I Kommuneloven

Til forslag til endring i kommuneloven § 20 nr. 2

Bestemmelsen er ny i forhold til forslaget i høringsnotatet.

Det foreslås et nytt annet punktum i nr. 2 som lovfester kommunerådets og fylkesrådets tilsynsansvar overfor administrasjonen. Siktemålet er å tydeliggjøre at kommunerådet/fylkesrådet har et ansvar for å føre kontroll med virksomheten. Selv om kommunerådet/fylkesrådet etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av disse organers ledelsesansvar. Det vises her til at kommunerådet/ fylkesrådet erstatter administrasjonssjefen ved parlamentarisk styreform. Bestemmelsen samsvarer med forslaget til endring i § 23 om administrasjonssjefens ansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som bl.a. skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt, og at formuesforvaltningen er ordnet på forsvarlig måte.

Kommunerådets/fylkesrådets ansvar for å føre tilsyn omfatter også kommunale foretak (KF) - jf. kommuneloven kapittel 11 - der det i samsvar med § 62 nr. 2 er fastsatt at rådet skal velge styre. Rådet vil i en slik situasjon ikke ha resultatansvar for de deler av kommunen som er organisert som foretak. Dette ansvaret ligger til foretakets styre. Rådet har imidlertid et tilsynsansvar, og kan kreve at en sak skal forelegges kommunestyret før vedtak iverksettes, jf. § 72 nr. 1 i.f.

Til forslag til endring i kommuneloven § 23 nr. 2

Bestemmelsen er identisk med forslaget i høringsnotatet.

I nytt annet punktum i nr. 2 foreslås en ny annen setning som lovfester administrasjonssjefens tilsynsansvar overfor administrasjonen. Forslaget antas ikke å innebære noen realitetsendring i forhold til gjeldende rett. Siktemålet er å tydeliggjøre at administrasjonssjefen har et ansvar for å føre kontroll med virksomheten. Selv om administrasjonssjefen etter kommuneloven i dag ikke eksplisitt er pålagt å etablere internkontroll, må ansvaret for slik kontroll regnes som en nødvendig del av administrasjonssjefens ledelsesansvar. Det er i tråd med allment aksepterte ledelsesprinsipper at en leder av en virksomhet etablerer rutiner og systemer som bl.a. skal bidra til å sikre at organisasjonen når de mål som er satt, og at formuesforvaltningen er ordnet på forsvarlig måte.

Administrasjonssjefens ansvar for å føre tilsyn omfatter også kommunale foretak, jf. kapittel 11. Administrasjonssjefen har ikke resultatansvar for de deler av kommunen som er organisert som foretak. Dette ansvaret ligger til foretakets styre. Administrasjonssjefen har imidlertid et tilsynsansvar, og kan kreve at en sak skal forelegges kommunestyret før vedtak iverksettes, jf. § 72 nr. 1 i.f.

Til forslag til § 29 ny nr. 2

Bestemmelsen er identisk med forslaget i høringsnotatet.

I gjeldende § 29 nr. 1 er ikke kontrollutvalget regnet opp blant de organer som kapittel 6 får anvendelse for. Dette innebærer at kommunestyret og fylkestinget etter nr. 2 ville kunne fastsette andre regler om saksbehandlingen enn de som følger av dette kapitlet. Etter departementets mening er det ikke en hensiktsmessig løsning at et obligatorisk organ som kontrollutvalget ikke er omfattet av kapittel 6. Det foreslås derfor å gjøre kapittel 6 obligatorisk også for kontrollutvalget, slik at de samme saksbehandlingsregler gjelder for dette organet som for eksempel faste utvalg etter § 10 - med mindre § 77 har avvikende regler.

§ 59a blir ny § 60.

Dette innebærer ingen realitetsendring i någjeldende § 59a.

Någjeldende § 60 oppheves, og erstattes av nytt kapittel 12.

Kapittel 12 «Internt tilsyn og kontroll. Revisjon.»

Til forslag til ny § 76

Bestemmelsen er i hovedsak identisk med forslaget i høringsnotatet. Siste setning er imidlertid endret noe.

Bestemmelsen omhandler kommunestyrets tilsynsansvar. Bestemmelsen er identisk med gjeldende § 60 nr. 1. Siste setning fastslår at det i kommunestyrets tilsynsansvar også ligger en plikt til å sørge for at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjon. I dette ligger at det er kommunestyret og fylkestinget som avgjør om kommunen skal ha en egen revisjonsordning, om den skal delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon, eller om revisjonen helt eller delvis skal settes ut til et privat revisjonsfirma. Se merknadene til § 78 nr. 3. Beslutningen om revisjonsordning fattes på bakgrunn av innstilling fra kontrollutvalget, jf. § 78 nr. 3, annet punktum.

Det er også kommunestyret/fylkestinget som velger revisor, jf. § 78 nr. 4.

Til forslag til ny § 77 Kontrollutvalget

Bestemmelsen om kontrollutvalg er i hovedsak identisk med høringsnotatet. Bestemmelsen i nr. 1 siste setning om at utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret/fylkestinget er ny i forhold til høringsnotatet. Det er også gjort enkelte endringer i formuleringen av kontrollutvalgets ansvar i nr. 4, og i bestemmelsen om lukkede møter.

Nr. 1 første setning er identisk med gjeldende § 60 nr. 2 første setning. I annen setning er tatt inn en ny bestemmelse om at uvalget skal ha minst tre medlemmer. Den samme bestemmelsen følger i dag av kontrollutvalgsforskriften § 2. Bestemmelsen svarer til lovens § 10 nr. 1 annen setning og hører naturlig hjemme i en lovbestemmelse om kontrollutvalget. Det er nødvendig å ta inn bestemmelsen her fordi kontrollutvalget ikke er et alminnelig fast utvalg etter § 10.

Bestemmelsen i tredje setning følger i dag av kontrollutvalgsforskriften.

I fjerde setning er det tatt inn en ny bestemmelse om at minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. I femte setning er utvalgets leder gitt møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles.

Nr. 2 er identisk med gjeldende lov § 60 nr. 2 annen setning.

Nr. 3 gir kommunestyret/fylkestinget hjemmel til å skifte ut kontrollutvalgsmedlemmene i løpet av valgperioden. Bestemmelsen er ny i forhold til gjeldende rett. Den svarer til § 66 nr. 3, og § 10 nr. 6 første setning for så vidt angår adgangen til å «omorganisere» faste utvalg. På samme måte som for faste utvalg må kommunestyret/fylkestinget ved nyvalg foreta formelt nyvalg av samtlige medlemmer.

Nr. 4 omhandler kontrollutvalgets ansvar og oppgaver. Bestemmelsen er ikke uttømmende, men presiserer kontrollutvalgets ansvar for å påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Bestemmelsen må ses i sammenheng med nr. 1 første setning, som angir kontrollutvalgets mandatområde; dvs. at det fører tilsyn på vegne av kommunestyret. I dette ligger at kontrollutvalget i utøvelsen av det nærmere tilsyn ikke er underlagt andre begrensninger enn kommunestyret selv, i forhold til hva det kan føres tilsyn med. Dette innebærer et ansvar for å føre tilsyn med at kommunens/fylkeskommunens revisjonsordning er forsvarlig. Tilsynsansvaret går imidlertid videre enn dette, og rekker i prinsippet like vidt som kommunestyrets/fylkestingets eget tilsynsansvar, jf. nr. 1 første setning.

Første og annen setning innebærer at det er kontrollutvalget som har ansvar for å påse at kommunen eller fylkeskommunen blir revidert. Dette innebærer ikke at kontrollutvalget har ansvar for revisjonen, men at det har ansvar for å sørge for at det blir gjort - innen de rammer som kommunestyret/fylkestinget setter i medhold av § 76 og § 78 nr. 3. Konkret innebærer dette at kontrollutvalget må gjennomføre kommunestyrets/fylkestingets vedtak om revisjonsordning i kommunen, og sørge for at det enten blir ansatt revisorer i kommunen, at det blir videreført eller etablert interkommunalt samarbeid om revisjon, eller at det blir inngått avtale med en privat revisor/revisjonsfirma. Av andre setning fremgår at kontrollutvalget skal påse at kommunen blir gjenstand for forvaltningsrevisjon. Definisjonen av forvaltningsrevisjon er identisk med Riksrevisjonens definisjon, jf. Riksrevisjonens forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen (januar 2001).

Nr. 5 pålegger kontrollutvalget å påse at det føres tilsyn med forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskaper. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 79 som gir kontrollutvalget og kommunens revisor adgang til å kreve informasjon og foreta undersøkelser i slike selskaper. Nærmere regler om innholdet av selskapskontrollen kan gis i forskrift etter nr. 11.

Nr. 6 første setning fastslår at kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt kontroll- og tilsynsarbeid til kommunestyret eller fylkestinget.

Hvor ofte kontrollutvalget skal rapportere til kommunestyret/fylkestinget vil kommunestyret/fylkestinget kunne fastsette rutiner for. Som et minimum må det imidlertid avgis en årlig rapport om kontrollutvalgets virksomhet. Nærmere bestemmelser om dette kan gis i forskrift med hjemmel i nr. 11. I forskriften kan det også gis nærmere bestemmelser om kontrollutvalgets rolle i forbindelse med revisors fremleggelse av revisjonsberetningen.

I annen setning er tatt inn en ny bestemmelse om at enhver sak som kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret eller fylkestinget skal forelegges administrasjonssjefen til uttalelse. Etter forvaltningsloven § 17 første setning skal en sak være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Normalt vil dette tilsi at administrasjonssjefen gis anledning til å uttale seg før saken oversendes kommunestyret. Bestemmelsen i nr. 6 annen setning innebærer at administrasjonssjefen skal gjøres kjent med og ha rett til å uttale seg til alle de saker som kontrollutvalget rapporterer til kommunestyret eller fylkestinget. I kommuner med parlamentarisk styringsform vil tilsvarende gjelde i forhold til kommunerådet/fylkesrådet. Bestemmelsen regulerer ikke kommunikasjonen med kommunens/fylkeskommunens øvrige instanser i den forberedende saksbehandling. De alminnelige regler og prinsippet i forvaltningsloven vil her gjelde. Nærmere regler kan gis i forskrift etter nr. 11.

Nr. 7 regulerer kontrollutvalgets adgang til informasjon om kommunens virksomhet. Bestemmelsen lovfester at kontrollutvalget har en generell informasjons-, innsyns- og undersøkelsesrett som ikke er begrenset av at opplysningene er taushetsbelagte. Informasjons- og innsynsretten gjelder opplysninger, redegjørelser eller dokumenter som er nødvendige for at kontrollutvalget kan gjennomføre sine oppgaver. Det er kontrollutvalget som må avgjøre hvilke opplysninger og hvilket materiale som er nødvendig for dets kontroll, og som det dermed er behov for å få tilgang til. Kontrollutvalget kan også gjennomføre undersøkelser i kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Det er kontrollutvalget som bestemmer hvilke undersøkelser som er nødvendige. Bestemmelsen er utformet etter mønster av forslag til § 4 første ledd i ny lov om Riksrevisjonen.

Bestemmelsens ordlyd er identisk med § 78 nr. 6 som omhandler revisors innsynsrett. Revisors innsynsrett etter denne bestemmelsen er nødvendig for at revisor skal kunne gjennomføres revisjonsarbeidet. Kontrollutvalgets mandatområde til å føre tilsyn er imidlertid helt generelt, og går dermed videre enn det som i utgangspunktet ligger til revisors ansvarsområde - regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Det er derfor nødvendig å gi kontrollutvalget en generell innsynsrett for at det skal kunne kreve innsyn i alle forhold som kontrollutvalget finner det nødvendig å se nærmere på.

Når det gjelder det innsyn som er nødvendig for å gjennomføre revisjonsarbeidet ligger innsynsretten til revisor etter § 78 nr. 6. Kontrollutvalget har ikke revisjonsansvar. Dersom revisjonen opptrer som sekretariat for kontrollutvalget - og i denne egenskap kan ha oppgaver som går utover revisjonsansvaret - vil innsynsretten være hjemlet i § 77 nr. 7.

Nr. 8 fastslår at utvalgets møter som hovedregel holdes for lukkede dører. Bestemmelsen er den samme som i dag følger av forskrift om kontrollutvalg § 3, med unntak av at kommunestyret eller fylkestinget ikke kan bestemme noe annet. Kontrollutvalget selv har imidlertid anledning til å bestemme noe annet for den enkelte sak. Av annen setning følger at dørene likevel skal lukkes dersom utvalget skal behandle opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. Henvisningen i annen setning til § 31 nr. 3 siste punktum innebærer at personalsaker alltid skal behandles for lukkede dører. For øvrig gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 6 tilsvarende.

Nr. 9 fastslår at kommunens revisor har møte- og talerett i utvalgets møter.

Av nr. 10 fremgår at kommunestyret har plikt til å sørge for tilfredsstillende sekretærbistand til utvalget. Dette kan være en fast ansatt sekretær, men kravet kan også oppfylles ved å inngå i et interkommunalt samarbeid om sekretær/utredningsbistand, eller kjøpe slike tjenester på det åpne marked. Her står kommunen fritt. Sekretariatsfunksjonen kan ikke legges til kommunens/fylkeskommunens administrasjon, ettersom kontrollutvalget skal føre tilsyn med administrasjonen. Sekretariatsfunksjonen kan heller ikke legges til kommunens/fylkeskommunens revisor, ettersom kontrollutvalget har et tilsynsansvar overfor revisjonen.

Bestemmelsen i nr. 11 gir hjemmel til å gi nærmere forskrifter om bl.a. utvalgets oppgaver og saksbehandling - på samme måte som etter dagens ordning.

Til forslag til ny § 78 Revisjon

Bestemmelsen er endret i forhold til forslaget i høringsnotatet. Bestemmelsen om uavhengighet er skilt ut som en egen bestemmelse i ny § 79. I nr. 2 er revisjon av internkontrollen tatt ut i oppregningen av revisjonsoppgavene. Det er lagt til grunn at revisjon av intern kontroll i administrasjonen er en integrert del av hhv. regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I ny nr. 4 er det fastslått at kommunestyret/fylkestinget selv skal velge revisor.

Nr. 1 fastslår at kommunens og fylkeskommunens virksomhet skal revideres i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Det nærmere innhold i dette begrepet vil fremgå av forskrifter etter nr. 8. Kommuner og fylkeskommuner har ikke revisjonsplikt etter revisorloven. Revisjonsarbeidet utføres på revisors selvstendige faglige ansvar.

Av nr. 2 fremgår hvilke former for revisjon som etter kommuneloven er obligatoriske for kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsen følger i dag av forskrift om revisjon § 5. I forskrifter til ulike særlover ligger enkelte spesielle oppgaver.

Nr. 3 legger myndigheten til å avgjøre hvilken revisjonsordning kommunen/fylkeskommunen skal ha til kommunestyret/fylkestinget.

Kommunestyret/fylkestinget står fritt til å avgjøre om kommunen/ fylkeskommunen skal ha en egen revisjon, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Det ligger således til kommunestyret/fylkestinget å avgjøre om konkurranseutsetting skal gjennomføres eller ikke. Denne beslutningsmyndigheten kan ikke delegeres. Av § 78 nr. 3 annen setning følger det imidlertid at kontrollutvalget skal gi innstilling om kommunens valg av revisjonsordning.

Det er også anledning for en kommune til å ha et interkommunalt samarbeid om revisjon i form av at en revisor er deltidsansatt i flere kommuner. Det er også anledning til å kjøpe revisjonstjenester av en annen kommunes egen kommunerevisjon. Men i et slikt tilfelle vil denne revisor måtte regnes som «annen revisor» etter bestemmelsen i nr. 3. Denne revisor opptrer i en slik situasjon som en markedsaktør, og må forholde seg til de regler som gjelder for omsetning av tjenester mellom kommuner i et marked.

Det er anledning til å sette ut alle revisjonsoppgaver etter nr. 2 til andre, eller bare deler av arbeidet. Det må imidlertid velges én ansvarlig revisor for kommunens/fylkeskommunens årsregnskap. Forvaltningsrevisjon kan legges til den som er ansvarlig for revisjon av kommunens/fylkeskommunens årsregnskap, eller til en eller flere andre revisorer. Revisjon av årsregnskap for kommunale/fylkeskommunale foretak, og andre regnskaper som ikke inngår i kommunens årsregnskap kan legges til annen revisor enn den som er ansvarlig for revisjon av årsregnskapet, hvis kommunen/fylkeskommunen finner dette ønskelig.

Nr. 4første setning fastslår at det er kommunestyret/fylkestinget som skal velge revisor.

Dersom kommunestyret/fylkestinget har gjort en prinsippbeslutning, jf. nr. 3, om at det skal gjennomføres konkurranseutsetting, vil det være kontrollutvalgets oppgave å sette revisjonen ut på anbud. Når anbudene er vurdert, må kontrollutvalget bringe resultatet inn for kommunestyret/fylkestinget for valg av revisor(er).

Annen setning fastslår at det er kontrollutvalget som skal utarbeide saksframlegget om valg av revisor.

Nr. 5 fastslår at revisor skal rapportere resultatene av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget.

Nr. 6 gir kommunens revisor - enten det dreier seg om en ansatt kommunerevisor eller annen revisor - rett til de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å gjennomføre revisjonsarbeidet. Hvilke oppgaver som er nødvendige å gjennomføre vil følge av nr. 1 og 2, supplert av de normer og standarder som gjelder for arbeidet. Bestemmelsen er utformet etter mønster av Riksrevisjonens forslag til ny lov om Riksrevisjonen § 4. En bestemmelse med tilsvarende innhold følger i dag av kommuneloven § 60 nr. 6.

Bestemmelsen regulerer revisors adgang til informasjon om kommunens/fylkeskommunens virksomhet. Bestemmelsen lovfester at revisor har en generell informasjons-, innsyns- og undersøkelsesrett som ikke er begrenset av at opplysningene er taushetsbelagte. Informasjons- og innsynsretten gjelder opplysninger, redegjørelser eller dokumenter som er nødvendige for at revisor kan gjennomføre sine oppgaver. Det er revisor som må avgjøre hvilke opplysninger og hvilket materiale som er nødvendig for kontrollen, og som det dermed er behov for å få tilgang til. Revisor kan også gjennomføre undersøkelser i kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. Det er revisor som bestemmer hvilke undersøkelser som er nødvendige.

Nr. 7 fastslår revisors taushetplikt. Tilsvarende bestemmelse for kommunerevisorer følger i dag av revisjonsforskriften § 12. Bestemmelsen fastslår at kommunens revisor som hovedregel har taushetsplikt om alt de får kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag for kommunen. Taushetsplikten gjelder ikke dersom det å gjøre opplysninger kjent, er en del av de oppgavene som revisor skal gjøre. Taushetsplikten vil derfor ikke være til hinder for at revisor rapporterer til og kommuniserer med kommunens kontrollutvalg, eller andre instanser i kommunen i samsvar med de regler og retningslinjer som gjelder for revisjonsarbeidet. Taushetsplikten gjelder heller ikke dersom den som opplysningen gjelder har samtykket til at den ikke skal gjelde.

Nr. 8 gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om revisjon av kommuner og fylkeskommuner, og om revisorer som skal kunne ta oppdrag for kommuner og fylkeskommuner. Det kan herunder bl.a. gis nærmere bestemmelser om revisors kvalifikasjoner og vandel, om skifte av revisor, revisjonens innhold, revisors rapportering til kontrollutvalget mv.

Til forslag til ny § 79 Revisors uavhengighet

Bestemmelsen er endret i forhold til forslaget i høringsnotatet. Bestemmelsen sto i høringsnotatet som nr. 5 i utkast til § 78. Den er nå skilt ut i en egen paragraf (79) og er noe endret.

Første ledd i bestemmelsen inneholder generelle krav til uavhengighet for den som skal kunne ta revisjonsoppdrag for en kommune. Bestemmelsen vil gjelde for enhver som utfører revisjonsoppdrag for en kommune, både revisorer som er ansatt i kommunen/fylkeskommunen eller annen kommune/fylkeskommune, revisorer i interkommunale revisjonssammenslutninger, og private revisorer/ansatte i revisjonsfirma som utfører revisjonsoppdrag for kommuner. Bestemmelsen gjelder også revisors medarbeidere. Bestemmelsen slår fast at den som skal kunne ta revisjonsoppdrag for kommunen/fylkeskommunen ikke kan ha en tilknytning til den reviderte virksomhet som svekker vedkommendes uavhengighet eller objektivitet ved gjennomføring av oppgaven.

Det følger forutsetningsvis av første ledd at forhold som kan påvirke uavhengigheten, skal vurderes både før man utfører revisjonsoppdraget og underveis. Uavhengighetskravet er knyttet til alt revisjonsarbeid som utføres for kommunen.

Uavhengighetskravet vil både gjelde revisors faktiske uavhengighet (for eksempel dersom revisor har stått ansvarlig for posteringer eller disposisjoner som skal kontrolleres) og forhold som kan svekke omverdenens tillit til revisjonens/kontrollens utførelse. Avgjørende vil være revisors nærhet og avhengighet til den reviderte virksomheten.

Det lar seg ikke gjøre å trekke en absolutt og eksakt grense i loven for hvilken tilknytning til kommunen eller andre som vil være uforenlig med å ta revisjonsoppdrag for en kommune/fylkeskommune. En sentral del av uavhengighetsvurderingen vil være knyttet til om det foreligger en nærhet eller avhengighet mellom revisor - eller hans/hennes nærstående - og sentrale tjenestemenn eller politikere i kommunen/fylkeskommunen som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet.

For revisor som har andre klienter enn kommunen som revideres - og det foreligger et særlig interesseforhold mellom slike klienter og kommunen - vil det måtte vurderes konkret i det enkelte tilfelle om dette innebærer forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet.

Arten og karakteren av de oppdrag revisor har for kommunen må også tas i betraktning, herunder spørsmålet om rådgivningsvirksomhet overfor kommunen er forenlig med revisjonsoppgavene. Den som foretar revisjon for en kommune/ fylkeskommune kan ikke utføre rådgivningstjenester eller andre tjenester for kommunen, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet eller objektivitet. Revisor kan ikke opptre som rådgiver og i neste omgang revidere resultatet av egne råd eller sitt eget arbeid.

For revisorer ansatt i kommunen/fylkeskommunen vil forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelde ved siden av bestemmelsen om uavhengighet, ettersom ansettelsesforholdet til kommunen bringer vedkommende revisor inn under forvaltningslovens virkeområde. Dersom en konkret vurdering av uavhengighet etter bestemmelsen om uavhengighet i lovforslaget § 79 nr. 5 skulle falle ulikt ut i forhold til en vurdering av inhabilitet etter forvaltningslovens regler - for eksempel slik at det blir konstatert inhabilitet etter forvaltningsloven, men ikke etter bestemmelsen i § 79, eller vice versa - vil den bestemmelse som rekker lengst være avgjørende for spørsmålet om uavhengighet/inhabilitet.

Siste setning i første ledd slår fast at bestemmelsen ikke er til hinder for at revisorer kan være ansatt i kommunen, fylkeskommunen eller en interkommunal revisjonsenhet. Tredje ledd må forstås på bakgrunn av at kommuner/fylkeskommuner har anledning til å dekke behovet for revisjonstjenester gjennom revisorer ansatt i kommunen/fylkeskommunen. Dette innebærer at forhold som typisk springer ut av et slikt ansettelsesforhold - og som etter revisorlovens regler ville føre til inhabilitet - ikke har betydning for om uavhengighetskravet her er oppfylt. Det samme gjelder der kommunen/fylkeskommunen er eier i et interkommunalt selskap som utfører revisjonstjenester for kommuner.

Annet ledd lister opp hvem som er å regne som nærstående i forhold til det generelle uavhengighetskravet i første ledd. For det første er det ektefeller og samboere. Videre er det vedkommendes foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn og søsken og deres ektefeller eller samboere. Også ektefelles eller samboers søsken, foreldre, besteforeldre, barn og barnebarn omfattes av bestemmelsen.

Tredje ledd gir hjemmel til å gi forskrifter med nærmere krav til revisors uavhengighet. Slike forskrifter kan bl.a. inneholde nærmere regulering av revisors adgang til å yte rådgivningstjenester til kommunen, revisors adgang til å ha bistillinger og annen type engasjement i annen virksomhet.

Til forslag til ny § 80 Selskapskontroll

Første leddgir kommunens/fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor samme rett til opplysninger og til å foreta undersøkelser i heleide selskaper som Riksrevisjonen har etter aksjeloven § 20-6. Denne retten gjelder overfor interkommunale selskaper etter lov av 29. januar 1999 nr. 6 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer, og i heleide datterselskaper til slike selskaper.

Bestemmelsen i annet leddgir kommunestyret og fylkestinget hjemmel til å fastsette nærmere regler om kontrollen med selskaper. Denne hjemmelen kan imidlertid ikke brukes til å innskrenke den innsynsrett kontrollutvalg og revisor har etter første ledd.

Til forslag til overgangsregel for distriktsrevisjoner

Etter kommuneloven § 27 nr. 4, jf. lov om interkommunale selskaper § 40, må alle interkommunale virksomheter som er egne rettssubjekter omorganiseres til interkommunalt selskap (IKS) eller aksjeselskap, eller annen lovlig organisasjonsform innen 1.1.2004. Bestemmelsen i overgangsregelen utvider denne fristen med ett år for interkommunale sammenslutninger om revisjon (distriktsrevisjoner). På den annen side innebærer den at samtlige distriktsrevisjoner må omorganiseres innen denne fristen - ikke bare distriktsrevisjoner som er egne rettssubjekter. Bakgrunnen for bestemmelsen er at det vil være ønskelig å gi både kommunene, distriktsrevisjonsenhetene og de ansatte noe tid til å møte de omstillinger som eventuelt vil skje på bakgrunn av at det åpnes for konkurranseutsetting. Interkommunale revisjonsenheter står fritt til å benytte enhver lovlig sammenslutningsform, bortsett fra kommuneloven § 27.

II Til forslag til endringer i andre lover

Til forslag til endring i lov om Svalbard av 17. juli 1925 nr. 11 §§ 43 og 44

Til endringen i § 43

Endringen i § 43 er en rent teknisk endring som følge av endret paragrafnummerering i kommuneloven.

Til endringen i § 44

På samme måte som for kommunal revisjon etter kommuneloven kapittel 12, står lokalstyret fritt til selv å vurdere hvem som skal utføre revisjonen av lokalstyrets virksomhet.

Det er også anledning for lokalstyret til å delta i et samarbeid med kommuner om revisjon, i form av at en revisor er deltidsansatt i flere kommuner/i lokalstyret. Lokalstyret kan også kjøpe revisjonstjenester av en kommunes egen kommunerevisjon eller av en privat revisor. I så fall vil denne revisor regnes som «annen revisor» etter denne bestemmelsen. Denne revisor opptrer i så fall som en markedsaktør, og må forholde seg til de regler som gjelder for omsetning av tjenester mellom kommuner i et marked.

Det er anledning til å sette ut alle revisjonsoppgaver til andre, eller bare deler av arbeidet. Det skal imidlertid velges én ansvarlig revisor for revisjon av årsregnskapet.

Til forslag til endring i lov om vergemål for umyndige av 22. april 1927 nr. 3 § 85 første ledd

Alle landets kommuner er pålagt å opprette et overformynderi, jf. vergemålsloven § 19. Overformynderiet er et folkevalgt organ og velges av kommunen for fire år, jf. vergemålsloven § 20 første ledd. Revisjon av overformynderiregnskapene skal utføres av den kommunale revisjon, jf. vergemålsloven § 85 første ledd. Loven åpner således ikke for at kommunen kan velge å la andre enn kommunens egen revisjon utføre denne revisjonen.

Når det foreslås at revisjon av overformynderiets regnskaper også kan revideres av andre enn kommunens egen revisjon, må dette ses i sammenheng med forslaget til ny bestemmelse i kommuneloven § 78 nr. 3. Departementet kan ikke se at det foreligger noen grunner som er til hinder for at revisjon av overformynderiets virksomhet - på samme måte som for kommunens revisjonsoppgaver etter kommuneloven - også kan utføres av andre enn kommunens egen revisor.

Til forslag til endring i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 56

Bestemmelsen i § 56 tredje setning bygger på en forutsetning om at dagens kommunale revisjonsenheter skal utføre kontroll- og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon. På bakgrunn av at kontroll- og revisjon av skatteoppkrevingsfunksjonen foreslås gjort til en statlig oppgave, er denne bestemmelsen foreslått opphevet.

Til forslag til endring i lov om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) av 28. juni 2002 nr. 57

Det følger av valgloven § 3-3 tredje ledd siste strekpunkt at revisjonspersonell er utelukket fra valg til henholdsvis kommunestyre og fylkesting. Ved vedtakelsen av ny valglov i 2002 ble ordlyden endret fra «den som foretar revisjon for kommunen/fylkeskommunen» til «den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er ansvarlig for revisjonen». Bestemmelsen er endret for å bringe den i samsvar med kommunelovens § 14 nr. 1 bokstav b.

Valgbarhetsbegrensingene vil omfatte både den eller de personer som i praksis utfører revisjonsoppgaver, og den som er ansvarlig for revisjon.