Del 2
Budsjettforslag

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 04 Militært forsvar

Programkategori 04.10 Militært forsvar mv.

Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslaget for 2016 er lagt inn pris- og lønnskompensasjon og virkningen i 2016 av soldatoppgjøret i 2015. Kompensasjon for virkningen av lønnsoppgjør i 2016 vil først bli innarbeidet i budsjettet i løpet av 2016.

På utgiftssiden er det inkludert budsjetterte inntekter i henhold til etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert. Dersom inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 04.10 fordelt på kapitler

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 8,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -2,3 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt er det en budsjettmessig økning på 8,4 mill. kroner. Økningen er i hovedsak knyttet til bevilgninger for å dekke merutgifter i forbindelse med innleie av Militærhospitalet på Grev Wedels plass 1.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 1,9 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 10,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Tildelingen på posten dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie samt vedlikehold og drift av bygningsmassen.

I tillegg dekker posten alle utgifter til Forsvarsdepartementets andel av Norges delegasjon til NATO, Forsvarsdepartementets spesialutsending til de norske ambassadene i Washington og London, og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Videre gjennomfører Forsvarsdepartementet en historisk gjennomgang av dekorasjonssaker knyttet til andre verdenskrig. Utgifter til Etisk råd for forsvarssektoren er innarbeidet i forslaget.

I tråd med regjeringens satsing på effektivisering har Forsvarsdepartementet iverksatt et arbeid for å identifisere mulige tiltak som kan forbedre og effektivisere arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i departementet.

Post 73 Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsaktivitetene (FoU-aktivitetene) på personell- og kompetanseområdet i 2016 vil videreføres på 2015-nivå. Ambisjonen er å sikre forskningsbasert kunnskap som skal ligge til grunn for beslutninger på HR-området. For å sikre at Forsvaret rekrutterer, anvender, utvikler og beholder kompetansen Forsvaret trenger for å løse sektorens oppgaver, samt ha høy operativ evne, skal forsvarssektoren bli en mer moderne kompetanseorganisasjon. Personell- og kompetansestrukturen skal i tillegg være i balanse. Forskning som omhandler ivaretakelse av personellet, herunder forskning på helse, skal prioriteres. Forsvarsdepartementet vil i 2016 initiere aktuelle forskningsprosjekter relatert til personell som gjør internasjonal tjeneste for Norge. Det skal gjennomføres forskningsprosjekter knyttet til alle kontingenter i internasjonal tjeneste der Norge har hatt et engasjement. Videre vil Forsvarsdepartementet i 2016 også initiere aktuelle forskningsprosjekter relatert til innføring av allmenn verneplikt.

Forsvarsdepartementet vil videreføre støtten til relevant forskning innenfor sikkerhets- og forsvarspolitikken. Samarbeidet med relevante utenlandske institusjoner vil blant annet legge til rette for dette. Det er en målsetting å bidra til et godt kunnskapsnivå og en informert offentlig debatt om tema av interesse for forsvarssektoren. Forskningsstøtte vil bli gitt både til bidrags- og oppdragsforskning. Støtten baseres på faglige kriterier som revideres årlig for å gjenspeile aktuelle tema. I 2016 vil støtten omfatte kortvarige prosjekter inntil ett år, samt langsiktige prosjekter. Sistnevnte vil være til støtte for flerårige forskningsprogrammer og gjennom doktorgradsstipend. Forskningsområder som prioriteres er rekruttering av kvinner til Forsvaret, veteraner, kompetansereformen, ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen) samt innspill til langtidsplan for forsvarssektoren.

For å sikre høy kvalitet i FoU-arbeidet er det viktig at sektoren selv har relevante forskningsmiljøer innenfor de nevnte forskningsområdene. Forsvarsdepartementet vil også legge til rette for videreutvikling av samarbeid med sivile forsknings- og kompetansemiljøer. Forskningsprosjektene er samlet i ett felles forskningsprogram på HR-området og ett innenfor helse.

Kap. 4700 Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på om lag samme nivå som saldert budsjett for 2015. Inntektene gjelder brukerbetaling fra øvrige departement for tilgang til Nasjonalt Begrenset nett, samt utleie av konferanse- og selskapslokaler på Akershus festning.

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Forsvarsbygg er et bruttobudsjettert forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet. Forsvarsbygg er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Virksomheten dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger.

Forsvarsbygg skal i 2016 produsere gode og kostnadseffektive leveranser innenfor tildelte ressurser samtidig som effektiviseringsarbeidet i virksomheten skal videreføres og tildelte ressurser forvaltes forsvarlig.

Som en konsekvens av ny ordning for belastning av Forsvarsbyggs overordnede stabskostnader for investeringsprosjekter, er det foreslått en teknisk omdisponering mellom postene på kapitlet. Kapittel 1710, post 01, foreslås økt med 56,7 mill. kroner. Kapittel 1710, post 47, samt kapittel 1761, post 47, foreslås redusert tilsvarende, og endringene er reflektert i rekalkulerte kostnadsrammer for de enkelte investeringsprosjekter.

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter utgifter knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av forsvarssektorens EBA, inkludert de nasjonale festningsverkene. I tillegg omfatter posten også blant annet utgifter til miljøtiltak og beredskaps- og totalforsvarsarbeid, samt oppdrag som gjennomføres for andre virksomheter. Posten foreslås økt hovedsakelig grunnet økte oppdrag knyttet til etablering av EBA til nye redningshelikoptre.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 12,5 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 49,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Energiledelse

I samarbeid med Enova SF gjennomfører Forsvarsbygg fase 2 (2012–2016) av energiledelsesprogrammet med mål om å redusere energiforbruket i perioden med 93 GWh, eller 15 pst. 2016 er det siste året med bevilgning fra Forsvarsdepartementet til programmet. Det forventes støtte til programmet fra Enova SF i 2016.

Enøk-investeringsprosjekter for konvertering av varmesentraler basert på olje og elektrisitet til fornybar energi finansieres over kapittel 1710, post 47. En plan for utfasing av fossil olje i Forsvarets bygg og anlegg er under utarbeidelse.

Miljøopprydding

Bevilgningen til miljøopprydding for 2016 er redusert med 19,9 mill. kroner for styrking av andre områder i statsbudsjettet.

Et stort antall utrangerte skyte- og øvingsfelt, herunder Hjerkinn skytefelt, må klareres for mulige blindgjengere og miljøsaneres før de kan tilbakeføres til sivilt bruk i perioden frem til 2020. Miljøsaneringen gjennomføres i dialog med miljøvernmyndighetene. Nedleggelsen og tilbakeføringen av Hjerkinn skytefeltet er et ledd i en omfattende plan for utvidelse av vernet areal på Dovrefjell. Tiltaket ble påbegynt i 2006 og gjennomføres i to faser. Fase 2 (2013–2020) omfatter videreføring av eksplosivrydding, herunder avklaring av akseptabelt risikonivå, fjerning av gjenværende installasjoner, istandsetting av terrenginngrep, revegetering og avvikling av leieavtaler. Det er gjennomført grundige vurderinger av metoder for eksplosivryddingen slik at sikkerheten under arbeidet og etter ferdigstillelse vil være best mulig. Erfaringer fra Hjerkinn-prosjektet videreføres ved rydding av andre skytefelt.

Arbeidet med tiltaksplaner for miljøsanering av forurenset sjøbunn i Horten indre havn og ved undervannsbåtbunkeren i Bergen videreføres i samarbeid med berørte kommuner og andre berørte parter. Gjennomført miljøsanering ved Forsvarets havner blir overvåket gjennom flere år i samråd med miljømyndighetene.

Pensjonsforpliktelser

Forsvarsbygg er en av svært få bruttobudsjetterte virksomheter i staten plassert i premiekategori «Fiktive fond» for beregning av pensjon i Statens pensjonskasse. Ordningen innebærer at Forsvarsbygg er eksponert for renterisiko, og at pensjonsutgiftene dermed blant annet svinger med utviklingen i finansmarkedene. For 2016 er merbehovet til pensjonsutgifter etter den gjeldende ordningen beregnet til 55,0 mill. kroner, sammenlignet med om Forsvarsbygg ikke var eksponert for renterisiko. For å dekke merbehovet foreslås det omdisponeringer, hovedsakelig internt på posten.

Post 45 Innredning til nybygg og nyanlegg

Det foreslås å opprette en ny post 45 for å ivareta innredning til nybygg og nyanlegg. Dette har tidligere vært finansiert på kapittel 1760, post 01 og 45. Den nye posten vil gi en bedre helhet mellom nybygg og nyanlegg og innredning. Posten vil også inneholde innredning til nybygg og nyanlegg for å realisere etableringen av ny kampflybase på Ørland.

Post 46 Komponentutskifting

Den planmessige komponentutskiftingen er reelt redusert med 30,0 mill. kroner for 2016 for styrking av andre områder i statsbudsjettet.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen i 2016 vil bli benyttet til å videreføre pågående investeringsprosjekter som blant annet er knyttet til omstillingsprosessen i Forsvaret, og som er en oppfølging av Stortingets tidligere vedtak. Prosjektet for etablering av helikopterbasen på Bardufoss er planlagt ferdigstilt i 2016. Videre vil prosjektet for utvikling av Jegerbukta på Haakonsvern bli videreført. Flere av de pågående prosjektene er knyttet til behovet for å fornye bygningmassen. Videre vil prosjektet for brannstasjon på Bardufoss flystasjon og prosjektet for nye stasjoner til Grensevakten videreføres i 2016.

I 2016 er det planlagt oppstart av flere nye prosjekter. Investeringsprosjekter for å understøtte vedtak ved Stortingets behandling av Innst. S. 388 (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) er i prosjekteringsfase og under forberedelse for igangsetting. Dette omfatter prosjekter knyttet til omstilling av Luftforsvaret på Reitan og prosjekter relatert til nødvendig fornyelse av EBA på Ørland.

I denne proposisjonen fremmes det tre nye EBA-prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner. Prosjekt for rullebaneforlengelse på Ørland omtales under kapittel 1761, post 47. I tillegg til et nytt behov knyttet til innføring av F-35, omfatter dette prosjektet også en oppgradering av eksisterende rullebane. Oppgraderingen finansieres med midler fra kapittel 1710, post 47.

Status og fremdrift i pågående prosjekter over 500 mill. kroner

Gråfjell – Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) til St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øves skarpskyting, manøvrering og samvirke. Etableringen av Regionfelt Østlandet er i sluttfasen, og det er planlagt å terminere prosjektet primo 2016.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Bardufoss – befalsforlegninger Rusta fase 2

Stortinget har, gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), vedtatt en styrking av Forsvarets virksomhet i nord. Sammen med endringer i personellstrukturen, medfører denne styrkingen at det er behov for å tilpasse bolig- og forlegningstilbudet til befal og mannskaper i Indre Troms. En kartlegging av status og fremtidig behov tilsier at det pr. i dag er et behov for å øke antall kvarter med i overkant av 200 i Bardufossområdet. Opptrappingen av kvartertilbudet vil gjennomføres i tre faser. Fase 1 med 36 kvarter er i gjennomføringsfasen, og forventes ferdigstilt i 2016. Fase 2 planlegges ferdigstilt i løpet av 2017, mens fase 3 planlegges ferdigstilt i løpet av 2018.

Prosjekt «Bardufoss – befalsforlegninger Rusta fase 2» omfatter bygging av tre bygg med til sammen 108 nye kvarter i området Rusta leir. Omfang og kvalitet på det enkelte kvarter vil, sammen med eksisterende tilbud om innkvartering, bidra til å gi et godt og fleksibelt tilbud til befal og vervede mannskaper. Tilbudet støtter opp under Forsvarets boligstrategi og vil ivareta personellet på en god måte. Planlagt område for oppføring av kvarterenhetene i prosjektet er i nærheten av Rusta befalsmesse med kort vei til sivile tilbud i området Heggelia. I tillegg til 108 kvarter, vil det bli bygget et overdekt garasjeanlegg med kapasitet til 72 private kjøretøy.

Prosjektet for befalsforlegninger på Bardufoss foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 225 mill. kroner (inkludert merverdiavgift), inkludert innredning og avsetning for usikkerhet. Prosjektets styringsramme er 191 mill. kroner.

Ørland – mannskapsforlegning

I forbindelse med beslutningen om etablering av kampflybasen på Ørland, vedtok Stortinget at Luftforsvarets styrkeproduksjon knyttet til luftvern og basesett skulle flyttes til Ørland fra Bodø og Rygge.

Kapasiteten på de eksisterende mannskapsforlegningene ved Ørland hovedflystasjon er for liten til å dekke behovet etter disse endringene. Det er derfor behov for å bygge en mannskapsforlegning for de vernepliktige mannskapene med totalt 180 sengeplasser.

Mannskapsforlegningen er utformet som to etasjer fordelt på to fløyer plassert i en L-form. Den nye forlegningen vil danne et tun mot de eksisterende mannskapsforlegningene på Ørland hovedflystasjon. Uterommet vil gi ly for vær og vind, og kan fungere som oppstillingsplass for soldatene.

Mannskapsforlegningen bygges som seksmannsrom med eget bad/toalett tilknyttet hvert forlegningsrom. En slik standard vil gi gode rammevilkår for den allmenne verneplikten som ble innført fra 1. januar 2015 gjennom Stortingets behandling av Innst. 18 L (2014–2015) til Prop. 122 L (2013–2014).

Prosjektet for mannskapsforlegning på Ørland foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 115 mill. kroner (inkludert merverdiavgift), inkludert innredning og avsetning for usikkerhet. Prosjektets styringsramme er på 99 mill. kroner

Til informasjon – andre prosjekter

Prosjekt for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger

Ved behandlingen av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014) vedtok Stortinget å øke kostnadsrammen for prosjekt for nye stasjoner til Grensevakten i Sør-Varanger til 351 mill. kroner. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme i Prop. 1 S (2014–2015) er 357 mill. kroner.

Stasjonen i sør i Svanvik er ferdigstilt og stasjonen i nord på Storskog er under bygging. Løsningen for etablering av avløp for stasjonen i nord har vært til vurdering. Det vil bli gjennomført en løsning som medfører at prosjektet kan fullføres innenfor en redusert kostnadsramme på 340 mill. kroner.

Kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarsbygg foreslås budsjettert med driftsinntekter på 4 293,5 mill. kroner for 2016. Økningen samsvarer med tilsvarende endringer på kapittel 1710, samt en økning av kapitalelementet i husleien som følge av nye arealer inn og ut av porteføljen.

Post 47 Salg av eiendom

Posten omfatter netto inntekter fra salg av fast eiendom. For 2016 foreslås et inntektskrav på 99,9 mill. kroner. Dette er en reell reduksjon på 76,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. Reduksjonen skyldes at det forventes færre inntektsbringende avhendingsprosjekter i 2016 enn i 2015.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Styret er instituttets øverste organ, og er ansvarlig for instituttets virksomhet overfor Forsvarsdepartementet. Instituttet har som formål å drive forskning og utvikling for forsvarssektoren. Om lag 9,5 pst. av FFIs aktivitet i 2014 var oppdrag fra kunder utenom forsvarssektoren.

Post 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt

Regjeringen foreslår en basisfinansiering av FFI for 2016 på 189,1 mill. kroner, som korrigert for priskompensasjon, er en reell reduksjon med 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. Dette tilskuddet utgjør ca. 20 pst. av FFIs budsjetterte inntekter for 2016, og er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging og dets evne til å kunne ha en selvstendig rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Instituttet skal støtte Forsvarsdepartementets målsetting om styrket internasjonalt materiellsamarbeid og økt kjøp av standardiserte produkter til erstatning for egenutvikling av teknologi.

I samsvar med etablerte prosedyrer for innrapportering av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning er det utarbeidet tre standardtabeller med nøkkeltall og kommentarer til FFIs regnskapstall for 2012, 2013 og 2014, jf. vedlegg 2 til denne proposisjonen.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Kapitlet dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 68,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -1,8 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Den reelle økningen av posten er 51,0 mill. kroner og er i hovedsak knyttet til økning i oppdrag og prosjekter, samlokalisering av Militærmisjonen i Brussel i det nye NATO-hovedkvarteret, samt organisatorisk overføring av Materielltilsynet fra kapittel 1725.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 1,3 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 52,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Posten omfatter blant annet nedenstående områder.

Internrevisjonsfunksjonen i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har en egen internrevisjonsenhet. Internrevisjonen skal bidra til at målene for forsvarssektoren blir realisert ved evaluering av og rådgivning i virksomhetsstyring, risikostyring og internkontroll. En overordnet oppgave er å vurdere om disse elementene er hensiktsmessige, tilstrekkelige og fungerer som forutsatt.

Forsvarsdepartementet har i «Instruks for økonomi- og virksomhetsstyring i forsvarssektoren» av 8. mai 2015 videreført kravet om at alle etatene skal ha en internrevisjonsfunksjon. Den praktiske løsningen har blitt at Forsvarsdepartementets internrevisjon, i tillegg til å revidere hele sektoren, også leverer internrevisjonstjenester til etatssjefene i Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, etter egne instrukser fra disse tre etatssjefene. Videre vil Forsvarsdepartementets internrevisjon levere internrevisjonsfunksjonen til sjefen for ny etat med ansvar for materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren som planlegges etablert 1. januar 2016. Det vises for øvrig til omtale av ny etat under Del III, 5. Informasjonsaker. Forsvaret har egen internrevisjon, Forsvarssjefens internrevisjon, og utgiftene til denne internrevisjonsenheten inngår i bevilgningen til Forsvaret. Internrevisjonsenheten videreføres på samme nivå i 2016 som i 2015.

Forsvarsattacheer og militærrådgivere

Forsvarsattacheene og militærrådgiverne er Forsvarsdepartementets representanter ved norske utenriksstasjoner. Attachéordningen vurderes kontinuerlig, og personellets lokalisering endres etter behov. Det opprettes en midlertidig stilling som forsvarsattaché i Irak så lenge Norge deltar med personell i operasjon Inherent Resolve i Irak. Fordelingen av forsvarsattacheer med sideakkrediteringer og militærrådgivere fremkommer av tabellene under.

Militærmisjonen i Brussel

Militærmisjonen i Brussel er regjeringens representasjon ved NATO-hovedkvarteret. Misjonen ivaretar Norges interesser og stedlige militære representasjon i både NATO og EU. Militærmisjonen i Brussel spiller en sentral rolle i forbindelse med Forsvarsdepartementets og Forsvarets beslutningsprosesser knyttet til håndteringen av militærfaglige spørsmål overfor NATO og EU. Militærmisjonen i Brussel har også en administrativ støttefunksjon for alle norske militære stillinger i Belgia der utgiftene dekkes over kapittel 1719, post 01, samt for enkelte andre norske stillinger i NATOs kommandostruktur.

I løpet av 2016 skal militærmisjonen i Brussel og den norske delegasjonen til NATO (NORDEL) flytte og samlokaliseres i et nytt NATO-hovedkvarter. For å ivareta de daglige arbeidsgruppemøtene og møter i militærkomiteen, vil NATO i en periode ha tilstedeværelse både i gammelt og nytt hovedkvarter. Bemanning i militærmisjonen i Brussel videreføres i 2016 om lag på samme nivå som i 2015.

Opplærings- og treningstiltak i utlandet

Budsjettrammen benyttes til å støtte opplærings- og treningstiltak i konfliktområder og tidligere konfliktområder innenfor flernasjonale rammer. Majoriteten av midlene kanaliseres gjennom NATO-støttefond og går til konkrete tiltak på områder som gjenspeiles i Forsvarsdepartementets prioriteringer. Slik støtte vurderes som et kosteffektivt bidrag til oppbyggingen av nasjonal kapasitet. Regioner og land som det planlegges å støtte i 2016 er Afghanistan, Balkan, Irak og Ukraina.

Styrke FNs fredoperative virksomhet

FNs fredsoperasjoner er et av organisasjonens mest sentrale og etterspurte virkemidler for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. FNs integrerte operasjoner samordner militær, humanitær og utviklingsrettet innsats for best mulig resultatoppnåelse. De nordiske landene har en uttalt ambisjon om et tettere samarbeid om bistand og felles FN-innsats som videreføres.

Forsvarsdepartementet vil også i 2016 bidra i arbeidet med å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Dette gjøres blant annet gjennom spesialkomiteen for fredsbevarende operasjoner, gjennom støtte til FNs arbeid med å bedre opplæringen av det uniformerte personellet og gjennom deltakelse i utarbeidelsen av enhetlige standarder for oppgaveløsing. Forsvarsdepartementet har sammen med Utenriksdepartementet også bidratt med innspill til høynivåpanelet nedsatt av FNs generalsekretær som ble gitt i oppdrag å fremme forslag til hvordan FN kan styrke sine operasjoner. Rapporten ble avlevert sommeren 2015, og den er i tråd med norske posisjoner (se omtale under Del I, 2. Tryggingspolitikk). Det vil bli arbeidet aktivt for å nominere godt kvalifisert personell til ledende stillinger i FN, både til hovedkvarteret og til operasjonene.

Sikkerhetssektorreform i forsvarssektoren

Sikkerhetssektorreform (SSR) i forsvarssektoren omfatter et bredt spekter av virkemidler for å bistå i reform av militære styrker, herunder bistå mottakerlandene i å ivareta egen sikkerhet og myndighetsutøvelse, samt bidra til å bringe militære styrker under sivil og demokratisk kontroll. SSR er et viktig virkemiddel for å sikre demokratisk utvikling i unge demokratier, og for å bidra til å sikre varig fred i tidligere konfliktområder. Norsk SSR-støtte er et supplement til de militære styrkebidrag som Norge stiller i ulike operasjoner i utlandet. Støtten er koordinert med Utenriksdepartementet.

Norge har tatt initiativ til å styrke nordisk-baltisk evne til kapasitetsbygging i forsvarssektoren gjennom Nordic Baltic Assistance Programme. Hensikten er å kunne stille en komponent som kan settes inn i flernasjonale operasjoner og programmer, og som kan engasjere mottakerlandet i å styrke evnen til å ivareta egen sikkerhet. Det er stor etterspørsel etter slik innsats i NATO og andre internasjonale organisasjoner.

Norske bidrag til SSR er blant annet rettet mot NATOs partnerland, især landene på Vest-Balkan, Ukraina og Georgia. Bidragene bidrar til å styrke disse landenes egen sikkerhet, samt å utvikle et sterkere NATO ved å forberede potensielle nasjoner for medlemskap eller partnerskap. Norge sekonderer en person til NATOs liaisonkontorer i Ukraina og Georgia. Sammen med de nordiske landene og afrikanske partnere støtter Forsvarsdepartementet også Den afrikanske union i arbeidet med å kunne forestå krisehåndtering på det afrikanske kontinent. Formålet er å bistå land i Øst-Afrika med å etablere regional evne til krisehåndtering og fredsoperasjoner. Norge støtter også SSR rettet overfor de væpnede styrkene i Irak og Mali, innenfor rammen av henholdsvis USA-ledede og EU-ledede programmer, jf. omtale under kapittel 1792. Bidrag innenfor nevnte områder og land fortsetter også i 2016.

Identitetskort for NATO-tilsatte i Norge

Forsvarsdepartementet har i dialog med Utlendingsdirektoratet utviklet en identitetskortløsning for NATO-tilsatte i Norge. Identitetskortene er utviklet for å sikre at NATO-personell med opphold i Norge får tilgang til grunnleggende tjenester i Norge, og for å forenkle innreise til Schengenområdet. Løsningen er utarbeidet i samsvar med Norges avtalemessige forpliktelser overfor NATO. Utgiftene til denne posten dekker oppstarten for implementeringen av kortløsningen.

NATO Force Integration Units i Øst-Europa

På NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 ble det besluttet å etablere NATO Force Integration Units (NFIU) i seks av alliansens østlige medlemsland (Latvia, Litauen, Estland, Polen, Bulgaria og Romania). Etableringen av NFIU-ene vil blant annet gi NATO og de mottakende landene styrket evne til kollektivt forsvar, styrket vertslandsstøtte for effektivt mottak av hurtige reaksjonsstyrker og oppfølgingsstyrker, og er et uttrykk for solidaritet og styrket samhold internt i alliansen. Norge vil dekke et mindre antall stillinger til NFIU-ene i Latvia og Estland.

Beredskap og krisehåndtering

Forsvarsdepartementets prioritering av tiltak for å styrke evnen til krisehåndtering omfatter blant annet forebyggende tiltak, beredskapsplanlegging, samordning med berørte aktører, tekniske hjelpemidler, øvelser og andre kompetansehevende tiltak, samt evalueringer av øvelser og reelle hendelser. For 2016 er det særlig behov for å videreføre arbeidet med Beredskapssystem for forsvarssektoren og kompetansetiltak for personell som har en funksjon i Forsvarsdepartementets krisehåndtering.

Miljø

Forsvarsdepartementet vil i 2016 videreføre driften og videreutviklingen av forsvarssektorens miljødatabase for å bedre kunnskapen om miljøforhold og som grunnlag for å iverksette nødvendige forbedringstiltak. Forsvarsdepartementet tildeler årlig en miljøvernpris for å fremme og premiere gode miljøverntiltak.

Generalsekretæren i NATOs personlige stab

Jens Stoltenberg tiltrådte stillingen som generalsekretær i NATO 1. oktober 2014. I den forbindelse vil det i perioden 1. oktober 2014 til 1. oktober 2018 påløpe merkostnader på forsvarsbudsjettet knyttet til generalsekretærens personlige stab. Det er avsatt 8,2 mill. kroner på forsvarsbudsjettet til dette formålet i 2016.

Senter for integritet i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet opprettet i 2012 et Senter for integritet i forsvarssektoren (SIFS). Senteret ble operativt i januar 2013. Formålet er styrket kompetanse og kapasitet innenfor fagområdene integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak med utgangspunkt i en helhetlig tilnærming, der ledelse, etikk og holdninger, organisasjonskultur, arbeidsprosesser, regelverk, organisasjonsstruktur, risikovurdering og kontrollmekanismer ses i sammenheng.

Internasjonalt og i nært samarbeid med fagavdelingene i FD og Norges faste delegasjon til NATO, bidrar SIFS til å styrke NATOs Building Integrity (BI)-program der Norge spiller en sentral rolle. Norge påtok seg tidlig en lederrolle i programmets fokus på integritetsbygging og anti-korrupsjonstiltak i Sørøst-Europa. Dette er en videreføring av Norges langvarige støtte til demokratibygging, reformtiltak og godt styresett i en rekke land i denne delen av Europa. Senteret har på vegne av Forsvarsdepartementet ansvaret for et bilateralt integritetsprosjekt med forsvarsdepartementet i Ukraina. Med basis i en behovsanalyse i 2015 legges det opp til et treårig oppfølgingsprosjekt.

Etter anmodning fra NATO har SIFS påtatt seg rollen som kompetansesenter for alliansens BI-program for utdanning og trening. Som Department Head for gjennomføringen av NATOs BI utdannings- og treningsplan (godkjent i NATOs råd høsten 2012) har SIFS fått en fremtredende rolle i alliansens arbeid på dette felt. BI-programmet retter seg både mot NATOs medlemsland og mot alliansens ulike partnerland.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Statens pensjonskasse forvalter den særskilte kompensasjonsordningen for personell som har pådratt seg psykiske belastningsskader i utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasse utarbeider også prognoser for utbetalinger under ordningen. I de fremsendte prognosene for 2016 legger Statens pensjonskasse til grunn at det vil utbetales om lag 115 mill. kroner og posten foreslås derfor redusert med 88,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Prognosen gjelder for utbetalinger etter 35 G- og 65 G-ordningene samlet. Statens pensjonskasse opplyser at anslagene i prognosene er usikre, og sensitive for endringer i de underliggende driverne. Disse driverne er omtalt som antall erstatningskrav som blir innvilget, ventetid for spesialisterklæringer og gjennomsnittlig utbetalingsbeløp. Prognosearbeidet fra Statens pensjonskasse blir fulgt løpende opp av Forsvarsdepartementet. Det er viktig for regjeringen å sikre at skadede veteraner som har fått tilkjent kompensasjon etter ordningen får utbetalt sine kompensasjoner uten unødig opphold, og i tråd med gjeldende regelverk.

Post 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet

Posten vil bli benyttet til dekning av uforutsette utgifter som trenger rask avklaring og foreslås videreført på samme nivå som i 2015.

Post 71 Overføringer til andre

Støtte til frivillige organisasjoner

Støtte til forsvarsrelaterte organisasjoner

Både Forsvarsdepartementet og Forsvaret har tildelt midler til organisasjoner som arbeider for synliggjøring, ivaretakelse, anerkjennelse og tilrettelegging for veteraner. Forvaltningsansvaret for tilskuddsmidlene til veteranrelatert virksomhet ble fra budsjettåret 2015 delegert til Forsvarsstaben/Veteranavdelingen. Tilskuddsordningen for øvrig videreføres på nivå med 2015. Tilskuddsordningen til Det frivillige Skyttervesen (DFS) har vært vurdert både av det nedsatte Solliutvalget i 2013 og deretter i en delutredning av Ernst & Young i 2015. Støtten til DFS er fortsatt til vurdering i Forsvarsdepartementet.

Støtte til saker vedrørende andre verdenskrig og kulturhistoriske saker

Forsvarsdepartementet tildeler midler etter søknad til saker og mindre prosjekter tilknyttet andre verdenskrig, som kan gi anerkjennelse til krigsveteraner og andre som ble berørt av krigen, eller spre kunnskap om andre verdenskrig. Det gis også under denne posten støtte til kulturhistoriske formål med tilknytning til forsvarssektorens virksomhet. Nærmere omtale av denne ordningen er tilgjengelig på Forsvarsdepartementets hjemmesider om departementets tilskuddsordninger.

Nasjonalt opplysningskontor i tilfelle krig og annen væpnet konflikt

I tråd med Genèvekonvensjonene III og IV av 12. august 1949 om henholdsvis behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivile i krigstid, samt Tilleggsprotokoll I av 1977 til Genèvekonvensjonene, har statspartene en plikt til å opprette og drifte et nasjonalt opplysningskontor. Dette skal opprettes straks etter fiendtlighetens åpning eller okkupasjon, og skal motta og videresende opplysninger om krigsfanger og beskyttede personer som befinner seg i statens makt. Norges Røde Kors har siden 2007 påtatt seg dette ansvaret på vegne av Norge gjennom avtale med Forsvarsdepartementet. Det årlige tilskuddet inkluderer utgifter til å delta i møter, trening og øvelser på dette området.

Posten videreføres i 2016 på samme nivå som i 2015.

Post 78 Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

Posten foreslås videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Posten dekker Norges bidrag til driftsbudsjettene i NATO inkl. drift av kommandostrukturen, overvåkings- og kommunikasjonssystemer, herunder også driftsutgiftene knyttet til samarbeidet innenfor NATO Airborne Early Warning and Control og NATO Alliance Ground Surveillance, NATO Communications and Information Organization og NATO Support Organization med tilhørende programmer, øving av NATO-styrker, pensjonsutbetalinger og den fellesfinansierte delen av NATO-ledede operasjoner.

Videre dekker posten utgifter forbundet med Norges tilknytning til materiellsamarbeidet innenfor rammen av det forsvarspolitiske samarbeidet i EU samt til det flernasjonale samarbeidet innenfor strategisk lufttransport mellom ti NATO-land, Finland og Sverige – Strategic Airlift Capability.

Ved budsjetteringstidspunktet er det knyttet usikkerhet til denne posten ettersom budsjettene i NATO ikke er ferdigbehandlet, og det vil derfor kunne bli behov for å justere posten i løpet av 2016 basert på de endelige budsjettene i NATO.

Kap. 4719 Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet

Post 01 Driftsinntekter

Inntektene i 2016 gjelder brukerbetaling for internrevisjonsfunksjonen fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

Kapitlet omfatter fem driftsenheter i Forsvaret.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 5,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -22,7 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 26,4 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet redusert med 22,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen å samle bevilgningene til Forsvarets spesialstyrker på denne posten.

Forsvarets operative hovedkvarter

Kommando og ledelse

Forsvarets operative kommandostruktur ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utgjør forsvarssjefens utøvende operative ledd. FOH vil i 2016 videreutvikle evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve den tildelte operative kommandomyndighet.

Arbeidet med å knytte FOH nærmere opp til NATOs kommandostruktur vil bli videreført. For Norge er det et mål at alliansen skal ha en tydeligere rolle i nord, samt at vi aktivt bidrar til oppdatert kompetanse og situasjonsforståelse hos våre allierte.

Fellesoperativ øving og trening

Sjef FOH er tillagt ansvar knyttet til planlegging og gjennomføring av fellesoperative øvelser og tilrettelegging for utenlandsk trening og øving i Norge. En av hovedaktivitetene i 2016 vil være Cold Response 2016 (CR 2016) som gjennomføres i Trøndelag med en planlagt ramme på 253 mill. kroner. Øving av den nasjonale kommandostrukturen blir i 2016 videreført gjennom øvelsene Polaris og Gram. I 2016 vil mye av øvingsaktiviteten bli benyttet til å revidere det nylig utviklede skarpe planverket, inkludert forsterkningsplanverket. Videre skal øvingsaktivitetene benyttes til å øve konseptutvikling av nye kapasiteter som F-35, NH90, logistikkfartøy, kampluftvern og NSM.

Alliert øvingsvirksomhet i 2016 vil i hovedsak bli gjennomført innenfor rammen av CR 2016, samt vertslandstøtte for NATO-øvelsen Dynamic Mongoose. NATOs høyprofiløvelse i 2018 Trident Juncture skal holdes i Norge og planlegging av denne vil fortsette i 2016.

Forsvarets spesialstyrker

Forsvarets spesialstyrker vil være beredskapsklare i henhold til operativ ambisjon, og aktivitetsnivået fra 2015 vil i hovedsak videreføres i 2016. Sjefen for enheten har fagmyndighet innenfor området spesialoperasjoner, og forsvarsgrenene er representert i staben. Ledelsen for driftsenheten vil fortsatt være lokalisert på Akershus festning. Sjef Forsvarets spesialstyrker har ansvaret for at investering i og drift av eiendom, bygg og anlegg vurderes helhetlig innenfor spesialstyrkedomenet. Dette arbeidet vil koordineres med generalinspektøren for Hæren og generalinspektøren for Sjøforsvaret. Forsvarets spesialkommando viderefører sin aktivitet i Rena leir, samt på Vealøs ved Horten. Marinejegerkommandoen videreføres på Haakonsvern orlogsstasjon, samt med en enhet for styrkeproduksjon, trening og øving av maritime spesialstyrker ved Ramsund. Ramnes skyte- og øvingsområde skal videreføres som treningsområde for spesialstyrkene og deres allierte samarbeidspartnere, samt for andre avdelinger med relevante treningsbehov.

Ved etableringen av Forsvarets spesialstyrker som egen driftsenhet i Forsvaret ble kapittel 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker opprettet, hvor driftsutgiftene til staben posteres. Driftsutgifter for de taktiske avdelingene under Forsvarets spesialstyrker ble overført fra Hæren og Sjøforsvaret til kapittel 1720, for å ivareta nødvendig skjerming av gradert informasjon i planperspektivet. Regjeringen foreslår å samle bevilgningene til Forsvarets spesialstyrker på kapittel 1720. Bakgrunnen for forslaget er at tildelingen til Forsvarets spesialstyrker er delt på to kapitler. En sammenslåing vil bidra til å forbedre styringen av den daglige driften samt legge til rette for videreutviklingen av Forsvarets spesialstyrker som en organisasjon der ledelsen og de taktiske avdelingene kan ses i en helhet. En samling av alle driftsutgiftene til Forsvarets spesialstyrker på kapittel 1720 vil gi større handlingsrom og styringskraft i arbeidet med å sikre en helhetlig videreutvikling av spesialstyrkene som en strategisk ressurs.

Ledelsen for Forsvarets spesialstyrker samordner virksomheten og har ansvaret for styrkeproduksjon og støttevirksomhet i de to avdelingene.

Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkommandoen skal ivareta beredskap for nasjonale militære oppgaver og internasjonale oppdrag, samt på anmodning kunne yte bistand til justissektoren i forbindelse med kontraterroroperasjoner. Videreutvikling av spesialstyrkene, herunder evnen til å bistå politiet, vil også i 2016 ha høy prioritet. Samtrening mellom spesialstyrkene, fellesoperative ressurser i Forsvaret samt politiet forventes videreført på om lag samme nivå som i 2015.

Personellet består hovedsakelig av befal og vervede mannskaper som rekrutteres fra hele Forsvaret, og skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning. Ansvaret for nivådannende utdanning og karriereutvikling skal fortsatt ligge til de respektive generalinspektørene for forsvarsgrenene. En mindre andel vernepliktige mannskaper vil tjenestegjøre ved spesialstyrkeenhetene, primært for å utgjøre et rekrutteringsgrunnlag for den vervede andelen. Arbeidet med å rekruttere kvinner til operative stillinger gjennom en egen jegertropp videreføres i 2016.

Cyberforsvaret

Cyberforsvaret (CYFOR) skal bidra til å sikre Forsvarets evne til helhetlig styring med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). CYFOR understøtter Forsvarets operasjoner hjemme og ute med å etablere, drifte, videreutvikle og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur. CYFOR skal fortsette videreutviklingen av Forsvarets evne til samhandling i nettverk i operasjoner. Dette vil øke den operative evnen og styrke beredskapen.

Implementering av nye løsninger i Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem prioriteres høyt. Eksisterende systemer skal fases ut fortløpende. CYFOR skal bidra i arbeidet med å forberede kampflybasen på Ørland for mottak av F-35.

CYFOR skal fortsette med videreutvikling av IKT i NATO-samarbeidet for å kunne oppnå økt interoperabilitet i fremtidige operasjoner. Evnen til effektivt samvirke gjelder både nasjonalt og internasjonalt. CYFOR skal bidra til at sektoren ivaretar informasjonssikkerheten gjennom å sikre og beskytte Forsvarets informasjonsinfrastruktur.

CYFOR skal videreføre arbeidet for økt kostnadseffektivitet i IKT-løsningene og gevinstrealisering. Ved innføring av nye løsninger skal driften av utgående systemer og eiendom, bygg og anlegg avvikles.

Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) yter helse- og veterinærtjenester til Forsvarets avdelinger. FSAN skal sikre at berørt personell har betryggende sanitetsstøtte før, under og etter militære operasjoner nasjonalt og i utlandet.

I 2016 videreføres oppbygningen av robusthet og tilgjengelighet i FSANs kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden. FSAN skal jobbe videre med utfordringene knyttet til tilgang på sanitetspersonell. Dette gjelder både medisinsk personell til styrkestrukturen og personell til løpende helsetjenester til Forsvarets personell.

FSAN skal prioritere aktiviteter som bidrar til at ROLE 2-kapasiteten blir beredskapsklar i henhold til plan. Forsvaret skal i 2016 vurdere disponeringen av materiell og personell til taktisk og strategisk luftevakueringskapasitet for å sikre et hensiktsmessig operativt nivå innenfor dette området.

FSAN skal gjennomføre et forskningsprosjekt knyttet til alle kontingenter i internasjonal tjeneste der Norge har hatt et engasjement.

Forsvarets høgskole

Forsvarets høgskole (FHS) skal levere utdannings- og kursvirksomhet til forsvarssektoren med hovedfokus på utvikling og formidling av militærfaglig kjernekompetanse og konteksten for dette. FHS gjennomfører blant annet stabsutdanning, masterutdanning og sjefskurs. FHS driver også kursvirksomhet på sine fagområder for forsvarssektoren og sivil sektor, og har ansvaret for koordinering av all utdanningsvirksomhet i Forsvaret.

FHS vil være sentral i utviklingen av ny utdanningsordning som et resultat av endringer behandlet av Stortinget i Innst. 335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS (2014–2015) «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen)». Forsvarets høgskole vil i 2016 også styrke kompetansemiljøet som støtter oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

For 2016 videreføres oppdrag knyttet til vernepliktige og vervede mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving, jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten.

Forsknings- og utviklingsvirksomheten ved FHS skal understøtte og styrke kvaliteten på utdanningen samt bidra til å gi forsvarssektoren og samfunnet for øvrig relevant kunnskap om forsvars- og sikkerhetsfaglige spørsmål. Institutt for forsvarsstudier vil særlig styrke sin forskning på norsk forsvarspolitikk og forsvarsomstilling, og fokusere på de forsvars- og sikkerhetspolitiske implikasjonene av utviklingen i Russland og på samarbeidet i NATO og med USA.

I 2016 skal innføringen av ny ordning for master i militære studier prioriteres, samtidig skal fokuset på beredskap og krisehåndtering opprettholdes.

Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Post 01 Driftsinntekter

Posten foreslås videreført på om lag samme nivå som i saldert budsjett 2015.

Kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

Regjeringen foreslår å samle bevilgningene til Forsvarets spesialstyrker på kapittel 1720. Det vises til omtale på dette budsjettkapitlet.

Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 20,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. Hensyntatt kompensasjoner og tekniske endring øker da posten reelt med 18,9 mill. kroner.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 1,0 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 19,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Budsjettet for 2016 til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er foreslått styrket slik at NSM skal være bedre i stand til å varsle og koordinere håndtering av alvorlige dataangrep, øke tilsyns- og kontrollaktiviteten, videreutvikle arbeidet med objektsikkerhet og videreutvikle og fortsatt styrke kompetansemiljøene i forebyggende sikkerhet. Arbeidet med å styrke NSMs rolle som det ledende nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet i Norge videreføres i 2016.

Regjeringen ønsker å forsterke NSMs kapasitet til å detektere falske basestasjoner. Til dette formål foreslår regjeringen å øke bevilgningen under kapittel 1723, post 01, med 11,6 mill. kroner i 2016, jf. også Prop. 1 S (2015–2016) for Justis- og beredskapsdepartementet.

Overordnede oppgaver

Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene. Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og et stadig mer komplisert risiko- og sårbarhetsbilde, påvirker arbeidet med forebyggende sikkerhet både i forsvarssektoren og i sivil sektor.

NSM er underlagt Forsvarsdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har instruksjonsmyndighet overfor NSM i saker innenfor JDs ansvarsområde.

NSM er nasjonal fagmyndighet for forebyggende sikkerhet og har et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til sikkerhetsloven.

NSM skal føre tilsyn med sikkerhetstilstanden i virksomheter underlagt sikkerhetsloven. NSM skal også gi informasjon, råd og veiledning til virksomheter samt bidra til at sikkerhetstiltak utvikles.

NSM er i tillegg ansvarlig for å koordinere håndteringen av alvorlige IKT-angrep mot samfunnskritisk infrastruktur eller andre viktige samfunnsfunksjoner. Dette ansvaret omfatter også å organisere og drifte et nasjonalt varslingssystem for digital infrastruktur.

NSM understøtter videre Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet i utøvelsen av deres ansvar på IKT-sikkerhetsområdet. NSM skal identifisere og foreslå nasjonale tiltak og krav samt gi råd og veiledning.

NSM skal etablere og vedlikeholde et helhetlig risikobilde innen forebyggende sikkerhet og produsere en årlig rapport om sikkerhetstilstanden, samt etablere og vedlikeholde et helhetlig IKT-risikobilde. NSM skal foreslå tiltak for å bedre sikkerhetstilstanden.

Kap. 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Driftsinntekter

NSMs inntekter består i hovedsak av næringslivets tilskudd til drift av varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og brukerbetaling for andre tjenester utført av NSM.

Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets etterretningshøgskole, Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets personell- og vernepliktssenter, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Oslo garnisonsforvaltning.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 70,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -7,3 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Reelt er posten redusert med 81,5 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak omdisponering av midler til andre kapitler og poster, samt en reduksjon av midler til avgangsstimulerende tiltak.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Forsvarsstaben

På vegne av forsvarssjefen har Forsvarsstaben (FST) gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for de oppdrag etaten pålegges av Forsvarsdepartementet. FST bidrar også til å ivareta evnen til helhetlig gjennomføring, styring og oppfølging av Forsvarets operative virksomhet.

I 2016 vil FST fortsette vektleggingen av tiltak for å realisere målsettingene gjeldende langtidsplan har satt for Forsvaret i tråd med Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for planperioden. Forsvaret fokuseres ytterligere på å videreutvikle den operative evnen, blant annet gjennom det langsiktige, strategiske arbeidet med kompetansereformen. Øvrige sentrale områder vil være forbedring av styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning og videre effektivisering. Videreutviklingen av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF) fortsetter, blant annet med implementering av logistikkprosjektets første leveranse.

Arbeidet med å ivareta Forsvarets ansvar for oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner fortsetter, i tråd med oppfølgingsplanen for perioden fra 2014–2017 til regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», jf. Innst. 298 S (2008–2009) til St.meld. nr. 34 (2008–2009).

Avdelinger under Forsvarsstaben

Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) skal videreutvikles til et kraftfullt kompetanse- og servicesenter innenfor HR-området i Forsvaret.

FPVS videreutvikles inntil videre med delt lokalisering som i dag på Hamar og i Oslo. Denne ordningen evalueres i 2016.

FPVS vil forberede innføring og implementering av HR-relaterte endringer med hovedfokus på Human Resource Management (HRM) i FIF og militærordningen (MO). For øvrige fellesinstitusjoner under kapitlet vil aktiviteten i hovedsak videreføres på 2015-nivå.

NATO-stillinger

NATOs kommandostruktur, styrkestruktur og støtteorganisasjon har gjennomgått betydelige endringer, samtidig som alliansens operative ambisjonsnivå er høyt og fortsatt under utvikling som følge av det nye sikkerhetspolitiske landskapet. Dette kommer særlig til uttrykk i alliansens beslutning om Readiness Action Plan (RAP) på NATOs toppmøte i Wales 2014, hvor målet er styrket beredskap og reaksjonsevne, med en rekke leveranser for å nå målsettingene underveis mot NATOs toppmøte i Warszawa 2016. NATOs nåværende kommandostruktur er planlagt fullt operativ i desember 2015. Arbeidet med å kartlegge kommandostrukturens egnethet i forbindelse med nye og styrkede operative målsettinger har startet opp som del av RAP, og ytterligere endringer kan forventes.

Norge bidrar i kommandostrukturen, styrkestrukturen og støtteorganisasjonene med godt kvalifisert personell, på et nivå som er tilpasset styrkefordelingsprinsippet i NATO.

Flernasjonalt samarbeid for å opprettholde strukturelementer og redusere kostnader vil trolig øke i årene som kommer, og innføringen av ny befalsordning vil påvirke sammensetningen av hvilke personellkategorier Norge vil delta med. Vurdering av vårt fremtidige stillingsbehov vil være en del av arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Post 70 Renter låneordning

Posten gjelder utgifter til rentestønad for å dekke differansen mellom utlånsrenten i Befalets låneordning og markedsrenten, samt utbetalinger av garantiansvar. Posten foreslås videreført på samme nivå som i 2015.

Post 71 Overføringer til andre

Posten videreføres på samme nivå som i 2015.

Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 01 Driftsinntekter

Korrigert for priskompensasjon foreslås posten videreført på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Post 70 Renter låneordning

Det forventes ingen inntekter på posten i 2016.

Post 90 Lån til bolig

Det forventes ingen inntekter på posten i 2016.

Kap. 1731 Hæren

Posten foreslås økt nominelt med 47,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -36,9 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt reduseres budsjettposten med 24,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes forsvarssjefens tverrprioritering.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 16,6 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet redusert med 7,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Hæren skal videreføre et høyt trenings- og øvingsnivå med en styrking av øvingen i Panserbataljonen med støtteavdelinger. Regjeringen legger, i tråd med langtidsplanen, opp til fortsatt utvikling av brigadestrukturen i Nord-Norge. Med det foreslåtte budsjettet til Hæren fortsetter videreutviklingen av Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger. Det legges opp til en økning av antall grenaderer og befal samt videre modernisering av hovedmateriellet. Hæren vil få styrket beredskap og økt operativ evne gjennom en forventet bedring av kvaliteten og tilgjengeligheten på lagret materiell og forsyninger samt økt treningsnivå.

Overordnede oppgaver

Hæren skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere landmilitære kapasiteter som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne, herunder reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet. Hæren utfører kontinuerlig et bredt spekter av oppdrag som blant annet omfatter konge- og grensevakt. Som del av styrkeproduksjonen deltar Hæren i nasjonale og internasjonale operasjoner og øvelser. I 2016 vil Hæren blant annet delta med Brigade Nord til øvelse Cold Response som vil bli gjennomført i Trøndelag.

Hæren har enheter på kontinuerlig nasjonal beredskap for oppdukkende hendelser, f. eks en eksplosivryddeenhet. I tillegg vil Hæren fortsette bidraget til NATO Responce Force (NRF)-beredskap. Telemark bataljon med tilhørende samvirkesystemer skal i 2016 inngå som del av NATOs Immediate Follow on Forces Group (IFFG).

Hærens hovedbidrag til operasjoner i utlandet i 2016 vil være til Operation Inherernt Resolve (OIR) i Irak, men Hæren vil også bidra med stabsoffiserer til flere pågående operasjoner og misjoner.

Hæren skal i 2016 fortsette videreutviklingen av Brigade Nord med spesiell vekt på å styrke brigadens reaksjonsevne samt brigadens evne til gjennomføring av taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Den pågående videreutviklingen og oppbygging av Panserbataljonen med tilhørende samvirkesystemer vil fortsette, og den omfatter flere vervede, tilførsel av moderne materiell samt betydelige investeringer i bygg og anlegg. Både Panserbataljonen og Telemark bataljon vil også i 2016 motta oppgraderte og nye CV-90 stormpanservogner. Som del av innfasingen av stormpanservognene vil det bli gjennomført nødvendig kompetanseheving. I sum vil dette styrke Hærens operative evne.

Hærens evne til troverdig og god grenseovervåkning vil styrkes ved at Storskog, som den andre av to moderniserte grensestasjoner, ferdigstilles i 2016.

Organisasjon og styrkestruktur

Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens to tyngdepunkter i Indre Troms og Østerdalen garnison. Brigade Nord er Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret med to mekaniserte manøverbataljoner og en lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk og taktisk støtte. Strukturen baseres på godt samtrente styrker bestående av offiserer, befal, grenaderer og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste. Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger fortsetter videreutviklingen mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe frem mot 2020.

Grensevakten videreutvikles med evne til å gjennomføre en moderne og effektiv grenseovervåking, og for å bidra til håndheving av de krav som stilles til Schengenområdets yttergrense og Norges forpliktelser i henhold til Grenseavtalen fra 1949. Den andre av to nye grensestasjoner ferdigstilles i 2016 og grenseovervåkingen tilpasses nytt operasjonskonsept.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) videreføres for å ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset. HMKG skal ved behov, og på anmodning, kunne støtte politiet basert på tilgjengelige ressurser. Dette innebærer blant annet å kunne bistå politiet innenfor rammene i Instruks om Forsvarets bistand til politiet.

Hæren har gjennomført samordning av funksjoner og effektivisert ledelses- og styringsfunksjoner mellom Hærstaben og brigadestaben.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte, som er et felles kompetanse- og operasjonsstøttesenter for hele Forsvaret, videreføres på Sessvollmoen.

Krigsskolen videreføres i Oslo, med Hærens befalsskole som underlagt avdeling i Østerdalen garnison.

Personell, utdanning og kompetanse

Hæren vil fortsette økningen av antall befal og vervede, med fokus på Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger i Nord Norge. Hæren vektlegger en dreining av personellstrukturen for å øke operativ tilgjengelighet og evne til hurtig innsats. Implementering av militærordningen vil sikre ivaretakelse av kompetanse.

Innføring av militærordningen vil blant annet legge til rette for å ivareta behovet for å rekruttere og beholde spesialister. Et tilpasset karriere- og utdanningssystem for spesialistene vil bidra til å redusere utfordringer knyttet til turnover og rotasjon, og styrke Hærens operative leveranser. Innføring av allmenn verneplikt tilpasset Hærens behov vil ha fokus i 2016.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Hæren. Gode holdninger og profesjonalitet skal gjennomgående prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Hæren vil fortsette arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personellet, som inkluderer ivaretakelse før, under og etter internasjonale operasjoner samt støtte implementeringen av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge».

Kap. 4731 Hæren

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Kapitlet dekker Sjøforsvaret utenom Kystvakten, som er budsjettert over kapittel 1790.

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 463,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -23,0 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt er det en budsjettmessig økning på 415,0 mill. kroner.

Innfasingen av Sjøforsvarets moderniserte struktur gir et svært moderne og styrket sjøforsvar med betydelig operativ slagkraft og økt evne til tilstedeværelse i nord.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 10,7 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 425,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvaret skal styrkeprodusere og stille maritime kapasiteter til beredskap og innsats nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Sjøforsvarets kapasiteter skal bidra til suverenitetshevdelse, utøve myndighet og støtte opp om ivaretakelsen av norske interesser. Tilstedeværelse av Sjøforsvarets styrker bidrar til å skape stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet, og er viktig for den daglige maritime sikkerhet i norske havområder. Gjennomførte analyser har vist at det er et økt vedlikeholdsbehov for den nye strukturen, med tilhørende etterslep fra tidligere år.

Dette er en utfordring som nå blir adressert direkte, ved at bevilgningen økes for å ivareta det årlige etterslepet og det økte vedlikeholdsbehovet. Et slikt vedlikeholdsløft for alle fartøyklassene i Sjøforsvaret vil bedre den tekniske tilgjengelighet og status på fartøyene. Risiko for at den forutsatte aktiviteten ikke kan gjennomføres reduseres dermed betraktelig.

I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen, slik at en ubåt kan stasjoneres ved Ramsund orlogsstasjon. Dette medfører en økt maritim operativ tilgjengelighet i Nord-Norge, og med om lag 250 seilingsdøgn i nordområdene med ubåt, representerer dette en betydelig økning av tilstedeværelsen.

Gjennom trening og deltakelse i øvelser, nasjonalt og i utlandet, bygges kompetanse for effektivt å utnytte Sjøforsvarets kapasiteter i løsning av gitte oppgaver, selvstendig eller i samarbeid med andre. Sjøforsvaret vil også i 2016 delta i NATOs stående styrker og har tilbudt å stille blant annet en ubåt, to mineryddefartøy og to korvetter, men leveransene vil være noe lavere enn de to foregående årene. Dette skyldes blant annet at Norge skal ha kommandoplattform og lede en av NATOs stående fregattstyrker i hele 2017, og styrkeproduksjon må innrettes og prioriteres mot dette oppdraget.

Organisasjon og styrkestruktur

Sjøforsvaret har de siste årene gjennomgått en betydelig fornyelse og modernisering, og de ulike strukturelementene utfyller hverandre godt. Sjøforsvarets struktur og organisasjon videreføres.

Korvettene og fregattene er innfaset og operative. Fregattene når imidlertid ikke full operativ kapasitet før de maritime NH90-helikopterne er innfaset. Oppdateringen av undervannsbåtene fortsetter i 2016.

Minedykkerkommandoen og Kystjegerkommandoen videreføres. Et nytt logistikkfartøy planlegges levert innen utgangen av 2016, jf. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Når det nye fartøyet er på plass, vil fleksibiliteten og utholdenheten i Sjøforsvarets styrkestruktur bli ytterligere styrket.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvaret arbeider for å gjøre besetningene i Kysteskadren mer robuste for å kunne opprettholde kontinuerlig tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale operasjoner. Samtidig vektlegger Sjøforsvaret å opprettholde kompetanseproduksjonen ved Sjøforsvarets skoler for å kunne bemanne fartøyene i henhold til forutsetningene som har ligget til grunn for vedtatt struktur. Sjøforsvaret har iverksatt et prosjekt med full gjennomgang av organsisasjon og stillingsbeskrivelser. Dette for å konvertere landstillinger til fartøytjeneste.

Arbeidet med å tilpasse Sjøforsvarets kompetansebeholdning for å styrke de sjømilitære kompetanseområdene fortsetter. Tiltak er planlagt og iverksatt. Et eksempel er tidligere økning av kvoter og inntak på Sjøforsvarets skoler, med den hensikt å møte fremtidens behov for befal. Dette tiltaket vil ta effekt fra og med høsten 2015 og gradvis forbedre situasjonen.

Sjøforsvaret jobber systematisk med å redusere uønsket avgang for å beholde personell og kompetanse. Det er gjennomført ekstra yrkestilsetting av teknisk befal, generelt og spesielt for å avhjelpe et akutt behov i undervannsbåtvåpenet frem til 2019. Sjøforsvaret søker med dette å gi personellet og deres familier størst mulig forutsigbarhet i tjenesten. På sikt vil tiltakene bidra til bedre kompetansedekning. Innføring av militærordningen vil blant annet legge til rette for å ivareta behovet for å rekruttere og beholde spesialister. Et tilpasset karriere- og utdanningssystem for spesialistene vil bidra til å redusere utfordringer knyttet til turnover og rotasjon, og styrke Sjøforsvarets operative leveranser.

For å bidra til en fremtidsrettet kompetansestruktur for egen forsvarsgren og Forsvaret som helhet har det vært viktig å modernisere og optimalisere Sjøforsvarets utdanningsvirksomhet. Det ble gjennom Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014) besluttet en samordning av Sjøforsvarets utdanningsnivåer. Den grunnleggende befalsutdanningen ved Sjøforsvarets befalsskole er flyttet til KNM Harald Haarfagre ved Stavanger. Rekruttutdanning, utskrevet befalsutdanning og grunnleggende befalsutdanning er dermed integrert i en enhet. Dette gir en mer effektiv bruk av ressursene.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Sjøforsvaret. Ambisjonen er at gode holdninger og profesjonalitet gjennomgående preger alle fagområder i virksomheten, herunder forvaltningsområdet.

Sjøforsvaret vil fortsette arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personellet, som inkluderer ivaretakelse før, under og etter internasjonale operasjoner samt støtte implementeringen av regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge».

Kap. 4732 Sjøforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 196,0 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -29,6 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt foreslås posten økt med 61,1 mill. kroner. Budsjettet foreslås styrket for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre. Regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kr for å øke antall og lengde på toktene med maritime patruljefly. Norge vil i 2016 motta ytterligere to F-35 kampfly og vil ved utgangen av 2016 ha tilsammen fire fly som alle er stasjonert i USA for treningsformål. I 2016 opererer Forsvaret totalt seks NH90. Disse vil ha en varierende grad av operativ status. I samarbeid med Kystvakten utføres kystvaktoperasjoner fra land og NH90 vil i 2016 opereres fra fartøy. Samtidig videreføres prøver og forsøk med operasjoner fra fregatt.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 9,0 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet økt med 70,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Overordnede oppgaver

Virksomheten i Luftforsvaret vil også i 2016 være preget av nødvendige og omfattende endrings- og moderniseringsprosesser som følger opp de vedtak som ble fattet av Stortinget under behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Den videre omstillingen mot et kraftig styrket og mer slagkraftig luftforsvar vil være både kompleks og krevende, med betydelige endringer i både struktur og organisasjon, kompetanse og kapasiteter. Dette vil også i perioder ha konsekvenser for Luftforsvarets leveranser, i takt med flytting av virksomhet, oppbygging av ny kompetanse og innfasing av en rekke nye og forbedrede kapasiteter, spesielt nye F-35 kampfly. I tillegg er Luftforsvarets budsjett spesielt utsatt for økninger i valutapriser, da materiell- og utdanningsutgifter belastes i amerikanske dollar. I omstillingsperioden vil det så langt det er mulig bli prioritert å minimere effektene på Luftforsvarets leveranser, der de operative hensynene vil vektlegges i den konkrete tidsfasingen av ulike tiltak, i tråd med Stortingets føringer.

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter til Forsvarets styrkestruktur samt stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet, i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Deler av den luftoperative strukturen er tilgjengelig på kort varsel for operasjoner hjemme og ute.

Norge vil stille med F-16 kampfly til NATOs luftovervåking over Island (Airborne Surveillance and Interception Capability to meet Iceland’s Peacetime Preparedness Needs) i tre uker i perioden fra mai til august 2016. NATOs luftovervåking over Island er ikke en kontinuerlig aktivitet, men foregår tre ganger årlig, med tilstedeværelse i tre uker hver gang.

C-130J vil generelt bidra med transport av gods og personell i inn- og utland. Fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil ti måneder for FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA). Bidraget skal baseres ved flyplassen i Bamako-området sør i Mali, og skal transportere forsyninger og personell til det risikoutsatte Nord-Mali. Bidraget omtales nærmere under kapittel 1792.

Luftforsvaret viderefører oppdrag innenfor ressurs- og miljøoppsyn over havområdene samt søk- og redningsoperasjoner. Støtte til maritim kontraterrorberedskap videreføres. Trening og øving i Luftforsvaret i 2016 vil videreføre evnen til å løse oppdrag i nordområdene, herunder evnen til maritim luftovervåking og håndtering av eventuelle krenkelser av norsk territorium på en troverdig måte, samtidig som understøttelse av operasjoner i utlandet har høy prioritet. Regjeringen viderefører kampflysystemene på tilsvarende nivå som i saldert budsjett for 2015. For maritime patruljefly foreslår regjeringen å bevilge 35 mill. kroner for å øke antall og lengde på toktene. Tiltaket vil øke evnen til å ivareta pålagte oppgaver knyttet til overvåking og informasjonsinnhenting for eget og alliansens bruk, samt suverenitetshevdelse ved rutinemessig overvåking av aktiviteten på og under havoverflaten i norsk territorialfarvann og tilstøtende områder. I tillegg vil det øke evnen til antiubåtoperasjoner, søk og redning.

Organisasjon og styrkestruktur

Luftforsvarets organisasjon og styrkestruktur vil i 2016 være om lag på samme nivå som i 2015.

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) «Et forsvar for vår tid», skal Luftforsvaret i 2016 fortsette arbeidet med å forberede de struktur- og organisasjonsendringene som er vedtatt gjennomført i langtidsperioden. Deriblant anskaffelse av nye kampfly med baseløsning på Ørland og etableringen av en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Moderniseringen av Luftforsvaret med etablering av en ny basestruktur, innfasing av nye kampfly og utfasing av F-16 er krevende. Regjeringen legger vekt på at omstillingen i Luftforsvaret gjøres effektivt, med forutsigbarhet for personellet, innenfor rammen av Stortingets beslutninger.

Felles ledelse av alle militære helikoptre, inkl. redningshelikoptre, er underlagt 139 Luftving på Bardufoss. Den operative helikoptervirksomheten vil opprettholdes på samme nivå ved alle detasjementene. Ansvaret for stasjonsgruppe Banak blir overført fra 132 Luftving på Bodø til 139 Luftving på Bardufoss.

Operativ testing og evaluering av NH90-helikoptrene, som skal understøtte Kystvakten og Fridtjof Nansen-klasse fregattene, blir gjennomført ved Bardufoss flystasjon. Lynx-helikoptrene ved 337 skvadron er utfaset, og NH90 blir gradvis innført for bruk på Kystvaktens helikopterbærende fartøy. Forberedelser knyttet til opprettelse av detasjement for fregatthelikopter på Haakonsvern fortsetter.

Luftkommando- og kontrollstrukturen skal moderniseres og videreutvikles. Dette ses i sammenheng med implementeringen av NATOs nye kommando- og kontrollsystemet Air Command and Control System (ACCS). ACCS er installert på Luftforsvarets stasjon Sørreisa og systemet vil være operativt på stasjonen i løpet av 2016. Det legges opp til at 130 Luftving ved Mågerø legges ned i løpet av 2016, og Sørreisa vil dermed være eneste stasjon som ivareta døgnkontinuerlig kontroll- og varslingstjeneste. Ved nedleggelsen av 130 Luftving Mågerø vil det bli etablert en redundansenhet for kontroll- og varsling basert på den mobile Air Control Unit. Luftforsvarets kontroll og varslingsskole vil bli flyttet fra Mågerø til Sørreisa i løpet av 2016. Det er videre vedtatt at Luftforsvarets programmeringssenter (PROGSEN) skal flyttes fra Mågerø til Reitan. Da det ikke er etablert nødvendig infrastruktur på Reitan vil Forsvaret benytte den mest kosteffektive midlertidige lokaliseringen av PROGSEN frem til 2020. Luftoperasjonssenteret på Reitan vil videreutvikles i takt med innføringen av ACCS og nye kampfly.

F-16-strukturen skal videreføres som kampflysystem gjennom oppgraderinger frem til de nye F-35-kampflyene er innfaset. Antallet F-16 i strukturen vil gradvis reduseres mot endelig utfasing.

Det legges opp til at 132 Luftving ved Bodø hovedflystasjon legges ned i 2016 og at resterende virksomhet ved Bodø underlegges organisatorisk 138 Luftving på Ørland. Flyplassdriften ved Bodø er planlagt overført fra Luftforsvaret til Avinor i løpet av 2016. Tilpasset styrkeproduksjon og vedlikeholdsvirksomhet for F-16 vil videreføres i Bodø ut F-16s levetid. Kampflyberedskap, Quick Reaction Alert (QRA), gjøres fra Bodø så lenge F-16 skal ha denne rollen. Når F-35 overtar QRA-rollen, skal dette gjøres fra Evenes. Det legges videre opp til at 332 Skvadron vil bli flyttet fra Bodø til Ørland i løpet av 2016. Skvadronen vil gradvis bli bygget opp for å motta F-35.

Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres på Madla ved Stavanger i samarbeid med Sjøforsvaret.

Fra 1. august 2014 er alle helikopteravdelingene i Forsvaret organisert under 139 Luftving på Bardufoss. Gjennom behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) ba Stortinget om å bli holdt orientert om størrelsen av støtte- og basefunksjonene ved samtlige helikopterdetasjement underlagt Bardufoss.

Pr. april 2015 benyttes det om lag 321 årsverk til vedlikehold-, støtte- og basefunksjoner ved Bardufoss flystasjon og underlagte detasjementer. Ved Bardufoss benyttes 152 årsverk, ved avdeling Rygge 70 årsverk og ved avdeling Sola 16 årsverk. Ved de fem redningshelikopterbasene og detasjementet på Florø samt skvadronsledelsen på Sola benyttes 83 årsverk innenfor redningshelikoptertjenesten. Detasjementet på Haakonsvern er foreløpig ikke etablert.

Personell, utdanning og kompetanse

Luftforsvarets hovedutfordringer knyttet til personell, utdanning og kompetanse er å tilrettelegge for en vellykket gjennomføring av den pågående omstillingen. Luftforsvaret er avhengig av å beholde kritisk kompetanse og rekruttere nytt personell med riktig kompetanse som må tilføres for å understøtte de nye kampflyene og helikoptrene som skal innfases.

Luftforsvaret vil fortsette arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personellet som inkluderer ivaretakelse før, under og etter internasjonale operasjoner samt støtte implementering av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge».

Luftforsvaret rekrutterer personell direkte fra gruppene som gjennomfører sin førstegangstjeneste i forsvarsgrenen, og har god erfaring med det. Det har så langt vært gode erfaringer fra inntaket og gjennomføringen av 50/50-prosjektet med lik andel kvinner og menn under førstegangstjenesten ved Ørland. Prosjektet skal evalueres i 2016. Luftforsvaret fortsetter med tiltak som Basecamp (rekrutteringscamp for kvinner) og mentorprogram. Innføring av militærordningen vil blant annet legge til rette for å ivareta behovet for å rekruttere og beholde spesialister. Et tilpasset karriere- og utdanningssystem for spesialistene vil bidra til å redusere utfordringer knyttet til turnover og rotasjon, og styrke Luftforsvarets operative leveranser.

Det er i 2015 gjennomført analyser og kartlegging for å finne årsaker til at personell velger å slutte i forsvarsgrenen. Med bakgrunn i funn fra dette arbeidet er det startet et re- rekrutteringsarbeid som primært retter seg mot behovet for å styrke de tekniske og operative miljøer.

Luftforsvaret jobber kontinuerlig for å modernisere og optimalisere sin utdanningsvirksomhet slik at forsvarsgrenen er i stand til å dekke et fremtidig kompetansebehov. I tillegg fortsetter Luftforsvaret å utvikle samarbeidet med sivile utdanningsinstitusjoner, spesielt for å bedre den tekniske grunnutdanningen.

Arbeidet knyttet til likestilling, holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Luftforsvaret. Ambisjonen er at gode holdninger og profesjonalitet gjennomgående preger alle fagområder i virksomheten, herunder forvaltningsområdet.

Parallelt med at nye strukturer og baser etableres, skal ny militærordning implementeres. Innfasing av karriere- og tjenestegjøringsplaner i Luftforsvaret er et viktig element for å gi økt forutsigbarhet og trygghet for personellet og deres familier.

Luftforsvaret vil fortsette arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personellet, som inkluderer ivaretakelse før, under og etter internasjonale operasjoner samt støtte implementering av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge».

Kap. 4733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 1734 Heimevernet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 0,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -8,0 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt reduseres budsjettet med 11,8 mill. kroner i 2016. Reduksjonen skyldes forsvarssjefens tverrprioritering.

Aktivitetsnivået i Heimevernet videreføres i 2016 sammenliknet med 2015 for innsatsstyrkene og områdestrukturen. Det høye trenings- og øvingsnivået på 90 pst. av innsatsstyrkene opprettholdes, og i utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres inntil 30 treningsdager i året. Heimevernets operative evne videreføres i 2016. Det gjennomføres noe redusert oppkledning av soldater i 2016.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 3,7 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet redusert med 8,0 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Overordnede oppgaver

Heimevernet skal bidra til å løse Forsvarets oppgaver ved å styrkeprodusere militære kapasiteter til område- og innsatsstrukturen som besitter tilstrekkelig og nødvendig operativ evne, herunder reaksjonstid, stridsevne, tilgjengelighet og utholdenhet.

Heimevernet har et landsdekkende ansvar hvor hovedoppgavene er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, hvilket krever evne til samvirke med sivile myndigheter og øvrige samfunnsaktører. Heimevernets distriktsstaber inngår i den nasjonale kommandostrukturen og de skal ivareta sitt territorielle ansvar, herunder sivilt-militært samarbeid på lokalt og regionalt nivå, på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. Utover hovedoppgaven skal Heimevernet kunne utføre oppdrag som forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger.

Heimevernet, kjennetegnet blant annet ved sin lokalkunnskap, desentraliserte struktur samt hurtige reaksjonsevne, utgjør en potensielt betydelig ressurs for det sivile samfunnet. Heimevernet kan etter anmodning i henhold til Instruks om Forsvarets bistand til politiet og basert på tydelige og avklarte ansvarsforhold og roller yte omfattende bistand på kort varsel til sivile myndigheter.

Organisasjon og styrkestruktur

Heimevernet videreføres med en ramme på totalt inntil 45 000 personell i innsatsstyrkene og områdestrukturen. Heimevernet skal fortsatt være mobiliseringsbasert og organisert i elleve distrikter med tilhørende staber. Innsatsstyrkene tilpasses et nivå på inntil 3 000 personell. Styrkene vil ha høy reaksjonsevne. Områdestrukturen videreføres med inntil 42 000 personell og opprettholder sin operative evne. Dette er i tråd med en tydeligere vektlegging av lokal og regional samfunnskontakt.

Forsvarets logistikkorganisasjons logistikkonsept, basert på avtale med Wilh. Wilhelmsen-gruppen videreutvikles, og vil ytterligere forbedres og øves i Heimevernet i 2016.

Generalinspektøren for Heimevernet med stab videreføres på Terningmoen. Heimevernets skole- og kompetansesenter videreføres på Dombås og skolens befalsutdanning på seks måneder videreføres på Porsangmoen.

Utdannings- og kompetansesentret for Sjøheimevernet videreføres i Bergen. Den maritime kompetansen og Sjøheimevernets styrkestruktur videreføres ved utvalgte heimevernsdistrikter. Luftheimevernet inngår i områdestrukturen og videreføres som en integrert del av baseforsvaret på enkelte av Luftforsvarets operative baser, men kan i tillegg også nyttes til å løse det samme oppgavespekter som styrkene i landheimevernet.

Personell, utdanning og kompetanse

Produksjon av befal og menige i forsvarsgrenene er forutsatt å tilfredsstille Heimevernets behov for personell i den operative strukturen.

Kompetanseutvikling for styrkestrukturen i HV videreføres ved egne utdanningsinstitusjoner og gjennomføres som kurs, trening og øvelser. Heimevernet gjennomfører også egen befalsutdanning og egne befalskurs for å ivareta behovene i sin styrkestruktur. Dette innbefatter kursing av menige for å dekke befalsbehovet, ettersom forsvarsgrenene ikke produserer tilstrekkelig befal. Det er iverksatt tiltak for å styrke rekruttering og sikre en tilfredsstillende bemanning i Heimevernet. Innføring av militærordningen vil blant annet legge til rette for å ivareta behovet for å rekruttere og beholde spesialister. Et tilpasset karriere- og utdanningssystem for spesialistene vil bidra til å redusere utfordringer knyttet til turnover og rotasjon, og styrke Heimevernets operative leveranser.

Minimum 62 pst. av Heimevernsområdene vil gjennomføre årlig trening i 2016 og samtlige områder vil gjennomføre befalstrening. Trening av innsatsstyrkene ble styrket i 2014 med økt trening av fem utvalgte tropper. Tiltaket ble videreført i 2015 og fortsetter i 2016.

Ordningen med at soldater som står i Heimevernets styrkestruktur kan delta i forsvarsgrenenes styrkebidrag på frivillig basis til internasjonale operasjoner videreføres.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivåer i Heimevernet. Ambisjonen er at gode holdninger og profesjonalitet gjennomgående preger alle fagområder i virksomheten, herunder forvaltningsområdet.

Heimevernet vil fortsette arbeidet med helhetlig ivaretakelse av personellet, som inkluderer ivaretakelse før, under og etter internasjonale operasjoner samt støtte implementering av tiltakene i regjeringens oppfølgingsplan «I tjeneste for Norge».

Kap. 4734 Heimevernet

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Det endrede sikkerhetsbildet stiller store og økende krav til situasjonsoversikt og -forståelse. Norges evne til å håndtere det uforutsette må styrkes. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten (E-tjenesten) med 370,0 mill. kroner for å gjennomføre en nødvendig teknologisk og kapasitetsmessig modernisering som skal gjøre E-tjenesten bedre i stand til å håndtere dagens og fremtidens utfordringer. Behovet for en effektiv og relevant E-tjeneste øker i takt med en større usikkerhet i våre nærområder. Mens utfordringene øker fortsetter mange NATO-nasjoners forsvarsbudsjetter å synke. Også utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika er urovekkende. En rekke stater har meget svak statlig kontroll, noe som gir grobunn og friområder for både kriminelle og terrororganisasjoner. Muligheten for spredning av disse inn i Europa, inkludert Norge, er reell. En effektiv utenlandsetterretningstjeneste er derfor svært viktig i det samlede arbeidet med å trygge norsk sikkerhet og ivareta norske interesser. Det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative og personellmessige kompetanse, også sett hen til den teknologi som er tilgjengelig for aktuelle aktører. Den stadig raskere teknologiske utviklingen innebærer betydelige utfordringer med tilhørende behov for rask støtte og høy endringstakt på stadig nye felt.

E-tjenesten vil i 2016 fortsatt prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene. Midtøsten og Nord-Afrika vil også bli gitt høy prioritet. I tillegg vil E-tjenesten prioritere å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk og høyreekstreme miljø i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro. Utviklingen i blant annet Ukraina og Midtøsten vil kreve økt oppmerksomhet. Etterretningsstøtte til norske styrker i internasjonale operasjoner vil også i 2016 være en sentral oppgave for E-tjenesten. I 2016 settes E-tjenestens nye etterretningsfartøy, F/S Marjata, i drift. Dette vil gi en betydelig kapasitetsøkning sammenlignet med det tidligere forskningsfartøyet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten økes nominelt med 329,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I dette ligger også en reversering av en ettårig styrking i 2015. Utover den reelle budsjettmessige økningen av posten med 322,9 mill. kroner, kommer effekten av sektorens effektivisering på 8,5 mill. kroner, slik at handlingsrommet på posten blir økt med 331,4 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

E-tjenesten er regulert ved lov av 20. mars 1998 nr. 11 om etterretningstjenesten. Oppgavene omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. E-tjenesten støtter i tillegg forsvarsplanleggingen og norske styrker som deltar i operasjoner i utlandet. Gjeldende langtidsplan la opp til en viss styrking av E-tjenesten. Regjeringen har i tillegg bidratt til en ytterligere styrking, utover målsettingene i langtidsplanen. Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen, og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og vurderinger, innenfor rammene av etterretningstjenesteloven.

E-tjenesten skal holde Forsvarsdepartementet og andre departement orientert om relevante endringer i den militære og politiske situasjonen i norsk interesseområde. Bidrag til kampen mot internasjonal terrorisme, trusler i det digitale rom og spredning av masseødeleggelsesvåpen utgjør videre en sentral del av E-tjenestens aktiviteter.

For å ivareta oppdragene som er tillagt E-tjenesten vektlegges høy faglig kompetanse tilpasset det nye trusselbildet, samt videreutvikling av E-tjenestens tekniske nivå og evne til å prosessere store mengder informasjon. Det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med den raske teknologiske utviklingen, vil også i fremtiden utfordre kravene til en moderne og effektiv E-tjeneste med god tilgang til relevant informasjon fra utenlandske samarbeidspartnere. Dette gjør det nødvendig med tiltak for å modernisere E-tjenesten.

Det er etablert et felles kontraterrorsenter med bemanning fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten. Senteret har en leder fra PST og en nestleder fra E-tjenesten, og bemannes gradvis opp. Kontraterrorsentret er etablert i lys av behovet for økt samarbeid og bedret informasjonsutveksling mellom E-tjenesten og PST innenfor grenseoverskridende terrorisme, samt oppfølgingen av 22. juli-kommisjonens rapport, jf. Stortingets behandling av Innst. 425 S (2012–2013) til Meld. St. 21 (2012–2013).

Samarbeidet mellom PST, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og E-tjenesten vil videreutvikles i 2016. Det utarbeides en årlig risiko- og trusselvurdering for samfunnssikkerheten, som vil bli videreført.

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Regjeringen har besluttet å etablere en ny etat for materiellinvestering og materiellforvaltning, jf. omtale under Del III, 5. Informasjonssaker. Etaten skal skilles ut fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og vil medføre en endret innretning av dagens FLO.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 637,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -16,3 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Det omdisponeres 533,0 mill. kroner til kapittel 1760, post 01, for drift av den nye etaten. Reell reduksjon er derfor 117,9 mill. kroner.

Slik det er lagt til grunn i gjeldende langtidsplan, skal FLO fortsette arbeidet med å effektivisere interne prosesser. I 2016 skal FLO, sammen med den nye etaten, frigjøre 100,0 mill. kroner for bruk til prioriterte oppgaver. For kapittel 1740, post 01, er effektiviseringskravet 30,0 mill. kroner.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 30,0 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet redusert med 87,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Overordnede oppgaver

Logistikkvirksomheten skal støtte Forsvarets styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og operasjoner. Sjef FLO vil ivareta rollen som forsvarssjefens rådgiver for logistikk.

Implementeringen av den nye SAP-løsningen i Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem, FIF 3.0, skal bidra til effektivisering av logistikkvirksomheten. Dette arbeidet skal prioriteres i FLO for at Forsvaret skal ta nytte av systemet så tidlig som mulig.

FLO skal fortsette arbeidet med rammeavtaler for å sikre at Forsvaret får gunstige vilkår for sine driftsanskaffelser. Det må vektlegges å gjøre avtalene lett tilgjengelige og anvendelige for brukerne.

FLO må ivareta logistikkberedskap slik at Forsvarets reaksjonsevne og utholdenhet kan opprettholdes i henhold til forsvarsjefens operative krav. Arbeidet med å synliggjøre faktiske kostnader knyttet til beredskap i leveranseavtalene skal prioriteres.

FLO leverer logistikktjenester til øvrige deler av Forsvaret på bakgrunn av inngåtte leveranseavtaler. Dette er i hovedsak tungt vedlikehold og forsyningstjenester i direkte tilknytning til den daglige styrkeproduksjonen i Forsvaret.

Arbeidet med å forberede mottak av F-35 skal prioriteres.

De fem kapasitetsdivisjonene og investeringsstaben i dagens FLO, samt deler av FLO stab, skal overføres til en ny etat. Oppgavene til den nye etaten er omtalt under kapittel 1760.

Organisasjon og styrkestruktur

Regjeringen har besluttet å etablere en ny etat for materiellinvestering og materiellforvaltning. Dette vil medføre en ny innretning av Forsvarets logistikkvirksomhet. Forsyningsdivisjonen, Vedlikeholdsdivisjonen og deler av FLO stab, inkludert Nasjonal logistikkommando, skal videreføres i FLO. Oppsettingsansvaret for Vertslandsstøttebataljonen og ivaretakelsen av strategisk sjø- og lufttransport videreføres også i FLO.

Den operative virksomheten understøttes av den stasjonære logistikk- og støttevirksomheten som delvis vil være organisert i forsvarsgrenene og delvis dekkes gjennom FLO. Den deployerbare logistikkstrukturen benyttes når avstanden til et operasjonsområde overstiger den praktiske rekkevidden til den stasjonære logistikk- og støttestrukturen. Den deployerbare logistikkstrukturen settes opp med grunnlag i ressurser fra den stasjonære logistikk- og støttestrukturen, og er avhengig av støtte fra denne for å kunne utføre sin funksjon når den er deployert til et operasjonsområde.

FLO er premissleverandør i logistikkprosessene og har en sentral rolle i det videre fornyings- og effektiviseringsarbeidet i Forsvaret. Forsvarets behov for logistikk og forvaltningstjenester skal ivaretas blant annet i samarbeid med andre offentlige aktører, næringslivet og andre land når dette er totaløkonomisk lønnsomt og effekten bidrar til operativ evne. I 2015 inngikk Forsvaret en omfattende beredskapskontrakt med Wilh. Wilhelmsen-gruppen. Det vurderes nå hvorvidt slike kontrakter vil være hensiktsmessige også til andre formål.

Økt produktivitet og effektivitet er en målsetting for at FLO fortsatt skal være en konkurransedyktig logistikkleverandør for Forsvaret. FLOs egen organisasjon skal tilpasses i samsvar med de struktur- og organisasjonsendringene som gjøres i andre deler av Forsvaret og i sektoren forøvrig.

Personell, utdanning og kompetanse

FLO vil i 2016 arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse til å ivareta Forsvarets behov for operativ logistikk både innenfor drift og beredskap. Det vil også i 2016 være et fokus på å ivareta FLOs personell før, under og etter internasjonale operasjoner.

FLO skal fortsette arbeidet med effektivisering av egen organisasjon for ytterligere å forbedre kvalitet og leveringsevne. I forbindelse med overføring av personell til den nye etaten må FLO ivareta personell og organisasjon slik at etableringen av en ny etat kan skje så smidig og effektivt som mulig. Det er vesentlig at det er god kommunikasjon mellom den nye etaten og FLO i denne perioden for å få etablerte gode relasjoner og forretningsmodeller.

Økt bruk av prestasjonsbasert logistikk og prestasjonsbaserte avtaler krever en styrking innenfor de merkantile og juridiske fagområdene. Disse kompetanseområdene blir viktige når FLO i kommende perioder skal knytte seg tettere til sivil industri og i større grad samarbeide med sivile bedrifter. Profesjonaliseringen av innkjøpsmiljøet må fortsette for å sikre Forsvaret best mulig vilkår samt for at anskaffelser blir dokumentert og fulgt opp i henhold til de krav som foreligger.

Arbeidet knyttet til holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå i FLO. Det skal være spesiell oppmerksomhet på oppfølging og tiltak for å forbedre rutiner og kontroll. Dette for å sikre profesjonell og forsvarlig ivaretakelse av FLOs aktiviteter og leveranser.

Kap. 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Post 01 Driftsinntekter

Som en følge av at ansvaret for avhending av materiell er overført til den nye etaten er inntektsprognosen redusert med 28 mill. kroner.

Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Regjeringen vektlegger også i 2016 gjennomføringen av betydelige investeringer for å videreføre moderniseringen av Forsvaret i tråd med langtidsplanen. De samlede materiellinvesteringer i forsvarssektoren over kapitlene 1760 og 1761 foreslås betydelig økt for å kunne dekke inn utbetalinger i forbindelse med anskaffelsen av nye kampfly med baseløsning. I budsjettet for 2016 legges det opp til en materiellinvesteringsandel på 25,2 pst.. Tildelingen på kapittel 1760, post 45, foreslås redusert noe, og denne delen av bevilgningen prioriteres til driftsanskaffelser som styrker den operative evnen. Tallene i formåls- og kategori 1-tabellene og investeringsprosjektenes prisjusterte kostnadsramme inkluderer fortsatt merverdiavgift for å synliggjøre totaloversikt over utgifter, selv om merverdiavgiften posteres på en annen ramme.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen har besluttet å etablere en ny etat for materiellinvestering og materiellforvaltning i forsvarssektoren, jf. omtale under Del III, 5. Informasjonssaker. Etaten skilles ut fra dagens Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Posten finansierer driftsutgiftene til den nye materielletaten og dekker gjennomføringskostnader til materiellanskaffelsesprosjekter og kostnader knyttet til materiellforvaltning i Forsvaret.

Posten foreslås økt nominelt med 426,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015 blant annet som følge av at materielletaten er etablert, midler overført til kapittel 1761 og endringer i LOS-programmet. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -7 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt er posten redusert med 121,5 mill. kroner.

Interne effektiviseringskrav i gjeldende langtidsplan skal bidra til å styrke prioriterte områder i forsvarssektoren. For denne posten utgjør effektiviseringen 71,0 mill. kroner. Hensyntatt dette blir handlingsrommet redusert med 50,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Post 44 Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel

Posten dekker de nasjonale utgiftene knyttet til gjennomføring av NATOs investeringsprogram for sikkerhet, og prefinansiering av NATO-prosjekter når dette er nødvendig. Posten er foreslått reelt redusert med 11,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere nasjonal andel på de prosjektene som gjennomføres som følge av at det ikke lengre beregnes merverdiavgift, samt at prefinansierte prosjekt belastet på andre kapitler og poster.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i materiell til Forsvaret, unntatt nye kampfly med baseløsning som omtales i kapittel 1761, og flernasjonale investeringsprogrammer i NATO. Posten omfatter også utgifter til forsknings- og utviklingsaktiviteter (FoU) og Concept, Development and Experimentation-aktiviteter. I tillegg omfatter posten bidrag til markedsføring av norskprodusert materiell som Forsvaret anvender eller planlegger å anskaffe, herunder markedsføring overfor utenlandske myndigheter og bidrag fra Forsvarets personell med brukerinnsikt og som referansekunder. For å kunne opprettholde og videreutvikle den vedtatte forsvarsstrukturen er det viktig at Forsvaret opprettholder oppmerksomheten på gevinstrealisering i virksomheten. Investeringsmidler kan også nyttes til tiltak for å redusere driftskostnader, øke produktiviteten eller forbedre kvaliteten på leveranser innenfor vedtatt struktur og ambisjonsnivå.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvarsbygg har en egen FoU- og investeringsportefølje inkludert i posten. NSMs FoU-aktiviteter skal rettes mot utvikling av sikkerhetstiltak for å bedre sikkerhetstilstanden i samfunnet. FoU-aktivitetene vil i hovedsak være rettet mot økt kompetanse om forebyggende sikkerhet, utvikling av forebyggende IKT-sikkerhetstiltak, hendelseshåndtering og objektsikkerhet.

Posten foreslås reelt redusert med 720,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015 som i hovedsak er nyttet under kapittel 1761 Nye kampfly med baseløsning. Dette er i henhold til den finansieringsplan for nye kampfly som Stortinget har vedtatt. Det er foreslått en teknisk omdisponering mellom kapittel 1761 og kapittel 1760 for anskaffelse av AMRAAM C-7. Kapittel 1760, post 45, er økt med 200 mill. kroner, og kapittel 1761, post 45, er redusert tilsvarende.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Det er ingen effektiviseringstiltak på posten, slik at handlingsrommet på posten blir redusert med 790,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015, fordi midler overføres til kapittel 1761 i takt med utbetalingsplanen for nye kampfly.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Posten dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet i Norge. For autoriserte prosjekter forskutteres utgifter på grunnlag av prognoser for forbruk. Utgiftene refunderes fra NATO og inntektsføres på kapittel 4760, post 48.

Posten er foreslått reelt redusert med 9,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015 grunnet lavere planlagt investeringsaktivitet i 2016.

Post 75 Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Posten dekker Norges tilskudd til de fellesfinansierte investeringene i NATO. Posten er foreslått reelt redusert med 2,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. Norges utgifter til NATOs investeringsprogram for sikkerhet forventes å stabilisere seg på 2016-nivå, om ikke NATO-landene blir enige om å øke rammen for det fellesfinansierte programmet. Utbetalingene er avhengig av den totale fremdriften i prosjektene i alle NATOs medlemsland og kan i liten grad påvirkes av Norge.

Materiellinvesteringer generelt

Investeringene i 2016 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved Stortingets behandling av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Den foreslåtte tildeling for 2016 er i all hovedsak bundet til godkjente prosjekter med pågående leveranser. For en overordnet beskrivelse av aktiviteter vises det til proposisjonens Del I, 1. Hovedmål og prioriteringer.

For en ytterligere gjennomgang av de største investeringene (kategori 1) henvises det til omtale i påfølgende tekst. Bevilgningen i 2016 under post 45 inneholder ikke merverdiavgift, mens investeringsprosjektenes prisjusterte kostnadsramme inkluderer merverdiavgift for å synliggjøre totaloversikt over utgifter.

Totalporteføljen (kapittel 1760, post 45)

Prosjektene er organisert i ulike programområder. Innenfor det enkelte programområdet vil omsetningen variere fra år til år i takt med at prosjekter avsluttes og nye igangsettes. Det vil også bli brukt midler på tilrettelegging for fremtidige investeringer. Dette omfatter blant annet aktiviteter som internasjonalt materiellsamarbeid, forprosjektering og forskning og utvikling. En oversikt er gitt i tabell 1.3 Formålstabell.

For å sikre en optimal utnyttelse av ressursene planlegger Forsvarsdepartementet alltid med en investeringsportefølje som er noe større enn tildelingen. Størrelsen på denne overhøyden vurderes ut fra usikkerheten i gjennomføringen av porteføljen. Denne usikkerheten påvirkes av en rekke faktorer som valuta, utviklingsutfordringer, leveranseforsinkelser, tildeling og teknologisk fordyrelse. Som følge av kampflyinvesteringen er det i inneværende langtidsplan påpekt at det vil kreves en betydelig prioritering og tilpasning innenfor Forsvarets øvrige prosjektportefølje.

I løpet av budsjettåret kan det som normalt bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen. Anslåtte utbetalinger i 2016 er basert på estimater og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig i henhold til priskompensasjonen for materiellinvesteringene. Det legges til grunn at endringer i rammen for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendringer ikke krever særskilt godkjenning av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – nye prosjekter for godkjenning

Det legges frem ett nytt kategori 1-prosjekt i denne proposisjonen for godkjenning i Stortinget.

5044 Feltvogner til Heimevernet

Heimevernet (HV) har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av militære og sivile objekter. HV skal være tilgjengelig på kort varsel, slik at enheter med god lokalkjennskap kan ta del i alt fra å løse rene militære oppdrag til på anmodning å støtte det sivile samfunn ved ulykker og større hendelser. HV-områdene må følgelig være organisert, utrustet og trent for slike oppdrag. Tilgang til relevante kjøretøy for økt mobilitet er et viktig element i dette.

HV benytter i dag upansrede feltvogner av typen Mercedes-Benz i kombinasjon med innleie av sivile kjøretøy. Feltvognene har vært benyttet siden 1980-tallet og er preget av både alder og bruk. Kjøretøyene har passert beregnet levetid, og i tillegg er flere grunnleggende sikkerhetsmessige krav ikke tilfredsstilt, blant annet mangler veltebøyler og sikkerhetsbelter for passasjerer i bakrom. På grunn av kjøretøyenes alder er det en rekke komponenter som ikke lenger serieproduseres, og som derved øker vedlikeholdskostnadene.

Det er behov for å reanskaffe den fleksible transportkapasiteten som feltvognene gir. Formålet med prosjektet er å anskaffe om lag 360 kjøretøy for bruk med vanlig personbilførerkort, samt et antall tilhengere. Det søkes inngått rammeavtaler for anskaffelsen. For å søke å redusere logistikk- og driftskostnadene planlegges det anskaffet kommersielt tilgjengelige kjøretøy og tilhengere som kan vedlikeholdes ved sivile verksteder i det enkelte HV-distrikt.

Med nye kjøretøy vil HV få tilgang til en transportkapasitet som gir høyere driftssikkerhet, moderne sikkerhetsløsninger for personellet i kjøretøyet og tilfredsstillende hurtighet. Leveransene planlegges avsluttet innen utgangen av 2020.

Prosjektets anbefalte kostnadsramme er 527 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning og gjennomføringskostnader. Prosjektets styringsramme settes til 468 mill. kroner.

Kategori 1-prosjekter – godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Det legges ikke frem forslag om endring av prosjektomfang og kostnadsramme for godkjenning i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

0007 Forskningsfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2010–2011) til Prop. 1 S (2010–2011), sist endret ved behandlingen av Innst. 60 S (2011–2012) til Prop. 3 S (2011–2012), og omfatter bygging av et nytt fartøy til overvåking av militær aktivitet, innhenting av informasjon og til militær forskning i nordområdene.

Det nye fartøyet skal erstatte dagens forskningsfartøy F/S Marjata, satt i operasjon i 1995, og som opererer i Barentshavet mesteparten av året. Fartøyet planlegges satt i drift i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 552 mill. kroner.

2513 Logistikk- og støttefartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfatter anskaffelse av et nytt logistikk- og støttefartøy til understøttelse av Forsvarets maritime kapasiteter slik at disse kan oppnå betydelig økt operativ tilgjengelighet og evne til tilstedeværelse over tid. Fartøyet skal også kunne understøtte andre avdelinger i Forsvaret samt samfunnet for øvrig i beredskapssammenheng. Fartøyet vil inngå som en viktig plattform i et moderne og alliansetilpasset forsvar.

Det ble inngått kontrakt med Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering (DSME) om levering av logistikk- og støttefartøyet i juni 2013.

Det nye logistikkfartøyet er under bygging og planlagt levert i slutten av 2016 og vil være operativt i slutten av 2017. Etter levering skal fartøyet gjennom omfattende tester i garantiperioden. Med innfasing av nytt logistikk- og støttefartøy vil dagens to logistikkfartøyer fases ut. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 826 mill. kroner.

2814 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

LOS-programmet i Forsvaret inneholder flere prosjekt for å etablere et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret (FIF). Logistikkprosjektet, som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, ble godkjent ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret en fullstendig logistikkløsning for prosesser innenfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehold og avansert forsyning. Med denne logistikkløsningen vil forvaltningssystemet bli kalt FIF 3.0. Logistikkprosjektet er delt opp i tre delprosjekter for å redusere risiko i gjennomføringen og sikre kontroll med gjennomføringen, jf. Stortingets behandling av Innst. 490 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013).

Satsingen på FIF videreføres med innføringen av delleveranse 1 i logistikkprosjektet innen utgangen av 2016. Innføringen erstatter de fleste eldre systemer innenfor virksomhetsstyring, konfigurasjonsstyring og avanserte vedlikeholds- og forsyningssystemer.

Første del av Logistikkprosjektet blir innført fra 1. januar 2016. Dette innebærer ny virksomhets- og logistikkløsning, herunder innføring av ny kontoplan slik at Forsvaret tilfredsstiller kravene til statlig økonomistyring. Løsningen vil bli benyttet både i Forsvaret og i den nye etaten for materiellinvesteringer og materiellforvaltning i forsvarssektoren, jf. omtale i del III, 5. Informasjonssaker. De to resterende delleveransene er planlagt påbegynt henholdsvis primo 2016 og primo 2017 dersom det besluttes å gå videre, og planlagt ferdigstilt primo 2019.

Regjeringen informerte i Prop. 1 S (2014–2015) om den ville komme tilbake til Stortinget med erfaringene med første del av Logistikkprosjektet. Det er god fremdrift i prosjektet, og testene viser gode resultater. Innføringsaktivitetene i Forsvaret er påbegynt, og alle driftsenheter er involvert og prioriterer arbeidet.

Det gjennomføres omfattende forberedelser høsten 2015 for å teste løsningen og forberede organisasjonen til å ta i bruk logistikkløsningen. Det innbefatter blant annet klargjøring av roller, ansvar, arbeidsprosesser og nødvendige opplæringsaktiviteter. Prosjektinnføringen koordineres med opprettelsen av den nye materielletaten. Målet er at logistikkløsningen og resterende del av FIF mest mulig effektivt kan tas i bruk også av den nye etaten og skape synergier i det fremtidige samarbeidet med Forsvaret. For å håndtere omfang og risiko under innføringen av delleveranse 1 vil gjennomføringsplanen vurderes fortløpende i forhold til Forsvarets øvrige oppgaver og ressurstilgjengelighet.

I tillegg til Logistikkprosjektet er det innført et felles forvaltningssystem innenfor personellområdet, gjennom prosjekt 2813 HRM i FIF, basert på SAP. Det har vært noen utfordringer under innføringen, særlig knyttet til forvaltning av vernepliktige, og disse vil derfor inntil videre forvaltes med gammel løsning.

Forsvaret har anslått at innføringen av første del av Logistikkprosjektet skal gi en innsparing på om lag 200 mill. kroner årlig fra 2018/2019.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme (post 45) er 885 mill. kroner.

4019 Bekledning og beskyttelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å erstatte og videreutvikle beklednings- og beskyttelsesmateriell til militært personell i alle forsvarsgrenene og Heimevernets innsatsstyrker. Det grunnleggende operative behovet er at Forsvaret har materiell som gir personellet tilstrekkelig stridsutholdenhet, stridseffektivitet, overlevelse, mobilitet og beskyttelse mot ytre påvirkninger og trusler fra miljøet under alle operative forhold. Videre skal materiellet gi økt beskyttelse ved forbedret kamuflasje, og det skal gi personellet økt beskyttelse av syn og hørsel.

Prosjektet er nå foreslått forlenget med to år til perioden 2014–2022 for å redusere utbetalingene pr. enkelt år. Konsekvensen er at fornyelse av bekledning, utrustning, mobilitet og utholdenhet utsettes noe og at arven av materiell må videreføres noe lengre.

Prosjektets prisjusterte kostnadsrammer 754 mill. kroner.

5050 Hovedkampsystem Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Prosjektet skal tilføre Hæren 36 oppgraderte stridsvogner av typen Leopard 2. I tillegg skal prosjektet levere to vogner for utdanning. Løsningen baseres på ombygging av eksisterende stridsvogner gjennom å videreutvikle mine- og ballistisk beskyttelse, økt ildkraft, nye sensorer og digitaliserte systemer.

Hærens Leopard 2 stridsvogner vil uten oppgradering i utgangspunktet nå sin tekniske levealder innen 2020. En rekke av delsystemene i vognen har behov for oppgradering eller utskifting. For å kunne opprettholde stridsvognene som et effektivt og relevant våpensystem for å møte fremtidens konvensjonelle og asymmetriske trusler er moderniseringen helt nødvendig.

Leveransene er planlagt i tidsrommet 2018–2021. Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 752 mill. kroner inkludert mva., og en avsetning for usikkerhet. I tillegg kommer prosjektets gjennomføringskostnader på 38 mill. kroner.

5060 Brukte stridsvogner av typen Leopard 2

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001), sist endret ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 brukte stridsvogner av typen Leopard 2 til Hæren fra Nederland. Vognene har bedre beskyttelse og ildkraft enn de gamle Leopard 1-stridsvognene som Hæren tidligere har disponert, og erstatter et tilsvarende antall stridsvogner av denne typen. Avtalen ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert og har vært under innfasing fra 2003. 46 av de 52 vognene er under tilpasning, mens de siste seks vognene benyttes som delevogner. Det har vært forsinkelser i leveransene av delsystemer og reservedeler, og verkstedkapasitet er blitt prioritert til klargjøring og vedlikehold av materiell til bruk i pågående operasjoner. Hoveddelen av leveransene er fullført og de siste vognene levert 2015. Prosjektet planlegges terminert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 733 mill. kroner.

5436 Kampvogner til Hæren

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 387 S (2011–2012) til Prop. 93 S (2011–2012). Prosjektet omfatter oppgradering og ombygging av eksisterende 103 stormpanservogner av typen CV-90 i kombinasjon med en nyanskaffelse av vogner. Vognene vil tilføre Hæren økte kapasiteter og kampkraft, og prosjektet er viktig for den fortsatte modernisering og videreutvikling av Hæren.

Prosjektet skal i alt levere 144 CV-90 i ulike versjoner, stormpanservogner, stridsledelsesvogner, stormingeniørvogner, oppklaringsvogner, multirollevogner (bombekaster og transport) og vogner for utdanningsformål. Det skal videre anskaffes blant annet fjernstyrte våpenstasjoner, kommunikasjonssystemer og ubemannede stridstekniske luft- og bakkefarkoster.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 10 295 mill. kroner.

5439 Landbasert, indirekte ildstøtte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 370 (2008–2009) til St.prp. nr. 70 (2008–2009). Prosjektet omfattet anskaffelse av inntil 24 selvdrevne artilleriskyts med systemer for ammunisjonshåndtering, logistikk og en viss mengde presisjonsstyrt ammunisjon og røykammunisjon til Hæren. De nye skytsene skal erstatte eldre artilleriskyts av typen M-109G. Anskaffelsen var planlagt gjennomført i samarbeid med Sverige som hovedaktør og svenske BAE Bofors som leverandør. Leveransene var planlagt avsluttet i 2013.

På grunn av betydelige forsinkelser grunnet forhold hos leverandøren, samt kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem har regjeringen tidligere besluttet å avslutte kontrakten med leverandøren. Forsvaret har ikke tillit til at leverandøren vil kunne greie å levere et artillerisystem i tråd med kontrakten innen den tid som er tilgjengelig.

Sverige har valgt å gå videre med anskaffelsen og har reforhandlet kontrakten slik at skytsene kan leveres senere med reduserte krav.

Det pågår fortsatt en prosess mot leverandøren og svenske myndigheter når det gjelder avslutning av den norske delen av kontrakten. I Prop. 84 S (2013–2014) orienterte Forsvarsdepartementet blant annet om at arbeidet med å finne alternativer til Archer er påbegynt, og at en erstatning for M109G-systemet må være på plass innen 2020. Vurderingen av alternativer er både tidkrevende og omfattende. Det planlegges med at en avklaring om valg av system gjøres i løpet av 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 2 144 mill. kroner.

6027 Nye sjømålsmissiler (NSM) – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av nye sjømålsmissiler (NSM) med tilhørende utstyr som vil utgjøre Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring på fregattene og korvettene. Hovedkontrakt og interim vedlikeholdskontrakt er inngått med Kongsberg Defence & Aerospace AS. Missilene er under produksjon, og det utføres tester av missilets kapasiteter og egenskaper. Det er etablert et testfelt i Norge ved Andøya rakettskytefelt for å utføre nødvendige operative og tekniske tester av missilet. Leveringen av missilene har gått i henhold til plan og de siste missilene vil bli levert i 2015. Integrasjon av NSM på fartøyene går som planlagt.

Det er gjennomført testskyting i Norge i mai og september 2015.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 4 127 mill. kroner.

6086 «AEGIS COTS Baseline Update»

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens våpensystemer ved at delsystemer eller komponenter, hvor ukurans vil kunne påvirke teknisk tilgjengelighet, skiftes ut. På denne måten sikres det at våpensystemet opprettholder sin operative og teknologiske relevans. Det skal oppdatere programvare og prosessorkraft, samt gjenanskaffe komponenter som hyllevareanskaffelse (COTS) fremfor nyutvikling.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) at prosjektets omfang økes til å omfatte restaktiviteter fra prosjekt 6088 Nye fregatter. Det er behov for å videreføre og ferdigstille aktiviteter knyttet til klargjøring for helikopter, satellittkommunikasjon, styre- og fremdriftssystem, radarsystem, sensorsystem og elektrisk anlegg. Alle aktivitetene er i gang og satellittkommunikasjon er i sluttfasen.

Oppdateringen av AEGIS-systemet og restaktivitetene fra prosjekt 6088 Nye fregatter er planlagt levert i perioden 2015–2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 278 mill. kroner. I tillegg kommer gjennomføringskostnader, på post 01, på 110 mill. kroner.

6192 Oppgradering av luftvernmissil til Fridtjof Nansen-klasse fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 234 S (2013–2014) til Prop. 84 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å oppgradere Evolved Sea-Sparrow Missile (ESSM) for å forlenge levetiden til systemet slik at behovet for beskyttelse mot kjente lufttrusler for Fridtjof Nansen-klasse fregatter ivaretas. Kravene til ESSM ble utviklet på 1990-tallet. Fremtidige nye og endrede trusler gjør at det er behov for oppdateringer og videreutvikling av luftvernmissilsystemets ytelse og kapasitet. Oppdateringen og videreutviklingen av ESSM gjennomføres i et NATO-samarbeidsprosjekt, NATO SEASPARROW Project, som Norge deltar i. Prosjektet består i hovedsak av tre tiltak: delta i utviklingen av, for deretter å anskaffe nye missiler av typen ESSM Block 2, tilpasse fregattenes våpensystem til de nye missilene, og forlenge levetiden på eksisterende missiler av typen ESSM Block 1.

Anskaffelsen og innfasingen av missilene er planlagt til perioden 2021–2025.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er på 1 948 mill. kroner.

6300 Skjold-klasse missiltorpedobåter

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 11 (2003–2004) til St.prp. nr. 82 (2002–2003). Prosjektet omfatter anskaffelse av fem nye Skjold-klasse fartøyer og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold samt anskaffelse av våpensystemer, løsninger for logistikk og opplæring. Serieleveransen av de fem fartøyene ble om lag to og et halvt år forsinket på grunn av utfordringer hos leverandøren. Fartøyene var opprinnelig planlagt levert i 2008 og 2009. Forsvaret får kompensasjon for forsinket levering ved å motta ytelser som er av stor nytteverdi for Forsvaret og som bedrer fartøyenes operative kapasitet. Det er levert to fartøyer i 2010, ett fartøy i 2011 og ett i mars 2012. Det siste serieproduserte fartøyet ble levert i november 2012, og oppgraderingen av prototypefartøyet, KNM Skjold, var ferdig i mars 2013.

Integrering av sjømålsmissil (NSM) på fartøyene er utført, og installasjon av satellittkommunikasjon (SATCOM) ble sluttført i 2014. Det gjenstår å rette opp enkelte mindre feil og mangler og garantisaker som er planlagt utført innen utgangen av 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 6 094 mill. kroner.

6345 Videre oppdatering av Ula-klasse undervannsbåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og omfatter oppdatering og oppgradering av sensor- og våpensystemer på Ula-klasse undervannsbåter. Prosjektet skal forbedre sikkerheten under dykking, navigasjonssikkerheten og sikkerheten om bord generelt, slik at gjeldende krav er i samsvar med nasjonale og internasjonale regelverk og sentrale NATO-krav oppfylles. Prosjektet ble startet opp i 2010, og er planlagt ferdigstilt innen 2020.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 505 mill. kroner.

6370 Mellomløsning Ula-klassen ubåter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) og omfatter oppdateringer og utskifting av ukurante deler og anskaffelse av flere reservedeler til systemene ombord. Dette gjøres for å kunne holde ubåtene teknisk tilgjengelige frem mot perioden 2025–2028, når nye ubåtkapasiteter etter planen vil kunne innføres. Mellomløsningen bidrar til at Norge opprettholder en kontinuerlig ubåtkapasitet, og legger til rette for innføring av en ny kapasitet. Prosjektet er derfor en forutsetning for å realisere en fremtidig ubåtkapasitet gjennom nyanskaffelse av ubåter fra midten av 2020-tallet.

Prosjektet innebærer en nødvendig oppdatering av fire av dagens seks Ula-klasse ubåter. Dette innebærer at det fra 2022 vil være fire ubåter i drift, og at disse gradvis blir erstattet med nye ubåter.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 543 mill. kroner.

6401 Erstatning av Stingray Mod 0

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 62 (2007–2008) til St.prp. nr. 22 (2007–2008) og omfatter anskaffelse av nye lettvektstorpedoer. Torpedoene skal kunne benyttes av fregattene, NH90 og P-3C Orion maritime patruljefly. Kontrakt ble inngått med BAE Systems i 2009, og det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og BAE Systems om vedlikehold og lagring av torpedoene. Samtlige torpedoer er levert og de siste torpedoene er levert i en nyere konfigurasjon. De først leverte torpedoene vil bli oppdatert til samme nivå som de sist leverte. I tillegg kommer integrasjon mot NH90. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 989 mill. kroner.

6615 Nytt ytre kystvaktfartøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). Formålet med prosjektet er å anskaffe ett helikopterbærende kystvaktfartøy med godkjent isforsterket skrog (isklassing). Fartøyets operasjonsområde skal i hovedsak være i de nordlige havområdene. Skroget på fartøyet må derfor ha en viss lengde og utforming for å oppnå god stabilitet, og fartøyet må ha evne til å operere under isforhold.

Dagens Nordkapp-klasse vil nå sin tekniske levealder rundt 2020 etter ca. 40 år i operativ tjeneste.

Ett fartøy vil bli anskaffet i prosjekt 6615 som nå er planlagt levert i 2018. De resterende fartøyene er planlagt erstattet som en del av et fremtidig prosjekt 3049 Erstatning Nordkapp-klassen (se omtale under fremtidige prosjekter). I påvente av innfasing av nye fartøyer legges det opp til en minimumsløsning for ytterligere levetidsforlengelse av alle tre fartøyene i Nordkapp-klassen.

Prosjektet prisjusterte kostnadsramme er 2 743 mill. kroner.

7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001–2002) til St.prp. nr. 1 (2001–2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og hjelmbasert siktesystem til F-16 kampfly. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som inngår i prosjektet. Integrasjon og testing av IRIS-T er gjennomført, og våpenet inngår nå som en del av bestykningen på Forsvarets F-16 kampfly. Prosjektet planlegges terminert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 733 mill. kroner.

7189 Strukturoppdatering P-3 Orion maritime overvåkingsfly

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 226 (2005–2006) til St.prp. nr. 72 (2005–2006) og endret ved behandlingen av Innst. S. nr. 121 (2006–2007) til St.prp. nr. 37 (2006–2007). Prosjektet omfatter utskifting av vinger og horisontale haleflater på de seks maritime overvåkingsflyene av typen P-3C/N. Kontrakt ble inngått i 2007, og utskifting av vinger og haleflater på det første flyet startet opp i 2009. Etter planen skal siste fly være ferdig oppdatert i 2016.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 115 mill. kroner.

7512 F-16 elektronisk krigføringsmateriell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1997–1998) til St.prp. nr. 1 (1997–1998) og omfatter elektronisk krigføringsmateriell til alle F-16 kampfly med nødvendige støtte- og kontrollsystemer. Leveranser av jammepod og opphengsmekanismer ble sluttført i 2005, styringssystemet ble levert i 2010 og missilvarslingssystem er under levering. Prosjektet planlegges terminert i 2017.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 1 186 mill. kroner.

7628 Kampluftvern

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015). Hærens luftvernsystem NALLADS (Norwegian Army Low Level Air Defence System) ble utfaset i 2004. Prosjekt Kampluftvern er opprettet for å etablere en evne til å forsvare Hærens manøveravdelinger mot luftangrep. Kapasiteten ble besluttet etablert ved Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Prosjektet skal etablere et kampluftvernbatteri til Hæren og vil blant annet benytte eksisterende og allerede innarbeidede løsninger i Forsvaret. Luftvernbatteriet vil bestå av ulike tropper for ildledning, kortholdsluftvern, luftvern med middels lang rekkevidde og nødvendige stabsfunksjoner for ledelse og logistikk. Materiellet er planlagt levert i 2020.

Prosjektets anbefalte kostnadsramme er 924 mill. kroner inkludert usikkerhetsavsetning. I tillegg kommer gjennomføringskostnader på 30 mill. kroner.

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Prosjektet omfatter levering av 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattene. Kontrakt ble inngått mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og franske NATO Helicopter Industries (NHI) gjennom et felles nordisk anskaffelsesprogram – Nordic Standard Helicopter Programme (NSHP). Helikoptrene skulle opprinnelig vært levert i perioden 2005–2008, men er vesentlig forsinket fra leverandørens side. Forsvaret har så langt mottatt fem helikoptre: ett i 2011, ett i 2012, ett i 2013 og to i 2014. Det sjette helikopteret er planlagt levert primo 2016, og vil være det første som leveres med sonar.

Forsvaret skal ta imot seks helikoptre i en såkalt Initial Operational Capability (IOC)- konfigurasjon. Disse helikoptrene oppfyller ikke alle kontraktuelle krav, men tilfredsstiller krav knyttet til trening, oppstart av initiell operativ og teknisk evaluering, og en initiell operativ kapasitet til kystvakt. Det er viktig å få NH90 operativ så rask som mulig. NH90 er i 2015 brukt til avgrensede kystvaktoperasjoner fra land, og planen er å operere helikoptrene fra kystvaktfartøy i 2016. I slutten av 2015 starter utprøving på fregattene. De resterende åtte helikoptrene blir levert i en såkalt Full Operational Capability (FOC)-konfigurasjon. Deretter vil de seks første helikoptrene bli rekonfigurert til FOC-konfigurasjon slik at alle 14 etter planen skal være levert i henhold til kontrakt i perioden 2017–2020. Prosessen med å ferdigstille design og kvalifisere FOC-konfigurasjon er fullført, og leveransen av FOC skal etter planen kunne starte i 2017.

Kystvakten skal kunne gi støtte til søk- og redningsaksjoner, jf. Kystvaktloven § 14, og det er nødvendig å oppgradere og komplettere utrustningen til de fartøysbaserte IOC-helikoptrene for å oppnå en initiell søk- og redningskapasitet. Dette er omtalt i Prop. 113 S (2014–2015). Det er viktig å understreke at kystvakthelikoptrene ikke skal overta Redningstjenestens oppgaver og ansvar, men ha en supplerende rolle.

Det er inngått en avtale om logistikkstøtte som dekker de første fem årene etter levering av første norske helikopter. Det pågår et arbeid for å vurdere videre understøttelse av helikoptrene i levetiden.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme er 7 064 mill. kroner.

7806 Nye transportfly – anskaffelse

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007). Prosjektet omfatter anskaffelse av fire nye transportfly av typen C-130J. Forsvaret inngikk avtale med amerikanske myndigheter om en såkalt Foreign Military Sales-anskaffelse. Første fly ble levert i november 2008, andre fly i juni 2009 og de to siste sommeren 2010.

Som følge av den tragiske ulykken i Sverige i mars 2012, hvor et Hercules-fly styrtet og fem offiserer omkom, vedtok Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012), en tilleggsfinansiering på 720 mill. kroner for å erstatte det havarerte flyet. Forsvaret fikk tilgang til et nytt fly som opprinnelig skulle leveres til det amerikanske luftforsvaret. Det nye flyet ankom Norge allerede høsten 2012.

Prosjektet var opprinnelig planlagt avsluttet i 2013, men vil bli videreført for å kunne ivareta nødvendige ombygginger av erstatningsflyet til norsk konfigurasjon. Prosjektet planlegges terminert i 2018.

Prosjektets prisjusterte kostnadsramme, inkludert tilleggsbevilgningen på 720 mill. kroner, er 5 289 mill. kroner.

Prosjekter som er avsluttet

6088 Nye fregatter

Prosjekt 6088 Nye Fregatter ble første gang omtalt i St.prp. nr. 1 (1995–96) og St.prp. nr. 54 (1995–96) «Om Forsvarets materiell-, bygge- og anleggsinvesteringer». Prosjektet ble videre omtalt i en rekke proposisjoner og meldinger frem mot Stortingets godkjenning av prosjektet ved behandlingen av Innst. S nr. 207 (1998–99), jf. St.prp. nr. 65 (1998–1999).

Prosjektet skulle anskaffe fem eller seks utrustede fregatter klargjort for helikopteroperasjoner. Fartøyenes primære oppgaver var å kunne sikre vitale deler av kysten for sjøtransport av nasjonale og allierte styrker, forsterkninger og forsyninger. Fregattene skal kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter, men også ha en viss evne til forsvar mot andre fartøy og fly. Fregattene skal også kunne inngå i NATOs flåtestyrker og kunne yte støtte til det sivile samfunn ved katastrofer og ulykker.

På bakgrunn av de sentrale oppgavene ble det besluttet at Sting Ray anti-ubåt torpedo skal være fartøyets hovedvåpen for anti-ubåtkrigføring, Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM) skal være fartøyets hovedvåpen innen anti-luftkrigføring og Nytt Sjømålsmissil (NSM) skal være hovedvåpen innenfor anti-overflatekrigføring.

Etter mottatte tilbud fra mulige leverandører og ekstern usikkerhetsvurdering, ble kostnadsrammen oppjustert gjennom behandlingen av Innst. S nr. 192 (1999–2000) jf. St.prp. nr. 48 (1999–2000). Økningen i kostnadsrammen skulle dekke kontraheringen av fem fregatter, prosjektgjennomføring, valuta og prisomregning. Kostnadsrammen ble da fastsatt til 13 547 mill. 2000-kroner og gjennomføringskostnadene ble satt til 519 mill. kroner.

Kontrakt på bygging av fem fregatter ble inngått med det spanske skipsverftet Bazan (som senere endret navn til Izar og som nå heter Navantia) 23. juni 2000.

I 2000 ble det vedtatt å anskaffe enhetshelikopter av typen NH90 til Kystvakten og nye fregatter gjennom Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000–2001) til St.prp. nr. 1 (2000–2001). Implementeringen av Link-16 og SATCOM er vesentlig for at Fridtjof Nansen-klassen skal kunne samvirke i fellesoperasjoner og med internasjonale styrker.

Anskaffelse av Link-16 til Nye Fregatter ble godkjent i Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 225 (2002–2003) til St.prp. nr. 50 (2002–2003) ved å øke rammen med 480 mill. 2003-kroner til 16 073 mill. 2004-kroner. I samme proposisjon ble Stortinget informert om en fremtidig anskaffelse av satelittkommunikasjon (SATCOM) til fregattene og den økonomiske planrammen ble fastsatt til 275 mill. kroner.

Senere ble to mindre materiellanskaffelser: mulifunksjonsdisplay og stateboard, lagt til prosjektet. Ved behandlingen av Innst. S nr. 287 (2006–2007) til St.prp. nr. 78 (2006–2007), ble SATCOM til fregattene behandlet og godkjent av Stortinget. Kostnadsrammen ble økt med 526 mill. 2006-kroner til 17 404 mill. 2006-kroner og gjennomføringskostnadene ble økt til 727 mill. 2006-kroner.

Ved gjennomgang av fartøyets teoretiske ytelser for helikopterkontroll ble det i 2003 identifisert risiko for at valgte navigasjonsradar ikke var tilstrekkelig eller egnet til å kontrollere helikopter i nærområdet ved innflyvning og landing. I 2006 konkluderte prosjektet at anskaffelse og integrasjon av helikopterkontrollradar måtte gjennomføres og styringsgruppen anbefalte bruk av usikkerhetsbuffer til å finansiere dette med 250 mill. 2006-kroner. Kontrakt ble inngått med norske Electronicon, med sør-afrikanske Reutech som underleverandør.

Det opprinnelige reservedelsforslaget fra leverandøren var på ca. 1 400 mill. kroner. For å sikre at det ikke anskaffes feil reservedeler, var det ønskelig å vente så lenge som mulig med å velge ut deler, slik at Sjøforsvaret har så mye erfaringsdata som mulig på hvilke deler det vil være behov for. Bare de mest nødvendige reservedelene ble derfor anskaffet initielt, innenfor en ramme på 250 mill. kroner. Ved behandlingen av Innst. S nr. 317 (2007–2008) til St.prp. nr. 55 (2007–2008), ble et prosjekt for anskaffelse av reservedeler til fregattene behandlet og vedtatt av Stortinget. Kostnadsrammen for prosjektet ble økt med 200 mill. 2008-kroner.

I 2007 ble det klar at kampsystemet Fridtjof Nansen måtte oppdateres for å kunne møte nye trusler og teknologisk utvikling. Fartøyets AEGIS-system måtte oppgraderes ved at fartøyene ble tilført bedret kapasitet mot sakteflygende helikoptre og små overflatemål, samt at ytelsen i kystnære farvann skulle bedres. Ved behandlingen av Innst. S nr. 7 (2008–2009) til St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble oppgraderingen av AEGIS godkjent. Kostnadsrammen ble økt med 101 mill. 2009-kroner til 17 973 mill. 2009-kroner og gjennomføringskostnader ble økt til inntil 753 mill. kroner.

Oppsummert er gjort følgende endringer av kostnadsrammen og gjennomføringskostnader for fregattprosjektet:

Prosjektet tok levering av fregattene som følger:

Fartøyene ble levert mellom seks og 13 måneder forsinket og det ble fremforhandlet kompensasjonsavtaler for disse forsinkelsene som bidro til bedret ytelse og reduserte driftskostnader.

Siste fartøy var ute av garanti 18. januar 2012. Fra utløp av garantiperiode og til avslutning av hovedkontrakten med Navantia 23. juni 2013, gjennomførte leverandøren oppdatering av mangler og rettelser på alle fartøyene.

Fregattene er ferdigstilt med unntak av noen restaktiviteter som videreføres i prosjekt 6086 AEGIS baseline update. De gjenstående restaktiviteter vil bli tatt i forbindelse med andre oppgraderinger og planlagt vedlikehold av fregattene.

I henhold til gjeldende driftskonsept vil ett fartøy være inne til hovedoverhaling og klargjøring hvert år. Det er inngått en rammeavtale med Bergen Group om å støtte Forsvaret i det skipstekniske vedlikeholdet.

Det er forhandlet frem en serviceavtale med Navantia hvor leverandøren skal bistå Forsvaret med å rette opp enkelte feil og mangler, nødvendig kompetanse og industriell kapasitet i forbindelse med driften.

Industrielle forhold

I forbindelse med inngåelse av hovedkontrakten ble det også inngått en avtale om industrielt samarbeid (gjenkjøp) hvor leverandøren forpliktet seg til å anskaffe varer og tjenester fra Norge for en verdi tilsvarende kontraktsverdien på 10,6 mrd. kroner. Med støtte av spanske myndigheter og underleverandører ble gjenkjøpsforpliktelsen oppfylt i 2007, tre år før tiden. Gjenkjøp fra denne avtalen har gitt oppdrag til mer enn 250 norske bedrifter, og målsettingen om at en stor andel skulle tilfalle maritime verfts- og utstyrsleverandører ble nådd. En viktig del av gjenkjøpsavtalen var at fartøy nummer fire og fem skulle sammenstilles i Norge. Dette ble ikke oppfylt, men verftsindustrien fikk i stedet ansvar for å bygge flere moduler til fartøyene. En annen viktig del av avtalen var kompetanseoverføring til norske verft slik at de skulle gjøres i stand til å ivareta garantiarbeider og fremtidig vedlikehold. Dette ble i liten grad oppfylt som planlagt, men Bergen Group er likevel gjennom andre avtaler satt i stand til å ivareta store deler av det skipstekniske vedlikeholdet.

Regnskap

Fregattprosjektets kostnadsramme i 2014 kroneverdi er 18 267 mill. kroner, i tillegg til gjennomføringskostnader på 895 mill. kroner.

Det ble planlagt med en økonomisk buffer for å håndtere usikkerheten i prosjektet. Bufferen har blitt økt hver gang kostnadsrammen er økt i tilknytning til ny innføring av ny kapasitet (LINK 16, ESSM, SATCOM og oppgradering AEGIS) til 1 146 mill. 1999-kroner. Ved fregattprosjektets avslutning gjensto det 671 mill. 2014-kroner.

Fregattprosjektet termineres etter å ha levert fem fartøyer i henhold til krav til ytelser, med kun små forsinkelser og til en kostnad under vedtatt kostnadsramme.

Forskning og utvikling

Utgiftene til de fleste av Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kapasiteter dekkes over materiellinvesteringskapitlet. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes. Øvrig forskning og utvikling styres i hovedsak direkte av Forsvarsdepartementet i faglig dialog med kompetansemiljøer i de underliggende etatene.

Fremtidige prosjekter

2078 Sensorer for militær luftromsovervåking

Forsvaret må kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og tilstøtende områder. Luftromsovervåking er en viktig forutsetning for kontroll med, og hevdelse av, suverenitet i norsk luftrom. Luftkontroll oppnås gjennom luftromsovervåking og avskjæring med kampfly. Store deler av dagens sensorstruktur for militær luftromsovervåking nærmer seg utløpet av sin levetid og må oppgraderes for å møte fremtidens operative utfordringer. Regjeringen informerte Stortinget i Prop. 1 S (2014–2015) om et fremtidig prosjekt, Sensorer for militær luftromsovervåking. Hensikten med prosjektet er å fremskaffe militære sensorsystemer til overvåking av nasjonalt og tilstøtende luftrom. Arbeidet med en konseptuell studie er ferdigstilt og har gjennomgått ekstern kvalitetssikring. Det valgte konseptet utredes nå videre i en fremskaffelsesløsning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

2559 Landbasert transportstøtte

Forsvarets Scania lastevogner ble i hovedsak anskaffet i perioden 1988–1996, og vognene nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. I tillegg medfører dagens krav et økt behov for beskyttelse og lasteevne. Gjennom dette prosjektet planlegges det å anskaffe nye lastevogner som erstatning for hoveddelen av Forsvarets Scania lastevogner. Forsvarsdepartementet har tidligere godkjent et antall prosjekter som omfatter et begrenset antall lastevognvarianter. Disse lastevognvariantene vil bli anskaffet gjennom avrop på rammeavtalen som er inngått med Rheinmetal M.A.N. Military Vehicles for å sikre systemlikhet i Forsvarets lastevognflåte, samt enhetlige og mest mulig effektive logistikkløsninger. Den samme rammeavtalen planlegges også lagt til grunn ved anskaffelsene i prosjekt 2559 Landbasert transportstøtte. Rammeavtalen er fremforhandlet og inngått i samarbeid med svenske myndigheter, og den vil kunne legge til rette for en reduksjon av driftskostnadene i løpet av materiellets levetid gjennom samarbeid knyttet til blant annet logistikkløsninger og utdanning. Videre vil anskaffelsen av samme type materiell i Norge og Sverige legge til rette for et samarbeid ved gjennomføring av operasjoner. Utredningsarbeidet knyttet til prosjekt Landbasert transportstøtte pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en anbefaling på et senere tidspunkt.

3049 Erstatning Nordkapp-klassen

De tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. Fartøyene er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Utredningsarbeidet for å vurdere hvordan fartøyene kan erstattes pågår. Inntil videre vil samtlige fartøyer i Nordkapp-klassen oppdateres slik at de kan seile til 2020. Det vises også til omtalen under prosjekt 6615 Nytt ytre kystvaktfartøy. Regjeringen vil vurdere å se disse to prosjektene i sammenheng. Regjeringen vil komme tilbake til saken med en anbefaling på et senere tidspunkt.

6346 Undervannsbåtkapasitet etter 2020

Forsvarets seks Ula-klasse ubåter ble innfaset i perioden 1989–1992 og når gradvis slutten av sin levetid utover på 2020-tallet. Det er gjennomført omfattende konseptuelle studier vedrørende undervannsbåtkapasitet etter 2020. Anskaffelse av nye ubåter var den anbefalte løsningen. Basert på utredningene og anbefalingen foretok regjeringen et konseptvalg høsten 2014. Forsvarsdepartementet er nå i definisjonsfasen av et prosjekt for anskaffelse av nye ubåter. Utredningen skal nå gjennomgå ekstern kvalitetssikring (KS2). Prosjektet vil deretter eventuelt bli lagt frem for Stortinget til beslutning.

Saker til informasjon

Flernasjonale programmer i NATO

De to viktigste flernasjonale programmene som Norge deltar i for tiden er Luftbåren bakkeovervåkning (NATO Alliance Ground Surveillance – AGS) og Luftbåren tidlig-varsling og kontroll (NATO Airborne Early Warning and Control – NAEW&C).

NATO AGS ble vedtatt på toppmøtet i Chicago i 2012 og vil gi alliansen en fremtidsrettet egen evne til å overvåke store landområder fra stor høyde og med lang rekkevidde. Det anskaffes fem ubemannede fly av typen Global Hawk og bakkebaserte støttesystemer som skal eies og driftes av NATO i fellesskap fra en hovedbase på Sicilia, med mulighet for deployeringer ved behov. Norge er ett av 15 land som deltar i dette programmet mot at øvrige land bidrar til å drifte systemet. AGS skal etter planen overtas og drives av NATO fra 2017, hvoretter de 15 landenes særansvar med anskaffelsen opphører. Produksjonen av flyene går etter planen og første fly er ferdig produsert, klar for testflyving i løpet av høsten 2015 med sikte på overføring til Sicilia neste sommer. Programmet har en rekke utfordringer som krever aktiv oppfølging av leverandøren, NATO Alliance Ground Surveillance Management Agency (NAGSMA) og deltakernasjonene, men målsettingen om at AGS settes i drift i 2017 ligger fast.

I over 30 år har den stående NATO-eide styrken av 17 avanserte overvåkingsfly og tilhørende bakkebaserte støttesystemer vært et nøkkelelement i alliansens integrerte felles luftforsvar, og sikret tilgang på nødvendig varslings- og kontrollkapasitet til enhver tid. Styrken har vært benyttet i alle NATO-operasjoner og brukes i dag ikke minst langs grensene mot Ukraina. NAEW&C-programmet består i dag av 16 medlemsland, herunder Norge. Deler av E-3A flyenes radarutstyr og cockpit gjennomgår store moderniseringer frem mot 2018 for å imøtekomme endrede operative behov med sikte på å opprettholde styrken frem mot 2025, og det arbeides med å få på plass en levetidsforlengelse frem til 2035. For å tilpasse styrken til reduserte driftsrammer og personelltak blir antall fly trappet ned til 14. NATOs råd har iverksatt en utredning av alliansens behov for en varslings- og overvåkningskapasitet etter 2035 og mulige løsninger, herunder hvordan dette best kan finansieres og gjennomføres som et fellesprosjekt blant alle 28 medlemsland.

Industrielt samarbeid

For å styrke den nasjonale verdiskapingen fører regjeringen en aktiv og sammensatt næringspolitikk. Totalt investerer Forsvaret årlig for om lag åtte mrd. kroner i materiell, og gjennomfører i tillegg omfattende kjøp av varer og tjenester fra det norske næringsliv. Det er derfor viktige næringspolitiske aspekter knyttet til Forsvarets virksomhet.

De nåværende rammene for forsvarssektorens samarbeid med forsvarsindustrien ble trukket opp i St.meld. nr. 38 (2006–2007) og gjennom Stortingets behandling av Innst. S nr. 117 (2007–2008). I lys av de senere års endringer i de regulatoriske rammebetingelsene for norsk forsvarsindustri, samt sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, ønsker regjeringen å legge frem en ny nasjonal forsvarsindustriell strategi som bidrar til å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri. Regjeringen planlegger å presentere strategien i form av en ny melding til Stortinget høsten 2015.

Regjeringen legger til grunn at samarbeidet med industrien skal ta utgangspunkt i Forsvarets behov for materiell og tjenester og baseres på kostnadseffektive løsninger. Samarbeidet skal blant annet ivareta nødvendig forsynings- og informasjonssikkerhet samt bidra til at norsk industri gis adgang til å levere materiell og tjenester i utenlandske markeder. Industrisamarbeid er i denne sammenheng et viktig virkemiddel.

Industrisamarbeidet innrettes i utgangspunktet mot Forsvarets kompetanseområder, for å understøtte Forsvarets behov og bidra til at samarbeidet kommer Forsvaret til gode både på kort og lang sikt. Foruten industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av F-35, jf. omtale under kapittel 1761, ble det i 2013 godskrevet samarbeidsprosjekter for om lag 2,3 mrd. kroner mellom utenlandsk industri og 49 norske bedrifter fra 15 fylker. De fleste av bedriftene er små eller mellomstore.

Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 01 Driftsinntekter

Posten økes med 28,0 mill. kroner som i hovedsak består av økt inntektskrav som følge av flytting av avdelinger i forbindelse med etablering av den nye etaten.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Posten er reelt redusert med 9,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. Posten gjelder refusjoner fra NATO i forbindelse med NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Inntektene blir justert hvert år i forhold til fremdrift og forbruk i autoriserte prosjekter. Inntektene på post 48 er i hovedsak knyttet til refusjon av utgifter på kapittel 1760, post 48. Refusjon fra NATO på prosjekter som er prefinansiert over kapittel 1760, post 44, vil også bli inntektsført på kapittel 4760, post 48. Økningen skyldes i hovedsak prosjektet Air Command and Control System (ACCS) med installasjoner på Sørreisa og forventet tilbakebetaling på prefinansiert prosjekt.

Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Regjeringen viderefører arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning, som Stortinget sluttet seg til ved behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Stortinget har så langt gitt fullmakt til å anskaffe 22 F-35 kampfly med tilhørende tilleggsutstyr og tjenester, og regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om bestillingsfullmakt for å kunne bestille ytterligere seks F-35 kampfly med planlagt leveranse i 2020.

I 2016 vil det være behov for utbetalinger til allerede bestilte fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Det vil pågå bygge- og anleggsarbeid knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland. Dette vil utgjøre en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen i tråd med den tidsplanen som er lagt.

Det samlede kostnadsbildet

Hvert år gjennomføres det en usikkerhetsanalyse for å følge utviklingen i det samlede kostnadsbildet for anskaffelsen av F-35. Resultatet av denne analysen brukes først og fremst som et styringsverktøy for Forsvarsdepartementet, men danner også grunnlaget for rapporteringen til Stortinget. Som det tidligere er orientert om til Stortinget, blant annet i Prop. 73 S (2011–2012), utgjør valuta den mest vesentlige usikkerheten i kostnadsbildet for anskaffelsen. I årets analyse er endringer i dollarkursen en viktig faktor. Da kampflyanskaffelsen ble vedtatt, gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), var det tatt hensyn til at vekslingskursen mot dollar i investeringsperioden kunne variere. På bakgrunn av dette ble det lagt til grunn en forventet gjennomsnittlig vekslingskurs på 6,47 kroner. Om denne vekslingskursen legges til grunn også i dag, viser usikkerhetsanalysen en redusert kostnad for anskaffelsen av F-35. Skulle man lagt til grunn dagens beregnede gjennomsnittlige dollarkurs på 7,89 kroner for hele investeringsperioden, ville forventet kostnad økt til 78,3 mrd. kroner. Da vekslingskursen fortsatt er forventet å variere, fastholdes likevel kampflyanskaffelsens styringsmål på 69,7 mrd. kroner. Dette bygger på at de endringene i vekslingskursen som er observert i investeringsperioden så langt er i tråd med den valutavariasjonen som var forventet da kampflyanskaffelsen ble vedtatt i Stortinget. Skulle fremtidige usikkerhetsanalyser vise at det blir nødvendig med en justering av kostnadsbildet for programmet, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Tabellene under beskriver forventede kostnader for kampfly med baseløsning, fordelt på postene 01, 45 og 47. I tillegg synliggjøres forventet fordeling mellom ordinær bevilgning på kapittel 1761 og den midlertidige styrkingen av kapitlet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker gjennomføringskostnader for programmet som skal anskaffe nye kampfly med baseløsning som er knyttet til den daglige driften av programmet, nasjonal våpenutvikling (APEX-ammunisjon og JSM) og deltagelse i det flernasjonale programmet. Posten foreslås økt nominelt med 46,7 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015, primært fordi programmet nå starter sitt arbeid med konverteringsutdanning av flyvere og teknikere.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Posten omfatter utgifter til investeringer i nye kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Posten foreslås økt nominelt med 3 894,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015 begrunnet i at prosjektets anskaffelser øker i omfang som følge av at flere fly tilhørende produksjonsseriene i hovedanskaffelsen er satt i bestilling.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 100 mill. kroner basert på at kontrakter som var forventet inngått tidlig i 2015 er utsatt til desember 2015, og at utbetalingene derfor først vil finne sted i 2016. Følgelig er det et tilsvarende redusert bevilgningsbehov i 2015. Det foreslås videre å redusere bevilgningen på samme kapittel og post i 2016 med 200 mill. kroner, og benytte disse på kapittel 1760, post 45, for anskaffelse av AMRAAM C-7. Det foreslås også å redusere bevilgningen på posten for 2016 med 106,5 mill. kroner og benytte disse på kapittel 1710, post 45, for å dekke utgiftene for anskaffelse av innredning til byggene på Ørlandet.

Utover de direkte utgiftene til anskaffelsen påløper det programrelaterte utgifter til deltakelse i produksjonsavtalen for F-35 som i 2016 vil beløpe seg til om lag 150 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Kampflyporteføljen

I løpet av budsjettåret kan det bli nødvendig å endre leverings- og betalingsplaner som følge av den usikkerhet som alltid vil være til stede i den årlige gjennomføringen av investeringer. Oversikten over kontrakter og utbetalinger i 2016 er derfor basert på estimater, og vil kunne bli justert gjennom budsjettåret. Kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen og kostnadsrammen for det enkelte prosjekt oppjusteres årlig i forhold til den faktiske priskompensasjonen på kapittel 1761, post 45. Regjeringen legger til grunn at endringer i økonomisk omfang for prosjektene som følge av priskompensasjon og valutaendring ikke krever særskilt endring av Stortinget, og de omtales derfor ikke ytterligere.

Kampflyanskaffelsen – gjennomføring av hovedleveransen

I tråd med den leveranseplanen som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013), ber regjeringen i denne proposisjonen om en fullmakt for å kunne bestille seks F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester med forventet levering i 2020. Disse flyene vil komme i tillegg til de 22 F-35 kampfly som Stortinget tidligere har gitt fullmakt til å kunne bestille. Det samlede beløpet for forslaget til bestillingsfullmakt knyttet til kapittel 1761, post 45, er på 30,4 mrd. kroner.

Forventet behov for økte bestillingsfullmakter knyttet til denne anskaffelsen er 8,9 mrd. kroner. Av dette utgjør om lag 4,1 mrd. kroner forventet kostnad for de seks flyene. Den resterende endringen er knyttet til virksomheten ved treningssenteret i USA, etablering av luftberedskap samt transport og håndtering av de ferdigproduserte flyene. Behov for bestillingsfullmakter på allerede inngåtte forpliktelser grunnet valutaendring utgjør om lag 5,3 mrd. kroner. Usikkerhetsanalysen gjennomført tidligere i år viser at differansen mellom forventet kostnad (P50) og P85 øker fra 4,9 mrd. 2015-kroner til 8,5 mrd. 2015-kroner som følge av den foreslåtte fullmakten til å bestille ytterligere seks F-35 med tilleggsutstyr og tjenester. Økningen skyldes at det nå settes flere fly og mer utstyr i bestilling enn det som foreløpig er levert. Den store økningen i vekslingskurs mot amerikanske dollar medvirker også i vesentlig grad til dette. Bestillingen i 2016 av seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, og med levering i 2020, ligger innenfor de estimater som ligger til grunn for kampflyprogrammets ramme fastsatt gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013).

For leveransen av nye fly er det i henhold til bestillingsprosedyrene nedfelt i avtalen mellom partnernasjonene, behov for innmelding og bekreftelse av bestilling fire år før leveranse. Dette medfører at for fly som skal leveres i 2021, må bestilling foretas i 2017. Regjeringen legger derfor opp til å komme tilbake til Stortinget med anmodning om fullmakt til å kunne bestille ytterligere seks F-35 kampfly for leveranse i 2021, i budsjettproposisjonen for 2017.

Leveranseplanen legger til grunn at Norge vil motta seks fly hvert år fra 2017 til 2024.

Den endelige kampflyanskaffelsen skal ligge i et intervall på 42–48 kampfly. I tillegg kommer de fire flyene til treningsformål. Endelig beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at de første 42 kampflyene i hovedleveransen er bestilt.

Kampflyanskaffelsen – status og fremdrift

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakt for å anskaffe 22 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Så langt er 22 fly er satt i bestilling gjennom det internasjonale partnerskapet og kontrakter for de 16 første flyene er inngått. Av de fire første flyene, som er til treningsformål i USA, forventes de to første å være levert innen utgangen av 2015. De to neste flyene planlegges levert i 2016. Av de seks første flyene i hovedanskaffelsen vil tre fly komme til Norge i 2017, mens tre fly vil benyttes midlertidig som treningsfly i USA så lenge konverteringsutdannelsen av norsk personell foregår.

Alle de norske flyene vil anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Dette innebærer at produsenten Lockheed Martin, basert på det totale antall årlige innmeldte bestillinger, gir det flernasjonale programkontoret (Joint Program Office (JPO)) en enhetspris pr. fly. Enhetspris forventes å bli redusert etter hvert som produksjonstallet øker til optimalt produksjonsvolum. Den forventede kostnadsutviklingen og anskaffelsesplanen Norge har lagt til grunn reflekterer dette. Det innebærer at enhetspris pr. fly Norge anskaffer vil være synkende etter de første bestillingene, før den sannsynligvis stabiliserer seg. Erfaringene gjort i partnerskapet knyttet til de første inngåtte kontraktene og tilhørende flyleveranser viser at denne forventningen holder mål. Det er i den oppdaterte usikkerhetsanalysen identifisert usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene av fly som kan få konsekvenser for enhetsprisene.

Utvikling og integrasjon av bremseskjerm for bruk på F-35 er kontraktfestet for de norske flyene og vil dermed være tilgjengelig for bruk på alle fly som anskaffes av Norge.

Kategori 1-prosjekter – nye materiellprosjekter for godkjenning eller endring av omfang

Forsvarsdepartementet legger ikke frem nye kategori 1-prosjekter under kapittel 1761, post 45 for godkjenning eller endring av omfang i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter – status og fremdrift

Joint Strike Missile

Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn 3 ble i tråd med Stortingets behandling av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014), startet høsten 2014. Formålet med prosjektet er å ferdigstille utviklingen av JSM og klargjøre for integrasjon på F-35. Som et ledd i kvalifiseringen av missilet er det planlagt test av et mindre antall missiler frem til 2017. Den første slipptesten av missilet fra fly i april 2015 ble avbrutt på grunn av en uforutsett hendelse. Årsaksforholdet til hendelsen er avdekket og utbedringer er foretatt. Neste slipptest fra fly er planlagt høsten 2015.

Forskning og utvikling

Utgiftene forbundet med Forsvarsdepartementets forsknings- og utviklingsaktiviteter knyttet til nye kampfly med baseløsning dekkes over kapittel 1761, post 45. En vesentlig del av forsknings- og utviklingsaktivitetene er direkte knyttet til gjennomføringen av materiellprosjekter og våpenutvikling. Aktivitetenes innretning og omfang følger derfor av de investeringsbeslutninger som treffes.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Posten ble opprettet ved Stortingets behandling av Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013), for å synliggjøre utgifter til eiendom, bygg og anlegg for etablering av hovedbase for de nye kampflyene på Ørland og fremskutt Quick Reaction Alert (QRA)-base på Evenes. Posten foreslås økt med 759,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett fra 2015.

Den nye kampflybasen på Ørland vil bli etablert på et avgrenset område i nordre del av Ørland hovedflystasjon, kalt F-35-området. Det nye skvadronsbygget til F-35 og nytt vedlikeholdsbygg F-35 skal bygges i dette området. I tillegg planlegges det etablering av nye hangarer til F-35, med tilhørende infrastruktur og operative flater. Dette kobles sammen med eksisterende hovedinfrastruktur og rullebanesystem ved Ørland hovedflystasjon.

Bevilgningen i 2016 vil bli benyttet til å videreføre pågående investeringsprosjekter og forberede igangsetting av prosjekter som er nødvendige for å sikre at tilstrekkelig infrastruktur står klar på Ørlandet for å motta de første F-35 september 2017. Dette omfatter også arbeid med å ivareta nødvendige planprosesser, forberede og videreføre arbeid med grunnerverv, innløsning og støytiltak. Byggeprosjektet for nytt skvadronsbygg for F-35 på Ørland er planlagt ferdigstilt i 2016. Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. 337 S (2014–2015) til Prop. 113 S (2014–2015) vedtatt bygging av nytt vedlikeholdsbygg F-35 og etablering av infrastruktur til F-35-området på Ørland.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Ørland – rullebaneforlengelse

Den nye kampflybasen på Ørland hovedflystasjon skal betjene både sivil og militær lufttrafikk. Dette innebærer at både militære og sivile direktiver, forskrifter og retningslinjer må legges til grunn når det gjelder teknisk utforming av og kvalitet på basens flyoperative flater. Lengden på hovedrullebanen skal tilfredsstille de nasjonale behovene knyttet til å utføre operasjoner og styrkeproduksjon med F-16 og nyanskaffelsen F-35, og samtidig møte NATOs operative krav til banelengde for overvåkingsflyet AWACS. Rullebanen skal også være rustet til å ta i mot og betjene større transportfly og tankfly til understøttelse av egne og allierte operasjoner, inkludert forhåndslagringen av amerikansk materiell i Trøndelag.

Eksisterende rullebane på Ørland hovedflystasjon er 2 714 meter. For å tilfredsstille de nasjonale styrkeproduksjonsbehovene ved innføring og bruk av F-35, og samtidig tilfredsstille NATOs operative krav til banelengde for en AWACS-base, er det behov for en lengre rullebane.

Prosjektet omfatter forlengelse av hovedrullebanen med 286 meter mot nord, og tilsvarende forlengelse av parallellbanen for bruk som nødrullebane for kampfly. Parallellbanen etableres med to nye påkjøringer til hovedrullebanen. Det nasjonale behovet for en slik banelengde er relatert til styrkeproduksjonen for F-35, og er således ikke et operativt krav til de andre norske flyplassene, som det er, eller kan bli, aktuelt å operere F-35 ut i fra.

I tillegg til selve baneforlengelsen omfatter prosjektet blant annet etablering av instrumentlandingssystem, flytting av oppfangingssystem og etablering av bane- og innflyvningslys. Det bygges også en ny nettstasjon for kraftforsyning til rullebanesystemet. I tillegg er det behov for å gjennomføre omfattende tiltak knyttet til fornyelse av toppdekket og banelysanlegg på den eksisterende delen av rullebanen.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på 751 mill. kroner (inkludert mva.), medregnet en avsetning til usikkerhet. Prosjektets styringsramme er 650 mill. kroner.

Forlengelse av rullebanen krever erverv av sivil grunn nord for dagens eiendomsgrenser for Ørland hovedflystasjon. Grunnervervsprosjektet har en kostnadsramme på 55 mill. kroner, og ble godkjent av Forsvarsdepartementet i desember 2013 innenfor departementets fullmakt til å starte opp og gjennomføre prosjekter av lavere kategori, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014). I tillegg er det et fremtidig behov for å reetablere den nordre armerings-/omlastingsplattformen, samt å gjennomføre fornyelse av elektro-infrastrukturen på de resterende flyoperative flatene (for eksempel taksebaner og oppstillingsplasser). Omfang og tidspunkt for gjennomføring av disse tiltakene er ikke endelig fastsatt.

Forsvarsdepartementet har, med basis i NATOs krav til en AWACS-base, iverksatt en prosess for å få finansiert deler av prosjektet gjennom NATOs investeringsprogram for sikkerhet. Et godkjenningsløp i NATO kan ta noe tid. For at rullebanen skal ferdigstilles innen mottak av de første F-35 i september 2017, må prosjektet i første omgang finansieres nasjonalt. Når tiltakene er ferdigstilt, vil det søkes om tilbakebetaling fra NATO. Det samme vil bli gjort i forbindelse med prosjektet for reetablering av armerings-/omlastningsplattformen i nord.

Fremtidige prosjekter

Hårberg skole

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) stadfestet gjennom sin behandling av reguleringsplanen for Ørland hovedflystasjon at skolevirksomheten ved Hårberg skole skal være avsluttet før F-35 kan tas i bruk på basen. Tiltaket er viktig for å sikre elevene et godt læringsmiljø for fremtiden. Forsvarsdepartementet ønsker å kjøpe Hårberg skole for forsvarsformål, slik at Ørland kommune kan etablere en ny skole med en tilsvarende kapasitet som dagens skole. Forsvarsbygg er gitt i oppdrag å forhandle frem en løsning med kommunen, og regjeringen vil komme tilbake til saken når forhandlingene er avsluttet.

Saker til informasjon

Industrisamarbeid i kampflyprogrammet

Regjeringen legger stor vekt på opprettholdelsen og videreutviklingen av samarbeidet mellom norsk og amerikansk industri knyttet til anskaffelsen av nye F-35 kampfly. Målsettingen for samarbeidet er over tid å sikre nasjonal verdiskapning av samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad gjennom levetiden. Denne kostnaden utgjør om lag halvparten av rammen for hele F-35-programmet.

I samarbeid med norsk industri har regjeringen gjennom mange år arbeidet for å etablere et langsiktig industrisamarbeid med USA. Det er krevende for norsk industri å få adgang til det amerikanske forsvarsmarkedet. Dette gjelder også F-35-programmet, blant annet fordi industrien i de øvrige partnernasjonene kun får konkurrere om utvalgte komponenter og delsystemer som i betydelig grad bestemmes av de amerikanske fly- og motorleverandørene Lockheed Martin og Pratt & Whitney.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene har siden begynnelsen basert seg på prinsippet om «best value», der industrien må konkurrere om oppdrag. Konseptet er valgt for å sikre lavest mulig levetidskostnad for F-35. Norges deltakelse i utviklingsfasen har gitt norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon til fly og motor, og har så langt gitt kontrakter til en verdi av om lag 2,8 mrd. kroner, en økning på i overkant av 750 mill. kroner i 2015. Det foreligger et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som produksjonen øker.

Forsvarsdepartementet har, som orientert om i Prop. 73 S (2011–2012), etablert et eget program for å bidra ytterligere til å styrke norsk industris konkurransekraft inn mot utvikling og produksjon av delkomponenter spesifikt til F-35. Programmet har en varighet på fire år (2012–2015) og en samlet økonomisk ramme på 50 mill. kroner. Pr. 1. juni 2015 var det gitt tilsagn om lag 46 mill. kroner fordelt på ti bedrifter.

Forsvarsdepartementet legger stor vekt på at både JSM og APEX blir integrert i F-35. Stortinget har ved behandlingen av Innst. 278 S (2013–2014) til Prop. 98 S (2013–2014) gitt sin tilslutning til gjennomføring av Joint Strike Missile utvikling trinn 3. Dette vil medføre at deltakelsen fra norsk industri i programmet utvides betydelig. Anslagsvis vil om lag 60 norske bedrifter bli involvert som underleverandører til Kongsberg Defence Systems (KDS). Også 25 mm kanonammunisjon (APEX) fra Nammo er sikret integrering i utviklingsfasen av F-35.

Det er således lagt et godt grunnlag for at kampflyanskaffelsen over tid skal kunne møte den samlede målsettingen om nasjonal verdiskaping. Totalt anslås det å foreligge et potensial for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over hele levetiden til F-35. Lockheed Martin og Pratt & Whitney har presentert industrielle muligheter for produksjon til F-35 for om lag 36 mrd. kroner over flyets levetid. Dette forutsetter at norsk forsvarsindustri fortsetter å være konkurransedyktig. I tillegg anslår KDS et salgspotensial for JSM på 20–25 mrd. kroner, mens Nammo vurderer et salgspotensial for APEX på 10 mrd. kroner. Langsiktigheten i en så stor anskaffelse, og den meget skarpe og omfattende konkurransen med andre lands forsvarsindustri, forsterket av det betydelige fokuset på kostnader, gjør at det fortsatt knytter seg usikkerhet til dette anslaget.

Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Sammen med de europeiske partnerne arbeider Forsvarsdepartementet med å få på plass samarbeidsløsninger for understøttelse av flyet i Europa. Det er en målsetting at norsk industri skal være med å konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag til partnerskapet. Oppstart av hovedanskaffelsen allerede i 2017 bidrar til å styrke norske bedrifters posisjon i en tidlig fase med tanke på understøttelsesoppdrag. I desember 2014 vant AIM Norway SF frem som en av tre bedrifter i Europa som vil kunne utføre vedlikehold på F135-motoren for flere hundre av motorene for de nye flyene som vil være i drift til langt etter år 2050. Dette viser at norsk industri får annerkjennelse for kvaliteten og kompetansen de kan levere. Vedlikeholdskapasiteten for F135-motoren skal bygges gradvis i takt med økende antall operative fly globalt. Det er forventet at Tyrkia vil etablere Europas første motordepot med en initiell kapasitet i 2018. Norge og Nederland forventes å etablere motordepot etter hvert som vedlikeholdsvolumet øker. AIM Norway SF har ambisjoner om å etablere sitt depot tidlig for å posisjonere bedriften for den forventede veksten i antall operative fly i Europa.

F-35 skal vedlikeholdes på en annen måte enn forgjengeren F-16, der selve flyet sjelden skal bort fra basen for vedlikehold. Når en komponent av F-35 trenger vedlikehold, byttes denne og sendes til et sentralt verksted mens flyet får en ny komponent, og flyet kan fortsette vanlig trening og drift.

Status i det flernasjonale F-35-programmet

Det flernasjonale F-35-programmet har samlet sett god fremdrift både for utvikling og i antall leverte fly. Det er levert over 130 fly hittil. US Air Force, US Navy og US Marine Corps så vel som Australia, Nederland og Storbritannia har mottatt sine første fly. Den italienske fabrikken for produksjon og vedlikehold av F-35 (FACO) har også produsert sitt først fly. Flyet forventes overtatt av italienske myndigheter ila. høsten 2015. Som den første blant partnerne etablerte US Marine Corps initiell operativ evne med F-35 i slutten av juli 2015.

Det er flere land utenfor partnerskapet som har bekreftet at de vil anskaffe F-35, herunder Japan, Israel, Sør-Korea og Singapore. Disse anskaffelsene understøtter den planlagte produksjonsøkningen, og gjør at justeringer i noen av partnernes anskaffelsesplaner ikke har hatt negative konsekvenser for F-35-programmet som helhet. Samlet planlegges det fortsatt med en total produksjon av mer enn 3 000 fly i tre versjoner.

Felles bestilling av flyanskaffelser over flere år

Som orientert om i Prop. 1 S (2014–2015) har det flernasjonale partnerskapet undersøkt muligheten for å forhandle kontrakter som vil innebære at partnerland bestiller flyleveranser for flere år av gangen. Formålet er å redusere enhetsprisen pr. fly gjennom volumbestilling og større forutsigbarhet for produsentene. Denne fremgangsmåten vil i så fall avvike fra dagens praksis der det forhandles om hvert enkelt års leveranser.

Partnerskapet arbeider nå med å konkretisere innholdet og besparelsene ved en såkalt Block Buy-løsning. Alle partnerlandene (med unntak av Canada og Danmark) og Foreign Military Sales (FMS)-land har indikert interesse for å delta i en Block Buy-løsning. Det vurderes en felles bestilling for en treårig anskaffelse som vil kunne innebære en totalbestilling opp mot 450 fly med planlagte leveranser i 2020, 2021 og 2022. Det pågår nå en prosess i regi av partnerskapet for å avklare hvor stor besparelse en slik felles, treårig anskaffelse kan gi sammenlignet med fortsatt årlig anskaffelse av fly.

Regjeringen følger arbeidet og vil vurdere om det er grunnlag for å legge frem et forslag for Stortinget om å delta i en slik flerårig bestilling. Dersom Norge skal kunne slutte seg til en kontrakt med denne leveranseprofilen, er det trolig nødvendig å be om Stortingets tilslutning i løpet av 2016.

Kap. 1790 Kystvakten

Post 01 Driftsutgifter

Posten økes nominelt med 11,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -7,1 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Reelt er det en budsjettmessig reduksjon på 5,4 mill. kroner.

Tjenestetillegg til soldatene reguleres årlig med utgangspunkt i lønnsoppgjøret, og det fremmes for Stortinget en egen proposisjon om dette. I Prop. 1 S legges virkningen for det påfølgende året inn som en kompensasjon. Dette har ingen reell effekt på budsjettene da det kompenserer for faktiske økte utgifter.

Kystvakten har god kapasitet og fartøystrukturen kan løse hele spennet av oppgaver. Ivaretakelsen av Kystvaktens oppgaver må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige kapasiteter som etterretning og overvåking, herunder maritim luftovervåking. Fartøystrukturen består av ni fartøyer i Ytre kystvakt og seks fartøyer i Indre kystvakt. Kystvakten vil i 2016 disponere 15 fartøyer. Aktivitetsnivået vil bli redusert hva gjelder helikopterbærende fartøy i Ytre kystvakt på grunn av omfattende vedlikehold. Aktivitet i Ytre kystvakt for øvrig videreføres på om lag samme nivå som i 2015. Seilingsaktiviteten for Indre kystvakt tilbakeføres til 2014-nivået som følge av innfasing av NH90. Det gis prioritet til patruljedøgn i nord.

Overordnede oppgaver

Kystvaktens hovedfunksjon er suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I tråd med regjeringens nordområdesatsing prioriteres Kystvaktens aktivitet til de nordlige havområdene.

For fiskeriene har Kystvaktens bidrag til ressursforvaltningen betydning for kontroll gjennom effektiv overvåking, relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner i områder med fangst og fiske. «Nasjonal strategisk risikovurdering», utarbeidet av fiskeridirektøren, gir rammer for og prioritering av innsats og ressurskontroll knyttet til fiskeriene. Kystvakten prioriterer tiltak mot overfiske i Barentshavet, mot dumping av fisk, uregistrerte landinger og problemer knyttet til bi-fangst. I tillegg gir Kystvakten viktige bidrag til redningsberedskap, sjøsikkerhet, oljevernberedskap og andre sivile oppgaver. Kystvakten vil fortsatt bidra til den nasjonale beredskapen gjennom deltakelse i kystberedskap og aksjonsledelse.

Organisasjon og styrkestruktur

Kystvaktens struktur, med felles taktisk ledelse av fartøyene fra Sortland, videreføres i 2016. Innfasingen av nye maritime helikoptre innebærer at de helikopterbærende fartøyene vil få et betydelig dekningsområde. I løpet av 2016 vil det være mulig å operere NH90 fra kystvaktskip. Potensialet vil kunne utnyttes fullt ut når alle helikoptrene er innfaset og operative. Det er planlagt omfattende vedlikehold og oppgradering av de helikopterbærende fartøy i 2016 for å kunne operere NH90, og mangel på tilgjengelige fartøy medfører noe lavere seilingsaktivitet. Fem av fartøyene som opererer i kystnære farvann er utstyrt med mindre, hurtiggående patruljefartøy for å øke fleksibilitet og rekkevidde, samt redusere reaksjonstiden ved hendelser.

Det vises videre til kapittel 1760, hvor planlagte investeringsprosjekter for en videre modernisering av Kystvakten omtales. En eventuell fornyelse av fartøystrukturen vil gi en flåte av multirolle fartøyer med betydelig bedre egenskaper og kapasiteter enn fartøyene som erstattes. Dette gjelder i særlig grad økt overvåkingskapasitet og mobilitet, og økte kommunikasjonsmuligheter. Disse evnene vil forsterkes ytterligere ved innfasing av nye maritime helikoptre. De helikopterbærende fartøyene vil fortsatt bli prioritert med hensyn til opptrening og bruk av helikoptrene.

Moderniseringen medfører at Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i havområdene under norsk jurisdiksjon også i fremtiden kan ivaretas på en god måte.

Personell, utdanning og kompetanse

Sjøforsvarets utdanningssystem ivaretar også Kystvaktens personellbehov. Det foregår styrt utveksling av personell mellom Kystvakten og andre deler av Sjøforsvaret. Kystvakten må innenfor utdanning, trening og øving ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Kystvakten opplever ikke i like stor grad som øvrige deler av Sjøforsvaret utfordringer forbundet med personellavgang. Utdanning, trening og øving vil også i 2016 rettes mot å videreutvikle kompetansen med tanke på å håndheve norsk jurisdiksjon og løse Kystvaktens øvrige oppgaver.

Det gjennomføres jevnlig øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse for løsning av oppdrag i fredstid, og for beredskap ved kriser og krig nasjonalt og i utlandet. Derfor deltar, og bidrar, Kystvakten i fellesoperative øvelser og annen trening med enheter i og utenfor Forsvaret.

Arbeidet innenfor holdninger, etikk og ledelse videreføres på alle nivå. Ambisjonen er at gode holdninger og profesjonalitet skal prege all virksomhet, herunder forvaltningsområdet.

Kap. 4790 Kystvakten

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres reelt sett på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 129,1 mill. kroner knyttet til teknisk økning for gjennomføring av prosjektering av anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Posten foreslås reelt økt med 7,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Økningen er knyttet til reetablering av kapasiteten til maritim kontraterror, mot skip i kystnære farvann. Det omfattende vedlikeholds- og modifiseringsprogrammet Sea King 2020 for dagens redningshelikoptre ble iverksatt i 2013 og skal videreføres frem til 2020. Programmet skal skaffe reservedeler for å sikre en forutsigbar og god beredskap og tilgjengelighet i perioden frem til nye redningshelikoptre er innfaset. Utgiftene til Redningshelikoptertjenesten fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Dette innebærer for 2016 at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift. I tillegg kommer utgiftene knyttet til utdanning av personellet, som i sin helhet dekkes av Forsvaret.

Oppdrag og organisering

Luftforsvaret utdanner, trener og bemanner nødvendige besetninger for å sikre en tilfredsstillende redningshelikoptertjeneste. Tolv Sea King-helikoptre er organisert i 330-skvadronen administrativt underlagt 139 Luftving på Bardufoss, og støtter redningstjenesten på permanent basis. Hovedoppgaven for 330-skvadronen i fredstid er å utføre søk- og redningsoppdrag så hurtig og sikkert som mulig.

I tillegg til tilstedevakt for ivaretakelse av redningstjeneste skal helikoptrene også i 2016 inngå i statens luftambulansetjeneste. De inngår også i den nasjonale beredskapen ved å ha kontinuerlig beredskap gjennom hele året for å støtte innsetting av militære og sivile kapasiteter i forbindelse med krisehåndtering i norske områder på land og til havs. Maritim kontraterrorberedskap videreføres med eksisterende systemer og styrkes spesielt for å reetablere kapasiteten til skip i kystnære farvann.

Faglig og budsjettmessig ansvar for tjenesten tilligger Justis- og beredskapsdepartementet som setter krav til beredskap og tilgjengelighet. Justis- og beredskapsdepartementet fastlegger, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, rammene for bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

Søk- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres etter oppdrag fra hovedredningssentralene. Det samme gjelder for luftambulanseoppdrag. Militære oppdrag utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter og koordineres med hovedredningssentralene eller Justis- og beredskapsdepartementet.

Forsvaret støtter også Justis- og beredskapsdepartementets fremskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre med 17 prosjektmedarbeidere.

Kap. 4791 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Driftsinntekter

Forsvarets inntekter på kapitlet balanseres mot utgifter som belastes Justis- og beredskapsdepartementet.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt nominelt med 134,0 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett 2015:

Reelt er posten økt med 124,2 mill. kroner, i hovedsak grunnet en videreføring og styrking av Norges bidrag til FN-operasjonen i Mali (MINUSMA) og en videreføring av det militære bidraget til EU-operasjonen i Middelhavet (Triton).

Overordnede målsettinger

Deltakelse med militære bidrag i flernasjonale operasjoner i utlandet er et sentralt element i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk, og tjener flere målsettinger. For det første demonstrerer det vår vilje til å ta medansvar for å sikre stabilitet og sikkerhet i konfliktrammede områder. Videre tjener det vår egen sikkerhet ved å hindre at konflikter sprer seg og eventuelt utvikler seg til trusler i våre nærområder. Dette bidrar dessuten til at vi støtter opp om FN, opprettholder et godt samarbeid med sentrale NATO-allierte og andre nærstående land, samt styrker EU og andre viktige internasjonale institusjoner. Slik deltakelse vil videre bidra til å utvikle Forsvarets operative evne, herunder evne til militært samvirke med allierte og andre samarbeidspartnere. Styrkeproduksjon til flernasjonal krisehåndtering og bidrag til NATO er utfordrende. Særlig logistikk, sambandsstøtte og sanitet er nødvendige, men sårbare og kostnadskrevende kapasiteter. Det vil også i 2016 være fokus på å tilpasse vilkårene for personell i operasjoner i utlandet, slik at tjenesten er attraktiv og innebærer minst mulig belastning for personellet og deres familier. Dette innebærer i større grad å fordele rekrutteringen til utenlandsoperasjonene på alle forsvarsgrener og fellesinstitusjoner.

Irak

Det norske militære styrkebidraget til den internasjonale koalisjonen som bidrar til å bekjempe terrorgruppen ISIL i Irak, vil i 2016 være vårt største internasjonale militære bidrag. Bidraget vil bestå av inntil 120 personer og vil støtte irakiske myndigheter med kapasitetsbygging av landets sikkerhetsstyrker. Hovedtyngden av bidraget er stasjonert i Erbil-området, samtidig som vi også har et mindre bidrag i Bagdad. De norske instruktørene i Bagdad og Erbil står, sammen med andre fra koalisjonsstyrken, for treningen av irakiske sikkerhetsstyrker. I tillegg til å bemanne treningssentrene med instruktører, fyller Norge stabsstillinger i koalisjonens kommandostruktur i Erbil, Bagdad og Kuwait City.

Afghanistan

Etter rundt 14 år med operasjoner i Afghanistan planlegger regjeringen med å avslutte det militære engasjementet i løpet av2016, dersom situasjonen tillater det, i tråd med at Resolute Support Mission (RSM) forventes avsluttet. Av gjenværende norsk innsats i 2016 vil spesialstyrkebidragene til støtte for afghansk spesialpoliti i Kabul, den såkalte Crisis Response Unit (CRU) 222, samt støtte til det afghanske spesialpolitidirektoratet General Command of Police Special Units (GCPSU), være våre hovedbidrag. Norge vil også stille med stabsoffiserer til RSMs kommandostruktur i Kabul-området. Norge vil ellers ha en synlig og substansiell rolle i Afghanistan gjennom å være en av de største økonomiske bidragsytere til landet.

Bidrag til FN-operasjoner

Norge vil delta i FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilisation Mission in Mali (MINUSMA) også i 2016. Bidraget gis en annen innretning. Fra januar 2016 stilles et C-130J Hercules transportfly til disposisjon i inntil 10 måneder. C-130J-bidraget skal baseres ved flyplassen i Bamako-området sør i Mali og transportere forsyninger og personell til det risikoutsatte Nord-Mali. Dette er en svært etterspurt og kritisk nisjekapasitet som øker MINUSMAs operative evne, samtidig som det reduserer avhengigheten av de risikoutsatte konvoiene. Norge vil også videreføre driften av den norske leiren, hvilket gir forutsigbarhet for nære allierte og partnere som Norge deler leiren med i dag (Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og Estland). I tillegg økes antall stabsoffiserer i operasjonens stab. Regjeringens budsjettforslag legger videre opp til at Norge viderefører deltakelsen i FN-operasjonen United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) på tilsvarende nivå som i 2015. Operasjonen har en viktig rolle i å bidra til beskyttelse av sivile. Regjeringen legger også opp til at Norge deltar på tilsvarende nivå som i 2015 i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO)i Midtøsten og viderefører bidraget med stabsoffiserer til den internasjonale observatørstyrken Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai. Norge fortsetter i tillegg å bekle stillingen som styrkesjef i United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP), samt et mindre antall stabspersonell i samme operasjon. Forsvarsdepartementet vurderer fortløpende behovet for å stille med ytterligere militære bidrag i FNs fredsoperasjoner.

Bidrag til EU-operasjoner

Norge tilbød høsten 2015 å bidra med inntil 10 personell til EUs Training Mission (EUTM) i Mali for en periode på et år, med mulighet for forlengelse. Det ventes at det norske bidraget vil inngå som en del av EUTM tidlig i 2016. Et slikt bidrag vil bidra til økt politisk og militært inngrep med EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) og gi EU-misjonen relevant støtte til kapasitetsbygging av den maliske hæren. Bidraget muliggjør også styrket samarbeid i NORDEFCO-rammen med blant annet Sverige, Finland og Estland.

Norge deltar med et sivilt fartøy i EU-operasjonen Triton i Middelhavet. Operasjonen er en Schengen yttergrenseoperasjon i regi av FRONTEX som er EUs grensekontrollbyrå. Gjennom deltakelse i operasjonen skal man bidra med grensekontroll og redning av migranter som ankommer Schengenterritoriet over Middelhavet. Forsvaret støtter den sivile operasjonen med et mindre antall militært personell.

Balkan

Norges bidrag til NATO på Balkan planlegges videreført på 2015-nivået, men med mulighet for tilpasninger i det norske bidraget på basis av endrede behov og prioriteringer. I tillegg til stabspersonell til NATOs operasjon i Kosovo bidrar Norge med en person til NATO HQ Sarajevo (Bosnia-Hercegovina).

Deltakelse i flernasjonale stående beredskapsstyrker

Forberedelser, trening og øvelser forut for deltakelse i flernasjonale beredskapsstyrker (Enhanced NATO Response Force (Enhanced NRF) og Nordic Battle Group (NBG)) dekkes innenfor styrkeprodusentenes driftskapitler. En eventuell innsetting av norske styrker forutsetter en politisk beslutning. Det vil i den forbindelse også tas stilling til utgiftsinndekning.

NATOs reaksjonsstyrke (NRF)

Som en konsekvens av krisen i Ukraina har NATO iverksatt en omfattende prosess for å modifisere reaksjonsstyrkens reaksjonsevne og volum. NATO Response Force (NRF) sin todelte løsning, med Immediate Reaction Force (IRF) og Response Forces Pool (RFP), er erstattet av en såkalt Enhanced NRF bestående av tre styrkekategorier: Very High Readiness Joint Task Force (VJTF), Initial Follow-on Forces Group (IFFG) og Follow-on Forces Group (FFG). VJTF er styrken med kortest reaksjonstid og erstatter IRF, FFG erstatter RFP, mens IFFG er en ny mellomkategori.

I 2016 vil Norge melde inn kapasiteter til NATOs Initial Follow-on Forces Group (IFFG). Telemark bataljon (TMBN), som i 2015 inngikk i VJTF, vil stå på beredskap i 2016, men med lengre reaksjonstid. I 2017 vil en etterretnings- og overvåkingsenhet (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance – ISR) stå på beredskap for VJTF.

Norge vil videre stille med to minerydderfartøy i IFFG, hvorav ett også skal delta i NATOs stående minerydderstyrke (SNMCMG 1). Norge vil også delta med et Ro-Ro-fartøy på beredskap gjennom hele året. I tillegg vil det i 2016 meldes inn et mindre antall offiserer innenfor NATO Coordination and Guidance for Shipping (NCAGS), en ubåt, to korvetter, en minedykkerenhet og en amfibie rekognoseringsenhet i første halvår, og et eksplosivlag fra Sjøforsvaret for andre halvår. Det planlegges også med et mindre antall offiserer til fellesoperativt logistikkhovedkvarter til Det tysk-nederlandske korps.

Luftovervåkning på Island

Norge vil stille med F-16-fly til NATOs luftovervåking over Island (Airborne Surveillance and Interception Capability to meet Iceland’s Peacetime Preparedness Needs) i tre uker i perioden fra mai til august 2016. NATOs luftovervåking over Island er ikke en kontinuerlig aktivitet, men foregår tre ganger årlig, med tilstedeværelse i tre uker hver gang.

Ivaretakelse av personell før, under og etter operasjoner i utlandet

Det er i 2016 avsatt 1,5 mill. kroner til Statens helsetilsyn for uavhengig gjennomgang av Forsvarets helsetjenester i utlandet. En «mellomlanding» med oppfølging etter operasjonen videreføres for alle kontingenter, i forbindelse med hjemkomst etter tjeneste i operasjoner i utlandet.

Kjønnsperspektiv i operasjoner

Kvinner rammes hardt i dagens konflikter og blir ofte utsatt for målrettede angrep. Siden FNs sikkerhetsråd i 2000 vedtok resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, har man fra norsk side arbeidet for å fremme kvinners deltakelse i freds- og sikkerhetsspørsmål. Den 16. februar 2015 lanserte regjeringen en ny nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Et sentralt mål i planen er en mer systematisk implementering av resolusjon 1325 i Forsvaret.

Norge fortsetter implementeringen av regjeringens nasjonale handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet for årene 2015–2018. Et sentralt virkemiddel i innsatsen er gjenopprettelsen av ekspertmiljøet ved Forsvarets høgskole høsten 2015. Dette tiltaket vil bygge opp en ekspertise i Forsvaret som gjennom 2016 vil være viktig for å støtte utdanning samt øving og trening innenfor kjønnsperspektivet i operasjoner. En sentral målsetning for 2016 og årene fremover er at kvinner, fred og sikkerhet i større grad enn i dag er en systematisk integrert del av Forsvarets daglige virke, blant annet ved at kjønnsperspektivet er en del av all utdanning og trening, samt planlegging, gjennomføring og evaluering av operasjoner, både nasjonalt og i NATO-, FN- og koalisjonsoperasjoner.

Forsvaret skal også legge vekt på forebygging og håndtering av seksualisert vold i væpnet konflikt i tråd med sikkerhetsrådsresolusjon 1820 fra 2008.

Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

Kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert nominelt med 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015. I nominell endring inngår avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med -1,8 mill. kroner.

Nedenfor følger endringer sammenlignet med saldert budsjett for 2015:

Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon

Avdelingen skal forvalte Forsvarets tradisjon og historie, og koordinerer og styrer kulturvirksomheten i Forsvaret. Kultur- og tradisjonsvirksomheten skal bidra til økt annerkjennelse og kunnskap om det moderne Forsvarets samfunnsrolle og oppdrag, samt invitere til debatt og refleksjon over aktuelle hendelser.

Planlegging og gjennomføring av tiltak og aktiviteter ved Forsvarets merkedager videreføres i 2016. Dette gjelder eksempelvis gjennomføring av Norsk militær tattoo. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon vil videreutvikle samarbeidet med forsvarsgrenene.

Forsvarets musikks bidrag til nasjonale merkedager og militære markeringer, Forsvarets museers forvaltning og formidling av nasjonens krigs- og forsvarshistorie og Forsvarets kommandantskaps ivaretakelse av festningenes militære historie og presentasjon av dagens Forsvar, knytter fortid og fremtid sammen. Gjennom en koordinert og målrettet innsats, bidrar kultur- og tradisjonsvirksomhet til økt kunnskap, forståelse og oppslutning om Forsvaret.

Forsvarets kommandantskap

De nasjonale festningsverkene er viktige minnesmerker og formidlere av forsvarshistorie. Forsvarsbygg har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene. Kommandantene er Forsvarets stedlige representanter og skal holde festningene i militær hevd. Hovedoppdraget er å representere Forsvaret lokalt ved merkedager, seremonielle og protokollære oppgaver samt å bidra i det sivilt-militære samarbeidet.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk med sine fem profesjonelle korps opptrer på mange arenaer internt i Forsvaret, og i det sivile samfunn, i samarbeid med Forsvarets avdelinger. Forsvarets musikk er gjennom tilstedeværelse og synlighet en viktig brobygger mellom Forsvaret og det øvrige samfunnet. Forsvarets musikk deltar ved en rekke militære seremonielle og offisielle anledninger. Det gjelder både merkedager og markeringer for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner med mer.

Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet ivaretar et representativt utvalg av nasjonens krigs- og militærhistoriske materiell, den skriftlige og visuelle kulturarv og formidling av kunnskap og opplevelser til et bredt publikum. I 2016 vil museene fokusere på fornying av forvaltingen av flysamlingen på Gardermoen og arbeide for å utvikle sin forskningsportefølje og etablere utstillinger og formidlingsopplegg for skoler, forsvarsgrenene og publikum generelt.

Regjeringen viser til informasjonssak i Prop. 1 S (2014–2015), der Stortinget ble informert om at Stiftelsen militærhistorisk forum Østlandet (SMFØ) ikke lenger var i stand til å oppfylle sine forpliktelser i samsvar med Stortingets forutsetninger. Forsvarsdepartementet har iverksatt en gjennomgang av samarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarsbygg og SMFØ.

Post 72 Overføringer til andre

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ble etablert i 1989. Stiftelsens formål er å styrke, organisere og koordinere kulturell virksomhet på Akershus festning. Samarbeidet med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Videre har stiftelsen en målsetting om å styrke kunnskapen om Norges historie og å åpne festningsområdet ytterligere for kunst og kulturutfoldelse. Støtten til SAKK videreføres i 2016 på samme nivå som i 2015.

Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum

Som nasjonalt og internasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter utvikler og formidler Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum (NRKK) kunnskap om krigen 1940–1945, med særlig vekt på Nord-Norge. Støtten til NRKK videreføres i 2016 på samme nivå som i 2015.

Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Post 01 Driftsinntekter

Posten videreføres på samme nivå som i saldert budsjett for 2015.

Kap. 4799 Militære bøter

Post 86 Militære bøter

Inntektene gjelder militære bøter.