktuelle igjen, etter ein lang periode der asymmetriske og statsinterne truslar har fått mest merksemd. Krisa i Ukraina har vist oss at den tryggingspolitiske situasjonen er krevjande og raskt skiftande, også i Europa. Russisk politisk og militær støtte til separatistane i Aust-Ukraina er framleis omfattande. Støtta gjer at den væpna kampen deira mot ukrainske styresmakter held fram. Det står att å sjå om den russiske strategien om å hindre eit samla Ukraina utanfor russisk kontroll lykkast, og kva følger denne politikken får for landet og europeisk tryggleik på sikt. Det bilaterale militære samarbeidet med Russland er suspendert ut 2015, og regjeringa har vore tydeleg på at fornya militært samarbeid mellom Noreg og Russland er avhengig av at Russland endrar åtferda si.

Faren for spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk våpenteknologi er framleis stor og urovekkande. Trusselen mot NATO sitt territorium frå presisjonsstyrte våpen og missil med ulik rekkevidde held fram. Dette er bakgrunnen for vektlegginga i NATO av missilforsvar. Det er også auka satsing på bruk av verdsrommet for militære føremål.

Frå å vere eit samfunnstryggleikproblem har trusselen om angrep i det digitale rommet (cyberdomenet) potensial til å øydelegge heile samfunnsfunksjonar og til å sette statar ut av spel. Trusselen er aukande, og kjem frå både statlege og ikkje-statlege aktørar. Det kan ofte vere vanskeleg å fastslå kven angriparen er, og kva som er føremålet med angrepet. Dei mest alvorlege truslane i det digitale rommet er framand etterretningsverksemd og moglegheitene for sabotasjehandlingar. Russland og Kina framstår som dei mest aktive aktørane bak nettverksbaserte etterretningsoperasjonar retta mot Noreg. Nettverksbasert sabotasje utgjer ein alvorleg, men foreløpig langt mindre spesifikk trussel. Slike sabotasjeoperasjonar vil først og fremst vere aktuelle i ein alvorleg krisesituasjon, og då i kombinasjon med andre verkemiddel. NATO-toppmøtet i Wales stadfesta at cyberangrep kan få like alvorlege konsekvensar som angrep med konvensjonelle våpen og at dei derfor er omfatta av Atlanterhavspakta sin artikkel 5 om kollektivt forsvar. Cyberdomenet har i dag vorte ein integrert del av militæroperasjonar, og cyberkapabilitetar vil derfor vere viktige element for forsvar, sjølv om cyberkapabilitetar neppe åleine vil kunne avgjere mellomstatlege konfliktar.

Terrorisme som fenomen er først og fremst ein trussel mot samfunnstryggleiken, men terroren sin karakter har potensial til å ramme og lamme både samfunn og regionar. Globalt har talet på terrorangrep auka dei siste ti åra, der Sør-Asia er regionen som har vorte utsett for flest angrep. Samtidig viser angrepa i Frankrike, Belgia, Danmark, Tyrkia og Tunisia i 2015 at terrortrusselen har implikasjonar for europeisk tryggleik. Ein urovekkande trend er eit auka tal på angrep utført av enkelindivid. Desse angrepa er krevjande å avdekke i forkant. Dei ekstreme islamistiske nettverka utgjer den mest aktuelle terrortrusselen, ikkje minst med grunnlag i opprøra i Syria og Irak. Framandkrigarar som returnerer til vestlege land med kamperfaring utgjer ein fare for ytterlegare radikalisering, samtidig som mange av angrepa er utførte av individer og grupper som har vorte radikaliserte i sitt heimland. Ei aukande rivalisering mellom ISIL og Al Qaida kan også bidra til auka terrorfare. Dei to ekstremistgruppene konkurrerer i stor grad om dei same rekruttane og finansielle kjeldene.

Intern uro, konflikt og svake styresett gir også grobotn for at terrororganisasjonar kan få fotfeste og at angrep kan ramme i mange land. Dei omfattande politiske og sosiale endringane i fleire land i Nord-Afrika og Midtausten sidan 2011 har ført til auka konflikt, maktvakuum, ekstremisme og terrorisme. Mest dramatisk har dette utvikla seg i Libya, Jemen og Syria, med Syria som det verste dømet. Diverre har det syriske folket enda opp som offer i ein regional maktkamp, der kryssande politiske interesser tillét at krigen held fram. Samstundes er konfliktpotensialet stort i ustabile naboland, slik som i Irak, der utviklinga har gjort det naudsynt med utanlandsk humanitær og militær innsats. Spreiinga til ISIL med oppretting av filialar utanfor Syria og Irak, på same måten som Al Qaida sin territorielle kontroll over store delar av Jemen, er ytterlegare døme på at terrorgrupper drar nytte av svake statar med djupe interne konfliktar.

Samstemt koordinering og prioritering i NATO og EU om handteringa av desse komplekse utfordringane er krevjande, ikkje minst på grunn av ulik oppfatning av truslane i medlemslanda.

2.2.3 NATO og det transatlantiske samarbeidet

Regjeringa arbeider aktivt for at NATO-alliansen skal vere ein effektiv tryggingspolitisk garantist for alle medlemslanda. NATO er både ein politisk og militær tryggingsallianse. NATO er ein unik tryggingsorganisasjon med ein integrert militær struktur, eit integrert stabsapparat og ei permanent tilgjengeleg politisk avgjerdsmekanisme – det nordatlantiske rådet. Det politiske verdifellesskapet blant medlemslanda i rådet er viktig for å styrke evna til planlegging, konsultasjonar og gjennomføring av vedtak.

NATO-samarbeidet er tufta på transatlantisk solidaritet og samarbeid, der aktiv amerikansk deltaking er avgjerande både for forsvar av alliansen og avskrekking. Både for alliansen og Noreg er det avgjerande at amerikanske styresmakter held fram engasjementet sitt og støtta til NATO i åra framover. USA står i dag for om lag 70 pst. av dei totale forsvarsutgiftene i NATO og signaliserer aukande misnøye med nedgangen i forsvarsbudsjetta i fleire europeiske land. Europeisk innsats er viktig for å bevare forsvarsevna og bidra til ei betre byrdefordeling. Trass i økonomikrisa vil NATO framleis kunne vareta ambisjonsnivået sitt, men ein vil vere meir avhengig av USA med tanke på sentrale kapasitetar. Alliansen vil særleg vere avhengig av USA ved eventuelle større operasjonar knytte til kollektivt forsvar, eller når alliansen er engasjert fleire stader på same tid. For NATO er det derfor viktig å bygge opp felles kapasitetar på strategisk viktige område.

Med bakgrunn i dette er det viktig at alle NATO-landa følger opp ambisjonen frå Wales-toppmøtet. Medlemslanda vart på toppmøtet mellom anna samde om å snu den negative utviklinga i forsvarsbudsjetta. Vidare slutta medlemslanda seg til den langsiktige målsettinga om å bevege seg i retning av å bruke minimum 2 pst. av brutto nasjonalproduktet (BNP) på forsvar innan ein tiårs periode og at minimum 20 pst. av forsvarsbudsjetta skal brukast på investeringar. Noreg har lykkast med å stanse nedgangen i delen av BNP til forsvarsbudsjettet, og har samstundes ein investeringsdel som ligg over NATO si målsetting på 20 pst. Som eit land som har vist evne og vilje til å stille opp når det trengst, og også evna å stanse nedgangen i forsvarsbudsjettet, har Noreg styrkt den relative posisjonen sin i alliansen. Dette aukar forventningane til oss.

Medan enkelte europeiske nasjonar har uttrykt uro for USA si auka merksemd mot Asia og Stillehavsområdet, har Noreg vist til at den globale maktforskyvinga gjer dette både naturleg og naudsynt. Det er ingen grunn til å tru at USA skal snu ryggen til sine næraste allierte i Europa, og konfliktane i Nord-Afrika, Midtausten og Aust-Europa krev alle amerikansk merksemd og engasjement.

NATO er inne i ei tid med store endringar. Alliansen har tre kjerneoppgåver: kollektivt forsvar, internasjonal krisehandtering og tryggleikssamarbeid med partnarar. Sidan 1990-talet har fokus i stor grad vore på krisehandtering utanfor NATO-området, som operasjonane på Balkan og i Afghanistan. Dette er framleis viktig for alliansen i ei tid med store utfordringar mot tryggleiken tett på territoriet til alliansen, men det er no aukande vektlegging av avskrekking og kollektivt forsvar. NATO fokuserer i aukande grad på dei kollektive forsvarsoppgåvene, mellom anna gjennom dei mange tiltaka for styrkt beredskap og reaksjonsevne som vart vedtatte på Wales-toppmøtet i 2014.

Russisk maktbruk mot Ukraina har i særleg grad aktualisert den grunnleggande oppgåva kollektivt forsvar. Tiltaka bidrar til at NATO tilpassar seg ein endra tryggingspolitisk situasjon og er i samsvar med norske interesser og prioriteringar. Omstillinga er viktig for at alliansen bevarer truverdet sitt og forsvarsevna si.

Det viktigaste tiltaket frå toppmøtet var handlingsplanen for styrkt nærvær og reaksjonsevne (Readiness Action Plan – RAP). Handlingsplanen legg opp til ei styrking av NATO sin beredskap og operative evne, mellom anna gjennom oppdatering av NATO sine beredskapsplanar for forsvar av territoriet til alliansen, noko som legg til rette for hurtig forsterkning til alle delar av alliansen, inkludert nordområda. Det er vedtatt eit forsterka konsept for reaksjonsstyrkane til NATO – NATO Response Force (NRF), som inneber at reaksjonsstyrkane aukar i storleik og får kortare reaksjonstid. Det skal mellom anna utviklast ein ny hurtigreaksjonsstyrke som del av NRF. Styrken går under namnet Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) og skal kunne rykke ut ved behov på særs kort varsel. Noreg har, saman med Tyskland og Nederland, påtatt seg eit særleg ansvar for å utvikle VJTF i 2015. Telemark bataljon har vore på beredskap, og vore med i utviklinga av denne beredskapsstyrken i 2015. Handlingsplanen legg også opp til etablering av nye multinasjonale kommando- og kontrolleiningar i seks austlege allierte land: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Bulgaria og Romania. Føremålet er å styrke det kollektive forsvaret, mellom anna ved å betre evna til mottak av hurtige utrykkingsstyrkar.

Som ein del av handlingsplanen vedtok toppmøtet også å føre vidare dei såkalla forsikringstiltaka for medlemsland langs NATO si austlege grense, og avskrekking overfor Russland. Dei nyaste medlemslanda i Sentral- og Aust-Europa har eit særskilt behov for å erfare at tryggingsgarantien er reell. Avgjerda i april 2015 om å sende allierte styrkar til dei baltiske landa og Polen for å vise flagg vart høgt verdsett som eit synleg bevis på solidaritet og som avskrekking. Tiltaka inkluderer nærvær gjennom meir øving og trening i dei austlege medlemslanda og rotasjon av deployerte land-, sjø- og luftstyrkar. Noreg var godt representert i desse styrkane gjennom to farty i den ståande minefartygruppa, og hadde også leiinga av denne styrken. Eit kompani frå Telemark bataljon har i 2015 inngått i NATO sin reaksjonsstyrke.

Større alliert vektlegging av kollektivt forsvar vert underbygd av auka merksemd om å betre kompetansen på NATO sitt eige territorium og nærområde. Alliert trening og øving vert derfor viktigare i takt med reduksjonen i det operative engasjementet i Afghanistan, saman med fornya vekt på forsvarsplanlegging. For å bidra til at alliansen kan ta vare på den store graden av samvirke som er utvikla gjennom dei åra alliansen har vore engasjert i Afghanistan, har medlemslanda auka satsinga på fleirnasjonalt samarbeid om nye kapasitetar og på auka evne til operativt samvirke. Det såkalla Framework Nations Concept (FNC) i NATO og Storbritannia sitt initiativ om eit fleirnasjonalt operativt samarbeid i den såkalla Joint Expeditionary Force (JEF) er viktige i denne samanhengen. Auka fleirnasjonalt samarbeid i Europa er eit viktig uttrykk for transatlantisk byrdefordeling. Konsepta søker å intensivere samarbeidet mellom grupper av land i NATO. Noreg vil fortsette samarbeidet om begge desse konsepta. USA er Noreg sin viktigaste allierte. I tillegg prioriterer regjeringa auka bi- og fleirnasjonalt samarbeid med nære europeiske allierte, med vekt på Storbritannia, Tyskland og Nederland. Noreg deltar i både JEF og FNC.

NATO sitt hovudføremål med partnarskap er å engasjere land utanfor alliansen i dialog og samarbeid om tryggingspolitiske spørsmål. Den praktiske dimensjonen av dette samarbeidet handlar om evne til militært samvirke og kapasitetsbygging i forsvarssektoren. For fleire partnarland er samarbeidet eit verkty for reform og modernisering. I dette arbeidet har Noreg hatt særleg fokus på Sverige, Finland, Russland og landa på Vest-Balkan, samt på samarbeid med organisasjonar som FN, EU og Den afrikanske union (AU). Fleire partnarar og færre ressursar vil uansett krevje klarare prioriteringar. Dette underbygger behovet for fleksible format, samstundes som ein bør engasjere fleire land og aktørar utanfor Europa i tryggingspolitisk dialog. Etter Russland si framferd i Ukraina er det militære samarbeidet med Russland suspendert.

NATO si evne til å løyse heile spekteret av oppgåver som skissert i det strategiske konseptet, er avhengig av at alliansen har dei naudsynte militære kapasitetane. Den såkalla «forsvarspakka» som vart vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012, og vidareført på Wales-toppmøtet i 2014, er sentral for å betre den framtidige militære evna. Pakka omfattar tre hovudområde: Smart Defence, Connected Forces Initiative og NATO Forces 2020. Sentralt står tiltak for meir effektivt fleirnasjonalt samarbeid om å skaffe fram kritiske kapasitetar, samt auka vektlegging av trening og øving for å betre evna til operativt samvirke, også med partnarland.

For å nå målet om at NATO har dei naudsynte kapabilitetane som er definerte gjennom NATO Defence Planning Process (NDPP), er det naudsynt med ei styrking av den europeiske forsvarsevna. Det er særleg viktig at evna til kollektivt forsvar er varetatt i utviklinga av kapabilitetar. Frå norsk side vert det lagt vekt på å føre fellesfinansiering og fellesløysingar for allierte kapasitetar vidare, både eksisterande og nye. Slike fellesprosjekt medverkar til å knyte alliansen saman, og er viktige i eit byrdefordelingsperspektiv. Dessutan er dei heilt naudsynte for å kunne realisere dei mest kostnadskrevjande og kritiske kapasitetane, som europeiske statar elles ikkje vil kunne skaffe fram åleine. Noreg tar til orde for at fellesbudsjetta til NATO må tilpassast auka politiske ambisjonar for å unngå at nye viktige oppgåver går ut over arbeidet med kjerneoppgåvene til alliansen. Noreg støttar også opp om å vurdere korleis ein kan nytte fellesfinansiering også til andre føremål i framtida, til dømes trening og øving.

Øving og trening vil vere viktig for partnarsamarbeidet, den regionale kompetansen og det transatlantiske samarbeidet, også i nordisk samanheng i ramma av Enhanced Opportunities Programme (EOP). Det vil også vere ein synleg demonstrasjon av samhald og vilje til å møte utfordringar mot felles tryggleik. Dette skal gjere NATO betre i stand til å møte heile spekteret av utfordringar dei kommande åra.

Då USA i 2006 trakk dei militære styrkane sine ut frå Island, var det semje om at NATO skulle sørge for fredstidsnærvær i det islandske luftrommet med ei ordning der villige NATO-land alternerer med å sende kampfly til Island. Noreg vil derfor bidra med fly for Air Policing på Island i 2016.

NATO har fleire ganger, mellom anna i det strategiske konseptet frå 2010, slått fast at spreiing av masseøydeleggingsvåpen og ballistisk missilteknologi er ein aukande trussel, og ei av dei største utfordringane alliansen står overfor i åra som kjem. Frå norsk side støttar regjeringa etableringa av eit alliert missilforsvar. Dette vil styrke evna til kollektivt forsvar av medlemslanda. Eit felles missilforsvarssystem er viktig for det framtidige transatlantiske forsvarssamarbeidet og er i samsvar med prinsippet om at tryggleiken skal vere like god for alle medlemslanda. Systemet har no ein mellombels kapasitet som inneber at alliansen har kommando og kontroll over eit avgrensa missilforsvarssystem i Europa. Arbeidet med å identifisere moglege norske bidrag til missilforsvaret til NATO held fram. Ei avgjerd om eventuelle konkrete bidrag vert tatt seinare. Trass i at Russland har vorte invitert til eit samarbeid om missilforsvar, har etableringa av eit alliert ballistisk missilforsvar lenge møtt sterk motstand frå Russland. Men verken Russland, eller andre tredjeland, kan forvente å kunne gripe inn i alliansen sin rett til kollektivt sjølvforsvar.

På toppmøtet i Chicago i 2012 vart den nye strategien for forsvar og avskrekking offentleggjort. Her vart det bekrefta at så lenge det finst kjernevåpen, vil NATO vere ein kjernefysisk allianse. Noreg legg vekt på at NATO må halde på ei truverdig evne til avskrekking, samstundes som det vert arbeidd for å legge grunnlag for ei verd utan kjernevåpen. Alliansen ønsker å få Russland med på ein prosess knytt til gjensidig reduksjon av kortrekkande kjernevåpen. Hittil har det ikkje lykkast å få Russland med på dette.

2.2.4 FN

FN-pakta gir Tryggingsrådet i FN ansvar for å sette i verk kollektive tiltak for å fremme fred og global tryggleik. I tillegg til maktbruk legitimert av folkeretten, er FN den einaste globale instansen som kan legitimere bruk av makt, og den viktigaste arenaen for å søke mellomstatlege løysingar på truslar mot internasjonal fred og tryggleik. For å gjennomføre mandata frå Tryggingsrådet kan FN anten gjennomføre operasjonane sjølv, eller be organisasjonar som NATO, EU, AU eller medlemsland om å gjennomføre dei på vegner av FN. Døme på dette dei seinare åra er NATO sine operasjonar i Afghanistan, Libya og den internasjonale maritime operasjonen for å fjerne dei kjemiske våpna i Syria.

Dei siste ti åra har talet på fredsoperasjonar auka. Med deltaking frå om lag 120 medlemsland leiar FN no 16 fredsbevarande operasjonar. Dei fleste av konfliktane i dag er interne, prega av ein vanskeleg tryggingssituasjon, mange krigførande partar og vald mot sivilbefolkninga. Vern av sivile er derfor ei viktig oppgåve for FN si fredsoperative verksemd. Det krev robuste og velkvalifiserte styrkar, og tett samarbeid med nasjonale styresmakter og frivillige organisasjonar. Stadig fleire FN-leia operasjonar har vorte utrusta med robuste mandat dei seinare åra, der bruk av dødeleg makt for å verne sivile har vorte autorisert. Døme på dette er operasjonane i Mali (United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali – MINUSMA), Sør-Sudan (United Nations Mission in South Sudan – UNMISS) og Den sentralafrikanske republikken (United Nations Mission in Central African Republic – MINUSCA).

Generalsekretæren i FN sette hausten 2014 ned eit høgnivåpanel som i juni 2015 kom med sine anbefalingar til korleis FN sine fredsoperasjonar kan verte betre. Noreg har aktivt støtta panelet sitt arbeid, og panelet sine tilrådingar er godt i tråd med norske posisjonar når det gjeld reform av FN sine fredsoperasjonar. Å sette i verk panelet sine tilrådingar vil vere eit sentralt element i generalsekretæren sin reformagenda i tida framover.

Det er avgjerande at mandata frå Tryggingsrådet i FN er tydelege, i kombinasjon med klar vilje og evne frå medlemslanda til å gjennomføre dei. Dei siste åra har Tryggingsrådet, med referanse til prinsippet om Responsibility to Protect, både vist seg handlekraftig ved å reagere på akutte situasjonar som i Elfenbeinskysten og Libya, men diverre også vist seg ute av stand til å komme til semje om handling i krisa i Syria. Unntaket er semja om å fjerne dei kjemiske våpna i Syria gjennom Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW).

Det er viktig for internasjonal fred og tryggleik at FN lykkast som fredsbevarande organisasjon. Den breie multinasjonale deltakinga i operasjonane gir FN styrke, og det er uheldig at det i første rekke er land frå sør som deltar med styrkar i FN-leia operasjonar. Behovet for spesialiserte einingar er stort, og bidrag frå vestlege land kan gi FN betre føresetnader for å løyse dei komplekse oppgåvene som moderne fredsoperasjonar krev. I dag har Noreg eit etterretningsbidrag i MINUSMA, og i 2016 vil Forsvaret deployere eit C-130J transportfly til denne FN-operasjonen. I tillegg stiller Noreg med militære observatørar og stabsoffiserar i to FN-operasjonar i Afrika, og ein i Midtausten. Noreg har også den militære styrkesjefen for FN-operasjonen United Nations Peace Keeping Force in Cyprus (UNFICYP) på Kypros fram til august 2016. Noreg vil halde fram arbeidet med å styrke den fredsoperative evna til FN, både gjennom ekspertise til arbeidsgrupper og prosjekt, bistand til FN sitt planleggingsapparat, og gjennom samarbeid med land i sør om opplæring og kapasitetsbygging.

2.2.5 EU

Noreg og EU har i stor grad felles tryggingspolitiske interesser, og EU sitt arbeid med tryggings- og forsvarspolitikk (Common Security and Defense Policy, CSDP) er i stadig utvikling. EU har i dei seinare åra, og særleg i samband med Ukraina-krisa, vorte ein stadig viktigare tryggingspolitisk aktør. EU sin høgrepresentant for utanriks- og tryggingspolitikk leiar to sentrale komponentar i den internasjonale verksemda: utanrikspolitikk og krisehandtering.

Med utgangspunkt i felles tryggingspolitiske interesser er det naturleg for Noreg å samarbeide tett med EU for at norske posisjonar og prioriteringar vert tatte omsyn til. Noreg har søkt tilknyting til CSDP dels gjennom avtalar som er inngåtte mellom EU og NATO, dels gjennom bilaterale avtalar mellom Noreg og EU, dels gjennom deltaking i militære og sivile operasjonar, EU sitt forsvarsbyrå (European Defence Agency, EDA) og i EU sine innsatsstyrkar, der norske styrkar vil stå på beredskap i 2015. Noreg har også fått etablert ein tettare tryggingspolitisk dialog med EU.

EU si verksemd innanfor forsvars- og tryggingspolitisk materiellsamarbeid, innanfor forsking, nyskaping og utvikling av europeisk forsvarsindustri har konsekvensar for norsk forsvarspolitikk og forsvarsindustri. Direktivet for forsvarsmateriell og tryggingsanskaffingar har vorte ein del av den indre marknaden, og fell inn under EØS-avtalen. Derfor er direktivet implementert også i Noreg. Samarbeidsavtalen med EDA gir oss høve til å delta aktivt i byrået sine prosjekt og program. Samarbeidet er tett og omfattande, og utviklar seg på fleire nivå, samt gjennom deltaking i EDA sitt styrande organ. Noreg har gjennom si deltaking vorte ein stadig viktigare partnar for EDA.

2.2.6 Russland

I 2008 begynte Russland arbeidet med ei omfattande militærreform. Kjernen i den strukturelle reforma er omlegging frå mobiliseringsforsvar til ståande styrkar og ei styrkt operativ evne. Dei folkerettsstridige handlingane i Ukraina har vist at styresmaktene har både vilje og evne til å bruke militærmakt for å nå nasjonale interesser. Med maktbruken sin har Russland både utfordra stabiliteten i Aust-Europa og skada forholdet til dei vestlege landa. Den russiske militære aktiviteten i nord har i denne perioden vore like omfattande som før, men meir kompleks. I Austersjø-regionen har aktiviteten auka, og Russland har krenkt luftrommet til allierte land i Baltikum. Mellom vestlege allierte er det også ei brei oppfatning av at det no er ein ny normalsituasjon i Austersjøen, der russiske og allierte interesser møtast. Den auka russiske militære aktiviteten set NATO sin og dei nord-europeiske landa sin handlekraft i området på prøve. Austersjøen og Barents-regionen heng nært saman i russisk strategi, og auka spenning i Austersjøen kan få betydning også for Noreg, sjølv om Noreg sine nærområde ikkje på same måte som Austersjøen er del av det russiske styresmakter ser som si legitime interessesfære.

Innanrikspolitikken til president Putin handlar om å bevare sentral politisk og økonomisk kontroll og å hindre at stabiliteten i landet vert trua. Dei grunnleggande makttilhøva i Russland er i aukande grad prega av maktkonsentrasjon rundt den utøvande makta. Ei rekke lover som innskrenkar ytringsfridomen og strammar inn vilkåra for opposisjonskreftene har vorte vedtatt dei siste åra. I sum svekker desse lovene vilkåra for menneskerettane og sivilsamfunnet, og gir tydelege signal til omverda om russiske retningsval og verdiar.

Styresmaktene vil framleis legge vekt på Russland si rolle som stormakt, først og fremst regionalt, men også med interesser utover eigne nærområde. Regionalt har Russland store planar knytte til utviklinga av ein eurasisk union, med Russland sjølv i førarsetet. NATO vert omtala som den største eksterne faren. Overfor dei vestlege demokratia har den aggressive politikken mot Ukraina skapt ein avstand som truleg vil vare ved i mange år framover.

Samstundes er Russland uroleg for utviklinga i Sentral-Asia etter kvart som NATO reduserer innsatsen i Afghanistan. Det var innanfor NATO-Russlandsrådet (NRC) etablert fleire samarbeidsprosjekt som retta seg mot situasjonen i Afghanistan og områda omkring. På grunn av russisk maktbruk overfor Ukraina har NATO stoppa alt praktisk samarbeid under NRC på ubestemt tid. Dette vil ikkje hindre afghansk-russisk samarbeid på ei rekke område, mellom anna for å motverke narkotikasmugling, men eit slikt samarbeid vil ikkje involvere alliansen på noko vis. Russland uroar seg framleis for NATO sine planar for missilforsvar. Russland har varsla ei rekke mottiltak langs grensene mot alliansen på grunn av dette. No har heile denne usemja kommen i skuggen av NATO sine militære tiltak for å vise solidaritet med dei austlege medlemslanda.

Etter mange år med vekst har russisk økonomi svekka seg dei siste åra. Russisk politikk overfor Ukraina og dei etterfølgande økonomiske straffetiltaka har i tillegg lagt stort press på økonomien. Det er også klart at lovnadane om betydeleg betre vilkår for innbyggarane på Krim vil koste den russiske staten mykje pengar. Førebels har russiske styresmakter tydeleg prioritert å føre vidare moderniseringa av det russiske forsvaret, trass i den vanskelege situasjonen for russisk økonomi.

Som del av militærreforma har Russland betra rekkevidda og presisjonen til dei langtrekkande missilane sine. Desse våpna vil sette Russland i stand til å gjennomføre angrep frå store avstandar og med kort varslingstid. Det nye russiske forsvaret har demonstrert evne til kraftsamling av store styrkar på kort tid gjennom konflikten med Ukraina. Dette stadfester at den store organisatoriske reforma er gjennomført, og at endringane har gitt eit meir mobilt og slagkraftig forsvar med god evne til å operere på eige territorium og i nærområda.

Trass i eit forverra forhold mellom Russland og vestlege land, er nordområda i stor grad prega av stabilitet og samarbeid. Noreg og Russland bør ha felles interesse av at nordområda held fram med å vere fredelege. Det er ikkje til å unngå at det forverra politiske klimaet mellom dei vestlege landa og Russland påverkar det bilaterale forholdet mellom Noreg og Russland, men begge partane er opptatte av behovet for å føre eit pragmatisk samarbeid i nordområda vidare. Sjølv om Noreg har suspendert alle planlagde militære bilaterale aktivitetar med Russland ut 2015, vert samarbeidet på viktige område av stor verdi for begge partar skjerma. Dette gjeld sentrale område som søk og redning, grensevakt og kystvakt. Kommunikasjonslinja mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten vert halden open for å unngå potensielle misforståingar og det vil verte gjennomført samtalar om Incidents at Sea-avtalen. Erkjenninga av at Russland er ei regional stormakt med sterke strategiske interesser og kapasitetar i nord, gjer nabolandet til ein særs viktig faktor i norsk tryggings- og forsvarspolitikk. Det er i dag vanskeleg å seie når tilhøvet til Russland igjen vil vere av ein slik karakter at det er føremålstenleg å ta opp att eit breitt bilateralt militært samarbeid. Dette vil krevje endra russisk åtferd. Norsk posisjon vil verte utforma i nær dialog med våre allierte.

2.2.7 Nordområda

Regjeringa sitt fokus på nordområda held fram i 2016. Situasjonen i nord vert vurdert som stabil. Samstundes er tryggings- og forsvarspolitikken eit grunnelement i regjeringa sitt nordområdearbeid. Dei overordna målsettingane knytte til stabilitet og samarbeid ligg fast. Det vert jamleg lansert nye initiativ knytte til utvinning av olje og gass i regionen, men den faktiske utbyggingstakta har hittil gått relativt sakte.

Med minkande havis i Arktis er det aukande kommersiell interesse for transitt gjennom Nordaustpassasjen. Likevel er trafikken framleis avgrensa, og lite tyder på at spådommen om stor kommersiell trafikk vil verte ein realitet. Regjeringa ser positivt på at kommersiell berekraftig aktivitet i nordområda aukar. Dette er i samsvar med norsk nordområdepolitikk.

Arktis og nærområda til Noreg er av sentral militærstrategisk betydning for Russland som baseområde for den russiske kjernefysiske avskrekkings- og gjengjeldingsevna. I løpet av dei siste åra har Russland auka sitt militære nærvær og sin aktivitet i regionen. Regjeringa ser denne aktiviteten i hovudsak som eit uttrykk for russiske stormaktsambisjonar, og ikkje retta mot Noreg spesielt. Russiske militære prioriteringar i nærområda til Noreg vil vere strategisk avskrekking samt å oppretthalde eigen handlefridom og suverenitet. Russland har legitime interesser i nord. Samstundes har Russland sine handlingar i Ukraina skapt betydeleg uvisse om intensjonane deira, også i nordområda. Stormaktsambisjonane til Putin-regimet vil kunne få betydelege konsekvensar for norske nærområde. Dei store anskaffingane i både trening og materiell vil på sikt innebere at Russland vil vere ei mykje meir kapabel militærmakt også i nord.

Noreg sine nærområde er sentrale i russisk militærstrategi som baseområde for den russiske kjernefysiske avskrekkings- og gjengjeldingsevna. Dette gjeld sjø- og luftkomponenten av kjernevåpenstyrken, og sjø- og landbaserte strategiske ballistiske missilar. Prioriteringa av den russiske strategiske ubåtkapasiteten inneber mellom anna ei delvis modernisering av den russiske sjøbaserte avskrekkingsevna. Den sentrale rolla Nord-Atlanteren og Barentshavet spelar i det russiske forsvarskonseptet inneber at det kan bli eit mål for Russland med kontroll over hav- og landområde i norske nærområde i ein situasjon med auka militær spenning ein annan stad. Dette kan vere aktuelt i ein situasjon med auka spenning mellom Russland og NATO i Europa, eller i ein situasjon der verken NATO eller Noreg er ein direkte part i Russland sine konfliktar. Den russiske militære utviklinga er derfor eit viktig moment i den samla vurderinga av tryggings- og forsvarspolitiske utfordringar i Noreg sine nærområde. Samstundes har særleg Kystvakta og Grensevakta eit godt samarbeid med dei russiske motpartane sine. Dette samarbeidet er oppretthalde frå norsk side trass i suspensjonen av det bilaterale militære samarbeidet.

Regjeringa legg vekt på å engasjere nære allierte i nordområda. Dette er eit viktig tema i den tryggingspolitiske dialogen med allierte. Amerikanske styresmakter viser stadig større interesse for utviklinga i nordområda og har ytra ønske om tettare samarbeid. Dette er eit velkome signal og vil verte følgt opp i tida framover.

Det forverra klimaet mellom Russland og dei vestlege landa som vart utløyst av Russland si framferd i Ukraina vil også kunne påverke utviklinga i Noreg sine nærområde. NATO si interesse for og merksemd om nordområda aukar, mellom anna gjennom jamleg militær verksemd knytt til øving og trening, og gjennom nærare samarbeid mellom den nasjonale og allierte kommandostrukturen. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø og den allierte kommandostrukturen skal utviklast vidare i 2016.

Norsk og alliert militært nærvær i nord skal medverke til stabilitet gjennom tilpassa og jamleg militær verksemd, både til øvingsføremål og for å hevde suverenitet og nasjonale rettar. Militært nærvær i form av øving og trening saman med allierte er eit viktig element i dette. Det er viktig at alliansen har kjennskap til den politiske og militære utviklinga i området, og har ei oppdatert situasjonsforståing både om militær og annan relevant aktivitet i regionen.

2.2.8 Nord-europeisk og nordisk forsvarssamarbeid

Regjeringa legg vekt på eit aktivt og omfattande internasjonalt samarbeid som medverkar til tryggleik og stabilitet. Utviklinga i Noreg sin eigen region går i retning av tettare forsvars- og tryggingspolitisk samarbeid. Det er i dag ei tett kopling mellom samarbeid i ramma av det nordiske, det nordisk-baltiske, Nordsjø- og Northern Group-samarbeidet. Sistnemnde er eit uformelt samarbeid som i tillegg til dei nordiske og baltiske landa inkluderer Tyskland, Storbritannia, Nederland og Polen. Slik vert fleire nære allierte tatt med i sentrale spørsmål som vedkjem dei nordiske landa og nærområda.

Fleirnasjonalt forsvarssamarbeid er eit stadig viktigare verkemiddel for å løyse felles og grunnleggande utfordringar i forsvarspolitikken. Eit godt døme er det nordiske forsvarssamarbeidet innanfor ramma av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO), der dei nordiske landa søker ein styrkt operativ effekt gjennom kosteffektive løysingar innanfor trening og øving, operasjonar og utvikling av kapabilitetar. Samarbeidet er styrkt dei siste åra. Sverige og Finland har tatt viktige skritt for auka samarbeid med NATO gjennom signering av vertslandsstøtteavtalar hausten 2014. Dei nordiske forsvarsministrane vart i desember 2013 samde om ein visjon for samarbeidet fram mot 2020 som gir rettleiing og prioritet til så vel militære som politiske aktivitetar dei næraste åra.

Austersjøen er kjerneområde for Sverige, Finland, Danmark, og Baltikum. Den auka militære aktiviteten i regionen pregar både nordisk forsvarssamarbeid, nordisk-baltisk forsvarssamarbeid, og forholdet mellom Russland og NATO i større grad enn tidlegare. Samanhengen mellom Austersjø-regionen og nordområda i russisk militær strategi understrekar behovet for god tryggingspolitisk dialog og samarbeid, både mellom dei nordiske landa, i ei nordisk-baltisk ramme og mellom dei nordiske landa, NATO og EU.

Innanfor NORDEFCO held den tette tryggingspolitiske dialogen fram, også med tema som krisehandtering og beredskap. Det vert arbeidd målretta for auka samarbeid innanfor luftovervaking, etablering av sikre kommunikasjonslinjer, auka effekt av trenings- og øvingssamarbeid, styrking av dei nordiske landa si evne til internasjonal innsats og vidareutvikling av kapabilitets- og materiellsamarbeidet. I 2014 vart styrkepakka for kapasitetsbygging i forsvarssektoren, Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP) oppretta, og eit felles nordisk-baltisk rådgivarlag bidrar som del av NATO si støttepakke til Georgia. Andre døme på aktivitetsnivået i 2015 er signering av den reviderte avtalen til støtte for industrisamarbeid på forsvarsmateriellområdet, nordisk bidrag til FN-operasjonen i Mali, svensk leiing av den nordiske EU-stridsgruppa, kampflyøvinga Arctic Challenge Exercise og tett dialog om den tryggingspolitiske utviklinga i Europa.

Dagens tryggingspolitiske situasjon har ført med seg ei endring i måten dei nordiske landa tenker tryggleik og forsvar på. Regjeringa vil prioritere å føre vidare det nordiske forsvarssamarbeidet på dei områda der føresetnadene for å lykkast er størst. Danmark overtar formannskapet i NORDEFCO i 2016.

2.2.9 Nasjonal operativ ambisjon og alliert operativt nærvær

Noreg skal førebygge krig og truslar ved å ha å ha ei sterk tilknyting til NATO, og samstundes ha eit forsvar med operativ evne til å løyse oppgåvene sine i spekteret frå daglege operasjonar i fred til krigsoperasjonar. Det er ein overordna ambisjon at reaksjonsevna, kvaliteten, uthaldet og evna Forsvaret har til å operere saman med allierte er av ein slik kvalitet at det møter den endra tryggingspolitiske situasjonen. Varslingstida som er lagt til grunn for Forsvaret sin beredskap er kraftig utfordra, og det er ein ambisjon å redusere klartida for prioriterte styrkar.

Forsvaret skal levere eit godt grunnlag til avgjerder om bruk av militære styrkar, gjennom å vere til stades i prioriterte område, og gjennom overvaking av norske område og etterretning i Noreg sine interesseområde. Forsvaret må også vere i stand til å sikre den militære infrastrukturen i fredstid, inkludert forsvar mot cybertruslar. Dette er ein føresetnad for alle oppgåvene Forsvaret skal løyse. Forsvaret er i all hovudsak basert på styrkeoppbygging, og for å handtere dei mest krevjande oppgåvene fordrar det tiltak innanfor personell, materiell og øving og trening for dei fleste einingane. Forsvaret skal vidareutvikle evna til å bygge opp fleire einingar samstundes.

Forsvaret skal kunne gjennomføre høgintensive fellesoperative krigsoperasjonar. Denne evna vil i seg sjølv bidra til avskrekking. Samstundes med nasjonale operasjonar, må Forsvaret også kunne sikre mottak av allierte forsterkningar, dersom det skulle vere behov for det. Om allierte styrkar skal utføre operasjonar i Noreg, må Forsvaret kunne operere vidare saman med desse. Ein slik ambisjon krev førebuing innanfor planverk, infrastruktur og øving, samstundes med beredskapsklare einingar som har ei relevant klartid. Noreg har vore sterkt delaktig i oppdateringa av planverket i NATO for forsvar av Noreg, og samstundes oppdatert det nasjonale planverket.

Norske styrkar skal vere tilgjengelege for internasjonale operasjonar fordi norsk tryggleik og norske interesser er avhengige av internasjonal fred og stabilitet. Regjeringa vil prioritere å føre dei norske bidraga til fred og stabilitet vidare for å støtte det internasjonale samfunnet sitt bidrag til fred og stabilitet, og for å styrke NATO sin operative evne og relevans. Bidrag til internasjonale operasjonar vert vurderte opp mot dei gjeldande nasjonale beredskapskrava.

Alliert øving og trening i Noreg er viktig og bidrar, utover auka operativ evne hos allierte, til at norske og allierte styrkar kan operere saman på ein god måte. Noreg har lang tradisjon for å tilby allierte operativ øving og trening på norsk område. Det er eit nasjonalt ansvar å halde ved like infrastruktur og installasjonar som legg til rette for dette, og sjå dette i samanheng med allierte forsterkningar i krise og væpna konflikt. Det er viktig at våre næraste allierte kjenner tilhøva og utfordringane i nordområda. Dette fører til auka merksemd i alliansen og gjer at allierte kan vere betre førebudde på å yte støtte i ei krise. Sentralt står det amerikanske førehandslagra utstyret i Trøndelag. Det er viktig for Noreg at allierte finn det kostnadssvarande å gjennomføre øving og trening her, ikkje minst i Nord-Noreg. Det er venta stor internasjonal deltaking på vinterøvinga i 2016 og ikkje minst på NATO si høgprofiløving, som Noreg er vertskap for i 2018.

2.2.10 Internasjonale operasjonar og verksemd

Den internasjonale utviklinga indikerer at det framleis vil vere eit stort behov for internasjonal innsats for fred og tryggleik i lang tid framover, både i form av internasjonale operasjonar og kapasitetsbygging. Det er i norsk interesse å bidra til å oppretthalde internasjonal fred og tryggleik. Vi bør i størst mogleg grad søke samarbeid med nære allierte og utvalde partnarar når vi bidrar internasjonalt.

Forsvaret har gjennom mange år hatt eit høgt nivå på deltakinga i internasjonale operasjonar. Dei siste åra har den samla innsatsen vorte redusert, spesielt sett saman med den pågåande nedtrappinga i Afghanistan. Samstundes er norske bidrag i dag lokalisert på fleire stader i utlandet enn tidlegare, med relativt mange og små bidrag. Dette gjer oppdraga krevjande å følge opp og belastar felleskapasitetane i Forsvaret tungt. Det er særleg evna til uthald og til vedlikehald over tid som er under press, samt nisjekapasitetar som til dømes samband og logistikk.

I Afghanistan er NATO-operasjonen Resolute Support Mission (RSM) forventa avslutta i 2016 dersom situasjonen tillèt det. RSM vert erstatta av Enduring Partnership. Den norske innsatsen er framleis konsentrert rundt ei spesialstyrkeeining som har som mål å bygge kapasitet ved det afghanske spesialpolitiet og spesialpolitidirektoratet. Samstundes bidrar Noreg med instruktørar til den internasjonale koalisjonen som bidrar i kampen mot terrorgruppa ISIL i Irak. Engasjementet, lokalisert i Erbil og Bagdad, er no det største internasjonale militære bidraget frå Noreg. Dessutan vil Noreg auke deltakinga i Mali gjennom å bidra til EU-operasjonen European Union Training Mission (EUTM), i tillegg til å vidareføre og auke deltakinga i FN-operasjonen MINUSMA. Dei andre FN-operasjonane der Noreg deltar, i Sør-Sudan, i Midtausten og på Kypros, vert førte vidare på same nivå som i dag. Det same gjeld deltakinga i operasjonen Multinational Force and Observers (MFO) på Sinai.

Reformtiltak innanfor tryggleikssektoren på Vest-Balkan har vore eit satsingsområde gjennom fleire år, og forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR) er ein viktig del av forsvarssektoren si internasjonale verksemd. Målsettinga for støtta er å styrke demokratisk styresett og sivil kontroll med dei væpna styrkane, og å betre evna til militær deltaking i fleirnasjonale fredsoperasjonar. Tiltaka skjer mellom anna gjennom reform av militær utdanning, omskolering av personell, regionalt samarbeid, kapasitetsbygging og administrasjonsreform. Assistanse til naudsynte reformer er eit tryggingspolitisk verkty som fremmer internasjonal stabilitet, og som legg til rette for varig fred og tryggleik i tidlegare konfliktområde.

Det er oppnådd gode resultat med FSSR-innsatsen over ein lengre periode. Innsatsen har primært vore retta mot NATO-partnarlanda på Vest-Balkan, samt Georgia og Ukraina, og mot regionalt samarbeid i Aust-Afrika. Forsvarssamarbeidet med Ukraina og Georgia vert regulert i årlege tiltaksplanar. Dei nordiske og baltiske landa har vedtatt å samordne FSSR-støtta si og å fremme ho gjennom NATO, EU og FN. Dette gir synergi og sikrar best mogleg politisk støtte for innsatsen og betrar utsiktene til best mogleg verknad hos mottakarlanda.

2.2.11 Gjensidig sivilt-militært samarbeid innanfor totalforsvaret

Gjensidig sivilt-militært samarbeid innanfor totalforsvarsordninga er ein føresetnad for å kunne nytte samfunnets ressursar best mogleg for å vareta norsk stats- og samfunnstryggleik. Forsvaret sitt gjensidige samarbeid med sivile aktørar femner vidt. Det omfattar både kontinuerleg og meir ad-hoc-prega samarbeid. Døme på det første er sivilt retta verksemd innanfor mellom anna Kystvakta, Grensevakta, Etterretningstenesta og Garden. Døme på det andre er militær bistand etter førespurnad frå sivile styresmakter ved ulykker, kriser, naturkatastrofar og terroranslag. Støtte frå det sivile samfunnet til Forsvaret i tryggingspolitisk krise og krig er framleis ein viktig del av totalforsvarskonseptet.

Det er avgjerande at relevante aktørar både i sivil og militær sektor har god kunnskap om gjeldande ordningar og mekanismar innanfor totalforsvaret for å vere i stand til å samarbeide på best mogleg måte. Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ga derfor i samarbeid ut publikasjonen «Støtte og samarbeid» i april 2015. «Støtte og samarbeid» gir ei framstilling av korleis totalforsvaret er organisert og fungerer i dag.

Alle ressursane i Forsvaret er i utgangspunktet tilgjengelege for å støtte politiet og andre sivile styresmakter ved behov i krisesituasjonar. Støtta må vere innanfor rammene av bistandsinstruksen. Det er i tida etter terrorhandlingane 22. juli 2011 sett i verk ei rekke tiltak i forsvarssektoren for å betre evna til å støtte sivil krisehandtering. Mellom anna er det etablert permanent helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss, som også kan støtte politiet, med responstid redusert til ein time. Marinejegerkommandoen er sett på nasjonal kontraterrorberedskap, i tillegg til Forsvarets spesialkommando, som allereie stod på slik beredskap. Tiltak er sette i verk for å styrke Heimevernet si evne til objektsikring. Det er lagt auka vekt på målretta øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, og samarbeidet mellom Politiets tryggingsteneste (PST) og Etterretningstenesta er styrkt gjennom vidareutvikling av Felles kontraterrorsenter.

I 2016 vil regjeringa utvikle det gjensidige sivil-militære samarbeidet gjennom dialog, planlegging og øvingar. Eit breitt samarbeid, med tidleg involvering og god gjensidig kjennskap til behov og kapasitetar på begge sider, er ein føresetnad for god beredskap. Forsvaret skal vidareutvikle evna til å støtte sivile styresmakter. Regjeringa vil vidareutvikle det felles kontraterrorsenteret og sikre betre informasjonsutveksling mellom Etterretningstenesta og PST. Forsvarssektoren skal også medverke til å etablere Forsvaret sitt system for gradert samband i andre departement og underlagte etatar. På bakgrunn av tilrådingar frå ei prosjektgruppe er ei rekke departement ansvarlege for å gjennomføre ei oppdatering av sivil-militære ordningar innanfor sin sektor. Regjeringa sluttførte vesentlege delar av dette arbeidet i 2015, men enkelte tiltak vil det verte arbeidd vidare med i 2016.

Det sivil-militære samarbeidet må fungere godt. Sivil støtte er heilt naudsynt for å oppretthalde og vidareutvikle relevant forsvarsevne innanfor realistiske økonomiske rammer. Forsvaret sitt fortløpande behov for sivil støtte vert i dag i hovudsak varetatt gjennom kommersielle kontraktar, sjølv om ein framleis kan nytte rekvisisjon i medhald av beredskapslovene. Forsvaret inngjekk i 2015 ein større beredskapskontrakt med Wilhelmsen-gruppa. Denne avtalen kan verte retningsgivande for det vidare beredskapsarbeidet. Støtta frå det sivile samfunnet må, saman med Forsvaret sine kapasitetar kunne støtte opp under heile den nasjonale styrkestrukturen samstundes. Som del av oppdateringane i NATO og Forsvaret av forsvarsplanar for Noreg vil det også i 2016 verte prioritert å konkretisere behovet Forsvaret har for sivil støtte, samt å gjennomgå avtalar for dette.

2.3 Avslutting

Dei tryggingspolitiske utfordringane speglar ei global politisk utvikling med stort konfliktpotensial, og der kriser kan dukke opp på kort varsel. Dette gjeld ikkje berre i andre delar av verda, men i høgste grad også i NATO sitt nærområde. Stormakter med autoritære trekk set vestlege demokratiske interesser og verdiar under press, og aukar betydninga av arbeidet for ein verdsorden basert på folkeretten og menneskerettane. For Noreg styrker det betydninga av NATO som den fremste garantisten for norsk tryggleik, men det set også krav til auka norsk forsvarsevne. I 2016 vil regjeringa legge til rette for å styrke Forsvaret si operative evne. I dei kommande åra er ambisjonen å betre Forsvaret si reaksjonsevne, kampkraft og uthaldsevne. Dette vil krevje store ressursar, og det vil derfor vere naudsynt å gjere ei vurdering av korleis ein kan følge dette opp i ulike delar av strukturen.

Ei utvikling der stormakter set folkeretten til side vil vere særleg utfordrande for små land, og aukar behovet for fleirnasjonalt samarbeid. Her heime er det også utfordringar, særleg knytte til samfunnstryggleiken og oppgåver i nordområda, som i all hovudsak må løysast nasjonalt. Den viktigaste oppgåva til Forsvaret er å forsvare Noreg i ei alliert ramme mot ekstern aggresjon eller press, og dagens tryggingspolitiske situasjon understrekar kor viktig det er å styrke Forsvaret si operative evne, og å styrke NATO sitt kollektive forsvar. Samstundes skal Noreg oppretthalde evna til å bidra internasjonalt til freds- og stabiliseringsoperasjonar.

3 Rapport for verksemda 2014

3.1 Forsvarsdepartementet

2014 var det andre året i langtidsplanen for forsvarssektoren «Et forsvar for vår tid» for perioden 2013–2016. Regjeringa følgde i 2014 opp gjeldande langtidsplan for forsvarssektoren for 2013–2016 i samsvar med Stortinget sitt vedtak.

Hovudprioriteringane i 2014 var:

• styrke den operative evna i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet,

• styrke investeringane i forsvarssektoren og særskilt arbeidet med hovudleveransen av nye kampfly,

• styrke forsvarssektoren si evne til å støtte det sivile samfunnet og bidra til samfunnstryggleik,

• styrke evna til å bidra til IKT-tryggleiken på tvers av samfunnssektorane,

• styrke veteransatsinga,

• starte realiseringa av målsettingane i kompetansereforma og førebu innføring av allmenn verneplikt, og

• sluttføre omlegginga av Noreg sine militære bidrag i Afghanistan.

Samarbeid om samfunnstryggleik

Det har også i 2014 vore lagt stor vekt på å utvikle evna i forsvarssektoren til å støtte sivile styresmakter i arbeidet med samfunnstryggleik. Dette har i stor grad vore ei vidareføring av prosessen med å følge opp erfaringane frå handteringa av terrorhandlingane 22. juli 2011. Arbeidet har vore forankra mellom anna i Stortinget si behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», Innst. 426 S (2012–2013) til Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet» og Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013) «Terrorberedskap – Oppfølging av NOU 2012: 14». Desse dokumenta, saman med regjeringsplattforma, har lagt premissar og rammer for den vidare utviklinga av Forsvaret si støtte til samfunnstryggleiken.

Felles kontraterrorsenter med bemanning frå Politiets tryggingsteneste (PST) og Etterretningstenesta vart vidareutvikla i 2014, og dette har ført til ei raskare og smidigare utveksling av informasjon mellom dei to tenestene på kontraterrorfeltet.

Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet samarbeidde om å effektivisere gjeldande prosedyrar ved politiets førespurnader om handhevingsbistand, jf. bistandsinstruksen. Ein forbetra mal for slike førespurnader vart tatt i bruk frå 1. oktober, etter å ha vore prøvd ut mellom anna under kontraterrorøvinga Gemini. Malen har vore brukt i fleire øvingar og reelle saker, og erfaringane er gode. Dei to departementa har i 2014 halde fram arbeidet med å lovfeste Forsvaret sin bistand til politiet.

Det vart gjennom året lagt vekt på målretta trenings- og øvingssamarbeid mellom Forsvaret og politiet, samt mellom Forsvaret og andre sivile styresmakter. Heimevernet og politidistrikta arbeidde med å følge opp krav til informasjonsutveksling og felles planlegging og øving, slik dette er pålagt i instruks om sikring og vern av objekt, fastsett i august 2012.

Helikopterberedskapen med fire Bell 412-helikopter på to timars beredskap, to på Rygge og to på Bardufoss, vart vidareført i 2014. Helikoptra på Rygge kan på førespurnad yte handhevingsbistand til politiet. Dette inneber at dei aktivt kan støtte politiet i skarpe oppdrag, i tillegg til transportstøtte. Helikoptra på Bardufoss kan på førespurnad yte alminneleg bistand til politiet, som inneber at dei kan støtte med transport til politiet i sikkert område.

Både Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK) har også i 2014 stått på nasjonal beredskap, slik at dei på førespurnad kan støtte politiet i løysinga av kontraterroroppgåver.

I nært samarbeid med helsemyndigheitene etablerte Forsvaret i 2014 beredskap med eit C-130J transportfly for å kunne transportere ebola-smitta pasientar. Denne kapasiteten gav ein ekstra tryggleik for norsk personell som arbeidde med ebola-krisa i Afrika.

Justis- og beredskapsdepartementet, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet, sette ned ei arbeidsgruppe for å utarbeide ein moglegheitsstudie for eit eller fleire øvings- og kompetansesenter for beredskapsaktørar. Studien gjaldt primært sivile aktørar, men Forsvaret deltok i arbeidsgruppa sidan den også skulle vurdere sivil-militære forhold.

Arbeidet med å utvikle ein nasjonal strategi for beredskap knytt til hendingar med kjemiske (C), biologiske (B), radioaktive (R) og nukleære midlar (N) (CBRN) heldt fram i 2014. Dette er eit samarbeid mellom etatar i justissektoren, helsesektoren og forsvarssektoren.

Samarbeidet i NATO

Arbeidet med den vidare utviklinga av alliansen vart i 2014 prega av førebuingane til toppmøtet i Wales, med krisa i Ukraina og den økonomiske krisa i mange medlemsland som eit viktig bakteppe. I 2014 vart det lagt vekt på å styrke alliansen si evne til avskrekking og kollektivt forsvar, inkludert styrkt evne til planlegging for krise og krig på eige territorium. Utvikling av moderne militære kapasitetar og styrkt partnarskap vart ein viktig del av dette. Arbeidet med å styrke det transatlantiske samhaldet vart intensivert, med fokus på byrdefordelinga mellom USA og Europa og behovet for eit meir effektivt europeisk forsvar.

På toppmøtet i Wales i 2014 vart det vedtatt ei rekke tiltak for å styrke alliansen si forsvarsevne og ei omstilling av NATO som bidrar til at alliansen tilpassar seg ein endra tryggingspolitisk situasjon i Europa og i nærområda til alliansen. Omstillinga er viktig for å bevare truverdet og forsvarsevna til alliansen. Det viktigaste vedtaket frå toppmøtet var ein handlingsplan for auka beredskap og reaksjonsevne – den såkalla Readiness Action Plan (RAP). Handlingsplanen vektlegg styrking av den første hovudoppgåva til NATO, nemleg kollektivt forsvar.

Som ein del av handlingsplanen vart eit forsterka konsept for NATO sin hurtigreaksjonsstyrke, NATO Response Force (NRF), vedtatt. Det skal mellom anna utviklast ein ny hurtigreaksjonstyrke som ein del av NRF. Styrken går under namnet Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), som skal kunne rykke ut ved behov på svært kort varsel. Noreg tok, saman med Tyskland og Nederland, på seg å etablere ein pilot-hurtigreaksjonsstyrke i 2015 som ledd i utviklinga av NRF.

Toppmøtet vedtok vidareføring av såkalla Assurance Measures, som er roande tiltak overfor medlemslanda langs NATO sin austlege grense og avskrekking overfor Russland. Tiltaka inkluderer nærvær gjennom auka øving og trening i dei austlege medlemslanda og rotasjon av deployerte land-, sjø- og luftstyrkar.

Vidare bekrefta toppmøtet det nære transatlantiske tryggings- og forsvarssamarbeidet gjennom ei eiga transatlantisk erklæring, og at samarbeidet skal styrkast. Medlemslanda i NATO vart på toppmøtet samde om å snu den negative utviklinga i forsvarsbudsjetta. Vidare slutta medlemslanda seg til den langsiktige målsettinga om å bevege seg i retning av å bruke minimum 2 pst. av brutto nasjonalproduktet på forsvar innan ein tiårsperiode og at minimum 20 pst. av forsvarsbudsjetta skal brukast på investeringar.

Eit viktig arbeid i 2014 var den vidare utviklinga av auka alliert trening og øving, mellom anna gjennom det såkalla Connected Forces Initiative og som del av handlingsplanen (RAP). Dette skal bidra til at alliansen kan ta vare på og vidareutvikle operativt samvirke mellom allierte og med partnarar. I tillegg skal det bidra til auka beredskap og reaksjonsevne, samt evne til hurtig forsterking av alle delar av alliansen.

I 2014 har medlemslanda i alliansen også lagt vekt på styrking av fleirnasjonalt samarbeid om nye kapasitetar og om å auke evna til operativt samvirke. Det såkalla Framework Nations Concept i NATO, og Storbritannia sitt initiativ for eit fleirnasjonalt operativt samarbeid i den såkalla Joint Expeditionary Force, er viktige i denne samanhengen.

Alliansen arbeidde vidare med å styrke kontakt og samarbeid med viktige partnarland og andre internasjonale organisasjonar som EU, FN og Den afrikanske unionen (AU).

Nordisk samarbeid

Noreg hadde i 2014 formannsskapet i det nordiske forsvarssamarbeidet – Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Samarbeidsområde som vart vektlagt dette året var mellom anna ein styrkt dialog om tryggingspolitikk og beredskapsplanlegging, ei styrking av dei nordiske landa si evne til å bidra i internasjonale militære operasjonar, samt eit styrkt samarbeid om kapasitetsbygging og forsvarsretta tryggleikssektorreform. Eit styrkt samarbeid om offentleg-private partnarskap var eit prioritert område i 2014, der det vart lagt til rette for erfaringsutveksling mellom dei nordiske landa.

Det nordiske samarbeidet om militære kapabilitetar heldt fram. Samarbeidet har som føremål å styrke nasjonal kapasitet, samt å betre ressursutnyttinga og evna til samvirke mellom dei nordiske landa sine forsvar.

I 2014 vedtok dei nordiske forsvarsministrane å opprette ein styrkepakke med felles rådgjevarlag som vil kunne nyttast av NATO, EU og FN for kapasitetsbygging i forsvarssektoren. Estland, Latvia og Litauen slutta seg til initiativet som fekk namnet Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP). Ei rekke aktivitetar i det nordiske forsvarssamarbeidet er no opne for deltaking frå dei baltiske landa. Dette gjeld på område som kommunikasjon, cyberforsvar, trening og øving. Det nordisk-baltiske forsvarssamarbeidet vart såleis styrkt i 2014.

Det har i perioden vore nordisk samarbeid innanfor ei rekke internasjonale operasjonar og fleirnasjonale aktivitetar. Noreg, Danmark, Sverige og Finland har støtta FN med uttransportering av kjemiske stridsmiddel frå Syria. Landa har også deltatt i EU- og FN-operasjonar i Mali.

Støtte til AU heldt fram og er eit godt døme på verdien av det nordiske samarbeidet. Dei nordiske landa har gitt råd og finansiell støtte til opprettinga av den aust-afrikanske innsatsstyrken East African Standby Force (EASF), som har hovudsete i Kenya og omfattar fleire land i regionen. ESAF skal kunne handtere kriser på det afrikanske kontinentet. AU har erklært innsatsstyrken fullt operativ i 2015. Styrken skal kunne brukast for fredsoperasjonar i Afrika, og vil utgjere ein viktig reiskap for AU i deira målsetting om å fremme tryggleik i Afrika.

Samarbeid med Russland

Det bilaterale militære samarbeidet mellom Russland og Noreg har sidan den kalde krigen var over vore ein viktig del av den politiske målsettinga om å bidra til eit ope, føreseieleg og gjensidig tillitsfullt forhold mellom Noreg og Russland. På grunn av Russland sitt militære inngrep i Ukraina og den folkerettsstridige annekteringa av Krim, innstilte regjeringa alle planlagde bilaterale militære aktivitetar med Russland til utgangen av 2015. Det vart samstundes lagt til grunn at samvirket med Russland på område som er av essensiell betyding vert vidareført. Dette gjeld samvirket innanfor kystvakt, grensevakt, den opne linja mellom dei operative hovudkvartera til Forsvaret og Nordflåten, samarbeid om søk og redning og vidareføring av mekanismane i Incidents at Sea-avtalen. Det vart lagt til grunn at å ta opp att det militære samvirket med Russland, vil vere avhengig av vidare russiske handlingar og det generelle forholdet mellom Russland og Vesten. Norsk posisjon her vil verte utforma i nær dialog med våre allierte.

Det operative samvirket innanfor dei områda som Noreg har ei eigeninteresse av å vidareføre fungerer tilfredsstillande. Den norske forsvarsattacheen i Moskva har likevel, på same måten som forsvarsattacheane frå fleire allierte land, vorte pålagt restriksjonar for deltaking på arrangement i regi av det russiske forsvarsdepartementet. Frå norsk side har vi ikkje pålagt den russiske forsvarsattacheen tilsvarande restriksjonar.

Personellområdet

Reforma knytt til personell og kompetanse for forsvarssektoren var i 2014 eit høgt prioritert arbeid. Arbeidet med kompetansereforma er ei strategisk satsing som vil halde fram i fleire år. For betre å ivareta heile sektoren sitt framtidige kompetansebehov og realisere måla i kompetansemeldinga, vart det i 2014 utvikla ein HR-strategi for heile forsvarssektoren. Strategien set felles mål og retning for både det korte og det langsiktige arbeidet innanfor personell og kompetanse, og skal også legge til rette for meir einskaplege og hensiktsmessige styringsprosessar.

Det største prosjektet i reforma var utreiing av nye personal- og befalsordningar. Ein viser i denne samanheng til Prop. 111 S (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen)».

Haldningar, etikk og leiing (HEL)

Etisk råd for forsvarssektoren vart omorganisert i 2014 og sekretærstillinga vart styrkt. Mellom anna publiserte rådet artiklar om openheit, dekorasjonspolitikk og ubemanna luftfarty.

Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS) vart oppretta av Forsvarsdepartementet i 2012 og vart operativt frå 2013. Målet med senteret er å fremme integritet og godt styresett i forsvarssektoren i Noreg og NATO. SIFS samarbeider med norsk forsvarssektor om å bygge kompetanse og auke bevisstheit rundt integritet og anti-korrupsjon. Senteret har også ei sentral rolle i NATO sitt integritetsprogram Building Integrity, og i 2013 vart senteret peika ut som kompetansesenteret i NATO for fagdisiplinen integritetsbygging. I 2014 gjennomførte senteret sin første internasjonale konferanse på vegner av NATO. I tillegg vart det gjennomført eit internasjonalt integritetsbyggingskurs, der utarbeiding av integritetsplanar i forsvarssektoren var tema.

Kvinner, fred og tryggleik

I 2014 vart det sett i gang eit arbeid for å lage ein ny handlingsplan for kvinner, fred og trykkleik, for lansering i 2015. Planen er eigd av dei fire departementa Utanriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Handlingsplanen er delt inn i fire hovudområde med konkrete mål og tiltak for nasjonal oppfølging av resolusjon 1325 frå Tryggingsrådet i FN, og Forsvarsdepartementet har eigarskap til fleire av tiltaka i planen, hovudsakleg innanfor området internasjonale operasjoner. Forsvaret har i fleire år arbeidd med å implementere aktivitetar som inkluderer eit kjønnsperspektiv i planlegging, gjennomføring og evaluering av operasjonar, og handlingsplanen fører vidare og styrker Forsvaret sin innsats.

Vernepliktsutvalet

Utgreiingsutvalet for modernisering og utvikling av vernepliktsordninga går gjennom dei fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige aspekta ved verneplikta, og vil gi tilråding om ei framtidig innretning for den allmenne verneplikta.

Arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren

Arbeidet med ein ny langtidsplan for forsvarssektoren vart sett i gang i 2014. Regjeringa tar sikte på å fremme ein langtidsproposisjon for Stortinget våren 2016. Planen vil bygge på det kontinuerlege utviklingsarbeidet i departementet og dessutan ei rekke analysar og utgreiingar som regjeringa initierte i 2014. For å belyse status internt i forsvarssektoren, og endringsbehov i høve til omverda generelt og den tryggingspolitiske utviklinga spesielt, vart det gjennomført ein strategisk grunnlagsanalyse. Etterretningstenesta, Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) var viktige bidragsytarar i dette arbeidet, som viser at det i Forsvaret er ein ubalanse mellom tilgangen på ressursar og storleiken på og ambisjonsnivået for strukturen. På toppen av dette er det behov for å styrke Forsvaret i lys av den endra tryggingspolitiske situasjonen. Regjeringa har gitt forsvarssjefen i oppdrag å fremme eit fagmilitært råd til korleis Forsvaret skal kunne møte desse utfordringane. Rådet vil verte offentleggjort 1. oktober 2015.

Parallelt bad regjeringa om eit tryggleiksfagleg råd frå NSM. Oppdraget vart utforma i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet. Rådet skal mellom anna omfatte ei vurdering av trendar innanfor personell-, informasjons- og objekttryggleik, samt ei vurdering av korleis utviklinga innanfor desse områda påverkar forsvarssektoren og sivil sektor. Som del av rådet skal NSM gi tilråding om tiltak for å sikre tilfredsstillande førebyggande tryggleik, inkludert tiltak for tilstrekkeleg beredskap på tryggingsområdet. NSM skal også gi ei tilråding om utviklinga av eige ansvarsområde og organisasjon i den kommande langtidsplanperioden.

Ei uavhengig gruppe beståande av ekspertar innanfor forsvars- og tryggingspolitikk vart i desember 2014 gitt i oppdrag å greie ut Forsvaret sine føresetnader for å kunne løyse dei mest krevjande oppgåvene sine knytt til tryggingspolitisk krise og krig.

Det er viktig for regjeringa at forsvarssektoren sørger for ei mest mogleg effektiv utnytting av ressursane. For å gi fornya energi til arbeidet med effektivisering i sektoren, initierte regjeringa i 2014 eit prosjekt støtta av McKinsey & Company Inc. for å identifisere, kvantifisere og skildre potensialet for ytterlegare modernisering og effektivisering av utvalde funksjonar i sektoren. Som ein del av arbeidet vart forsvarssektoren samanlikna med same sektor i utvalde nasjonar og med andre relevante aktørar med likearta forvaltningsverksemd.

3.2 Økonomiske rammer

Stortinget vedtok ei utgiftsramme for forsvarsbudsjettet for 2014 på 43 029,1 mill. kroner. Endringar gjennom året gjorde at budsjettet vart auka til 44 373,6 mill. kroner, det vil seie ein auke på 1 344,5 mill. kroner.

I denne auken låg mellom anna ei tilleggsløyving på 200 mill. kroner til gjennomføring av utviklingsløpet for Joint Strike Missile trinn 3. Vidare vart det i revidert nasjonalbudsjett 2014 mellom anna løyvd 106,0 mill. kroner til den særskilte kompensasjonsordninga for veteranar med psykiske belastningsskader som følge av deltaking i internasjonale operasjonar, 84,0 mill. kroner til operasjon Removal of Chemical Agents in Syria (RECSYR) og 23 mill. kroner til operasjon United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS). For handtering av terrortrusselen mot Noreg og skogbrannar vart det løyvd 8,7 mill. kroner. I tillegg til dette kom lønns- og soldatkompensasjon på 403,6 mill. kroner og auka inntekter på 391,7 mill. kroner.

Endringar i løyvinga er vist i detalj i tabell 3.1 Endringar i løyvinga 2014.

Utover desse endringane hadde forsvarssektoren til disposisjon overførte midlar frå 2013 på til saman 3 823,3 mill. kroner.

3.3 Måloppnåing i Forsvaret

3.3.1 Leveransar

Forsvaret si evne til å utgjere ein krigsførebyggande terskel er ein av hovudprioritetane i Prop.73 S (2011–2012). Etter ein periode der fokus på operasjonar i utlandet og daglege nasjonale operasjonar har hatt noko høgare prioritet framfor arbeid med beredskap for krise og krig, har den internasjonale utviklinga i 2014 medført behov for å fokusere på Forsvaret si evne til å løyse dei mest krevjande oppgåvene for tryggingspolitiske kriser og krig.

Forsvaret sitt rasjonale er todelt. Først og fremst skal Forsvaret bidra til fred og stabilitet gjennom å utgjere ein krigsførebyggande terskel, men om naudsynt må Forsvaret kunne bruke makt for å oppretthalde dei tryggingspolitiske målsettingane våre. NATO er grunnpilaren i Noreg sin tryggleik, og ein må sjå forsvaret av landet i eit allianseperspektiv. Likevel er det eit stort ansvar som ligg på nasjonale ressursar, og vurderingar av operativ evne dei seinare åra har vist at Forsvaret si reaksjonsevne, evne til samtidig styrkeoppbygging og evne til å halde ut over tid er for dårleg. Desse utfordringane har bygd seg opp over mange år, og fleire tiltak er no sette i gang for å betre situasjonen.

Forsvarssjefen har levert ein grundig årsrapport for 2014, som inneheld vurderingar av leveransane til Forsvaret. Forsvaret gir stadig meir open informasjon. Regjeringa ønsker, og har og bidrege til å teikne, eit ærleg bilde av utfordringane. Den gjensidige tilliten mellom Forsvaret og befolkninga vert styrkt med openheit, også om forhold som kan vere negative. Forsvarsviljen er sterk i Noreg, og tillit og respekt heng nøye saman med openheit.

Eit gjennomgåande trekk i 2014 har vore at Forsvaret har brukt styrkane sine til å løyse dei daglege oppgåvene på ein god måte. For å løyse desse oppgåvene har Forsvaret styrkar som anten er ståande eller har kort klartid. Forsvaret har i 2014 hatt fokus på å redusere klartida for dei einingane som ikkje til dagleg løyser operative oppgåver. For dei mest krevjande oppgåvene er Forsvaret basert på styrkeoppbygging. Det betyr at ei rekke oppgåver må gjerast i den klartida som er sett til den einskilde eininga, til dømes utdanning, trening, vedlikehald og innkalling av mannskap. Med bakgrunn i det tryggingspolitiske bildet har året 2014 vist at strukturen ikkje er robust nok til å støtte daglege operasjonar samtidig med styrkeoppbygging av heile strukturen. For å vere i stand til å gjennomføre krevjande militær aktivitet er ein avhengig av planverk. Forsvaret og Forsvarsdepartementet har i 2014 komne langt i arbeidet med nasjonalt planverk både for styrkeoppbygging og nasjonale forsvarsoperasjonar som er avstemt med planverket til NATO.

Forsvarsdepartementet si vurdering av operativ evne i 2014 er i samsvar med forsvarssjefens vurdering. Generelt er Forsvaret si evne til å løyse oppgåver i den lågare delen av krisespekteret «mykje god» til «god». I krig og den høgare delen av krisespekteret er evna «mindre god». Forsvarsdepartementet la vekt på at vurderinga av operativ evne for 2014 skulle vere så nøktern og realistisk som mogleg, og auka merksemd om beredskapsspørsmål og operative forhold generelt har også gitt betre innsikt i svakheitene. Desse forholda vært reflekterte i tabellen.

Operasjonar og dagleg verksemd nasjonalt

Forsvaret leverer godt innanfor etterretningsteneste og internasjonale operasjonar. Daglege operasjonar, inkludert støtte til det sivile samfunnet, vert godt utførde. Aldrande materiell utfordrar likevel evna til å gjennomføre leveransane. Til dømes har sprekkdanningar ført til mellombels redusert tilgang på F-16 til operativ verksemd og trening/øving. Dei delane av Forsvaret som kontinuerleg vert brukte i operasjonar og operativ verksemd heime og ute, er i sum særs godt kvalifiserte og leverer godt.

Forsvaret skal sikre eit godt grunnlag for nasjonale politiske og militære avgjerder. Difor vert norsk territorium og norske jurisdiksjonsområde overvaka kontinuerleg, og med prioritet til nordområda. Forsvaret samarbeider også med andre statlege etatar, noko som medverkar til betre situasjonsoversikt og ein meir kosteffektiv bruk av ressursane. Evna til overvaking av norske land-, sjø- og luftområde vart vurdert som god.

Det er utfordrande å kombinere dei pågåande og gode leveransane med vedlikehaldet av eit robust forsvar og ei vedvarande evne til å gjennomføre operasjonar i krise og krig. Spesielt har kombinasjonen vore utfordrande for støttestrukturen til Forsvaret. Det vil for desse einingane vere krevjande å støtte styrkeoppbygging samstundes med pågåande operasjonar.

Personellet til Forsvaret er svært kompetent, men personellsituasjonen er i nokre einingar prega av for låg bemanning av personell med kritisk kompetanse. Utfordringane er aller mest synlege i personellgrupper med ansvar for å stille fly og farty klare for trening og operasjonar.

Noreg har eit godt forsvar med høg kvalitet som i lengre tid har prioritert styrkar med kort reaksjonstid og dei daglege nasjonale og internasjonale operasjonane. Dette har gått utover evna til vedvarande operasjonar i krise og krig.

Hæren vart styrkt gjennom ei ekstraordinær auka løyving på 55 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2014. Pengane er frigjorde midlar i samband med nedtrappinga i Afghanistan, og vart omdisponerte tidligare enn planlagt for å vidareutvikle Hæren og auke den operative evna i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Hæren løyser sine oppdrag på land, sikrar verdiar og beskyttar folk i Noreg og i internasjonale konfliktområde. Brigade Nord er kjernen i Hæren, og under Cold Response 2014 øvde brigaden samla, og saman med utanlandske styrkar. I 2014 deltok også brigaden med styrkar på fleire internasjonale øvingar, mellom anna med 2. bataljon og Telemark bataljon i Latvia. Brigaden har vidare gitt høgare prioritet til beredskap og reaksjonsevne, og har til dømes halvert klartidene i høve til året før og gjennomført alarmøvingar for første gang på lenge. Sjølv om brigaden har betra beredskapen vil det framleis vere behov for ytterlegare skjerping av beredskapen framover. Telemark bataljon med støtteeiningar brukte store delar av 2014 på å trene seg opp til beredskap for NATO Response Force, medan Panserbataljonen trente seg opp til beredskap for Nordic Battle Group. I 2014 vart 2. bataljon i tillegg ferdig omstilt som lett infanteribataljon og Panserbataljonen auka delen av verva personell. Grensevakt og Kongevakt vart utførd på ein særs god måte. Begge einingane er gode døme på korleis Forsvaret kan samarbeide med politiet. Hæren har i tillegg til dei operative einingane, fleire støtteeiningar som yter gode og avgjerande bidrag.

Sjøforsvaret har dagleg arbeid med å hevde norsk suverenitet og suverene rettar og å vareta myndigheitsutøving. Sentrale oppgåver har vore kontroll med ressursane i havet, kontroll med miljøet, støtte til andre statlege instansar og førebyggande aktivitetar. Synleg nærvær i nordområda har vore prioritert, og aktiviteten er samla sett vurdert som god. Sjøforsvaret har deltatt i internasjonale operasjonar med farty og spesialistar. Norske marineoffiserar har mellom anna vore utplasserte i NATO Shipping Center i Northwood i England, og inngått i samarbeidet Combined Maritime Forces Bahrain.

Kysteskadren har i 2014 levert maritime styrkebidrag og følgt opp internasjonale forpliktingar. Noreg har samstundes hatt kommandoen over to av NATO sine ståande maritime styrkar, samt deltatt med fregatten KNM Helge Ingstad og spesialistar i operasjonen Removal of Chemical Agents from Syria (RECSYR). Noreg deltok for første gang på marineøvinga Rim of the Pacific i Stillehavet med fregatten KNM Fridtjof Nansen som mellom anna skaut eit NSM-missil mot eit amerikansk målfarty.

Kystvakta har hatt eit høgare aktivitetsnivå i 2014 enn i 2013. Grunnberøringa til KV Andenes og deltaking i operasjonen RECSYR har ført til noko mindre patruljering i nasjonalt farvatn enn planlagt. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 vart det løyvd pengar til utbetring av KV Andenes. Lynx-helikoptra har på grunn av den høge alderen og tekniske standarden vore mindre tilgjengelege for Kystvakta enn ønska. Det siste Lynx-helikopteret vart fasa ut i desember 2014, og vil verte erstatta med dei nye NH90-helikoptra. Desse helikoptra er som kjent sterkt forsinka.

Luftforsvaret løyser sin del av Forsvaret sine oppgåver ved å ha F-16 kampfly og luftverneiningar på beredskap, gjennomføre kontinuerleg luftromskontroll og operasjonar med transportfly og maritime patruljefly. Luftforsvaret har i 2014 hatt ei redusert evne til å støtte kystvaktfartya med Lynx-helikopter, og i desember vart flyging med Lynx avslutta på grunn av oppnådd teknisk levealder. Innfasing av dei nye maritime helikopter vil auke evna til å støtte Kystvakta og Luftforsvaret. Ved utgangen av 2014 har Forsvaret tatt imot totalt fem NH90 helikoptre i ein mellombels konfigurasjon (Initial Operational Capacity). I 2014 vart det oppdaga sprekker i primærstrukturen til F-16 kampflya, og dette gav lågare tilgjengelegheit på flymaskinar. Trass i dette har Luftforsvaret i 2014 floge om lag 700 timar meir med kampfly enn i 2013. Forsvaret sin beredskap med transporthelikopter, som på førespurnad kan støtte politiet, vart oppretthalden både på Rygge og Bardufoss. Desse har i 2014 ytt støtte til politiet med 19 oppdrag. I tillegg har eininga på Bardufoss floge 13 søk- og redningsoppdrag og åtte ambulanseoppdrag.

Heimevernet løyser oppdrag over heile landet, ved hjelp av inntil 42 000 soldatar i områdestrukturen og om lag 3 000 soldatar i innsatsstyrkane. Områdestrukturen trente 62 pst. av mannskapa sine, medan innsatsstyrkane trente alle mannskapa sine i 15 dagar eller meir. Talet på tenestegjørande dagar vart auka med 14 pst. frå 2013 til 2014. Heimevernet har til saman støtta politiet i fem leiteaksjonar, ved fire større brannar og ved ein flaum. I tillegg hadde Heimevernet ansvaret for vakthald under NATO-øvinga Noble Ledger, og gjennomførde ein fire veker lang støtteperiode til det amerikanske marinekorpset sitt program for førehandslagring i Trøndelag. Heimevernet vart styrkt gjennom ei auka løyving på 45 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2014. Pengane er frigjorde midlar i samband med nedtrappinga i Afghanistan, og vart omdisponerte tidligare enn planlagt for å vidareutvikle Heimevernet og auke den operative evna i tråd med langtidsplan for forsvarssektoren. I tillegg fekk Heimevernet ein varig auke på 7 mill. kroner for trening av fem innsatstropper inntil 30 dagar årleg for å auke den operative evna.

Øving og alliert trening

Det har i 2014 vore stor øvingsaktivitet for både Forsvarets operative hovedkvarter og for land-, luft- og sjøstyrkane. Nivået av utanlandske besøk for trening og øving på norsk territorium var høgt og stabilt. Øvingsverksemda tok utgangspunkt i den operative statusen for styrkane våre og oppdraga dei skal løyse. Styrkar som stod på beredskap for oppdukkande episodar og kriser, samt styrkebidrag til operasjonar i utlandet, fekk høgste prioritet. Samstundes var det naudsynt med trening og øving av kommandostrukturen, med fokus på evne til å planlegge og leie operasjonar. Den nasjonale evna til krisehandtering og hevding av suverenitet vart øvde, og det var ei styrking av øvingssamarbeidet med sivile instansar og styresmakter, særleg med politiet. Trenings- og øvingsaktiviteten vart i stort gjennomført i samsvar med planen for verksemda gjennom året.

Øvingsaktiviteten til Hæren har variert noko sidan 2009. Hovudøvinga i 2014 var den fleirnasjonale vinterøvinga Cold Response i Nord-Noreg. Målet med øvinga var å trene land-, sjø- og luftmilitære styrkar frå fleire nasjonar samstundes under utfordrande vinterforhold. Totalt deltok i overkant av 16 000 soldatar frå 15 land i den vellukka øvinga. I tillegg deltok militære kapasitetar frå NATO.

For å øve hovudkvarteret og kommandostrukturen vart det gjennomført ein serie med øvingar, mellom anna øvinga Gram. Hensikta var her å øve beredskap og planverk. Øvingane vart alle gjennomførte med gode resultat. I tillegg vart det gjort tiltak for at forsvarsgreinene skulle få eit fellesoperativt utbytte under gjennomføring av deira feltmessige øvings- og treningsaktivitetar. I hovudsak gjekk det ut på at der grenvise øvingar hadde dels same målsettingar så skulle ein søke å øve saman. Øvingane vart såleis arena for fellesoperativ aktivitet (Fellesoperativ arena – FOA). Forsvaret hadde fire periodar i 2014 der forsvarsgreinene skulle søke å få eit fellesoperativt utbytte av dei taktiske øvingane sine. Somme stunder vart også utanlandske styrkar inviterte til å delta. Mellom anna vart Hærens brigadeøvingar samordna med store sjøforsvars-, luftforsvars- og spesialstyrkeøvingar. Denne tilnærminga medfører styrkt fellesoperativt utbytte og samvirke mellom kapasitetane i den enkelte forsvarsgreina og mellom norske og utanlandske styrkar. FOA i september bestod i hovudsak av den store NATO-feltøvinga Noble Ledger i Sør-Noreg, med om lag 3 500 personell, derav 1 000 norske. Dette var ei øving for å sertifisere landstyrken til NATO sin utrykkingsstyrke før den gjekk på beredskap i 2015.

Den mest omfattande samvirkeøvinga mellom politiet og Forsvaret i 2014 var kontraterrorøvinga Gemini, som vart gjennomført i Rogaland politidistrikt i mai. Her øvde politiet og Forsvaret i tråd med bistandsinstruksen. Øvinga gav eit særs godt utbytte for deltakarar frå taktisk til strategisk nivå. Heimevernet gjennomførte i samsvar med planen ei rekkje øvingar på regionalt og lokalt nivå med politiet og sivile styresmakter, slik som øvingane Djerv (Telemark og Buskerud), Nordland (Nordland/Helgeland) og Njord (Nordland/Lofoten-Vesterålen).

Cyberforsvar (forsvar i det digitale rommet)

Cyberforsvaret har i 2014 ført vidare satsinga på å implementere eit nettverksbasert forsvar. Det er lagt spesiell vekt på å auke kapasiteten og redusere driftskostnadene knytte til Forsvaret sin kommunikasjonsinfrastruktur. Etterretningstenesta har vidareført arbeidet sitt relatert til forsvar i det digitale rommet

Forsvarsdepartementet har fastsett retningsliner for informasjonstryggleik og cyberoperasjonar i forsvarssektoren («FDs cyberretningsliner») med verknad frå 1. mars 2014. Retningslinene skal bidra til naudsynt handlefridom i cyberdomenet, og å unngå eller redusere konsekvensane av alvorlege cyberangrep retta mot sektoren sine system. Retningslinene skal vidare legge til rette for betre koordinering i sektoren. Dette vert gjort gjennom at retningslinene definerer forsvarssektoren sitt arbeid med informasjonstryggleik i cyberdomenet og cyberoperasjonar, fastset overordna mål og ambisjonsnivå, samt fastset ansvar, oppgåver og myndigheit for verksemdene i sektoren.

Revisjon av forsvars- og beredskapsplanverk

Det er viktig for Forsvaret si evne til å vareta oppgåvene ved krise og krig at relevante forsvars- og beredskapsplanar er etablerte og oppdaterte. Derfor har det dei seinare åra vore fokusert på å gå gjennom og oppdatere hovudelementa i det operative planverket knytt til forsvar av norsk territorium, og beredskapsplanane for dei enkelte einingane i Forsvaret. Dette er eit omfattande arbeid som er nærare omtalt i Prop. 73 S (2011–2012). Arbeidet har hatt prioritet i 2014. Vidare har Forsvaret bidratt til å utvikle NATO sine reviderte forsvarsplanar for våre område.

Ved utgangen av 2014 har Forsvaret komme langt på veg med eit oppdatert nasjonalt planverk. Med planverket på plass vil Forsvaret vere mykje betre rusta til å kunne tilpasse bruken av norske styrkar etter den aktuelle tryggingspolitiske situasjonen. Arbeidet har samstundes avdekt at betydelege utfordringar knytt til beredskap og operative behov har bygt seg opp over tid.

Forsvaret si støtte til samfunnstryggleik

Også i 2014 tok Forsvaret aktivt del i å støtte samfunnstryggleiken. Forsvaret har ytt viktig støtte til politiet og andre delar av samfunnet gjennom mellom anna Kystvakta, Heimevernet, søke- og redningstenesta og innanfor eksplosivrydding. Slik støtte har vore gjennomført med kapasitetar og kompetanse som er etablerte for å løyse primæroppgåvene til Forsvaret. Forsvaret har også deltatt i fleire sivil-militære samordningsfora, som mellom anna Sentralt totalforsvarsforum og fylkesberedskapsråda. Forsvaret si evne til å bidra til samfunnstryggleik har samla sett vore svært god i 2014.

Vern mot kjemiske-, biologiske-, radiologiske- og nukleære middel (CBRN-vern)

Forsvaret heldt fram arbeidet med å vidareutvikle kapasitetane for å verne personell og materiell mot verknader av CBRN-middel. Det vart særleg arbeidd med å styrke desse kapasitetane i samsvar med målsettingane i langtidsplanen for forsvarssektoren og Forsvaret sine planar for å styrke CBRN-vernet. Det er framleis manglar på ei rad område innanfor CBRN-vern. Desse utfordringane er i hovudsak innanfor utdanning, organisering og til ein viss grad også knytte til manglar på moderne materiell. CBRN-vernet skal styrkast primært for å dekke etaten sine eigne militære behov, men dette vil også styrke evna til å støtte sivile styresmakter. Arbeidet med modernisering og materiellinnkjøp vart vidareført gjennom året. Forsvaret støtta det internasjonale oppdraget med å frakte ut og destruere kjemiske stridsmiddel frå Syria gjennom å stille fregatten KNM Helge Ingstad som eskortefarty for eit sivilt lastefarty. Ekspertise på CBRN-vern frå Sjøforsvaret og Forsvarets forskingsinstitutt var ein del av det norske bidraget.

Norske styrkar i utlandet

2014 markerte avslutninga av ISAF-operasjonen som Noreg hadde deltatt i sidan 2002. Den 1. januar 2015 vart ISAF erstatta av operasjon Resolute Support Mission (RSM). RSM inneber ein vidareføring av rådgjevingsverksemd overfor afghanske tryggingsstyrkar. I løpet av seinsommaren 2014 vart Camp Nidaros-leiren i Mazar-e-Sharif avvikla saman med politirådgjevingseininga, Police Advisory Team. Nedlegginga av leiren i nord var ei planlagt nedtrapping for å konsentrere det norske bidraget til Kabul. Noreg har hatt personell til drift av Kabul internasjonale flyplass og ISAF-hovudkvarteret. Personell i spesialstyrken – Special Operations Advisory Team – har vidareført arbeidet med å trene og utdanne den afghanske spesialpolitieininga Crisis Response Unit i Kabul samt hatt eit bidrag i den britisk-leia Special Operations Advisory Group til støtte for den afghanske General Command of Police Special Units. Noreg har også stilt med personell til den nyoppretta afghanske krigsskolen i Qargha utanfor Kabul.

Forsvaret har også hatt militært personell i Kosovo Force (KFOR) i Kosovo, NATO Headquarters in Bosnia (NATO HQ Bosnia) i Bosnia, Combined Maritime Forces i Bahrain og NATO Shipping Centre i Northwood i England. Dessutan deltok Noreg i fire FN-leia operasjoner. Det er United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) i Mali, United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) i Sør-Sudan, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtausten, og United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) på Kypros. I UNFICYP har Noreg bemanna stillinga som styrkesjef, med den første kvinnelege styrkesjefen i ein FN-operasjon. Noreg deltok også i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai.

Som svar på ein førespurnad frå mellom anna FN stilte Noreg opp i kampen mot ebola. Forsvaret stilte eit C-130J transportfly til støtte for den britiske innsatsen i Sierra Leone i tre månader frå midten av november 2014 til medio februar 2015. Det vart gjennomførd til saman 24 flygingar med utstyr og materiell frå Storbritannia til Sierra Leone. I tillegg stilte Forsvaret eit C-130J transportfly på 24 timars beredskap for å kunne frakte ebola-smitta norske personar heim.

NATO sine ståande reaksjonsstyrkar

Fregatten KNM Thor Heyerdahl var flaggskip og dermed styrkesjef for NATO sin ståande maritime styrke. Styrken opererte i Nord-Europa og deretter i Middelhavet, under operasjon Active Endeavour fram til slutten av mai. Samstundes har dette vore del av det norske bidraget til NATO Response Force (NRF). Sjøforsvaret deltok også i perioden april til mai med KNM Valkyrien og KNM Otra i NATO sin ståande mineryddarstyrke. KNM Valkyrien fekk oppdraget som kommandofarty med norsk styrkesjef. Fartyet opererte i Austersjøen. I perioden august til november deltok KNM Karmøy som del av NATO sin ståande maritime styrke i det nordeuropeiske området. Dette har samstundes vore del av det norske bidraget til NRF. Noreg hadde også eit sivilt farty på beredskapskontrakt for strategisk sjøtransport (Roll on-Roll off-skip) heile året.

Strategisk sjø- og lufttransport

Noreg deltok i 2014 i den vidare utviklinga av dei fleirnasjonale kapasitetane innanfor strategisk sjø- og lufttransport. Desse kapasitetane vart nytta gjennom ei rekke samarbeidsordningar som ved behov sikrar deltakarlanda tilgang på skip og fly for transport av tung last over stor avstand.

Kjønnsperspektiv i operasjonar

Forsvaret har halde fram arbeidet med å integrere resolusjon 1325 frå Tryggingsrådet i FN om kvinner, fred og tryggleik i verksemda. Dette vert gjort i Forsvaret si befals- og offisersutdanning, i oppdragsspesifikk utdanning for styrkebidrag og i planlegging og gjennomføring av operasjonar.

Det er viktig at kjønnsperspektivet er inkludert i operasjonsspesifikk utdanning og trening. For å integrere eit kjønnsperspektiv i den operative søyla av Forsvaret er det avgjerande at personell ved Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarsstaben og greinstabane har personell med eit særskild ansvar for å vareta kjønnsperspektivet.

Noreg har i 2014 hatt ein offiser ved det nordiske gendersenteret i Sverige, som er NATO sitt Department Head på utdanning og trening av personell i kjønnsperspektiv i operasjonar. I Afghanistan illustrerer den afghanske spesialpolitieininga i Kabul, der kvinneleg politi gjer teneste, at eit kjønnsperspektiv kan ha ein operativ effekt i operasjonar. Det er framleis naudsynt å auke kompetansen på området i Forsvaret, og særskilt på integrering av eit kjønnsperspektiv i øving, trening og operasjonar.

Forsvarsretta tryggleikssektorreform

Forsvarsretta tryggleikssektorreform (FSSR) var i 2014 ein viktig del av den internasjonale verksemda til Forsvarsdepartementet og Forsvaret. FSSR omfattar ulike tiltak for å fremme demokratisk kontroll med dei væpna styrkane i samarbeidsland og å betre evna deira til å gjere legitime oppgåver, inkludert å trygge eige territorium og å ta del i fleirnasjonale fredsoperasjonar. Innsatsen er retta mot land på Vest-Balkan, i Sør-Kaukasus og i Aust-Afrika. Noreg vart samd med dei andre nordiske og baltiske landa om å lage eit eige samarbeid for slik verksemd, kalla Nordic-Baltic Assistance Package (NBAP). Noreg er dessutan ein av leiarnasjonane for NATO sitt Building Integrity-program.

Noreg samarbeidde med landa på Vest-Balkan om å integrere landa betre i euro-atlantiske tryggingsordningar. Dette vart gjort gjennom støtte til prosjekt som skal fremme samarbeid mellom landa i området, og mellom dei og internasjonale organisasjonar som NATO og FN. Noreg støtta opprettinga av ein militær medisinsk innsatsstyrke med deltaking frå fleire av landa. Den kan brukast til dømes ved katastrofar i medlemslanda og i FN-leia fredsoperasjonar.

I Sør-Kaukasus vart det samarbeidd med Georgia om fleire prosjekt knytt til personellbehandling og militær trening og øving. Det same gjorde Noreg i Ukraina. Samarbeidet med Ukraina heldt fram også etter den russiske intervensjonen våren 2014, og Noreg samordnar innsatsen nøye med NATO og nære allierte nasjonar.

Saman med dei andre nordiske og baltiske landa inngjekk Noreg hausten 2014 eit samarbeid for å betre evna vår til å støtte NATO, EU og FN med kapasitetsbyggingsprogram som hurtig kan pluggast inn i større program eller operasjonar som tar sikte på å fremme fred og stabilitet i konfliktråka statar.

Noreg har lenge deltatt aktivt i NATO sitt integritetsprogram (Building Integrity), og er saman med Belgia, Bulgaria, Polen, Sveits og Storbritannia ein av leiarnasjonane i programmet. Noreg har tatt leiarrolla for NATO sitt regionale program i Søraust-Europa og støttar ni land i denne regionen med å undersøke risikofaktorar for korrupsjon i samarbeid med desse nasjonane sine forsvarsdepartement.

3.3.2 Økonomi

Inneverande langtidsplan for perioden 2013–2016 har som strategisk mål at forsvarssektoren vert utvikla med eit langsiktig perspektiv som sikrar at økonomiske ressursar, oppgåver og ambisjonsnivå er i samsvar med kvarandre. Gjeldande langtidsplan baserer seg på nøkterne og stramme økonomiske føresetnader og det har bygd seg opp eit økonomisk etterslep i forsvarssektoren. Dette gjer det naudsynt med krevjande prioriteringar i gjennomføringa.

Kapasitetane som det vert investert i, skal kunne driftast over tid på eit fastlagt kostnadsnivå. Høg kvalitet på planar og grunnlagsdokument skal bidra til ei meir kostnadseffektiv og rasjonell drift. Ressursane skal i størst mogleg grad kanaliserast slik at dei støttar operative leveransar. Særleg er det lagt vekt på moderniseringa av Luftforsvaret, og å legge til rette for å kunne ta i bruk dei nye kampflya frå 2017. Ressursane i sektoren skal nyttast effektivt, og verksemda skal effektiviserast slik at det vert realisert gevinstar både når det gjeld produktivitet, kvalitet og effektivitet. Total avsetting til meirutgifter knytt til operasjonar i utlandet skal reduserast i langtidsperioden, som ein konsekvens av reduksjonen i Afghanistan-bidraget. Reduksjonen er ein sentral føresetnad for å lykkast med ein meir berekraftig balanse.

Økonomistyringa i Forsvaret har i stor grad vore god så langt i inneverande langtidsperiode. Planlagde tiltak har frigjort ressursar til høgare prioriterte område. Resultata frå effektiviseringa ligg likevel noko etter føresetnadene i planen.

3.3.3 Interne prosessar

Forsvarleg forvaltning og styring av verksemda

Forsvarleg styring og forvaltning av verksemda er ein føresetnad for forbetring i forsvarssektoren. Dette arbeidet har høg merksemd i Forsvarsdepartementet sin styringsdialog med Forsvaret, og i styringa internt i etaten. Det omfattande og langsiktige arbeidet med å forbetre styringa og forvaltninga av tildelte ressursar i Forsvaret vart ført vidare i 2014.

Forsvaret fekk hausten 2014 overlevert ein granskingsrapport knytt til sal av tidlegare marinefarty, der mellom anna brot på interne retningsliner og svikt i den interne kontrollen vart avdekte. Forsvaret og Forsvarsdepartementet sette inn tiltak for å utbetre dei påpeikte svakheitene, og Forsvarsdepartementet følgde dette særskilt opp gjennom ein intensivert styringsdialog saman med eigne undersøkingar og tiltak.

Det er ein uttalt ambisjon for forsvarssektoren å unngå merknader frå Riksrevisjonen. Dette krev forbetring på område der svakheiter er avdekte, men også tiltak for å unngå feil i framtida. Forsvarssjefen sin milestolpeplan for forsvarleg forvaltning er ein viktig reiskap i oppfølginga av tiltak som er sette i verk mellom anna for å unngå merknader. Arbeidet har halde fram med å gi forbetringar i 2014. Målsettinga er å legge til rette for god oppgåveløysing gjennom systematisk oppbygging av kompetanse og rutinar for og etterleving av intern kontroll.

Organisasjon og styrkestruktur

1. januar 2014 vart Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen samla under ei felles leiing og som ei eiga driftseining under namnet Forsvarets spesialstyrkar. Spesialstyrkane har gjennom heile året utdanna personell og stilt operative kapasitetar på beredskap og til operasjonar, både nasjonalt og internasjonalt, mellom anna til den avslutta og den pågåande operasjonen i Afghanistan.

Brigade Nord har hatt ei positiv utvikling gjennom auka bemanning, høg merksemd knytt til beredskapsarbeid og dei fellesoperative øvingane. Brigade Nord heldt fram med omstillinga av Panserbataljonen til å verte ei eining med betre reaksjonsevne, og som kan reagere hurtig i nord. Hæren heldt fram med si modernisering av materiell. Det er ikkje gjort store endringar i base- og støttestrukturen i 2014. Arbeidet med å modernisere og vidareutvikle infrastrukturen til grensestasjonane heldt fram. Organisasjonane til Sjøforsvaret og Kystvakta vart i hovudsak førte vidare i 2014. Sjøforsvaret har i løpet av 2014 fullført å fase inn fregattane i Fridtjof Nansen-klassen og korvettane i Skjold-klassen. Den operative og tekniske evalueringa av NH90-helikoptra heldt fram i 2014.

Utviklinga av framtidig basestruktur for Luftforsvaret heldt fram i 2014 i tråd med Stortinget si behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012).

Bardufoss flystasjon vart vidareutvikla som helikopterbase for Forsvaret. I 2014 vart det sett i verk bygging av nye hangarar og oppstillingsplassar for helikopter på Bardufoss.

137 Luftving på Rygge vart lagd ned 1. august 2014 og verksemda lagd under 139 Luftving på Bardufoss. 720-skvadronen med Bell 412 SP helikopter på Rygge vart samstundes lagd ned, og det vart etablert eit helikopterdetasjement på Rygge under 339-skvadronen på Bardufoss. I hovudsak skal desse støtte Forsvaret sine spesialstyrkar og politiet sine innsatsstyrkar. 717-skvadronen med DA-20 Jet Falcon vart flytta frå Rygge til Gardermoen. Rygge sivile lufthamn AS (RSL) fekk konsesjon for å drive Moss Lufthamn, Rygge, frå 19. november 2014. Ansvaret for flyplassdrifta vart samstundes overført til RSL frå Luftforsvaret. Som ei følge av at Rygge flystasjon vart lagd ned, vart 330-skvadronen med redningshelikopter lagd under 139 Luftving på Bardufoss. Skvadronsleiinga skal framleis vere på Sola. Lynx-helikoptra som har støtta Kystvakta vart tekne ut av drift i 2014. Det er fram til no tatt imot fem NH90-helikopter som det vert gjort prøving og opplæring for på Bardufoss.

Luftforsvarets baseforsvarstaktiske skole, med operativt basesett, vart flytta frå Rygge til Ørland. Brannvernutdanninga, som er ein del av skolen, vert førebels verande på Rygge fram til nytt brannøvingsfelt er ferdig bygd på Ørland.

Luftvernbataljonen og Luftverntaktisk skole vart flytta frå Bodø til Ørland. All luftvernverksemd i Luftforsvaret er no samla på Ørland.

Moderniseringa av Luftkommando- og kontrollstrukturen heldt fram. Det nye kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS) vart installert på Sørreisa i 2014, og er no under testing og evaluering. Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC) vart etablert 1. august 2014. Senteret er underlagd generalinspektøren for Luftforsvaret, men er lokalisert saman med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

Heimevernet vart i 2014 ført vidare med elleve distriktsstabar og nærvær i alle landsdelar. Styrkane har vorte vidareutvikla, har kort reaksjonstid og er lett mobiliserbare. Sjøheimevernet sitt utdannings- og kompetansesenter vart vidareutvikla, og etableringa av Sjøheimevernet, som ein integrert del av heimevernsdistrikta, heldt fram.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har fortsett arbeidet med å effektivisere og modernisere logistikkverksemda for å tilpasse leveransane til behova i den operative strukturen. FLO vart i 2014 styrkt for å støtte Heimevernet sine einingar med logistikk. FLO har også støtta Forvaret sine einingar i internasjonale operasjonar.

I tråd med Stortinget si behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), vart det 1. august 2014 etablert ein Nasjonalt logistikkommando i FLO som skal vere ei nasjonal eining for leiing av operativ logistikk.

Forsvarets sanitet arbeidde vidare med utviklinga av feltsjukehus og med rekruttering og tilsetting av relevant personell til produksjonsstrukturen. Nedlegginga av Troms militære sjukehus vart sluttført.

Cyberforsvaret medverka i 2014 til å sikre Forsvaret si evne til overordna styring og leiing innanfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Cyberforsvaret støtta Forsvaret sine operasjonar heime og ute ved å etablere, drifte og utvikle eit sikrare sambandssystem. Cyberforsvaret er også ein pådrivar for utviklinga mot betre samhandling i nettverk. Gjennom ulike prosjekt og utvikling av verksemda har Cyberforsvaret styrkt innsatsen mot angrep mot Forsvaret i det digitale rommet.

Materiell og infrastruktur

Materiellinvesteringar

Materiellinvesteringane i Forsvaret skal medverke til å tilpasse den framtidige strukturen til oppgåver og utfordringar, og betre den eksisterande strukturen der dette er naudsynt. Omfanget og framdrifta i investeringane vert tilpassa dei gjeldande økonomiske rammene og strukturplanane.

Alle dei tildelte midlane i 2014 under kapittel 1760, post 45, inkludert meirinntekter, vart omsette. Status og framdrift i dei einskilde materiellprosjekta i kategori 1 er omtalte under prosjekta i del II, kapittel 1760, post 45.

Dei største materiellinvesteringane til Hæren i 2014 var pansra køyrety av ymse slag med tilhøyrande delsystem, fjernstyrte våpenstasjonar, ammunisjon og kommando-, kontroll- og informasjonssystem.

Dei største materiellinvesteringane til Sjøforsvaret var utbetalingar til dei nye fregattane, innkjøp av nye sjømålsmissilar (NSM), samt oppgradering av ubåtar. I tillegg overtok Forsvaret det fjerde og femte maritime NH90-helikopteret.

Dei største materiellinvesteringane til Luftforsvaret var oppgradering og modernisering av F-16 kampfly, oppgraderingar og framskaffingar for å betre luftvernet (NASAMS II), i tillegg til at dei ulike oppgraderingsprosjekta for P-3 maritime overvakingsfly vart førte vidare. I 2014 teikna Noreg kontrakt for dei to F-35 kampflya som etter planen skal leverast i 2016. Desse skal nyttast til trening av norske flygarar i USA og kjem i tillegg til dei to flya som vert leverte innan utgangen av 2015. Ved behandlinga av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) slutta Stortinget seg til leveranseplanen for hovudanskaffinga av flya. I tråd med denne planen har Stortinget til no gitt fullmakt til å tinge til saman 22 F-35. Gjennom behandlinga av Innst. 278 S (2014–2014) til Prop. 98 S (2013–2014) slutta også Stortinget seg til gjennomføringa av trinn 3 i utviklinga av det norske missilet Joint Strike Missile (JSM). Etter at dette siste trinnet i utviklinga er ferdig er missilet klart for produksjon og for integrasjon på F-35.

Innanfor soldatsystema var dei største materiellinvesteringane i 2014 vestar som beskyttar mot handvåpen og vidare innføring av personlege våpen og klede til soldatane.

Innanfor området informasjonsinfrastruktur (tidlegare kalla nettverksbasert forsvar) var dei største investeringane knytte til landsdekkande fiberinfrastruktur, oppgradering av dei sikre IKT-plattformene, nye samhandlingstenester, avgjerdsstøtte til Kystvakta og oppgradering av taktiske radioar i Hæren. Innanfor etablering av eit felles integrert forvaltningssystem vart det implementert nye løysingar for personellforvaltning.

Dei største investeringane innanfor logistikkområdet var knytte til bygginga av nytt logistikk- og støttefarty og til oppgradering av søke- og påvisingspanservognene for CBRN-middel. Investering innanfor ingeniørmateriell til bruk på vegaksar og flyplassar heldt fram. Det vart også nytta investeringsmidlar til ulike typar logistikk- og køyretymateriell til Forsvaret. Det vart i tillegg nytta investeringsmidlar til geografisk kartlegging.

Nybygg og nyanlegg

Store delar av løyvinga i 2014 er nytta til byggeprosjekt som tidlegare er vedtatte av Stortinget. Dette gjeld mellom anna fleire prosjekt på Bardufoss og Haakonsvern. På Bardufoss har bygging av forlegning for mannskap, kjøkken- og messebygg, helikopterbase og infrastruktur halde fram i 2014. Store prosjekt som helikopterdetasjement på Haakonsvern, nytt kontorbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon og utvikling av Jegerbukta er også vidareført i 2014. Det nye kontorbygget på Haakonsvern er planlagt som eit av dei mest energieffektive nye kontorbygga i Noreg til no. Forsvarsbygg hadde i 2014 stor byggeaktivitet i samband med dei to prosjekta for utbetring av rullebanedekke på Andøya og Bardufoss. Prosjekta for nye stasjonar for Grensevakta vart vedtatte sett i gang ved Stortinget si behandling av saka våren 2011. I 2014 vart den nye stasjonen i Svanvik opna, og arbeidet med stasjonen på Storskog starta. Prosjekt for nye befalsforlegningar og fritidsmesse på Jørstadmoen, nytt militært anlegg for trening på Haakonsvern samt prosjektet for bygg for bakke-til-luftradioar vart ferdigstilte og terminerte i 2014.

På den nye kampflybasen på Ørland vart dei førebuande anleggsarbeida for nytt skvadronsbygg gjennomførte i 2014. I tillegg vart forprosjekta for rullebaneforlenging og vedlikehaldsbygg avslutta. Reguleringsplan med utgreiing av konsekvensar for Ørland hovedflystasjon vart i januar 2014 sendt til Ørland kommune for behandling. Planen vart vedtatt i samsvar med planlagt framdrift i november, med motsegn frå Forsvarsbygg. Planen vart i 2014 sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet for behandling.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid

NATO si fellesanskaffing av IKT-systemet Air Command and Control System (ACCS) til mellom anna Air Control Center Recognized Air Picture Production Center Sensor Fusion Post (ARS) Sørreisa vart vidareført som eit av dei større prosjekta under fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeid i 2014.

Avhending av overskotsmateriell

Forsvaret avhenda i 2014 materiell ved sal for om lag 145 mill. kroner. I tillegg vart også noko materiell avhenda ved vederlagsfrie overføringar, der dette var tenleg. Dette omfatta mellom anna overføring av eit stort tal stridsrasjonar til Ukraina, og mykje materiell frå Noreg sitt bidrag i Afghanistan vart overført på staden til mellom anna internasjonale hjelpeorganisasjonar og den afghanske regjeringa.

Forsking og utvikling (FoU)

FoU-aktivitetane som vert finansierte over forsvarsbudsjettet er i hovudsak innretta mot teknologi for militære formål, utvikling av konsept for militære operasjonar og støtte av og tilrettelegging for investeringar. Mykje av FoU-innsatsen har vore knytt til pågåande og framtidige materiellframskaffingar. FoU-aktivitetar utgjer også grunnlaget for forskingsbasert undervisning ved skolane i Forsvaret. Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) utfører ein vesentleg del av FoU-aktivitetane, og Forsvarets høgskole er hovudaktør innanfor forskingsbasert undervisning.

I 2014 var forskingsinnsatsen mellom anna retta inn mot å støtte arbeidet med framskaffing av nye kampfly og analysar for mogleg framskaffing av ubåtar, tryggingspolitikk og samfunnstryggleik, støtte til vidareutvikling av den vedtatte forsvarsstrukturen og bidrag i langtidsplanarbeidet. Forskinga på HR-området var mellom anna retta inn mot å sjå på praksis med fellesrom for gutar og jenter som avtener førstegangsteneste. Innsikt frå forskinga vart brukt mellom anna i arbeidet med gjennomføringsplanen for allmenn verneplikt.

Næringssamarbeid og samarbeid med offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt

Forsvarsdepartementet vidareførte i 2014 regjeringa sin aktive politikk for industrisamarbeid med leverandørar og offentlege verksemder nasjonalt og internasjonalt, i samband med Forsvaret sine investeringar. Dette er naudsynt mellom anna for å vareta nasjonale omsyn til tryggleiksinteresser. Næringslivet tok del i alt frå kompliserte og integrerte prosessar, til levering av enklare materiell, varer og tenester. Tiltak i St.meld. nr. 38 (2006–2007) «Forsvaret og industrien – strategiske partnere» vart analyserte, og erfaringar tatt med i departementet sitt arbeid med ny melding om forholdet mellom industrien og forsvarssektoren som regjeringa planlegg å fremme i løpet av 2015.

Rammevilkåret for forsvarsindustrien si verksemd vart gjenstand for ei endring i 2014, da EU sitt direktiv om forsvars- og tryggingsanskaffingar trådde i kraft. Direktivet vart gjennomført i norsk rett i form av forskrift om forsvars- og tryggingsanskaffingar 1. januar 2014. Hensikta med direktivet er å skape ein europeisk marknad for forsvarsmateriell for å styrke fundamentet for den europeiske forsvars- og tryggingspolitikken.

Noreg slutta seg i 2014 til European Defence Agency (EDA) sin avtale for forsyningstryggleik mellom medlemslanda (Framework Agreement for Security of Supply (SoS) between Member States). Noreg var tilslutta den tidlegare SoS-avtalen gjennom Noreg si samarbeidsavtale med EDA. Den nye avtalen er, som den tidlegare, juridisk ikkje-bindande, og bind heller ikkje medlemslanda vedrørande deira nasjonale lovgjeving og internasjonale forpliktingar. Avtalen er meint å gjelde utfyllande til – og i samsvar med – bestemming om forsyningstryggleik i direktivet om forsvars- og tryggingsanskaffingar.

3.3.4 Menneske, læring og utvikling

Forsvarssektoren gjennomførte ei evaluering av handlingsplanane for «Haldningar, etikk og leiing» (HEL) i forsvarssektoren i 2013–2014. Evalueringa konkluderte med at arbeidet med å integrere HEL i dei alminnelege styringsprosessane og syte for hensiktsmessig rapportering skal halde fram. Dette er ei anbefaling departementet har følgt ved å integrere HEL-arbeidet tettare i styringa av etatane. Fokus i arbeidet i 2014 vart framleis sett på lokale handlingsplanar og på felles tiltak i sektoren.

I vernepliktsundersøkinga for 2014 vart det meldt om svært høg trivsel hos dei vernepliktige. Samstundes er det registrert ein liten auke i delen som oppgir at dei har vore utsette for seksuell trakassering i førstegangstenesta, frå totalt 5 pst. i 2013 til 7 pst. i 2014 for begge kjønn. For kvinner var talet 17 pst., det same som i 2013. Når det gjeld mobbing, svarar ein av fem at dei har vore utsette for mobbing. Mobbinga skjer hovudsakeleg mellom dei vernepliktige. Det var ingen medarbeidarundersøking for dei tilsette i Forsvaret i 2014, fordi den gjennomførast annakvart år. Det vart arbeidd med å analysere og følge opp undersøkinga for 2013.

I Forsvaret er det nulltoleranse mot mobbing og seksuell trakassering, og alle i Forsvaret har ansvaret for å etterleve dette. Forsvaret arbeidde målretta med å motverke mobbing og seksuell trakassering gjennom kompetanseheving og bevisstgjering, og gjennom undersøking, rapportering og handtering av tilfelle av mobbing og seksuell trakassering. Forsvaret si leiing og leiarar har særleg merksemd rundt mobbing og seksuell trakassering.

Regjeringa sin handlingsplan «I tjeneste for Norge (2011–2013)» inneheld tiltak for verdsetting og varetaking av personell før, under og etter internasjonal teneste. Den vart avslutta 31. desember 2013. For å trygge vidare utvikling av veteranpolitikken og samarbeid mellom samfunnssektorane, vart oppfølgingsplanen «I tjeneste for Norge» lagt fram 26. august 2014. Det forpliktande samarbeidet mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utanriksdepartementet og Forsvarsdepartementet vart ført vidare. I tillegg kom Kommunal- og moderniseringsdepartementet med i arbeidet. Samarbeidet mellom departementa vart vurdert som avgjerande for å vareta samfunnsansvaret og verdsette personell som har gjort teneste på vegner av Noreg, og familiane deira. Samarbeidet med veteran- og arbeidstakarorganisasjonane er ein del av prosessen. Det er framleis utfordringar knytt til oppfølging av veteranar, særskilt på lokalt plan og i sivil sektor. Regjeringa sin oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge (2014–2017)» rettar søkelyset mot desse områda.

For å nå måla Forsvaret har sett mål for helse, miljø og tryggleik (HMS) vert det utarbeidd årlege HMS-handlingsplanar. Ein legg vekt på eit inkluderande arbeidsliv med helsefremmande tiltak og eit lågt sjukefråvær. Forsvaret har vore ei IA-bedrift i mange år. Kompetanseoppbygginga er viktig for å sikre gode haldningar og varetaking av arbeidsgjevaransvaret. Eit felles styrings- og rapporteringssystem for HMS i Forsvarets Integrerte Forvaltningssystem (FIF) er utvikla og implementert i 2014, for mellom anna yrkesrelatert skade og sjukdom.

Forsvaret hadde i 2014 eit godt rus- og sjølvmordsførebyggande arbeid. Det vert i tillegg gjennomført regelmessige medarbeidarundersøkingar med konkrete oppfølgingstiltak. Informasjon om HMS og dialog med dei tilsette vert gjennomført på alle nivå i heile organisasjonen. Ved utgangen av 2014 hadde Forsvaret 17 326 årsverk, som er ein del høgare enn planlagt. Det langsiktige arbeidet med endring av personellstrukturen heldt fram i 2014, og vil verte ført vidare i 2015.

Tal for 2012 inkludert 301 stillinger til Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller.

Gjennomgåande hadde Forsvaret i 2014 ein tilfredsstillande kompetansestruktur, sjølv om det for enkelte område vart rapportert om manglar. I produksjonsstrukturen gjeld dette særskilt teknikarar i Kysteskadren i Sjøforsvaret og teknikarar i Luftforsvaret. I FLO er kompetansesituasjonen betra, og ei ytterlegare betring er venta i 2015. Forsvaret har kontinuerleg merksemd på tiltak for å styrke rekrutteringa til utsette område.

Arbeidet med utviklinga av eit system for kompetansestyring nådde ein milestolpe i oktober 2014. Då vart Human Resource Management (HRM) i FIF sett i drift, men det er enno mange utfordringar å jobbe vidare med i 2015. Det har særleg vore utfordringar knytt til modul for vernepliktsforvaltinga, men også til funksjonalitet knytt til disponering av befal til stillingar.

Søknad til utdanning i Forsvaret var generelt sett svært god i 2014. Talet på verva var omtrent det same som året før.

Kvinnedelen blant militært tilsette var 10,2 pst. ved utgangen av 2014. Det var ein auke på 0,5 pst. på eit år. På sivil side er kvinnedelen 33 pst. Prosentdelen sivile kvinner har over tid lagt på 32–33 pst. Samla sett er kvinnedelen i Forsvaret på 17 pst. Kvinner si interesse for befalsskolane har vore aukande dei siste åra. Kvinnedelen på befalsskolane har auka frå 14,9 pst. i 2010 til 20 pst. i 2014. Auken kan vere ein indikasjon på at Forsvaret er inne i ein vedvarande positiv trend når det gjeld rekruttering av kvinner til militære funksjonar.

Forsvaret har i stor grad systematisert likestillingsarbeidet. Mellom anna vart det i 2014 jobba med å utarbeide lokale handlingsplanar for likestilling, og det var merksemd om seleksjonsprosessar og om kvinnelege offiserar si karriere. Det vart gjennomført forsking på kjønn i Forsvaret, og resultata fekk stor merksemd. Ettersom verneplikt for begge kjønn (allmenn verneplikt) vart innført i 2015, var det i 2014 stor merksemd blant leiarar på alle nivå om haldningar, organisasjonskultur og arbeidsmiljø. Tidlegare medarbeidarundersøkingar og vernepliktsundersøkingar har kartlagt førekomst av mobbing og seksuell trakassering. Også i 2014 vart Forsvaret sin likestillingskonferanse gjennomført. Forsvarsdepartementet har vidareført oppfølginga av tiltak knytt til forsking og utvikling i St.meld. nr. 36 (2006–2007) «Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret» og St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran». Forskingsprosjekta som følger opp dei to stortingsmeldingane, er samla i eit felles forskingsprogram for HR-området.

Forskingsprosjekta innanfor veteranarbeidet og militærsosiologi, med underprosjekt, vert vidareført på same nivå som for førre år.

Forskinga skal bidra med kunnskap som grunnlag for avgjerder og iverksetting av politikk og tiltak.

Forskinga vil mellom anna gi verdifull innsikt i samband med innføring av allmenn verneplikt, og vil såleis gi eit viktig grunnlag for tiltak og vidare forsking for god ivaretaking av vernepliktige.

Verneplikta

Behovet til Forsvaret er styrande for talet på vernepliktige som vert kalla inn til og gjer førstegangsteneste. I 2014 hadde Forsvaret behov for å kalla inn 8 531 soldatar til teneste. Totalt 20 224 personar vart klassifiserte på sesjon i 2014. Av desse var 6 363 kvinner. Talet på kvinner som har møtt til sesjon har auka mykje dei siste åra, men har vore stabilt frå 2013 til 2014.

Det møtte totalt 10 109 personar til teneste i 2014 og av dei var 1 618 kvinner (16 pst.). Dette er ein betydeleg auke frå 2013 då talet var 1 084 (11,4 pst.). Første dag av utdanninga hadde Forsvaret 9 179 mannskap til militær opplæring, og av dei var 1 529 kvinner. Det totale fråfallet i 2014 var på 1 776 personar og fråfallsprosenten under førstegangstenesta var dermed 17,6 pst. (15,2 pst. for kvinner). Dette er ein nedgang frå 2013 då fråfallsprosenten var på 20,8 pst. (9 pst. for kvinner). Av mannskapa som møtte til førstegangsteneste i 2013, fullførde 6 983 tenesta, av dei var 849 kvinner (12,2 pst.) i 2014.

Forsvaret er den største lærebedrifta i Noreg med 622 lærlingar, fordelt på 32 ulike fag. Talet på lærlingar har auka med 3,8 pst. sidan 2013. Kvinnedelen av lærlingane var 21,8 pst., noko som også er ein auke frå 2013. I 2014 bestod 96,9 pst. av lærlingane fagprøva ved første forsøk.

1. juni 2012 vart siviltenesta lagt ned. Dette førte med seg ein auke i talet på søknader om fritak frå førstegangsteneste. I 2013 søkte 420 vernepliktige om fritak, og 357 søknadar vart innvilga. For 2014 derimot var den samla mengda 275 søknadar, og 237 vart innvilga. Samanlikna med 2013, er det ein samla nedgang på 145 søknadar.

I 2014 vart 3 689 vernepliktige overførte til disponering og teneste i Heimevernet, 600 til Sivilforsvaret og ingen til Politireserven.

3.3.5 Kulturverksemda i forsvarssektoren

I Prop. 1 S (2013–2014) vart det lova fire stillingar til Forsvaret sin musikk, men det følgde ikkje finansiering med stillingane. Sidan det ikkje vart avsett naudsynte midlar vart stillingane ikkje realiserte i 2014.

I samband med Grunnlovsjubileet vart det arrangert Norsk Militær Tattoo, som vart ein stor suksess.

Materiellinvesteringsprosjektet for nye instrument vart avslutta. Prosjektet har sikra at militærmusikarane til alle høve har instrument av høg kvalitet. Bygning 1 på Akershus festning, «Krigskorsets hus» og Gunnar Sønsteby sitt siste kontor, vart opna 8. mai 2014. Ei utstilling i bygget syner Gunnar Sønsteby sin innsats i krig og i fred.

3.3.6 Forsvarsrelaterte organisasjonar

Forsvarsdepartementet tildeler driftsstøtte og prosjektstøtte til forsvarsrelaterte frivillige organisasjonar og verksemder. Dette vert gjort for å stimulere sivilsamfunnet til aktivitet som fremmar kunnskap og merksemd om norsk tryggings- og forsvarspolitikk, eller som støttar opp om Forsvaret sine oppgåver. I 2014 var fokus stadig på måloppnåing og relevans ved tildeling av midlar. I tillegg vert arbeidet med å utvikle ei tilskotsforvalting og oppfølginga av bruken av dei tildelte midlane, ført vidare. Ei oversikt over tildelingar for 2014 er tilgjengeleg på Forsvarsdepartementet si heimeside.

Forsvarsdepartementet sette ned ei arbeidsgruppe som mellom anna skulle sjå nærare på Det frivillige Skyttervesenet (DFS) si rolle og tilknyting til Forsvaret og samfunnet for øvrig. Arbeidsgruppa skulle greie ut om moglege alternative støtteordningar, og gav ut ein rapport med tilråding om korleis offentlege økonomiske bidrag til DFS kan verte organisert og finansiert i framtida. Arbeidsgruppa var leia av tidlegare forsvarssjef Arne Solli, og var elles samansett av representantar frå DFS, Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet. Arbeidsgruppa sin rapport vart grunnlag for ei ny utgreiing initiert av Forsvarsdepartementet, for å sjå nærare på dei ulike finansieringsmåtane av DFS.

3.4 Forsvarsbygg, Nasjonalt tryggingsorgan og Forsvarets forskingsinstitutt

3.4.1 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg si verksemd spenner over alle aspekt knytt til utvikling, drift og avhending av forsvarssektoren sine eigedomar, bygg og anlegg (EBA), mellom anna ivaretaking av dei nasjonale festningsverka.

Forsvarsbygg har i 2014 ført vidare tiltak for å betre evna til forsvarleg forvalting. Departementet er i tett dialog med Forsvarsbygg, og følger opp at Forsvarsbygg held fram å prioritere god intern kontroll og styring av verksemda.

Forsvarsbygg vart i 2014 tilført 100 mill. kroner til planlagd utskifting av komponentar på bygningar og anlegg. Utvikling i tilstandsgrad og etterslep i vedlikehald viser at tilstanden for sektorens EBA har vore stabil over tid. Dette er ein klar indikasjon på at prioritering av målretta vedlikehaldsinnsats over tid gir ønskt effekt. For å kunne halde ved lag den positive utviklinga knytt til verdibevaring og vedlikehald av bygningsmassen er det naudsynt med stor merksemd om dette området også i tida som kjem.

I 2008 vart det starta tiltak for ekstraordinært vedlikehald av festningsmurar og bygningar på dei nasjonale festningane. 2014 var det siste året med ekstraordinært vedlikehald, og ein har registrert ei klar betring i tilstandsgraden. Festningane står i hovudsak fram som godt vedlikehaldne anlegg, som er tilgjengelege for befolkninga. Dette viser at forsvarssektoren tar ansvar for å unngå tap av kulturminner. Forsvarsbygg har brukt 77 mill. kroner til tiltaket i 2014. Det er til saman tilført om lag 800 mill. kroner til vedlikehald av festningane i perioden 2008–2014.

Investeringsverksemda i Forsvarsbygg er omtalt under punkt 3.3.3 Interne prosessar – Materiell og infrastruktur.

Også i 2014 opplevde det nasjonale kompetansesenteret for vern og sikring av statleg eigedom, bygg og anlegg i Forsvarsbygg ein auke i oppdrag frå kundar utanfor forsvarssektoren.

Regjeringa starta i 2014 arbeidet med å vurdere den framtidige pensjonsordninga for tilsette i Forsvarsbygg og i nokre andre verksemder med tilsvarande ordningar.

I 2014 hadde Forsvarsbygg eit nettoresultat frå avhending og sal av eigedom på 168 mill. kroner. Dette var noko høgare enn budsjettkravet.

3.4.2 Nasjonalt tryggingsorgan

Både langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», og Meld. St. 29 (2011–2012) «Samfunnssikkerhet», har løfta fram rolla til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) som det sentrale sektorovergripande direktoratet for vern av informasjon og infrastruktur av verdi for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjonar. Langtidsplanen for forsvarssektoren innebar auka ambisjonsnivå for NSM i 2014, særskilt innanfor handtering av hendingar, objekttryggleik, tilsyn, kompetanse og løysingar for informasjonstryggleik.

NSM fekk i 2014 ein auke i løyvinga for å verte sterkare i rolla som nasjonalt fagmiljø for IKT-tryggleik. NSM vart i 2014 utvikla vidare som direktorat for å synleggjere leveransar og legge til rette for betre samhandling mellom alle aktørar innanfor fagfeltet. For verksemder underlagte tryggingslova sitt verkeområde har dette også vore positivt for evna deira til å førebygge og handtere tryggingstruande hendingar. NSM utarbeidde også i 2014 ei eiga risikovurdering: «Risiko 2015». Rapporten peikte på aukande risiko for at sentrale kritiske funksjonar, samfunnsviktig infrastruktur, skjermingsverdig informasjon og menneske vert råka av spionasje, sabotasje, terror og andre alvorlege handlingar. Utviklinga er forårsaka av ei rekke faktorar; frå manglande sikring og teknologisk utvikling til tryggingspolitiske endringar og nye truslar. Samstundes er sårbarheitene store. NSM avdekka i 2014 alvorlege sårbarheiter i norsk kritisk infrastruktur.

Noreg sitt nasjonale senter for handtering av alvorlege dataangrep mot samfunnskritisk infrastruktur og informasjon (NorCERT) vart styrkt gjennom auka budsjettmidlar i 2014. NorCERT har i aukande grad samarbeidd tettare med responsmiljøa som er etablerte i fleire sektorar. NSM NorCERT har i 2014 etablert døgnkontinuerleg bemanning for behandling av IKT-hendingar. Det totale talet på saker har vore vesentleg høgare i 2014 enn i 2013, og også talet på alvorlege dataangrep har auka sterkt. Desse sakene handla for det meste om dataspionasje mot store eller særskilt viktige verksemder i offentleg eller privat sektor. Fleire av sakene har vore omfattande og har kravd mykje ressursar frå NSM.

NSM har ei sentral rolle som rådgjevar og rettleiar for verksemder med skjermingsverdige objekt som skal tryggast. Etterspurnaden etter slike rettleiingstenester er stor. NSM har i 2014 styrkt arbeidet med rådgjeving og rettleiing om trygging av skjermingsverdige objekt. Arbeidet med å identifisere skjermingsverdige objekt har truleg gitt betre tryggleik ved fleire verksemder, og auka merksemd om tryggleik i fleire sektorar i samfunnet.

Tilsyn er ei viktig oppgåve for NSM. NSM har betra tilsynskapasiteten, og gjennomførte fleire tilsyn i 2014 enn i 2013. I tilsynsprogrammet for 2014 vart det mellom anna lagt vekt på objekttryggleik. NSM vidareførte i 2014 arbeidet med forbetring og utvikling av tilsynsmetodikken for å betre kvaliteten og effektiviteten i gjennomføringa. Ved å gjennomføre fleire tilsyn har NSM også fått eit betre grunnlag for å vurdere tryggingstilstanden, og for å gi råd om tiltak for å betre denne. NSM har også gjennomført fleire forskings- og utviklingsprosjekt som mellom anna skal medverke til å trygge samfunnsverdiar ved å utvikle tryggingstiltak.

Personelltryggleik utgjer for tida ei stor utfordring for NSM. Fleire kompliserte saker medfører lengre sakshandsamingstid for tryggleiksklarering, og ei ny dataløysing for arbeidet med tryggleiksklareringar har hatt startvanskar. Auken i førespurnader og stor pågang etter foredragshaldarar frå NSM har halde fram i 2014. I samarbeid med Forsvaret etablerte NSM eit nytt kurssenter for førebyggande tryggleik. NSM arrangerte også i 2014 ein tryggleikskonferanse med mange deltakarar.

NSM har hatt ei særleg oppgåve knytt til oppfølging av tryggingsarbeidet i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo, i lag med mellom anna Norsk romsenter.

3.4.3 Forsvarets forskingsinstitutt

Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) sin omsetnad i 2014 var på 858,9 mill. kroner, om lag åtte mill. kroner lågare enn året før. Basistildelinga, som i 2014 utgjorde 21 pst. av FFI sine inntekter, finansierer grunnlagsstudium og forskingsstrategiske program. I 2014 utgjorde oppdragsforskinga om lag 76,5 pst. av FFI sitt samla aktivitetsnivå. Oppdraga vart gitte innanfor eit breitt spekter av fag- og kompetanseområde, mellom anna knytt til forvaltningsoppdrag for FD og til framskaffing av nytt materiell til Forsvaret. Forvaltningsoppdraga omfatta mellom anna støtte til industrisamarbeid og deltaking i internasjonale vitskapelege og teknologiske fora, mellom anna representasjon for Noreg i forskingsprogram og forskingssamarbeid knytt til NATO Science and Techology Organisation. Samarbeidet med European Defence Agency (EDA) vart oppretthalde i 2014. FFI gav også i betydeleg grad råd om val av teknologiløysingar og operasjonskonsept.

Internasjonalt vart det i 2014 lagt merke til at FFI-instrumentet RIMFAX vart vald ut til å vere med den nye NASA-roveren til Mars i 2020. RIMFAX er ein georadar som skal sjå ned i bakken på Mars. Andre milestolpar i 2014 var mellom anna ei vellykka oppskyting av AISSat 2 frå Baikonur i Kazakhstan, og ei like vellykka skyting av sjømålsmissilet NSM under den store marineøvinga RIMPAC ved Hawaii.

Oppdrag frå sivile oppdragsgjevarar i inn- og utland utgjorde i 2014 rundt 9,5 pst. av aktivitetane ved FFI. Det er god kontakt og til dels tett samarbeid mellom FFI og relevant norsk industri.

Kvaliteten på aktivitetane til FFI vert målt mellom anna ved talet på publikasjonar i tidsskrifter med fagfellevurdering, som ligg på 66 i 2014 mot 86 i 2013. Brukartilfredsheita ligg jamt høgt hos brukarane over fleire år. Av dei 24 forskingsprosjekta som vart bedømde i 2014 låg brukartilfredsheita frå 4,2 til 6, med eit gjennomsnitt på 5,1 på ein skala frå 1 til 6.