8 Om revisjons- og kontrollordningen i Longyearbyen lokalstyre

8.1 Vurderinger og forslag i høringsnotatet

Svalbardloven har i kapittel 5 bestemmelser om lokalt selvstyre i Longyearbyen. Loven slår fast at det i Longyearbyen skal være et folkevalgt organ - lokalstyret - som er øverste organ i Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre er ikke en kommune og omfattes ikke av kommuneloven. Flere av bestemmelsene i svalbardloven kapittel 5 er imidlertid utformet etter mønster av kommuneloven, og i flere av bestemmelsene fremgår det at enkelte av kommunelovens regler skal gjelde tilsvarende.

I § 44 er det tatt inn bestemmelser om tilsyn og kontroll, herunder revisjon. Bestemmelsene bygger i stor grad på bestemmelsene i kommuneloven, men er ikke like omfattende som disse. Det er bl.a. ikke obligatorisk med et eget kontrollutvalg. Bestemmelsen fastslår at Longyearbyen lokalstyre skal revideres av «kommunal revisor», men at det ikke er nødvendig å ansette egen revisor for Longyearbyen lokalstyre. Dette innebærer at Longyearbyen lokalstyre har anledning til å overlate revisjonsarbeidet til en kommunerevisor på fastlandet, eller ansette en egen revisor i Longyearbyen. Etter gjeldende bestemmelse er det ikke anledning til å sette ut revisjonen til privat revisjonsfirma.

Når departementet nå foreslår å åpne for å sette ut revisjonen i kommunene til private revisjonsfirma, vil dette ikke få direkte konsekvenser for Longyearbyen lokalstyre, ettersom kommuneloven ikke omfatter Longyearbyen. Det vil imidlertid være nødvendig å ta stilling til om det fortsatt skal være et krav at revisor for Longyearbyen lokalstyre skal være «kommunal» - dvs. en revisor som er ansatt i en kommune på fastlandet, eller i en distriktsrevisjon på fastlandet.

Begrunnelsen for å åpne for konkurranseutsetting i kommunene er av prinsipiell karakter. Det kommunale selvstyre tilsier at kommunene selv må kunne avgjøre om en kommunal virksomhet skal kunne konkurranseutsettes eller ikke, med mindre spesielle hensyn taler mot dette. For kommunenes del er det departementets oppfatning at det for kommunal revisjon er vanskelig å påvise slike særlige hensyn. I utgangspunktet er det grunn til å anta at det samme vil gjelde for Longyearbyen lokalstyre. Det er vanskelig å se spesielle hensyn som skulle tale mot at Longyearbyen lokalstyre står fritt til å avgjøre hvem som skal revidere dets virksomhet.

Et forslag om å åpne for konkurranseutsetting av revisjonen i kommunene vil ikke få umiddelbare konsekvenser for Longyearbyen lokalstyre - verken faktisk eller rettslig. Dersom mange kommuner velger å benytte seg av en mulighet til å konkurranseutsette revisjonen kan det imidlertid bli noe vanskeligere for Longyearbyen lokalstyre å engasjere en «kommunal» revisor i svalbardlovens forstand, ettersom dette kan føre til at mange kommuner velger privat revisor.

Dersom det skal åpnes for konkurranseutsetting av revisjonen i Longyearbyen lokalstyre kan dette eventuelt gjøres ved å ta inn en bestemmelse i svalbardloven § 44 om at Longyearbyen lokalstyre selv avgjør hvem som skal revidere lokalstyrets virksomhet.

Departementet avventet uttalelser fra høringsinstansene på dette spørsmål, og fremmet ikke et konkret forslag om lovendring i høringsnotatet.

8.2 Høringsinstansene

Få høringsinstanser har gitt uttalelser til denne delen av høringsforslaget, og ingen har motforestillinger mot at også Longyearbyen lokalstyre gis en tilsvarende frihet til å velge hvem som skal foreta revisjonen av lokalstyrets virksomhet.

Longyearbyen lokalstyre uttaler:

«Longyearbyen lokalstyre vil å fokusere på at dersom det blir anledning for kommunene på fastlandet å konkurranseutsette revisjonen, så mener vi at samme mulighet bør bli gitt Longyearbyen lokalstyre. Vi gjentar hva som ble sagt i brev av 15.04.02 i forbindelse med uttalelse om forslag om å åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon:

«Longyearbyen lokalstyre vil til slutt få bemerke at man forutsetter at kontroll og tilsynsordningen for Longyearbyen lokalstyre også vil bli vurdert på nytt dersom det etableres nye regler på området for kommunene på fastlandet, selv om de særegne forholdene for Longyearbyen lokalstyre tilsier at det neppe vil være hensiktsmessig å etablere en ordning som er identisk med ordningen for kommunene på fastlandet.»

Dersom Longyearbyen lokalstyre er den eneste organisasjonen som blir bundet til å benytte offentlig revisjon vil dette få konsekvenser for lokalstyret. Dersom revisjon konkurranseutsettes så kan den indirekte konsekvensen for Longyearbyen lokalstyre bli at kompetansen på kommunal revisjon kan bli mindre, Longyearbyen lokalstyre blir da avhengig av å finne en revisor som fortsatt driver kommunal revisjon, I hvor stor grad dette blir gjeldende vil bero på i hvor stor grad kommuner på fastlandet benytter seg av denne muligheten.»

Justisdepartementet er enig i at prinsippet om lokalt selvstyre tilsier at også Longyearbyen lokalstyre (LL) bør kunne stå fritt til å avgjøre hvem som skal revidere deres virksomhet og uttaler:

«Vi ser ingen spesielle hensyn som taler mot dette. En indirekte konsekvens for LL av de foreslåtte endringene i kommuneloven kan være at det blir vanskeligere å engasjere en «kommunal» revisor, noe som ytterligere taler for å tilpasse svalbardloven til kommuneloven på dette punktet. (...) Foreliggende høringsnotat er dekkende for de problemstillingene som angår Longyearbyen lokalstyre (...). Vi har grunn til å tro at LL i sin høringsuttalelse vil gi uttrykk for et ønske om å få samme mulighet til konkurranseutsetting av revisjonen som kommunene på fastlandet. Likeledes vil det være en fordel om denne adgangen blir satt i verk samtidig for LL som for kommunene.

(...) På denne bakgrunn foreslår vi at svalbardloven § 44 endres i tråd med den tilsvarende, foreslåtte endringen i kommuneloven, under hensyntaking til at Longyearbyen lokalstyre har en enklere revisjonsordning enn fastlandskommunene.»

8.3 Departementets vurderinger og endelige forslag

Høringsinstansene som har uttalt seg til dette forslaget mener at Longyearbyen lokalstyre bør gis de samme muligheter som kommunene i forhold til valg av revisor for sin virksomhet. Det er heller ikke i høringsrunden fremkommet særlige grunner for at det ikke skal kunne åpnes for at også andre enn kommunale revisorer skal kunne utføre revisjon av Longyearbyen lokalstyres virksomhet. For departementet er det således vanskelig å se spesielle hensyn som skulle tale mot at lokalstyret skal stå fritt til dette.

Departementet foreslår at svalbardloven § 44 annet ledd endres slik at Longyearbyen lokalstyre står fritt til selv å vurdere hvem som skal utføre revisjonen av lokalstyrets virksomhet. Det foreslås også at lokalstyret kan delta i et samarbeid med kommuner om revisjon, i form av at en revisor er deltidsansatt i flere kommuner/i lokalstyret. Lokalstyret kan også kjøpe revisjonstjenester av en kommunes egen kommunerevisjon eller av en privat reisor.

Justisdepartementet kan etter svalbardloven § 44 fjerde ledd gi nærmere regler om revisjon i forskrift. Justisdepartementet vil i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet utarbeide forslag til nærmere regler om revisjon, i samsvar med tilsvarende forskrifter som foreslås for kommuner.

Som følge av at gjeldende § 59a om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser foreslås endret til ny § 60, foreslås det at svalbardloven § 43 endres slik at den viser til denne bestemmelsen.